Den 11 juni bestemte utvalget i Torstrand menighet, bestående av Cato Pretorius, Markus Hem og Olaf Bekkevold, at jeg skulle ekskluderes av menigheten. Grunnlaget for eksklusjonen var at jeg hadde skrevet boken My Beloved Religion—And the Governing Body. Ingen av utvalget hadde lest boken, og derfor var det ikke noe grunnlag for eksklusjonen. Jeg ba derfor om et appellutvalg. Et møte ble avtalt. Men på grunn av sykdom måtte jeg avlyse møtet. Jeg trakk da tilbake ønsket om et appellutvalg, og den 18. juni 2020 ble det lest opp for menigheten at jeg var ekskludert.
ØNSKE OM APELLUTVALG
Møtet med utvalget i Torstrand menighet foregikk på en rolig måte, utvalgets medlemmer var vennlige, og de handlet i samsvar med sin beste overbevisning. Grunnlaget for eksklusjonen som ble oppgitt, var at jeg ved å utgi boken: My Beloved Religion—And The Governing Body skaper splittelse i organisasjonen. Men ingen av utvalgets medlemmer har lest boken. Den oppgitte grunnen har ikke bibelsk støtte, og derfor ønsker jeg ett appellutvalg.
En vesentlig grunn til at jeg skrev boken, er at tusenvis av mine brødre og søstre er blitt ekskludert på grunnlag handlinger som ikke har støtte i Bibelen. Og nå er jeg i samme situasjon.
ALLE BUD OG REGLER MÅ DIREKTE VÆRE BASERT PÅ BIBELEN
Mitt utgangspunkt er som følger: I 1974 ble forståelsen av ordet porneia forandret til å omfatte oralt og analt samleie og andre ting innenfor ekteskapet. Dette skapte store problemer. Ekteskap ble oppløst på et ubibelsk grunnlag, brødre ble ekskludert på grunnlag av deres omgang med sine koner, og barn led. I 1978 ble forståelsen av porneia forandret—ordet kunne ikke anvendes innenfor ekteskapet. Og begrunnelsen for denne forandringen var «in view of the absence of clear Scriptural instruction».[1] Dette er selve grunnlaget for min tro og grunnlaget for den boken jeg har skrevet. Bare handlinger som Bibelen direkte sier man kan bli ekskludert for å gjøre, kan brukes som grunner for å bli ekskludert. Men det styrende råd har laget andre eksklusjonsgrunner enn de som er basert på Bibelen, og det er i strid med min tro på Bibelen som vår eneste kilde for våre troen. Jeg vil ikke akseptere noen regler eller bud som ikke er basert på «clear Scriptural instruction».
BIBELENS DEFINISJON AV FRAFALL
Eldsteboken 12.39.3-4 gir følgende definisjon av frafall:
Deliberately Spreading Teachings Contrary to Bible Truth: (2 John 7, 9, 10) . . .
Causing divisions, Promoting sects: (Rom. 16:17, 18; Titus 3:10, 11). This would be deliberate action disrupting the unity of the congregation or undermining the confidence of the brothers in Jehovah’s arrangement. It may involve or lead to apostasy.—it-2, p. 886.
Det første punktet er korrekt. Å spre en lære som er i strid med Bibelen er et klart frafall fra den sanne kristne tro. Det andre punktet er bare delvis riktig. De to skriftstedene som er nevnt, ble brukt som et grunnlag for min eksklusjon. Jeg skal nå analysere disse.
Romerne 16:17, 18 sier:
17 Brødre, jeg ber dere inntrengende om å holde øye med dem som skaper splittelse og får andre til å snuble ved å gå imot det som dere har lært. Unngå dem. 18 for den slags mennesker er ikke slaver av vår Herre Kristus, men av sine egne lyster, og ved hjelp av glatte ord og smiger villeder de dem som har et godtroende hjerte.
Vi må være oppmerksom på at disse ordene er skrevet til menigheten i Rom, hvor de personene som er nevnt, bodde. Disse bestemte personene var kjent av Paulus og romerne. Disse personene er beskrevet på følgende måte:
- De skapte splittelse.
- De gikk imot «det vi har lært».
- De var ikke slaver av Jesus Kristus
- De var slaver av sine egne lyster (bokstavelig: «deres egne mager»).
- De brukte glatte ord og smiger.
Da Paulus skrev disse ordene, eksisterte det ikke noe styrende råd, og det var ingen som hevdet å være «den tro og kloke slave». Dette er derfor ikke innbefattet i
«det vi har lært». Men dette innbefatter alle de grunnleggende læresetninger som Jv har, som jeg også tror på. Jeg er en slave av Jesus Kristus, for jeg anerkjenner ham som konge og lever i samsvar med det. Jeg er ikke slave av min egen mave, og jeg har aldri brukt glatte ord og smiger. Min bok består av sitater fra Bibelen og analyser av skriftsteder og sitater fra Vakttårnets litteratur; det finnes verken glatte ord eller smiger.
Uttrykket «unngå dem» er et sterkt uttrykk, som viser at slike personer kunne bli ekskludert fra menigheten. Man kan ikke ta ett uttrykk («skaper splittelse») fra den situasjon som Paulus beskriver, og anvende det på meg uten å anvende alle de andre karakteristikkene.
Titus 3:10, 11 sier:
10 En som fremmer en sekt, skal du avvise etter at du har advart ham først en gang og en gang til. 11 du vet at et slikt menneske har forlat den rette vei. Han synder og har dømt seg selv.
Uttrykket «har forlatt den rette vei» har betydningen «å ha sluttet å ha en rett oppførsel og har blitt fordervet.» Dette kan ikke anvendes på meg, for jeg har den samme kristne oppførsel som jeg har hatt i 59 år. Og jeg har ikke blitt fordervet på noen måte. Jeg følger den rette vei. Men jeg påpeker at innenfor den religion, som jeg elsker, har de ledende brødre truffet mange avgjørelser som er i strid med Bibelen.
Uttrykket «sekt» innebærer tanken om å gå ut fra den sanne kristne menighet og lage en annen gruppe. En sekt består av flere personer, og jeg har ikke laget noen sekt.
RIKTIGE OG URIKTIGE SPLITTELSER
Jeg har nevnt at ordene i den andre definisjonen av frafall i eldsteboken er uriktige. Ordene lyder: «This would be deliberate action disrupting the unity of the congregation or undermining the confidence of the brothers in Jehovah’s arrangement.»
Siden medlemmene av det styrende råd i dag fungerer som en regjering for Jehovas vitner og har ubegrenset makt, er de selve krumtappen i organisasjonen. Ordene «undermining the confidence of the brothers in Jehovah’s arrangement.» sier i realiteten at enhver offentlig kritikk av det styrende råd er frafall. Ordene er derfor en beskyttelse for det styrende råd. Det finnes ikke noe skriftsted i Bibelen som støtter denne definisjonen. Og derfor er ordene ikke basert på «clear Scriptural instruction».
Ordene i 1 Korinter 1:10 ble også anvendt på meg under møtet med utvalget. Verset lyder:
Brødre, jeg oppfordrer dere ved vår Herre Jesu Kristi navn: Dere må alle vise enighet i det dere sier: Det må ikke være splittelse blant dere, men dere må være fullt ut forent i samme sinn og samme tankegang.
Disse ordene må ses i sammenheng med 1. Korinterne 11:19
For det kommer til å være sekter iblant dere, men på den måten kan det bli tydelig hvem av dere som er godkjent.
Hva betyr disse ordene? Svaret finner vi i ordene 1. Korinter 1:12, 13, som følger etter formaningen om enhet.
12 Jeg sikter til det at noen av dere sier: «Jeg holder meg til Paulus.», mens andre sier: «Jeg til Apollos», «Jeg til Kefas», «Jeg til Kristus». 13 Er Kristus blitt delt?
Hvis jeg bodde i Korint, ville jeg ha sagt: «Jeg holder meg til Kristus.» I forhold til de andre ville jeg da danne en «sekt», en gruppe som ikke ville holde seg til Paulus, Apollos eller Kefas. Og her har vi forklaringen på 1 Korinter 11:19. Når forskjellige personer i Korint uttrykte sin egen oppfatning og holdt seg til forskjellige personer, måtte det bli en splittelse, og de som hadde den rette lære, måtte skille seg ut, altså forårsake splittelse. De måtte si: «Jeg holder meg til Kristus.» Hvis splittelsen innebærer at vi holder fast på Bibelens lære i kontrast til andre som ikke gjør det, så er det en riktig splittelse. Ved dette vil «det bli tydelig hvem som er godkjent».
Dette illustrerer situasjonen i dag. Jeg sier: «Jeg kan ikke akseptere andre grunner for eksklusjon enn dem som Bibelen direkte viser er eksklusjonsgrunner.» Det styrende råd viser ved sine avgjørelser at de sier: «Vi har rett til å lage eksklusjonsgrunner som ikke er direkte nevnt i Bibelen.» Her er det en splittelse, og jeg ber appellutvalget om, basert på sin kristne samvittighet, om å vurdere om det jeg har skrevet om eksklusjon er riktig eller galt i følge Bibelen. Hvis det er riktig, finnes det ingen grunn for å ekskludere meg.
Jeg vil understreke at jeg tror at Jehovas vitner er den eneste sanne religion, og jeg tror på alle læresetningene. Jeg tror også at Jehova står bak organisasjonen i dag, og at det styrende råd i stor grad gjør rette ting—den verdensomfattende forkynnelsen, stevner og møter, nødhjelp ved naturkatastrofer etc.
Jeg peker imidlertid på i min bok at flere viktige sider ved det styrende råds virksomhet er i strid med Bibelen. Det gjelder eksklusjonsgrunner som ikke er basert på Bibelen, og avgjørelser hvor det styrende råd overprøver andres samvittighet i spørsmål som den enkelte må avgjøre.
Boken ble sendt til det styrende råd. Og jeg skrev at hvis de gale forhold boken peker på, kunne ordnes innen organisasjonen, så ville boken ikke bli publisert. Dette ble avvist av det styrende råd, og derfor ble boken publisert.
Å ekskludere meg på grunnlag av en bok som medlemmene av utvalget ikke har lest samsvarer ikke med Bibelens krav om to eller tre vitner til konkrete handlinger. Og hvis alt det som står i boken, er sannhet—noe jeg hevder—så blir jeg ekskludert for å si eller skrive sannheten.
[1]. The Watchtower 15.februat 1978, 31. Jeg har ikke den norske eldsteboken, og derfor bruker jeg den engelske utgaven, som er tilgjengelig på Internett.
