MAKTKAMPEN I DET STYRENDE RÅD I 1980- OG 1990-ÅRENE

Når vi sammenligner samfunnet Jehovas vitner i det 21. århundre med samfunnet i 1961, da jeg ble et vitne, og i mesteparten av det 20. århundre, ser vi en stor forskjell særlig på to områder. I det 20. århundre ble det lagt stor vekt på dype studier av Bibelen, slik at de fleste vitner skulle “alltid (være) rede til å forsvare dere overfor enhver som krever av dere en grunn for det håp som er i dere.» (1. Peter 3:15 NV1996) I det 21. århundre har ikke vitnene blitt oppmuntret til å foreta dype studier av Bibelen, og bibelkunnskapen til de enkelte vitner, til eldste og pionerer ligger på et lavmål.

I det 20. århundre ble det lagt vekt på kristen frihet, og det enkelte vitne ble oppmuntret til å treffe sine egne avgjørelser basert på sin samvittighet og på Bibelen. Det var svært få lover og regler i tillegg til lovene og reglene i Bibelen. I det 21. århundre er den kristne frihet for en stor del borte, og kravet er at alle må være lydige mot de lover og regler i tillegg til Bibelen som Drs har laget. De som ikke er lydige, blir ekskludert, fordi det hevdes at deres ulydighet skaper splittelse.

Det store spørsmålet er hva som er grunnen til denne store forandringen i organisasjonen. Og svaret er at forandringen er knyttet til utfallet av en maktkamp som foregikk i Drs. Denne maktkampen ble fullt synlig i 1980-årene, og den endte i året 1999.

Etter at jeg skrev min bok My Beloved Religion—And The Governing Body, mottok jeg mange e-poster fra brødre som arbeidet på Brooklyn Betel i den tiden da maktkampen foregikk. Noen var unge brødre, som arbeidet i forskjellige avdelinger, og andre tilhørte den indre krets i organisasjonen. Den drøftelsen som følger, er basert på de øyenvitneskildringer jeg har fått fra disse brødrene.

STUDIET AV DETALJENE OG NYANSENE I BIBELENS GRUNNTEKST

Vi vil selvfølgelig tro at nøyaktig bibelkunnskap alltid vi ha høyeste prioritet i de kristne menigheter. Men uheldigvis er ikke det tilfellet. I dag legges det liten vekt på nøyaktig bibelkunnskap blant vitnene, og Vakttårnet har nesten aldri en artikkel som inneholder en detaljert analyse av Bibelens tekst. Jeg skal nå beskrive hvordan denne situasjonen har utviklet seg.

Vektleggingen av nøyaktig bibelkunnskap i andre halvdel av det 20. århundre

The New World Translation of the Holy Scriptures i seks bind ble publisert mellom 1950 og 1960, og den ble oversatt av språkkyndige Jehovas vitner. Dette var virkelig et verk av høy kvalitet. Dens nøyaktige gjengivelse av detaljene og nyansene i Bibelens grunntekst kan ikke sammenlignes med noen annen bibeloversettelse. Fotnotene var laget med tanke på å hjelpe engelske lesere å komme så nær grunnteksten som mulig ved hjelp av sitt eget morsmål.

Denne oversettelsen oppmuntrer sterkt til bibelstudier som gir nøyaktig kunnskap. I 1942 ble N.H. Knorr president for Watchtower Bible and Tract Society, og ifølge A.H. Macmillan innførte Knorr et program som skulle hjelpe alle vitner til å få nøyaktig kunnskap:

Har du ikke lagt merke til hvor forskjellig predikanter, som representerer samme trossamfunn, forklarer ett og samme tema? Noen kirkesamfunn aksepterer at det er slike forskjeller, mens i andre forsøker man å utjevne forskjellene, ofte uten særlig hell.

Knorrs tanke var ikke bare at alle kristne skulle være forkynnere, men at de alle også skulle forkynne det samme budskapet. Ville dette være mulig uten å gjøre dem til «papegøyer», som bare gjentok noe de hadde lært utenat?  Knorr mente at dette var mulig, og han gikk i gang med å sette det ut i livet…

Nå begynte den personlige opplæringen for alvor. I april 1943 begynte en spesiell skole å bli organisert i alle menigheter av Jehovas vitner. Og dette ble en vanlig del av menighetenes aktiviteter.

Denne skolen la opp til en intens opplæring i å holde offentlige foredrag over bibelske emner. Alle mannlige møtedeltakere i menigheten ble invitert til å melde seg på. Opplæringen var frivillig, men de fleste ble med. Hver uke ble det holdt en forelesning over forskjellige emner, om hvordan holde en offentlig tale, hvordan lage et foredrag, grammatikk og lignende emner. Bibelens innhold ble også drøftet fra ulike vinkler og sider. Så ble tre elevoppdrag holdt av dem som hadde meldt seg på skolen. Hver og en tok sine oppgaver. De snakket om utvalgte bibelske temaer, for så å bli gitt veiledning for gjennomføringen av ham som ledet skolen.

Denne skolen, som ble kalt Den teokratiske tjenesteskolen, er fortsatt i virksomhet og er en viktig del av menighetens program. Nye mannlige medlemmer som slutter seg til menigheten, oppfordres til å melde seg på denne skolen.[1]

Jeg ble et vitne i 1961, og jeg kan bekrefte at det program som ble satt i gang av Knorr, var meget effektivt. Det var ikke bare et kurs for offentlige talere og undervisning i den kristne tro i hver menighet. Men bladet Vakttårnet og forskjellige bøker inneholdt mye stoff som oppmuntret til dyptgående personlig studium. I min bok My Beloved Religion—And The Governing Body, sidene 230-236, henviser jeg til eksempler som viser hvordan Vakttårnets litteratur hjalp meg og andre til å foreta et interaktivt bibelstudium.

In 1969 ble Kingdom Interlinear Translation of the Greek Scriptures (NWT) publisert. Den inneholder teksten til NWT på den ene del av siden og en engelsk ord-for-ord-oversettelse av den greske teksten på den andre delen av siden. Nå fikk leserne anledning til å arbeide direkte med Bibelens greske tekst, noe som ville hjelpe dem til bedre å forstå oversettelsen av denne teksten. Igjen ble det fokusert på Bibelens grunntekst.

Den store vekt på interaktiv læring fortsatte i lang tid etter at eldsteordningen ble innført i 1972. Boken Forent i tilbedelsen av den eneste sanne Gud ble publisert i 1983. Når en interessert person hadde studert Den sannhet som fører til evig liv, som ble utgitt i 1968, var anbefalingen at han eller hun skulle studere Forent i tilbedelsen-boken. Denne boken inviterer leserne til interaktivt stadium, og på side 27 leser vi:

Når du leser Bibelen, bør du tenke over—

• hva hvert stykke forteller deg om Jehovas personlighet
• hvilken sammenheng det har med Bibelens hovedtema
• hva sammenhengen har å si for meningen
• hvordan det bør berøre ditt liv
• hvordan du kan bruke det for å hjelpe andre

I tillegg til spørsmålene til hvert avsnitt har boken flere spørsmål til leserne. Ved å arbeide med disse spørsmål og med de skriftsteder det refereres til, kan leserne lære hvordan de kan utføre et effektivt personlig studium. Dette er den beste boken for interaktiv læring som Selskapet Vakttårnet har publisert. Uheldigvis er det ingen senere publikasjoner som bruker de utmerkede undervisningsmetoder som finnes i denne boken.

Organisasjonens indre sirkel og nøyaktig kunnskap

I 1971 ble Bibel-leksikonet  Aid to Bible Understanding publisert. Jeg mottok denne boken like før jeg skulle ha ferie, og i løpet av ferien leste jeg hele boken. Jeg var meget begeistret over all den dype kunnskap som boken inneholdt. Etter en stund bestemte Dsr at en annen publikasjon skulle utarbeides og ta plassen til Aid-boken, og i 1988 ble Innsikt i De hellige skrifter i to bind publisert.

Arbeidet med denne nye publikasjonen foregikk i midten av 1980-årene, og flere kunnskapsrike brødre og søstre ble invitert til Brooklyn Betel for å delta i dette arbeidet. I forbindelse med deres studium av forskjellige emner for dette leksikonet var det noen få brødre som kjente Bibelens grunntekst, som så muligheten for å foreta et dypere studium av hebraisk, arameisk og gresk. NWT-oversettelsen ble oversatt til forskjellige språk på grunnlag av den engelske utgaven. Hvis nå oversetterne i de forskjellige land hadde lister som viste detaljene og nyansene i de hebraiske, arameiske og greske ordene, kunne det hjelpe oversetterne til å velge de rette ordene i NWT-oversettelsen på deres morsmål.

Elektroniske lister  som viste nyansene i de originale ordene i Bibelen kunne være nyttige redskaper, ikke bare for oversetterne av NWT på forskjellige språk, men også for dem som skrev artikler i Vakttårnets litteratur. Dessuten kunne de nevnte listene brukes til å lage hjelpemidler for bibelstudium for alle vitnene, for eksempel en interlineær oversettelse av de hebraiske skrifter. De nevnte brødrene så for seg et arbeid i ånden til den opprinnelige New World Bible Translation Committee—at detaljene og nyansene i grunnteksten kunne hjelpe brødrene og søstrene til å tilegne seg nøyaktig kunnskap.

Prosjektet ble godkjent av Dsr, og brødre og søstre som kjente Bibelens grunnspråk, og som hadde andre ferdigheter, ble invitert til Brooklyn Betel for å delta i prosjektet. Antallet av dem som deltok i studiene, økte, og nesten hele sjette etasje i bygningen in 25 Columbia Heights ble brukt av denne gruppen og deres hjelpere. Hvert enkelt medlem av gruppen satte stor pris på arbeidet, siden de kunne arbeide direkte med de originale ordene som var inspirert av Gud. F.W. Franz, som var den mest kunnskapsrike av dem som oversatte den opprinnelige New World Translation, var på denne tiden i begynnelsen av 90-årene. Men han hadde fremdeles et klart sinn, og hver uke ble han vist resultatene av studiene, og han kom med sine kommentarer og sin godkjennelse.

Franz kjente Bibelens grunnspråk, og jeg tror at A.D. Schroeder også hadde en viss kjennskap om disse språkene. George Gangas hadde gresk som morsmål, men han hadde ingen trening i nytestmentlig gresk. Men foruten disse tre var det ingen av de andre medlemmene av Dsr som kjente grunnspråkene. Og nå hadde det oppstått en situasjon som kunne skape problemer. På den ene siden var medlemmene av Dsr, som ikke kjente Bibelens grunnspråk. På den andre siden var det nå en hel avdeling med brødre og søstre, hvor mange kjente grunnspråkene. Og nå foretok denne gruppen et studium av betydningene og nyansene i grunnspråkene. For det ufullkomne mennesket var denne situasjonen eksplosiv. Flere av medlemmene av Dsr klaget over at «et eget nytt rike» nå var skapt innen organisasjonen. En bror, som arbeidet med grunnspråkene, skrev:

Medlemmer av det styrende råd kom til vår etasje for å se på det som foregikk og for å bli oppdatert om resultatene. Det ser ut til at flere av disse begynte å bli urolige for at vi hadde laget en av deling med alt for høyttravende studier, siden vi arbeidet direkte med Bibelens grunnspråk. De var urolige for at vår gruppe ville bli alt for innflytelsesrik. Og etterhvert som studiet avdekket nye ideer og nye spørsmål, kunne gruppen undergrave den autoritet som det styrende råd ønsket å ha for seg selv.

Etter en stund hadde de medlemmene som reiste spørsmål om gruppen, fått med seg andre medlemmer, og resultatet var en enighet om å stoppe prosjektet— jeg antar at Franz og W.L. Barry ikke var enige i dette. Den broren, som ledet gruppen, og som var selve drivkraften bak prosjektet, ble fjernet og overført til en annen avdeling. Prosjektet ble nå stoppet, og resultatene ble begravet. En ny avdeling, som fikk navnet Translation Services ble dannet. Denne nye avdelingen var i hovedsak opptatt med å sette fart i arbeidet med å oversette NWT-oversettelsen til forskjellige språk. Resultatet av ønsket om å nå resultater hurtig var at bare en liten del av de språklige redskaper som den opprinnelige forskergruppen hadde laget, ble brukt. Det var datoriserte ordlister, som oversetterne kunne bruke til å bestemme hvilke ord de ville velge på sitt språk, før de satte seg ned og begynte å arbeide med selve bibelteksten. Disse listene kunne så bli overført til målspråkets bibeltekst, slik at utkast til oversettelse kunne lages. Deretter ville oversetterne arbeide med utkastet til oversettelse og lage en tekst som var grammatisk korrekt. Nye oversettere, som ikke visste noe som helst om forskningen til den tidligere gruppen og om de redskaper for oversettelse som denne gruppen hadde laget, begynte i Translation Services.

[1]. A.H. Macmillan, Fremad I Tro (2020), Forlaget Gramma, København, sidene 169, 170.

MAKTKAMPEN I DET STYRENDE RÅD

Drøftelsen ovenfor og den drøftelsen som følger, har ett mål, nemlig å belyse hvorfor JV i mesteparten av det 20. århundre var et fritt samfunn med fokus på nøyaktig bibelkunnskap, men som i det 21 århundre forandret seg til å bli et autokratisk samfunn hvor fokus er på en overfladisk lesing av Bibelen. Som jeg allerede har nevnt, er utfallet av maktkampen i Dsr årsaken til dette.

De to viktigste personene i denne maktkampen var William Llloyd Barry og Theodore Jaracz, som begge ble medlemmer av Dsr i 1974. De to mennene hadde forskjellige personligheter. Barry var universitetsutdannet. Han hadde et åpent sinn, han hadde i mange år tjent som misjonær i Japan, og han la vekt på kristen frihet. Jaracz var hans rake motsetning. Ifølge de biografiske opplysninger om ham i Vakttårnet for 15. November 2010, hadde han bare grunnskolen og ingen videregående utdannelse. Han var en person som fulgte en hard linje (engelsk: «hardliner»), og han ønsket å lage mange lover og regler i tillegg til Bibelen. Han var sterkt imot høyere utdannelse, og han var også imot intellektuelle brødre og søstre. Barry var tilsynsmann for Skriveavdelingen og Jaracz var tilsynsmann for Tjenesteavdelingen.

Maktkampen besto i at Jaracz ønsket å utvide sin innflytelse og få større makt i organisasjonen, men han ble holdt i sjakk av Barry, som ikke hadde slike ambisjoner.

Maktkampen: T. Jaracz arbeidet for å utvide sin makt og innflytelse I organisasjonen. Men W.L. Barry holdt ham i sjakk.  Barry var fornøyd med sin posisjon, og han ønsket ikke å utvide sin personlige innflytelse.

En bror som kom til Brooklyn Betel tidlig på 1980-tallet da han var i 20-årene, og som var der i 17 år, har gitt de karakteristikker av medlemmene av Dsr som vi ser i oppstillingen nedenfor.

KARAKTERISTIKKER AV MEDLEMMENE I DET STYRENDE RÅD Frederick W. Franz «Han var vennlig, og han var ikke interessert i organisasjonsmessig politikk i det hele tatt. Han fokuserte utelukkende på Bibelen, og han var en stille og mild person. Han ga sjelden uttrykk for sin mening, og han var ikke interessert i makt. Han var alltid person-orientert, og jeg fikk lov til å komme til hans kontor med besøkende når som helst. Han var aldri for opptatt til å ta imot besøkende. Han holdt en lav profil.» Theodore Jaracz «Han var i Tjenesteavdelingen, og han var streng og diktorisk, lukket og dogmatisk. Jaracz hadde stor makt og full kontroll. Jeg ble skremt av den harde måten han oppførte deg på. Jeg lærte ham aldri å kjenne utover hans strenge kommentarer når dagsteksten ble drøftet. Han la stor vekt på regler, og han var en loven-kommer-først-type. Han var svært aggressiv, og han var opptatt av sin maktposisjon.» William Lloyd Barry «Han var sterkere [enn Franz], og han ga uttrykk for sin mening. Han ledet Skriveavdelingen, og svært mye ble lagt på hans skuldre.  Lloyd Barry ble elsket og respektert av dem han samarbeidet med. Han var den rake motsetning til Jaracz. Barry var for utdannelse, mens Jaracz var imot.» Daniel Sydlik «Han var en spesiell person som forsto meg og hjalp meg mange ganger. Han var ikke en som la vekt på regler. Han var en person som reddet meg. Noen ganger var han gretten, men han var en sympatisk person. Han var ingen fan av Jaracz.» Raymond Franz «Han var ganske røff på utsiden, men han var svært sympatisk på innsiden. Jeg hadde noen svært hyggelige opplevelser med ham. Han hadde humoristisk sans, og han kunne le av seg selv.» Jack Barr «Han var den snilleste av dem alle, en virkelig fars-type. Jack var fantastisk, og han behandlet meg alltid vennlig.» Karl Kline «Han var nummer to, etter Fred Franz, når det gjaldt den akademiske forståelsen av Bibelen. Han hadde en røff og irritabel side. Men jeg likte ham.» Carey Barber «Han var også en nydelig person med mye humoristisk sans. Han arbeidet i Tjenesteavdelingen. Men han var ingen fan av Jaracz.  Han var aldri smålig.» George Gangas «Han var en meget vennlig person som jeg elsket.» John Booth «Han var svært tørr og stille. Jeg ble ikke kjent med ham.» Albert Schroeder «Han var ganske tørr og uinteressant. Han arbeidet i samme etasje som meg. Men jeg snakket aldri med ham; vi bare hilste på hverandre. Han var en Jaracz-mann.

Både de brødre som har gitt detaljerte beskrivelser av hendelser ved Brooklyn Betel i 1980- og 1990-årene, og andre som har gitt kortere beskrivelser, er enige i at Jaracz fulgte en hard linje, og at han ønsket å utvide sin makt. På grunn av hans anti-intellektuelle synspunkter er det ganske klart at han var en av dem som arbeidet hardt for å oppløse gruppen i sjette etasje, som var opptatt med dyptgående bibelstudier. Barry var tilsynsmann for Skriveavdelingen, og både han og F.W. Franz støttet denne gruppen.

I den siste del av 1980-årene og i 1990-årene ble maktkampen mellom de to brødrene synlig. En bror fra organisasjonens indre sirkel skriver om

hvordan bror Barry kjempet hardt mot de stadig sterkere anstrengelsene til bror Jaracz for å forandre retningen til hele organisasjonen.

Fordi Barry var tilsynsmann for Skriveavdelingen, var det han som ledet skrivingen av artikler, og Jaracz hadde ingen mulighet for å påvirke disse artiklene. Men på et områdestevne i 1999 døde Barry plutselig, og nå lå veien åpen for Jaracz til å få kontroll over organisasjonen. Flere kilder forteller at Jaracz systematisk arbeidet for å stoppe alle de prosjekter som Barry hadde satt i gang, slik at han kunne eliminere Barrys innflytelse, til og med etter hans død. Ett prosjekt, som Barry satte i gang, og som jeg ble en del av, var en proaktiv måte å behandle forskjellige medier på. Jeg deltok på et tre-dagers kurs hvor vi fikk undervisning i dette prosjektet. Men etter at Barry var død, ble prosjektet stoppet.

Etter Barrys død var det Jack Barr som ledet Skriveavdelingen. Det samstemmige vitnesbyrdet fra alle som kjente ham, var at han var en av de mest elskelige og ydmyke mennesker de hadde truffet. Jeg har grunnlag for å si at Jaracz benyttet seg av dette, og at han presset Barr til å akseptere synspunkter som han egentlig var imot. Noen av disse synspunktene ble presentert i Vakttårnet.

Når Barry nå var død, var det ingen som kunne stå opp mot Jaracz, og han ble den ubestridte lederen av Dsr. To brødre, som var i den indre krets, har fortalt meg at Jaracz hadde det siste ordet når nye medlemmer av Dsr skulle utnevnes, og at han håndplukket personer som fulgte en hard linje lik ham selv. Dette inkluderer G. Lösch (1994), M.S. Lett og D.H. Splane (1999), og A. Morris III og G.W. Jackson (2005). Men D.M. Sanderson (2012) og K.E. Cook (2018) ble valgt senere og er ikke inkludert. Men disse ble jo valgt av de menn som var blitt håndplukket av Jaracz. Det klare bevis for at de nevnte fem medlemmer var håndplukket av Jaracz, er at alle har den harde holdning som Jaracz hadde, og at de følger hans ledelse selv etter hans død.

Hva ble konsekvensen for organisasjonen av at Jaracz var den som vant maktkampen? En bror fra den indre sirkel skrev.

Organisasjonen i 1990-årene ble gradvis tatt over av bror Jaracz med hans anti-intellektuelle (og i mine øyne, anti-bibelske) syn på verden. Etter at bror Barry var død, tok det bare noen få år for ham å konsolidere sin makt og fullføre sitt kupp. Organisasjonen har blitt funnstendig forandret etter dette: Den er fullstendig besatt av makt, autoritet og kontroll (egenskaper som karakteriserte bror Jaracz), og på mange områder kan organisasjonen ikke lenger oppfattes som den religion  vi kjente.

Personlig har jeg ingen direkte kunnskap om det som hendte på Brooklyn Betel i 1980- og 1990-årene. Min fremstilling bygger på beretninger som øyenvitner har skrevet. Men den siste del av sitatet ovenfor har jeg sett med mine egne øyne. Organisasjonen er blitt fundamentalt forandret sammenlignet med den organisasjonen jeg ble en del av i 1961, da jeg ble et vitne for Jehova. Og på mange områder kan jeg ikke lenger oppfatte den som den religion jeg kjente. Det er en stor mengde forhold som har forandret seg etter at Jaracz gikk seirende ut av maktkampen. Jeg skal nå drøfte to av de viktigste områdene, organisasjonens autokratiske oppbygning, og det nye synet på Bibelen som er en benektelse av Bibelens fulle inspirasjon.

DEN NYE AUTOKRATISKE ORGANISASJONEN 

Situasjonen i dag kan belyses av den informasjon som ble gitt i en rettsak i California i 2012. Bakgrunnen for denne saken var at tre eldste i menigheten Menlo Park ble fjernet som eldste. De brakte saken inn for retten, og Calvin Rouse, som var advokaten for Selskapet Vakttårnet, sa ifølge det skriftlige referatet:

Jeg er advokaten til Jehovas vitners nasjonale organisasjon i Brooklyn, New York. Normalt skulle jeg ikke ha vært her. Men dette er en av våre 13 000 menigheter i De forente stater. Vi er en hierarkisk religion som er bygd opp på samme måte som den katolske kirke. Og når det kommer en ordre nedover i kirken fra paven om at en prest blir fratatt kappe og krage, så har han ikke lenger noen ting å si i den lokale menigheten. Situasjonen er den samme i dette tilfellet.[1]

Selvsagt mente ikke advokaten for Selskapet Vakttårnet i denne rettsaken at JV i enhver henseende er “en hierarkisk religion som er bygd opp på same måte som den katolske kirke”. Heller ikke mente han at Dsr er nøyaktig lik paven når det gjelder makt og funksjon. Men det faktum at han brukte denne sammenligningen i sin forsvarsstrategi, og at den sto imot krysseksamineringen i retten, viser at sammenligningen er en realitet. Vi kan like eller mislike det. Men uansett hva vårt personlige synspunkt er, så er sammenligningen mellom JV og den katolske kirkes hierarkiske oppbygning et faktum som nå eksisterer. Det er et faktum som vil bli stående under enhver gransking, til og med for en juridisk gransking i en rettsak.

  For å ha det helt klart, så fungerer de åtte medlemmene av Dsr som en regjering for JV, og de har ubegrenset makt over læren, eiendommene og pengene til organisasjonen. De krever absolutt lydighet, og de som ikke er lydige, blir ekskludert—med begrunnelsen at mangel på lydighet fører til splittelse. Medlemmene av avdelingskontorene i de forskjellige land og kretstilsynsmennene fungerer som et presteskap, og de utfører alt det Dsr ber dem om uten å stille spørsmål.

Denne situasjonen er i samsvar med den harde linje som T. Jaracz sto for, og den er det motsatte av den kristne frihet som W.L. Barry sto for. Vi kan derfor si at organisasjonens autokratiske oppbygning direkte er knyttet til utfallet av den maktkamp som foregikk i Dsr, en maktkamp hvor Jaracz var vinneren.

Det ekstreme synet på høyere utdannelse

Det ekstreme syn på høyere utdannelse er også en del av arven fra T. Jaracz. Korstoget mot høyere utdannelse begynte i 2005, da Jaracz fremdeles var den ubestridte leder av Dsr. Korstoget fortsetter fremdeles, og det viser at Jaracz’ ånd er den dominerende ånd i organisasjonen. Tusenvis av unge menn og kvinner har blitt presset til ikke å ta høyere utdannelse. Og på grunn av mangel på utdannelse er det mange vitner som har vanskelig for å finne en jobb, som kan hjelpe dem til å brødfø sin familie.

Ett av de spørsmål som var en del av maktkampen i 1980- og 1990-årene, var akkurat høyere utdannelse. Jaracz var sterkt imot høyere utdannelse, og han var også imot intellektuelle brødre og søstre. Siden Barry ledet Skriveavdelingen, var han i stand til å stå imot de ekstreme synspunktene som Jaracz hadde. Og dette blir vist av sitatene fra tre artikler som følger. Våkn Opp! for 22 August 1989, side 30, sier:

Det er ikke vår hensikt å snakke nedsettende om høyskole- og  universitetsutdannelse. . . Hvor mye verdslig utdannelse en vil satse på, er en personlig sak.

Vakttårnet for 1. November 1992, sidene 10-20, hadde to velbalanserte artikler om utdannelse, og disse var skrevet av Barry.

Hvor mye utdanning trenger en kristen ungdom for å følge disse bibelske prinsippene og oppfylle sine kristne forpliktelser? Det varierer fra land til land. Men det ser ut til at hovedtendensen i mange land er at det utdanningsnivået som kreves for å få en brukbar lønn, er høyere nå enn det var for noen år siden. (side 17)

Hvem er det som avgjør om en kristen ungdom skal ta videre utdanning eller opplæring? Her er det bibelske prinsippet om lederskap berørt (1. Korinter 11:3; Efeserne 6:1) På grunnlag av dette ønsker foreldrene virkelig å veilede barna når det gjelder valg av yrke, og følgelig også når det gjelder hvor mye utdanning som er nødvendig…Når foreldre og kristne ungdommer i dag nøye og under bønn veier fordeler og ulemper mot hverandre, og så treffer en avgjørelse med hensyn til eventuell videre utdanning, bør ikke andre i menigheten kritisere dem.  (Side 19)

Våkn Opp! for 8. Mars 1998, side 21, sier om utdannelse:

Under ledelse av sine foreldre kan unge mennesker som har fullført den obligatoriske skolegangen, velge å ta ytterligere verdslig utdannelse…Uansett er slike avgjørelser en personlig sak. Kristne må ikke kritisere eller dømme hverandre i dette spørsmålet. Jakob skrev: «Hvem er du som dømmer din neste?» (Jakob 4:12)

I løpet av de ti årene fra 1989 til 1998 forhindret Barry at de ekstreme synspunktene til Jaracz ble publisert i Vakttårnets litteratur. Men dette forandret seg etter Barrys død i 1999. Flere disposisjoner for taler på den teokratiske tjenesteskolen og på tjenestemøtet etter året 2000 tydet på at et nytt syn på utdannelse hadde utviklet seg. Dette nye synet ble presentert i Vakttårnet for 1. oktober 2005, og senere i litteraturen, i brev fra Selskapet Vakttårnet, i taler av medlemmene av Dsr, og i møter mellom kretstilsynsmannen og de eldste i menighetene.

Jeg skal gi ett eksempel fra en tale som G. Lösch holdt i Monza (nord for Milano i Italia) 22. mai 2005, da han var sonetilsynsmann. I denne talen ba Lösch dem som var studenter ved et universitet eller en høyskole om å slutte øyeblikkelig. Hvis de ikke gjorde det, truet han med Jehovas dom.

Vi er ikke herrer over deres tro. Men den tro og kloke slave har det ansvar å advare mot åndelige farer og å sette rikets interesser først. Derfor advarer slaven om å studere ved et universitet for en lengere periode. Jeg har ofte hørt opplevelser om personer som var i ferd med å fullføre sin universitetsutdannelse, men som sluttet når de lærte sannheten å kjenne. Andre døpte personer har sagt nei til forsker-stipendier. Hva vil du gjøre? Vil du si nei eller ikke? Vil du få en universitetsutdannelse eller ikke? Du vil være ansvarlig overfor Jehova for din avgjørelse. Vi vil rose dem i forsamlingen som stoppet sin universitetsutdannelse da de lærte sannheten å kjenne. Og vi vil rose dem, som, etter å ha hørt denne talen, vil treffe den samme avgjørelse.

Lösch brukte så et eksempel med en mann som prøvde å begå selvmord ved å skyte seg i hodet. Mot alle odds overlevde han. Lösch sa deretter:

Ja, det er sant—han overlevde. Men vil du anbefale andre mennesker å etterligne denne mannen? På lignende måte har noen overlevd en universitetsutdannelse. Men vil du anbefale det for andre? I stedet for å satse på høyere utdannelse, vil det være en bedre anbefaling å vokse i kunnskapen om Jehova.

Bak denne talen hører vi et ekko av Jaracz’ stemme da han var leder for Dsr, at det å ta høyere utdannelse er det samme som å forsøke å begå selvmord. Og stikk i strid med Lösch’ ansvarsfraskrivelse, så var hans skremmende kommentarer, som skulle presse unge vitner til å akseptere hans syn på universitetsutdannelse, virkelig et uttrykk for at han var «herre over deres tro». Det faktum at det ekstreme synet på høyere utdannelse fremdeles eksisterer i organisasjonen, støtter den oppfatning at Jaracz håndplukket nye medlemmer til Dsr som var for en hard linje, slik som han selv var.[2]

Å bli ekskludert fra menigheten

Å ekskludere personer som er gjennomsyret av ondskap, slik som uforbederlige tyver, drukkenbolter og de som praktiserer seksuell umoral, er noe som NT godkjenner, og det bør bli gjort. Kapittel 5 i boken My Beloved Religion—And The Governing Body har en detaljert redegjørelse om det som NT sier om eksklusjon. Kapitlet viser at det bare er 10 forskjellige grunner for eksklusjon ifølge NT, mens boken «Vær Hyrder For Guds Hjord» (2019) har 42 eksklusjonsgrunner. Utvidelsen til 43 eksklusjonsgrunner er også en del av arven fra Jaracz, slik jeg skal vise i den drøftelsen som følger.

I 1961 ble boken Spørsmål vedrørende Rikets tjeneste utgitt. Den var skrevet for domsutvalgene i menighetene. Da jeg begynte som kretstjener (kretstilsynsmann) i 1965, fikk jeg denne boken som en hjelp for min tjeneste, og jeg brukte den i mange år. I denne boken teller jeg 11 eksklusjonsgrunner. I 1991 ble boken: «Gi akt på dere selv og på hele hjorden» utgitt, og i denne boken teller jeg 20 eksklusjonsgrunner. I 2019 ble boken «Vær Hyrder For Guds Hjord» utgitt, og i denne boken teller jeg 43 eksklusjonsgrunner. Inkludert i disse er fire situasjoner hvor det blir sagt at en person «har trukket seg» fra organisasjonen. Men «å trekke seg» er i virkelighet en eufemisme for eksklusjon. Min bok viser at 32 av de 43 eksklusjonsgrunnene er funnet opp og innført av Dsr uten noen støtte i Bibelen.

Etter at Barry døde i 1999, har antallet eksklusjonsgrunner blitt doblet. Og på grunnlag av det enstemmige vitnesbyrd om T. Jaracz, at han var en som fulgte en hard linje og som ønsket mange lover og regler itillegg til Bibelen, er det naturlig å anta at de nye eksklusjonsgrunnene ble innført under hans ledelse. Dette blir klart vist i boken «Vær Hyrder For Guds Hjord», som ble utgitt i 2010. Alle de 43 eksklusjonsgrunnene som finnes i boken med samme navn fra 2019, finnes også i denne boken fra 2010. Den ene forskjellen er at profesjonell boksing  mangler i 2019. Den andre forskjellen er alle former for spill om penger, var oppført som eksklusjonsgrunner i 2010, men bare det å arbeide i et spilleforetagende og å legge griskhet for dagen når man spiller er eksklusjonsgrunner i 2019.

Doblingen av eksklusjonsgrunnene har derfor hovedsakelig skjedd mellom 1999 og 2010 på den tiden da Jaracz var den ubestridte lederen for Dsr. Disse eksklusjonsgrunnene ble oppfunnet og innført av Dsr uten grunnlag i Bibelen, og dette er i samsvar personligheten til Jaracz, han som var forkjemper for lover og regler. Siste år ble omtrent 70 000 vitner ekskludert, og mitt syn er at 90 % av disse skulle ikke vært ekskludert hvis Bibelen hadde blitt fulgt. Vi har derfor gode grunner for å konkludere at resultatet av maktkampen i 1980- og 1990-årene, hvor Jaracz ble vinner, er årsaken til at livet til titusener av vitner er blitt ødelagt på grunn av eksklusjoner som ikke er basert på Bibelen.

På denne nettsiden har noen av de 42 eksklusjonsgrunnene allerede blitt drøftet i detalj, og artikler som drøfter de resterende grunnene vil etterhvert komme. I denne sammenheng vil jeg kommentere en av kategoriene for nye eksklusjonsgrunner, for å vise hvordan medlemmene av Dsr har funnet opp og innført nye lover uten grunnlag i Bibelen. Denne kategorien er «Grov Urenhet» og «Urenhet med grådighet (tidligere: griskhet)». Jeg viser i My Beloved Religion—And The Governing Body, sidene 210-216, at disse uttrykkene er menneskelige påfunn, som ikke har noe grunnlag i Bibelen.

I kategorien «Grov Urenhet» og «Urenhet med grådighet» finner vi følgende eksklusjonsgrunner:

1. Flyktig berøring av intime kroppsdeler eller kjærtegning av bryster
2. Umoralske samtaler via telefon eller internett
3. Avskyelige former for pornografi
4. Ulovlige stoffer, tobakk og misbruk av vanedannende stoffer og medisiner
5. Ekstrem fysisk urenhet

Det er helt klart at disse eksklusjonsgrunnene er funnet opp og innført av Drs, siden ingen av dem er nevnt i Bibelen.

Jeg vil kommentere punkt 1. Fra det tidspunkt da denne eksklusjonsgrunnen ble innført for 25 år siden, har jeg nektet å være medlem av et domsutvalg hvor denne eksklusjonsgrunnen ble behandlet. Jeg har også overfor mine medeldste pekt på at denne eksklusjonsgrunnen ikke er basert på Bibelen. Eldste kan hjelpe vitner som ber om hjelp (Jakob 5:14-16) men det finnes ikke noe skriftsted i Bibelen som gir de eldste rett til å forhøre menighetens medlemmer om deres personlige liv, slik punkt 1 krever.

Vi bør også merke oss at beskrivelsen av hva dette punktet innebærer er tvetydig og uklar, slik jeg nå skal vise. Dette betyr også at den avgjørelse som domsutvalget kommer frem til, er vilkårlig—den er basert på et svært usikkert grunnlag. I Vakttårnet for 15. juli 2006, side 30, leser vi:

Sett at et forlovet par en rekke ganger har kjælt intenst med hverandre på en måte som tenner lidenskapene. De eldste kan vurdere det slik at selv om dette paret ikke har hatt den frekke holdning som kjennetegner løsaktig oppførsel, har deres oppførsel likevel vært forbundet med en viss grad av griskhet. Det kan derfor være at de eldste vil nedsette et domsutvalg fordi det er snakk om grov urenhet. Det kan også være nødvendig å behandle en sak på grunnlag av grov urenhet hvis en person gjentatte ganger har slibrige telefonsamtaler med en annen, særlig hvis han tidligere har fått veiledning i denne forbindelse. (Uthevet av meg)

Dette sitatet viser hvor forskjellig behandlingen av «synderne» kan være. Hva ligger det i begrepet «kjælt intenst med hverandre»? Hvordan skal de tre medlemmene av domsutvalget finne svaret på det spørsmålet? Og hva ligger det i begrepet «en rekke ganger»? Forskjellige eldste vil gi forskjellige svar. Så har vi begrepet «løsaktig oppførsel». Hva er det? Og så er det er noe som er knyttet til «løsaktig oppførsel», nemlig en «frekk holdning». Hvordan legger noen «den frekke holdning som kjennetegner løsaktig oppførsel» for dagen?

Hva så med uttrykket «griskhet»? Hva ligger det egentlig i dette begrepet? Når man har gjort seg opp en mening om det, må man huske på at en person ikke trenger å legge griskhet for dagen for å være skyldig. Det er nok med «en viss grad» av griskhet. Og hvor mye griskhet er «en viss grad»? Så har vi til slutt uttrykket «grov urenhet» Sitatet ovenfor bruker et forlovet par som eksempel. Og da må de eldste tenke over hva paret må gjøre for at det skal være «grov urenhet». Vi ser at hele situasjonen er flytende. Og det å dømme en person, til og med å ekskludere ham eller henne på grunnlag av lover som er tvetydige og uklare, og som til og med ikke er basert på Bibelen, er avgjort i strid med kristendommens ånd.

I denne seksjonen har vi drøftet det ekstreme synet på høyere utdannelse. Det har også blitt vist at 80 % av alle eksklusjonsgrunnene som står oppført i Vær hyrder-boken for de eldste, er funnet opp og innført av Dsr uten grunnlag i Bibelen. Det bevismaterialet som er blitt lagt frem, viser tydelig at organisasjonen i det 21. århundre er autokratisk eller diktatorisk. Og denne diktatoriske form er et biprodukt av maktkampen i Dsr, hvor vinneren var T. Jaracz, som alltid argumenterte til fordel for den harde linje.

Det ekstreme synet på høyere utdannelse og de mer enn 20 nye eksklusjonsgrunner som ikke er basert på Bibelen, ble innført i den tiden da Jaracz var den ubestridte leder for det styrende råd og bestemte de fleste ting. Derfor er dette resultatet av den maktkamp som foregikk I det styrende råd, hvor Jaracz var vinneren.

[1]. The Superior Court of the State of California in and for the County of San Mateo. Case No. CIV508137, February 2012, page 4.

[2]. Kapittel 4 i My Beloved Religion—And The Governing Body har en detaljert drøftelse av det Selskapet Vakttårnets litteratur har skrevet om høyere utdannelse.

DET NYE BIBELSYNET

Artikkelen “Det styrende råd avviser Bibelens fulle inspirasjon” på denne nettsiden viser at Drs benekter Bibelens fulle inspirasjon ved å hevde at store deler av de hebraiske skrifter ikke har noen betydning for oss i dag. De benekter også inspirasjonen ved unnlate an analysere Bibelens tekst og i stedet servere som åndelig føde det som teksten minner dem om.

I denne seksjonen skal jeg vise hvordan den nye versjonen av New World Translation, som ble utgitt i 2013 (norsk: Ny Verden-oversettelsen, som ble utgitt i 2017) devaluerer Bibelens tekst ved å bruke den unøyaktige idiomatiske oversettelsesmetoden. Det nye synet på Bibelen er også knyttet til utfallet av maktkampen i 1980- og 1990-årene.

Medlemmene av det styrende råd som bibel-lærere  

Jeg tar det prosjektet som foregikk i sjette etasje, og som studerte nyansene i Bibelens grunntekst, som utgangspunkt. Dette var et prosjekt i ånden til den opprinnelige New World Bible Translation Committee, nemlig at alle skulle tilegne seg nøyaktig kunnskap. Det var også i samsvar med det program for undervisning som N.H. Knorr hadde satt i gang i 1943. Dette undervisningsprogrammet fortsatte i lang tid, noe vi kan se av boken Forent i tilbedelse av den eneste sanne Gud, som ble utgitt i 1983, og som var et utmerket redskap for interaktivt bibelstudium. Så ble altså prosjektet for studium av nyansene i Bibelens grunntekst godkjent av Dsr i 1986. Fremtiden så ut til å være lys for en detaljert analyse av Bibelens tekst, noe som kunne opplyse hele samfunnet av Jehovas vitner. Så kom maktkampen, som viste seg å være det som stoppet planene om en grundig undervisning av hele samfunnet, og som ledet organisasjonen i en helt ny retning.

Den situasjon som utviklet seg i den siste del av 1980-årene, illustrerer svakheten hos de nåværende medlemmer av Dsr. De hevder å være salvede brødre, og de har mange års erfaring i heltidstjenesten, de fleste i kretstjenesten og områdetjenesten. Deres lange tjeneste som vitner har hjulpet dem til å forstå organisasjonen fra innsiden, og deres erfaring med organiseringen av kretser og områder hjelper dem i deres bestrebelser på å organisere det verdensomfattende samfunn av JV. Hver av dem kan også ha utviklet ferdigheter på forskjellige områder, som de kan anvende i sin stilling som ledere av organisasjonen.

Men på ett område— og dette er det viktigste—kommer de sørgelig til kort. Ingen av dem kjenner Bibelens grunnspråk, hebraisk, arameisk og gresk!  I en gruppe av ledere har de forskjellige medlemmer forskjellige oppgaver. Vi skal derfor ikke vente at alle medlemmene av Dsr skal være bibelforskere. Men det er innlysende at i det minste én eller to av dem skulle kjenne Bibelens grunnspråk, slik at de kan være dyktige lærere. Hvordan skal de kunne lære andre den virkelig betydning av Bibelens tekst, hvis de ikke kan lese og forstå denne teksten?

Da Jaracz håndplukket medlemmene av Dsr, så han etter brødre som ville følge en hard linje slik som han selv. Og han så tydeligvis ikke etter intellektuelle brødre med dyp bibelkunnskap som også kjente bibelens grunnspråk. Fordi de ikke kjente grunnspråkene, kan vi godt forstå den menneskelige natur, som fikk dem til å se på enhver gruppe som lignet på gruppen i sjette etasje, som rivaler. Fordi medlemmene av denne gruppen hadde en dyp bibelkunnskap, kunne de true deres stilling som ledere. Derfor oppløste de denne gruppen. Tilnærmingen til Bibelen av det nåværende styrende råd er helt subjektiv, ja, nærmest mystisk. Det kan ikke bli reist spørsmål om deres forklaringer, fordi disse er basert på deres personlig oppfatninger og på deres absolutte autoritet. De har forkastet den metode som tidligere ble brukt. Det var en metode som var analytisk og metodisk, og den var basert på studiet av tekstenes kontekst, på lingvistiske prinsipper, og på en systematisk sammenligning av forskjellige tekster og deres mening.

Den reviderte Ny Verden-oversettelsen

Den viktigste grunnen til det studieprosjektet som Dsr stoppet, var å hjelpe oversetterne av NWT i forskjellige land til å velge de beste lokale ordene i deres oversettelser. Disse oversettelsene var laget på grunnlag av teksten i den engelske NWT, og oversetterne kjente ikke Bibelens grunnspråk. Men lister med detaljene og nyansene i hebraiske, arameiske og greske ord kunne hjelpe oversetterne til å treffe riktige valg. Det nevnte studieprosjektet ville ha frembrakt de data som trengtes, for å lage slike lister. Men nå var altså dette arbeidet blitt stoppet. Ville dette prosjektet med en revisjon av NWT bli et amatørmessig prosjekt eller et profesjonelt prosjekt? Det ville avhenge av kvalifikasjonene til dem som ledet oversettelsesarbeidet og av de oversettelsesprinsipper som ble brukt.

Oversettelseprinsippene for den reviderte Ny Verden-oversettelsen

Jeg har en universeksamen i anvendt lingvistikk (oversettelse), og jeg har oversatt mange dokumenter fra de semittiske språk til norsk og engelsk. Jeg har også oversatt deler av Bibelens hebraiske tekst til engelsk i boken The Fallacy of Prophetic Perfect—With Translations of Verses From the Prophets, som ble utgitt i 2019. I denne boken presenterer jeg en bokstavelig oversettelse av vers fra 115 kapitler i profetbøkene. Detaljene og nyansene i de hebraiske verb blir overført til engelsk, og når ordstillingen viser ettertrykk, blir det markert i oversettelsen. En sammenligning av min oversettelse med NWT13 vil vise en meget stor forskjell i gjengivelsen.  Fra mitt synspunkt ser det ut til at prosjektet med revisjon av NWT på engelsk og andre språk har et amatørmessig og ikke et profesjonelt preg.

Jeg begynner med oversettelsesprinsippene. De to prinsippene som gjorde den opprinnelige NWT-oversettelsen til en unik oversettelse, var at oversetterne med den største omhu overførte nyansene i verbene i grunnteksten til engelsk, og at de brukte et eneste engelsk ord for hvert ord på grunnspråket når det var mulig. Begge disse prinsipper, som gjorde NWT-oversettelsen så annerledes en alle andre oversettelser, ble forkastet av dem som ledet revisjonesarbeidet.

Her kommer den amatørmessige siden av prosjektet tydelig frem ved at oversetterne viser at de ikke har en riktig forståelse av hebraisk grammatikk. Vakttårnet for 15 desember 2015, sidene 16 og 17, sier:

Hvorfor har gjengivelsen av mange hebraiske verb blitt forenklet? Hebraiske verb har to hovedaspekter: imperfektum, som beskriver en handling som vedvarende, og perfektum, som beskriver en handling som fullstendig eller fullført. Tidligere utgaver av Ny verden-oversettelsen på engelsk har konsekvent gjengitt hebraiske verb som står i imperfektum, ved å føye til slike tilleggsord som «begynte», «gikk i gang med» og «fortsatte» for å få fram tanken om en vedvarende eller gjentatt handling.1 Slike forsterkende uttrykk som «visselig», «virkelig», «i sannhet» og «sannelig» ble brukt ved oversettelse av verb i perfektum for å få fram tanken om fullført handling.

I 2013-utgaven blir slike tilleggsord bare brukt hvis de har betydning formeningen. Det er for eksempel ikke nødvendig å ganger sa «la det bli lys», så i den reviderte utgaven er det ikke gjort noe ut av at det hebraiske verbet for «å si» står i imperfektum og beskriver handlingen som vedvarende. (1. Mos 1:3) I 1. Mosebok 3:9 derimot blir det fortsatt framhevet at Jehova tydeligvis talte til Adam en rekke ganger; det står der at han «ropte gjentatte ganger». Generelt sett blir verbene gjengitt på en enklere måte enn før. Det blir fokusert på selve handlingen, ikke på om det hebraiske verbet har et ufullstendig eller fullstendig aspekt. En annen fordel er at dette til en viss grad får fram det hebraiske språkets konsise form.

Oversetterne trodde at hebraisk imperfektum betegner vedvarende handlinger og perfektum betegner fullstendige eller fullførte handlinger. Men dette er feil.  Begge aspekter kan betegne vedvarende handlinger og fullførte handlinger, men imperfektum betegner vedvarende handlinger i større grad enn perfektum.

De trodde også at når den originale NWT brukte formene “var i ferd med..” og “fortsatte med…”, så betegnet dette gjentatte handlinger. Dette er også feil. I boken My Beloved Religion—And The Governing Body, sidene 316-323, er det en detaljert drøftelse av hvordan oversetterne misforsto meningen og kraften til de hebraiske verb.

Hebraiske, arameiske og greske verb blir oversatt på en inkonsekvent måte, og mesteparten av verbenes nyanser, som vi finner i den opprinnelige NWT, finnes ikke den engelske NWT13 eller i den norske NV17. Dette har betydning for synet på Bibelens inspirasjon. Medlemmene av den opprinnelige New World Bible Translation Committee trodde at Guds sekretærer, som skrev Bibelens bøker, valgte ordene selv. Men de trodde også at detaljene og nyansene i teksten var inspirert av hellig ånd og derfor var av stor betydning. Derfor skulle disse detaljer og nyanser bli overført så nøyaktig som mulig til målspråket.

Medlemmene av Dsr i dag tror ikke at detaljene og nyansene i teksten har stor betydning; bare det store bildet er viktig. Dette ser vi også av at oversetterne ikke ville bruke ett engelsk ord for hvert ord i grunnteksten, når det er mulig.[1] Oversetterne av den opprinnelige NWT oppmuntret leserne til å foreta detaljerte bibelstudier med fokus på Bibelens grunntekst. Oversetterne av den reviderte oversettelsen kommer ikke med noen slik oppfordring, og detaljerte bibelstudier vil være vanskelig å foreta med den reviderte oversettelsen, siden teksten er idiomatisk og inneholder mange tolkninger. Og det aller viktigste for vår tro på Bibelen: Den reviderte oversettelsen NWT13 på engelsk og NV17 på norsk viser at detaljene og nyansene i grunnteksten ikke er viktige og ikke trenger å bli studert.

Det nye synet som innebærer at detaljene og nyansene ikke er viktige, kommer svært nær en benektelse av Bibelens fulle inspirasjon. Vakttårnet for 15. mars 2015, sidene 7-11, viser at store deler av de hebraiske skrifter ikke har noen betydning for oss i dag, og dette er en direkte benektelse av Bibelens fulle inspirasjon. Denne benektelsen blir helt klart uttrykt i boken Den Rene tilbedelsen av Jehova—Endelig gjenopprettet!, som ble utgitt i 2018.[2]  I denne boken blir ikke den hebraiske teksten analysert og forklart. Men det som denne teksten minner Dsr om, blir servert som åndelig føde. Dette nye synet at detaljene og nyansene i grunnteksten ikke er viktige, hadde allerede begynt å ta form i sinnene til dem som fulgte en hard linje i 1980-årene da prosjektet i sjette etasje ble stoppet.

Kvalifikasjonene til oversetterne av den reviderte NWT

Jeg vil nå se nærmere på kvalifikasjonene til oversetterne av den reviderte NWT og oversettelsen av denne engelske NWT til andre språk. Mine kilder har fortalt meg at G. Jackson, som er medlem av Dsr, var den som ledet oversettelsesarbeidet av NWT13. Sammen med en annen bror besøkte han Norge og ledet et kurs for dem som skulle oversette NWT13 til skandinaviske språk. Hans livshistorie i Vakttårnet for 15. august 2015 viser at i 1980 ble han og hans kone bedt om å oversette boken The Truth that leads to Eternal Life til tuvaluansk, som er språket på Ellice Islands i Stillehavet. Han skrev at «vi følte oss helt ukvalifiserte for dette arbeidet». Men de begynte på denne oversettelsen, og gradvis ble de gode oversettere.

At Jackson og hans kone tok imot utfordringen og lærte å bli gode oversettere, er imponerende. Men det gir ham ikke kvalifikasjoner til å lede en gruppe med bibeloversettere. Oversettelse er både en kunst og en ferdighet, og hvis en person ikke har studert oversettelsesteori og språkvitenskap, er han avgjort ikke kvalifisert til å lede en gruppe oversettere.

Valget av dem som skulle oversette den engelske reviderte teksten til andre språk, fortoner seg også merkelig. Jeg vet at i mange land ble ikke de erfarne oversetterne ved avdelingskontorene spurt om å delta i oversettelsesarbeidet. Men yngre oversettere med mindre erfaring ble valgt ut. Dette er akkurat det motsatte av den vanlige fremgangsmåten som blir fulgt i et profesjonelt oversettelsesprosjekt—de mest erfarne oversetterne blir valgt.

I My Beloved Religion—And The Governing Body, sidene 311-330, har jeg skrevet en kritisk vurdering av den engelske reviderte NWT13. Fordi norsk og hebraisk ligger mitt hjerte nær, vil jeg peke på en del problemer med oversettelsen av NWT13 til disse språk.

I 1996 ble en oversettelse av den originale NWT publisert på norsk. Dette er en meget nøyaktig konkordant oversettelse som er klar og forståelig. Men i forbindelse med den norske NV17 ser det ut til at alle hemninger er borte og man har laget en oversettelse så fri at den ofte villeder leserne i stedet for å opplyse dem. Jeg skal peke på to eksempler, nemlig Romerne 13:1 og 2 Peter 3:12.

Hver enkelt skal underordne seg myndighetene, for det finnes ingen myndighet som ikke er fra Gud. De eksisterende myndighetene har fått sin relative myndighet av Gud.

Mens dere venter på og alltid har i tankene at Jehovas dag skal komme.

Fotnote: Bokst. «Jehovas dags nærvær».

Gjengivelsen av Romerne 13:1 viser at oversetterne har misforstått den engelske teksten, som de har oversatt fra. Den engelske oversettelsen har ordene «relative positions». Men det er en stor forskjell på «relative positions» («relative stillinger») og «relativ myndighet». Kristne skal alltid sette Guds lov foran menneskers lover, og derfor vil deres lydighet mot myndighetene være relativ. Og oversetterne har trodd at dette blir uttrykt i dette verset. Men det er feil. Uttrykket «relative stillinger» refererer til de relative posisjoner mellom de forskjellige myndigheter: en regjering kommer og forsvinner; deretter kommer det en ny regjering som forsvinner, og så en tredje. Forholdet mellom disse regjeringene er relativt. Verset uttrykker derfor ikke et relativt forhold mellom undersåttene og myndighetene, slik oversetterne har trodd.

Det greske ordet parousia burde alltid oversettes med «nærvær». Det finnes ikke noe eksempel i gresk-engelske leksika som klart viser at parousia har en momentan betydning, at ordet referer til det øyeblikk da noen kommer. Ved å bruke ordet «komme» viser oversetterne at den momentane betydningen er mulig. Hvis dette hadde vært riktig, kunne man også ha oversett parousia i Matteus 24:3 med «komme». Men det ville ha ført leserne på villspor. At fotnoten har alternativet «nærvær», hjelper ikke. Ved å bruke «komme» legitimerer man denne betydningen, som altså er feil. Vi bør også merke oss at Peters poeng ikke er Jehovas dag vil komme. Men hans poeng er at vi må ha Jehovas dags nærvær i tankene uansett når den kommer.

Når det gjelder oversettelsen av den engelske reviderte NWT til moderne hebraisk, skal jeg ikke peke på noen formuleringer. Men jeg vil kommentere oversettelsen som et hele. Teksten i Biblia Hebraica (den hebraiske teksten til Det gamle testamente) har i mange år blitt brukt for å undervise elevene i grunnskolen i Israel. Og de fleste innbyggerne i Israel, innbefattet ateistene, er godt kjent med store deler av teksten i Biblica Hebraica. Dette betyr at når en ny bibeloversettelse blir oversatt fra engelsk til hebraisk, så er det en total flause! Denne nye hebraiske teksten er annerledes enn den kjente teksten i Biblica Hebraica, som nesten alle kjenner. Å bruke denne «falske» hebraiske teksten vil absolutt ikke appellere til folk når man forkynner om Guds rike for dem. Men medlemmene av Dsr har ikke skjønt dette. For Norge ville det ha vært bedre å bruke den utmerkede NV1996 enn å lage en ny og unøyaktig oversettelse. Og for Israel ville det ha vært bedre å bruke den hebraiske teksten som de allerede hadde, i stedet for å oversette den engelske reviderte NWT til hebraisk.

Min konklusjon når det gjelder den reviderte engelske NWT, er at både oversettelsesarbeidet og oversettelsen av den til andre språk, som redskaper for å forkynne det gode budskap om Riket, virker ganske amatørmessig og ikke profesjonell. Det ville ha vært mye bedre om man hadde laget en revisjon av den opprinnelige NWT, hvor de bokstavelige oversettelsesprinsippene ble fulgt, men hvor selve teksten ble oppgradert til et moderne språkidiom.

Men det var ikke slik det ble gjort, og grunnen til det er den samme som jeg har nevnt flere ganger, nemlig utfallet av den maktkampen som begynte i 1980-årene. Medlemmene av Dsr, som ble håndplukket av Jaracz, var ikke bare personer som fulgte en hard linje og laget mange lover og forordninger, men de var personer som ikke var vant til å foreta dyptgående bibelstudier. Fordi ingen av dem kjente Bibelens grunnspråk, var de fornøyd med en overfladisk tilnærming til Bibelens tekst. Derfor kan både den reviderte NWT13 og det nye bibelsynet bli knyttet til utfallet av maktkampen i Dsr, og begge er den del av arven fra T. Jaracz.

Det nye bibelsynet er et resultat av at Jaracz gikk seirende ut av maktkampen I det styrende råd, og at han var den drivende kraft bak dem som i slutten av 1980-årene fikk stoppet bibelstudiegruppen i sjette etasje. Hans anti-intellektuelle holdning og hans overfladiske holdning til bibelstudier satte sitt preg på medlemmene av det styrende råd, som sto bak revisjonen av NWT.

[1]. Se My Beloved Religion—And The Governing Body, sidene 312-316.

[2]. Se “Det styrende råd tror ikke på Bibelens fulle inspirasjon”.

KONKLUSJON

En bror som var en del av den indre sirkel på Brooklyn Betel i 1980-årene, skrev nylig:  «Organisasjonen kan på mange områder ikke lenger oppfattes som den religion vi kjente.»

I det 20. århundre la organisasjonen vekt på kristen frihet og dyptgående bibelstudier. I det 21. århundre har organisasjon blitt autokratisk, og åtte menn har all makt. Dyptgående bibelstudier blir ikke lenger anbefalt.

Denne studien har vist at den store forandringen i organisasjonen kan føres tilbake til maktkampen mellom Jaracz og Barry i 1980- og 1990-årene, hvor Jaracz, som fulgte en hard linje, gikk seirende ut. Etter Barrys død i 1999 klarte Jaracz å tilegne seg større makt, slik at han ble den ubestridte lederen av det styrende råd. Han håndplukket også nye medlemmer til det styrende råd, som alle fulgte en hard linje lik ham selv.

Korstoget mot høyere utdannelse, som begynte i 2005, og de mer en 20 nye eksklusjonsgrunner, som ble funnet opp og innført uten støtte i Bibelen  mens Jaracz var leder, viser tydelig grunnlaget for organisasjonens autokratiske oppbygning. Denne utviklingen begynte etter at Barry døde i 1999, og den har fortsatt etter at Jaracz døde i 2010.

I 1980-årene ble et nytt prosjekt for studiet av detaljene og nyansene i Bibelens grunntekst satt i gang. Jaracz var en av dem som mislikte dette prosjektet og som fikk det stoppet. Dette var det første uttrykk for at detaljene og nyansene i grunnteksten ikke har noen betydning. Og dette synet, som strider om ånden i Bibelen, har fortsatt til denne dag. Revisjonen av den opprinnelig NWT, som har en idiomatisk tekst med mange tolkninger, er et uttrykk for dette synet. Utviklingen av dette synet førte til benektelsen av Bibelens fulle inspirasjon, noe som ble uttrykt i Vakttårnet i 2015. Og denne benektelsen er klart synlig i boken Den Rene Tilbedelsen Av Jehova—Endelig Gjenopprettet!, som ble publisert i 2018.

Vi kan konkludere med at disse nye synspunktene har sitt utspring i resultatet av maktkampen i 1980- og 1990-årene—hvor Jaracz kom seirende ut. Dette er i virkeligheten arven fra Ted Jaracz!