EKSKLUSJONEN AV GRY NYGÅRD — ET EKSEMPEL PÅ EN HANDLING SOM ER I STRID MED BIBELEN DEL II

De eldste i Jehovas vitners menigheter har ikke fått opplæring i behandling av eksklusjonssaker. Når et domsutvalg skal behandle en sak, blir medlemmene oppmuntret til a lese det Eldsteboken sier om saksbehandling. Men man kan ikke lære å behandle mennesker i en vanskelig situasjon ved å lese noen linjer i en bok.

Jeg har flere ganger overfor ledende eldste pekt på behovet for å gi spesiell opplæring til noen eldste som skal behandle appellsaker eller vanskelige saker. Hvorvidt disse forslagene har nådd det styrende råd, vet jeg ikke. Men noen slik opplæring er ikke blitt gitt.

De vurderinger og den fremgangsmåte som de eldste i begge utvalg har fulgt i denne saken, viser deres totale inkompetanse når det gjelder saksbehandling. Dette er særlig skremmende i betraktning av at medlemmene av utvalgene har lang erfaring som eldste. Medlemmene av domsutvalget har vært eldste i henholdsvis 17, 21 og 31 år; ett av medlemmene i appellutvalget har tjent som presiderende tilsynsmann og koordinator i en stor menighet i over 27 år, den andre har i flere år arbeidet ved Vakttårnets avdelingskontor på Ytre Enebakk og har vært eldste i 16 år; den tredje har vært eldste i 39 år og har vært kretstilsynsmann i mange år.

Denne situasjonen minner meg om Peters ord i 1 Peter 4:18 (NVO17):

¹⁸  “Og hvis det er vanskelig for den rettferdige å bli frelst, hva vil da skje med den ugudelige og synderen?»

Mitt poeng er at når de tre medlemmene av domsutvalget, som er erfarne eldste, og de tre medlemmene av appellutvalget, som er blant de mest erfarne eldste som finnes i kretsen, gjør så mange helt elementære feil i sin saksbehandling, hva kan vi da vente av andre mindre erfarne eldste? Denne saken, slik den blitt belyst i detalj av tingretten og lagmannsretten, viser at det store flertall av eldste er inkompetente når det gjelder behandling av eksklusjonssaker. Og den viser at Jehovas vitner ikke har noen rettsikkerhet, siden de eldste både er anklagere, jury, og dommere. Og de eldstes avgjørelser kan ikke bli gjennomgått på nytt og evaluert av andre, unntatt av avdelingskontoret.

MIN PERSONLIGE HABILITET OG MINE KVALIFIKASJONER Jeg har vært et Jehovas vitne i 59 år og har vært eldste i 57 år. I mesteparten av denne tiden har jeg hatt tilsynsoppgaver i organisasjonen (presiderende tilsynsmann, koordinator, kretstilsynsmann, områdetilsynsmann, og lærer for eldste ved deres kurs). Jeg kjenner derfor organisasjonen inngående. Min personlige oppfatning er at Jehovas vitner er den eneste religion hvis lære er bygd på Bibelen. Men ledelsen (det styrende råd) har i det 21. århundre tilegnet seg diktatorisk makt og har funnet opp 35 av de 46 eksklusjonsgrunnene som er listet opp i Eldsteboken, uten at disse har støtte i Bibelen. Fremgangsmåten for behandling av eksklusjonssaker har også store svakheter. I denne seksjonen vil jeg komme med kritikk av handlemåten til medlemmene av domsutvalget og appellutvalget. Jeg vil da nevne at fire av medlemmene av utvalgene er mine personlige venner. KS, som var medlem av domsutvalget, og jeg, har vært medlemmer av Oslo sykehuskontaktutvalg på samme tid. RA var i tre år kretstilsynsmann mens jeg var presiderende tilsynsmann i en av menighetene i kretsen Vi arbeidet sammen i forkynnelsen fra hus til hus og på mange andre måter. TG var eldste i samme menighet hvor jeg var koordinator for eldsterådet i to år. BM var i mange år presiderende tilsynsmann og koordinator i en menighet som brukte samme Rikets sal som den menighet hvor jeg var koordinator, og vi samarbeidet på mange forskjellige områder. Jeg kjenner ikke Gry Nygård og har aldri hatt noen kontakt med henne før denne saken. Advokat Stub-Christiansen, som selv er eldste i en av Jehovas vitners menigheter i Drammen, har jeg aldri møtt. Og jeg har heller aldri møtt advokat Danielsen. Jeg har en positiv oppfatning av alle de nevnte fire eldste, og når jeg kritiserer deres behandling av saken mot Nygård, så er det fordi disse har handlet i strid med Eldsteboken og med Bibelen. En vesentlig side ved alle eldstes oppgave er å si fra hvis noe i organisasjonen er galt og å rette på det som er galt, og det er det jeg nå gjør.

DOMSUTVALGETS BEHANDLING AV SAKEN

Rettens flertall beskriver hendelsesforløpet på hotell Plaza på følgende måte (Ref. 2):

Nygård avtalte med en mannlig bekjent, som også var separert fra sin ektefelle, å møtes i Oslo og spise middag 10. mars 2018. Nygård møtte mannen på Oslo Plaza og de spiste middag og drakk noe alkohol. Etter middagen gikk de innom rommet mannen hadde på hotellet for å hente Nygårds yttertøy, som hun hadde lagt der. Nygård har fortalt at hun la seg ned på sengen for å hvile litt, hvoretter hun sovnet. Hun våknet på formiddagen dagen etter, omkring klokken 11.30, naken. Mannen fortalte da at han i løpet av natten hadde begått «porneia», som betyr seksuell umoral. Senere på kvelden samme dag eller dagen etter ringte mannen til Nygård og fortalte at han hadde hatt oralsex med henne, men sluttet da han oppdaget at hun sov.

Det ble opprettet et domsutvalg og Nygård møtte dette domsutvalget 22. mars 2018. Lagmannsrettens flertall skriver om utfallet av møtet med domsutvalget (Ref. 3):

Nygård møtte i domsutvalget 22. mars 2018. På bakgrunn av Nygårds forklaring fant domsutvalget at det var grunnlag for å ekskludere henne fra Jehovas vitner. Avgjørelsen ble formidlet muntlig til Nygård samme dag.

Den 25. mars 2018 appellerte Nygård eksklusjonen, og hun møtte appellutvalget 2. april 2018.  Appellutvalget opprettholdt domsutvalgets eksklusjon.

Grunnlaget for domsutvalgets beslutning om eksklusjon

Grunnlaget for en eksklusjon blir beskrevet på følgende måte i Eldsteboken kapittel 12, punkt 40:

(1) Bekjennelse (innrømmelse av en overtredelse), enten skriftlig eller muntlig, kan godtas som et avgjørende bevis uten at det foreligger noe bekreftende vitnesbyrd (Jos 7-19). Det må være to vitner til en bekjennelse, og bekjennelsen må være klar og utvetydig.

(2) Det må være to eller tre øyenvitner, ikke bare slike som gjentar noe de har hørt; det kan ikke treffes noen tiltak hvis det bare er ett vitne. – 5 Mos 19:15, Joh 8:17.

De krav som stilles her, er basert på det Bibelen sier. Det var ikke to vitner til det som hendte på hotell Plaza, slik at det eneste som kan føre til eksklusjon, er en klar og utvetydig bekjennelse fra Nygård — og i så fall, at hun ikke angrer det hun har gjort.

Domsutvalget fortalte ikke for hvilken synd Nygård ble ekskludert

Nygård har sagt at hun ikke visste at det møtet hun var invitert til, var et domsutvalgsmøte. Dette blir imøtegått av medlemmene av domsutvalget som har sagt at hun ble gjort oppmerksom hva slags møte hun var innkalt til. Hva som er riktig, kan vi ikke vite. Men hvis de eldste inviterte henne til et domsutvalgsmøte, så fulgte de ikke den fremgangsmåte som Eldsteboken sier, når noen blir invitert til et slikt møte. Eldsteboken kapittel 15, punkt 7 (2) sier:

Forklar hva han angivelig skal ha gjort.

Hensikten med dette er at den anklagede skal få anledning til å tenke gjennom saken og eventuelt snakke med vitner som kan bekrefte hans uskyld. Hvordan kan vi vite at dette ikke ble gjort, at de eldste ikke fortalte henne hvilken synd hun skal ha gjort, som skulle bli drøftet på møtet med domsutvalget? La oss se.

Ved eksklusjon skal et domsutvalg gi et skriftlig referat (rapport) om det som skjedde på møtet. Rapporten skal oppbevares i en forseglet konvolutt i menighetens konfidensielle arkiv. Denne rapporten skal gis til appellutvalget hvis det blir en appell, og hvis den ekskluderte søker om gjenopptagelse, skal konvolutten åpnes. Når den komiteen som behandler gjenopptagelsessøknaden, leser rapporten, vil medlemmene få vite hvorfor personen ble ekskludert. På dette grunnlaget kan de kan avgjøre om personen viser oppriktig anger og derfor kan bli gjenopptatt i menigheten.

Rapporten fra domsutvalget, som ble skrevet sju dager etter møtet med Nygård, sier følgende (Ref. 4):

GN [Nygård] sendte en sms melding om at hun muligens har gjort seg skyld i porneia. På bakgrunn av innledende samtaler med henne blir det nedsatt et dømmende utvalg bestående av RA, TGU, og KS (KO: koordinator).

GN forteller at hun hadde gjort avtale med en bror fra Nittedal om å gå ut å spise. Litt senere på kvelden dro de til hotellrommet som broren fra Nittedal hadde leid for anledningen. Det ble drukket enda mer alkohol og de hadde omfavnet hverandre. Ut i fra det som GN forteller så husker hun ikke mer hva som har skjedd. GN sovner og våkner opp naken i sengen. De spiser frokost dagen etterpå og går hver til sitt. De har også noe kontakt på telefon dagene etter hendelsen.

GN mener siden hun sovnet og ikke husker noe så har hun ikke gjort skyldig i porneia. Utvalget spør henne om hun føler seg voldtatt eller har vært utsatt for overgrep, noe hun konsekvent avviser. GN forteller at de snakket om episoden dagen etterpå og som hun selv sier: «alle kan gjøre feil». GN og broren fra Nittedal er tydeligvis ikke uvenner. Denne situasjonen har tydeligvis ikke skapt noe anspent forhold mellom de. De har fortsatt kontakt og snakker sammen på telefon. GN ringer sin fraseparerte mann noen dager etter utvalgsmøtet og sier at han er fri til å gifte seg på nytt. Både GN og broren fra Nittedal er separerte på dette tidspunktet, men er ikke bibelsk fri til å gifte seg på nytt.

Dette er en merkelig rapport, for alt det som en slik rapport skal inneholde, mangler. Rapporten sier ingen ting om hvilken synd Nygård skal ha begått og hvilke beviser det er for denne synden, og den sier heller ikke noe om hvorvidt Nygård angret den synden utvalget har konkludert med at hun har begått.

Det sies at hun sendte en SMS til en eldste hvor hun skrev at hun ikke var sikker på om hun hadde gjort seg skyldig i porneia. Men det sies ingen ting om hvordan hennes spørsmål i SMS’en ble vurdert. Den eneste «beskyldningen» som ble rettet mot henne i rapporten, var at hun hadde spist sammen med en mann som hun ikke var gift med, at de hadde drukket alkohol, og at de hadde omfavnet hverandre. Ingen av disse tingene kan defineres som porneia.

Siden denne rapporten skal være grunnlag for at et appellutvalg skal sette seg inn i saken, og for at et utvalg som skal vurdere en søknad om gjenopptagelse, skal forstå hvilken synd som førte til eksklusjonen, må vi forutsette at domsutvalget ikke kjente til noen synd som Nygård skal ha begått, ut over det som står i rapporten.

Fordi domsutvalgets rapport ikke sier noe om hvilken konkret synd Nygård er skyldig i, og fordi medlemmene av domsutvalget og appellutvalget ikke fortalte tingretten eller lagmannsretten hvilken synd Nygård hadde begått, kan vi med sikkerhet si at de eldste som inviterte henne til domsutvalgsmøtet, heller ikke fortalte Nygård hvilken konkret synd hun skulle ha begått.

Hun ble ekskludert på grunn av paraplytermen «seksuell umoral» uten å nevne noen konkret synd. Det er et grunnleggende prinsipp i det norske rettsvesen at ingen kan bli dømt for en antatt forbrytelse som ikke er definert. Og det samme prinsippet gjelder blant Jehovas vitner, slik sitatet fra Eldsteboken viser. Det betyr at ved å ekskludere Nygård uten å fortelle henne på grunn av hvilken konkret synd hun ble ekskludert, har både domsutvalget og appellutvalget satt til side hennes rettsikkerhet.

Forhøret av Nygård

Jeg bruker ordet «forhør», for den måten utvalget behandlet Nygård på ifølge deres svar på advokatenes spørsmål i tingretten, representerer et brudd på alle de grunnleggende retningslinjer for behandling av utvalgssaker som vi finner i Eldsteboken.

I følge Nygård fortalte hun domsutvalget at hun hadde sovnet med klærne på, at hun hadde våknet neste formiddag klokken 11.30 uten klær, og at mannen som hun spiste middag sammen med, fortalte henne at han hadde hatt oralsex med henne mens hun sov.

Hva burde medlemmene av utvalget ha gjort? De burde ha stilt noen få spørsmål om situasjonen og om mannen som hun var sammen med, og så burde de ha fulgt den fremgangsmåte som er beskrevet i Vakttårnet (Studieutgaven) for desember 2019 om hvordan en forlovet kvinne som ble voldtatt ute på marken, ble behandlet. Femte Mosebok 22:25-27 (NOV17) sier:

²⁵  Men hvis det var ute på marken mannen traff på den forlovede kvinnen og han tok henne med makt og han lå med henne, er det bare mannen som lå med henne, som skal dø.²⁶ Du skal ikke gjøre den unge kvinnen noe. Hun har ikke begått en synd som fortjener døden. Denne saken er som når en mann angriper en annen mann og myrder ham. ²⁷ For det var ute på marken han traff på henne, og den forlovede kvinnen skrek, men det var ingen som kunne hjelpe henne.

Loven sa at en forlovet kvinne, som samtykket i å ha sex med en mann, skulle dø. Men i saker hvor det var voldtekt, var det annerledes. Hvis en mann forsøkte å voldta en kvinne i byen, og hun skrek, var det noen som kunne høre skriket og komme henne til unnsetning. Men hvis en mann forsøkte å voldta en kvinne ute på marken, var det ingen som ville høre hennes skrik. Vakttårnet kommenterer saken slik:

I dette tilfellet kom tvilen kvinnen til gode. På hvilken måte? Man gikk ut fra at hun skrek, men at det ikke var noen som kunne hjelpe henne. Så hun begikk ikke utroskap. Men mannen var skyldig i voldtekt og utroskap fordi «han tok [den forlovede kvinnen] med makt og lå med henne».

Moseloven er ikke lenger gyldig. Men de prinsipper som den er bygd på, er evige. Prinsippet her er at når det ikke er beviser for en alvorlig synd (her: seksuell umoral), så kan ikke en person dømmes skyldig.

Nygård kom til de eldste for å få hjelp, og hun fortalte om det som hadde skjedd. Det var ingen vitner til situasjonen, og derfor burde de ha akseptert at hun ikke hadde noe skyld i den nevnte oralsex, og utvalgsmøtet burde aldri ha funnet sted.

I tingretten foregikk det følgende replikkveksling mellom dommeren (D) og KS:

D: Du, et kort spørsmål da tilslutt. Dette med frivillighet. Jeg tror det er godt dokumentert at det fremgår av en eller annen bestemmelse i rettsboken, tror jeg. Har dere vurdert spørsmålet om frivillighet i forhold til dette seksuallovbruddet?

KS: Nei, det har vi ikke.

Dette er svært oppsiktsvekkende. Nygård fortalte domsutvalget at etter at hun våknet, hadde hun fått vite at mannen hadde utført oralsex på henne. Og det sentrale spørsmålet var derfor om hun hadde noen skyld i dette. Og dette spørsmålet var ikke vurdert! Her skulle domsutvalget ha fulgt veiledningen i Vakttårnet. Det var ingen vitner, og derfor skulle de la tvilen komme henne til gode. Eller bedre uttrykt: de skulle tro på det Nygård sa.

I stedet for å akseptere hennes ord, satte de i gang et forhør av henne. Hvorfor gjorde de det når Nygård sa at hun sov og ikke visste noe om hva som foregikk?  Tingretten referer til den andre tekstmeldingen som Nygård sendte til KS. I den første tekstmeldingen skriver Nygård (Ref. 2):

Hei. Jeg trenger å få snakket litt med dere eldste. Jeg har havnet i en situasjon jeg ikke vet hvordan jeg skal håndtere og tenker det er best å snakke med dere om det for sikkerhets skyld. Håper det lar seg gjøre. Hilsen Gry.

KS ber Nygård beskrive situasjonen, og hun skriver i den andre tekstmeldingen: (Ref. 2)

Ja. Det handler om noe som skjedde mens jeg sov. Hvorvidt jeg har gjort meg skyldig i å tråkke over grensen for porneia.

Ved to anledninger i sin redegjørelse for tingretten kommenterer KS den andre tekstmeldingen til Nygård:

Dette er jo tydeligvis et menneske som har dårlig samvittighet for et eller annet, og grunnen til at hun ville snakke med de eldste, så da er det jo tydeligvis noe som gjør at hun har noe hun vil fortelle oss da. Som hun har veldig dårlig samvittighet for.

Denne tekstmeldingen som på en måte skinner litt gjennom at dette er en person som har dårlig samvittighet, fordi man har gått utover bibelske prinsipper. Den er egentlig veldig klar den tekstmeldingen, sammen med restaurantbesøk med en annen person som er i samme situasjon, som en ikke er gift med.

De konklusjoner KS her trekker, er ganske utrolige. Tekstmeldingene viser tydelig at Nygård ber om hjelp til å vite om hun har gått over grensen for porneia. Hun vil snakke med de eldste «for sikkerhets skyld». Hennes syn er at hun ikke er skyldig i porneia, fordi situasjonen oppsto mens hun sov. Men «for sikkerhets skyld» bør de eldste få vite om hva som skjedde. Å trekke den slutning at Nygårds tekstmeldinger viser at hun har dårlig samvittighet, er rett og slett umulig. Dette er ikke engang å ta et utsagn i verste mening; det er å ta et utsagn helt ut av sin sammenheng.

Ordene til KS viser imidlertid at medlemmene av domsutvalget i utgangspunktet ikke var positivt innstilt til Nygård. Men de var mistenksomme, og når hun fortalte at mannen hadde hatt oralsex med henne mens hun sov, så var de ganske sikre på at hun skjulte sannheten.

Mengden av spørsmål som ble stilt til henne tyder også på at domsutvalget var forutinntatt. KS fikk spørsmål fra Jehovas vitners advokat, og han svarer slik:

R: Stilte dere henne konkrete spørsmål?

KS: Ja, vi stilte henne veldig mange konkrete spørsmål. Men det er det spesielt knytta til denne situasjonen [om hva som hendte på hotell Plaza] er det det du tenker på?

R: Ja

På spørsmål fra dommeren (D) svarer imidlertid KS noe annerledes.

D: Ble det sagt noe konkret fra Nygård om hva som skulle ha skjedd på det hotellrommet?

KS: Ja, det ble konsumert mer alkohol, det har også, som jeg nevnte tidligere, vært snakk om kyssing og beføling. Hun har også sagt at det ble oralsex.

D: Sa hun noe mer om i hvilken situasjon det siste forekom?

KS: Unnskyld, hva?

D: Altså, sa hun noe mer om hvilken situasjon dette med å ha utført oralsex forekom? Noe rundt det?

KS: Nei, vi prøver faktisk når vi er et domsutvalg, å ikke gå på og nærmest utbrodere i alle detaljer. Så når man står overfor en person som sier det så graver vi ikke mer inn i det. Det syns jeg er ganske innlysende at man får en sånn bemerkelse på det, en redegjørelse på det, og sier det, og bruker det uttrykket, så gravde vi ikke mer enn det. Vi gjorde ikke det.

Det som er kjernen i saken, er at Nygård fortalte at mannen hadde oralsex med henne mens hun sov, og om Nygård har noe ansvar for dette.  På spørsmål fra dommeren sier KS at Nygård fortalte om oralsex. Når så dommeren spurte om i hvilken situasjon dette foregikk, svarer KS at domsutvalget ikke ønsket å utbrodere alle detaljer og derfor ikke spurte henne om dette. Men i sitt svar til Jehovas vitners advokat sa KS at de stilte henne «veldig mange konkrete spørsmål» om hva som hendte på hotellrommet — tydeligvis fordi utvalgsmedlemmene var mistenksomme og var sikre på at hun skjulte sannheten.

Det viktige spørsmålet om frivillighet eller ikke ble ikke vurdert

Ingen former for seksuell omgang mellom Nygård og mannen er nevnt i rapporten fra domsutvalget. Men på spørsmål fra dommeren i tingretten, så nevner KS at Nygård fortalte om oralsex. Men han kan ikke huske hva Nygård sa om i hvilken situasjon denne form for sex foregikk.

Hvis det er riktig at oralsex foregikk mens Nygård sov, gjorde mannen seg skyldig i voldtekt (sovevoldtekt) etter straffelovens § 291 bokstav b. Spørsmålet om hvorvidt oralsex var frivillig eller tvungen, har domsutvalget ikke vurdert.

I forbindelse med Nygårds tekstmelding, som inneholdt ordet porneia, spurte Nygårds advokat KS i tingretten:

DA: Er det som er noe du fester deg ved nå [i denne tekstmeldingen], noe spesielt utover det med porneia?.

KS: Ja det står veldig klart her at hun knytter porneia til at det er noe som skjedde men hun sov?

DA: Spurte dere henne hva som skjedde mens hun sov?

KS: Det kan jeg faktisk ikke huske.

DA: Nei, tenker du at, i ettertid, at det hadde vært viktig å spørre om, i og med at (…)?

KS: Jeg føler det ligger litt i spørsmålet eller ligger litt i svaret at, eller at når vi stiller henne spørsmålet om hun føler seg voldtatt eller føler seg på noen ting utnyttet, at det på en måte ligger litt implisitt i svaret ditt, eller svaret vårt, at vi… Og det gjør hun ikke. Så det føltes ikke at det var et… Nei. Men som sagt, jeg kan ikke huske spesifikt at vi spurte om det.

Svaret til KS er litt uklart. Men det ser ut som om han føler at advokatens spørsmål er en felle. Hvis han svarer at utvalget spurte om hva som skjedde mens hun sov, vil hennes naturlige svar være at hun ble seksuelt utnyttet. Og det er ikke tilfelle, ifølge KS. Senere har dommeren  i tingretten og KS hadde følgende replikkveksling (Ref. 37):

D: Har dere vurdert spørsmålet om frivillighet i forhold til dette seksuallovbruddet?

LS: Det har vi ikke.

På bakgrunn av disse ordene til KS, hvordan skal vi forstå følgende ord i domsutvalgets referat: «Utvalget spør henne om hun føler seg voldtatt eller har vært utsatt for overgrep, noe hun konsekvent avviser». Vil ikke dette vise at frivillighet eller ikke var vurdert allikevel? Svaret er nei.

Etter en benektelse av et slikt spørsmål fra henne ville jeg ha spurt: «Du sa mannen fortalte deg at han hadde oralsex med deg mens du sov. Er ikke det et overgrep?» Et slikt spørsmål ville ha vist hva hun egentlig mente med å avvise at voldtekt og overgrep hadde skjedd. At medlemmene av domsutvalget ikke fant ut hva hun mente med å avvise voldtekt og overgrep, viser deres manglende kompetanse i å behandle saker.

Da hun møtte domsutvalget, var hun var ikke klar over at sex med noen som sover, er voldtekt ifølge straffeloven. Det som hennes nektelse innebar, som lagmannsrettens flertall forklarte, var at hun ikke ville anmelde mannen som hadde utført oralsex på henne, og derfor definerte hun ikke det han hadde gjort, som et overgrep. Nygård benektet også voldtekt og overgrep i lagmannsretten. Men dommeren stilte tilleggsspørsmål, slik at han fant ut hva hun mente (Ref. 20, 21):

For flertallet fremstår det etter bevisførselen som at det avgjørende for medlemmene i doms- og appellutvalget har vært at Nygård i SMS til KS stilte spørsmål ved om hun hadde gjort seg skyldig i «porneia», samtidig som hun i domsutvalgsmøtet svarte benektende på spørsmålet om hun følte seg voldtatt eller var utsatt for overgrep. Dette har hun også gjentatt i lagmannsretten, men utdypet blant annet med at hun ikke var opptatt av om denne mannen hadde gjort noe straffbart, og at hun ikke tenkte på å anmelde ham. Hun følte seg på det tidspunktet ikke voldtatt og hun kjente heller ikke til at det hun var utsatt for kunne bli bedømt som voldtekt etter straffeloven.

Hva slags seksuell omgang som ble utført, om Nygård sov helt eller delvis under denne, og om den var frivillig, synes enten ikke å ha vært tema under domsutvalgsmøtet eller noe utvalgsmedlemmene har vegret seg for eller unnlatt å ta stilling til…

Det at spørsmålet om frivillighet ikke har vært et tema i domsutvalget, samtidig som appellutvalgsmedlemmet TGU har lagt til grunn at Nygård sov under den seksuelle omgangen, indikerer at eksklusjonsvedtaket er besluttet løsrevet fra om det foreligger en voldtekt eller ikke…

Overordnet forstår flertallet det slik at både domsutvalg og appellutvalg holder det helt åpent om Nygård objektivt sett har blitt voldtatt, med unntak for appellutvalgsmedlemmet TG som rent faktisk synes å ha lagt til grunn at den seksuelle omgangen fant sted mens Nygård sov.

Det var ingen utvetydig bekjennelse

Eldsteboken sier: «Det må være to vitner til en bekjennelse, og bekjennelsen må være klar og utvetydig.» Dette er fornuftige krav.

I Prosesskriv 2 til Follo tingrett fra advokat Stub-Christiansen, datert 30 oktober 2019, er det et tillegg med skriftlig Vitneutsagn fra domsutvalgets ordstyrer KS. Vitneutsagnet er bekreftet med underskriftene av alle tre medlemmene av domsutvalget. Punkt 12 i nevnte Vitneutsagn sier om møtet mellom domsutvalget og Nygård den 22. mars 2018:

Den 22. mars 2018 hadde vi et møte med GHN angående det at hun hadde bekjent at hun hadde begått seksuell umoral, som ifølge Bibelen er en synd.

I Anketilsvar til Borgarting Lagmannsrett av 28. april 2020 gjentar advokat Stub-Christiansen at Nygård har bekjent å ha begått en alvorlig synd (porneia) :

Nygård har tidligere bekjent at hun har begått en alvorlig bibelsk synd og har blitt ekskludert som følge av dette.

Begge disse utsagn er er usanne. At Nygård har bekjent at hun har begått en alvorlig bibelsk synd, som hun ble ekskludert for, er ikke sant. Men la oss se nærmere på disse utsagnene. Grunnlaget for domsutvalgets avgjørelse om at Nygård var skyldig i porneia, finner vi i følgende replikkveksling mellom Nygårds advokat (DA) og KS i tingretten:

DA: Jeg går videre. Du nevnte at det var noen løse tråder og noe som ikke rimer. Hva var det?

KS: Altså det er klart at når du står overfor et menneske som forteller at hele hendelsesforløpet med da, vi skal ikke kalle det date, men da iallfall, de har et koselig ilag, sammen på restaurant, nyter alkohol, kommer på dette hotellrommet, nyter alkohol og så blir det den løse tråden som på en måte blir litt vanskelig for oss å finne ut av, å nøste i, at hun sovner.

Også etterpå når hun våkner opp naken i senga, dagen etterpå, så det sånn: «Ja, vi er venner. Vi går og spiser frokost og det var det». Det er det jeg tenker, at det er litt vanskelig på en måte å… Altså… er alle kortene på bordet her? Altså, samarbeider Gry med domsutvalget? Må vi da dra ut alle svarene? Svarer man bare på strengt tatt det man blir spurt om eller tilfører man, er man åpen og samarbeider? Altså man, det altså… Når det på en måte det jeg ikke fikk noe inntrykk av, og da på en måte… Ja, da blir én veldig usikker på uttalelsene hennes.

DA: Ja, tenker du at det er sannsynlig at noe måtte skjedd, og at hun måtte ha tråkket over grensen for porneia?

KS: Ja, det sier hun jo selv, så det trenger vi jo ikke å lure på

DA: Men med du holdt det som sannsynlig i og med at det var noen løse tråder og sånn (…)

KS: Nei dette var det en, vi drøfta. Etter at det når hun har forklart seg så ville hun da ikke være til stede i rommet og det var det vi drøftet i domsutvalget. Altså, gikk gjennom hendelsesforløpet og ser at, okei, hva skjedde her? Du sovner ja. Okei, og det var det liksom. Og så fra da av å spise frokost og være venner og så også å ha kontakt i etterkant, gjennom disse årene så…

DA: Jeg har litt dårlig tid så jeg skal være litt konkret. Hvilken betydning har det om det var noen løse tråder? (…) Hvilken betydning fikk det for avgjørelsen?

KS: Nei, selvsagt, når vi føler at vi ikke har fått alle kortene på bordet. Vi føler at det er… Vi får ikke en sannferdig framstilling av saken, så får selvsagt det… Så får vi den oppfatningen at dette ikke er et menneske som angrer på det hun har gjort. Og hun vil ikke stå til ansvar for det hun har gjort. Så det er veldig mye sånne unnskyldninger underveis for at hun har kommet opp i den situasjonen der.

DA: Vet du om det er noen bevisregler i forhold til å konstatere dette med at grensene for porneia er overtrådt?

KS: Hva? En gang til; hva sa du?

DA: Kjenner du til at det finnes noen regler for å bevise at grensene for porneia er overtrådt, hvis man for eksempel har et domsutvalg?

KS: Ja, selvsagt så er jo for eksempel vitneutsagn der, men her så har vi jo et veldig klart vitneutsagn fra henne selv. Hun sier jo selv i klartekst, at det er jo knyttet til porneia, i tekstmeldingen. Så det i seg selv er jo det kraftigste vitne, eller vitne at... Eller så er det vitner da. I så fall ville det vært vedkommende som også var på hotellrommet, da.

DA: Ja, men dere bygget på bekjennelse, da. Er det riktig forstått?

KS: Ja

DA: Ja, er det riktig at man da må ha to vitner til den bekjennelsen?

KS: Ikke hvis vedkommende selv gir en… Sin ærlig framstilling, så er det godt nok det. Trenger ikke etterprøve den.

DA: For hvem?

KS: Nei, altså, hvis hun sier til et domsutvalg at hun er usikkker på om hun har overtrådt grensene for porneia, så er jo det i seg selv et… Trenger ikke to vitner for…

DA: Hvis hun sier at hun er usikker på det, så er det godt nok som en bekjennelse. Er det det du sier?

KS: Nei, jeg sier ikke det. Jeg sier bare at hennes eget utsagn, og hennes skriftlig utsagn

DA: (…) Er det en bekjennelse, at hun er usikker?

KS: Nei, men det ligger jo litt, veldig klart i teksten her at hun skriver ikke det her for moro skyld. Dette er jo tydeligvis et menneske som har dårlig samvittighet for et eller annet, og grunn til at hun ville snakke med de eldste, så da er det jo tydeligvis noe som gjør at hun har noe hun vil fortelle oss da. Som hun har veldig dårlig samvittighet for

DA: Hun skriver hun trenger hjelp og har havnet i en situasjon som hun ikke vet hvordan hun skal håndtere. Det tolker du som en bekjennelse, da, sånn som jeg forstår deg?

KS: Ikke bare den, men sammen med det som hun sier i domsutvalget, og forklaringen hennes så er den en bekjennelse som vi legger til grunn, ja.

Dette er en svært interessant dialog, for her drøftes «bevisene» for at Nygård er skyldig i porneia. Først peker KS på at domsutvalget må dra alle svarene ut av Nygård, og det tyder på at hun har noe å skjule. Problemet med dette synspunktet er at Nygård har fortalt domsutvalget at hun sovnet og ikke er seg bevisst at mannen hadde oralsex med henne. Hun kan derfor ikke svare på noe hun ikke vet.

Når det derfor gjelder porneia, så er det ingen legitime spørsmål å stille utover det ene spørsmålet som medlemmene av domsutvalget burde stille seg selv: Er det beviser for at hun lyver når hun sier at hun ble fortalt at mannen hadde oralsex med henne mens hun sov?

Vi bør også merke oss at det eneste som kom ut av de «veldig mange konkrete spørsmål» som utvalget stilte henne, ifølge domsutvalgets rapport, var at de to hadde drukket alkohol etter at de kom til mannens rom og at de to hadde omfavnet hverandre. Begge disse ting benekter Nygård å ha sagt, og hun benekter også de påstander som ble lagt til senere, om at hun og mannen hadde vært intime og kysset hverandre, og at begge la seg sammen i sengen.

Jeg kommer nå til det viktigste punktet i den siterte dialogen mellom advokaten og KS. Advokaten spør om KS mener det er sannsynlig at Nygård har begått porneia. KS svarer: «Ja, det sier hun jo selv, så det trenger vi jo ikke å lure på.» Som vi ser lenger nede i dialogen, refererer ordene til KS om at «det sier hun selv», til hennes tekstmelding med ordene «Ja. Det handler om noe som skjedde mens jeg sov. Hvorvidt jeg har gjort meg skyldig i å tråkke over grensen for porneia.» Disse ordene tar KS som en bekjennelse av at hun har begått porneia.

Nygårds advokat kommer så inn på begrepet bekjennelse, og KS bekrefter at domsutvalget bygger på at Nygård har kommet med en bekjennelse. Ifølge KS består bekjennelsen i at Nygård skrev at hun var usikker på om hun hadde overtrådt grensene for porneia.

Advokaten spør: «Er det en bekjennelse at Nygård er usikker?» KS føler tydeligvis at han er på gyngende grunn på bakgrunn av dette spørsmålet. Som en motsigelse av det han tidligere har sagt, så svarer han nei på spørsmålet. Så fortsetter han med å si at Nygårds ønske om å snakke med de eldste, viser at hun har dårlig samvittighet.

Advokaten spør så om hennes ord om at hun har havnet i en situasjon som hun ikke vet hvordan hun skal håndtere, er en bekjennelse om at hun har begått porneia. KS sier så at ikke bare tekstmeldingen, men sammen med det hun har sagt til domsutvalget, er tekstmeldingen en bekjennelse av at hun har begått porneia. Vi merker oss spesielt her at KS ikke sier til retten hva hun sa til domsutvalget.

Det må være den situasjon som KS her skisserer, som Jehovas vitners advokat refererte til, når han påsto at Nygård har bekjent å ha begått en alvorlig synd. Men hvis dette er referansen, så motsier advokaten seg selv i det samme brevet, datert 28.april 2020. Han skriver:

Det religiøse domsutvalget konkluderte at selv om Nygård forklarte til domsutvalget at hun på et tidspunkt hadde sovet, så har domsutvalget foretatt en helhetlig vurdering av alle momenter i hennes forklaring, som også omfatter bevisste handlinger forut og etter at hun mener hun sov…

Hun har riktignok forklart at deler av handlingen foregikk mens hun sov, men som det kom frem av vitneforklaringene i tingretten så var det en rekke vurderingsmomenter som domsutvalget tok i betraktning da de konkluderte at det forelå overtredelse av den religiøse moralen som Jehovas vitner praktiserer.

Advokatens påstand om at «Hun har riktignok forklart at deler av handlingen foregikk mens hun sov» er ikke riktig. Hun har forklart at hele handlingen —at mannen utførte oralsex på henne — forgikk mens hun sov.

Det som advokaten skriver om domsutvalget, er helt i samsvar med vitneforklaringene. Han skriver at bakgrunnen for hennes eksklusjon er at «domsutvalget [har] foretatt en helhetlig vurdering av alle momenter i hennes forklaring» og at «det [var] en rekke vurderingselementer som domsutvalget tok i betraktning da de konkluderte at det forelå overtredelse av den religiøse moralen som Jehovas vitner praktiserer».

Det er overraskende at Stub-Christiansen, som selv er et Jehovas vitne og eldste, skriver dette. For her viser han at domsutvalget har brutt den viktigste av de retningslinjer for behandling av saker som finnes i Eldsteboken. Som jeg flere ganger har pekt på, kan ingen bli ekskludert hvis det ikke finnes to øyenvitner til minst én handling som innbefattes i begrepet seksuell umoral (porneia), eller det foreligger en klar og utvetydig bekjennelse om at personen er skyldig i minst én handling som innbefattes i begrepet seksuell umoral.

Ifølge det advokaten skriver, noe som stemmer med vitneutsagnene, er grunnlaget for eksklusjonen «en helhetlig vurdering av alle momenter i hennes forklaring» og «en rekke vurderingsmomenter». Dette er et klart brudd på Eldstebokens og Bibelens beviskrav. Det er ironisk at advokatens ord viser at domsutvalget ikke hadde bevis for at Nygård hadde begått minst én handling av seksuell umoral. Hvis domsutvalget hadde et slikt bevis, ville ikke deres avgjørelse være basert på en «helhetlig vurdering av alle momenter i hennes forklaring.» Da ville komiteen ganske enkelt ha lagt fram beviset.

I lys av advokatens ord, som jeg har drøftet, ser vi at hans påstand om at «Nygård har tidligere bekjent at hun har begått en alvorlig bibelsk synd», ikke er riktig. Ordene til KS, som er sitert ovenfor, viser også at Nygård ikke har kommet med en klar og utvetydig bekjennelse, ikke en gang en antydning om en bekjennelse. Dette betyr også at domsutvalget har gitt tingretten usann informasjon.

Grunnlaget for at Nygård er skyldig I seksuell umoral er «en helhetlig vurering av alle elementer i hennes forklaring». Dette er et klart brudd på Eldstebokens og Bibelens krav om to eller tre øyenvitner eller en klar og utvetydig bekjennelse for at noen skal bli dømt skyldig i en alvorlig synd.

Det er enda et av vitnene i tingretten som hevder at Nygård har bekjent at hun er skyldig i seksuell umoral. Dette blir vist i replikkvekslingen mellom dommeren i tingretten (D) og RB, som er forstander i
Ski menighet.

D: Bare sånn på generelt grunnlag. Det er beskrevet et sted i dokumentene at Nygård skal ha sagt til ektemannen sin at han er fri til å gifte seg på nytt igjen, hvis jeg ikke husker helt feil? Noe lignende. Hva slags betydning har det i forhold til adferd og opptreden?

RB: Altså… Det har jo betydning i forhold til det han kan gjøre. Bibelen sier jo at det er grunn til at man er fri til å gifte seg på nytt igjen hvis det er begått porneia, altså grov umoral. Så da er jo det en innrømmelse på at man har gjort noe, hvis man sier det til noen. Så har det betydning for hva da den tidligere ektefellen kan gjøre.

D: Så hvis man meddeler det så innebærer det implisitt at man har begått seksuell umoral i forhold til ektefellen. Det er det du sier?

RB: Ja

Anvendelsen av ordene til RB er at når Nygård kontaktet sin fraseparerte mann og fortalte ham at han var fri til å gifte seg igjen, så er det en innrømmelse av at hun er skyldig i seksuell umoral (porneia). Men denne konklusjonen er ikke riktig, noe vi kan se av replikkvekslingen mellom Nygårds advokat (DA) og Nygård (G).

DA: Eh, tilslutt. Du reagerte veldig på noe RB sa tilslutt i sin partsforklaring. Vil du si noe om det, i forhold til det å være fri til å gifte seg på nytt?

G: Ja, han sa at jeg, det at jeg kontakta min ektemann var en innrømmelse av at jeg hadde, at jeg sa til ham at han var fri til å gifte seg på nytt – det var en innrømmelse av å ha begått porneia. Det reagerte jeg på, fordi jeg kontakta ham og sa da det, fordi retningslinjene sier – for da hadde jeg allerede fått beskjed om at jeg var skyldig i porneia – jeg visste ikke hvorfor. Men jeg ville bare gjøre det som var riktig så jeg kontakta han og sa i fra om det. Jeg sa ikke at: «jeg er skyldig i porneia». Jeg sa: «du er fri til å gifte deg på nytt» så prøvde jeg på nytt og så prøvde jeg å fortelle så godt jeg kunne, rammene rundt det. Han vet at jeg sov. Han vet at jeg ikke vet noen ting. Jeg kan jo ikke ha fortalt, jeg har ikke fortalt noe annet til ham enn jeg har fortalt til de andre, fordi det er det som var hendelsesforløpet.

DA: Så opplysningen av det er ikke at du har bekjent en synd?

G: Nei nei, jeg gjorde det.

Jeg spurte Nygård om dette, og hun fortalte at medlemmene av domsutvalget hadde oppfordret henne til å kontakte sin mann og fortelle ham at han var fri til å gifte seg. Men senere da hun forsto hva situasjonen virkelig innebar, trakk hun dette tilbake, fordi hun ikke hadde begått seksuell umoral.

Grunnlaget for å si at Nygård ikke angret sin synd og derfor måtte bli ekskludert

Her har vi en svært merkelig situasjon. KS sier at Nygård har bekjent å ha begått porneia, men han sier ikke noe om hvilken handling eller hvilke handlinger Nygård har begått som er porneia. Deretter skal domsutvalget finne ut om Nygård angrer at hun har begått porneia, noe hun altså benekter å ha gjort. Og her kommer vi til det som virkelig er absurd, og som trer tydelig fram i dialogen mellom Jehovas vitners advokat og LS:

R: Drøftet dere anger, i den drøftelsen dere hadde?

KS: Ja. Det drøftet vi, ja.

R: Okei. Fortalte dere Nygård hva hun kunne gjøre for å (…)?

KS: Ja, det er en veldig viktig del av et domsutvalg, at man ser på anger og det vi ønsker, og et domsutvalg er med tanke på å hjelpe en person som faktisk er i en veldig vanskelig situasjon åndelig sett. Vi spurte henne spørsmål som går på det for å vise henne, for å forstå om hun la dette til grunn, eller at dette kom frem, at hun virkelig angret det hun hadde gjort. Og da stiller vi noen spørsmål som; har hun gjort opp med sin ektefelle? Har hun snakket med han om det? Har hun sagt hva, hva hun har gjort? Har hun vært lei seg overfor sin sine pårørende? Hva med sitt forhold til Gud? Har hun… Hvilke følelser har hun der? Altså er alle kortene på bordet? Det her vitner jo om anger. Altså må vi dra ting ut av en person? Svarer man bare på det som man får spørsmål på og veldig sånn strengt og bare akkurat det man må. Altså alle sånne ting på en måte peker jo på anger. Vi sa til henne at: «Vær så snill, legg alt på bordet. Vær så snill, fortell oss om hva som har skjedd.» Og så alle disse punktene der, og spesielt da særlig hvordan dette påvirket forholdet til Gud. Det drøftet vi. Og det er jo sterkt knyttet til det å vise anger i den situasjonen her.

Det absurde i denne situasjonen er at medlemmene av domsutvalget har oppkonstruert en situasjon om at hun har begått seksuell umoral. De hevder at hun har bekjent porneia uten at de forteller hvilke porneia-handlinger hun har bekjent. Så spør de om hun har fortalt sin ektemann hva hun har gjort og om hun har lagt det fram for Gud i bønn. Men hun vet ikke hvilken synd hun har gjort. Når hun ikke har gjort det de spør om, så er det et bevis for at hun ikke har angret sin synd.

Problemet er bare det at hun ikke har bekjent å ha begått porneia, men både i tingretten og i lagmannsretten har hun kategorisk benektet at hun har gjort det. Og når hun ikke har gjort det de venter av henne i forbindelse med porneia, som de hevder at hun har begått, så er det et bevis for at hun ikke angrer sine synder og må ekskluderes fra menigheten.

Det er interessant at rettens flertall har forstått at grunnlaget for eksklusjon er oppkonstruert. Vi leser (Ref. 20):

Etter bevisførselen finner flertallet det sannsynliggjort at spørsmålet om oralsex – eller andre former for seksuell omgang – enten har vært behandlet svært overfladisk eller ikke i det hele tatt har vært drøftet i doms- eller appellutvalgsmøtene. Dette har ført til ulik oppfatning blant de eldste i nevnte utvalg om hva de mener Nygård har gjort seg skyldig i…

At det ikke har vært tilfellet [at saken har fått en betryggende behandling], støttes av KS forklaring om at domsutvalget ikke ville gå inn i detaljer. Dette har etter flertallets syn medført at utvalgsmedlemmene har latt et selektivt utvalg faktiske og/eller forestilte forhold danne grunnlag for eksklusjonsvedtaket.

Jeg spurte Nygård om denne situasjonen, og hun svarte at bare et eneste spørsmål som inneholdt ordet «anger» ble stilt i møtet med domsutvalget. Spørsmålet ble stilt av RAN, og han sa: «Er det noe annet du angrer på som du vil fortelle oss?» Nygård forsto ikke helt hvor han ville hen, og hun svarte benektende på det spørsmålet. Hun ble ikke spurt om anger i forbindelse med det som skjedde på hotell Plaza.

Det som skjedde på møtet mellom domsutvalget og Nygård, som jeg her har beskrevet, vil jeg karakterisere som psykisk terror fra tre menn mot en hjelpeløs kvinne, som har bedt disse mennene hjelpe seg til å forstå en situasjon som hun mot sin vilje er kommet opp i.

Nygård nekter for at hun er skyldig i porneia. Domsutvalget har oppkonstruert en situasjon av porneia, som de hevder Nygård er skyldig i, men uten å peke på hvilken/hvilke handlinger Nygård har begått. Når Nygård ikke har bekjent at hun er skyldig i porneia overfor sin fraseparerte mann og overfor Gud, så trekker utvalgsmedlemmene den slutning at hun ikke angrer at hun har begått porneia, og de ekskluderer henne. Men hun kan ikke angre på noe hun ikke vet hva er.

Hva kan årsaken være til at de forskjellige forklaringer spriker?

Rettens flertall skrev at Nygård ble ekskludert på grunnlag av sin forklaring til domsutvalget. Hva var så denne forklaringen? Domsutvalgets rapport sier at Nygård spiste sammen med en venn og begge drakk alkohol. Deretter gikk de til hans rom, drakk mer alkohol og omfavnet hverandre. Nygård sovnet, og hun husker ikke mer av hva som skjedde, men hun våknet naken neste morgen.

Denne fremstillingen bekrefter at Nygård fortalte at hun sov og ikke visste noe om at en seksuell handling hadde foregått. Men det er en uoverensstemmelse mellom Nygårds forklaring og rapporten. Nygård hevder at hun gikk til mannens rom for å hente yttertøyet sitt og forlate hotellet. Hun har tretthetssyndromet ME og var sliten og la seg ned på sengen for å hvile litt, og så våknet hun ikke før neste dag kl. 11.30. Referatet sier at de gikk til mannens rom og drakk mer alkohol, og at de omfavnet hverandre før Nygård sovnet. Dette benekter Nygård kategorisk. I tingretten nevner medlemmene av utvalgene at Nygård og mannen var intime, kysset hverandre, og befølte hverandre.

Hva kan årsaken være til disse uoverensstemmelsene? Siden Nygård var den som tok kontakt med de eldste og ba om deres hjelp, er det svært lite sannsynlig at hun ville lyve for domsutvalget. Mannen som utførte oralsex, tilhørte Nittedal menighet, og spørsmålet er om han indirekte kan være kilden til noen av uoverensstemmelsene.

Når to personer som tilhører forskjellige menigheter er skyldig en an alvorlig synd sammen, sier Eldsteboken kapittel 12, punkt 66:

Hvis noen bekjenner å ha begått en overtredelse som involverer en person i en annen menighet, bør de eldste straks formidle det de har fått vite, til de eldste i den andre menigheten og la dem få tid til å undersøke saken. Innrømmer den andre personen overtredelsen? Stemmer forklaringene overens, eller er det vesentlige forskjeller? De brødrene som behandler saken, må kommunisere åpent og samarbeide om å få fram sakens fakta. Det er mange fordeler ved å stille spørsmål til de to personene i fellesskap for å få vite hva som faktisk har skjedd, og for å oppklare uoverensstemmelser. (Ordsp 18:13, 17) Hvis det blir holdt et slikt felles møte, skal de eldste som behandler saken, deretter trekke seg tilbake og hver for seg behandle saken til den personen som tilhører deres menighet. De eldste i den ene menigheten bør generelt sett ikke avslutte sin sak før de eldste i den andre menigheten fullt ut har undersøkt situasjonen.

Denne veiledningen ble ikke fulgt av menighetene i forbindelse med det som skjedde på hotell Plaza. Men jeg vil ikke kritisere domsutvalget for dette, for det kan være spesielle grunner for at saken ble behandlet på en annen måte. Det er imidlertid slik, at forstander RB i Ski menighet fortalte at mannen hadde innrømt alt han hadde gjort og uttrykt anger. Derfor ble han ikke ekskludert. Dette viser at det hadde vært kontakt mellom de eldste i Nittedal menighet og i Ski menighet.

Følgende situasjon er mulig: Nygård møtte domsutvalget den 22 mars 2018. Men det er merkelig at rapporten fra dette møtet første ble skrevet sju dager senere, den 29 mars. Det er mulig at domsutvalget i dagene før rapporten ble skrevet den 29. mars, fikk noe informasjon fra de eldste i Nittedal menighet, som kan ha snakket med mannen, og at dette er grunnen til ordene i rapporten: «Det ble drukket enda mer alkohol og de hadde omfavnet hverandre.». Det ble ikke sagt i domsutvalgets rapport at Nygård sa dette, og hun benekter at det ble drukket alkohol og at de omfavnet hverandre.

Appellutvalgets møte med Nygård fant sted 4. april, og det er mulig at domsutvalget i de seks dagene før dette møtet fikk mer informasjon fra de eldste i Nittedal menighet om hva mannen hadde sagt. Det kan være grunnen til beskyldningen om at Nygård og mannen kysset hverandre og befølte hverandre, noe Nygård benekter.

Informasjonen om kyssing og beføling kunne ikke ha vært tilgjengelig for medlemmene av domsutvalget før 29. mars da rapporten ble skrevet. I så fall ville det ha stått i rapporten. Derfor er det sannsynlig at denne informasjonen har kommet i løpet av de seks dagene etter at rapporten ble skrevet og møtet med appellutvalget ble holdt.

Men hvis denne informasjonen om at de drakk alkohol på rommet, kysset og befølte hverandre er uriktig, noe Nygård hevder, betyr det at mannen løy for de eldste i Nittedal hvis denne informasjonen kommer fra ham? Det er ikke nødvendig å trekke den konklusjonen. En mulighet er at mannen stivet seg opp med alkohol før middagen med Nygård, og at han senere ble beruset. Det han fortalte de eldste, er det han husker av det som skjedde. Hans hukommelse kunne også ha vært selektiv, for hvis han kunne fortelle om en viss intimitet mellom ham og Nygård før hun sovnet, kan det delvis forklare hvorfor han ble fristet til å ha oralsex med henne.

Hvis den informasjon som ble gitt av de fire utvalgsmedlemmene i retten, kommer fra mannen fra Nittedal, kan ikke denne brukes om bevis for Nygårds antatte synd, siden han i så fall bare er ett vitne, og informasjonen i så fall har kommet gjennom en tredjepart. Uansett må vi konkludere med at ingen av de ting som de motstridende vitneutsagnene til de fire medlemmene av utvalgene påstår skjedde på mannens rom før Nygård sovnet, er seksuell umoral (porneia) og kan være grunnlag for eksklusjon.

Betydningen av den utvidede definisjonen av porneia

Vurderingen til lagmannsrettens flertall om at behandlingen av Nygårds sak både i domsutvalget og appellutvalget har vært meget overfladisk ,og at vesentlige spørsmål ikke har blitt behandlet og er blitt oversett, er utvilsomt riktig.

Men det ligger nok også et annet moment til grunn for utvalgets avgjørelse, og det er den utvidede betydningen av ordet porneia, som det styrende råd har funnet på. Kapittel 12, punkt 3 (1) i Eldsteboken har følgende definisjon av porneia, og formuleringen etter skriftstedhenvisningene er ny.

Porneia innbefatter oral og anal sex og manipulasjon av kjønnsorganene mellom personer som ikke er gift med hverandre. (lv s. 99; w06 15.7. s. 29; w04 15.2. s. 13; w00 1.11. s. 8 avsn. 6; w83 15.10. s. 25–28) Det er ikke nødvendig med nakenhet, kopulasjon (å trenge inn i partneren) eller seksuell utløsning for at handlingen skal være porneia.

Vakttårnet for November 2018, side 25, gir et eksempel på det nye synet:

Ta for eksempel det som blir kalt «lapdance», en form for uanstendig oppførsel som blir mer og mer vanlig i verden. Noen mener kanskje at det ikke er så farlig å være med på dette, for de tenker at det ikke er det samme som å ha sex. Men tenker de da på samme måte som Gud, som hater alt som er ondt?

Lapdance er en dans der danseren, vanligvis halvnaken, på en seksuelt utfordrende måte sitter på fanget til en kunde og gnir kroppen sin mot hans. Avhengig av omstendighetene kan dette bli betraktet som seksuell umoral og føre til at de eldste i menigheten må nedsette et domsutvalg. En kristen som har vært med på lapdance, bør søke hjelp hos de eldste. – Jak 5:14, 15.

Denne nye definisjonen av porneia utvider begrepet betraktelig. Men det gjør samtidig begrepet mye mer flytende og uklart, og det gir rom for at de eldste i forskjellige menigheter kan tolke begrepet slik de finner det for godt. Replikkvekslingen mellom dommeren (D), Jehovas vitners advokat (R) og KS i tingretten tyder på at den nye definisjonen av porneia var inne i bildet i domsutvalgets avgjørelse (Ref. 37):

D: Nei, bare for å spørre på en annen måte. Ble det sagt noe om hvem som utførte denne handlingen [oralsex], eller om dette skjedde mens hun sov.

KS: Det var jo åpenbart han som var på rommet, da, som utførte det. Gry framstiller jo det her som at det ble utført mens hun sov.

D: Så det var dere kjent med?

KS: Det fortalte hun, ja.

D: Det har også vært et tema, et spørsmål, hva som er begrunnelsen for eksklusjonen. Nå skal jeg være varsom og ikke gå inn fortolkning som dere råder over, men det er blitt sagt at begrunnelsen som hun skal ha fått muntlig at det var det som skjedde på hotellrommet, at hun overnattet på hotellrommet og det som skjedde der.

KS: JA, også da knyttet til porneia, da. Det er det bibelske argumentet, eller det bibelske grunnlaget, det er jo porneia – hvis man kan bruke det uttrykket, da, siden alle er innforstått med det. Det er det som lå til grunn, ja.

D: Du, et kort spørsmål da tilslutt. Dette med frivillighet. Jeg tror det er godt dokumentert at det fremgår av en eller annen bestemmelse i rettsboken, tror jeg. Har dere vurdert spørsmålet om frivillighet i forhold til dette seksuallovbruddet?

KS: Nei, det har vi ikke.

D: Nei

R: Jeg har et spørsmål til.

D: Ja, vær så god.

R: Du nevnte tidligere at hun Gry, at det var beføling og så sovnet henne. Vil beføling, eller kan beføling være omfattet av porneia-begrepet?

KS: JA, det er det som kanskje er litt annerledes enn kanskje man tenker det. Porneia, det greske uttrykket, er ikke bare knyttet til oralsex eller penetrering, for å bruke det uttrykket. Men det kan også omfatte beføling av kjønnsorganer. Du trenger ikke være inni buksa eller det kan også være utenpå, klær, for å si det sånn. Så det er et mye videre begrep – porneia – og som sagt, det kan også innbefatte beføling eller stimulering, eller manipulasjon av kjønnsorganer. Det er riktig.

Det er tydelig at KS her bruker den nye og mer omfattende definisjonen av porneia. Han sier også direkte at grunnlaget for eksklusjonen er porneia, og han utdyper så dette ved å peke på at «beføling eller stimulering, eller manipulasjon av kjønnsorganer» når man har klærne på, er innbefattet i porneia.

Her kommer vi til et merkelig punkt. Det eneste som sies i rapporten fra møtet i domsutvalget om det som skjedde på mannens hotellrom, er at «de hadde omfavnet hverandre.»  Det finnes ikke to øyenvitner til det som skjedde på hotellrommet, og Nygård benekter både at hun og mannen drakk alkohol på hotellrommet og at de omfavnet hverandre. Så hva bygger KS på når han i tingretten antyder, men ikke direkte sier, at det var stimulering og beføling av kjønnsorganer mellom de to, og dermed var det porneia?

En korrekt teokratisk fremgangsmåte i samsvar med Eldsteboken ville kreve at hvis dette var grunnen for eksklusjonen, så måtte det ha vært skrevet i domsutvalgets rapport. Men der står det ingenting om stimulering og beføling av kjønnsorganer og porneia. Men det står derimot at Nygård sa at hun sovnet og ikke var seg bevisst hva som skjedde mens hun sov.

Enda merkeligere fremstår forklaringen til KS, når han sier at spørsmålet om frivillighet fra Nygårds side ikke var vurdert av domsutvalget. Det er jo selve kjernen i saken. Hvis Nygård er skyldig i porneia, må hun frivillig ha vært med på stimuleringen og befølingen av kjønnsorganene og eventuelt frivillig vært med på oralsex. Men spørsmålet om frivillighet har altså ikke vært vurdert.

Det betyr at domsutvalget på den ene siden ekskluderte Nygård fordi hun frivillig var med på handlinger som innbefattes i begrepet porneia. Men på den annen side har domsutvalget ikke vurdert om det Nygård frivillig hadde vært med på disse handlingene. Domsutvalgets handlinger og konklusjoner er direkte selvmotsigende, og her ser vi den totale mangel på kvalifikasjoner hos medlemmene av domsutvalget.

Konklusjonen når det gjelder domsutvalgets behandling av saken er:

• Det foreligger ingen bekjennelse fra Nygård om at hun har begått porneia.
• De finnes ingen vitner som sier at hun har begått porneia.
• Domsutvalget ekskluderer henne på grunn av porneia, men hun får ikke vite konkret hvilken handling/hvilke handlinger hun hadde gjort, som var porneia.
• Fordi hun ikke vet hvilken form for porneia domsutvalget mener hun har begått, kan hun heller ikke angre det hun har gjort.
• Hun har imidlertid gått så langt hun kan i retning av å angre ved å beklage at hun satte seg i den situasjon som førte til oralsex mens hun sov.
• Spørsmålet om frivillighet i forbindelse med nevnte oralsex har domsutvalget ikke nevnt. Og allikevel bel Nygård ekskludert fordi hun frivillig var med på en handling som er porneia.

Det som vitnene sa i tingretten, viser at domsutvalgets sak mot Nygård var en parodi av en utvalgssak, fordi alle de grunnleggende retningslinjer for saksbehandling som Eldsteboken stiller opp, ble brutt. At Nygård ble ekskludert på grunnlag av det som er nevnt ovenfor, er en så alvorlig feil at alle de tre medlemmene av domsutvalget burde ha blitt fratatt sine oppgaver som eldste.

APPELLUTVALGETS BEHANDLING AV SAKEN

Hensikten med et appellutvalg skal være å prøve om de vurderinger om eksklusjon som domsutvalget har foretatt, er i samsvar med Bibelen og med de retningslinjer for saksbehandling som finnes i Eldsteboken. Fremgangsmåten er at appellutvalget får rapporten fra møtet i domsutvalget og får en muntlig innføring i saken av medlemmene av domsutvalget.

Her ligger det imidlertid en skjult felle, nemlig at medlemmene av domsutvalget kan fremstille saken til fordel for seg selv og ved dette å lede medlemmene av appellutvalget i retning av en konklusjon før de har vurdert saken. Dette er nok noe som skjer i svært mange saker, og hvis medlemmene av domsutvalget ikke er vant til å tenke selvstendig, er det naturlig at de er partiske til fordel for de eldste i domsutvalget — de er jo deres med-eldste. Dette er nok også grunnen til at det er svært sjelden at et appellutvalg omgjør den avgjørelse medlemmene av domsutvalget har truffet om eksklusjon.

Det ville ha vært bedre om appellutvalget bare fikk domsutvalgets skrevne rapport og ingenting mer. Da kunne den ekskluderte personen få anledning til å presentere sin sak først. Domsutvalget ville være til stede hele tiden, og medlemmene ville kunne korrigere den ekskluderte hvis han kom med andre opplysninger enn dem han hadde gitt under møtet med domsutvalget. På denne måten ville appellutvalget lettere kunne gjøre en selvstendig vurdering av saken uten å være blitt påvirket av domsutvalget.

Domsutvalgets vurderinger som grunnlag for appellutvalgets vurderinger

Ifølge Eldsteboken kapittel 17, avsnitt 7, skal appellutvalget vurdere to ting:

• Ble det fastslått at den anklagede begikk en overtredelse som kan føre til eksklusjon?
• Viste den anklagede anger som sto i rimelig forhold til alvoret i overtredelsen, på det tidspunkt da domsutvalget hadde sitt møte med ham?

Jeg vil en gang til sitere rapporten fra domsutvalget som appellutvalget fikk (Ref. 4):

GN [Nygård] sendte en sms melding om at hun muligens har gjort seg skyld i porneia. På bakgrunn av innledende samtaler med henne blir det nedsatt et dømmende utvalg bestående av RA, TGU, og KS (KO: koordinator).

GN forteller at hun hadde gjort avtale med en bror fra Nittedal om å gå ut å spise. Litt senere på kvelden dro de til hotellrommet som broren fra Nittedal hadde leid for anledningen. Det ble drukket enda mer alkohol og de hadde omfavnet hverandre. Ut i fra det som GN forteller så husker hun ikke mer hva som har skjedd. GN sovner og våkner opp naken i sengen. De spiser frokost dagen etterpå og går hver til sitt. De har også noe kontakt på telefon dagene etter hendelsen.

GN mener siden hun sovnet og ikke husker noe så har hun ikke gjort skyldig i porneia. Utvalget spør henne om hun føler seg voldtatt eller har vært utsatt for overgrep, noe hun konsekvent avviser. GN forteller at de snakket om episoden dagen etterpå og som hun selv sier: «alle kan gjøre feil». GN og broren fra Nittedal er tydeligvis ikke uvenner. Denne situasjonen har tydeligvis ikke skapt noe anspent forhold mellom de. De har fortsatt kontakt og snakker sammen på telefon. GN ringer sin fraseparerte mann noen dager etter utvalgsmøtet og sier at han er fri til å gifte seg på nytt. Både GN og broren fra Nittedal er separerte på dette tidspunktet, men er ikke bibelsk fri til å gifte seg på nytt.

I referatet fra møtet i domsutvalget finnes det ingen opplysninger om hva Nygård er skyldig i, og det er derfor ikke fastslått at Nygård er skyldig i en alvorlig synd som kan føre til eksklusjon, slik eldsteboken krever. Det er heller ingen opplysninger om anger når det gjelder Nygård.

Nygård kom heller ikke med nye opplysninger til appellutvalget i forhold til det hun hadde sagt til domsutvalget. Hvordan kan vi vite det? En viktig grunn til at domsutvalget er til stede når appellutvalget behandler saken, er at de skal si ifra hvis personen som kan bli ekskludert, sier noe annet til appellutvalget enn han sa til domsutvalget. Eldsteboken kapittel 17. punkt 6, sier:

Hvis domsutvalget eller den anklagede mener at tidligere vitneutsagn eller bevismateriale er blitt forandret, kan det sies fra om det etter at det som angivelig er forandret, er blitt lagt fram.

Nygårds advokat (DA) spurte KS om han var til stede da appellutvalget behandlet saken. KS svarer bekreftende. Så er det følgende replikkveksling:

DA: Husker du hva Gry sa da [til appellutvalget]?

KS: Ja, altså hun forklarer seg på samme måte, da, som hun gjør til oss. Appellutvalget skal på en måte ha hennes redegjørelse, så da går de gjennom saken sånn som hun gjorde hos oss, fra A til Å.

DA: Hun fortalte alt dette med oralsex og så videre?

KS: Vet du hva? Jeg kan ikke huske alle detaljer, men jeg… Det som er saken er at hun forklarer seg for oss, og når hun skal forklare seg for appellutvalget så skal de ha samme historien igjen. Om alle detaljer ble belyst på samme måte – det kan jeg ikke huske, dessverre.

Domsutvalget reiste ingen innvending mot det Nygård sa i møtet med appellutvalget, og derfor må hun ha sagt omtrent det samme som til domsutvalget. På bakgrunn av domsutvalgets rapport og fordi Nygård ikke kom med en klar og utvetydig bekjennelse for appellutvalget, burde appellutvalget ha opphevet eksklusjonen.

Forklaringen til RA i tingretten

Når jeg nå skal analysere forklaringene tre utvalgsmedlemmer kom med i tingretten, bør vi huske at videoopptak av disse forklaringene ble vist for lagmannsretten. Hva gjorde så appellutvalget? Replikkvekslingen mellom Jehovas vitners advokat (R) og appellutvalgsmedlem RA gir et visst innblikk i appellutvalgets arbeid.

R: Kanskje du skal ta det litt fra starten av, hvis du først gir en forklaring i selve appellutvalget?

RA: JA

R: Ehm, ja, gjør det

RA: Ja, skal jeg si noe om hvordan vi behandlet saken?

R: Ja…

RA: Sånn i utgangspunktet?

R: Gjør gjerne det. Hvis du kan forklare litt om det

RA: Eh, ja. Nei, vi tok jo utgangspunkt i det Bibelen sier om begrepet «seksuell umoral» som saken dreide seg om. Kan jeg gi et eksempel på det fra Bibelen, eller?

R: Ja

RA: Er det ønskelig? 1. Tess 4, vers 3 sier at: «Dette er Guds vilje: Dere skal være hellige og holde dere borte fra seksuell umoral.» Så det er altså et av de mange stedene i Bibelen som tydelig viser at vår Gud Jehova ikke aksepterer den handling i den kristne menighet, og basert på så skulle appellutvalget da vurdere om den behandlingen som det opprinnelige utvalget gjorde var riktig, om de hadde vurdert saken i tråd med Bibelen og eventuelt i tråd med Grys holdning og eventuelle anger. Ehm, når vi da kom inn i saken, så startet vi jo selvfølgelig med en bønn til Jehova Gud, Jehova, som vi alltid gjør i sånne saker. Vi startet litt med å se på de bibelske retningslinjene. Og drøftet også litt hva er grunnlaget her. Så ble Gry spurt. Stilt en del spørsmål i forbindelse med hennes oppfatning av saken, hennes forklaring av saken. Og vi håper at hun føler at hun fikk forklare seg nogenlunde fritt, for å si det sånn. Og vi spurte også en del om hennes holdning, hennes eventuelle anger – hvordan den kom til uttrykk. Og konklusjon vår da, etter å ha å drøftet det internt og igjen bedt, var jo da at vi… Vi landet på samme konklusjon som det opprinnelige utvalget. Det var grovskissen.

R: Ja, men det var en fin gjennomgang det. Kan du si litt om hva Nygård betrodde til dere i utvalget?

RA: Og igjen, så sliter jeg med detaljene. Men det jeg husker, er at hun, ja… Hun fortalte om en middag på et hotell, hvor de spiste og drakk litt alkohol og gikk opp på hotellrommet sammen. Hadde et intimt forhold der som endte i sengen, hvorpå hun også forteller at hun sovnet, som jeg nevnte i stad.

R: Ok

RA: Det er vel det jeg i store trekk husker av historien.

R: Husker du hva… Du sa intime deltaljer. Kan du utdype det noe nærmere?

RA: Ikke annet enn, som jeg husker at, de kysset og de gikk til sengs, og at Gry underveis da i sengen, sovnet, og ikke da var helt bevisst hva som foregikk etter det

R: Ja, ok. Forklarte hun noe mer hva som skjedde da hun våknet?

RA: Det husker jeg lite av.

R: Du sa vel at (…) utenom det

RA: Men det jeg husker er vel at hun ehm… Altså, vi spurte henne litt om de hadde hatt kontakt i ettertid – de to – og det forstod vi at de hadde hatt, på ja… Et forholdsvis vennskapelig grunnlag, da.

R: Ja, ok.

RA: Jeg kan jo også føye til at det som var grunnlaget for vår vurdering av saken, det var jo at Grys beskrivelse av hendelsesforløpet indikerte eller tilsa en viss delaktighet i handlingen seksuell umoral, før hun sovnet. Ehm, men det at hun også svarte nei på spørsmålet om voldtekt, gjorde at vi også anså det, nokså opplagt, at hun var delaktig i en viss grad eller slash ga samtykke.

Jeg vil nå analysere forklaringen til RA i tingretten. Den siste replikken som er sitert, sier at «Grys beskrivelse av hendelsesforløpet indikerte eller tilsa en viss delaktighet i handlingen seksuell umoral.» Da må jeg spørre: «Hvilken handling av seksuell umoral referer RA til?» Nygård benekter at hun har sagt at de kysset hverandre og la seg i sengen. Hvis en gift kvinne kysser en mann hun ikke er gift med, er det et brudd på Bibelens prinsipper. Men det er ikke seksuell umoral, slik ordet er definert i Eldsteboken.

RA sa også at «hun var delaktig til en viss grad», og hva betyr egentlig det? Hvor mange prosent delaktighet hadde RA i tankene? Dette er en uklar beskrivelse. Hva handlingen «seksuell umoral» besto i, og å si at «hun var delaktig til en viss grad» i en handling som ikke er beskrevet, gjør det umulig å forstå hva RA egentlig mener. I forbindelse med uttrykkene «hun var delaktig i en viss grad eller ga samtykke» vil jeg igjen spørre: «Hvilken handling var «hun delaktig i til en viss grad og ga sitt samtykke?»

De handlinger som RA tilskriver Nygård for a vise at hun er skyldig i seksuell umoral, er svært langt fra Eldstebokens beviskrav om to øyenvitner eller en klar og utvetydig bekjennelse.

RA viser at Nygård ble ekskludert på grunnlag av seksuell umoral uten å fortelle hva den seksuelle umoralen besto i. Grunnlaget for hennes skyld ifølge RA er at Nygård «var delaktig og i en viss grad ga samtykke» til denne udefinerte seksuelle umoral.

Forklaringen til TG i tingretten

Ref. 18 sier:

Nygård sovnet og våknet naken. Ifølge KS fortalte også Nygård at og mannen spiste frokost sammen før de dro hver til sitt som venner.

Nygård benekter at hun spiste frokost sammen med mannen neste morgen. Men hun har fortalt at hun kjøpte mat i en kiosk på vei hjem. Noe som sannsynliggjør dette, er at hun sier at hun våknet kl. 11.30, og da er frokosten på hotellet over. Det som er viktig, er imidlertid at KS bekrefter at Nygård har sagt at etter at hun sovnet på kvelden, våknet hun først dagen etterpå.

TG var medlem av appellutvalget og følgende replikkveksling mellom Nygårds advokat (DA) og TG fant sted:

DA: Ja, ok, da hørte jeg kanskje feil. Så sa du at Gry våknet av at han foretok noe seksuelt. Er det riktig gjengitt?

TG: Ja

DA: Altså at årsaken til at hun våknet var at han gjorde noe med henne?

TG: Ja

DA: Spurte du hva han gjorde med henne?

TG: Unnskyld?

DA: Spurte du hva… Hvilken seksuell handling som ble utført? Kom det fram? Var det noen som spurte om det?

TG: Jeg er litt usikker, men jeg syns å huske at det var snakk om oralsex.

DA: Mm. Så nevnte du at det må ha vært en ubehagelig opplevelse for Gry. Hvorfor det?

TG: Ja, hun.. Det er klart at en… Man kan jo forestille seg at… At det ikke var.. Å våkne av at noe sånt skjer.

DA: Er vi enig om at det er en ubehagelig opplevelse. Tenker du at det var noe hun var med på frivillig? Det seksuelle hendelsesforløpet?

TG: Ja, selv om det i utgangspunktet var noe hun våknet av skjedde, utenfor hennes kontroll, så…

Når hun først ble klar over det så… Så var det… Virket det som at det var… Absolutt en… Noe hun likte, på en måte… Så det var… Det ikke gjorde henne noe, selv om det i…

DA: Men du sa jo istad at det var en ubehagelig opplevelse?

TG: Å våkne av det, ja

DA: Men at hun likte det etter at hun våknet. Det skjønner jeg ikke helt. Det får ikke jeg til å henge sammen.

D: Nei, nå er det forklart noe om det. Så jeg tror du får gå videre, jeg.

DA: Eh, så sa du at. Jeg fikk i hvert fall inntrykk av at, reaksjon etter at det skjedde, var viktig. Det at hun ikke dro derfra for eksempel. Tenker du at hvis man blir utsatt for ubehagelig seksuell hendelse at man instinktivt reagerer med å dra derfra uansett?

TG: Jeg tenker som så at det er den aller mest naturlig reaksjon, hvis et annet menneske gjør noe mot din vilje. Så i lys av… Av hvordan slike handlinger vanligvis skal være et samtykke. Er det ikke et samtykke så er det jo å betrakte som et overgrep, noe hun da benektet på direkte spørsmål om hvordan hun følte det og opplevde det. Så hvordan…

DA: (…)

TG: Da kan man ikke tolke det i noen annen retning at det måtte komme i en annen kategori enn voldtekt.

DA: Altså hvis man… At du tenker det er naturlig å reagere hvis man blir utsatt for noe (…), så kan man bare dra fra stedet

TG: Absolutt

DA: Mm… Hva hvis man har opplevd mishandling i livet tidligere? Hvis man har blitt utsatt for mishandling over lang tid da?

D: Men, for det første så er jo dette påstander som ikke er underbygget på annet vis i din spørsmålsstilling så de begynner å fremstå som litt hypotetiske.

DA: Det står jo i appellbrevet

D: Ja, men det fortsatt en person som fremsetter de utsagnene. Det er ikke ført noe som helst bevis for at det er en faktisk situasjon.

DA: Jeg tenker det er relevant for den vurdering han skal gjøre

Jeg vil nå analysere forklaringen TG ga i tingretten. Hovedpunktet i TGs forklaring er at Nygård våknet ved at mannen gjorde noe seksuelt med henne. TG er ikke sikker på hva slags seksuell umoral det var snakk om, men han tror at det var oralsex.

Han sier først at det måtte være en ubehagelig opplevelse for Nygård å våkne av at mannen utførte en seksuell handling med henne. Men deretter kommer han med en overraskende kommentar. Han sier at hun likte det mannen gjorde, og hun aksepterte det og var derved medskyldig i den seksuelle umoralen.

Hvordan vet han at hun likte det mannen gjorde og var med på det? TG argumenterer med at det var to forhold som viser at hun likte det mannen gjorde. Det ene er at hvis hun ikke hadde vært med på den seksuelle umoralen, ville hun ha forlatt hotellet med en gang. Det andre er at på direkte spørsmål benektet hun at hun var blitt voldtatt.

Det er flere svakheter ved de konklusjoner TG trekker. Selv om man blir seksuelt misbrukt, kan det være flere grunner til at en person ikke forlater åstedet. Man kan bli satt helt ut av den forferdelige hendelsen. Og man kan tidligere over en periode ha blitt traumatisert. noe som Nygårds advokat peker på i forbindelse med Nygård.

Det kan være forskjellige grunner til at Nygård svarer nei på spørsmålet om voldtekt. Som jeg allerede har vist, var den vesentlige grunnen at Nygård ikke ønsket å anmelde mannen. Men siden hun har holdt fast ved at han hadde oralsex med henne mens hun sov, bevitner hun at det var voldtekt, uten at hun bruker ordet.

Forklaringen til TGU i tingretten

TGU var medlem av domsutvalget, og jeg vil nå presentere en del av replikkvekslingen mellom Jehovas vitners advokat (R) og TGU og Nygårds advokat (DA) og TGU.

R: Ok… Så hadde dere med Nygård. Kan du fortelle…? Hva betrodde Nygård dere i dette møtet?

TGU: I det møte så fortalte Nygård at vi… Eller at hun hadde vært invitert til Oslo med en venn. De var ute og spiste, de drakk vin. Han hadde booket et hotellrom, fordi at når han… De… Når han var ute på… I Oslo… Så var det vanskelig med transport hjem så han hadde booket et hotellrom som han brukte å gjøre de få gangene han var i Oslo. De satt og koste seg og spiste middag og drakk vin, som sagt. Og de… Etterhvert når middagen var over så gikk de på hotellrommet. Der ble det fortalt at de omfavnet hverandre og kysset. Og at de… Ehm… De drakk mer vin på hotellrommet, men også at de la seg på sengen. Men Gry var litt sliten, fortalte hun. Så hun seg en sånn liten powernap, og at ehm… Hun da våknet av at vedkommende lå oppå hun.

R: Så de sier at de la seg i sengen sammen. Var det før hun sovnet eller etter?

TGU: Eh… Ja, de la seg jo i sengen, og så tok de den powernappen, men… Eller hun tok den powernappen. Eh… Vi spurte henne da om det var snakk om… Om det var snakk om voldtekt for å få det på helt brakt på det rene, men det benektet hun.

R: Gav Nygård uttrykk for at hun hadde gjort noe galt?

TGU: Hun gav jo uttrykk for det i den tekstmelding hun sendte… Om at det var snakk om umoral eller porneia.

R: Vet du om… Sa hun noe ting om det i møtet?

TGU: Ja, hun forklarte jo seg i møtet… Om det og eh… Bekreftet det da.

R: Hvordan vurderte dere de opplysningene som Nygård gav dere?

TGU: Vi vurderte det slik at det var brudd på bibelske prinsipper.

R: Så hvilken konklusjon kom dere da fram til?

TGU: …Og vi kom fram til at vi kom til å ekskludere henne fra menigheten…

R: Du nevnte at dere gjorde en vurdering av… Vurderte dere hvorvidt den konkrete handlingen som hun betrodde svarte til dette religiøse begrepet «porneia». Var en del av den vurderingen dere gjorde, hennes handlinger, en vurdering av porneia? Du nevnte mange skriftsteder så derfor så…`?

TGU:… Men vi kom fram til avgjørelsen, som ble eksklusjon, samlet sett.

R: Ja… Er du usikker på om det var en riktig avgjørelse at dette falt under porneia?

TGU: Nei, det er jeg ikke.

DA: Ja… Så sa du noe omfavnelse. Hva legger du i det begrepet?

TGU: Jeg legger ikke noe annet enn det Gry fortalte. At de omfavna hverandre og at de kysset, og at, ja…

DA: Omfavnet og kysset?

TGU: [Nikker] Det var det som ble fortalt.

DA: Omfavner det en klem eller?

TGU: Eh… Jeg bare gjenga det som Gry sa.

DA: Hun brukte ordet omfavne?

TGU: Ho brukte ordet omfavnet.

DA: Også sa du at de la seg på sengen?

TGU: Ja

DA: Er du sikker på at det var det hun sa?

TGU: Ja

DA: Og du sa at hun våknet av at vedkommende lå oppå henne?

TGU: Mm, det var det ho fortalte

DA: Er du helt sikker på at det var det hun fortalte.

TGU: Ja

DA: Fikk det deg til å… Ringte det noen bjeller for deg, da… Når hun fortalte det… At hun våknet av at noen lå oppå henne?

TGU: Jeg tok… Altså nå… Jeg tok hennes ord for det hun sa og det er det jeg har gjengitt her. Det er derfor vi også spurte det spørsmålet om voldtekt for å avklare det, noe hun benektet.

DA: Så hvordan… Når hun da benekter voldtekt. Hvordan vurderte du da at noen våkner av at noen ligger oppå henne?

TGU: Hvordan jeg vurderte det?

DA: Hva var det som hadde skjedd?

TGU: Jeg vurderte det ikke noe annet enn det hun sa at ho hadde opplevde. Og at hun brukte ordet selv, porneia eller umoral.

DA: Mm, men det hørtes ikke… Altså, tenker du at hvis man våkner av at noen ligger oppå en. Kan det være en indikasjon på voldtekt, tenker du?

TGU: [Rister på hodet] Jeg har ingen kommentar til det.

DA: Ingen kommentar?

TGU: Nei, altså jeg ønsker ikke å spekulere i det, for jeg ønsker å gjengi akkurat det som jeg husker at Gry fortalte oss.

DA: Mm, jeg ber bare deg om å gjengi din vurdering (…)

TGU: Ja

DA: (…)

TGU: Men hele… Hele storyen til Gry, når ho fortalte det sånn som ho fortalte det til oss så var vi alle enige om at vi hadde den samme oppfattelsen i domsutvalget.

DA: Hva drøfta dere i forhold til det du sier nå, at hun våknet av at noen ligger oppå henne? Når dere drøfta det dere i mellom, hvordan vurderte dere det?

TGU: Vi la alle ting som hadde kommet frem i saken fram og drøftet det godt, og ut fra hennes uttalelse og det som hadde kommet fram i saken så følte vi at vi hadde et ganske klart bilde av hva som hadde skjedd

DA: Ja, hvilken betydning fikk da det jeg spør deg om, at hun våknet av at noen ligger oppå henne? Er det noe dere så litt bort ifra eller forklarte dere (…)?

TGU: Nei, vi så på alt det som skjedde på det hotellrommet og det hun forklarte som at det hadde begått porneia og umoral

DA: Men hva konkret er umoral… Umoralsk i dette (…)?

TGU: All seksuell kontakt mellom to personer som ikke er gift med hverandre.

DA: Ja, det er den generelle betegnelsen

TGU: Ja

DA: Men i denne saken. Hva konkret er det som er synden eller overtredelsen?

TGU: Et samleie

DA: Et samleie?

TGU: Mm

DA: Sa hun at hun hadde hatt samleie?

TGU: Nei, men at hun var… Hun fortalte at hun var avkledd eller delvis avkledd og at det hadde skjedd ting som… Som hun selv betegnet som umoral, eller porneia, som hun brukte.

DA: Men sa hun noe om samleie, bare for å få klarhet i det. Brukte hun det ordet?

TGU: Ho brukte ordet «porneia»

DA: Hun brukte ikke ordet samleie?

TGU: Nei, ordet samleie husker jeg ikke at hun brukte

DA: Sa hun til deg eller dere at noe skjedd mens hun sov? (…)

TGU: Nei, ikke som jeg kan huske.

DA: Kan du huske at det var snakk om oralsex?

TGU: Nei.

…..

DA: JA, men nå spør jeg hva det var hun bekjente? Hun fortalte mye om hva som hadde skjedd, men hva var det hun bekjente?

TGU: Hun bekjente at ho hadde overnatta på et hotell sammen med en annen mann som hun ikke er gift med… Eh… Også at ho brukte ordet porneia.

DA: Sa hun noe om at det var frivillig?

TGU: Hun sa ikke at det ikke var frivillig

DA: Spurte dere om det var frivillig?

TGU: Jeg s.. Nei… Nei, det kan jeg ikke huske… Jeg… Nei… Jeg husker ikke – det er over to år siden, eller to år siden.

Jeg skal nå analysere TGUs forklaring i tingretten.

Denne forklaringen er helt annerledes enn forklaringene til de tre andre komitemedlemmene. Han er den eneste som sier at Nygård våknet av at en mann lå oppå henne, og at det var et samleie mellom de to. Men han er ikke villig til å si at dette er det samme som voldtekt. Og han vil ikke svare på advokatens spørsmål om dette.

Han sier han husker flere ting som umulig kan være riktig, noe jeg skal vise i det som følger. Men han husker ikke de to viktigste tingene, nemlig at den seksuelle umoralen besto i oralsex og at Nygård forklarte at dette fant sted mens hun sov.

Han sier at Nygård bekjente at hun var skyldig i porneia. Men når advokaten spør om hvilken konkret handling av porneia som Nygård bekjente å ha gjort, så er han ikke i stand til å svare på det. Han sier at Nygård flere ganger brukte ordet porneia. Men han kan ikke huske om komitemedlemmene spurte henne om hun frivillig var med på porneia, eller om det var mannen som vas skyldig i porneia.

Majoriteten i lagmannsretten har følgende kommentar til TGUs forklaring (Ref. 20):

Domsutvalgsmedlemmet TGU forklarte for tingretten at den konkrete synden i denne saken er samleie. På nærmere spørsmål om hvorfor han la til grunn at det hadde skjedd et samleie, svarte han at Nygård ikke sa at hun hadde hatt samleie, men at hun hadde forklart at hun var helt eller delvis avkledd og at det hadde skjedd ting som hun selv betegnet som umoral eller «porneia». Han kan ikke huske at det var snakk om at hun sov under den seksuelle omgangen, eller at det var snakk om oralsex.

Det er nå fire forskjellige versjoner av det som hendte på hotell Plaza:

• KS, som var medlem av domsutvalget, hevder at de to tekstmeldingene fra Nygård om at hun var usikker på om hun hadde tråkket over grensen til porneia, viser at hun var skyldig i porneia. Hvorvidt hun frivillig aksepterte nevnte oralsex ble ikke vurdert av domsutvalget. Han sa også at hun ble ekskludert fordi hun tilbrakte natten på hotellet og for det som skjedde der. Men på spørsmål fra Nygård ville han ikke utdype dette.
• TGU, som var medlem av domsutvalget, hevder at Nygård våknet av at mannen lå oppå henne, og at den seksuelle umoralen, som hun var skyldig i, var samleie, som skjedde etter at hun våknet om natten.
• RA, som var medlem av appellutvalget, hevder at Nygård til en viss grad var skyldig i seksuell umoral på grunn av det som skjedde før hun sovnet.
• TG hevder at Nygård var skyldig i seksuell umoral fordi hun våknet da mannen utførte oralsex på henne, og «det ]virket som det var…noe hun likte, på en måte». Altså skjedde hennes seksuelle umoral etter at hun våknet om natten.

To av versjonene hevder at Nygård deltok frivillig i mannens oralsex på forskjellige tidspunkt, henholdsvis før hun sovnet og etter at hun våknet. Den tredje versjonen sier at Nygård frivillig var med på et samleie etter at hun våknet, mens den fjerde sier at hennes to tekstmeldinger var en bekjennelse av porneia, men at han og domsutvalget ikke tok stilling til om Nygård samtykket i nevnte oralsex. Minst tre av disse versjoner må være usanne. Finnes det data som gjør at vi kan vurdere sannhetegehalten i disse versjoner?

Alle de fire utvalgsmedlemmene hevder at de bygger på det som Nygård sa til utvalgene. Men Nygård kan selvsagt ikke ha sagt alle de forskjellige og motstridende tingene som utvalgsmedlemmene bevitnet i tingretten. Det er imidlertid to bevisrekker som kan hjelpe oss til å skjære gjennom de motstridene vitneutsagnene og finne sannheten. Det er for det første domsutvalgets skrevne rapport, og for det andre er det ordene til KS om at Nygård sa det samme til appellutvalget som hun sa til domsutvalget. Dette bekreftes også av at alle medlemmene av domsutvalget var til stede under møtet med appellutvalget, og de sa ingen ting om at Nygård forklarte seg annerledes, noe de måtte ha bemerket om hun hadde gjort det.[1]

La oss da analysere disse bevisene. Domsutvalgets rapport sier:

Ut i fra det som GN forteller så husker hun ikke mer hva som har skjedd. GN sovner og våkner opp naken i sengen. De spiser frokost dagen etterpå og går hver til sitt.

I en replikkveksling med Nygårds advokat (DA) sier KS:

Også etterpå når hun våkner opp naken i senga, dagen etterpå.

Poenget med disse sitatene er at de viser at Nygård sa at hun sovnet og hun våknet ikke før neste dag.

Domsutvalget bestemte at Nygård skulle ekskluderes, og domsutvalgets rapport, som er skrevet sju dager etter Nygårds møte med domsutvalget, skal vise appellutvalget hvorfor utvalget bestemte å ekskludere Nygård. Vi må derfor forutsette at rapporten viser det grunnlaget for eksklusjon som domsutvalget hadde.

Når derfor rapporten forteller at Nygård sier at hun sovnet og våknet naken neste morgen uten a vite hva som hadde hendt mens hun sov, så gir det et riktig bilde av hva Nygård sa.

Når det så er fastslått at Nygård sa det samme til appellutvalget som til domsutvalget, må vi trekke den konklusjon at TGs oppfatning at Nygård våknet om natten av at mannen hadde oralsex med henne, og at hun likte dette og derfor er skyldig i seksuell umoral, ikke kan være basert på hva Nygård sa til utvalgene.

Vi har samme situasjon med TGU, som var medlem av domsutvalget, Han hevder at Nygård våknet om natten av at mannen lå oppå henne, og at de hadde samleie med hennes godkjennelse. Hvis domsutvalget hadde visst om det som TG of TGU forklarte i tingretten at Nygård hadde sagt, så ville de selvsagt ha skrevet det i rapporten. Dette ville jo være avgjørende beviser for at Nygård var skyldig i porneia.

Hvordan kan vi se på det som RA, som var medlem av appellutvalget, sa til tingretten? Han hevder at Nygård og mannen kysset hverandre og gikk til sengs, og han sier at «Grys beskrivelse av hendelsesforløpet indikerte eller tilsa en viss delaktighet i handlingen seksuell umoral.»

Dette vitneutsagnet blir også motsagt av domsutvalgets rapport og av det faktum at Nygård sa det samme til appellutvalget som til domsutvalget. Det eneste «moralsk negative» som domsutvalgets rapport sier, er at Nygård drakk vin sammen med mannen på hans rom og at de omfavnet hverandre. Det er klart at hvis det på det tidspunkt da domsutvalgets rapport ble skrevet, var informasjon om at Nygård og mannen kysset hverandre og at de la seg sammen i sengen, så ville det ha vært viktige momenter som rapporten ville ha inneholdt. Siden Nygård sa det samme til appellutvalget som til domsutvalget, må enten være oppkonstruert i RAs sinn eller må ha kommet gjennom en tredjepart.

Vitneutsagnet til KS er annerledes enn de tre andre. Han og de to andre medlemmene av domsutvalget hadde ikke vurdert om Nygård var medskyldig i mannens oralsex. Grunnen til at Nygård er skyldig i porneia, er at hun sendte to tekstmeldinger, hvor hun skrev at hun var usikker på om hun hadde overtrådt grensen for porneia, og at hun «for sikkerhets skyld» vil snakke med en eldste. Dette tar KS som en bekjennelse av porneia.

KS sa også: «Ja, det ble konsumert mer alkohol, det har også, som jeg nevnte tidligere, vært snakk om kyssing og beføling. Hun har også sagt at det ble oralsex.» Vi må igjen trekke den konklusjon at hans referanse til kyssing og beføling ikke kan ha kommet fra det Nygård sa til de to utvalgene, for da ville det ha vært tatt med i domsutvalgets rapport.

Men hva kan vi si om ordene i domsutvalgets rapport om at Nygård og mannen drakk alkohol på hans rom og at de omfavnet hverandre. Nygård benekter at hun har sagt dette. Og som jeg har nevnt tidligere, så ble domsutvalgets rapport skrevet sju dager etter utvalgets møte med Nygård, og det er sannsynlig at disse opplysningene ble gitt av eldste i Nittedal menighet, altså av en tredjepart, i løpet av disse dagene.

Tabell 1a De motsigende uttalelser om det som skjedde på hotell Plaza

KS	Tekstmeldingene som Nygård sendte, er en bekjennelse av seksuell umoral. Det Nygård fortale domsutvalget støtter denne konklusjonen. Han sa også at hun ble ekskludert fordi hun tilbrakte natten på hotellet og for det som skjedde der. Men på spørsmål fra Nygård ville han ikke utdype dette.
TGU	Nygård sovnet i mannens seng, og våknet om natten av at mannen lå oppå henne. Hun var så frivillig med på et samleie — etter at hun hadde våknet.
TG	Nygård våknet om natten av at mannen utførte oralsex på henne. Hun likte dette og derfor ble hun med på den seksuelle umoralen — etter at hun hadde våknet.
RA	Nygård og mannen kysset hverandre og de la seg på sengen. Derfor har Nygård en viss andel i den seksuelle umoral som ikke er spesifisert — før hun hadde sovnet.

Flertallet i lagmannsretten har på en utmerket måte beskrevet hvor flytende hele bevisføringen til begge utvalgene har vært (Ref. 20, 21):

Hva slags seksuell omgang som ble utført, om Nygård sov helt eller delvis under denne, og om den var frivillig, synes enten ikke å ha vært tema under domsutvalgsmøtet eller noe utvalgsmedlemmene har vegret seg for eller unnlatt å ta stilling til.

Med det fåtall eksklusjonssaker menigheten har – i en nokså begrenset medlemsmasse – antar flertallet at ovennevnte er omstendigheter TGU ville ha husket om det hadde vært betryggende behandlet i møtet. At det ikke har vært tilfellet, støttes av KS forklaring om at domsutvalget ikke ville gå inn i detaljer. Dette har etter flertallets syn medført at utvalgsmedlemmene har latt et selektivt utvalg faktiske og/eller forestilte forhold danne grunnlag for eksklusjonsvedtaket.

Det er også andre ulikheter i forklaringene fra medlemmene av doms- og appellutvalget som underbygger at medlemmene har vært lite opptatt av å få med seg detaljer som kunne få betydning for spørsmålet om eksklusjon. For eksempel er det ulike forklaringer om hva som skjedde i forkant og i etterkant av at Nygård sov, uten at disse ulikhetene synes forankret i hennes forklaring – og som det må legges til grunn at har vært konsistent hele veien. Det er i den forbindelse påfallende at det er ulike forklaringer om Nygård våknet av den seksuelle omgangen eller om hun våknet senere på morgenen når den var over, og fikk høre om den fra mannen hun var sammen med.

Jeg vil gjerne peke på at Nygård både i tingretten og i lagmannsretten sa at hun gikk til mannens rom for å hente sitt yttertøy, for så å dra hjem. Hun benekter at hun og mannen drakk alkohol etter at de kom til hans rom og at de ble intime, omfavnet og kysset hverandre.

Hun sier at hun la seg på sengen og ikke våknet før neste dag kl. 11.30. At hun sovnet og ikke visste hva som skjedde med henne, kan virke merkelig. Saken er imidlertid at Nygård har utmattelsessyndromet ME, en sykdom som virker forskjellig på forskjellige mennesker. En venn av meg som fikk denne sykdommen, holdt sengen et helt år. For andre går situasjonen opp og ned. Noen dager har de mye krefter og kan gjøre mange ting. Andre dager er de helt utslått, og de kan sove 20 timer eller mer. Denne sykdommen, som Nygård har, kan forklare hvorfor hun ikke våknet når mannen utførte oralsex på henne.

Jeg vil nå se på situasjonen i lys av Eldsteboken. Det som skjedde i begge utvalgene er klart i strid med de retningslinjer for behandling av saker som Eldsteboken stiller opp:

• Fordi det ikke fantes beviser for at Nygård var skyldig i porneia, skulle det ikke ha vært dannet et domsutvalg i det hele tatt.
• Nygård ble ikke før utvalgsmøtet fortalt hvilken synd de antok at hun var skyldig i. Dette er et krav, slik at personen kan forberede seg og eventuelt ha vitner som bekrefter hennes uskyld.
• Domsutvalget fant ingen beviser (to øyenvitner eller en klar utvetydig bekjennelse) på at Nygård var skyldig i seksuell umoral i følge domsutvalgets rapport. De oppkonstruerte imidlertid et hendelsesforløp som var selvmotsigende, og som Nygård benektet.
• Grunnlaget for avgjørelsen om at Nygård er skyldig i seksuell umoral er «en helhetlig vurdering av alle momenter i hennes forklaring». Dette er et klart brudd på Eldstebokens krav om to eller tre øyenvitner til minst én synd eller en klar og utvetydig bekjennelse om én synd for å erklære noen for skyldig.
• Domsutvalget fortalte ikke Nygård hvilken handling eller hvilke handlinger de mente hun har gjort seg skyldig i, som er innbefattet i begrepet porneia, og som var grunnen til at hun ble ekskludert.
• Når hun ikke hadde gjerninger som passet for anger i forhold til det oppkonstruerte hendelsesforløpet, som de ikke fortalte Nygård om, konkluderte de med at hun ikke angret, og hun ble ekskludert.
• Domsutvalget fremla verken beviser for at Nygård var skyldig i seksuell umoral eller at hun manglet  anger for appellutvalget. Appellutvalget opprettholdt imidlertid eksklusjonen på grunnlag av spekulasjoner om skyld.

Jeg vil nå vende tilbake til Høyesteretts ord om hva retten kan vurdere i forbindelse med en eksklusjon:

• Hvis saken har stor velferdsmessig betydning for den som reiser saken, kan følgende punkter vurderes:

1. Om vedtaket er bygget på vesentlig uriktig faktum.
2. Om trossamfunnet har fulgt sine egne saksbehandlingsregler og vedtekter.
3. Om rettsikkerhetsnormer er tilsidesatt.

lagmannsrettens flertall har ikke kunnet vurdere om vedtaket om eksklusjon er bygget på et vesentlig uriktig grunnlag. Grunnen til dette er at det er uttrykt at Nygård ble ekskludert fordi hun hadde begått porneia, men det er ikke klart uttrykt hvilken handling/hvilke handlinger fra Nygårds side som var porneia. Siden vurderingen av hva som er innbefattet i porneia, og om Nygård har begått denne synden, er religiøse spørsmål, ligger dette utenfor rettens jurisdiksjon.

Jeg kan imidlertid vurdere at vedtaket er bygget på et vesentlig uriktig grunnlag, siden jeg kjenner oppfatningen til det styrende råd av hva porneia innbefatter og kjenner til retningslinjene for saksbehandling for JV. For at det skal være porneia, må en person frivillig være med et samleie, oral eller anal sex eller manipulering av en annens kjønnsorganer.

Punkt 1 a: Et av medlemmene av domsutvalget, KS, har forklart at frivillighet ikke er vurdert av domsutvalget, og derfor faller hele grunnlaget bort for å ekskludere Nygård for porneia — Det må være bevist frivillighet for at en seksuell handling skal være porneia.

Men hva med omfavnelsen på mannens rom som domsutvalgets referat nevner? Nygård benekter dette, og det er ingen vitner. Hvis dette skjedde, kan det også være mannen som sto for omfavnelsen og ikke Nygård. Han kan så ha fortalt de eldste i Nittedal om det, og de kan ha fortalt de eldste i domsutvalget om det.  Men selv om dette skjedde, er det ikke porneia.

Verken den skrevne rapporten fra møtet i domsutvalget eller noen av vitnene har gitt bevis for at Nygård er skyldig i en handling som oppfyller Elstebokens definisjon av porneia. Det er derfor helt klart at vedtaket om å ekskludere Nygård er bygget på et vesentlig uriktig faktum.

Punkt 1b: Eldsteboken sier at domsutvalget skal finne ut om det er beviser (klar og utvetydig bekjennelse eller to øyenvitner) for en handling som kan føre til eksklusjon. Og hvis det finnes slike beviser, skal domsutvalget finne ut om personen angrer. Domsutvalget har ikke fortalt hvilken handling eller handlinger, som er innbefattet i begrepet porneia, som Nygård har begått. Og hun kan selvfølgelig ikke angre noe som hun ikke vet hva er.

Appellutvalgets oppgave er å finne ut om domsutvalget har funnet bevis for en handling som kan føre til eksklusjon, og i så fall, om vedkommende viste anger på møtet med domsutvalget. Det som er presentert i lagmannsretten, viser at appellutvalget ikke har utført sin oppgave slike Eldsteboken krever. Det betyr at ingen av utvalgene har fulgt trossamfunnets saksbehandlingsregler og vedtekter.

Punkt 1c: Flertallet i lagmannsretten har konkludert med at Nygårds rettsikkerhet er satt til side, og det er helt klart riktig. Domsutvalget har ikke vurdert om Nygård frivillig var med på nevnte oralsex, og hun har ikke fått vite for hvilken konkret handling/handlinger hun ble ekskludert. Det betyr at hun ikke kan bli gjenopptatt i menigheten, siden det krever anger, og hun kan ikke andre på noe hun ikke vet hva er og som hun ikke har gjort.

Siden en gjenopptagelse krever anger, krever i realiteten utvalgene at hun skal innrømme at hun har begått en alvorlig synd, noe hun benekter. Både dette punktet og punkt 1a og 1b ovenfor viser klart at Nygårds rettsikkerhet er satt til side og er brutt.

Domsutvalgets og appellutvalgets handlinger viser at de har gjort alvorlige feil I forbindelse med eksklusjonen av Nygård. 1)    Utvalgene har basert sin avgjørelse om eksklusjon på «en helhetlig vurdering av alle momenter i hennes forklaring». Dette er et brudd på Eldstebokens krav om minst to øyenvitner eller en klar og utvetydig bekjennelse for å dømme noen skyldig. 2)   Ingen av utvalgene har fremlagt bevis for at Nygård var skyldig i porneia, slik ordet defineres i Eldsteboken. Derfor er eksklusjonen helt klart basert på et feil grunnlag. 3)    At ingen av utvalgene har fremlagt beviser for at Nygård er skyldig I  konkrete handlinger som er porneia, og at Nygård ikke har angret disse, viser at utvalgene ikke har fulgt retningslinjene som er gitt for behandling av saker i trossamfunnet. 4)    Nygård har ikke blitt informert om hvilke handlinger hun har gjort som er bakgrunn for hennes eksklusjon. Derfor har hun ingen mulighet for å bli gjenopptatt i menigheten, siden dette forutsetter anger for disse handlinger. Hun kan ikke angre noe hun ikke vet hva er eller noe hun ikke har gjort. Derfor er Nygårds rettsikkerhet satt til side ogbrutt.

[1].  Det er imidlertid en forskjell. I møtet med domsutvalget benektet Nygård at hun hadde blitt voldtatt. Hun ble også spurt om dette av appellkomiteen, og hun sier selv at hun nektet å svare på det spørsmålet. RA, som var medlem av appellkomiteen, sier at hun også nektet for å ha blitt voldtatt i møtet med appellkomiteen. Så ord står mot ord,

 

DOMSUTVALGET OG APPELLUTVALGETS ARBEID I LYS AV BIBELEN

I 1971 ble det styrende råd for Jehovas vitner opprettet, og i 1972 ble eldsteordningen innført i alle menighetene over hele verden. Det styrende råd ledet den verdensomfattende organisasjonen, og gruppen av eldste (eldsterådene) ledet menighetene. Kretstilsynsmennene, som var det styrende råds representanter, mistet i 1972 all sin makt, og eldsterådene utøvde en selvstendig makt over menighetene.[1] Eldsterådene ble oppmuntret til å treffe sine egne avgjørelser uavhengig av det styrende råd.

Etter en stund fikk kretstilsynsmennene mer og mer makt, og etter som tiden gikk, ble også mer og mer makt overført fra eldsterådene til det styrende råd.[2] Denne overføringen av makt har blitt fullført i løpet av det 21. århundre. I dag har de åtte mennene som utgjør det styrende råd, diktatorisk makt. De har all makt over læren, over eiendommene og over pengene til Jehovas vitner.

Medlemmene av det styrende råd hevder at de er utvalgt av Jehova «til å gi åndelig mat i rette tid», det vil si til å tolke Bibelen på vegne av JV. Alt de skriver og sier, må aksepteres. Hvis et vitne offentlig eller privat uttrykker uenighet med det styrende råd eller kritiserer det styrende råd, vil vedkommende bli ekskludert.

Det styrende råds diktatoriske stilling har innvirkning det spørsmål vi nå drøfter, nemlig på eksklusjoner fra menigheten. Det er et paradoks at ingen av medlemmene av det styrende råd kan lese Bibelen på gresk, hebraisk eller arameisk, og allikevel tolker de Bibelen på vegne av alle Jehovas vitner. Deres mangel på språkkunnskaper er tydelig når det gjelder grunnlaget for eksklusjoner. Greske ord, som referer til handlinger som blir brukt som grunnlag for eksklusjoner, blir behandlet på en amatørmessig måte i strid med reglene for leksikalsk semantikk.[3] Dette gjelder også ordet porneia, som står i fokus i forbindelse med eksklusjonen av Nygård.

På denne hjemmesiden drøfter jeg detaljert de 46 grunnene for eksklusjon som er listet opp i Eldsteboken, og jeg viser at 35 av disse grunnene for eksklusjon er funnet opp av det styrende råd og har ingen støtte i Bibelen.[4]

Seksuell umoral (porneia) som eksklusjonsgrunn

I forbindelse med seksuell umoral (porneia) henviser Eldsteboken til 1 Korinter 6:9. 10, hvor ordet pornos forekommer. Boken åpner for at et medlem av menigheten kan bli ekskludert ved å utføre én seksuell umoralsk handling (porneia). Men dette er helt feil! En person kan ikke bli ekskludert for å utføre en seksuell umoralsk handling. Men en person kan bli ekskludert ved å være en seksuell umoralsk person. Det er altså ikke onde handlinger som skal føre til eksklusjon, men onde personligheter. Denne forskjellen på å gjøre og å være skjønner ikke de nåværende medlemmene av det styrende råd. Jeg skal utdype denne forskjellen.

For å forstå hva Paulus mente med det han skrev om eksklusjon, bør vi merke oss at de ti greske ordene i 1 Korinter 6:9, 10 som er knyttet til eksklusjon, er substantiver og ikke verb. Verb uttrykker handlinger mens substantiver uttrykker betegnelser og karakteristikker.

Ni av de ti ordene vi drøfter, er verbalsubstantiver, substantiver som er dannet av verb og som uttrykker verbets handling gjennom substantivenes betydning. Det siste ordet, harpax («en som plyndrer andre»), er et adjektiv som er substantivert og som derfor fungerer som et verbalsubstantiv. Eksempler på norske verbalsubstantiver er «taler» av verbet «å tale» og «rytter» av verbet «å ride»

Verbalsubstantivene og det substantiverte adjektivet har en bestemt funksjon, som kan uttrykkes ved de latinske ordene nomen agentis, (Riksmålordboken: «substantiv som er avledet av et verbum og som betegner den person som utfører vedkommende verbums handling»). Det greske substantivet alieus («fisker») er for eksempel avledet av verbet alieuō («å fiske»). En fisker er ikke en person som har fisket, én, to eller tre ganger. Men en fisker er en hvis yrke er å fiske.

Det greske substantivet kleptēs («tyv») er avledet fra verbet kleptō («å stjele»). Judas Iskariot var en tyv «fordi han pleide å stjele fra den [pengekassen]» (Johannes 12:6). Det viktige poenget her er at verbalsubstantivene i 1 Korinter 6:9, 10 ikke sikter til handlinger som blir gjort én, to eller tre ganger. Men de sikter til personer som er gjennomsyret av disse handlinger, personer hvis personlighet er knyttet til de alvorlige urette handlingene. Dette fremgår av den Jehovas vitners norske  bibeloversettelse, NVO17:

⁹ Vet dere ikke at de som gjør urett ikke skal arve Guds rike? Ikke bli villedet. De som praktiserer seksuell umoral, de som tilber avguder, de som er utro mot ektefellen sin, menn som praktiserer homoseksuelle handlinger eller lar seg bruke til dette, ¹⁰ tyver, grådige mennesker, drankere, de som håner andre, og de som presser andre for penger, skal ikke arve Guds rike.

Den danske NVO sier «De der lever et seksuelt umoralsk liv» og den svenske NVO sier «de der lever ett sexuellt omoralisk liv».

En person som praktiserer seksuell umoral, er en som er gjennomsyret av seksuell umoral. En dranker, er ikke en som misbrukt alkohol én eller to ganger, og en person som praktiserer homoseksuelle handlinger er også gjennomsyret av slike handlinger.

Jeg vil bringe et sitat som viser at de som ledet Jehovas vitners arbeid for 60 år siden, forsto at det bare var de som var gjennomsyret av onde gjerninger, som skulle bli ekskludert. Vakttårnet for 15. november 1963, side 521, sier:

De som blir utstøtt, er derfor slike som er forherdede syndere. Det er når noen stadig praktiserer en alvorlig overtredelse av Jehovas rettferdige bud, at dette skrittet blir tatt. I 1 Johannes 3: 4 (NW) står det: «Enhver som praktiserer synd, praktiserer også lovløshet.» Innvigde kristne som praktiserer lovløshet i den kristne menighet i vår tid, blir derfor utstøtt.

Hva slags overtredelser er det som blir betraktet som utstøtelsesgrunner? Jo, det er ulovlige kjønnslige forbindelser, tyveri, løgn, uærlighet i forretningsanliggender, opprør mot Jehovas organisasjon, baktalelse, drukkenskap, frafall, det å forkynne falske læresetninger og andre urette handlinger.

Jeg vil også bringe et sitat som viser at det styrende råd for 40 år siden forsto forskjellen på å være gjennomsyret av en ond handling og å gjøre en ond handling én eller noen få ganger. Vakttårnet for 15 september 1983, side 8, sier. Dette sitatet gjelder ordet «drankere» (methyso) i 1. Korinter 5:10

For det første bør vi merke oss at det er forskjell mellom å drikke for mye ved en enkelt anledning av vanvare og det å være en dranker, en som har for vane å drikke seg beruset.

Eldsteboken fra 2019 viser imidlertid at det styrende råd i dag verken forstår at det bare er 11 eksklusjonsgrunner som er basert på Bibelen, og at bare den som er gjennomsyret av en av disse, fortjener å bli ekskludert.

La oss nå se på Nygård i lys av drøftelsen ovenfor. Den eneste handlingen som er porneia, slik ordet blir definert i Eldsteboken, som er knyttet til hendelsen på hotell Plaza, er oralsex. Og domsutvalget har ikke vurdert om Nygård frivillig var med på nevnte oralsex.  De andre handlingene som skal være et uttrykk for at Nygård gjorde seg skyldig i porneia ifølge utvalgene, er vage og udefinerte. Og de eldstes vitnesbyrd av hva som foregikk, er sprikende. Ingen av forklaringene peker på noen handling begått a Nygård som Eldsteboken definerer som porneia.

Men sett nå at Nygård frivillig hadde hatt et samleie med mannen på hans hotellrom, hvordan ville vi se på det? Da ville Nygård ha gjort seg skyldig i en handling av porneia. Men ville hun ha vært en «som praktiserer seksuell umoral», som er betegnelsen på dem som fortjener å bli ekskludert? Absolutt ikke! Selv om hun hadde hatt samleie med mannen to eller tre ganger, kan det vanskelig sies at hun ville være én «som praktiserer seksuell umoral» eller «er en forherdet synder».

Og her er vi ved sakens kjerne. Nygård har aldri tidligere gjort seg skyldig i porneia, og det finnes ingen klare beviser (bekjennelse, eller to øyenvitner) på at Nygård var skyldig i porneia på hotell Plaza. Og selv om hun hadde vært skyldig i porneia på hotell Plaza, ville det vært i strid med 1 Korinterne 6:9, 10 å ekskludere henne — hun ville ikke være en «som praktiserer seksuell umoral.» Det meste av det som domsutvalget og appellutvalget har gjort i denne saken, er i strid med Bibelen.

Skiftende forklaringer av hva som er innbefattet i ordet porneia

Jeg har allerede nevnt at ingen av medlemmene av det styrende råd kjenner Bibelens grunnspråk, og at deres behandling av greske ord ofte er amatørmessig og uriktig. Problemet er at dette har ført til at vitnenes rettsikkerhet er satt til side og brutt. Tusenvis at vitner har blitt ekskludert fra sine menigheter på grunn av det styrende råds mangel på  kunnskap om betydningen av greske ord. Hva som ligger i det greske ordet porneia, har stadig blitt forandret, og når det styrende råd uten språklig grunnlag har lagt en ny betydning til ordet, har vitner blitt ekskludert på grunn av denne nye betydningen.

I følge Bibelen referer ordet porneia bare til tre forskjellige handlinger:

• Seksuell omgang mellom en gift person og en person av det annet kjønn som vedkommende ikke er gift med. (Matteus 5:32)
• Seksuell omgang mellom to personer som ikke er gift med hverandre. (1 Korinter 7:1, 2)
• Seksuell omgang mellom homoseksuelle personer. (Judas 7)

I det som følger skal jeg gi en kort beskrivelse av hvordan det styrende råds syn på hva som er innbefattet i ordet porneia har skiftet.

1945: Seksuell omgang mellom to som ikke er gift med hverandre.

1969: Seksuell omgang med dyr er ikke porneia, men man kan ble ekskludert for dette.

1970: Ordet porneia kan muligens innbefatte seksuell omgang mellom homoseksuelle.

1972, januar: Ordet porneia inkluderer ikke seksuell omgang mellom homoseksuelle.

1972, november: Ordet porneia inkluderer seksuell omgang mellom homoseksuelle.

1974: Oral og anal sex mellom ektefeller er porneia.

1978: Oral og anal sex mellom ektefeller er ikke porneia.

1983: Seksuell omgang med dyr er porneia.

1983: Manipulering av en annen persons kjønnsorganer er porneia.

2018: Intim kontakt mellom kroppene til personer som ikke er gift hvor man er fullt påkledd er porneia. Et eksempel er «lapdance».

Det styrende råds skiftende syn er til enhver tid gjeldende rett for Jehovas vitner. I 1974 kom det styrende råd med en ny definisjon av porneia. Oralsex og analsex mellom ektefeller ble nå sett på som porneia. På grunn av dette nye synet ble mange ekteskap oppløst og ektefeller ble ekskludert for sin seksuelle omgang med sine ektefeller. Dette skapte store problemer og unødige lidelser for menn, kvinner og barn.

I 1978 kom det en retrett. Da innrømte det styrende råd at de hadde tatt feil og uttrykte at oralsex og analsex ikke var porneia og var ingen gyldig skilsmissegrunn. Hvordan den seksuelle omgang mellom ektefeller skulle foregå, var ikke noe det styrende råd ville blande seg opp i. Dette måtte hvert ektepar bestemme.

I 1983 kom det en delvis retrett av retretten. Jo, det styrende råd hadde rett til å blande seg opp i hvordan ektefellers seksuelle omgang skulle foregå. Oralsex og analsex var avskyelige ting, og de som gjorde dette, ville bli ekskludert. Men disse former for seksuell omgang mellom ektefeller var ikke innbefattet i porneia og ville derfor ikke være en gyldig skilsmissegrunn.

I saken mot Nygård nevnte ett av medlemmene av domsutvalget den nye definisjonen av porneia fra 2018, at intimitet mellom to som var fullt påkledd, som ikke var gift med hverandre, kunne være porneia. Men det ble ikke fremlagt beviser for at Nygård var skyldig i dette.

Det styrende råds mangel på kunnskap om Bibelens grunnspråk, deres amatørmessige behandling av greske ord, og deres skiftende syn på betydningen av disse ord, har ført til en urettmessig eksklusjon av titusenvis av Jehovas vitner.

[1]. Jeg var kretstilsynsmann på denne tiden, og de andre kretstilsynsmennene og jeg fikk et brev hvor det sto at vi ikke lenger hadde noen myndighet over menighetene. Vi ble nå betraktet som reisende pionerer (heltidsforkynnere).

[2]. Jeg gir en beskrivelse av dette i min bok My Beloved Religion — And The Governing Body, sidene 122-127.

[3]. Min bok My Beloved Religion — And the Governing Body, sidene 199-221 gir eksempler på en feilaktig forståelse av greske ord.

[4]. En detaljert drøftelse av ordet porneia finnes i artikkelen «Sexual immorality (porneia)» i kategorien «The eleven disfellowshipping offenses».

KONKLUSJON

Høyesterett har vist at personer som føler seg uriktig ekskludert fra et religionssamfunn kan bringe saken inn for retten.

Flertallet i Borgartings lagmannsrett har funnet at den saken Gry Nygård har reist mot Ski menighet for å få ugyldiggjort sin eksklusjon, kan prøves for retten. Mindretallet er uenig i dette.

Rettens flertall har funnet at saksbehandlingen i domsutvalget og appellutvalget har vært uklar, og at Nygårds rettsikkerhet er satt til side og brutt. Utvalgene har ikke presentert beviser for at Nygård har begått en alvorlig synd, og de har ikke opplyst Nygård om hvilken synd hun er ekskludert for. Rettens flertall har bestemt at vedtaket i Ski menighet om eksklusjon av Nygård er ugyldig.

Verken domsutvalget eller appellutvalget har fulgt de prosedyrer for saksbehandling som Eldsteboken beskriver. Utvalgene har ikke funnet beviser for at Nygård har begått porneia, og de har ikke vurdert en eventuell anger i samsvar med Eldstebokens krav.

Utvalgene har også kommet til kort fra Bibelens synspunkt. Som nevnt har utvalgene ikke fortalt Nygård hvilken handling hun har gjort som er det samme som porneia. Men selv om Nygård skulle ha gjort seg skyldig i en handling av porneia, er hun ikke blant dem som «praktiserer seksuell umoral», som er kravet for å bli ekskludert i følge 1 Korinter 6:9.