DETTTE ER EN MEGET VIKTIG ARTIKKEL
—RESYMÉ—
De nåværende medlemmer av det styrende råd har devaluert og begrenset Jesu gjenløsningsoffer ved å benekte a Jesus ved sin død kjøpte alle Adams etterkommere, og at hver enkelt må få en personlig sjanse til å akseptere eller avvise gjenløsningsofferet. I motsetning til dette hevder at en stor del av Adams etterkommere vil bli evig tilintetgjort uten å ha fått denne sjansen. Dette innbefatter de 8 milliarder+ som lever når den store trengsel kommer og som ikke er Jehovas vitner.
I det 20. århundre presenterte Vakttårnets litteratur det synspunkt at Jesus ved sin død tilveiebrakte et gjenløsningeoffer for alle Adams etterkommere, slik 1 Timoteus 2:6 sier. I dag hevder medlemmene av det styrende råd at gjenløsningen ikke gjelder alle mennesker, men alle slags mennesker, bare for de som blir frelst. Hvis Jesus døde for alle Adams etterkommere, må hver enkelt av disse få en sjanse til å akseptere eller avvise gjenløsningen.
Ved å redusere antallet av dem som vil få en oppstandelse i forhold til oppfatningen i det 20. århundre, og til og med bortforklare Jesu ord om at innbyggerne i Sodoma, Korasin, Kapernaum og Betsaida skal få en oppstandelse, så har medlemmene av det styrende råd devaluert og begrenset Jesu gjenløsningsoffer. Dette innebærer at alle Adams etterkommere ikke vil få anledning til å akseptere eller avvise gjenløsningen. Det styrende råds nye lære om gjenløsningen og oppstandelsen er en falsk lære.
Et viktig punkt i drøftelsen som følger, er at De kristne greske skrifter viser at det bare er én gruppe som vil ble evig tilintetgjort, nemlig de som har syndet mot den hellige ånd. Dette innbefatter de som 1) direkte har motarbeidet den hellige ånd, slik som noen fariseere og skriftlærde gjorde, og 2) kristne som ved deres ord eller handlinger viser at de har avvist gjenløsningsofferet.
Det finnes ingen passasje i De kristne greske skrifter som viser at personer som er uvitende, eller som er onde fordi de er uvitende, skal bli evig tilintetgjort, slik medlemmene av det styrende råd hevder.
Første Timoteus 2:6 sier at gjenløsningen er for alle (pas), mens Matteus 20:28 sier at gjenløsningen er for mange (polys). Jeg viser at begge ordne referer til alle Adams etterkommere.
Paulus viser i Romerne 6:7 at når en person dør, så frikjenner døden ham fra alle hans synder. Dette betyr at de som får en oppstandelse, vil bli dømt etter det de gjør på den tusenårige dommens dag og ikke på grunn av det de gjorde før de døde.
Gale handlinger basert på nedarvet synd kan bli tilgitt. Men synd mot den hellige ånd kan ikke bli tilgitt. Både skriftlærde og fariseere foruten innbyggerne i Korasin, Kapernaum og Betsaida hørte Jesus forkynne og så hans mirakler, men de avviste ham. Noen av fariseerne og de skriftlærde syndet mot den hellige ånd, mens innbyggerne i de nevnte byer vil få en oppstandelse. Grunnen til dette blir drøftet.
De fleste mennesker som har levd på jorden har ikke hatt sjansen til å akseptere eller avvise gjenløsningen. Derfor vil de få en oppstandelse for å få denne sjansen. Disse inkluderer:
(1) De fleste mennesker som har levd i tidsrommet mellom Adam og Jesus, inkludert de som døde i vannflommen i Noas dager og innbyggerne i Sodoma og Gomorra.
(2) De fleste mennesker som levde i det første århundre evt., inkludert innbyggerne i Korasin, Kapernaum og Betsaida, som nektet å tro på Jesus.
(3) De fleste mennesker som har levd i tidsrommet mellom Jesus og det tjuende århundre.
(4) De fleste mennesker som levde i det tjuende århundre.
(5) De fleste mennesker som har levd og som lever I det tjueførste århundre.
Idag er det 2 milliarder barn under 14 år, og det er 800 millioner personer med mentale helseproblemer som lever på jorden. De fleste av disse to gruppene, som utgjør 35 % av jordens innbyggerantall, har ikke evner eller kapasitet til å akseptere eller avvise gjenløsningsofferet. De fleste av de 4,6 millioner innbyggere i Asia har ikke hatt noen sjanse til å lære sannheten og Gud og hans Sønn. Hvis vi legger til 1 milliard barn og 400 millioner med mentale helseproblemer utenfor Asia, finner vi at 6,0 milliarder mennesker ikke har hatt noen sjanse til å lære sannheten om Gud. Dette er 75% av jordens befolkning.
Et stort antall av dem som bor i områder utenom Asia har heller ikke hatt sjansen til å akseptere eller avvise gjenløsningsofferet. Fordi verdens befolkning øker med 140 millioner hvert år, og Jehovas vitner øker med 300,000, vil forholdet mellom Rikets forkynnere og verdens innbyggerantall gradvis øke år etter år. Vi kan derfor si at når den store trengsel kommer, har mer enn 75 % av verdens befolkning ikke hatt sjansen til å akseptere eller avvise gjenløsningsofferet. Det betyr at alle disse vil være til stede under Jesu tusenårige styre, som er dommens dag.
Det styrende råds lære om at 8 milliarder+ mennesker vil bli evig tilintetgjort i den store trengsel, er det samme som å avvise Guds kjærlighet og rettferdighet foruten å devaluere og begrense Jesu gjenløsningsoffer.
Et vitne som leste artikkelen “The implementation of the elder arrangement was a blessing — the creation of the Governing Body has been a disaster,” hadde følgende kommentar: «Når jeg ser at avgjørelser som det styrende råd har truffet, har ført til sykdom og lidelse og til og med til døden, så undres jeg på hvilket innhold uttrykket «Jehovas organisasjon» har. Hvor er Jehovas organisasjon, og hva er dens hensikt? Jeg har blitt lært at for å overleve den store trengsel, må en person være døpt som et av Jehovas vitner, eller være et barn av Jehovas vitner. Det ser ut til at konsekvensen av dette er at 20 millioner+ vil overleve den store trengsel mens 8 milliarder+ vil ble evig tilintetgjort. Dette er en tanke som det er svært vanskelig å akseptere, fordi den harmonerer ikke med Jesu ord om at Gud elsket verden av mennesker så høyt at han sendte sin Sønn som et gjenløsningsoffer.»
JESU TILSVARENDE LØSEPENGE
En av de mest grunnleggende læresetninger for Bibelstudentene på Russells tid og for Jehovas vitner er Jesu Kristi gjenløsningsoffer. Men uheldigvis har denne viktige læresetningen i den senere tid blitt devaluert og begrenset. De to viktigste pasasjene i De kristne greske skrifter som drøfter gjenløsningsofferet er Matteus 20:28 (over) og 1. Timoteus 2:5, 6 (under).
28akkurat som Menneskesønnen ikke er kommet for å bli tjent, men for å tjene og gi sitt liv som en løsepenge (lytron) i bytte for (anti) mange (polys).”.
5 For det er én Gud og én mellommann mellom Gud og mennesker, et menneske, Kristus Jesus, 6 som ga seg selv som en tilsvarende løsepenge (antilytron) for alle (pas)[1] – dette skal det vitnes om når tiden er inne.
Det grske ordet antilytron er helt riktig oversatt med “tilsvarende løsepenge”, som refererer til en løsepenge av akkurat samme verdi som det som skal løskjøpes. Denne verdien var Jesu fullkomne menneskelige liv som tilsvarte Adams fullkomne menneskelige liv. I Matteus 20:28 finner vi det greske ordet lytron uten prefikset anti. I dette verset er det imidlertid slik at preposisjonen anti følger umiddelbart etter lytron. Det viser at også her i Matteus 20:28 er det snakk om en tilsvarende løsepenge.
I 1. Timoteus 2:5, 6 leser vi om «en tilsvarende løsepenge for alle (pas)», men i Matteus 20:28 leser vi om «en løsepenge i bytte for mange (polys)». Er det en meningsforskjell her mellom «alle» (pas) og «mange» (polys)? Ifølge Mounce betyr polys «stor i mengde eller kvantitet, mye, stor, mange». Det er svært viktig å merke seg at polys og pas kan referere til same situasjon sett fra to forskjellige vinkler. Derfor er ikke de to ordene motsetninger som utelukker hverandre. Romerne 5:15 illustrerer dette. Paulus bruker her ordet polys (“mange”) både med referanse til alle Adams etterkommere som vil dø og med referanse til alle som er inkludert i gjenløsningsofferet.
15 Men gaven svarer ikke til overtredelsen. Det var mange (polys) som døde på grunn av ett menneskes overtredelse. Men Guds ufortjente godhet og hans frie gave, som så mange (polys) får del i, er langt større! Denne gaven ble gitt på grunn av den ufortjente godhet som det ene mennesket Jesus Kristus viste.
Betydningen av uttrykket «mange døde» (aorist aktiv) ser vi i vers 17 hvor vi leser, «Døden hersket som konge på grunn av ett menneskes overtredelse.» Alle Adams etterkommere var underlagt døden og ikke bare «mange». Vakttårnet for 15. desember 1973, side 567, har noen interessante kommentarer angående betydningen av ordet polys:
9 Læren om gjenløsningen henleder vår oppmerksomhet på to familier — Adams etterkommere og Jesu Kristi etterfølgere. Begge disse gruppenes medlemmer blir omtalt som «mange». (Rom. 5: 15) Det kreves ikke noe spesielt for å bli medlem av Adams syndige familie. Alle blir født inn i den på naturlig måte. Men angående det Jesus gjorde, sies det: «For Menneskesønnen er heller ikke kommet for å la seg tjene, men for selv å tjene og gi sitt liv til en løsepenge for mange.» (Mark. 10: 45; Matt. 20: 28) For hvor «mange»? Som vi allerede har sett, ga han seg selv som «en tilsvarende løsepenge for alle». Han smakte døden «for alle». (1 Tim. 2: 5, 6, NW; Heb. 2: 9) I løpet av de siste 6000 år har Adams familie formert seg slik at den nå omfatter milliarder. Kristus kjøpte dem alle.
På bakgrunn av de punktene som nå er drøftet, ser vi at ordet polys («mange») i Matteus 20:28 ikke referer til en gruppe som er mindre en «alle». Men det referer til alle Adams etterkommere.
[1]. Fotnoten til ordet «alle» sier «el.: ‘alle slags mennesker’.»
GJENLØSNINGSOFFERET INKLUDERER ALLE ADAMS ETTERKOMMERE
Jeg har sett på alle referansene til Matteus 20:28 og 1 Timoteus 2:6 i Watchtower Online Library for det 20 århundre, og den samme forståelse har blitt presentert i alle referansene: Gjenløsningsofferet innebærer at Jesus kjøpte alle Adams etterkommere. Men ifølge Johannes 3:36 er det bare dem «som viser tro på Jesus som vil få evig liv på grunnlag av gjenløsningsofferet. Det er også full enighet i litteraturen om at både ordet “mange” i 20:28 og «alle» i 2 Timoteus 2:6 referer til alle Adams etterkommere. Sitatene som følger, bekrefter denne oppfatningen.
Vakttårnet for April 15, 1972, side 181, sier:
18 Jesus visste at han måtte dø som menneske. Hvis han ikke døde, kunne han ikke tilveiebringe et gjenløsningsoffer for hele menneskeheten. Han sa til sine 12 apostler: «Menneskesønnen [er ikke] kommet for å la seg tjene, men for selv å tjene og gi sitt liv til en løsepenge for mange.» (Matt. 20: 28) Han måtte derfor dø uskyldig, en rettferdig for urettferdige. Han måtte for alltid ofre sitt menneskelige liv og la verdien av det bli brukt til gagn for hele menneskeheten. Han døde uten å sette barn til verden. Det finnes derfor ingen på jorden som med rette kan hevde at de er kjødelige etterkommere av Jesus Kristus. Han ofret sin rett til å bli far og sitt fullkomne menneskelige liv som en tilsvarende løsepenge for hele menneskeheten.
Våkn opp! for 22. september 1973, side 8, sier:
Gud sørget i sin godhet for at hans Sønn gjenløste menneskeheten, som på en måte var blitt solgt til synden og døden på grunn av Adams ulydighet. (Rom. 5: 12) Jesus gjorde dette ved å komme til jorden, bli født som et menneske og ofre sitt liv for menneskeheten. Ved på denne måten å løskjøpe menneskeheten gjorde Jesus det mulig å føre den ut av den i juridisk henseende hjelpeløse tilstand den hadde kommet i, og han har nå retten til å utfri menneskeheten av døden. — Matt. 20: 28; 28: 18.
Vakttårnet for 15. mars 1974, side 127, sier:
Kristus Jesus dekket dette behov. Som han selv sier: «Menneskesønnen [er ikke] kommet for å la seg tjene, men for selv å tjene og gi sitt liv til en løsepenge for mange.» (Matt. 20: 28) Ettersom vår første far, Adam, forspilte et fullkomment menneskelig liv for oss, kjøpte Kristus Jesus tilbake det som Adam tapte. Han gjorde det for alle mennesker og åpnet derved veien for dem til å gjenvinne fullkomment liv. Han gjorde det ved å gi sitt eget fullkomne menneskeliv som en løsepenge av tilsvarende verdi. Ja, «én er død for alle». Dette var mulig fordi han var et fullkomment menneske, fordi han ble født på jorden ved Guds kraft, idet hans liv ble overført fra himmelen til den unge jomfruen Marias morsliv. — 2 Kor. 5: 15; 1 Tim. 2: 5, 6; Luk. 1: 34, 35.
Vakttårnet for 15. mars 1990, side 5, sier:
Jesus kom for å «gi sitt liv som løsepenge for mange». (Markus 10: 45) Men hvem er de «mange»? Det er innlysende at Adam ikke hører med blant dem, for han var en fullkommen mann som med overlegg valgte å være ulydig mot Gud, og som døde som en forsettlig synder som ikke viste anger. Men hva så med hans store familie, som teller tusentalls millioner? Jesus Kristus utligner med sin tilsvarende løsepenge den nedarvede fordømmelse som hviler over Adams familie. (Jevnfør 1. Timoteus 2: 5, 6, NW.) Jesus anvender verdien av sitt gjenløsningsoffer til gagn for de «mange» troende.
Vakttårnet for 15. Mars 2000, side 3, sier:
Da Adam syndet og ble dømt til døden, var hans ennå ufødte etterkommere fremdeles i hans lender og døde derfor sammen med ham. Det fullkomne menneske Jesus, «den siste Adam», lot frivillig være å stifte familie. (1. Korinter 15: 45) Han hadde ufødte etterkommere i sine lender da han døde som et fullkomment menneskelig offer. Man kan derfor si at den potensielle menneskeslekten som var i hans lender, døde sammen med ham. Jesus gjorde krav på Adams syndige, døende familie som sin. Han gav avkall på retten til å ha en egen familie. Ved at Jesus ofret sitt fullkomne menneskeliv, gjenkjøpte han alle de menneskene som nedstammer fra Adam, slik at de kunne bli Hans familie, og han kunne bli «Evig Far» for dem. — Jesaja 9: 6, 7.
Sitatene ovenfor viser at oppfatningen gjennomhele det 20. århundre var at Jesus kjøpte alle Adams etterkommere ved sin død.
DEVALUERNGEN AV GJNLØSNINGSOFFERET
Det som er fokus for dette studiet, er hvordan Jehova Gud ser på hver enkelt av Adams etterkommere, og hvorvidt hver enkelt personlig vil få anledning til å akseptere eller forkaste Jesu offer. Sitatene i forrige avsnitt viser at svaret er Ja. Alle Adams etterkommere er kjøpt av Jesus, og derfor må hver enkelt få anledning til å akseptere eller forkaste Jesu gjenløsningsoffer. Den første antydning om et negativt svar finner vi i Innsikt II (1988), side 505.
Det er noen som ikke blir oppreist. Selv om Kristi gjenløsningsoffer ble tilveiebrakt for hele menneskeheten, viste Jesus at løsepengen ikke kom til å bli anvendt til gagn for alle, da han sa: «Menneskesønnen [er] ikke . . . kommet for å bli tjent, men for å tjene og gi sin sjel som en løsepenge i bytte for mange.» (Mt 20: 28) Jehova Gud har rett til å nekte å ta imot en løsepenge for et menneske som han regner for ikke å være verdig til å bli løskjøpt. Kristi gjenløsningsoffer dekker synder som et menneske begår fordi det er en etterkommer av synderen Adam, men hvis man med overlegg og med vitende og vilje følger en syndig kurs, kan det være at gjenløsningsofferet ikke dekker dette, og at disse syndene fører til døden.
Sitatet sier at «Kristi gjenløsningsoffer ble tilveiebrakt for hele menneskeheten». Og dette samstemmer med synspunktet Vakttårnets litteratur i det 20. århundre, slik jeg har sitert ovenfor. Det nye synspunktet som presenteres, er at ordet mange (polys) i Matteus 20:28 ikke refererer til alle Adams etterkommere. Vakttårnet for 15. Juli 2014, side 30, argumenterer for at ordet «mange» bare refererer til dem som vil nyte godt av gjenløsningen, og at det ikke referer til alle Adams etterkommere. Dette er en klar devaluering av gjenløsningsofferet, for det impliserer at gjenløsningsofferet bare gjelder dem som vil bli frelst.
7 Det som skjedde på pinsedagen i år 33, viste at Jehova godkjente verdien av Jesu fullkomne, menneskelige offer som et sonoffer som dekket over synder. (Hebr 9:11, 12, 24) Som Jesus forklarte, var han «ikke . . . kommet for å bli tjent, men for å tjene og gi sin sjel som en løsepenge i bytte for mange». (Matt 20:28) De «mange» som skulle få gagn av Jesu gjenløsningsoffer, var ikke bare angrende jøder. Det er Guds vilje at «alle slags mennesker skal bli frelst». Gjenløsningsofferet «tar bort verdens synd!» – 1. Tim 2:4–6; Joh 1:29.
Dette nye synspunktet blir også drøftet i «Et håp om en lys fremtid» Interaktivt bibelkurs, side 104:
Tilsvarende verdi. Jesu offer tilsvarer helt eksakt det Adam mistet – et fullkomment menneskeliv. (1. Korinter 15:21, 22, 45, 46) Bibelen sier: «Liksom mange ble stilt som syndere ved det ene menneskes [Adams] ulydighet, så skal også mange bli stilt som rettferdige ved den enes [Jesu Kristi] lydighet.» (Romerne 5:19) Dette forklarer hvordan ett menneskes død kan være en løsepenge for mange syndere. Jesu offer er «en tilsvarende løsepenge for alle» som tar de nødvendige skrittene for å kunne nyte godt av den. – 1. Timoteus 2:5, 6.[1]
Konklusjonen til «Et håp om en lys fremtid» er at «den tilsvarende løsepengen ikke er for alle» bare er for dem «som tar de nødvendige skritt for å kunne nyte godt av den». Dette betyr at ordet «alle» i 1. Timoteus 2:6 har fått den begrensede mening «mange». Studienoten til NW13 bekrefter dette synspunktet.[2]
Alle slags mennesker: Det greske uttrykket her kan mer bokstavlig oversettes med «alle mennesker». Men oversettelsen «alle slags mennesker» er riktig på grunn av sammenhengen. (For andre eksempler, se studienotene til Johannes 12:32; apostlenes gjerninger 2:17) Gud ønsker at alle mennesker skal «nå fram til anger». (2 Peter 3:9), slik at han tilbyr alle frelse uansett kjønn, etnisk bakgrunn, finansiell status eller sosial posisjon. (Matteus 28:19, 20; Apostlenes gjerninger 10:34, 35;17:30) Skriftene viser imidlertid klart at mange mennesker vil avvise Guds invitasjon og ikke bli frelst (Mattus 7:13, 21; Johannes 3:16, 36; 2 Tessalonikerne 1:9) Gjengivelsen «alle slags mennesker» harmonerer med disse versene. En lignende oversettelse er også riktig der hvor Paulus oppfordrer sine medkristne til å be for «alle slags mennesker, også konger og alle som er i høye stillinger».—1 Timoteus 2:1, 2. (Uthevet i oversettelsen)
Hvis ordene i 1. Timoteus 2:6, «som ga seg selv som en løsepenge for alle slags menneser» bare gjelder dem som «tar de nødvendige skrittene for å nyte godt av den», hva er da meningen med ordene «tilsvarende løsepenge»? Hva er det som tilsvarer «alle slags mennesker»? Og hva er det som tilsvarer «dem som «tar de nødvendige skrittene for å nyte godt av den»? Disse spørsmålene viser hvor bedragersk argumentene i studienoten er. Sannheten er, slik det blir vist i sitatene fra Vaktårnets literatur fra det 20. århundre: Adam solgte alle sine etterkommere til synden, og Jesus kjøpte alle Adams etterkommere ved sitt offer. Jesus kjøpte ikke bare de av Adams etterkommere som vil bli frelst, men han kjøpte alle Adams etterkommere.
Jeg nøler ikke med å peke på at det styrende råds nye lære er en falsk lære, fordi den devaluerer og begrenser gjenløsningsofferet. Jeg mistenker at dette nye synspunktet er laget til støtte for den læren at milliarder av mennesker skal bli evig tilintetgjort i den store trengsel. Hvis disse menneskene er kjøpt av Jesus, må de få en personlig sjanse til å akseptere eller avvise gjenløsningsofferet, slik Romerne 10:13-17 viser. Men som jeg skal vise i det som følger, så har de fleste mennesker som lever når den store trengsel kommer, aldri har hatt en personlig sjanse til å akseptere eller avvise gjenløsningen. Dette betyr at disse menneskene ikke kan bli evig tilintetgjort hvis de er kjøpt av Jesus. Men hvis den tilsvarende løsepengen bare inkluderer dem som blir frelst, så trenger ikke alle de andre å få en personlig sjanse, og de kan bli evig tilintetgjort.
La oss nå vende tilbake til 1. Timoteus 2:6, og analysere verset fra et linguistisk synspunkt. På slutten av studienoten leser vi:
For alle: Eller «alle slags mennesker», —Matteus 20:28; Johannes 3:16; se studienoten til 1Ti 2:4.
Det greske ordet pas har følgende meninger: «alle; enhver; alle slags; alle andre». Ordet kan ha en universell betydning og referere til alle individer i en gruppe, til alle slag av noe. Det kan også referer til «alle andre», slik vi ser i Lukas 21:29, hvor vi leser om «fikentreet og alle de andre trærne».
Den fremgangsmåte bibeloversetterne følger, er å bruke et ords grunnbetydning hvis ikke sammenhengen viser at ordet har en mer spesialisert mening. I forbindelse med noen av referansene i studienoten til 1. Timoteus 2:4 er denne fremgangsmåten fulgt. Johannes 12:32 viser at Jesus ikke skulle dra «alle mennesker» til seg, men dra «alle slags mennesker» til seg. Og apostlenes gjerninger 2:17 viser ikke at Gud ville utøse sin ånd over «alle mennesker», men over «alle slags mennesker». Men hvordan skal vi forstå ordene i 1. Timoteus 2:4?
Som vist, er den grunnleggende mening av pas «alle; enhver», og de andre betydningene er mer spesialiserte betydninger. En bibeloversetter bør bare bruke den spesialiserte betydningen når sammenhengen klart viser at den grunnleggende betydning ikke kan brukes.
EKSKURS OM BETYDNINGENE AV PAS I FØRSTE BREV TIL TIMOTEUSEn liste med alle forekomstene av pas i Første brev til Timoteus følger: 1:15 Denne uttalelsen er pålitelig og fortjener å bli fullt ut (pas) godtatt: Kristus Jesus kom til verden for å frelse syndere. Av dem er jeg den fremste. 2:1, 2 Jeg gir derfor først og fremst (pas) denne oppfordringen: Bær fram påkallelser, bønner, forbønner og takk i forbindelse med alle slags mennesker (pas), 2 også konger og alle som er i høye stillinger, så vi kan fortsette å leve et stille og fredelig liv med fullstendig (pas) gudhengivenhet og oppriktighet. 2:4 han som vil at alle slags mennesker (pas) skal bli frelst og få nøyaktig kunnskap om sannheten. 2:6 som ga seg selv som en tilsvarende løsepenge for alle (pas) – dette skal det vitnes om når tiden er inne. 2:8 Derfor ønsker jeg at mennene på hvert (pas) sted lojalt skal fortsette å løfte hendene i bønn, uten sinne og diskusjoner. 2:11 En kvinne skal ta imot undervisning i stillhet og underordne seg fullt ut (pas). 3:4 Han skal være en som leder familien sin på en god måte, og barna hans skal være lydige og (pas) respektfulle. 3:11 På samme måte skal kvinner være seriøse, ikke baktalende, moderate i sine vaner og trofaste i alt (pas). 4:4 For alt (pas) det Gud har skapt, er godt, og ikke noe skal forkastes når det tas imot med takk. 4:8, 9 For fysisk trening er nyttig til litt, men gudhengivenheten er nyttig til alt (pas). Til den er det nemlig knyttet et løfte som gjelder både livet nå og det som skal komme. 4:15 Tenk grundig over alt dette, og gå helt opp i det, så alle (pas) tydelig kan se at du gjør framskritt. 5:2 til eldre kvinner som til mødre, til yngre kvinner som til søstre, i all (pas) renhet. 5:10 og er kjent for gode gjerninger– hvis hun har oppdratt barn, vist gjestfrihet, vasket helliges føtter, hjulpet dem som var i nød, og gått inn for å gjøre alle slags (pas) gode gjerninger. 5:20 Dem som praktiserer synd, skal du irettesette mens alle (pas) er til stede, slik at de andre kan bli advart. 6:1 De som er slaver, skal fullt ut (pas) respektere sine eiere, for at Guds navn og læren aldri skal bli hånt. 6:10 For kjærligheten til penger er en rot til alle slags (pas) skadelige ting, og ved å la seg lede av denne kjærligheten er noen blitt ført vill fra troen og har påført seg selv mange smerter. 6:13 Framfor Gud, han som bevarer alt (pas) i live, og framfor Kristus Jesus, han som vitnet og kom med en god offentlig kunngjøring foran Pontius Pilatus, pålegger jeg deg: 6:17 Si til dem som er rike i den nåværende verdensordningen, at de ikke må være arrogante, og at de ikke må sette sitt håp til usikker rikdom, men til Gud, som gir oss rikelig av alt (pas) det vi gleder oss over. 2 Timotheus 1:15 Du vet at alle (pas) i provinsen Asia har vendt seg bort fra meg, deriblant Fỵgelus og Hermọgenes. Jeg har skrevet pas i rødt hvor jeg mener at betydningen er «alle», og i 6:10, det eneste stedet hvor jeg aksepterer betydningen «alle slags», er pas skrevet i blått. Jeg har noen kommentarer til forskjellige steder. Oversetterne av NV17 har «alle slags mennesker» for den siste forekomsten av pas i 2:1. Det er ingen ting i sammenhengen som tyder på at ikke grunnbetydningen «alle» av pas skal brukes. Poenget med bønnene er at de kristne skal kunne «fortsette å leve et stille og fredelig liv». Derfor oppfordres Timoteus til å be for konger og personer i høye stillinger, som har makt til å påvirke de kristnes liv. Men siden konger og personer i høye stillinger nevnes, vil ikke det gi grunnlag for oversettelsen «alle slags mennesker»? Nei. Vi kan sammenligne verset med bruken av pas i 2 Timoteus 1:15. Paulus sier at «alle (pas) i provinsen Asia har vendt seg bort fra meg.» Refererer ordet «alle» til hver eneste innbygger i Asia? Nei, det referer til alle de personer i Asia i de kristne menigheter. Og på lignende måte kan Paulus ved å oppfordre Timoteus til å be for «alle mennesker» ikke referere til alle mennesker i hele verden, men til alle de som kan hjelpe eller motvirke at de kristne lever et stille og fredelig liv. Men hva skal vi si om 1 Timoteus 2:4?
Jeg stiller et negativt spørsmål for å illustrere saken: Er det Guds vilje at noen mennesker ikke skal bli frelst og få en nøyaktig kunnskap om sannheten? Dette er selvfølgelig ikke Guds vilje. Han ønsker at alle mennesker skal bli frelst, og det var grunnen til at han sendte Jesus til jorden for å kjøpe alle Adams etterkommere. Det betyr at gjengivelsen «alle slags mennesker» i 1 Timoteus 2:4 ikke har noen støtte i tekstens sammenheng eller i Skriftens lære om gjenløsningen. |
La oss nå studere ordene til Jesus i Matteus 18:10-14:
10 Pass på at dere ikke ser ned på en av disse små. Vær klar over at deres engler i himmelen alltid ser min himmelske Fars ansikt. 11 ——12 Hva mener dere? Hvis en mann har 100 sauer og én av dem går seg vill, lar han ikke da de 99 andre være igjen i fjellet og begynner å lete etter den som har gått seg vill? 13 Og hvis han finner den, gleder han seg faktisk mer over den enn over de 99 andre, som ikke har gått seg vill. 14 På lignende måte ønsker ikke min Far i himmelen at én av disse små skal miste livet.
Jesus taler om en person som har kommet bort fra Guds sannhet, og hans ord viser at Gud har omsorg for denne personen og ikke vil at noen skal gå til grunne. Jehova er ikke bare interessert i personer som har kommet bort fra sannheten. Men Peter viser at han ønsker at alle mennesker i hele verden skal oppnå frelse. Vi leser i 2 Peter 3:9:
Jehova er ikke sen med å oppfylle sitt løfte, slik noen mener. Nei, han er tålmodig med dere, for han ønsker ikke at noen skal bli tilintetgjort, men at alle skal nå fram til anger.
Vi leser i The Watchtower for 1. august 1970, side 472[3]:
Den inspirerte apostelen Johannes skrev at «Gud er kjærlighet», og apostelen Paulus uttrykker at kjærligheeten «håper alt» (1 Johannes 4:8; 1 Korinterne 13:4, 7) Det harmonerer med denne enestående guddommelige egenskap at Gud skulle vise en virkelig åpen og barmhjertig holdning overfor alle personer, og at han ønsker at de ville oppnå frelse, så lenge de ikke viser seg å være uverdige og uten håp. (Sammenlign 2 Peter 3:9; Hebreerne 6:4-12) Paulus taler derfor om «Guds store godhet som forsøker å lede deg til omvendelse.
Det syn Jehovas vitners ledere hadde i 1970, var at Jehova «ønsker at de [alle personer] ville oppnå frelse». Dette er et riktig synspunkt, og det synspunkt som de nåværende medlemmer av det styrende råd har, at «alle slags mennesker skulle bli frelst of komme til nøyaktig kunnskap om sannheten» (2. Timoteus 2.4) er uriktig. At dette er en falsk lære, blir klart vist i 2. Peter 2:9. I 2. Timoteus 2:4 må det greske ordet pas ha den grunnleggende universelle betydning. Gud ønsker at alle Adams etterkommere skal bli frelst. Men mange vil bruke sin frie vilje til å vende seg mot Gud, og derfor vil de ikke bli frelst.
Og for å fortsette drøftelsen, så er det klart at det greske ordet pas også må ha den grunnleggende universelle betydning i 1. Timoteus 2:6. Fordi Jesus er «en tilsvarende løsepenge» (antilytron), så må hans gjenløsning innbefatte «alle Adams etterkommere» og ikke bare «alle slags» etterkommere av Adam. Dette blir også vist i 2. Korinter 5:14, 15 (øverst) og Hebreerne 2:9 (nederst):
14 Kristi kjærlighet driver oss, for vi har forstått dette: Én døde for alle – for alle hadde jo dødd.15 Og han døde for alle, for at de som lever, ikke lenger skal leve for seg selv, men for ham som døde for dem og ble oppreist.
9 Men vi ser at Jesus, som ble gjort litt lavere enn englene, nå er kronet med herlighet og ære fordi han utholdt lidelser og døde. Slik skulle han ved Guds ufortjente godhet smake døden for alle.
NV17 gjengir pas med “alle” i 1. Timoteus 2:6, slik jeg har vist ovenfor. Men fotnoten har alternativet «alle slags mennesker». Referansen til Matteus 20:28 med ordet «mange», som Vakttårnet for 15. juli 2024 anvender på dem som skal bli frelst, og studienoten til 1. Timoteus 2:4, viser at medlemmene av det styrende råd hevder at Jesus ga seg selv som «en tilsvarende løsepenge» for «alle slags mennesker» og ikke for «alle» Adams etterkommere. Som jeg allerede har påpekt, så er dette en falsk lære.
| Den sanne oppfatningen av gjenløsningsofferet:
Jesus døde for alle Adams etterkommere, og han kjøpte dem alle ved sin død. Hver av dem må få en personlig sjanse til å akseptere eller avvise gjenløsningsofferet.
Den falske oppfatningen av gjenløsningsofferet: Jesus døde bare for dem som vil bli frelst, for «alle slags mennesker» og ikke for «alle mennesker». |
[1]. https://wol.jw.org/no/wol/d/r3/lp-n/502016129.
[2]. Studienoten er ikke oversatt i den norske NV17, og derfor oversetter jeg den engelske noten.
[3]. Jeg har ikke klart å finne artikkelen med dette sitatet i det norske Vakttårnet, så jeg har oversatt sitatet selv.
GJENLØSNINGEN GARANTERER EN OPPSTANDELSE FOR ADAMS ETTERKOMMERE
Beregninger av hvor mange mennesker som har levd på jorden er selvfølgelig usikre. Jeg har sett på ti forskjellige beregninger, og antallet som har levd, varierer mellom 80 og 120 milliarder. Vakttårnet for 1. April 1982, side 20, beregnet at mellom 14 og 20 milliarder hadde levd på jorden. Denne beregningen tar utgangspunlkt i det Bibelen sier at mennesket ble skapt for omkring 6 000 år siden, og at den verdensomfattende flommen i Noas dager drepte alle unntatt Noa og hans kone og Noas sønner og svigerdøtre. På grunnlag av dette er denne beregningen sannsynligvis mer nøyaktig enn de andre nevnte beregningene som ikke har tatt Bibelen i betraktning. Hvert år blir det født omkring 140 millioner barn[1], og hvis vi multipliserer det med 40 år, ser vi at omkring 5,6 milliarder barn har blitt født mellom 1982 og 2022.
På grunnlag av Vakttårnets beregninger kan vi anta at mellom 21 og 27 billioner mennesker har levd på jorden siden Adam ble skapt for omkring 6 000 år siden. Ifølge ordene til Paulus i 1. Timoteus 2:5, 6 er alle disse kjøpt av Jesus Kristus. I drøftelsen av Guds forutviten i Innsikt bind I, side 647, skisseres situasjonen hvis Gud på forhånd hadde bestemt hvem som skulle bli frelst:
Endelig ville det ikke vært riktig å si at Kristi Jesu gjenløsningsoffer ble gjort tilgjengelig for alle mennesker, hvis det på grunnlag av Guds forutviten hadde vært slik at muligheten til å få nyte godt av det allerede var ugjenkallelig stengt for noen, kanskje for millioner av mennesker, allerede før de ble født, slik at de aldri ville kunne vise seg verdige til det. (2Kt 5: 14, 15; 1Ti 2: 5, 6; He 2: 9)
Så blir Åpenbaringen 22:17 sitert:
Ånden og bruden fortsetter å si: «Kom!» La alle som hører det, si: «Kom!» La alle som tørster, komme, og la alle som ønsker det, drikke gratis av livets vann.
Den situasjonen som Innsikt skisserer, viser med andre ord at alle etterkommere av Adam må få en personlig sjanse til å akseptere eller avvise gjenløsningsofferet. Men de fleste av de mellom 21 of 27 milliarder som har levd på jorden, har ikke hatt denne muligheten.
NOEN VIL IKKE FÅ EN OPPSTANDELSE
Det er klart at ikke alle mennesker som har levd på jorden, vil få en oppstandelse. Ifølge Lukas 20:35 sa Jesus:
35 Men de som blir funnet verdige (kataksioō) til å være med i den kommende verdensordningen og til å bli oppreist fra døden, verken gifter seg eller blir giftet bort
Jesu ord viser at ikke alle som har levd, vil få en oppstandelse. Ordet kataksioō som blir oversatt med «funnet verdige til» innebærer ikke at det er vanskelig å få en oppstandelse. Dette ser vi av Apostlenes gjerninger 5:41, hvor det sies at apostlene gledet seg fordi de var funnet verdige (kataksioō) «til å bli vanæret for hans navns skyld». Meningen her er at apostlene fikk lov til å bli vanæret. Det viktige spørsmålet her er at de som er kjøpt av Jesus, må få lov til å velge om de vil akseptere eller avvise gjenløsningsofferet. Vi må derfor trekke den slutning at de som med overlegg har avvist gjenløsningsofferet, ikke vil få en oppstandelse.
Men hva betyr så det? Hva betyr det at en person har fått en personlig sjanse til å akseptere eller forkaste gjenløsningsofferet? I De kristne greske skrifters greske tekst er det en contrast mellom ordene geenna og hades. Ifølge Matteus 10:28 sa Jesus:
28 Ikke vær redde for dem som dreper kroppen, men ikke kan drepe sjelen. Frykt heller for ham som kan tilintetgjøre (apollymi) både sjel og kropp i Gehẹnna.
Det greske ordet apollymi betyr «å ødelgge; tilintetgjøre». Sjelen representerer personen selv med hans rett til liv. At sjelen ødelegges, viser at Gehenna referer til full tilintetgjørelse som det ikke er noen oppstandelse fra. Som en kontrast til dette viser Åpenbaringen 20:13 at alle som er i hades (Hebraisk sheōl) vil få en oppstandelse. Ifølge Matteus 23:15, 33 sa Jesus at de skriftlærde og fariseere som han snakket med, ville få Gehennas dom:
15 Ve dere, skriftlærde og fariseere, hyklere! For dere drar over hav og land for å vinne en eneste proselytt, og når dere klarer det, gjør dere ham til en som fortjener Gehẹnna dobbelt så mye som dere selv.
33 Slanger, hoggormyngel, hvordan kan dere unngå å bli dømt til Gehẹnna?
I motsetning til dette viste Jesus at innbyggerne i Kapernaum ville komme til hades, noe som betyr at de vil få en oppstandelse:
23 Og du, Kapẹrnaum, skal du kanskje bli opphøyd til himmelen? Nei, ned i graven skal du komme. For hvis de kraftige gjerningene som er gjort hos deg, hadde skjedd i Sodọma, ville byen ha bestått den dag i dag.
Jesu ord viser at gruppen av skriftlærde og fariseere ikke vil få en oppstandelse, men at innbyggerne i Kapernaum, Korasin og Betsaida vil bli oppreist fra graven. I forbindelse med spørsmålet om å få en personlig sjanse til å ta imot eller avvise gjenløsningsofferet, hadde både innbyggerne i Korasin, Kapernaum, og Betsaida og gruppen av skriftærde og fariseere hørt Jesus forkynne og sett hans mirakler, men alle hadde avvist Jesus. En av gruppene ville komme til hades og få en oppstandelse, mens den andre gruppen ville komme til Gehenna og ville ikke få en oppstandelse. Spørsmålet er derfor hva som er forskjellen på de to gruppene.
SYND MOT DEN HELLIGE ÅND KONTRA NEDARVET SYND
Det er to viktige bibelske punkter vi må ta i betraktning, nemlig nedarvet synd og gjenløsningsofferet. Fordi alle mennesker har arvet synd, så krever ikke Gud at vi skal være fullkomne. Når et menneske gjør synder, kan han eller hun få tilgivelse på grunn av gjenløsningsofferet. Men noen synder kan ikke bli tilgitt, og det er synd mot den hellige ånd, slik vi leser i Matteus 12:31 og 1. Johannes 5:16.
Hva er så forskjellen på de synder som kan bli tilgitt og dem som ikke kan bli tilgitt? Enhver synd som direkte eller indirekte er forårsaket av den nedarvede synd, kan bli tilgitt. Men synder som blir forårsaket av vår egen ondskap, kan ikke bli tilgitt. Hva betyr så dette? Ifølge Matteus 12:27 kunne fariseernes sønner (disipler) drive ut demoner. I dette tilfellet samarbeidet demonene med fariseernes disipler for å forlede dem som så at demonene ble drevet ut. Når denne utdrivelsen av demoner foregikk, brukte fariseerne tydeligvi det argument at dette var beviset for at Gud var med dem. Jesus drev ut demoner i en mye større målestokk enn fariseernes disipler. Men i det tilfellet sa fariseerne at Jesus drev ut onde ånder med hjelp fra Beelsebub, demonenes hersker, slik vers 24 viser.
Var fariseerne ledet av sin egen ufullkommenhet, av sin nedarvede synd, til å tilskrive Satan Jesu store gjerninger? Nei. De beskylte Jesus for å stå i ledtog med Satan fordi de var onde, og Jesus truet den stilling og posisjon de hadde. Dette var en veloverveid avgjørelse som ikke skyldtes deres nedarvede synd. Synd mot den hellige ånd er derfor en veloverveid ond handlemåte som fortsetter, selv om personen vet at hans eller hennes handlemåte er ond. Og dette skyldes ren selviskhet. «Det [er] umulig å hjelpe dem til å vende om og angre» sier Hebreerne 6:5. Dette er den synd «som fører til døden» ifølge 1. Johannes 5:16.
Jesus tilbrakte mye tid i Korasin, Kapernaum og Betsaida, og han gjorde mange mirakler i disse byene. Men de fleste innbyggerne aksepterte ikke at Jesus var sendt av Gud. Jesus irettesatte innbyggerne for deres mangel på tro. Men han sa ikke at de hadde syndet mot den hellige ånd. Tvert imot sa han at innbyggerne i disse byer ville få en oppstandelse på dommens dag, ifølge Matteus 11:20-24:
20 Så begynte han å kritisere de byene der han hadde gjort de fleste av sine kraftige gjerninger, fordi de som bodde der, ikke angret: 21 «Ve deg, Kọrasin! Ve deg, Betsaida! For hvis de kraftige gjerningene som er gjort hos dere, hadde skjedd i Tyrus og Sidon, ville de for lenge siden ha angret i sekkelerret og aske. 22 Men jeg sier dere: Tyrus og Sidon skal slippe lettere på dommens dag enn dere. 23 Og du, Kapẹrnaum, skal du kanskje bli opphøyd til himmelen? Nei, ned i graven (hades) skal du komme. For hvis de kraftige gjerningene som er gjort hos deg, hadde skjedd i Sodọma, ville byen ha bestått den dag i dag. 24 Men jeg sier dere: Sodọmas land skal slippe lettere på dommens dag enn deg.»
Vakttårnet for 15. juli 1965, side 322, sier angående de vers som er sitert ovenfor:
9 Jesus viste at i likhet med Tyrus og Sidon var Sodoma, enda så fordervet den var, ikke i en slik tilstand at den ikke kunne omvende seg. Det var derfor Jesus sa at hvis de kraftige gjerninger han gjorde i Kapernaum, var blitt gjort i Sodoma, ville den ha «blitt stående» til Jesu tid. Og i den forbindelse sa Jesus at Kapernaum, som i åndelig forstand var blitt opphøyd like til himmelen, skulle bli nedstøtt til hades og ikke til Gehenna. Himmelen står her som et uttrykk for høyde og hades eller sheol står som et uttrykk for dybde, og ved å bruke en slik kontrast mente Jesus at Kapernaum skulle få erfare den dypeste fornedrelse. Trass i at denne byen i høy grad ble begunstiget av Jesus eksisterer hverken den eller Sodoma i dag. Men hvis Sodoma hadde hatt en slik anledning som den Kapernaum hadde, ville det ha vært 10 eller flere rettferdige mennesker i den, og den ville ha fortsatt å eksistere i 1900 år til, like til Jesu tid og enda noen år. Det er derfor håp om at Sodomas døde innbyggere kan bli åndelig helbredet. (1 Mos. 18: 22—32) I Esekiel 16: 46—61 tales det håpefullt om mennesker som kan sammenlignes med innbyggerne i fortidens Sodoma.
Det guddommelige krav som ville ha fått Sodoma til å «ha blitt stående til Jesu tid», var at det måtte være minst ti rettferdige i byen. Jesu ord viser at hvis Sodoma hadde fått samme anledning som Kapernaum, ville det ha vært minst ti rettferdige i byen. Å hevde at disse ti eller flere personer har blitt evig tilintetgjort, vil stride imot Guds rettferdighet og kjærlighet til menneskene og imot verdien av gjenløsningsofferet. Men det er akkurat det de nåværende medlemmene av det styrende råd hevder!
Når innbyggerne i Sodoma, Korasin, Kapernaum og Betsaida vil få en oppstandelse, viser det at de ikke hadde fått en personlig sjanse til å akseptere eller avvise gjenløsningsofferet. Men hvordan kan det være tilfellet når Jesus forkynte i disse jødiske byene og gjorde mirakler der? Vi kan ikke lese sinnene og hjertene til innbyggerne i disse byene. Men den situasjon som Paulus var i, han som forfulgte de kristne og til og med var enig i at de skulle drepes, kan gi oss en ledetråd. Ifølge 1. Timoteus 1:13, 14 sier han:
12 Jeg er takknemlig mot Kristus Jesus, vår Herre, som har gitt meg kraft, fordi han betraktet meg som trofast og satte meg til en tjeneste, 13 enda jeg tidligere snakket blasfemisk og var en forfølger og et frekt og arrogant menneske. Likevel ble jeg vist barmhjertighet, for jeg handlet i uvitenhet og i mangel på tro. 14 Men vår Herre viste meg en overveldende ufortjent godhet, og jeg fikk tro og den kjærlighet som er knyttet til Kristus Jesus.
Når Jesus sa at innbyggerne i de nevnte byene skulle få en oppstandelse og være til stede på dommens dag, indikerer det at disse innbyggerne til en viss grad var i samme situasjon som Paulus, og at de ikke hadde hatt en fullstendig personlig sjanse til å akseptere eller avvise gjenløsningofferet.[2] Konklusjonen på denne delen er at bare de som har syndet mot den hellige ånd ikke vil få oppstandelse. Men alle andre, uansett hvor gale handlinger de har gjort, vil få en oppstandelse.
Når det gjelder dem som ikke får noen oppstandelse, hadde Awake! for 22. mai, 1963, side 28, artikkelen, «Oppstandelse — for hvem?» og vi leser:
There will not be a resurrection for the willfully, deliberately, incorrigibly wicked, those without the slightest spark remaining of conscience or love of righteousness.
Det vil ikke bli noen oppstandelse for dem som bevisst og med fullt overlegg er uforbederlige onde, de som ikke har den minste gnist av samvittighet eller kjærlighet til rettferdigheten. (min oversettelse) [3]
Dette er en utmerket beskrivelse av synd mot den hellige ånd. De som gjør denne synden, er uforbederlige onde, og de er ikke i stand til å føle anger som kan lede til omvendelse. Disse vil ikke få noen oppstandelse.
DEN FALSKE LÆREN TIL MEDLEMMENE AV DET STYRENDE RÅD — DE AKSEPTERER IKKE JESU ORD
Hymeneus and Filetus hadde «gått bort fra sannheten» (2 Timoteus 2:17, 18) fordi de sa at oppstandelsen ikke ville skje i fremtiden, men at den allerede hadde skjedd. De benektet ikke at det var en oppstandelse. Men deres falske lære gjaldt tiden for oppstandelsen og sannsynligvis også hva oppstandelsen innebar. På lignende måte benekter ikke medlemmene av det styrende råd at det vil bli en oppstandelse. Men deres falske lære gjelder omfanget av oppstandelsen. Medlemmene av det styrende råd nekter rett og slett å akseptere en stor del av det Jesus sa om oppstandelsen.
Vakttårnet for 15. januar 1987, side 25, sammenligent handlingene til innbyggerne i Korasin, Kapernaium og Betsaida med handlingene til innbyggerne i Sodoma, og vi leser:
Jesus fortsetter med å refse byene Korasin, Betsaida og Kapernaum, der hvor han utførte de fleste av sine mektige gjerninger. Jesus sier at dersom han hadde utført dem i de fønikiske byene Tyrus og Sidon, ville de ha vendt om og kledd seg i sekk og aske. Jesus fordømmer Kapernaum, som tydeligvis har vært Jesu tilholdssted i den tiden han utførte sin tjeneste, og sier: «På dommens dag skal Sodoma-landet slippe lettere enn du.»
Hva mener Jesus med dette? Han mener tydeligvis at i løpet av dommens dag, når de stolte i Kapernaum blir oppreist, vil det være vanskeligere for dem å innrømme at de har tatt feil, og godta Kristus, enn det vil være for dem fra Sodoma som blir oppreist, å angre ydmykt og lære rettferdighet.
Disse kommentarene samstemmer med det Jesus sa. Men i Vakttårnet for 1. juni 1988, side 30, ble spørsmålet reist: «Betyr det Jesus sa i Matteus 11: 24, at de som Jehova tilintetgjorde med ild i Sodoma og Gomorra, vil få en oppstandelse?» Artikkelen sier:
En ny gransking av disse versene antyder at de ikke nødvendigvis skal oppfattes som uttalelser om framtiden for Sodomas og Gomorras innbyggere…
En ny gransking av Matteus 11: 20—24 har imidlertid reist spørsmål om hvorvidt Jesus der drøftet evig dom og oppstandelse. Poenget hans var å vise hvor avvisende menneskene i Korasin, Betsaida og Kapernaum var, og hvor passende det derfor var at også de ble straffet. Da Jesus sa at Tyrus/Sidon og Sodoma/Gomorra ville «slippe lettere» «på dommens dag», brukte han en hyperbol (en overdrivelse for å understreke et poeng) som han ikke nødvendigvis mente skulle oppfattes mer bokstavelig enn andre anskueliggjørende hyperboler han benyttet seg av.
Disse kommentarene er en direkte avvisning av Jesu ord!
Det styrende råd forsvarer fremdeles denne falske læren, noe som vi kan se av studienoten til Lukas 10:12 i NWT13. Jeg har oversatt noten til norsk.
Vil slippe lettere: Tydelig brukt som en type hyperbol, som Jesus ikke ønsket skulle oppfattes bokstavelig. (Sammenlign andre billedlige hyperboler som Jesus brukte, slik som Mt. 5:18; Lu. 16:17; 21:33) Når Jesus sa at «Sodoma ville slippe lettere på den dagen», det vil si, på dommens dag (Mt. 10:15; 11:22, 24; Lu. 10:14), sa han ikke at innbyggerne i Sodoma skulle være til stede på den dagen. (Sammenlign Judas 7) Han kunne rett og slett ha understreket hvor uimottagelige og klanderverdige de fleste innbyggerne i Korasin, Kapernaum og Betsaida var. (Lu. 10:13-15) Det er verd å merke seg at det som hendte med oldtidens Sodoma, har blitt et ordspråk, som ofte ble nevnt i forbindelse med Guds vrede og dom.— 5. Mo. 29:23; Jes. 1:9; Kla. 4:6.
Studienoten hevder at Jesus ikke sa at innbyggerne i Sodoma skulle være til stede på dommens dag. Men det var jo akkurat det Jesus sa.
Jeg nøler ikke med å si at akkurat som Hymeneus og Filetus hadde «gått bort fra sannheten» ved å hevde at oppstandelsen allerede hadde vært, så har de som skrev artikkelen i 1988, og medlemmene av det nåværende styrende råd, også «gått bort fra sannheten» når de ikke aksepterer Jesu ord angående hvem som skal få oppstandelse.
TO EKSEMPLER PÅ SEMI-INSPIRASJONMedlemmene av det styrende råd tolker ordene i Matteus 24:45-47 som en profeti, og de ni medlemmene av det styrende råd hevder at de er «den trofaste og kloke slave» og at de «gir dem (tjenestefolkene) mat i rette tid». Det betyr at alt det medlemmene av det styrende råd skriver og publiserer, er den åndelige føde som Gud ønsker at hans husfolk (hans tjenere) skal ha til den bestemte tid. Det som det styrende råd publiserer, må bli oppfattet som sannhet fra Gud. Dette synspunktet er i seg selv det samme som semi-inspirasjon (halv-inspirasjon; nesten-inspirasjon). Medlemmene av det styrende råd sier ikke at de er inspirert av Gud, at de får budskaper fra Gud. Men hvis det de skriver, er den åndelige mat som Gud ønsker at hans tjenere skal ha til bestemte tider, så ligger dette svært nær inspirasjon. Det som Vakttårnet har skrevet om byene Korasin, Kapernaum og Betsaida, er et interessant eksempel på semi-inspirasjon. Vakttårnet for 15. januar 1987 hadde en artikkel hvor Jesu ord om oppstandelsen av innbyggerne i Sodoma, Korasin, Kapernaum og Betsaida på dommens dag ble tatt bolkstavelig, slik ordene står. Ifølge synspunktet om «mat i rette tid» var dette den åndelige føde som Gud ønsket at hans tjenere skulle ha på dette tidspunktet. Men ett og et halvt år senere hadde Vakttårnet for 15. juni 1988 en artikkel med helt motsatt konklusjon. Jesu ord skulle ikke forstås bokstavelig, fordi de reprensterte en hyperbol (en overdrivelse). Dette var nå den åndelige føde Gud ønsket at hans tjenere skulle ha. Semi-inmspirasjon kan tydelig ses i den måten som den nye forståelsen blir uttrykt på. Det er ingen presentasjon av språklige eller kontekstuelle argumenter for dette nye synspunktet, som er akkurat det motsatte av det gamle synspunktet. Grunnen til det nye synspunktet er bare «en ny granskning av Matteus 11:20-24». Dette viser at medlemmene av det styrende råd stiller seg selv på samme nivå som Bibelen, eller egentlig over Bibelen. På grunnlag av deres autoritet, av deres «nye granskning», må alle vitner nå tro det motsatte av hva det styrende råd skrev for ett og et halvt år siden. Medlemmene av det stryrene råd tror at de kan motsi Jesu ord uten å gi noen begrunnelse for det. Men dette er en falsk lære! Jeg vil også sitere ordene i studieutgaven av Vakttårnet for februar 2022, artikkel 6, paragraph 15:
Selv når medlemmene av det styrende råd gir instruksjoner «som virker merkelige eller vanskelige å følge», må alle vitner følge disse instruksjonene. Dette betyr at selv når vi ikke forstår meningen med det som det styrende råd sier eller skriver, må vi tro at dette kommer fra Jehova. Denne påstanden er i ferd med å krysse grensen for virkelig inspirasjon, eller den har egentlig krysset denne grensen. Det er slik, fordi disse instruksjonene i Vakttårnet løfter det styrende råds ord opp på samme plan som ordene til Gud i De hellige skrifter.. |
HVORFOR DET STYRENDE RÅDS LÆRE OM OPPSTANDELSEN ER FALSK
Det syn som medlemmene av det styrende råd har, om at vi ikke kan ta Jesu ord bokstavelig, men at de representerer en hyperbol (overdrivelse) har overhodet ikke noe grunnlag i Bibel-teksten.[4] Sitatet nedenfor viser at Jesus virkelig talte om dommens dag og oppstandelsen. Matteus 11:21, 22 viser at innbyggerne i Tyrus og Sidon ville være til stede på dommens dag sammen med innbyggerne i Korasin og Betsaida.
21«Ve deg, Kọrasin! Ve deg, Betsaida! For hvis de kraftige gjerningene som er gjort hos dere, hadde skjedd i Tyrus og Sidon, ville de for lenge siden ha angret i sekkelerret og aske. 22 Men jeg sier dere: Tyrus og Sidon skal slippe lettere på dommens dag enn dere.
Esekiel 32:21, 30 viser at innbyggerne i Sidon vil få en oppstandelse, fordi de for ned til sheōl (gresk: hades), og alle de døde i hades (sheōl) vil få en oppstandelse ifølge Åpenbaringen 20:13.
21“‘Fra gravens (sheōl) dyp skal de sterkeste krigerne tale til farao og hans hjelpere. De kommer til å fare ned og legge seg der, akkurat som de uomskårne, drept med sverdet.
30 Der er alle fyrstene fra nord og alle sidonerne, som i likhet med de drepte har fart ned i vanære til tross for at de spredte så stor frykt på grunn av sin makt. De skal ligge uomskåret hos dem som er drept med sverdet, og de må bære sin skam sammen med dem som farer ned i gravens dyp.
Matteus 11:23 viser at innbyggerne i Kapernaum skal gå ned til hades, og derfor vil de få en oppstandelse. Matteus 11:24 viser at det ville være mist 10 rettferdige i Sodoma, hvis byen fikk samme sjanse som de jødiske byene, for det var kravet for at byen ikke skulle bli ødelagt. Disse sammen med de andre innbyggerne må få en oppstandelse.
23 Og du, Kapẹrnaum, skal du kanskje bli opphøyd til himmelen? Nei, ned i graven (hades) skal du komme. For hvis de kraftige gjerningene som er gjort hos deg, hadde skjedd i Sodọma, ville byen ha bestått den dag i dag. 24 Men jeg sier dere: Sodọmas land skal slippe lettere på dommens dag enn deg.»
Matteus 12:41, 42 viser at innbyggerne i Nineve og sydens dronning sammen med den onde generasjonen på Jesu tid vil få en oppstandelse. Det er umulig å hevde at disse ordene betyr akkurat det motsatte av hva de sier, at det ikke skal finne sted en oppstandelse for dem som er omtalt.
41 Folk fra Nịnive skal stå opp (anistemi, ‘stå opp, futurum medium indikativ) i dommen sammen med denne generasjonen og fordømme den, for de angret på grunn av det Jona forkynte. Men her er en som er større enn Jona. 42 Sydens dronning skal bli oppreist i dommen sammen med denne generasjonen og fordømme den, for hun kom fra jordens ende for å høre Salomos visdom. Men her er en som er større enn Salomo.
Jeg skal analysere ordene: Folk fra Nịnive skal stå opp (anistemi, «stå opp», futurum medium indikativ) i dommen sammen med (meta «sammen med») denne generasjonen og fordømme den.
Sydens dronning skal bli oppreist (egeirō ‘reise, løfte opp, futurum passiv indikativ) i dommen sammen med denne generasjonen og fordømme den,
Begge verb referer til oppstandelsen — «skal stå opp» og «skal bli oppreist». Begge verb er indikativ, og derfor er det grammatisk umulig å benekte at Jesus snakket om den bokstavelige oppstandelsen til innbyggerne i Ninive, til sydens dronning, og til denne (onde) generasjonen,
| JESUS TALTE OM DOMMENS DAG OG OM OPPSTANDELSEN
1. Jesus sa at innbyggerne i Sidon ville være til stede på dommens dag. Esekiel sier at de er i sheōl (gresk: hades), og derfor vil de få en oppstandelse. 2. Jesus sa at innbyggerne i Kapernaum kom til hades, og det viser at de vil få en oppstandelse. 3. Jesus sa at innbyggerne i Ninive, sydens droning, og denne onde generasjonen vil få en oppstandelse på dommens dag. Det er umulig at disse ordene er en hyperbol (overdrivelse). 4. Jesus sa at hvis hans mirakler var gjort i Sodoma, så ville byen fremdeles ha vært der. Dette viser at det ville ha vært minst ti rettferdige i byen, og disse kan ikke være evig tilintetgjort. Derfor måtte Jesus snakke om oppstandelsen. |
Jeg vil igjen sitere ordene fra Vakttårnet for 15. mars 1965, side 322:
9 Jesus viste at i likhet med Tyrus og Sidon var Sodoma, enda så fordervet den var, ikke i en slik tilstand at den ikke kunne omvende seg. Det var derfor Jesus sa at hvis de kraftige gjerninger han gjorde i Kapernaum, var blitt gjort i Sodoma, ville den ha «blitt stående» til Jesu tid. Og i den forbindelse sa Jesus at Kapernaum, som i åndelig forstand var blitt opphøyd like til himmelen, skulle bli nedstøtt til hades og ikke til Gehenna. Himmelen står her som et uttrykk for høyde og hades eller sheol står som et uttrykk for dybde, og ved å bruke en slik kontrast mente Jesus at Kapernaum skulle få erfare den dypeste fornedrelse. Trass i at denne byen i høy grad ble begunstiget av Jesus eksisterer hverken den eller Sodoma i dag. Men hvis Sodoma hadde hatt en slik anledning som den Kapernaum hadde, ville det ha vært 10 eller flere rettferdige mennesker i den, og den ville ha fortsatt å eksistere i 1900 år til, like til Jesu tid og enda noen år. Det er derfor håp om at Sodomas døde innbyggere kan bli åndelig helbredet. (1 Mos. 18: 22—32) I Esekiel 16: 46—61 tales det håpefullt om mennesker som kan sammenlignes med innbyggerne i fortidens Sodoma.
Jesus nevnte kong Salomo i forbindelse med sydens dronning. Men han sa ikke noe om hans skjebne. Salomo vendte seg imot Jehova på sine gamle dager. Men han vil fremdeles få en oppstandelse, slik Vakttårnet for 1 juli 1965, side 305, viser:
32 Dronningen av Saba kommer til å bli begunstiget med en oppstandelse fra sheol eller hades, men hvordan forholder det seg med kong Salomo, som hun besøkte? I Hebreerne 11: 32 blir hans far, David, omtalt som en av de godkjente vitner for Jehova i fortiden, men Salomo, som var den viseste kongen i gammel tid, og som skrev tre av Bibelens bøker, er ikke omtalt der. En tid etter at dronningen av Saba hadde besøkt ham, ga han etter for sine mange hundre hustruers og medhustruers innflytelse og antok den dåraktige tilbedelsen av hedenske guder. (1 Kong. 11: 1—8; Neh. 13: 25, 26;Rom. 1: 25) Både 1 Kongebok 11: 43 og 2 Krønikebok 9: 31 sier imidlertid at «så la Salomo seg til hvile hos sine fedre og ble begravd i sin far Davids stad». Ettersom Salomo la seg til å sove i døden hos sine fedre, David innbefattet, betyr det at han er i sheol eller hades og har utsikt til å bli ført ut derfra under den større Salomos rike. — Se til sammenligning 5 Mosebok 31: 16; 2 Samuels-bok. 7: 12; 1 Kongebok 1: 21; 2 Kongebok 20: 21.
Medlemmene av det styrende råd benekter også at de som døde i vannflommen på Noas tid vil få en oppstandelse. Vakttårnet for 1. juni 1988, side 31 sier:
Så i tillegg til det Judas 7 sier, bruker Bibelen Sodoma/Gomorra og vannflommen som forbilder på tilintetgjørelsen av den nåværende, ugudelige ordning. Det er derfor tydelig at de som Gud fullbyrdet dommer over i tidligere domsavsigelser, ble tilintetgjort for bestandig.
I Matteus 24:38, 39 brukte Jesus den store flommen som eksempel på hva som vil skje i den store trengsel. Men å bruke disse versene for å vise at alle de som døde i flommen, er evig tilintetgjort, er å lese inn i disse versene noe de ikke sier. Jesus drøftet ikke skjebnen til dem som druknet i flommen. Men han brukte dem som eksempel på hvordan de som levde under hans nærvær, var likegyldige og unngikk å gi akt på situasjonen rundt dem. Ordene i Åpenbaringen 20:13 om at både de som er i hades og de som er i sjøen (havet) vil få en oppstandelse, viser logisk not at de som døde i vannflommen, vil få en oppstandelse.
I tiden før vannflommen var det mye ondskap på jorden. Men vi har ingen grunn til å tro at de som levde da, var mer onde enn innbyggerne i Sodoma eller innbyggerne i Korasin, Kapernaum og Betsaida. Og det aller viktigste: De som levde i tiden før vannflommen, hadde ingen mulighet til å akseptere eller avvise gjenløsningsofferet. Konklusjonen på denne drøftelsen er at de fleste av dem som levde på jorden før Jesu tid, vil få en oppstandelse og vil være til stede på dommens dag. Det samme er tilfellet med de fleste som levde på Jesus tid.
| De fleste som levde før Jesu tid hadde ingen mulighet til å akseptere eller forkaste gjenløsningsofferet, Derfor vil de få en oppstandelse. Det samme er tilfellet med de fleste som levde på Jesu tid. |
Jeg har vist at alle mennesker som ikke var en del av de kristne menigheter, ikke var fiender av Gud som ble evig tilintetgjort når de døde.
Jesu utsagn om at innbyggerne i Korasin, Kapernaum og Betsaida, som hørte Jesu forkynnelse og så hans mirakler, men som forkastet ham, vil få en oppstandelse på dommens dag, viser at de fleste som ikke ble kristne i det første århundre evt., vil få en oppstandelse.
Jesu illustrasjon i Matteus 13:24-30, 37-43 viser at det skulle være «en tynn tråd» av kristne etter det første århundre evt. og fram til 1914, da endens tid begynte. Det foregikk nesten ingen forkynnelse av Riket etter det første århundre evt., og de fleste som levde i denne tidsperioden, hadde ingen mulighet til å akseptere eller avvise gjenløsningsofferet. Derfor må disse mennesker få en oppstandelse.
Men hva skal vi si om dem som har dødd i løpet av endens tid, etter 1914? Bibelstudentene startet sin forkynnelse i 1870-årene. Men da andre verdenskrig endte i 1945, vare det svært få av dem som hadde levd mellom 1870-årene og 1945 som hadde hørt forkynnelsen om Riket. Vil disse personer få en oppstandelse? Åpenbaringen 6:1, 2 viser hvordan Jesus kommer på den hvite hesten som konge i 1914. Så følger en rød hest som symboliserer krig, etterfulgt av en sort hest som symboliserer hungersnød, og deretter en gul hest som skulle drepe mennesker med forskjellige midler. Etter disse hestene kommer hades, som viser at de personer som døde av det hestene symboliserte, vil få en oppstandelse.
[1]. https://www.theworldcounts.com/populations/world/births.
[2]. For en detaljert drøftelse av Guds rettferdighet i forbindelse med gjenløsningen og oppstandelsen, se artiklene «Participating in Interfaith Activities» i kategorien «Apostasy», og «Dommens dag er Jesu Kristi tusenårige styre» i kategorien «Studier».
[3]. I Watchtower Publication Index er de forskjelleige emnene skrevet med blå eller sort skrift. Den blå skriften viser at artiklene er viktige, og ved å trykke på denne skriften, kommer man direkte til den artikkel det er henvist til. Den sorte skriften viser at artiklene ikke er viktige, og ved å trykke på den får man ikke opp artikkelen det er henvist til. De ordene som jeg har sitert fra Awaka!, er viktige. Men allikevel er henvisningen i sort skrift. Artikler fra Awake! og Våkn Opp! kan leses online tilbake til 1970. Det betyr at de som bruker jw.org, ikke kan få vite hva innholdet i artikkelen fra 1963 er. Den eneste måten de kan lese denne artikkelen, er å finne et 60 år gammelt Awake! fra 1963. Men det er ikke lett. Det ser derfor ut for meg at de som laget Vakttårnets Indeks, ønsket å skjule innholdet i den nevnte artikkelen, fordi det strider imot det syn de nåværende medlemmene av det styrende råd har
[4]. En detaljert drøftelse av hvordan Jesus bukte begrepet hyperbol og andre spørsmål i forbindelse med oppstandelsen, finnes i artikkelen: “Deliberately spreading teachings contrary to Bible truth” i kategorien “Apostasy.”
SKJEBNEN TIL MENNESER SOM LEVER NÅR DET STORE TRENGSEL KOMMER
Etter at Jesus hadde forkynt om Riket i tre og et halvt år, ga han sitt liv som et gjenløsningsoffer. Jeg har allerede vist at hensikten med å grunnlegge kristne menigheter i det første århundre evt., var å forkynne det gode budskap om Riket og å samle inn personer som aksepterte gjenløsningsofferet, og som skulle herske med Jesus Kristus i himmelen.
DET STYRENDE RÅDS SYN PÅ DE SOM LEVER NÅR DEN STORE TRENGSEL KOMMER
Hva er grunnen til at medlemmene av det styrende råd ikke vil akseptere den bokstavelige mening av Jesu ord om oppstandelsen? Grunnen er at Jesu ord om oppstandelsen motsier det syn medlemmene av det styrende råd har om at bare døpte Jehovas vitner og deres barn vil overleve den store trengsel, og at alle andre vil bli evig tilintetgjort. Hvis de som Jesus kalte «denne onde generasjonen» på sin tid og innbyggerne i Korasin, Kapernaum og Batsaida, som avviste Jesus og hans forkynnelse, vil få en oppstandelse, er det menigsløst å hevde at 8 milliareder+ mennesker vil bli evig tilintetgjort i den store trengsel.
Noe som gjør dette synspunktet ekstra menigsløst, er det faktum, som jeg skal vise i det som følger, at mer enn 5 milliarder av dem som lever når den store trengsel kommer, har aldri hatt aneldning til a akseptere eller avvise gjenløsningsofferet.
Boken Den Rene tilbedelsen av Jehova Endelig Gjenopprettet! (2018), sidene 178-180, hevder at det bare er døpte Jehovas vitner (innbefattet deres barn) som vil overleve den store trengsel. Alle andre vil bli drept.
17 For å overleve den kommende ødeleggelsen må man la sin tro komme tydelig til uttrykk nå. Som vi satidligere,var det slik at de som overlevde Jerusalems ødeleggelse i 607 fvt., i tiden før dette viste at de tok fullstendig avstand fra all ondskapen, og at de elsket den rene tilbedelse. Slik er det i dag også. Før ødeleggelsen kommer, må man ‘sukke og stønne’ – altså føle sorg og avsky – på grunn av all ondskapen i verden. Og i stedet for å legge skjul på hva man mener, må man vise i ord og handling at man elsker den rene tilbedelse. Hva innebærer det? Man må reagere positivt på den forkynnelsen som foregår i dag, arbeide med å ta på en kristuslignende personighet, bli døpt som symbol på at man har innviet seg til Jehova, og lojalt støtte Kristi brødre. (Esek 9:4; Matt 25: 34–40; Ef 4:22–24; 1. Pet 3:21) Det er bare de som tar disse skrittene nå – og som er sanne tilbedere av Jehova når den store trengsel kommer – som vil få det merket som viser at de vil overleve.
19 Den himmelske Konge, Jesus Kristus, og hans himmelske hærstyrker skal fullbyrde dommen over denne verdensordningen. I Esekiels syn begynte ikke de seks mennene med slagvåpen utslettelsen før etter at mannen som var kledd i lin, var ferdig med sitt merkingsarbeid. (Esek 9:4–7) På lignende måte vil den kommende utslettelsen ikke begynne før etter at Jesus har dømt folk av alle nasjonene og har merket sauene så de får overleve. I Harmageddon-krigen skal Jesus så lede de himmelske hærstyrkene, som vil omfatte de hellige englene og alle hans 144 000 medregenter, i et angrep mot denne onde verden og fullbyrde dommen over den. Den skal bli fullstendig ødelagt, men de sanne tilbedere vil overleve og få eve i en rettferdig, ny verden. – Ap 16:14–16; 19:11–21.
Teksten sier at for å overleve den store trengsel må en være døpt som et av Jehovas vitner. Deres barn er ikke nevnt, men andre skrifter sier at de vil følge foreldrene. Teksten bruker ordene «fullstendig ødelagt» om denne onde verden. Studieutgaven av Vakttårnet for mai 2022, side 21, paragrafene 8 -10 bruker enda sterkere ord, nemlig «en total utslettelse».
8 Som vi var inne på i den forrige artikkelen, skal de politiske delene av denne verden snart gå til angrep på Babylon den store, all falsk religion. (Åp 17:16, 17) Denne hendelsen vil være begynnelsen på den store trengsel. Vil dette føre til at mange flere begynner å tilbe Jehova? Nei. Åpenbaringen, kapittel 6, viser hva de som ikke tjener Jehova, vil gjøre på det tidspunktet. De vil tro at de kan bli beskyttet av de politiske og kommersielle delene av denne verden, som sammenlignes med fjell. Siden de ikke støtter Guds rike, vil Jehova se på dem som motstandere. – Luk 11:23; Åp 6:15–17.
9 Under den store trengsel vil Jehovas tjenere virkelig skille seg ut. De vil fortsatt være den eneste gruppen på jorden som tjener Jehova, og som nekter å støtte «villdyret». (Åp 13:14–17) Standpunktet deres vil provosere dem som motarbeider Jehova. Det vil føre til at en koalisjon av nasjoner angriper Guds folk over hele jorden. Dette blir profetisk omtalt som angrepet fra Gog av Magog. – Esek 38:14–16.
10 Hvordan kommer Jehova til å reagere på dette ondskapsfulle angrepet? Han sier: ‘Min voldsomme harme kommer til å flamme opp.’ (Esek 38:18, 21–23) Åpenbaringen, kapittel 19, beskriver hva som skjer videre. Jehova sender ut sin Sønn for å forsvare sitt folk og for å beseire fiendene. «Hærene i himmelen», som består av de trofaste englene og de 144 000, vil kjempe sammen med Jesus mot Gog av Magog. (Åp 17:14;19:11–15) Hva blir resultatet av denne krigen? En total utslettelse av alle mennesker og organisasjoner som motarbeider Jehova.
Det er flere punkter i sitatene ovenfor som fortjener en kommentar. Sitatenes ramme er klar. Jehovah vitner (20 millioner+) vil overleve den store trengsel, mens alle andre (8 milliarder+) vil bli evig tilintetgjort. Oppfatningen om at så mange milliarder mennesker skal bli evig tilintetgjort må bli sett i lys av gjenløsningsofferet, at Jesus kjøpte alle Adams etterkommere, og derfor må hver enkelt få en personlig sjanse til a akseptere eller forkaste dette offeret.
Når det gjelder dem som ikke får noen oppstandelse, sa Awake! for 22. mai, 1963, side 28 det følgende:
There will not be a resurrection for the willfully, deliberately, incorrigibly wicked, those without the slightest spark remaining of conscience or love of righteousness.
Det vil ikke bli noen oppstandelse for dem som bevisst og med fullt overlegg er uforbederlige onde, de som ikke har den minste gnist av samvittighet eller kjærlighet til rettferdigheten. (min oversettelse)
Dette er en beskrivelse av synd mot den hellige ånd, og av dem som vil bli evig tilintetgjort. Men passer denne beskrivelsen på de 8 milliarder+ som ikke er Jehovas vitner når det store trengsel kommer? Som jeg vil vise i det som følger, så er det, når den store trengsel kommer, mer en 5 milliarder mennesker som ikke har hatt anledning til å akseptere eller avvise Jehovas vitners forkynnelse og Guds rike. Disse menneskene er derfor ikke «bevisst og med fullt overlegg uforbederlige onde». Derfor kan de ikke bli evig tilintetgjort. Hva vil så skje med dem som ikke tjener Gud når den store trengsel kommer?
Jeg har allerede understreket at bare de som har syndet mot den hellige ånd, ikke vil få noen oppstandelse. Synd mot den hellige ånd kan bli begått både av kristne og av av personer ellers i verden. Vi har sett at disse kan inkludere mennesker som ikke tjener Gud, slik som noen fariseere og skriftlærde. Og vi har sett at det kan inkludere kristne som har forkastet gjenløsningsofferet. Den måten synd mot den hellige ånd blir presentert på i Bibelen, antyder at det bare er et fåtall av alle som har levd på jorden, som har begått denne utilgivelige synd.
FORKYNNELSEN AV DET GODE BUDSKAP OG SJANSEN FOR Å AKSEPTERE ELLER AVVISE GJENLØSNINGSOFFERET
Ifølge Jehovas vitners rapport for tjenesteåret 2022 var det 8,699,048 vitner som forkynte det gode budskap om Riket i 239 land, og de brukte 1,501,797,703 timer i forkynnelsen. Dette virker ganske imponerende. Men vi må spørre om denne forkynnelsen har gitt alle som lever en sjanse til å akseptere eller avvise gjenløsningsofferet.
I dag er det 8 milliarder mennesker på jorden. Av disse er det 2 milliarder barn under 14 år, og 800 millioner som har psykiske helseproblemer. Dette utgjør 35 % av jordens befolkning, og de fleste av disse har verken hatt mulighet eller kapasitet til å akseptere eller avvise gjenløsningsofferet.
Når vi ser på Jehovas vitners rapport, ser vi at det er relativt få forkynnere i India med 1,4 milliarder mennesker og i China, som også har 1,4 milliarder mennesker. I Asia bor det 4,6 milliarder mennesker, og de fleste av disse har ikke hørt det gode budskap om Riket. Hvis vi til dette tallet legger 1 milliard barn og 400 millioner personser med psykiske helseproblemer fra andre deler av verden, får vi tallet 6,0 milliarder. Dette er 75 % av verdens befolkning, og de fleste av dem har ikke hatt muligheten til a akseptere eller avvise gjenløsningsofferet.
I Europa, Australia og Amerika har det være mye forkynnelse av Riket. Men har de fleste av dem som lever her, hatt anledning til å akseptere eller avvise gjenløsningsofferet?
Jesu ord om at den onde generasjonen på hans tid, som hadde hørt hans forkynnelse og sett hans mirakler, men som hadde avvist ham, vil få en oppstandelse, kaster lys over spørsmålet. En person som har hatt anledning til å lære om gjenløsningsofferet, men som ikke har benyttet seg av denne muligheten, har ikke nødvendigvis hatt anledning til å akseptere eller avvise dette offeret. En person som er medlem av en religion, som har læresetninger som strider mot Bibelen, har ikke nødvendigvis hatt denne sjansen. Og selv en person som har hørt Jehovas vitners forkynnelse flere ganger, har ikke nødvendivis hatt denne sjansen.
Dette betyr at en stor del av de 2 milliarder mennesker, som lever i den del av verden med mye forkynnelse av Jehovas vitner, har ikke hatt en personlig sjanse til å akseptere eller avvise gjenløsningsofferet. Det som Jehovas vitner har oppnådd med sin verdensomfattende forkynnelseskampanje, er å samle noen millioner mennesker som er oppriktige og som tjener Jehova i ånd og sannhet. Disse menneskene vil overleve den store trengsel, og de vil danne grunnvollen i den nye tingenes ordning som Jehova vil skape. Men Jehovas vitners forkynnelse har ikke skilt jordens innbyggere i to grupper, i den hensikt at medlemmene av den gruppen som ikke er Jehovas vitner, vil bli evig tilintetgjort i den store trengsel.
Hvordan vil så situasjonen utvikle seg imot den store trengsel? Verdens befolkning øker med omkring 140 millioner hvert år, og Jehovas vitner øker med omkring 300,000 personer. Det betyr at forholdstallet mellom verdens innbyggere og Jehovas vitner vil øke hvert år. Derfor vil antallet av dem som ikke har hatt noen sjanse til a akseptere eller avvise gjenløsningsofferet, øke hvert år inntil den store trengsel kommer. Vi han derfor si at når den store trengsel kommer, vil mer enn 75% av verdens befolkning være uvitende om gjenløsningsofferet og hvordan de skal få evig liv.
Hva vil så hende med disse 6 milliarder mennesker som er uvitende når den store trengsel kommer, og med de andre som lever på jorden? Vi vet ikke. Men vi vet at Jesus kjøpte alle Adams etterkommere ved sin død. Dette viser at 6 milliarder mennesker kan ikke bli evig tilintetgjort i den store trengsel. Hvis man hevder at alle mennesker som ikke er sanne kristne (les: Jehovas vitner) vil bli evig tilintetgjort, er det i virkeligheten det samme som å fornekte verdien av gjenløsningsofferet.
DE SOM AVVISER GJENLØSNINGSOFFERET, VIL BLI EVIG TILINTETGJORT
Jeg har allerede understreket at ingen person som har syndet mot den hellige ånd, vil få en oppstandelse. Synd mot den hellige ånd kan bli gjort av kristne og av verdslige mennesker. Når jeg nå skal drøfte passasjer som medlemmene av det styrende råd bruker for å vise at alle som ikke er Jehovas vitner, vil bli evig tilintetgjort i den store trengsel, så er det godt å ha i tankene det som De kristne greske skrifter sier om gjenløsningsofferet og om synd mot den hellige ånd. Jeg begynner med Hebreerne 6:5-8:
4 Når noen en gang er blitt opplyst, har smakt den himmelske frie gave, har fått del i hellig ånd 5 og har smakt Guds gode ord og den kommende verdensordningens krefter, 6 men så faller fra (parapiptō), da er det umulig å hjelpe dem til å vende om og angre. For de pælfester på nytt Guds Sønn og utsetter ham for offentlig skam. 7 Når et jordstykke drikker det regnet som stadig faller på det, og så gir en avling som er til nytte for dem som dyrker det, blir det velsignet av Gud. 8 Men hvis jordstykket gir tornebusker og tistler, blir det forkastet. Det vil snart bli forbannet og til slutt bli brent.
Uttrykket «falle fra» er oversatt fra det greske ordet parapiptō, som har betydningen “å forkaste et tidligere samfunn; å trekke seg fra (det motsatte av å begynne å ha samfunn med)» ifølge Louw and Nida. Verbet forekommer bare én gang, og derfor kan vi ikke definere verbet på grunnlag av forskjellige sammenhenger. Den sammenheng hvor verbet forekommer, viser at personen som «har falt fra», ikke lenger klarer å omvende seg, og derfor har han syndet mot den hellige ånd.
I følge 1, Korinter 5:1 var et medlem av menigheten skyldig i seksuell umora, fordi han levde sammen med sin fars hustru. Paulus skrev at denne mannen måtte bli ekskludert fra menigheten (5:13). En stund senere ble mannen gjenopptatt, og han ble igjen et medlem av menigheten, og dette var noe Paulus var enig i. (2. Korinter 2:5-8) Fordi han hadde fortsatt å ha seksuell omgang med sin fars hustru, var han skyldig i en alvorlig synd. Men han var ikke kommet til det punkt da han ikke kunne omvende seg. I forbindelse med denne situasjonen skrev Pauluus i 2. Korinter 7:9. 10:
9 men nå gleder jeg meg, ikke fordi dere ble triste, men fordi deres sorg førte til anger. For dere følte sorg på en måte som Gud vil – altså har vi ikke påført dere noen skade.10 For sorg på en måte som Gud vil, fører til anger som igjen fører til frelse, og det er det ingen grunn til å beklage.
Paulus viser at sorg på den måte Gud vil, fører til omvendelse. Men det er ikke tilfellet med sorg på verdens måte. Han som hadde «falt fra» (parapiptō) ifølge Hebreerne 6:6 var ikke i stand til å føle sorg på den måte Gud vil, noe som ville føre til omvendelse. Den situasjon at en person faller fra, er også beskrevet i Hebreerne 10:26-31:
26 For hvis vi med vilje praktiserer synd etter at vi har fått nøyaktig kunnskap om sannheten, er det ikke lenger noe offer for våre synder. 27 Da må vi vente i frykt på dommen og på den brennende vreden som skal fortære motstanderne. 28 Den som har ignorert Moseloven, må dø etter to eller tre vitners utsagn uten at det blir vist barmhjertighet. 29 Hvor mye strengere straff mener dere ikke da at en person fortjener hvis han har tråkket på Guds Sønn, og hvis han har sett på paktens blod som noe helt alminnelig, enda det har gjort ham hellig, og hvis han har krenket den ufortjente godhets ånd? 30 For vi kjenner Ham som sa: «Hevnen er min, jeg vil gjengjelde», og dessuten: «Jehova skal dømme sitt folk.» 31 Det er forferdelig å falle i den levende Guds hender.
Adverbet ekousiōs («med vilje») i vers 26 har ifølge Louw og Nida betydningen “noe som er gjort med vilje». Ordet finnes bare et annet sted, nemlig i 1. Peter 5:2, hvor NV17 oversetter det med «villig». Det er også en forekomst av adjektivet ekousios i Filemon 14. NV17 oversetter dette ordet med «fri vilje», og kontrasten er «av tvang». Ordet ekousiōs synes å ha en generell betydning i Hebreerne 10:26. Men den generelle meningen «av fri vilje», at mennesker synder av fri vilje, kan ikke være meningen her. Derfor må vi se nærmere på konteksten for å finne den nøyaktige meningen.
Vers 28 taler om en som «har ignorert Moseloven». Verbet atheteō har ifølge Louw og Nida betydningen «å nekte a akseptere gyldigheten av noe» og Accordance-leksikonet har meningen «å avvise; å gjøre opprør mot». Parallellen til utsagnet om å ignorere Moseloven er «har tråkket på Guds Sønn», som innebærer at personen «har sett på paktens blod som noe helt alminnelig». Dette betyr at denne personen har nektet å akseptere verdien av Jesu blod og har gjort opprør mot gjenløsningsofferet.
Den siste delen av vers 29 er særlig viktig. Vi leser at personen «har har krenket den ufortjenete godhets ånd». Bokstavelig sier den greske teksten: «og ånden av ufortjent godhet har fornærmet». Verbet enybrizō betyr ifølge Louw og Nida «å motsi noen på en uforskammet og arrogant måte», og Accordance-leksikonet har «å være uforskammet; å håne». Disse definisjonene i vers 29 viser at ordet «villig» i vers 29 inkluderer en bevisst fornærmelse av den hellige ånd.
Hebreerne 10: 28, 29 har i virkeligheten en beskrivelse av synd mot den hellige ånd. Denne synden blir definert som «en bevisst ond handlemåte som fortsetter på tross av det faktum at personen vet at det han gjør er galt. Men det blir gjort av ren selviskhet». Noe som støtter det syn at verset beskriver synd mot den hellige ånd, er bruken av verbet hamartanō («å synde») som presens partisipp. Verbet blir riktig oversatt i NV17 med «praktiserer synd». Som jeg har vist, kan alle synder som blir begått på grunn av den synd vi har arvet fra Adam, bli tilgitt. Men synder som en person begår på grunn av sin egen ondskap, som ikke skyldes den synd vi har arvet fra Adam, kan ikke bli tilgitt. Adverbet ekousiōs («villig») refererer til slike synder som ikke kan bli tilgitt. Og presens partisipp av verbet viser at disse synden fortsetter, de blir praktisert.
Jeg skal nå analysere forskjellige tekster fra Bibelen, som det styrende råd bruker for å vise at alle som ikke er Jehovas vitner, vil bli evig tilintetgjort i den store trengsel. Dette inkluderer følgende tekster:
- Illustrasjonen om sauene og geitene .(Matteus 25:31-46)
- Illustrasjonen om hveten og ugresset .(Matteus 13:24-30, 36-42)
- Ordene i 2. Peter 3:7 om ugudelige som skal dømmes og tilintetgjøres.
- Ordene i 1. Tessaloniker 1:6-9 om dem skal bli straffet med evig tilintetgjørelse.
- Hærene til jordens konger i Åpenbaringen 19:19-21.
HVEM SYMBOLISERER GEITENE I MATTEUS 25:31-46?
Medlemmene av det styrene råd hevder at ordene i versene 31 og 32 om Menneskesønnen «kommer i sin herlighet» og at «han skal sette seg på sin herlige trone», referer til den store trengsel. Da skal alle nasjoner samles foran ham, og han skal skille dem fra hverandre lik en gjeter skiller sauene fra geitene. Fordi geitenes skjebne er evig avskjærelse, noe som sannsynligvis betyr evig tilintetgjørelse, må konklusjonen bli at alle mennesker som ikke er Jehovas vitner, vil bli evig tilintetgjort.
Det er tre sterke argumenter imot dette synspunktet.
- At Jesus setter seg på sin herlige trone refererer sannsynligvis til året 1914 og ikke til den store trengsel.
- Den greske grammatikken viser at geitene ikke er innbyggerne i alle jordens nasjoner.
- Geitenes handlinger utelukker at de er innbyggerne i alle jordens nasjoner.
For det første. I Matteus kapitlene 24 og 25 er det en forskjell mellom Jesu «nærvær» (parousia), som varer fra året 1914 til den store trengsel. og Jesu «komme» (erkhomai) som skjer ved enden av hans nærvær, når han vil dømme nasjonene i den store trengsel. Ordet erkhomai forekommer åtte ganger i Matteus 24:30, 42, 44, 46 og 25:10, 19, 27og 31. Vakttårnet for juli 2013, side 8, anvendte alle de åtte forekomstene på den store trengsel. Men å anvende ordet «komme» i Matteus 25:31 på den store trengsel kan ikke være riktig.
Ordene i Matteus 24:30 om at man skal «se Menneskesønnen komme på himmelens skyer» er en profeti som er basert på Daniel 7:13, 14. De følgende seks forekomstene av «komme» finnes i illustrasjoner og ikke i profetier, og de formaner de kristne til å være årvåkne og klare. Så har vi Matteus 25:31-46, som er en profeti om den tid da «Menneskesønnen kommer i sin herlighet», og «han skal sette seg på sin herlige trone». Siden året 1923 har denne profetien vært anvendt på Jesu nærvær som begynte i 1914. Men i 1995 ble det en forandring, og profetien ble anvendt på den store trengsel.
Jeg har foretatt et grundig stadium av profetien, og jeg har funnet at det er sterke argumenter til fordel for den tidligere anvendelsen, og at sauene og geitene blir skilt fra hverandre under Jesu nærvær.[1]
For det andre.
I 25:32 har NV17 denne oversettelsen: «han vil skille menneskene fra hverandre». Men ordet «menneskene» vil nesten sikkert bli misforstått. Den naturlige forståelsen av verset vil være at «menneskene» sikter til innbyggerne i alle nasjonene, og at disse innbyggerne blir skilt fra hverandre i to grupper, sauer og geiter. Dette er en feilaktig oppfatning. For å forstå dette trenger vi å kjenne regelen når et gresk pronomen refererer tilbake til et substantiv. Regelen på engelsk og norsk når det gjelder dette er lik regelen på gresk. Jeg bruker Matteus 5:28 for å illustrere regelen:
Men jeg sier dere at den som fortsetter å se på en kvinne (gynaika, hunkjønn entall akkusativ) med begjær har allerede vært utro med henne (autēn, tredje person entall hunkjønn akkusativ) i sitt hjerte.
*Men jeg sier dere at den som fortsetter å se på en kvinne (gynaika, hunkjønn entall akussativ) med begjær har allerede vært utro med ham (auton, tredje person entall hankjønn akussativ) i sitt hjerte.
Det første sitatet er grammatisk korrekt, fordi det pronomen som refererer tilbake til «kvinnen» (gynaika) er hunkjønn. Det andre sitatet er merket med en stjerne fodi det er grammatisk ukorrekt. Det er ikke mulig å bruke et pronomen i hankjønn entall for å referere tilbake til en kvinne i hunkjønn entall. Regelen er den samme på gresk. Et pronomen som referer tilbake til et substantiv må ha samme kjønn og tall som substantivet. Nå kjenner vi den regelen som kan hjelpe oss til å besvare spørsmål i forbindelse med sauene og geitene.
Jeg oversetter Matteus 25:32 på følgende måte:
Og alle nasjoner (panta ta ethne, intetkjønn flertall nominativ) vil bli samlet foran ham. Og han vil skille dem (autous, tredje person hankjønn flertall akussativ) fra hverandre (allēlōn; hankjønn flertall genitiv), akkurat som gjeteren skiller sauene fra geitene.
Akkurat som «ham» ikke kan referere tilbake til «en kvinne». Kan ikke pronomenet «dem», som er hankjønn, referere tilbake til «nasjonene» som er intetkjønn. Konklusjonen er at geitene, som vil gå bort til evig avskjærelse ikke er innbyggerne i alle nasjonene, som ikke er Jehovas vitner. Men geitene er noen uidentifiserte personer blant disse innbyggerne. Det er et parallelt eksempel i Matteus 28:19 med min bokstavelige oversettelse (øverst) og NV17 (nederst):
19 Gå derfor og gjør disipler av alle nasjoner, (ta ethnē, intetkjønn flertall akkusativ), og døpe dem (autous, personlig pronomen tredje person flertall hankjønn akkusativ) i farens, sønnens og den hellige ånds navn.
19 Gå derfor og gjør mennesker fra alle nasjoner til disipler. Dere skal døpe dem i Farens og Sønnens og den hellige ånds navn.
Den grammatiske konstruksjonen i Matteus 28:19 er lik konstruksjonene i 25:32. «Alle nasjoner» er intetkjønn og det følgende pronomenet er hankjønn. Derfor kan ikke det personlige pronomenet referere tilbake til nasjonene. Oversetterne av NV17 har merket seg dette, og de har lagt til ordene mennesker fra før «alle nasjoner». Derfor referer det personlige pronomenet tilbake til mennesker fra alle nasjoner og ikke til alle innbyggerne i alle nasjoner. Fordi konstruksjonen av 28:19 er lik konstruksjonen av 25:32, forstår vi at de som blir skilt ut som geiter, er mennesker fra alle nasjonene.
Alle nasjoner ble samlet foran Jesus Kristus da han ble konge i året 1914, for «han vil dra seirende fram midt iblant» nasjonene. (Salme 110:1, 2) Den greske teksten er klar: Noen personer som er en del av nasjonene i verden vil bli skilt fra hverandre i to grupper, som sauer og geiter.[1] Det styrende råds oppfatning at geitene er alle innbyggerne i nasjonene i verden, unntatt Jehovas vitner, som er sauene, er grammatisk umulig.
Etter at jeg hadde skrevet ferdig denne artikkelen. Oppdaget jeg at Vakttårnet for 15. mai 1949, sidene 150 og 156, brukte det samme argument som jeg har brukt. Vi leser:
Det er ikke nasjonene som politiske størrelser, men mennesker, innbyggerne i alle disse nasjoner, som er de som vil bli adskilt i to grupper. Dette blir vist i den greske grunnteksten for denne lignelsen. Her er ordet «nasjoner» intetkjønn, men ordet «dem» (som refererer til dem som bli adskilt) er hankjønn, og derfor kan det ikke referere tilbake til nasjonene. Noen få moderne oversettelser har tatt konsekvensen av dette, og de har oversatt Matteus 25:32 på denne måten: «And all the nations shall be gathered together before him. And he shall separate men one from another, as the shepherd doth separate the sheep from the goats.» («Og alle nasjoner skal bli samlet foran ham. Og han skal skille det ene mennesket fra det andre, slik som hyrden skiller sauene fra geitene.») Det er folket som individer som blir skilt fra hverandre. De politiske nasjonene, som alle er i opposisjon til den rettmessige Kongen, står alle på venstre side og er dømt til å bli knust til biter av hans jernstav. Spørsmålet er derfor: Hvilke individer fra nasjonene vil bli ødelagt sammen med nasjonene?
I lignelsen er «geitene» er alle de mennesker som er på jorden på denne tid, som har blit nådd direkte eller indirekte i forbindelse med spørsmålet om Kristi brødre, og som med vilje tar et standpunkt i forbindelse med dette spørsmålet. Det er bare slike personer som Kongen kan tale til slik han gjør, ved å si at de hadde anledning til å gjøre godt mot hans brødre når de så deres tilstand. Men de nektet å gjøre det og derved syndet de.
I min bok My Beloved Religion — And The Governing Body, third edition, og i flere artikler har jeg vist at Vakttårnets litteratur I andre halvdel av det 20 århundre la vekt på dype interactive bibelstudier. Sitatet ovenfor er et eksempel på et slikt studium. Problemet i dag når dype interaktive studier ikke lenger forekommer, så vet de nåværende medlemmer av det styrende råd ikke hva den greske teksten til lignelsen sier. Eller hvis de vet det, så har de ignorert hva den greske teksten sier.
[1]. Det personlige pronomen som NV17 oversetter med «menneskene» er autous, som er tredje person hankjønn akkusativ flertall. Hvis dette personlige pronomenet skulle referere tilbake til «nasjonene», måtte det ha vært auta, som er tredje person intetkjønn akkusativ flertall. Pronomenet autous referrer ikke tilbake til et bestemt substantiv, men referansen er uspesifiserte personer fra nasjonene i verden. Jeg ville derfor oversette autous med “personer” og ikke “mennesker” og ha en forklarende fotnote.
For det tredje. Handlingene til geitene motsier den oppfatning det styrende råd har. Hva er grunnen til at noen blir klassifisert som geiter? Versene 41 til 46 gir oss svaret:
41 Så skal han si til dem ved sin venstre side: ‘Gå bort fra meg, dere som er blitt forbannet, til den evige ild som venter Djevelen og hans engler. 42 For jeg var sulten, men dere ga meg ikke noe å spise, og jeg var tørst, men dere ga meg ikke noe å drikke. 43 Jeg var en fremmed, men dere tok ikke gjestfritt imot meg. Jeg manglet klær, men dere kledde meg ikke. Jeg var syk og i fengsel, men dere så ikke til meg.’ 44 Da skal også de svare: ‘Herre, når så vi deg sulten eller tørst eller som en fremmed eller uten klær eller syk eller i fengsel uten at vi hjalp deg?’ 45 Da skal han svare dem: ‘Jeg sier dere i sannhet: Det dere ikke har gjort for en av disse minste, har dere heller ikke gjort for meg.’ 46 Og disse skal gå bort til evig død, men de rettferdige til evig liv.»
Jesu brødre er de salvede kristne som lever på Jorden. Den ugunstige dommen som geitene får, er basert på det faktum at de ikke har støttet Jesu brødre. Dette viser at geitene ikke kan representere innbyggerne i alle nasjoner i verden som ikke er Jehovas vitner. Men geitene må representere personer som har hatt kontakt med Jesu brødre, men som har nektet å støtte dem — i vår sammenheng, som har nektet å akseptere gjenløsningsofferet.
I dag er det 8 milliarder mennekser på jorden. Og som jeg allerede har vist, har flertallet av disse ikke hatt noen kontakt med Jesu brødre. Dette betyr at geitene kan reduseres til en liten gruppe som har nektet å støtte Jesu brødre, som de har hatt kontakt med. Og mest sannsynlig, noe jeg argumenterer for i min artikkel, geitene er identiske med dem som gjør ondt, som englene «skal sanke sammen… og ta dem bort fra hans rike.» (Matteus 13:41), og med dem som «faller fra». (Hebreerne 6:5-8) Denne lille gruppen vil oppleve «evig avskjærelse», som sannsynlig vis referer til evig tilintetgjørelse.[3]
| Geitene representerer ikke innbyggerne i alle verdens nasjoner fordi:
1) Adskillelsen av sauer og geiter foregår løpet av Jesus nærvær og ikke i den store trengsel. 2) Grammatikken krever at geitene er noen av nasjonenes innbyggere, men ikke alle innbyggerne. 3) Geitenes handlinger viser at de har vært en del av eller har hatt kontakt med de kristne menigheter, og de kan derfor ikke være alle innbyggerne i verdens nasjoner. |
HVEM SYMBOLISERER UGRESSET I MATTEUS 13:24.30, 36-43?
De fleste av Jesu illustrasjoner er bare illustrasjoner. Men beretningen om sauene og geitene er både en illustrasjon og en profeti. Det samme er tilfellet med beretningen om ugresset og hveten, fordi illustrasjonen har en tidsramme, nemlig «avslutningen på tingenes ordning» ifølge vers 39.
En mann sådde godt korn i sin åker, men Djevelen sådde ugress blant hveten. Begge skulle vokse inntil høsttiden, som er «avslutningen på tingenes ordning». Et lignende uttrykk er brukt som en parallell til Jesu nærvær i Matteus 24:3. Det betyr at det er i løpet av Jesu nærvær, som er endens tid, at hveten skal skilles fra ugresset. Høydepunktet i profetien finner vi i versene 41 og 42.
41 Menneskesønnen skal sende ut englene sine, og de skal sanke sammen alle som får andre til å snuble, og alle som gjør det som er ondt, og ta dem bort fra hans rike. 42 Og de skal kaste dem i ildovnen. Der skal de gråte og skjære tenner.
Tolkningen til medlemmene av det styrende råd er at ugresset er et symbol på medlemmene av de falske kristne religioner, som i dag teller 2,2 milliarder. De vil bli kastet i ildovenen i den store trengsel og vil bli evig tilintetgjort.
At ugresset symboliserer medlemmene av de kristne religioner kan ikke være riktig, fordi vers 41 sier at de som ugresset symboliserer, skal sankes ut fra hans rike. Og medlemmene av de kristne religioner har aldri vært en del av Guds Rike.
Den greske teksten i Matteus 13:41 sier:
sylleksousin (de skal sanke) ek (ut fra) tes basileias (riket) autou (hans)
Den engelske NWT13 har en bokstavelig gjengivelse av ordene, slik at det er tydelig av ugresset skal sankes «ut fra hans rike.» Den norske NV17, som ofte har en unøyaktig gjengivelse av den greske teksten, sier «ta dem bort fra hans rike.» Dette skjuler det faktum at de mennesker som ugresset symboliserer, har vært en del av Guds Rike. Det er mer sannsynlig at ugresset referer til de samme personene som geitene referer til, enn til medlemmene av de religioner som kaller seg kristne. Geitene har vært en del av eller har hatt nær kontakt med den sanne kristne menighet, men nå praktiserer de lovløshet.
Når hveten ble skilt fra ugresset, ble ugresset kastet i ildovnen og ble brent opp. Dette var den måten ugresset ble behandlet på når det bli adskilt fra hveten. Fordi ugresset har vært en del av Guds Rike, men har blitt sanket ut fra det, er det naturlig å tro at de som ugresset symboliserer, har syndet mot den hellige ånd, og at det at de blir brent opp, symboliserer evig tilintetgjørelse. Men siden det ikke direkte sies, kan vi ikke være sikre på hva deres skjebne er.[4]
| Det styrende råd tror at ugresset symboliserer de 2,2 milliarder personer som tilhører en av de kristne religioner, og at disse vil ble evig tilintetgjort. Siden ugresset «ble sanket utfra hans rike», kan dette ikke vøre riktig. For medlemmene av de kristne religioner har aldri vært en del av Guds Rike.
Ugresset symboliserer personer som har vært en del av eller hatt kontakt med den sanne kristne religion, men som har forkastet Jesu gjenløsningsoffer. |
DOMMEN OVER DE «UGUDELIGE» (2 Peter 3:7)
Det andre brevet som er skrevet av Peter, taler om nye himler og en ny jord (3:13). Det taler også om dommen over de ugudelige i 3:3-7:
3 Dere skal først og fremst vite at i de siste dager skal det komme folk som håner og spotter, folk som følger sine egne lyster 4 og sier: «Hvor blir det av dette lovte nærværet hans? Forfedrene våre er døde, men alt fortsetter jo å være akkurat som det har vært siden skapelsen.» 5 For de ser med vilje bort fra at det for lenge siden fantes en himmel og en jord som sto fast og solid over vann og midt i vann ved Guds ord, 6 og at datidens verden ved hjelp av det ble tilintetgjort da den ble oversvømt av vann. 7 Men ved det samme ordet er den himmel og den jord som eksisterer nå, spart til ilden. De blir bevart fram til den dagen da de ugudelige skal dømmes og tilintetgjøres.
Våkn Opp! for 22. mars 1993, side 9, har følgende kommentar til Peters ord:
Bibelen bruker av og til uttrykkene «himler» og «jord» i billedlig betydning. «Himler» kan bli brukt som en betegnelse på Satan, denne verdens Gud, på verdensherskerne som er underlagt hans herredømme, og på onde åndemakter i de himmelske regioner — krefter som alle sammen utøver demonisk innflytelse over menneskene. (2. Korinter 4: 4; Efeserne 6: 12) «Jorden» blir ofte brukt som en betegnelse på menneskene på jorden. (1. Mosebok 11: 1, EN; 1. Kongebok 2: 1, 2, EN; 1. Krønikebok 16: 31; Salme 96: 1) Det er disse symbolske himler og denne symbolske jord i den nåværende, onde verden som ifølge 2. Peter 3: 7 skal bli ødelagt med «ild». — Galaterne 1: 4.
Ordene om himlene, jorden og ilden er selvsagt symbolske. I 3:13 taler Peter om «nye himler og en ny jord». «De nye himler» refererer til Guds rike som vil regjere over den nye jord, og «den nye jord» referer til den nye tingenes ordning som vil være der under Jesu tusenårige styre. På en lignende måte må «de gamle himler» referere til regjeringene i den gamle tingenes ordning. Disse regjeringer, representert av villdyret i Åpenbaringen 19:20, vil bli kastet i ildsjøen. «Jorden» må referere til den gamle tingenes ordning med Djevelen som hersker, ifølge 2. Korinter 4:4. I Efeserne 2:2 finner vi uttrykket «tingenes ordning av denne verden.»[5] Dette betyr at himlene og jorden som er spart til ilden, er menneskelige systemer og ikke mennesker. Disse systemer vil bli ødelagt på den dagen da ugudelige mennesker dømmes og tilintetgjøres.
Vakttårnet for 1. mai 2015, side 5, har en identifisering av «de ugudelige mennesker»:
ENDEN FOR DEM SOM ØNSKER Å BEVARE DET SYSTEMET SOM ER NÅ.
Jesus Kristus sa: «Og dette er grunnlaget for dommen: at lyset er kommet til verden, men menneskene har elsket mørket framfor lyset, for deres gjerninger var onde.» (Johannes 3:19) Bibelen forteller om en verdensomfattende ødeleggelse på den trofaste mannen Noahs tid. «Datidens verden [ble] tilintetgjort da den ble oversvømt av vann. Men ved det samme ord er de himler og den jord som nå er, spart til ild og blir holdt i forvaring til den dag da de ugudelige menneskene skal dømmes og tilintetgjøres.» – 2. Peter 3:5–7.
Legg merke til at den kommende dag med ‘dom og tilintetgjørelse’ blir sammenlignet med ødeleggelsen av «verden» på Noahs tid. Hvilken verden ble ødelagt? Jordkloden ble ikke ødelagt; det var «de ugudelige menneskene» – Guds fiender – som ble tilintetgjort. Det er på lignende måte de som velger å være Guds fiender, som skal bli tilintetgjort på denne kommende dommens dag. Men Guds venner skal få overleve, akkurat som Noah og familien hans. – Matteus 24:37–42.
Artikkelen definerer «de ugudelige» som Guds fiender, og sammenhengen viser at dette referer til «religionssamfunn som har sviktet Gud og mennesker» og «de som ønsker å bevare det systemet som er nå». Dette innbefatter alle mennesker som ikke er Jehovas vitner når den store trengsel kommer. Dette stemmer godt med det styrende råds trossystem, fordi Peter sammenligner ødeleggelsen av de ugudelige med de som døde i vannflommen i Noas dager. Og disse er evig tilintetgjort, sier medlemmene av det styrende råd. Vi bør imidlertid merke oss at Åpenbaringen 20:13 viser at alle døde i hades og alle døde i sjøen vil få en oppstandelse, og de som døde i vannflommen, er blant dem som døde i sjøen. Jeg skal nå vise at det styrende råds identifikasjon av «de ugudelige» er uriktig.
Når vi ser på sammenhengen i 2. Peter kapittel 3, ser vi at «de ugudelige» ikke refererer til alle mennesker som ikke er Jehovas vitner. Men referansen er til mennesker som har vært forbundet med den sanne kristne menighet, men som har avvist Jesu Kristi gjenløsningsoffer.
Ordet «ugudelig» er oversatt fra det greske adjektivet asebēs, og vi finner ogs¨dette adjektivet i Judas 1:4:
3 Mine kjære, jeg hadde et inderlig ønske om å skrive til dere om den frelsen vi har felles. Men nå ser jeg at det er nødvendig å skrive til dere for å oppmuntre dere til å kjempe en hard kamp for den troen som én gang for alle ble overgitt til de hellige.4 For det har sneket seg inn visse mennesker blant dere, og ifølge Skriftene er det for lenge siden bestemt at disse skal bli dømt. Dette er ugudelige (asebēs) mennesker som bruker vår Guds ufortjente godhet som en unnskyldning for skamløs oppførsel, og de viser seg falske overfor vår eneste eier og Herre, Jesus Kristus.
Disse «ugudelige mennesker» var ikke personer som var en del av verden rundt de kristne. Men de var mennesker som var eller hadde vært en del av den sanne kristne menighet. Judas viser at disse ugudelige menneskene hadde avvist Jesu gjenløsningsoffer. På grunn av disse ugudelige så formaner Judas dem han sendte sitt brev til: «Bygg dere selv opp på grunnlag av deres aller helligste tro». Ordet «ugudelig» (asebēs) forekommer også i 2. Peter kapittel 2, og jeg siterer versene 1, 5 og 9:
1 Men det sto også fram falske profeter blant folket, og på samme måte kommer det til å være falske lærere blant dere. De skal i stillhet innføre ødeleggende sekter, og de skal til og med fornekte den eier som kjøpte dem, og derfor vil de raskt bli utslettet.
5 Og han unnlot ikke å straffe en gammel verden, men beskyttet Noah, en rettferdighetens forkynner, og sju andre da han førte en vannflom over en verden av ugudelige.
9 Jehova vet altså hvordan han skal redde gudhengivne (eusebēs) mennesker ut av prøvelser. Men han holder urettferdige (adikos) i varetekt til de skal bli utslettet på dommens dag.
De falske lærerne, som var forbundet med den sanne kristne menighet, gjorde ifølge Peter det samme som de ugudelige menneskene som Judas skrev om: De avviste Jesu gjenløsningsoffer. I 2:9 peker Peter på kontrasten mellom «gudhengivne mennesker» (eusebēs) og «urettferdige» (adikos). Ordet adikos er et synonym for asebēs («ugudelig»).
La oss nå se nærmere på 2. Peter 3:11-14, hvor vi finner tanker som er parallelle med tankene i Judas brev:
11 Siden alt dette skal gå i oppløsning på denne måten, så tenk over hva slags mennesker dere bør være. Dere bør ha en hellig livsførsel og vise gudhengivenhet 12 mens dere venter på og alltid har i tankene at Jehovas dag skal komme. På den dagen skal himlene bli tilintetgjort i flammer, og elementene skal smelte i den sterke heten! 13 Men i samsvar med hans løfte venter vi på en ny himmel og en ny jord, og der skal rettferdighet bo. 14 Derfor, mine kjære, siden dere venter på dette, så gjør deres ytterste for at han til slutt kan se på dere som noen som er uten feil og mangler, og som har fred.
På grunn av de falske lærerne, som var ugudelige mennesker, formaner Judas de kristne med ordene: «Bygg dere selv opp på grunnlag av deres aller helligste tro». (1:20) Og på grunn av de falske lærerne og dommen over disse ugudelige menneskene formaner Peter de kristne med ordene: «gjør deres ytterste for at han til slutt kan se på dere som noen som er uten feil og mangler». (3:14)
Konklusjonen er at akkurat som geitene og ugresset var forbundet med den sanne kristne menighet, så representerer «de ugudelige som skal dømmes og tilintetgjøres» også personer som var forbundet med den sanne kristne menighet. Derfor kan ikke 2. Peter 3:7 blir brukt for å vise at alle mennesker som ikke er Jehovas vitner vil bli evig tilintetgjort i den store trengsel.
| Sammenhengen i 2 Peter ligner på sammenhengen i Judas brev.
De ugudelige mennesker som Judas skriver om, er personer som var forbundet med den kristne menighet. Men de har avvist Jesu gjenløsningsoffer. De ugudelige som Peter skriver om, er mennesker som har vært forbundet med den kristne menighet og som har avvist Jesu gjenløsningsoffer. De ugudelige menneskene er ikke alle mennesker som ikke er Jehovas vitner når den store trengsel kommer, slik som medlemmene av det styrende råd tror. |
HVEM VIL OPPLEVE «EVIG TILINTETGJØRELSE» (2 Tessaloniker 1:9)
I sitt andre brev til Tessalonikerne skriver Paulus om at Jesus skal bli åpenbart fra himmelen i den store trengsel når bestemte mennesker skal bli dømt. (2 Tessaloniker 1:9)
9 Disse skal bli dømt og straffet med evig tilintetgjørelse (olethros aiōn), borte fra Herrens ansikt og fra hans herlige makt.
Det greske ordet olethros har betydningen «en tilstand av fullstendig ødeleggelse» ifølge Louw og Nida. Det greske ordet aiōn kan referere til bestemte sider ved en tidsperiode, og kan derfor bli oversatt med «tingenes ordning». Men det kan også referere til en tidsperiode. I det tilfellet har ordet betydningen «en tid av ubegrenset lengde» ifølge Louw og Nida. Medlemmene av det styrende råd mener at når de to ordene står sammen, er refransen «evig tilintetgjørelse»
Det viktige spørsmålet er hvem disse menneskene er som vil bli «evig tilintetgjort». Paulus viser at medlemmene av menigheten tok imot det gode budskap under vanskelige omstendigheter, og 1. Tessaloniker 1:6 sier:
6 Og dere etterlignet oss og Herren, for dere tok imot ordet under store prøvelser med den glede som den hellige ånd gir. 7 Slik ble dere et eksempel for alle de troende i Makedọnia og Akaia.
Studienoten til verset sier:
Gjennom mange trengsler: Dette referer til den forfølgelse som menigheten i Tessalonika opplevde etter at Paulus og Silas hadde latt dem få del i det gode budskap. Fanatiske jødiske motstandere var rasende for at det gode budskap ble spredd, og de fikk en mobb til å storme det huset hvor Paulus bodde, Da de ikke fant Paulus, tok de hans vert Jason og noen andre til byens ledere og beskyldte dem for opprør. Brødrene ba Paulus of Silas innstendig om å forlate byen under dekke av mørket og dra til Berøa. (Apostlenes gjerninger 17:1-10) Det er bemerkelsesverdig at den hellige ånd satte de kristne i Tessalonika i stand til å bevare gleden på tross av forfølgelsen.
Medlemmene av menigheten i Tessalonika tok ikke bare imot ordet under mye forfølgelse. Men de fortsatte å lide på grunn av hva grekerne, som bodde i byen, gjorde mot dem. 1. Tessaloniker 2:14-16 sier:
14 For dere, brødre, fulgte eksemplet til Guds menigheter i Judẹa, de som er forent med Kristus Jesus. De samme lidelsene som de er blitt utsatt for av jødene, er dere blitt utsatt for av deres egne landsmenn. 15 Jødene har til og med drept Herren Jesus og profetene, og de har forfulgt oss. De gjør ikke det som gleder Gud, men motarbeider alle menneskers interesser. 16 For de prøver å hindre oss i å forkynne for folk fra nasjonene, så disse kan bli frelst. Ved å gjøre alt dette synder de i fullt mål. Men Guds vrede har til slutt kommet over dem.
Paulus sier at tessalonikerne utholdt lidelse, som var forårsaket av grekerne, på samme måte som menigheten i Jerusalem utholdt lidelse forårsaket av jødene. Paulus referer så til jødene og peker på at de synder «i fullt mål». Hvorvidt Paulus mener at deres handlinger var synd mot den hellige ånd, slik som i tilfellet med en gruppe fariseere og skriftlærde, vet vi ikke.
I sitt andre brev fokuserer Paulus på dem som forfulgte tessalonikerne, og i 1:3-10 sier han:
3 Vi må alltid takke Gud for dere, brødre. Dette er rett og riktig, for deres tro blir sterkere og sterkere, og den kjærligheten dere har til hverandre, blir stadig større hos hver og en av dere. 4 Derfor snakker vi med stolthet om dere blant Guds menigheter. Vi forteller om den utholdenhet og tro dere viser under alle de forfølgelsene og vanskelighetene dere blir utsatt for. 5 Dette er et bevis på at Gud dømmer rettferdig, og vil føre til at dere blir regnet verdige til å komme inn i Guds rike, som dere jo lider for. 6 For det er rettferdig av Gud å sørge for at de som påfører dere lidelser, selv blir rammet av lidelser. 7 Men dere som lider, skal få lindring sammen med oss når Herren Jesus blir åpenbart fra himmelen med sine mektige engler 8 i en flammende ild, når han tar hevn over dem som ikke kjenner Gud, og over dem som ikke er lydige mot det gode budskap om vår Herre Jesus. 9 Disse skal bli dømt og straffet med evig tilintetgjørelse, borte fra Herrens ansikt og fra hans herlige makt.10 Dette skal skje på den dagen da han kommer for å bli herliggjort sammen med sine hellige og bli sett på med beundring av alle som har vist tro. Og dere trodde virkelig på det vi fortalte dere.
Versene 8 og 9 har blitt brukt som bevis for at alle mennesker som er i live når den store trengsel kommer, unntatt de som er Jehovas vitner, vil bli evig tilintetgjort. Men versene sier ikke det. Tre karakteristikker blir nevnt i forbindelse med dem som skal bli tilintetgjort:
- De har forårsaket forfølgelse og lidelser for tessalonikerne.
- De kjenner ikke Gud.
- De er ikke lydige mot det gode budskap om Jesus Kristus.
Angående punkt 2) sier studienoten:
De som ikke kjenner Gud. Paulus refererer til dem som bestemmer seg for ikke å utvikle et forhold til Jehova og bli hans venner. Som en kontrast til dette kan vi si at de som «kjenner Gud», gjør mer enn bare å erkjenne at han eksisterer; de har tilegnet seg mer enn en overfladisk kunnskap om ham. De tar skritt for å utvikle et nært vennskap med ham; de vet hva han liker og hva han misliker. De elsker ham og lever opp til hans krav. (1Jo 2:3, 4; 4:8) De som virkelig kjenner Gud, får den æren «å bli kjent av ham» (1 Ko 8:3), som betyr at de har hans godkjennelse.—Se studienoten til Joh 17:3; Ga 4:9:
Dette er en logisk forklaring, fordi det «å ikke kjenne Gud» blir nevnt sammen med “ikke å være lydig mot det gode budskap». Dette støtter forklaringen om at de har bestemt seg for ikke å kjenne Gud. Før Paulus ble kristen, hadde han alle de tre krakteristikkene som er nevnt ovenfor. Men som han sier i 1. Timoteus 1:13: «Jeg handlet i uvitenhet og i mangel på tro». Dette betyr at i tillegg til de tre karakteristikkene ser Jehova at disse personenes handlinger ikke skyldes nedarvet synd, men at de er forårsaket av deres ondskap, akkurat som i tilfellet med gruppen av fariseere og skriftlærde.
Men hvordan kan Jesu Kristi åpenbarelse fra himmelen forbindes med forfølgelsen av tessalonikerne i det første århundre evt.? Det kunne ha betydd av åpenbarelsen ville skje i nærmeste fremtid. Men 2. Tessaloniker 2:1-12 er skrevet for å imøtegå et slikt synspunkt. Menigheten i Tessalonika fortsatte å eksistere, og i dag er det flere menigheter av Jehovas vitner i denne byen. Når Jesu åpenbarelse kommer i fremtiden, vil de mennesker som er onde og som ligner på de som forfulgte tessalonikerne, «bli straffet med evig tilintetgjørelse». Vi må anta at de som forfulgte tessalonikerne i det første århundre fvt., og som Paulus refererer til, også ville bli straffet med evig tilintetgjørelse når de døde.
HÆRENE TIL KONGENE PÅ JORDEN (Åpenbaringen 19:19-21)
Vakttårnet for 1. juni 1988, side 30, trekker en parallell mellom geitene og de som kjemper imot kongen Jesus Kristus ifølge Åpenbaringen kapittel 19.
Det er en interessant likhet i uttrykksmåten mellom denne beskrivelsen og det Judas sa hendte med Sodoma. Matteus 25: 31—46 og Åpenbaringen 19: 11—21 viser dessuten at «geitene» som blir avskåret i den kommende Guds krig, vil gå bort til «evig straff» i «ildsjøen», som symboliserer evig tilintetgjørelse.b— Åpenbaringen 20: 10, 14.
La oss se nærmere på den situasjonen som er uttrykt i Åpenbaringen 19:17-21:
17 Jeg så også en engel som sto i solen, og han ropte med kraftig røst til alle fuglene som flyr høyt oppe i luften: «Kom hit, samle dere til Guds store kveldsmåltid! 18 Dere skal få spise kjøtt av konger, militære ledere og sterke menn, kjøtt av hester og rytterne deres, kjøtt av alle mennesker, både frie og slaver, små og store.»19 Og jeg så at villdyret og jordens konger og deres hærer var samlet for å føre krig mot ham som satt på hesten, og mot hans hær. 20 Men villdyret ble grepet, og det ble også den falske profeten, han som gjorde tegn framfor villdyret og ved hjelp av tegnene villedet alle som fikk dets merke, og som tilber dets bilde. Mens de begge var i live, ble de kastet i ildsjøen som brenner med svovel. 21 De andre ble drept med det lange sverdet som gikk ut av munnen til ham som satt på hesten. Og alle fuglene spiste seg mette på kjøttet deres.
Vers 19 sier at hærene til kongene på jorden førte krig mot kongen Jesus Kristus. Hvordan skjer det? Ifølge det synet som Paulus fikk ifølge Apostlenes gjerninger 9:3-5, da han var på vei til Damaskus, så var det å forfølge Jesu etterfølgere det samme som å forfølge Jesus. Jesus er usynlig, men hærene til kongene på jorden fører krig mot Jesus ved å føre krig mot hans etterfølgere som er på jorden. Nøyaktig hvordan dette vil skje, vet vi ikke. Men sammenhengen antyder at dette vil skje like før eller i løpet av den store trengsel.
Hva vil så skjebnen til kongene og soldatene i deres hærer bli? Vers 20 viser at villdyret og den falske profet, som er symboler for organisasjoner, vil bli kastet i den symbolske ildsjøen. Men vers 21 sier at «de andre» vil ble drept av Jesus Kristus. Dette kan muligens innbefatte soldatene i hærene. Vil det at disse personene blir drept, innbefatte evig tilintetgjørelse? Ildsjøen er et symbol på den annen død, som representerer evig tilintetgjørelse, og de mennesker som ved slutten av Jesu tusenårige styre ikke vil tjene Gud, vil ifølge 20:15 bli kastet i ildsjøen og bli evig tilintetgjort.
At de forfølger Guds folk, kunne innebære at de blir tilintetgjort for evig, slik som de som forfulgte tessalonikerne ifølge 2. Tessaloniker 1:7-10. Men det viktige spørsmålet er om hver og én av soldatene har fått muligheten til å akseptere eller avvise gjenløsningsofferet. Hvis det ikke er tilfellet, vil Guds rettferdighet og kjærlighet hindre en person i å bli evig tilintetgjort.
Hvem er så soldatene i kongenes hærer? Vi kjenner selvsagt ikke deres identitet. Og vi vet heller ikke hvor mange soldater det vil være. Men de kan vanskelig telle mer enn 28 millioner, for dette er antallet på alle soldater i hele verden i dag. Tallet er sannsynligvis mye mindre, for det er vanskelig å tro at alle de 197 landene i verden vil bli forent i et altomfattende angrep på Guds folk.[1]
[1]. I sin verdensrapport, referer Selskapet Vakttårnet til 239 land. Dette tallet innbefatter land og øysamfunn. Men tallet på selvstendige land oppgis til 197.
Vi må også spørre om det personlige ansvar som hver soldat i kongenes hærer har. Medlemmene av det styrende råd sier at Guds fiender vil bli tilintetgjort i den store trengsel. Men soldatene i en hær adlyder bare ordere fra sine offiserer, og de har nødvendigvis ikke en fientlig holdning overfor Guds folk.
Hvordan skal vi forstå Åpenbaringen 19:15 (øverst) og 14:14-20 (nederst)?
15 Ut av munnen hans går det et skarpt, langt sverd som han skal slå nasjonene med, og han skal gjete dem med jernstav. Han tråkker også Den Allmektige Guds brennende vredes vinpresse.
14 Da så jeg en hvit sky, og på skyen satt en som var lik en menneskesønn. Han hadde en gullkrone på hodet og en skarp sigd i hånden.15 En annen engel kom ut fra tempelhelligdommen og ropte med høy røst til ham som satt på skyen: «Sving sigden og høst inn, for timen er kommet til å høste, og jordens høst er fullmoden.» 16 Han som satt på skyen, svingte da sigden over jorden, og jorden ble høstet.17 Og enda en engel kom ut fra tempelhelligdommen i himmelen, og han hadde også en skarp sigd.18 Og en annen engel kom ut fra alteret, og han hadde myndighet over ilden. Han ropte med høy røst til ham som hadde den skarpe sigden: «Sving den skarpe sigden din og høst klasene på jordens vintre, for druene er blitt modne.» 19 Engelen svingte sigden over jorden og høstet jordens vintre, og han kastet det i Guds vredes store vinpresse. 20 Vinpressen ble tråkket utenfor byen, og det kom blod ut av vinpressen. Det sto så høyt opp som til bislene på hestene, over en strekning på 1600 stadier.
Kongen Jesus Kristus vil gjete nasjonene med jernstav, og betydningen av dette kan vi se i profetien i Salme 2:9:
9 Du skal knuse dem med et jernsepter og slå dem i stykker som en leirkrukke.»
Dette er det sammen vi leser om i Åpenbaringen 19:20, at villdyret, som symboliserer politiske nasjoner, vil bli kastet i ildsjøen. Når det gjelder vintreet og dets druer, skrev Vakttårnet for 15. november 1967, side 525, følgende:
7 Angående den seirende hær under ledelse av Jesus Kristus sier Åpenbaringen: «Han trer vinpersen med Guds, den allmektiges, strenge vredes vin.» (Åpb. 19: 15) Denne verdensomfattende vinpersen skal knuse jordens politiske vintre med alle dets politiske greiner og dets svære drueklaser, onde gjerninger og undertrykkelse, som er de frukter verdens riker har frambrakt. Ved framstilling av vin blir druene vanligvis trådt av menneskeføtter, men slik er det ikke med fruktene av «vintreet på jorden». De blir trådt av hestehover. Guds Ord og hans himmelske hærer stormer på sine hester opp i vinpersen og trer den helt til de på en fullstendig måte har gitt uttrykk for ’Guds, den allmektiges, strenge vrede’. For dem er dette en seierrik tid. Akkurat som framstillingen av vin ble ledsaget av rop og sang i Palestina, vil de som trer denne vinpersen, uten tvil rope og synge mens de holder på med det. (Jer. 25: 30; 48: 33) Resultatet vil bli en forferdelig ødeleggelse, men Jehova Gud kommer bare til å ødelegge dem som virkelig er imot ham og hans rike og alle menneskers interesser. — Åpb. 14: 18—20; Joel 3: 17—22.
Vakttårnet taler om «jordens politiske vintre», og denne forklaringen kan være riktig eller uriktig. Det er ingen ting i sammenhengen som identifiserer vintreet. På samme måte som i Åpenbaringen 19:15, er det en forskjell på nasjonene og de personer som er nasjonenes innbyggere. Det styrende råd hevder at alle mennesker som lever når den store trengsel kommer, unntatt Jehovas vitner, vil bli evig tilintetgjort. Åpenbaringen 19:21 sier at «de andre» (hoi loipoi) ble drept med det lange sverdet som gikk ut av munnen på ham som satt på hesten. Druene på vintreet symboliserer mennesker. Men disse menneskene blir ikke identifisert.
Det viktige punkt her er at noen mennesker vil miste sitt liv på tiden for den store trengsel. Vi har sett at personer som har vært forbundet med den sanne kristne menighet, symbolisert med geitene, ugresset, og ugudelige mennesker. Som er nevnt i 2 Peter 3:7, vil bli evig tilintetgjort. Det samme er tilfellet med de personer som er lik dem som forfulgte tessalonikerne. Hvorvidt noen av desse er inkludert i «de andre» som vil bli drept, eller er som druer på vintreet, vet vi ikke.
Men det finnes ikke noen passasje i Åpenbaringen eller i en annen bok i Bibelen, som sier at alle som lever når den store trengel kommer, unntatt de sanne kristne, vil bli evig tilintetgjort.
Det er også et annet punkt som er nevnt av det styrende råd. Vakttårnet for 15. oktober 1995, side 27, peker på en mulig løsning av situasjonen
23 Mange får anledning til å høre budskapet når vi forkynner fra hus til hus eller uformelt. Andre får kanskje høre om Jehovas vitner og det vi står for, på måter som er ukjent for oss. Når tiden for dommen kommer, i hvilken grad vil Jesus da ta hensyn til prinsippene om samfunnsansvarlighet og familiefortjenstfullhet? Det vet vi ikke, og det er nytteløst å spekulere. (Jevnfør 1. Korinter 7: 14.) Mange vender nå det døve øret til, håner Guds folk eller forfølger dem. Dette er følgelig en avgjørende tid; slike mennesker kan utvikle seg til å bli dem som Jesus kommer til å dømme som geiter. — Matteus 10: 22;Johannes 15: 20; 16: 2, 3; Romerne 2: 5, 6.
Ordene om at det er nytteløst å spekulere, ser ut til å være fornuftige ord. Men å koble inn begrepet «samfunnsansvarlighet» er i virkeligheten en avvisning av gjenløsningsofferets verdi. I artikkelen «Manslaughter» i kategorien «The eleven disfellowshipping offenses» viser jeg i detalj at samfunnsansvarlighet i forbindelse med en persons evige skjebne er fantasi og eksisterer ikke. De siterte ordene viser til muligheten for at mennesker blir evig tilintetgjort uten å ha hatt muligheten til å akseptere eller avvise gjenløsningsofferet. Dette er det samme som en fornektelse av verdien av gjenløsningsofferet.
Konklusjonen på denne avdelingen, er at Bibelen ikke på noe sted sier at alle mennesker som ikke tilber Gud i ånd og sannhet, skal bli tilintetgjort for evig i den store trengsel.
Jeg har vist at geitene i Matteus 25:39-46 ikke representerer alle mennesker utenfor de kristne menigheter. Men de representerer personer som har vært forbundet med de kristne menigheter, men som har avvist gjenløsningsofferet. Det samme er tilfellet med ugresset i Matteus 13:24-30, 36-42. og de ugudelige menneskene som er nevnt i 2 Peter 3:7. Alle disse vil bli evig tiølintetgjort i den store trengsel.
Jeg har også vist at de som «blir dømt og straffet med evig tilintetgjørelse» ifølge 2 Tessaloniker 1:9 ikke referer til alle mennesker som ikke tjener Gud. Men de referer til personer som forfulgte menigheten i Tessalonika og mennesker som på samme måte førfølger de sanne kristne når den store trengsel kommer. Hærene til kongene, som er envnt i Åpenbaringen 19:19-21, utgjøre mindre enn 0,35 % av alle som lever når den store trengsel kommer. Teksten sier ikke at de blir kastet i ildsjøen, og derfor blir evig tilintetgjort. Vi kan derfor ikke vite om soldatene i disse hærene eller noen av dem vil få en oppstandelse på dommens dag. Hvis de ikke har syndet mot den hellige ånd, vil de få en oppstandelse.
EKSKURS OM «EVIG TILINTETGJØRELSE»Spørsmålet blir belyst av Jesu ord i Matteus 10:28:
Ordet psychē («sjel») refererer til forskjellige sider ved selve personen, og verbet apollymi («å ødelegge») tilsvarer substantivet («ødeleggelse»). I dette verset refererer verbet til retten til å ha liv som en sjel (en person). Det er forskjell på «å drepe kroppen» og «å tilintetgjøre både sjel ogkropp i Gehenna», som refererer til evig tilintetgjørelse. De første skrittet på å gjennomføre en dom mot en person ifølge De kristne greske skrifter er at vedkommende dør. I hvert tilfelle må vi derfor spørre: «Er dette det samme som å drepe kroppent, eller er det å tilintetgjøre både sjel og kropp? Vi bør merke oss at det finnes ikke noe gresk ord med betydningen «evig tilintetgjørelse», altså å tilintetgjøre både sjel og kropp. Jeg vil nå se på betydningen av forskjellige greske ord. SUBSTANTIVET APŌLEIA («ØDELEGGELSE»)Et substantive kan ha forskjellige betyrninger og forskjellige referanser. Den grunnleggende betydning av ordet apōleia er «ødeleggelse», og jeg skal nå se på forskjellige referanser som ordet har. 1) Substantivet kan referere til tap av penger, slik vi ser i Apostlenes gjerninger 8:20:
2) Ordet kan referere til en svært dårlig situasjon forårsaket av kjærlighet til penger, slik vi ser i 1.Timoteus 6:9:
De to eksemplene ovenfor, som viser situasjoner hvor apōleia ikke refererer til evig tilintetgjørelse, lærer oss at bare sammenhengen kan vise om en bestemt tekst refererer til «å drepe kroppen» eller til «å tilintetgjøre både sjel og legeme». 3) Det finnes flere eksempler hvor apōleia refererer til evig tilintetgjørelse. Men fordi ordet alene ikke kan ha denne referansen, må vi se på hva referansen er ifølge sammenhengen. Eksempler fra 2. Peter:
Ordet Gehenna er ikke nevnt i de fire pasasjene, og heller ikke er aiōn ( «en tid vi ikke kan sen enden på») nevnt. Det viser at de fem eksemplene av ordet apōleia alene bare kan referere til det å drepe kroppen og ikke til det å tilintetgjøre både sjel og kropp. Men beskrivelsen av de falske lærerne, som til og med nekter å akseptere gjenløsningsofferet, (2:1), viser at det her er snakk om synd mot den hellige ånd. Derfor vil ødeleggelsen, som er nevnt i alle de fire versene, referere til evig tilintetgjørelse. Et eksempel fra Hebreerbrevet
På samme måte som i de fire eksemplene fra 2 Peter, så er verken Gehenna eller aiōn nevnt her i forbindelse med apōleia. Vi kan derfor ikke bare se på dette ordet for å vite om ødeleggelsen er evig eller ikke. Men sammenhengen i Hebreerne 10:26-29 39 hjelper oss:
Her er det en beskrivelse av synd mot den hellige ånd og en avvisning av gjenløsningsofferet. Når ordet «ødeleggelse» (apōleia) blir brukt i forbindelse med dem som trekker seg tilbake, så er det sterke grunner for å tro at det her er snakk om evig tilintetgjørelse. Vi har sett at apōleia i to pasasjer refererer til situasjoner i denne verden og ikke til evig tilintetgjørelse. Når det gjelder fem andre pasasjer, er det sterke grunner for å tro at det er snakk om evig tilintetgjørelse. Men den pasasjen som blir drøtet nedenfor, er uklar. To eksempler fra Filipperne:
De som vil oppleve ødeleggelse ifølge versene ovenfor er ikke klart identifisert. Men noen av deres handlinger blir beskrevet. I 1:28 blir de beskrevet som «deres motstandere». Ordet antikeimai har betydningen «å stå imot; å være fientlig innstilt», ifølge Louw and Nida. Hva er «dette», som er et bevis på at de vil bli utslettet? Beviset er at de er motstandere. Vi har sett at Paulus på et tidspunkt var en motstander overfor de kristne. Men han «handlet i uvitenhet og i mangel på tro» (1 Timoteus 1:13). Å være en motstander kvalifiserer ikke nødvendigvis til evig tilintetgjørelse. De som er nevnt I 3:18, 29 “lever som fiender av Kristi torturpæl», «de har magen som Gud», og «de har sitt sinn rettet mot jordiske ting». Studienoten til NWT13 sier:
Hvis dette er riktig, hadde de i virkeligheten «falt fra» (Hebreerne 6:6) og hadde avvist gjenløsningsofferet. Derfor kan det ikke sies at «de handlet i uvitenhet og mangel på tro», slik som i tilfellet med Paulus. I denne situasjonen ville de fortjene evig tilintetgjørelse. Det er imidlertid ingen ting i brevet il Filipperne som direkte støtter srtudienotens konklusjon. Derfor kan vi ikke med sikkerhet vite om apōleia («ødeleggelse») refererer til å drepe kroppen eller å tilintetgjøre både sjel og kropp. SUBSTANTIVET OLETHROS («RUIN; ØDELEGGELSE») Ordet olethros forekommer fire ganger, og dets mening er «en tilstand av fullstendig ruin eller ødeleggelse», ifølge Louw and Nida. Men ordet alene refererer ikke til evig tilintetgjørelse. Et eksempel fra 1. Timoteus:
Bruken av ordene olethros og apōleia i dette verset sikter til en svært dårlig situasjon i dette liv når en person bygger sitt liv på kjærlighet til penger. Et eksempel fra 1. Korinterne:
Jeg har gjengitt teksten både i den engelske NW13 og i den norske NV17 for å vise at den norske oversettelsen er en ren parafrase. Den engelske oversettelsen har helt riktig den bokstavelige gjengivelsen «the destruction of the flesh». Den norske oversettelsen har gjengivelsen «for at den syndige påvirkningen skal bli fjernet». Denne gjengivelsen har ingen støtte i den greske teksten. I Korint var det en mann i menigheten som levde sammen med sin fars kone, og Paulus skrev at han måtte bli ekskludert. Resultatet av eksklusjonen blir nevnt i 1. Korinter 5:5, og studienoten til NWT13 sier:
Denne kommentaren er logisk, for ved å fjerne mannen fra menigheten ville det kjødelige og syndige element bli fjernet. Fjerningen blir beskrevet med ordet olethros, og meningen her må være «fjerning» og ikke «evig tilintetgjørelse». Et eksempel fra 1. Tessaloniker
I disse versene er det en kontrast mellom Guds vrede og frelsen, og «en plutselig tilintetgjørelse» er nevnt. Det er logisk at det er en forbindelse mellom Guds vrede og «en plutselig tilintetgjørelse». I tilfellet med ordene apōleia («ødeleggelse») og olethros («ruin») er det bare sammenhengen som kan vise om ordene refererer til evig tilintetgjørelse eller ikke. På en lignende måte er det bare sammenhengen som kan vise oss betydningen av «Guds vrede». Jeg skal nå sitere 1. Tessaloniker 1:10 (øverst) og 2:14-16 (nederst):
Ordene «redder oss fra den kommende vreden», referer til «den plutselige tilintetgjørelse» som er nevnt i 1 Tessaloniker 5:3, og ordene «redder oss…fra vreden» er en parallell til ordene «ikke…rammes av hans vrede…oppnå frelse» i 5:9. Men hvordan skal vi forstå ordene «Guds vrede»? I 2:16 viser Paulus at jødene «synder…i fullt mål», og så sier han at «Guds vrede har til slutt kommet over dem». Verbet som er oversatt med «har kommet over» er aorist, og dette viser at handlingen har skjedd i fortiden. Guds vrede hadde altså kommet over jødene mens de enda levde. Og det viser at Guds vrede ikke nødvendigvis innebærer evig tilintetgjørelse. Jeg skal nå vende tilbake til 1.Tessaloniker 5:1-9. Hovedpunktet er at Jehovas dag kommer som en tyv, men at dagen ikke vil overrumple de kristne slik de blir overrumplet av tyver. Paulus formaner så tessalonikerne til å holde seg våkne og være fornuftige. På denne bakgrunn taler Paulus om «en plutselig tilintetgjørelse». Ordene «når de sier» er en oversettelse av verbet legō («si; tale», tredje person flertall presens aktiv sunjunktiv). Den plutselige tilintetgjørelsen vil komme over dem. Dette pronomenet er tredje person flertall hankjønn dativ, og det må referer tilbake til «de» som sier fred og sikkerhet. Dette betyr, at ifølge teksten, vil den plutselige tilintetgjørelsen ikke komme over alle som ikke tjener Gud— den vil bare komme over dem som sier «fred og sikkerhet». Kan vi så konkludere med at den plutselige tilintetgjørelsen betyr evig tilintetgjørelse? Det er umulig. Hvorfor det? Fordi de som den evige tilintetgjørelsen kommer over, ikke er identifisert. Bare det de sier, er nevnt, og det er ingen brudd på Guds lov som blir tilskrevet disse folkene. Et eksempel til fra 1. Tessalonikerne
Jeg har nå analysert tre forkomster av olethros («ruin; ødeleggelse»), og ingen av dem har menigngen «evig tilintetgjørelse». Men det fjerde eksemplet, som jeg nå skal drøfte, har denne betydningen. Hvordan vet vi at olethros i denne sammenhengen refererer til evig tilintetgjørelse? Det er to grunner: 1) Substantivet olethreos blir determinert av aiōn («en tid hvor vi ikke kan se enden») 2) De som blir straffet med evig tilintetgjørelse, blir identifisert som dem som har forfulgt tessalonikerne. Et problem som vi ofte ser i mange artikler i Vakttårnets litteratur, er at bestemte ord tas ut av sin sammenheng. Ved dette blir leserne lurt. Når vi tar sammenhengene I betraktning, ser vi at det er svært få personer som vil bli straffet med evig tilintetgjørelse. Det er de falske lærerne som avviser gjenløsningsofferet ifølge 2 Peter, noen medlemmer av hebreernes menighet, som hadde trampet på Guds Sønn og hadde syndet mot den hellige ånd, og personer som hadde forfulgt de kristne i Tessalonika. Ordene apōleia og olethros i andre sammenhenger refererer til det å drepe kroppen og ikke til å tilintetgjøre både sjel og kropp i Gehenna. |
[1]. Se min artikkel: «An analysis of the evidence used to show that the Governing Body is ‘the faithful and discreet slave’» i kategorien «The Governing Body. »
[2]. Det personlige pronomen som NV17 oversetter med «menneskene» er autous, som er tredje person hankjønn akkusativ flertall. Hvis dette personlige pronomenet skulle referere tilbake til «nasjonene», måtte det ha vært auta, som er tredje person intetkjønn akkusativ flertall. Pronomenet autous referrer ikke tilbake til et bestemt substantive, men referansen er uspesifiserte personer fra nasjonene i verden. Jeg ville derfor oversette autous med “personer” og ikke “mennesker” og ha en forklarende fotnote.
[3]. En detaljert analyse av illustrasjonen og profetien om sauene og geitene finnes i artikkelen: «For many are called, but few are chosen — What the members of the Governing Body do not understand» I kategorien «The Governing Body».
[4]. En detaljert analyse av illustrasjonen og profetien om hveten og ugresset finnes i min artikkel: «For many ar called but few are chosen — What the members of the Governing Body do not understand, » i kategorien, «The Governing Body».
[5]. I den greske teksten står ordene ton aiōna («tingenes ordning») Men den norske NV17 har ikke oversatt disse ordene, men bruker bare ordene «denne verden».
HVEM VIL OVERLEVE DEN STORE TRTENGSEL?
I den siste avdelingen viste jeg at skriftstedene som blir brukt av det styrende råd for å vise at 8 milliarder+ vil bli evig tilintetgjort i den store trengsel, er tatt ut av sin sammenheng. Men hva vil skje med disse 8 milliarder+?
DEN STORE SKARE VIL OVERLEVE DEN STORE TRENGSEL
Den store trengsel blir nevnt i kapittel 7 i Åpenbaringens, og jeg siterer 7:9-17:
9 Etter dette så jeg en stor skare som ingen kunne telle – mennesker fra alle nasjoner og stammer og folk og språk. De sto foran tronen og foran Lammet, kledd i hvite lange kjortler, og de hadde palmegrener i hendene. 10 Og hele tiden roper de høyt: «Frelsen kommer fra vår Gud, som sitter på tronen, og fra Lammet.»11 Alle englene sto omkring tronen og de eldste og de fire levende skapningene, og de kastet seg ned foran tronen og tilba Gud 12 og sa: «Amen! Lovprisningen og herligheten og visdommen og takken og æren og makten og styrken tilhører vår Gud for evig og alltid. Amen.»13 Da spurte en av de eldste meg: «Hvem er disse som er kledd i de hvite lange kjortlene, og hvor kommer de fra?» 14 Straks sa jeg: «Min herre, du vet det.» Da sa han til meg: «Dette er de som kommer ut av den store trengsel, og de har vasket sine lange kjortler og gjort dem hvite i Lammets blod. 15 Derfor står de foran Guds trone, og de utfører hellig tjeneste for ham dag og natt i hans tempel. Og han som sitter på tronen, skal slå opp sitt telt over dem. 16 De skal ikke lenger sulte eller tørste, og de skal ikke bli svidd av solen eller noen brennende hete. 17 For Lammet, som er i midten der tronen er, skal være hyrde for demt og lede dem til kilder med livets vann. Og Gud skal tørke bort hver tåre fra deres øyne.»
Frasen «som kommer ut av den store trengsel» betyr at man overlever den store trengsel. Vi kan se dette hvis vi sammenligner den greske teksten i Åpenbaringen 7:14 (øverst) med teksten i Apostlenes gjerninger 7:10 (nederst):
14 houtoi eisin hoi erkhomenoi (presens medium partisipp) ek tēs thlipseōs tēs megalēs
Disse er de kommende ut av trengselen stor
10 kai exeilato (aorist medium) auton ek pasōn tōn thlipseōn autou
Og tatt ut han ut av alle trengsler hans
Beretningen i Apostlenes gjerninger kapittel 7 forteller om Josef som ble solgt til egyptiske kjøpmenn. Men Gud tok ham ut av alle hans trengsler. Verbet exaireō i Apostlenes gjerninger 7:10 er aorist, som er det perfektive aspektet. Ifølge Mounce er betydningen («ta ut; plukke ut»). og preposisjonen ek har betydningen «ut av». Både verbet og preposisjonen viser at han ble tatt ut av sine trengsler, og det innebærer at han overlevde disse trengsler.
Verbet. erkhomai i Åpenbaringen 7:14 er presens partisipp, som er det imperfective aspektet. Verbet betyr «komme; dra» ifølge Mounce. NWT13 gjengir ikke verbets riktige nyanse av presens partisipp av erkhomai med oversettelsen «come out of the great tribulation». Og jeg er overrasket over at NWT84, hvor oversetterne har gjort sitt ytterste for å gjengi alle verbenes nyanser, heller ikke gjengir den riktige nyansen.
Betydningen av gresk presens partisipp av erkhomai kan vi se ved å lese Matteus 11:3, hvor NWT13 gjengir ho erkhomenos) med «the Coming One» («den kommende; den som er kommende») Mounce bruker dette verset for å vise hva betydningen av presens partisipp av erkhomai er. Han har oversettelsen
«He who is coming, the expected Messiah». Det ville ikke være mulig å gjengi frasen med «He who Comes» eller «The One who Comes».[1] Poenget er at presens partisipp på gresk skulle bli gjengitt med presens partisipp på engelsk og ikke med vanlig presens. Bare gjengivelsen «the ones who are coming out of the great tribulation» «de som er kommende ut av den store trengsel» gjengir den greske nyansen.
Et interessant spørsmål i forbindelse med Åpenbaringen 7:14 er det perspektivet som den eldste som taler, bruker. Hvilket ståsted bruker han for å beskrive handlingen? Vakttårnet for 15. juni 1991, side 15, sier:
8 Alle som håper å få overleve den nær forestående «store trengsel» og få erfare Guds velsignelser på en paradisisk jord, er avhengig av Jesu utøste blod. Åpenbaringen 7: 9—14 beskriver dem og forteller hva de allerede hadde gjort før de overlevde trengselen[2]: «Dette er de som kommer ut av den store trengsel, og som har vasket sine klær og gjort dem hvite i Lammets blod.» Merk deg ordlyden her. Det står ikke at disse som blir frelst og overlever trengselen, hadde ’tatt imot Jesus’ eller ’trodd på ham’, selv om dette selvfølgelig også er helt nødvendige skritt. Beskrivelsen går et skritt videre og sier at de har «vasket sine klær og gjort dem hvite i [Jesu] blod».
Boken Forent i tilbedelsen av den sanne Gud (1983), side 106, sier:
6 Den beskrivelsen av ‘den store skare’ som vi finner i Åpenbaringen 7:9-15, inneholder flere viktige detaljer. Vi får vite hvilken stilling ‘den store skare’ er i etter den «store trengsel», og oppmerksomheten blir rettet mot de faktorer som førte til at den ble bevart. (forfatterens kursiv)
Bruken av adverbialet retrospectively («retrospektivt») i The Watchtower er korrekt. Men bruken av preposisjonen «etter» i boken er litt unøyaktig. Det er klart at den eldste som taler, plasserer seg på et punkt etter don store trengsel, og dette er hans ståsted. Hva beskriver han så for Johannes? Den eldste bruker ikke et prospektivt synspunkt ved å bruke futurum «vil komme ut av». Heller ikke bruker det retrospektive synspunkt i fortid «de kom ut av». Dette perspektivet ville ha rettferdiggjort frasen «etter den store trengsel».
I stedet beskriver han situasjonen i det øyeblikk den store skare «er kommende ut» av den store trengsel. Den eldste beskriver derfor situasjonen med fokus på enden av trengselen, akkurat det øyeblikk den store skare kommer ut av den store trengsel.
Det viktige punktet i den beskrivelse den eldste kommer med, er det som Vakttårnet for 15. juli sier, at «de er avhengig av Jesu utøste blod» Fordi verbet «vaske» (plynō) og «gjøre hvit» (leukainō) begge står i aorist, er deres handlinger en kontrast til presensformen av verbet erkhomai («komme»), «kommende ut av». Den eldste plasserte seg selv på en punkt like etter den store trengsel, og han så på den store skare som «var kommende ut av» den store trengsel. På grunn av kontrasten mellom de to forekomstene av aorist og forekomsten av presens, må vaskingen og å gjøre klærne hvite ha forekommet før den store trengsel. På denne tiden hadde hver enkelt av den store skare akseptert Jesu gjenløsningsoffer, og det er grunnen til at de overlevde. Etter den store trengsel er de imidlertid fremdeles ufullkomne, og de trenger fremdeles anvendelsen av gjenløsningsofferet. Dette blir vist i Åpenbaringen 7:17 hvor det sies at Lammet skal «lede dem til kilder med livets vann».
Er de som tilhører den store skare de eneste som vil overleve den store trengsel?
HVA ER SKJEBNEN TIL EKSKLUDERTE JEHOVAS VITNER?
Det er 11 overtredelser som er nevnt i De kristne greske skrifter, som er eksklusjonsgrunner. I tillegg til disse har medlemmene av det styrende råd funnet opp 37 andre eksklusjonsgrunner som ikke er basert på Bibelen. Det er også et antall andre «overtredelser» som i tillegg kan bli brukt som eksklusjonsgrunner.
På grunn av disse eksklusjonsgrunnene er det rundt 1 % av vitnene, eller omkring 80,000, som blir ekskludert hvert år. Dette betyr at i det 21. århundre har omkring 1 million vitner blitt ekskludert. De kristne greske skrifter har beskrivelser som viser når en person fortjener og bli ekskludert. Hvis disse beskrivelser var fulgt, anslår jeg at 90 % av dem som er blitt ekskludert, aldri skulle vært ekskludert.
Noen av dem som har blitt ekskludert, er døde. Men andre vil være i live når den store trengsel kommer. Hva vil deres skjebne være? Medlemmene av det styrende råd har lært vitnene, at når en person er blitt ekskludert, har han eller hun mistet sitt gode forhold til Jehova, og så lenge en person er ekskludert, vil han eller hun være i samme gruppe som dem som er fiender av Gud. Dette er i virkeligheten et uriktig og arrogant synspunkt. Ikke noe menneske har rett til å hevde at forholdet mellom en person og Jehova er blitt ødelagt. Forholdet til Gud er et personlig spørsmål som ingen andre har rett til å blande seg inn i.
De som er blitt ekskludert, har på ett tidspunkt innvigd sitt liv til Jehova og symbolisert dette ved å bli døpt. Ved å gjøre dette har de vist at de har akseptert Jesu gjenløsningsoffer. Som jeg allerede har nevnt, anslår jeg at 9 av 10 er blitt urettmessig ekskludert, hvis Bibelens normer hadde vært fulgt. Skjebnen til disse kan vi med letthet få vite. Bare mennesker som har syndet mot den hellige ånd, vil ble evig fordømt. De fleste av dem som er blitt ekskludert, har ikke syndet mot den hellige ånd. Det betyr at hvis de er døde, eller hvis de dør i en av de katastrofer Ezekiel nevner i forbindelse med den store trengsel. vil de få en oppstandelse på dommens dag. Og hvis de lever når den store trengsel kommer, vil de overleve sammen med den store skare.
SKJERBNEN TIL DE 8 MILLIARDER+ SOM IKKE TJENER JEHOVA
Jeg har vist at nesten alle mennesker som levde før vår tidsregning, inkludert de som døde i vannflommen og innbyggerne i Sodoma og Gomorra, vil få en oppstandelse. Det samme er tilfellet med de fleste som har levd og dødd fra det første århundre evt. og til det nåværende tidspunkt. Jeg har vist at bare de som har syndet mot den hellige ånd, vil ikke få en oppstandelse. Disse inkluderer verdslige mennesker som har syndet mot den hellige ånd, på samme måte som en gruppe fariseere og skriftlærde. Og det inkluderer kristne som har forkastet Jesu gjenløsningsoffer.
Når den store trengsel kommer, vil det være 8 milliarder+ som lever på jorden, men som ikke har noen kunnskap om verdien av gjenløsningsofferet. Hva vil skje med dem? Fordi de aller fleste av disse ikke har hatt anledning til å akseptere eller forkaste gjenløsningsofferet, kan de ikke bli tilintetgjort for evig. Men de kan heller ikke overleve den store trengsel. Hvorfor ikke?
Hensikten med Jesu tusenårige styre, som er dommens dag, er at alle som Jesus kjøpte ved sin død, skal få anledning til å akseptere eller forkaste gjenløsningsofferet. Det er tre faktorer som gir alle som lever på dommens dag en slik enestående sjanse til å tjene Jehova:
- Satan er bundet og kan ikke influere menneskene på en dårlig måte.
- Gudfryktige mennesker vil ta vare på dem som får oppstandelse. De vil lære dem om Jehova og Jesus Kristus og dekke alle deres behov.
- Synden som alle har arvet fra Adam, vil gradvis bli fjernet i løpet av de 1000 år, og ved slutten av perioden vil synden helt være fjernet.
Hvis de 8 milliarder+ mennesker, som representerer alle de dårlige sidene ved Satans verden, skulle overleve sammen med de 20 millioner+ Guds tjenere, vil selve hensikten med dommens dag bli ødelagt. En stor del av dem som lever når den store trengsel kommer, har dårlige personligheter. Hvis de skulle overleve trengselen sammen med Guds tjenere, ville de med sin tallvektige overvekt sine syndige personligheter ødelegge for dem som tjener Gud. Så her er det et dilemma. De 8 milliardene+ kan ikke overleve den store trengsel, men ikke kan de bli evig tilintetgjort, siden de ikke har hatt sjansen til å akseptere eller avvise gjenløsningsofferet. Vi kjenner ikke løsningen på dette dilemmaet. Men vi kan finne en pekepinn i Esekiels ord i kapittel 38, og jeg siterer versene 10 til 23.
10 Dette er hva Den Suverene Herre Jehova sier: ‘Den dagen skal det dukke opp tanker i ditt hjerte, og du kommer til å legge en ond plan. 11 Du vil si: «Jeg skal invadere landet der bosetningene er ubeskyttet. Jeg skal komme mot dem som bor trygt og har ro, som alle sammen bor i bosetninger som verken er beskyttet av murer, bommer eller porter.» 12 Det vil være for å ta mye bytte og plyndringsgods, for å angripe de herjede stedene som nå er bebodd, og for å angripe et folk som er hentet tilbake fra nasjonene, og som samler seg rikdom og eiendeler, et folk som bor på jordens midtpunkt.13 Saba og Dedan, kjøpmennene fra Tarsis og alle krigerne der vil si til deg: «Invaderer du landet for å ta mye bytte og plyndringsgods? Har du samlet hærene dine for å føre bort sølv og gull, for å skaffe deg rikdom og eiendeler, for å ta et meget stort bytte?»’
14 Derfor skal du profetere, menneskesønn, og si til Gog: ‘Dette er hva Den Suverene Herre Jehova sier: «Den dagen mitt folk Israel bor trygt, kommer du ikke da til å legge merke til det? 15 Du vil komme fra ditt sted, fra de fjerneste områdene i nord, du og mange folkeslag med deg, alle til hest, en stor flokk, en enorm hær. 16 Lik skyer som dekker landet, skal du komme mot mitt folk Israel. I de siste dager skal jeg føre deg mot mitt land, så nasjonene skal lære meg å kjenne når jeg gjennom deg, Gog, helliger meg for øynene på dem.»’
17 Dette er hva Den Suverene Herre Jehova sier: ‘Var det ikke deg jeg talte om i tidligere tider gjennom mine tjenere, Israels profeter, de som i mange år profeterte om at du skulle bli ført mot dem?’18 ‘På den dagen, den dagen da Gog invaderer Israels land’, sier Den Suverene Herre Jehova, ‘kommer min voldsomme harme til å flamme opp. 19 I min brennende iver, i min flammende vrede, skal jeg tale. Og den dagen skal det komme et stort jordskjelv i Israels land. 20 På grunn av meg skal fiskene i havet, himmelens fugler, de ville dyrene på marken, alle krypdyrene på jorden og alle menneskene på jordens overflate skjelve. Fjellene skal styrte sammen, klippene skal rase ned, og alle murer skal falle til jorden.’21 ‘Jeg skal tilkalle et sverd mot ham på alle mine fjell’, sier Den Suverene Herre Jehova. ‘Hver mann kommer til å rette sverdet mot sin egen bror. 22 Jeg skal dømme ham og straffe ham med pest og blodsutgytelse. Jeg skal la et voldsomt regnskyll og hagl, ild og svovel komme ned over ham og over hans tropper og over de mange folkeslagene som er med ham. 23 Og jeg skal vise min storhet og hellige meg og gjøre meg kjent for øynene på mange nasjoner. Og de skal innse at jeg er Jehova.’
Gog av Magog kan være et symbol på Satan Djevelen, og beretningen beskriver et angrep på Guds folk av Gog og de nasjoner han leder. Kan vi tro at de begivenheter som Esekiel beskriver, bokstavelig vil skje? Det er grunner for å svare Ja. I forbindelse med det store trengsel sa Jesus ifølge Matteus 24:29:
29 Straks etter trengselen i de dagene skal solen bli formørket, og månen skal ikke lyse mer. Stjernene skal falle ned fra himmelen, og himmelens krefter skal bli rokket
Jesus viser at himmelens krefter skal rokkes, og dette kan være en parallell til “hagl, ild og svovel som skal komme ned over ham og over hans tropper». Hva vil skje med menneskene som bor på jorden, hvis de beskrevne begivenheter virkelig vil skje — et stort jordskjelv, fjellene skal styrte sammen og klippene rase ned, pest og blodsutgytelse og en manns sverd rettes mot hans bror? Det vil innebære at et stort antall mennesker vil dø. Basert på denne profetien er det mulig at et stort antall mnnesker vil dø iforbindelse med den store trengsel, ikke fordi Gud vil tilintetgjøre dem for evig, men på grunn av de forferdelige ting som vil skje på jorden.
Ingen mennesker vet hva som vil skje i fremtiden. Men Esekiels profeti gir oss en pekepinn om hva som kan komme til å hende. Og selvfølgelig, hvis et stort antall av de 8 milliarder+ vil dø i tiden for den store trengsel, så er dilemmaet løst. Disse menneskene kan ikke bli evig tilintetgjort, for de har ikke hatt en sjanse til å akseptere eller forkaste gjenløsningsofferet. Men de kan ikke overleve den store trengsel, noe som ville ødelegge selve hensikten med dommens dag. Men hvis de dør, vil de komme til hades og få en oppstandelse. Og Guds hensikt med den menneskelig familie vil bli oppfylt. Hva som vil hende med de som ikke tjener Gud, men som måtte leve etter de katastrofer som Esekiel beskriver, kan vi ikke vite. Men Gud vil behandle dem med rettferdighet: De vil få en personlig sjanse til å akseptere eller avvise Jesu gjenløsningsoffer.
| Mer enn 75 % av verdens folk som lever når den store trengsel kommer, vil ikke ha hatt en personlig sjanse til å akseptere eller forkaste gjenløsningsofferet.
Enhver person som ikke har hatt denne sjansen, vil få den i løpet av Jesu tusenårige styre, enten ved å overleve trengselen eller få en oppstandelse. |
[1]. Siden presens partisipp på norsk blir brukt annerledes enn presens partisipp på gresk og engelsk, kan jeg ikke gi norske eksempler.
[2] . Den norske oversetteren har misforstått den engelske setningen. Den norske setningen i grønn skrift lyder på engelsk: «Revelation 7:9-14 describes them and says retrospectively» (min utheving)
DOMMENS DAG OG ANVENDELSEN AV JESU GJENLØSNINGSOFFER
Jesus Kristus nevnte dommens dag ved flere anledninger, slik som i Matteus 11:22, og han forbandt dommens dag med oppstandelsen fra de døde.
Å DØMME MED RETTFERDIGHET
Paulus nevnte dommens dag i Apostlenes gjerninger 17:31:
31 For han har fastsatt en dag da han skal dømme den bebodde jord i rettferdighet ved en mann som han har utnevnt. Og han har gitt en garanti til alle mennesker ved å oppreise ham fra døden.
Vi forstår av ordene til Paulus at Jesus Kristus vil være dommeren på dommens dag. Siden den bebodde jord skal dømmes i rettferdighet, må grunnlaget for dommen være gjenløsningsofferet. Oppstandelsen av et stort antall mennsker blir vist ved at Jesu oppstandelse er en garanti, og ved sin oppstandelse presenterte Jesus sitt offer for Jehova i himmelen.
Når Skriftene snakker om gjenløsningsofferet og frelse, er det i de fleste tilfeller Guds kjærlighet som blir understreket. Men i Romerne 3:26 er det Guds rettferdighet som blir nevnt i forbindelse med gjenløsningsofferet og å bli erklært som rettferdig på grunnlag av dette offeret. Her blir det sagt at Gud selv må være rettferdig når han erklærer en person rettferdig. Vi leser Romerne 3:23-26:
23 For alle har syndet, og ingen når opp til Guds herlighet. 24 Og det er som en fri gave at man blir erklært rettferdig ved hans ufortjente godhet. Det skjer gjennom utfrielsen ved den løsepengen som er betalt av Kristus Jesus. 25 Gud stilte ham fram som et offer til forsoning ved tro på hans blod. Dette gjorde Gud for å vise sin rettferdighet, for i sin overbærenhet tilga han de syndene som ble begått tidligere. 26 Han gjorde det også for å vise sin rettferdighet i den tiden som er nå, så han kunne handle i samsvar med rettferdigheten [gresk: så han kunne være rettferdig også ved å erklære rettferdig den som har tro på Jesus] når han erklærer den som tror på Jesus, rettferdig.
Før Jesus døde som et gjenløsningsoffer, og syndere kunne nyte godt av gjenløsningsofferet, kunne Gud tilgi synder, fordi han visste at Jesus ville gi sitt liv som et gjenløsningsoffer. Men de som ble kalt til det himmelske Riket, måtte bli erklært rettferdige, og på grunn av kravet om at Gud selv måtte være rettferdig når han erklærte noen rettferdig, kunne dette først skje når Jesus hadde ofret sitt liv som et gjenløsningsoffer. Kravet om rettferdighet innebærer at først når det er en tilsvarende løsepenge — Jesus istedet for Adam — har Gud et juridisk grunnlag for å erklære noen rettferdig.[1]
De som tilhørte Israels nasjon, kunne komme med offre til Jehova, og deres synder ble tilgitt. Men gjenløsningsofferet, som enda ikke var gitt, kunne ikke bli anvendt på dem. Det betyr at de mennesker som levde i tiden mellom Adam og Jesus kunne ikke få en personlig sjanse til å akseptere eller avvise gjenløsningsofferet. Det er viktig å merke seg at både dommen av dem som har det himmelsk håp og som blir erklært rettferdige, og dommen av dem som vil være her på jorden på dommens dag, vil skje i rettferdighet.
EN BESKRIVELSE AV DOMMENS DAG
Kapittel 20 i Åpenbaringen drøfter dommens dag og hva som vil skje da. Åpenbaringen 20:11-15 sier:
11 Deretter så jeg en stor, hvit trone og Ham som satt på den. Foran ham flyktet jorden og himmelen bort, og de fantes ikke lenger. 12 Og jeg så de døde, både store og små, stå foran tronen, og bokruller ble åpnet. Det ble også åpnet en annen bokrull – livets bokrull. De døde ble dømt etter det som sto skrevet i bokrullene, i samsvar med sine gjerninger. 13 Havet ga tilbake de døde som var i det, og døden og graven ga tilbake de døde som var i dem, og hver enkelt ble dømt etter sine gjerninger. 14 Så ble døden og graven kastet i ildsjøen – ildsjøen står for den annen død. 15 Og alle som ikke var skrevet inn i livets bok, ble kastet i ildsjøen.
Åpenbaringen har en mengde tablåer. Noen deler av dem kan ikke tas bokstavelig, mens andre deler har en bokstavelig betydning. I kapittel 13, for eksempel, leser vi om forskjellige dyr som symboliserer forskjellige nasjoner. Kapittel 17 presenterer en prostituert kvinne og et skarlagenrødt villdyr, og disse er selvsagt symboler. Men de sju hoder på villdyret representerer sju riker, og som vI ser av versene 9-11, så er disse virkelig riker som kan identifiseres. Det betyr at det er bokstavelige nøkler som kan hjelpe oss til å forstå hva de forskjellige tablåenes forskjellige størrelser og deres handlinger referer til.
La oss nå se nærmere på versene 20:11-14. Han som sitter på tronen, er selvsagt Gud, og det viser at dette er en bokstavelig presentasjon. At jorden og himmelen flyktet bort, representerer symboler. Vers 12 omtaler de døde, og det er virkelige personer som venter på en oppstandelsee. I en rettsak i Israel kunne bokruller bli åpnet i forbindelse med dommen. Åpningen av bokrullene er symboler, men det referer til det som er grunnlaget for dommen av de døde, nemlig deres gjerninger.
Vers 13 omtaler sjøen, hades (som blir oversatt med “graven”), og døden; disse tre ga tilbake de døde som var i dem. Dette er tre bokstavelige størrelser. De som har druknet i sjøen vil få en oppstandelse, og de som er i hades vil også få en oppstandelse.
Men hva representerer ordet thanatos (“døden”)? Åpenbaringen 1:18 refererer til en som har nøklene til “døden» og «hades.” Det er to nøkler, og det viser at «døden» er én størrelse som er adskilt fra den andre størrelsen, som er hades. Åpenbaringen 20:11 taler om «den annen død», noe som viser at «døden» som nevnes sammen med hades, må være «den første død». Hva er «den første død»? Ifølge Romerne 5:12 har alle Adams etterkommere arvet synd, og 5:17 viser at døden «hersket som konge» over alle Adams etterkommere. Paulus viser så i Romerne 6:23 at «den lønnen som synden betaler, er døden». Dette betyr at «den første død» må være den død vi har arvet fra Adam, fordi vi er syndere.
Nå har vi en bedre forståelse av ordene i Åpenbaringen 20:13, som sier at «døden og hades ga tilbake de døde som var i dem». At hades ga tilbake de døde som var der, refererer til en bokstavelig oppstandelse i løpet av Jesu tusenårige styre. Men hvordan blir de døde oppreist? Som jeg senere vil vise, vil de bli oppreist i samme tilstand som de var før de døde. Det betyr at de fremdeles er syndere, og døden, som de har arvet fra Adam, hersker fremdeles over dem. De personer som overlever den store trengsel, vil også være syndere, og døden vil også herske over dem.
At «døden» vil gi tilbake de døde, vil logisk nok innebære at de gradvis vil bli kvitt sin syndige tilstand i løpet av de 1000 år, og «bli levende» når de 1000 år ender. Da er den død de arvet fra Adam helt borte, slik Åpenbaringen 21:4 viser. Når den siste har blitt oppreist, og alle som lever har blitt frigjort fra synden og døden, da vil «døden og hades bli kastet i ildsjøen». Som 20:14 sier. Dette er den annen død, som innebærer en fullstendig tilintetgjørelse, som det ikke er noen oppstandelse fra.[2]
Å BLI DØMT ETTER SINE GJERNINGER
Ved mange anledninger snakket Jesus om oppstandelsen, og et viktig spørsmål er på hvilket grunnlag de som oppstår vil bli dømt. Åpenbaringen 20:13 sier at de som får en oppstandelse, «hver enkelt ble dømt etter sine gjerninger». Hva betyr dette?
Paulus kaster lys over dette spørsmålet i Romerbrevet kapittel 6. I vers 23 sier han at «den lønn synden betaler, er døden.» ordet «lønn» er oversatt fra det greske ordet opsōnion, og dette ordet referer ikke til lønn i sin alminnelighet, men til den lønn som en soldat får. Paulus bruker illustrasjonen med tre konger: Kong synd, Kong død og Kong ufortjent godhet (Romerne 5:14, 17, 21) Alle mennesker er soldater i hæren til en konge, og de som er soldater for Kong synd eller Kong død vil få en soldats lønn, og den lønnen er døden.
På grunnlag av sin illustrasjon trekker Paulus en viktig inspirert konklusjon i romerne 6:7:
7 For den som har dødd, er blitt frikjent fra sin synd.
Denne konklusjonen favner vidt. Alle mennesker er syndere, og den soldatlønn hver enkelt får, er døden. Dette betyr at i det øyeblikk en person dør, har han fått soldatlønnen, som er dommen for hans synder. Når han blir oppreist, er han frikjent fra sine synder. Derfor kan han ikke bli dømt for annen gang for de synder han gjorde før han døde. Hvis vi anvender dette på ordene i Åpenbaringen 20:12: «De døde ble dømt etter det som sto skrevet i bokrullene, i samsvar med sine gjerninger», så må «deres gjerninger» referere til det som de gjør etter sin oppstandelse. De blir dømt på grunnlag av det som står i bokrullene, som er de krav de må oppfylle i løpet av Jesu tusenårige styre.
Men hva skal vi si om Jesu ord i Johannes 5:38, 29?
28 Ikke vær forundret over dette, for den tiden kommer (erkhomai, presens medium indikativ) da alle som er i minnegravene, skal høre hans røst 29 og komme ut. De som har gjort (poieō «gjøre» aorist aktiv partisipp) gode ting, skal komme ut til en livets oppstandelse, men de som har gjort (prassō «å gjøre noe» aorist aktiv partisipp) onde ting, til en dommens oppstandelse.
Hva er det Jesus refererer til når han taler om «de som «har gjort gode ting» og «de som har gjort onde ting»? Er det slik at Jesus her motsier Paulus ved å henvise til gjerninger som de som får en oppstandelse, gjorde før de døde? Svaret er Nei, og Johannes 5:25 støtter dette:
25 Jeg sier dere i sannhet: Den tiden kommer (erkhomai, «komme», presens medium indikativ), og den er (eimi, «være; bli», presens aktiv indikativ) nå, da de døde skal høre (akouō, «høre», futurum aktiv indikativ) Guds Sønns røst, og de som hører (akouō, «høre», aorist aktiv partisipp) og er lydige, skal leve (zaō, «leve», futurum aktiv indikativ).
Det første verbet med betydningen «komme» i vers 25 referer til fremtiden, til en tidsperiode etter Jesu tale. Det andre verbet med betydningen «å være; bli» refererer også mest sannsynlig til fremtiden. Og betydningen er «vil nå bli». Det tredje verbet med betydningen «å høre» er gresk futurum og norsk futurum. Men hva med det fjerde verbet med betydningen «å høre»? Dette verbet ar aorist aktiv partisipp, og aorist refererer ikke til fortiden eller til noen annen tid. Aorist representerer det perfektive aspekt, og tiden for verbet må sluttes av sammenhengen. Det perfektive aspekt presenterer en handling sett fra utsiden uten at handlingens detaljer er synlige. Derfor kan aorist referer til fortiden, nåtiden eller fremtiden, men ofte referer verb i aorist til fortiden.
Det første verbet akouō med betydningen «å høre» har plassert handlingen i fremtiden: de døde vil høre Guds Sønns røst. Det faktum at det neste verbet, som også er akouō, ikke er gresk futurum, men gresk aorist, viser at tidsreferansen er forandret. Jesus beskriver ikke en situasjon hvor de døde vil høre (akouō) hans røst, og så gjentar han at de vil høre (akouō), og så vil de leve (zaō). Men fordi aspektet er forandret til aorist, så må betydningen være at de døde vill høre (futurum), og de som vil ha hørt (aorist) — de som har handlet i samsvar med det de hørte — vil leve (futurum). Jeg vil derfor oversette på følgende måte:
De døde vil høre Guds Sønns røst, og de som vil ha hørt, skal leve.
Dette betyr at den andre forekomsten av verbet akouō er futurum perfektum på norsk. Dette er et retrospektivt tempus. Først hører vi at de døde i fremtiden vil høre Guds sønns røst. Så tar Jesus et skritt inn i fremtiden fordi det punkt da de døde vil høre hans røst, og så ser han tilbake (retrospektivt). Hans poeng fra hans nye ståsted er at de døde som vil ha hørt hans røst, har foretatt en bestemt handling, de har gjort noe på grunn av det de har hørt. Så retter Jesus igjen oppmerksomheten mot fremtiden, og sier at de som har foretatt handlingen, vil leve. Det er viktig å merke seg at den handlingen som står i aorist partisipp «vil ha hørt» foregår etter det tidspunkt da de døde vil høre Guds Sønns røst.
La oss nå se på Johannes 5:28 i lys av Johannes 5:25.
28 Ikke vær forundret over dette, for den tiden kommer (erkhomai, presens medium indikativ) da alle som er i minnegravene, skal høre hans røst 29 og komme ut. De som har gjort (poieō «gjøre» aorist aktiv partisipp) gode ting, skal komme ut til en livets oppstandelse, men de som har gjort (prassō «å gjøre noe» aorist aktiv partisipp) onde ting, til en dommens oppstandelse.
Det første verbet erkhomai med betydningen «å komme» i vers 28 er gresk presens og må referere til fremtiden. Det andre verbet akouō med betydningen «å høre» er gresk futurum og må referere til fremtiden. Det tredje verbet poreuomai («å komme ut») er også gresk futurum og må derfor referere til fremtiden.
De neste to verbene poieō («å gjøre») og prassō («å utføre en aktivitet») er aorist, og derfor må verbene ha en annen tidsreferanse enn erkhomai («å komme»), akuō («å høre») og poreuomai («å komme ut»). Dette må være en tid som referer til fortiden i forhold til et betemt utkikspunkt eller ståsted. I vers 29 er det ikke noe verb etter de to verbene i aorist, og fra et språklig synspunkt kan vi ikke være sikre på hvor ståsted er. Fordi de to verbene i aorist må ha en annen tidsreferanse enn verbene i presens, futurum og futurum, er det bare to mulige ståsteder.
Verbene poieō («å gjøre») og prassō («å utføre en aktivitet») kan enten referere til tiden før de døde vil komme ut og til handlinger som de gjorde før de døde. Ståstedet vil da være ved verbet «å komme ut», og handlingene til de to verbene i aorist vil da ha skedd før dette ståstedet. Alternativet er et retrospektivt ståsted, at Jesus tar et skritt inn i fremtiden, og fra dette ståstedet ser han tilbake på dem som har kommet ut og som har fått en oppstandelse.
Et retrospektivt ståsted er mye sjeldnere enn et ståsted hvor man ser på noe som tidligere har hendt. Det betyr at hvis et verb i aorist skal oversettes med futurum perfektum på norsk, så må enten syntaksen, den leksikalske betydningen eller sammenhengen vise dette. I 5:25 er det en leksikalsk grunn, nemlig de to forekomstene av verbet med to forskjellige tidsreferanser. At det er et verb som referer til fremtiden etter den siste forekomsten av verbet akouō er en syntaktisk grunn for å bruke futurum perfektum.
I 5:28. 29 er det verken en leksikalsk eller syntaktisk grunn for å oversette med futurum perfektum istedet for å bruke preteritum. På grunn av dette er det ikke noe å innvende mot bruken av norsk perfektum in den norske NV17, skjønt norsk preteritum ville ha vært bedre — NWT13 har engelsk preteritum. Det er viktig at bruken av norsk perfektum ikke utelukker at Jesus hadde et retrospektivt ståsted. Hvis vi forutsetter at Bibelen er inspirert av Gud, og at ingen bibelskribent motsier andre bibelskribenter, vil ordene til Paulus i Romerne 6:7 utelukke den mulighet at de døde blir dømt på grunnlag av det de gjorde før de døde. Derfor må ståstedet i Johannes 5:28.29 være retrospektivt. Noe som støtter denne konklusjonen er at Jesus hadde et retrospektivt ståsted i 5:25.
Konklusjonen på denne drøftelsen er ordene til Paulus om at en person som dør, er frikjent fra sin synd. Derfor kan han ikke når han får en oppstandelse, dømmes for annen gang for de synder han begikk før han døde. Enhver som får oppstandelse vil bli dømt på grunnlag av hva han eller hun gjør i løpet av den tusenårige dommens dag.
EKSKURS OM NASJONENE (ethnos) SOM ER TILSTEDE UNDER JESU TUSENÅRIGE STYREEn som leste denne artikkelen, refererte til Åpenbaringen 20:3 og pekte på at ordet «nasjoner» kunne støtte den oppfatningen at de fleste som har levd på jorden, vil få en oppstandelse på dommens dag. NV13 har følgende ordlyd:
Det viktige spørsmålet er hva ordet «nasjonene» refererer til. Å svare på dette spørsmålet er viktig, for det kan kaste lys over hvem som vil være til stede under Jesu tusenårige styre. Jeg har gått gjennom Vakttårnets online Indeks fra 1930 til 2023, og jeg har ikke funnet noen detaljert drøftelse av ordet «nasjoner» i Åpenbaringen 20:3. UNDER JESU TUSENÅRIGE STYRE VIL DET VÆRE NASJONER PÅ JORDENJeg har funnet at ordet «nasjoner» forekommer 23 ganger i Åpenbaringen, og de 19 forekomstene som finnes i de 19 første kapitlene av boken, referer alltid til politiske nasjoner som er i opposisjon til Guds Rike og Guds overherredømme. Den prostituerte Babylon den store er nevnt i kapitlene 17 og 18, og 18:23 sier at «på grunn av dine okkulte handlinger ble alle nasjonene villedet». Kongen Jesus Kristus og hans hærer av engler er nevnt i 19:11-14,og vers 15 sier: «ut av munnen hans går det et skarpt, langt sverd som han skal slå nasjonene med». His vi nå vender tilbake til 20:3, så ser vi at grunnen til at Satan blir kastet i avgrunnen, er at «at han ikke skulle villede nasjonene lenger», ikke før de 1000 årene var gått. Dette betyr at nasjonene må være til stede under Jesu tusenårige styre. Nærværet til nasjonene i denne perioden blir bekreftet av Åpenbaringen 21:24, 26 og 22:2
Hvordan nasjonene vil bli helbredet, er uttrykt i Vakttårnet for 1. november 1992, side 7:
Temaet for artikkelen var Jesu gjenløsningsoffer, og vi merker oss ordene om at han «døde som «en løsepenge» for hele menneskeheten» — han døde ikke bare for dem som skal bli frelst. Artikkelen viser så at gjenløsningsofferet skal ifølge 22:2 bli anvendt på nasjonene på jorden. TIL HVEM REFEERER NASJONENE?Orde «nasjoner» kan ha forskjellige referanser i følge den sammenheng det står i. Men hvis ikke sammenhengene viser til forskjellige referanser, må vi oppfatte ordet i dets grunnleggende betydning. Som jeg allerede har påpekt, har ordet «nasjoner» (ethnos) den samme mening og referanse i de 19 forekomstene i kapitlene 1-19, nemlig nasjonene i denne verden som er i opposisjon til Gud og hans overherredømme. Vi har derfor god grunn til å tro at ordet i 20:3 har den samme grunnleggende betydning som ordet har i 20:8, 21:24, 26, og 22:2. Vi kan selvfølgelig ikke trekke omfattende konklusjoner på grunnlag av et enkelt ord, slik som «nasjoner». Men jeg har vist at bruken av ordet støtter konklusjonene i denne artikkelen, som er basert på klare utsagn i De hellige skrifter. Når vi leser om oppstandelsen, ser vi at enkeltpersoner er nevnt i Daniel 12:13 og i Johannes 5:28, 28. Apostlenes gjerninger 24:15 taler om grupper, de rettferdige og urettferdige, og i Matteus 11:20-24 snakker Jesus om byene Korasin, Kapernaaum, Betsaida, Tyrus, Sidon og Sodomas land. Ordene til Jesus må ha et kollektivt perspektiv, og innbyggerne i de nevnte byene vil få en oppstandelse. På samme måte må ordene om «nasjonene» som er til stede under Jesu tysenårige styre ha et kollektivt perspektiv. Fokus er ikke på enkeltpersoner, men på hele nasjoner som har fått en oppstandelse. I denne artikkelen har jeg understreket at Jesus kjøpte alle Adams etterkommere ved sin død, og at hver eneste av disse må få en personlig sjanse til å akseptere eller avvise gjenløsningsofferet. Jeg har også pekt på at de fleste som har levd på jorden, innbefattet mer enn 75 % av de 8 milliarder+ som vil leve på jorden når den store trengsel kommer, ikke har hatt sjansen til å akseptere gjenløsningsofferet. På denne bakgrunn som jeg har beskrevet, må «nasjonene» som er tilstede under Jesu tusenårige styre inkludere de fleste av innbyggerne i alle nasjoner som har eksistert på jorden siden Adam ble skapt. Ordet «nasjoner» kan til og med innbefatte innbyggerne i de «nasjonene» som Jesus vil slå, ifølge Åpenbaringen 19:15. Jesu gjenløsningsoffer vil i løpet av hans tusenårige styre bli tilbudt alle de som har fått en oppstandelse, slik vi ser i den symbolske beskrivelsen i Åpenbaringen 22:2. Logikken i Åpenbaringen 20:3 er at mange av dem som får en oppstandelse har svært dårlige personligheter. Jesus sa, for eksempel at det ville være vanskeligere for innbyggerne i Kapernaum å akseptere den frelse som blir tilbudt på dommens dag, enn innbyggerne i Sodoma. (Matteus 11:21, 22) Da innbyggerne i Kapernaum avviste Jesus, var Satan der med sin dårlige innflytelse. Men i løpet av de 1000 år er Satan bundet, og de som har fått en oppstandelse og har svært dårlige personligheter, kan bli opplært og gjøre fremskritt på sannhetens vei uten innflytelsen fra ham som er årsaken til deres dårlige personligheter. Etter de 1000 år vil Satan bli løslatt fra sitt fengsel, og 20:8 sier (Oversettelsen i NV17 er over og min bokstavelige oversettelse er under):
De som ikke kan lese gresk, vil mest sannsynlig misforstå disse versene. Det viktige poeng her er at «nasjonene» (ta ethnē) er intetkjønn, mens de som blir villedet, blir referert til med pronomenet «dem», som er hankjønn; Gog og Magog er også hankjønn. Den grammatiske situasjonen her er lik den grammatiske situasjonen i Matteus 25:32. Her blir det sagt at nasjonene (intetkjønn) er samlet foran kongen Jesus Kristus. Med de som blir adskilt, blir referert til som «dem» (hankjønn). Dette betyr at Jesus ikke skiller nasjonene i sauer og geiter. Men han skiller noen fra nasjonene i sauer og geiter. Åpenbaringen 20:8 sier at Djevelens hensikt er å forføre «nasjonene» (ta ethnē). Men det er ikke nasjonene som blir forført. De som blir forført, blir referert til med det personlige pronomenet «dem» fire ganger, og dette pronomenet er hankjønn flertall. Et pronomen i hankjønn kan ikke referere tilbake til et substantiv i intetkjønn. Det betyr at de som blir forført, er noen av innbyggerne i nasjonene og ikke selve nasjonene. Gog og Magog er nevnt i Esekiel 38:2, og Gog i Magogs land vil lede et angrep på Guds folk. Ordene «Gog og Magog» i vers 8 står også i hankjønn og kan derfor ikke referere tilbake til «nasjonene», som er intetkjønn. Men situasjonen er at Satan vil forføre noen av innbyggerne i nasjonene i jordens fire hjørner, og opprørerne blir kalt «Gog og Magog». I dag er det 197 nasjoner i verden som er spredd ut over hele jorden; vi kan si at de er i jordens fire hjørner. Når Jesu tusenårige styre har endt, vil vi ha en lignende situasjon; det vil være nasjoner spredt over hele jorden. Innbyggerne i vår tids nasjoner har nedarvet synd, og på grunn av dette er de i ferd med å ødelegge jorden. Men innbyggerne i de nasjonene som er nevnt i Åpenbaringen 20:8, har ikke nedarvet synd, men de «har blitt levende». (Åpenbaringen 20:5) Det poenget som er viktig i vår sammenheng, er at ved enden av de 1000 år er det nasjoner over hele jorden. Og det støtter den oppfatning at de fleste av innbyggerne i alle nasjoner som har eksitert på jorden, vil ha fått en oppstandelse på dommens dag. Antallet av de som har gjort opprør, sies «å være like sjøens sand». Dette betyr at antallet er ukjent. Men dette tallet behøver ikke være høyere enn 144000. 1 Mosebok 22:17 sier at Abrahams ætt skal være lik sanden i sjøen, og ifølge De Kristne greske skrifter teller medlemmene av denne ætten 144000. Så akkurat som antallet av dem som får oppstandelse, telles i milliarder, er det også mulig at de som består den siste prøven etter de 1000 år og som støtter Jehovas overherredømme, kan telles i milliarder. |
[1]. Studienoten til Romerne 3:23-25 i den engelske NWT13 inneholder mye god informasjon.
[2]. En grundigere drøftelse av hvordan døden gir tilbake de dode som er der, finnes i artikkelen: «Dommens dag som er Jesu Kristi tusenårige styre» i kategorien: «Studier».
KONKLUSJON
Hovedpunktet i dette studiet har vært at det synspunkt at Jehovas vitner vil overleve den store trengsel, mens alle andre som lever, vil bli evig tilintetgjort, ikke har noen som helst støtte i Bibelen.
Skriftene viser at de mennesker som har syndet mot den hellige ånd, vil ikke få noen oppstandelse. Jesus kjøpte alle Adams etterkommere ved sin død. Og fordi de fleste personer av de mellom 20 og 27 milliarder sim har levd på jorden, ikke har har sjansen til a akseptere eller avvise gjenløsningsofferet, vil de få en oppstandelse under Jesu tusenårige styre for å få denne sjansen.
Medlemmene i det nåværende styrende råd tror ikke at Jesus døde for alle Adams etterkommere, men bare for dem som vil bli frelst. Basert på dette uriktige synspunktet har medlemmene av det styrende råd devaluert og begrenset gjenløsningsofferet og oppstandelsen.
Når den store trengsel kommer, vil det være 8 milliarder+ på jorden. Den store skare vil overleve den store trengsel. Men fordi de fleste av de 8 milliardene+ ikke har hatt sjansen til å akseptere eller avvise gjenløsningsofferet, kan de ikke bli evig tilintetgjort. Men alle disse kan heller ikke overleve den store trengsel. Profetien i Esekiel kapittel 38 antyder at en stor del av disse 8 milliarder+ vil dø i naturkatastrofer og kriger på tiden for den store trengsel. Disse vil få en oppstandelse på dommens dag, som er Jesu tusenårige styre. Hva som vil skje med dem som ikke kjenner Gud og som blir igjen, vet vi ikke. Men vi vet at Jehova vil dømme dem med rettferdighet.
