BREV TIL STATSFORVALTEREN I OSLO OG VIKEN OM JEHOVAS VITNER OG STEMMING

JEHOVAS VITNER FORTELLER IKKE SANNHETEN OM DERES SYN PÅ STEMMING VED POLITISKE VALG

I Morgenbladet for 13. – 19. august 2021 var det et intervju med meg om Jehovas vitner. Vitnene sier at hvis en person stemmer, så har han frivillig forlatt menigheten, fordi han ikke lenger ønsker å være et Jehovas vitne. I intervjuet pekte jeg på at dette er en usann fremstilling, og at et vitne som stemmer, i virkeligheten blir ekskludert fra menigheten. Dette ble imøtegått av Fabian Fond, som er pressesjef ved det skandinaviske pressekontoret til JV.

Jeg har selv vært et vitne for Jehova i 59 år, og jeg ønsker ikke å skade samfunnet. Men jeg synes det er riktig å korrigere usanne fremstillinger av fakta. Derfor skriver jeg dette brevet.

ET BEVISST VILLEDENDE SPRÅK — EN HISTORISK OVERSIKT

Boken «Vær hyrder for Guds hjord» (Eldsteboken), Kapittel 18, punkt 1, 3 (4) sier følgende om å slutte å være medlem av Jehovas vitner:

Mens eksklusjon er et tiltak som blir truffet av et domsutvalg mot en overtreder som ikke angrer, er det å trekke seg et skritt som blir tatt av et døpt medlem av menigheten som ikke lenger ønsker å være et av Jehovas vitner

Det er altså to måter å forlate menigheten på; man kan bli ekskludert eller man kan forlate menigheten frivillig. I følge Eldsteboken er det 43 forskjellige handlinger som kan føre til eksklusjon, og det er fire handlinger som viser at man frivillig har forlatt JV. De fire handlingene er (kapittel 18, punkt 3):

• Å gi uttrykk for sin faste beslutning om at man ikke lenger vil betraktes som et Jehovas vitne.
• Å slutte seg til en religiøs organisasjon og gi uttrykk for at man vil fortsette å holde seg til den.
• Å ta imot blod frivillig uten å angre.
• Å følge en kurs om er i strid med kristen nøytralitet.

I sitatet ovenfor stilles frivillighet opp imot tvang; man kan bli tvunget til å forlate samfunnet ved å bli ekskludert, eller man kan forlate samfunnet frivilling. Punktene 1) og 2) er knyttet til frivillighet. Man uttrykker at man ikke lenger ønsker å være et vitne, eller man slutter seg til en annen religiøs organisasjon. Men det er i utgangspunktet umulig å se at punktene 3) og 4) er knyttet til det å frivillig forlate samfunnet. Jeg skal vise at i forbindelse med disse to punktene bruker JV et bevisst villedende språk.

Å akseptere en blodoverføring uten å angre

Bibelen viser at blodet i enhver skapning representerer livet og er Guds spesielle eiendom. Derfor skal blod ikke brukes til noe. I lydighet mot Guds ord spiser ikke JV blod og de aksepterer ikke blodoverføringer. Men hva vil skje med en person som frivillig tar imot en blodoverføring? Vakttårnet for 15. mars 1961 sier:

I betraktning av hvor alvorlig det er å føre blod inn i den menneskelige organisme ved en blodoverføring, vil da en innvigd, døpt kristen som bryter Bibelens påbud vedrørende dette ved å ta blodoverføring, utsette seg for å bli utstøtt fra den kristne menighet?

Guds inspirerte Ord svarer ja.

Eksklusjon av personer som tok imot blod uten å angre sto ved makt i mer enn 20 år. I 1991 ble boken «Gi akt på dere selv og på hele hjorden», som var en bok for eldste, utgitt. Sammen med boken fikk de eldste en liste over eksklusjonsgrunner. Den viste at å ta imot blod uten å angre, ville føre til eksklusjon.

Men dette standpunktet kunne føre til problemer. Hvis en lege sa til en pasient at han måtte ha blodoverføring for å overleve, og pasienten nektet å ta imot blod av frykt for å bli ekskludert fra menigheten, kunne Jehovas vinters ledelse (det styrende råd) trekkes til ansvar. Hvis pasienten døde, kunne man til og med få et økonomisk ansvar.

Fordi det kunne skape problemer å ekskludere et vitne som hadde tatt imot en blodoverføring, fant ledelsen en «genial» løsning. Vitner som hadde tatt imot blod uten å angre, skulle nå ikke ekskluderes. Denne handlingen skulle oppfattes som at vitnet frivillig hadde trukket seg fra menigheten, fordi han eller hun ikke lenger ønsket å være et Jehovas vitne. Det er dette jeg sier er et bevisst villedende språk, og jeg skal illustrere det på følgende måte:

Å unnlate å ta imot blod er dypt forankret i de fleste vitners samvittighet, og det er svært få vitner som gir etter for press fra en lege og aksepterer en blodoverføring. Men tenk på følgende situasjon: Et vitne har hatt en operasjon og har mistet mye blod. Legen presser ham og ber ham ta imot en blodoverføring, «for ellers vil du dø», sier legen. Vitnet aksepterer blodoverføringen, og etterpå blir det nedsatt et domsutvalg bestående av tre eldste.

Til disse sier han. «Livet er hellig, og jeg vil aldri drepe noen. Men hvis jeg blir angrepet med våpen, vil jeg forsvare meg. Om jeg dreper en mann i en slik situasjon, har jeg ikke gjort noe galt. Både livet og blodet er hellig, og i den situasjon jeg var i, satt jeg livet over blodet og aksepterte en blodoverføring. Det angrer jeg ikke på. Og jeg vil fortsette å være et medlem i menigheten». Men han får ikke lov til å fortsette å være et medlem av menigheten. Å hevde at dette vitnet «frivillig har trukket seg fra menigheten, når han ønsker å fortsette å være i menigheten, men ikke får lov til det, er en umulig påstand og et bevisst villedende språk. Punkt 1) ovenfor sier at for å trekke seg fra menigheten, må et vitne «gi uttrykk for sin faste beslutning om at man ikke lenger vil betraktes som et Jehovas vitne.» Det har vitnet ikke gjort ved å ta imot blodoverføring.

Jeg har allerede pekt på at vedlegget til boken for eldste fra 1991 viser at man fremdeles ble ekskludert for å ha tatt imot en blodoverføring. Første gang jeg så det nye synspunktet uttrykt, at man frivillig trekker seg hvis man tar imot en blodoverføring, var på en liste over eksklusjonsgrunner som alle eldste fikk tilsendt fra Selskapet Vakttårnet i mai 2005. Her blir det vist at å ta imot en blodoverføring er det samme som frivillig å trekke seg fra menigheten.

Å slutte seg til en annen religiøs organisasjon

Når det gjelder punkt 2) om å slutte seg til en annen religiøs organisasjon, så er heller ikke dette punktet helt klart hva angår det å trekke seg fra menigheten. Fra 1942 og fram til 1986 ble et vitne som sluttet seg til en annen religiøs organisasjon, ekskludert fra menigheten. Men 25 juni 1986 fikk alle eldste et brev fra Selskapet Vakttårnet hvor det sto:

Vi skriver til dere for å informere dere om en forandring i den fremgangsmåte som skal følges hvis en i menigheten slutter seg til en annen religiøs organisasjon.

Inntil nå har en som slutter seg til en falsk religiøs organisasjon, fått sin sak behandlet av et dømmende utvalg med en mulig utstøtelse som resultat. Man har imidlertid kommet til at det vil være mer passende å betrakte en som slutter seg til en falsk religiøs organisasjon, som en som ved sine handlinger har trukket seg tilbake fra Jehovas vitners menighet. Det er slik vi også betrakter en som slutter seg til en verdslig organisasjon som har et formål som er i strid med Bibelen, og som derved blir rammet av Jehova Guds dom. (understreking av brevets forfatter)

Å slutte seg til en annen religiøs organisasjon vil fra et synspunkt være et godt eksempel på en handling som viser at et vitne frivillig har trukket seg fra menigheten, fordi han ikke lenger ønsker å være et Jehovas vitne. Fra et annet synspunkt er dette ikke helt klart. En person kan for eksempel være oppført som medlem i Den norske kirke og på samme tid være et aktivt medlem av Baptistkirken. Det kunne tenkes at en person, som var oppført som medlem av JV, også ville ønske å være aktiv i et annet kirkesamfunn. Dette ville være en ekstremt sjelden situasjon. Men hvis en person ønsket dette, ville han ikke få lov til det. I et slikt tilfelle ville han bli kastet ut av menigheten og nektet å være medlem av den

Nøytralitetsbrudd

Den nevnte listen fra mai 2005 fører opp tre forhold som viser at et vitne frivillig har trukket seg fra menigheten, nemlig å ta imot blod, å slutte seg til en annen religiøs organisasjon, og nøytralitetsbrudd. Også Eldsteboken fra 1991, «Gi akt på dere selv og på hele hjorden», fører opp nøytralitetsbrudd som eksempel på at et vitne frivillig har trukket seg fra menigheten. Men hva var situasjonen før 1991?

Jeg har ikke funnet noe i Vakttårnets Index før 1991 som viser hvordan menighetens eldste skal se på et medlem som stemmer ved et politisk valg. Men det finnes flere kommentarer som gjelder brudd på sin nøytralitet gjennom sitt arbeid. Nedenfor vil jeg sammenligne tre kommentarer om dette.

Vår Tjeneste For Riket for februar 1977, side 6, sier:

Hvis en bror utfører et arbeid som medfører et tydelig brudd på Guds lov, er det en sak som angår menigheten og de eldste. Hvis arbeidet eller produktet blir fordømt i Bibelen, eller er av en slik art at arbeidstageren fremmer en urett handling eller blir medskyldig i den, bør de eldste prøve å hjelpe broren til å innse at hans handlemåte er gal. I tilfelle hvor arbeidet har en tydelig forbindelse med noe galt, skulle det være mulig å gjøre det klart for ham hva Bibelen sier, og få ham til å innse hvorfor det får sin anvendelse på ham…Hvis det blir tydelig fastslått at han ved sitt verdslige arbeid bryter kristne prinsipper, og han likevel insisterer på a fortsette sitt arbeid, kan han utstøtes av menigheten. (min utheving)

Vakttårnet for 15 november 1981, side 18, sier:

En person kan også fornekte sin stilling i den kristne menighet ved sine handlinger, for eksempel ved at han slutter seg til en organisasjon hvis formål er i strid med Bibelen, og som følgelig er dømt av Jehova Gud. (Jevnfør Åpenbaringen 19: 17—21; Jesaja 2: 4.) Hvis en som har vært en kristen, velger å slutte seg til dem som Guds mishag hviler over, vil det derfor være på sin plass at menigheten kommer med en kort kunngjøring om at vedkommende har trukket seg tilbake og ikke lenger er et av Jehovas vitner.  (Min utheving)

«Vær hyrder for Guds hjord» (2019) kapittel 18, punkt 1, 3 (4) sier følgende om å bryte den kristne nøytralitet:

Å følge en kurs som er i strid med kristen nøytralitet: (Jes 2:4; Joh 15:17–19; lvs s. 60–63, 244) Hvis en person slutter seg til en ikke-nøytral organisasjon, betyr det at han har trukket seg. Hvis han utfører et arbeid som tydelig gjør ham medskyldig i ikke-nøytral virksomhet, skal han vanligvis få seks måneder på seg til å forandre på det. Hvis han ikke gjør det, betyr det at han har trukket seg. (min utheving)

Hva er så forandringen av synet på ikke-nøytralt arbeid? I 1977 ble man ekskludert for å ha et ikke-nøytralt arbeid, men fra 1981 og fram til 2019 var oppfatningen at man frivillig hadde trukket seg fra menigheten når man insisterte på å ha et ikke-nøytralt arbeid.

Dette er igjen et eksempel på bruken av et bevisst villedende språk. Det var ingen forskjell på arbeidet i 1971 og i 1981, men siden eksklusjon for ikke-nøytralt arbeid kunne føre til problemer med forskjellige lands myndigheter, sa man at den som utførte et ikke-nøytralt arbeid, frivillig hadde trukket seg fra organisasjonen.

Konklusjonen på den historiske oversikten over bruken av et bevisst villedende språk

Eldsteboken fra 2019 fører opp fire handlinger som viser at en person frivillig har trukket seg fra menigheten, fordi han ikke lenger ønsker å være et Jehovas vitne. Tre av disse grunnene førte tidligere til eksklusjon, nemlig å ta imot en blodoverføring, å slutte seg til en annen religiøs organisasjon, og å ha et ikke-nøytralt arbeid. Når man i dag sier at hver av disse tre handlinger viser at vitnet frivillig har trukket seg fra menigheten, fordi han ikke lenger ønsker å være et Jehovas vitne, så er dette et bevisst villedende språk. Hvis en person tidligere ble kastet ut av menigheten ved å bli ekskludert for en bestemt handling, så kan man ikke nå, når det gjelder akkurat den samme handling, med rette si at vedkommende frivillig har trukket seg.

Når det gjelder stemming, sier boken Eldsteboken «Gi akt på dere selv og på hele hjorden» fra 1991, side 191,  at å stemme ved politiske valg eller delta i politisk virksomhet viser at man har «trukket seg tilbake fra den nøytrale kristne menighet».

Boken Spørsmål vedrørende Rikets tjeneste ble utgitt på engelsk i 1961 og på norsk i 1963, og den skulle veilede eldste i behandlingen av eksklusjonssaker. På side 61 sies det om en som frivillig stemmer på politikere eller blir valgt til en politisk stilling, at hans opptegnelseskort skal fjernes fra menighetens kartotek, noe som innebærer at han blir strøket som medlem. Ordene «en som frivillig trekker seg tilbake fra menigheten og krenker sin nøytralitet» blir brukt. Det antyder at allerede på denne tiden var oppfatningen at en som deltok i politisk virksomhet, frivillig hadde trukket seg tilbake fra menigheten. Men dette sies ikke direkte.