Forkynnelsen i Norge i 1960-årene var annerledes enn forkynnelsen i dag. I noen deler av landet hadde det ikke vært noen forkynnelse av det gode budskap om riket på flere ti-år. Og i kontrast til situasjonen i dag, da de fleste mennesker er likegyldige til religion, var det mange beboere i 1960-årene som var ivrige etter å delta i drøftelser av Bibelen.
Mitt Første Offentlige Foredrag
I 1963 var jeg pioner (heltidsforkynner) i Molde menighet på vestkysten av Norge. Menigheten hadde 15 medlemmer, og en av dem var en fisker som eide en fiskebåt. En times båtreise utenfor Molde ligger den lille øyen Bjørnsund, som hadde 200 innbyggerne.
Vi ønsket å forkynne det gode budskap for disse, og den broren som eide fiskebåten, tok oss med til Bjørnsund. I løpet av dagen besøkte vi alle innbyggerne, og vi hadde mange interessante samtaler med dem. Jeg hadde laget mitt første foredrag, som drøftet jordens fremtid ifølge Bibelen, og vi inviterte alle til å høre dette foredraget. Det fantes ikke noe lokale på øyen hvor foredraget kunne holdes, og derfor holdt jeg foredraget ute, i et åpent område foran en bergvegg.
Min talerstol besto av en oljetønne med en fiskekasse på toppen. Det blåst litt, og derfor brukte jeg to steiner for å hindre at noen av mine 20 håndskrevne sider blåste bort. Omkring 100 personer hørte foredraget, som varte i 60 minutter. Bildet nedenfor viser en del av forsamlingen.
En Gruppe Pionerer Forkynner på Øyen Senja
I 1967 var jeg områdetjener (kretstilsynsmann) i det nest nordligste området (kretsen) i landet. Om sommeren inviterte jeg 10 pionerer til å delta i en to-uker lang forkynnelse-kampanje på øyen Senja, som er Norges største øy. Vi hadde vår leirplass på den ene siden av øyen.
Øyens størrelse er 1,500 km2, og den hadde 8 000 innbyggere. Det utgjorde et formidabelt arbeid å forkynne for alle disse i løpet av en periode på to uker. Vi begynte tidlig om morgenen og vi fortsatte å forkynne helt til kvelden. Det hadde ikke vært noen forkynnere på Senja i løpet av de siste 30 år, og vi fikk en samtale med beboerne nesten i hvert eneste hus. Vanligvis har vi en veske med vår Bibel og bibelsk litteratur når vi går fra hus til hus. Men her var det annerledes. Tilbudet var fire bøker på 400 sider hver for 10 kroner. I stedet for å ha med vår veske når vi besøkte hjemmene, bar vi på en kartong med 30 bøker. Og de fleste beboerne tok imot litteraturtilbudet.
Ikke langt fra vår leirplass var det et område som var bebodd av samer. De har jo sitt eget språk, som er helt forskjellig fra norsk. Men de snakker også norsk. Den første dagen begynte vi vår forkynnelse i området med samer. Da jeg besøkte de første husene, var det en beboer som spurte: «Skal dere ha møte?» Vi hadde ikke planlagt å ha noe møte, men jeg spurte mannen: «Tror du noen vil komme hvis vi arrangerer et møte?» «Det er jeg helt sikke på.» sa han. «Jeg skal invitere alle mine naboer.»
Det var en ganske kald kveld og vi hadde tent et leirbål. Og vi satt rundt bålet og ventet. To stykker kom til leiren, så to stykker til, og til slutt hadde 20 personer kommet. I løpet de to ukene vi var på Senja holdt jeg seks foredrag over leirbålet, hvor jeg drøftet bibelens grunnleggende sannheter. Og etter foredragene var det mange spørsmål. Det var mellom 10 og 20 som var til stede på møtene. De ville også gjerne høre våre Rikets sanger. En bror som spilte gitar, akkompangerte, og det ble mange Rikets sanger på hvert møte.
Etter at vi dro fra øyen, ble det sendt to spesialpionerer dit. Det er et smalt sjøområde mellom Senja og fastlandet, og etter noen få år ble det dannet en menighet med forkynnere fra fastlandet og fra Senja.
De to bildene nedenfor viser ett av møtene.
