JEHOVAS VITNERS AVDELINGSKONTOR I SKANDINAVIA HAR GITT USANNE OPPLYSNINGER TIL FYLKESMANNEN I OSLO OG VIKEN

Høsten 2019 var det flere artikler i avisene som tok til orde for at Jehovas vitner burde miste sin statsstøtte fordi man ekskluderte personer som stemte ved politiske valg.[1] Saken ble tatt opp av Fylkesmannen i Oslo og Viken, og Jehovas vitner Avdelingskontoret i Skandinavia sendte et brev til Fylkesmannen datert 18 oktober 2019.

De to representantene for JV, som skrev dette brevet og undertegnet det, brøt et prinsipp som er helt grunnleggende for JV, nemlig prinsippet om absolutt ærlighet. Kritikere av JV hevder at når bestemte situasjoner oppstår, som JV definerer som «teokratisk krigføring», så har JV lov til å lyve. Dette er en feilaktig påstand. I situasjoner hvor JV blir forfulgt, og kanskje til og med torturert, blir det krevd svar av vitnene. I slike situasjoner kan vitnene la være å svare på spørsmål. Men hvis de svarer, må det de sier, være sant. Det finnes ingen situasjon hvor JV har lov til å lyve.

Prinsippet om absolutt ærlighet gjelder også fremstillinger som ikke er direkte løgner, men som bevisst forleder den som leser fremstillingen til å tro noe som er usant. Jeg vil gi noen eksempler:

1) Fremstillingen inneholder riktige opplysninger. Men de er plassert i en sammenheng som får leseren til å tro på noe som er usant.

Eksempel: I enn fremstilling av JV ble Selskapet Vakttårnets president J.F. Rutherford omtalt på denne måten: «Enda Rutherford lærte at millioner av nålevende mennesker aldri skal dø, så døde han selv i 1942.» Opplysningene er sanne, men bruken av adverbet «enda» gir leseren det inntrykk at Rutherford trodde han var en av dem som aldri skulle dø. Det er ikke riktig, for Rutherford hadde håpet om å komme til himmelen, ikke å leve på jorden.

2) En del riktige opplysninger blir gitt. Men viktige opplysninger blir holdt tilbake, og det fører til at leseren trekker en konklusjon som er usann.

3) Man svarer på noe annet enn det saken gjelder. Men man gjør det på en slik måte at leserne tror at det virkelige spørsmålet er besvart.

4) Man gir en mengde opplysninger som ikke direkte har med saken å gjøre, slik at leseren nærmest går seg vill i alle opplysningene. Ved å gjøre dette flyttes fokus fra det saken gjelder, til noe som ikke er relevant. Derved blir det som er feil, ofte ikke oppfattet.

5) Å peke på at den som kritiserer, har rett til å ha sin egen subjektive mening om saken. Derved unnlater man å svare på den kritikk som er reist. Fokus blir da flyttet fra selve kritikken til den personen som har reist kritikken.

De to første eksemplene er direkte usannheter. De tre siste eksemplene er på grensen av usannhet, eller over grensen, ved at fokus blir rettet mot noe annet enn det saken gjelder, og derved blir leseren villedet. De to brevene fra JV til fylkesmannen inneholder flere eksempler på usannheter og villedende utsagn.

[1]. Jehovas vitner mottar omtrent 14 millioner norske kroner (1,600 000 US $) hvert år.

BREV FRA JEHOVAS VITNER AV 18. OKTOBER 2019

Jeg vil begynne med punkt 4—en mengde informasjon som er irrelevant, blir gitt. Gjennom denne informasjonen blir fokus ledet vekk fra det som er det virkelige spørsmålet. Mesteparten av brevet består av lange sitater, som viser hvordan myndighetene i Italia, Tyskland og Sverige ser på JW, samt hvordan dommerne i European Court of Human Rights i Strasbourg ser på vitnene. Disse sitatene retter fokus mot følgende to spørsmål:

Jehovas vitners rett til å være nøytral i politiske spørsmål har blitt slått fast av mange domstoler.

Jehovas vitners religiøse standpunkt når det gjelder politisk nøytralitet, kommer ikke på noen måte i konklikt med de grunnleggende verdiene i et demokratisk samfunn. Tvert imot, når dette spørsmålet har kommet opp, har domstolene konsekvent slått fast at Jehovas vitners religiøse standpunkt er i overenstemmelse med demokratiske verdier. Dette blir bekreftet av de følgende avgjørelsene i Italia, Tyskland og Sverige.

Jehovas vitners rett til å ekskludere medlemmer blir bekreftet av European Convention of Human Rights.

EBDs storkammer har også slått fast at artikkel 9 i Den europeiske menneskerettskonvensjon garanterer trossamfunns rett til det følgende: «å treffe forføyninger (react) i samsvar med deres egne regler og interesser mot en indre opponerende bevegelse som kan utgjøre en trussel mot deres samhold, bilde og enhet.». Dette innbefatter retten til å bestemme at en person ikke lenger kan tilhøre trossamfunnet hvis han eller hun følger en bestemt handlemåte.

Jeg tror ikke at noen av avisartiklene som er nevnt, har bestridt at JW har rett til å være nøytrale i politiske spørsmål og å ekskludere medlemmer. Men det er dette sitatene fokuserer på. De virkelige spørsmål er hvorvidt medlemmene av JW blir presset eller truet til ikke å stemme ved politiske valg, og at de som gjør det, blir ekskludert. Men disse spørsmål drøfter ikke brevet.

Jeg skal nå drøfte flere påstander som fører leserne bak lyset, slik jeg påpeker i mitt brev til Fylkesmannen i Oslo og Viken av 17. juni 2020. Kritikerne hevdet at fordi vitner som stemmer ved politiske valg, blir ekskludert, respekterer JV ikke grunnleggende menneskerettigheter. Derfor bør JV ikke få statsstøtte. Angående dette sier brevet:

Hvis en i vårt trossamfunn velger å delta i et politisk valg ved å stemme, vil Jehovas vitner se det slik at den personen selv har valgt å forlate trossamfunnet.

Alt som står i sitatet ovenfor, er korrekt. Men mange lesere blir ført bak lyset, fordi fokus blir flyttet fra spørsmålet om eksklusjon til Jehovas vitners syn på medlemmer som stemmer ved politiske valg. Sitatet er et klart uttrykk for punkt 3 ovenfor. Vi merker oss ordene: vil Jehovas vitner se det slik. Spørsmålet var: Vil vitner som stemmer ved politiske valg ble ekskludert? Man unngår å svare på spørsmålet ved å peke på hvordan Jehovas vitner ser det. Mange lesere vil slå seg til ro med dette svaret og tro at beskyldningen om eksklusjon for dem som stemmer, er helt grunnløs.

Sitatet er også et eksempel på punkt 2, fordi viktig informasjon blir holdt tilbake. Leserne får ikke vite at en som stemmer på en politisk kandidat, vil bli behandlet på akkurat samme måte som en som er ekskludert. Hvis et vitne stemmer og samtidig ønsker å fortsette å være et Jehovas vitne, vil han ikke få lov til det. Han vil bli behandlet som en som er ekskludert: Ingen vil hilse på ham, ingen vil snakke med ham, og han vil bli behandlet som om han ikke eksisterer. Ordene om at JV betrakter en som stemmer, som en som «selv har valgt å forlate trossamfunnet» er det samme som å skyve spørsmålet om eksklusjon under en stol. Tabell 1.1 viser at «å velge å forlate trossamfunnet» er akkurat det samme som eksklusjon.

Det uttrykk JV bruker for «å velge å forlate samfunnet» er «å trekke seg». Jeg bruker dette uttrykket i tabell 1.1. Denne tabellen viser klart at et vitne som stemmer ved et valg, i realiteten blir ekskludert fra samfunnet.

Eksklusjon	«Å trekke seg»
Et utvalg av tre eldste treffer avgjørelsen	Et utvalg av tre eldste treffer avgjørelsen
Personen får ikke lov å være et vitne om han ønsker det	Personen får ikke lov å være et vitne om han ønsker det
Ingen vil hilse på personen eller snakke med ham	Ingen vil hilse på personen eller snakke med ham
Må angre sin handlemåte for å bli gjenopptatt i menigheten	Må angre sin handlemåte for å bli gjenopptatt i menigheten
Skriftlig søknad for å bli gjenopptatt i menigheten	Skriftlig søknad for å bli gjenopptatt i menigheten

For å vise vitnenes frihet i forbindelse med politiske valg, sier brevet angående det som skjer etter at en person «har valgt å forlate trossamfunnet» og derved «har trukket seg»..

Men personen er fortsatt velkommen til å overvære religiøse gudstjenester, sitte hvor som helst han eller hun ønsker i Rikets sal (Jehovas vitners møtelokale), og være med på å synge religiøse salmer. Utover det kan han eller hun også snakke med og omgås den nærmeste familien normalt (den eneste religiøse begrensningen er å drøfte emner av trosmessig og religiøs karakter).

Opplysningene i første del av sitatet er sanne. Men de forteller bare halve sannheten. Det som ikke blir sagt, er at hvis vedkommende kommer på møter, vil ingen hilse på ham eller snakke med ham, og han vil bli behandlet som om han ikke eksisterer. Er det da riktig å si at han fortsatt «er velkommen til å overvære religiøse gudstjenester» når han behandles på denne måten?

Den siste delen av sitatet er direkte usann. Den som stemmer ved et valg, og derved «velger å forlate trossamfunnet», kan ikke «omgås den nærmeste familien normalt». Få personer vil benekte at begrepet «den nærmeste familie» innbefatter kone og barn, søsken, foreldre og besteforeldre. Bare de som er en del av hans husstand, kan han omgås med normalt. Hvis noen av de andre medlemmene av «den nærmeste familie» omgås ham som «har valgt å forlate trossamfunnet» (møter ham og snakker med ham), vil disse bli ekskludert fra menigheten, fordi dette er en alvorlig synd.

Brevet sier videre:

Vi håper det er tydelig ut fra det som er nevnt i dette brevet, at vi helt og fullt respekterer en persons grunnleggende rett til å ta en avgjørelse angående politisk nøytralitet, og at Jehovas vitner på ingen måte utøver press eller bruker trusler for å skremme noen fra å stemme.

Den første delen av sitatet er korrekt. Jehovas vitner respekter en persons rett til å treffe en avgjørelse angående politisk nøytralitet. Den siste delen av sitatet er ikke bare usann, men den representerer i virkeligheten en løgn. De som har undertegnet brevet, vet at medlemmene er utsatt for et stort press for ikke å stemme ved politiske valg. Jeg har allerede beskrevet situasjonen i detalj i artikkelen ovenfor. Men her skal jeg peke på hva presset består i: Et vitne har barn og barnebarn, men han bor ikke sammen med disse; og disse er en del av presset: På grunn av JVs policy, sier de eldste i virkeligheten: «Hvis du stemmer ved et politisk valg, vil du aldri få se dine barn og barnebarn og søsken igjen; de vil ikke ha noe med deg å gjøre. Du vil også miste alle dine venner; de vil heller ikke ha noe med deg å gjøre.» Dette er ikke bare et press, men det er en direkte trussel!

Brevet sier også:

Jehovas vitner verdsetter de grunnleggende rettigheter vi har i Norge, deriblant retten til tanke-, samvittighets- og religionsfrihet.

Jeg må også peke på at det som står her, er usant. La oss se på menneskerettighetene:

Retten til tankefrihet, trosfrihet og religionsfrihet har to aspekter i følge loven om menneskerettigheter:

retten til å ha eller å forandre en religiøs tro eller en annen tro.
Retten til å omgjøre dine tanker og din tro til handling (‘manifestasjon’).

Retten til å ha eller til å forandre din religiøse tro eller annen tro er absolutt, og den kan ikke settes ut av kraft under noen omstendigheter. [1]

Vi kan igjen bruke bestefaren som eksempel. Han har ikke stemt ved noe valg, men han har sendt et brev til menigheten hvor han skriver at han vil melde seg ut. Hva skjer nå? Akkurat det samme som hvis han hadde stemt ved et politisk valg. Hans barn, barnebarn og søsken, foruten hans venner vil ikke ha noe med ham å gjøre. De vil ikke hilse på ham og ikke snakke med ham. For dem vil han være som en som ikke eksisterer. Hvis en person ikke kan melde seg ut av et trossamfunn uten store sanksjoner, kan vi da si at trossamfunnet «verdsetter de grunnleggende rettigheter vi har i Norge, deriblant retten til tanke-, samvittighets-, og trosfrihet?» Svaret på det er avgjort Nei! Den absolutte rett til å ha eller forandre sin religion i følge Menneskerettighetserklæringen er blitt krenket og satt ut av kraft av Jehovas vitner.

Det som både er ironisk og sterkt villedende, er at JV bruker Menneskerettighetserklæringen for å vise at de har rett til å ekskludere medlemmer (se det første punkt under overskriften). Men de ignorerer Menneskerettserklæringen både når de presser og truer medlemmene til ikke å stemme ved valg og ekskluderer dem som stemmer, og når de presser og truer medlemmene til ikke å melde seg ut av trossamfunnet.

[1]. https://www.equalityhumanrights.com/en/advice-and-guidance-human-rights-multipage-guide/right-freedom-thought-conscience-and-religion.

BREV FRA JEHOVAS VITNER DATERT 31 AUGUST 2020

Dette brevet fra Jehovas vitner er et klart eksempel på punktene 3 og 5 ovenfor. Jeg siterer:

Vi respekterer Rolf Furulis rett til å komme med sine personlige meninger om vårt brev til Fylkesmannen i Oslo og Viken datert 18. oktober 2019, og vi er klar over at det vil være forskjellige synspunkter vedrørende praksisen med eksklusjon. Vår tro er basert på Bibelen, og som enkeltindivider er Jehovas vitner motivert av kjærlighet til Gud og til våre medmennesker. Utover dette har vi ingen ytterligere kommentarer til Furulis brev.

Som det fremgår av mitt brev av 17. juni 2020, kom jeg med helt konkrete og detaljerte opplysninger om hvordan Jehovas vitners brev av 18. oktober 2019 fører Fylkesmannen bak lyset. I stedet for å kommentere disse opplysningene, som Fylkesmannen ba om, hevder brevskriverne at disse konkrete opplysningene bare er mine personlige meninger. Dette er en kjent teknikk som JV bruker, hvor man retter oppmerksomheten mot noe annet enn det virkelige spørsmålet og manøvrerer situasjonen slik at man slipper å kommentere den sterke kritikk som er reist mot dem. Fylkesmannen burde ha gjennomskuet dette og bedt om en direkte kommentar til min kritikk. Men det gjorde han ikke.

Brevet referer til to artikler på jw.org. En referanse ar til artikkelen «Prøver Jehovas vitner å unngå dem som ikke tilhører trossamfunnet deres lenger?»[1]

De som er blitt døpt som Jehovas vitner, men som ikke lenger forkynner for andre, og som kanskje også har sluttet å komme sammen med sine trosfeller, holder vi oss ikke borte fra. Tvert imot – vi bryr oss om dem og prøver å vekke deres interesse for åndelige ting på nytt.

En som begår en alvorlig synd, blir ikke automatisk ekskludert. Men hvis et døpt Jehovas vitne gjør det til en vane å bryte Bibelens moralnormer og ikke angrer, blir han eller hun ekskludert, og da holder vi oss borte fra vedkommende. Bibelen sier klart og tydelig: «Fjern den onde mannen fra deres midte.» – 1. Korinter 5:13.

De to siterte avsnittene representerer svaret på spørsmålet i overskriften, og dette svaret er uriktig og villedende. Uttrykket «som ikke tilhører trossamfunnet deres lenger» må innbefatte alle som er døpt som JV, men som ikke lenger tilhører trossamfunnet. Dette gjelder følgende tre grupper:

De som er ekskludert.
De som har meldt seg ut og «har trukket seg».
Uvirksomme vitner som ikke har meldt seg ut.

Det andre avsnittet i sitatet refererer til dem som er ekskludert (gruppe 1), og «disse holder man seg borte fra» (skyr; hilser ikke på dem eller snakker med dem). Dette er riktig. Det første avsnittet referer til uvirksomme vitner som ikke har trukket seg (gruppe 3) Disse «holder man seg ikke borte fra», men man hilser på dem og snakker med dem. Dette er riktig. Men informasjon om dem som har meldt seg ut og har «trukket seg» (gruppe 2) er blitt underslått. Boken for eldste «Gi akt på dere selv og på hele hjorden» (1991), side 102 sier:

De som trekker seg tilbake, bør behandles på same måte som dem som er blitt utstøtt.[2]

Den konklusjonen som leseren må trekke av de to siterte avsnittene, er at JV ikke holder seg borte (ikke hilser på og snakker med) noen som ikke lenger tilhører trossamfunnet deres, unntatt de som er ekskludert (utstøtt). Men denne konklusjonen er feil. De som av fri vilje melder seg ut og «trekker seg», vil JV også holde seg borte fra (sky). Det betyr at det ikke er mulig å melde seg ut av JV uten at det blir lagt sanksjoner på vedkommende. Å melde seg ut av JV eller «trekke seg» er i enhver henseende det samme som å bli ekskludert fra menigheten (se note 4). Det svaret som blir gitt på spørsmålet i overskriften, er derfor usant.

Et viktig prinsipp i Bibelen er «å være ærlig i alle ting.» (Hebrerne 13:18) Dette har vært et absolutt og fundamentalt prinsipp for JV. Men som denne studien viser, har medlemmer av det skandinaviske avdelingskontoret og noen som skriver artikler på nettsiden jw.org brutt dette prinsippet.

Et spørsmål som blir stilt på jw.org er: «Hvorfor svarer ikke Jehovas vitner på alle beskyldninger som rettes mot dem?» Artikkelen referer til Jesus, Paulus, og Peter for å rettferdiggjøre den linje at man ikke svarer på anklager. Referansene skal vise at anklager mot JV er falske (Jesus), at å svare på anklager innebærer unyttige og verdiløse diskusjoner (Paulus), og handlinger heller en ord bør bli brukt (Peter).

Referansene i artikkelen impliserer at alle anklager mot JV er usanne, og derfor er det ikke noen grunn for JV til å imøtegå anklagene. Dette viser at Jehovas vitners stilling er så opphøyd at de hever seg over alle anklager.

Bladet Våkn Opp! hadde imidlertid for noen år siden er artikkel som viste til at flere aviser hadde skrevet at Den katolske kirke hadde aksjer i foretak som fremmet prostitusjon. Artikkelen sa at siden Den katolske kirke ikke hadde demenert disse opplysningene, hadde vi rett til å tro at de var sanne. Dette er en logisk måte å resonnere på. Hvis noen kommer med falske beskyldninger mot meg, vil jeg selvfølgelig gå offentlig ut og bevise at beskyldningene er falske. Etter samme tankegang kan vi trekke den konklusjon at når JV ikke imøtegikk den konkrete informasjon jeg ga om at de hadde ført Fylkesmannen på bak lyset, så må denne informasjonen være sann.

[1]. Her er det et oversettelsesproblem. I den engelske artikkelen står ordet «shun», som ikke har noen direkte parallel på norsk. Gjengivelsen av «shun» med «å unngå» og «holde seg borte fra» er alt for svak. Ordet «shun» i forbindelse med en person innebærer at man ikke hilser på vedkommende eller snakker med ham, og at han behandles om han ikke eksisterer. Det norske ordet «sky» er en god gjengivelse av det engelske ordet «shun».

[2]. Den engelske utgaven av boken sier: «Those who disassociate themselves should be viewed and be treated the same as disfellowshipped persons.» De som trekker seg, «skal bli sett på og bli behandlet på same måte som ekskluderte personer.» (min kursiv)