HVORFOR DREPTE GUD TUSENVIS AV MENN, KVINNER, OG BARN?

Når vi leser at Jehova drepte et stort antall mennesker, menn, kvinner og barn i den store flommen i Noas dager og i ødeleggelsen av Sodoma og Gomorra, og at han befalte sitt folk Israel å drepe bestemte folk, så undres vi over hvordan Jehova, som er rettferdig og som elsker verden av mennesker, kunne gjøre dette. Beretningen om Job hjelper oss til å få et større bilde av hvorfor dette skjedde.

JEHOVAS HANDLINGER SATT INN I DEN RIKTIGE RAMME 

Hebreerne kapittel 11 nevner mange trofaste tjenere for Jehova i gammel tid, slike som Abel, Noa, Abraham, Isak og Jakob, som hadde en sterk tro på Jehova. En som ikke er nevnt i dette kapitlet, men som også hadde en sterk tro på Jehova, er Job.

ULYKKENE SOM JOB OG HANS FAMILIE OPPLEVDE 

Som jeg allerede har nevnt, var Job en gudfryktig mann, og han hadde sju sønner og tre døtre. Beretningen viser at dette var en lykkelig familie, men omtrent samtidig skjedde det flere ulykker, slik vi leser i Job 1:13-19:

¹³ Nå kom den dagen da hans sønner og døtre spiste og drakk vin i huset til sin førstefødte bror. ¹⁴ Og det kom et sendebud til Job, og han begynte å si: «Kveget holdt akkurat på med å pløye, og eselhoppene beitet ved siden av dem, ¹⁵ da sabeerne gjorde et innfall og tok dem, og tjenerne slo de i hjel med sverdets egg, og selv er jeg den eneste som klarte å slippe unna for å gi deg beskjed.»

¹⁶ Mens han ennå talte, kom en annen og begynte å si: «Guds ild falt ned fra himlene og begynte å flamme opp blant sauene og tjenerne og å fortære dem, og selv er jeg den eneste som klarte å slippe unna for å gi deg beskjed.»

¹⁷ Mens han ennå talte, kom det enda en, som begynte å si: «Kaldeerne delte seg i tre flokker, og så stormet de fram mot kamelene og tok dem, og tjenerne slo de i hjel med sverdets egg, og selv er jeg den eneste som klarte å slippe unna for å gi deg beskjed.»

¹⁸ Mens han ennå talte, kom det enda en, som begynte å si: «Dine sønner og døtre spiste og drakk vin+ i huset til sin førstefødte bror. ¹⁹ Og se, det kom en veldig vind fra ødemarksområdet, og den begynte å slå mot husets fire hjørner, slik at det falt sammen over de unge, og de døde. Og selv er jeg den eneste som klarte å slippe unna for å gi deg beskjed.»

Dette var sjokkerende situasjoner, og hvordan reagerte Job? Vi leser i 1: 20-22:

²⁰ Da reiste Job seg og begynte å sønderrive sin ermeløse overkledning og å klippe håret av sitt hode og falt så til jorden og bøyde seg ned ²¹og sa: «Naken kom jeg ut av min mors liv, og naken skal jeg vende tilbake dit. Jehova har gitt, og Jehova har tatt. Måtte Jehovas navn fortsatt være velsignet.» ²² I alt dette syndet Job ikke og tilskrev ikke Gud noe utilbørlig.

Så oppsto det en ny situasjon, slik vi leser i 2:7, 8:

⁷ Da gikk Satan bort fra Jehovas person og slo Job med ondartede byller fra fotsålen til issen. ⁸ Så tok han seg et potteskår for å skrape seg med det; og han satt midt i asken.

Dette var en situasjon som gjaldt Job selv, og vi ser reaksjonen til hans kone og til ham selv i 2:9, 10:

⁹ Til slutt sa hans hustru til ham: «Holder du fremdeles fast ved din ulastelighet? Forbann Gud og dø!» ¹⁰ Men han sa til henne: «Som en av de uforstandige kvinner taler, taler også du. Skal vi bare ta imot det som er godt, fra den sanne Gud og ikke også ta imot det som er ondt?» I alt dette syndet Job ikke med sine lepper. Da gikk Satan bort fra Jehovas person og slo Job med ondartede byller fra fotsålen til issen. ⁸ Så tok han seg et potteskår for å skrape seg med det; og han satt midt i asken.

Job visste ikke at Satan prøvde ham. Men Jobs ord viser at han hadde en sterk tro på Jehova, og selv da han trodde at det var Jehova som var ansvarlig for hans ulykker, så anklaget han ikke Jehova.

REAKSJONEN TIL GUDS TJENERE I FORTIDEN OG TIL FOLK I DAG NÅR DET KOMMER ULYKKER

Job var et godt eksempel på en person med en usvikelig tro. Hvordan reagerer folk i dag når de personlig opplever katastrofer? Et stort antall tror ikke at Gud eksisterer, og de klandrer ikke en høyere makt for det som skjer. Men mange som tror på Gud, klandrer ham for katastrofer som kommer. Vi har en lignende situasjon blant mange som tror på Gud og sier at de er kristne. Noen av dem sier at de tror på Jesus, og de verdsetter hans budskap om kjærlighet og tro. Men de sier at de ikke tror på den Gud vi ser i De hebraiske skrifter, som er en Gud som fører krig og dreper mennesker.

Det er en selvmotsigelse i dette standpunktet, og det er at Jesus trodde på den Gud som blir presentert i De hebraiske skrifter. Ifølge Matteus 19:4-6 trodde Jesus på beretningen om skapelsen av Adam og Eva. Ifølge Lukas 17:26-32 trodde Jesus at beretningen om den store flommen i Noas dager og om ødeleggelsen av Sodoma og Gomorra var basert på historiske begivenheter. Og han anklaget ikke Gud for disse katastrofene.

Hans etterfølgere trodde også på den Gud som blir åpenbart i De hebraiske skrifter. Ifølge Apostlenes gjerninger 3:13 sa Peter:

¹³ Abrahams og Isaks og Jakobs Gud, våre forfedres Gud, har herliggjort sin Tjener, Jesus, som dere, ja dere, overgav og fornektet for Pilatus’ ansikt, da han hadde besluttet å gi ham fri.

Vi merker oss også at Peter aksepterte Guds dommer i forbindelse med Sodoma og Gomorra. Vi leser i 2. Peter 2:6:

⁶ og han fordømte byene Sodọma og Gomọrra ved å legge dem i aske og derved dannet et mønster for ugudelige når det gjelder ting som skal komme.

Jesus og Peter viste at de ikke hadde noen innvendinger mot Jehovas handlinger i fortiden, når et stort antall mennesker, menn, kvinner og barn mistet livet.

Å FORSTÅ BAKGRUNNEN FOR GUDS HANDLINGER 

Det problemet som vi mennesker har, er at vi ser alt omkring oss, innbefattet Guds dommer, i et perspektiv nedenfra. Vi er ikke i stand til av vår egen kraft og forstå bakgrunnen for Guds handlinger fra Guds perspektiv. Dette var også tilfellet med Job. Han forsto ikke bakgrunnen for alle de ulykkene som rammet ham. Men den Guds tjener som skrev Jobs bok, ble inspirert av Gud til å beskrive den virkelige bakgrunnen.

SATANS UTFORDRING NÅR DET GJELDER GUDS OVERHERREDØMME 

Intet menneske kan se inn i himmelen. Men Guds ånd kan gi en person et syn av noe som hender i himmelen. Vi ser dette i forbindelse med Stefanus (Apostlenes gjerninger 7:56), med Peter (Apostlenes gjerninger 10:11-16), og med Johannes i forbindelse med skrivingen av Åpenbaringen. Dette var også tilfellet med ham som skrev Jobs bok, slik vi leser i Job 1:5-12:

⁷ Jehova sa så til Satan: «Hvor kommer du fra?» Da svarte Satan Jehova og sa: «Jeg har streifet omkring på jorden og vandret omkring på den.» ⁸ Og Jehova sa videre til Satan: «Har du rettet ditt hjerte mot min tjener Job? For det er ingen på jorden som han, en uklanderlig og rettskaffen mann, som frykter Gud og viker fra det onde.» ⁹ Da svarte Satan Jehova og sa: «Er det for ingenting Job har fryktet Gud? ¹⁰ Har ikke du satt et hegn om ham og om hans hus og om alt det han har rundt omkring? Hans henders verk har du velsignet, og hans buskap har bredt seg på jorden. ¹¹ Men jeg ber deg: Rekk til en forandring ut din hånd og rør ved alt han har, og se om han ikke kommer til å forbanne deg like opp i ansiktet.» ¹² Jehova sa derfor til Satan: «Se, alt det han har, er i din hånd. Rekk bare ikke ut din hånd mot ham selv!» Da gikk Satan bort fra Jehovas person.

På grunnlag av Satans bruk av slangen i Eden til å forlede Eva og det siste sitatet fra Jobs bok, forstår vi at Satan reiste flere spørsmål angående Jehovas overherredømme. Vi leser i 1. Mosebok 3:1-5:

¹ Nå viste slangen seg å være det forsiktigste av alle markens ville dyr som Jehova Gud hadde dannet. Og den begynte å si til kvinnen: «Har Gud virkelig sagt at dere ikke får spise av ethvert tre i hagen?» ² Da sa kvinnen til slangen: «Vi kan spise av frukten på trærne i hagen. ³ Men om frukten på det treet som står midt i hagen, har Gud sagt: ’Dere må ikke spise av den, nei, dere må ikke røre ved den, for at dere ikke skal dø.’» ⁴ Da sa slangen til kvinnen: «Dere skal visselig ikke dø. ⁵ For Gud vet at den dagen dere spiser av den, da vil DERES øyne bli åpnet, og dere vil bli som Gud og kjenne godt og ondt.»

Satan hevder at Gud holdt tilbake noe fra menneskene, som kunne være godt for dem, og han hevdet også at Gud løy. Dette var et angrep på Guds overherredømme, Ordene i Job 1:6-12 viser at Satan hevdet at menneskene bare ville tjene Gud hvis de hadde fordeler av det, og derfor tjente de ikke Gud fordi de elsket ham. Dette er også et angrep på Guds overherredømme. Jobs handlinger beviste at Satan var en løgner; han tjente Gud også når han trodde at onde ting kom fra Gud. Det fullkomne eksemplet var Jesus Kristus, som ikke vek tilbake for noe angrep fra Satan. Jehova ønsker også at et bestemt antall av hans salvede tjenere skal bli drept av Satans tjenere, for at de skal bevise sin trofasthet mot ham. (Åpenbaringen 6:9-11)

DE UKLARE KONTURENE AV GUDS DOMMER 

I forbindelse med Paulus’ perspektiv når det gjelder Gud, kommer han med noen kommenterer i 1.  Korinter 13:9-12:

⁹ For vår kunnskap er stykkevis, og vi profeterer stykkevis; ¹⁰ men når det som er fullstendig, kommer, skal det som er stykkevis, bli avskaffet. ¹¹ Da jeg var barn, pleide jeg å tale som et barn, å tenke som et barn, å resonnere som et barn; men nå som jeg er blitt mann, har jeg avlagt de trekk som hører barnet til. ¹² For nå ser vi i uklare konturer ved hjelp av et metallspeil, men da skal det være ansikt til ansikt. Nå kjenner jeg stykkevis, men da skal jeg kjenne fullt ut, liksom jeg også fullt ut er kjent.

Den kontrast Paulus stiller opp, er mellom de kristnes synspunkter i det første århundre evt., når brevet ble skrevet, og det syn Paulus og andre kristne får når de får sin himmelske belønning. Speil i det første århundre evt. var laget av smeltet metall, og derfor hadde det bildet man så, uklare konturer. Én grunn til at Guds hensikt hadde uklare konturer, var at bare en del av De kristne greske skrifter var skrevet i midten av det første århundre evt. Og bøker som var skrevet, var tilgjengelig for bare noen få kristne. En av de viktigste bøkene for å forstå Guds hensikt er Åpenbaringen, og denne boken ble skrevet helt på slutten av det første århundre evt. Uten å ha tilgang til Åpenbaringen er det umulig å forstå Guds hensikt.

 Å ha tilgang til alle Bibelens bøker er nødvendig for å forstå Guds hensikt. Men det er også en tidsfaktor som vi må ta i betraktning. Vi leser i Daniel 12:8, 9:

⁸ Og jeg — jeg hørte det, men jeg kunne ikke forstå det; så jeg sa: «Min herre, hva vil være den siste del av disse ting?» ⁹ Og han sa videre: «Gå bort, Daniel, for ordene er blitt skjult og forseglet inntil endens tid. ¹⁰ Mange skal rense seg og gjøre seg hvite og bli lutret. Og de onde skal sannelig handle ondt, og slett ingen onde skal forstå; men de som har innsikt, skal forstå.

Som jeg viser i det første kapitlet av min bok My Beloved Religion — And The Governing Body, så begynte endens tid i 1914, og den vil ende i den store trengsel. Det betyr at vi i dag kan forstå hva Guds hensikt er og se hans hensikt i et perspektiv ovenfra.

DENNE TINGENES ORDNING ER LIK ET FORVÆRELSE TIL DEN NYE TINGENES ORDNING

Jeg viser i min bok Forsoningen mellom Gud og mennesker, sidene 181-183, at ifølge Dødehavsrullene trodde jødene på frelse og evig liv i forbindelse med den nye tingenes ordning. Traktaten Avot i Mishna, 4:16,  snakker også om den nye tingenes ordning med velsignelser som vil komme i fremtiden, vi leser:

Rabbi A.R. Jacob sa: Denne tingenes ordning (hā ‘ōlām hazzæ) er lik et forværelse til den kommende tingenes ordning  (hā ‘ōlām habbā).”

Rabbi A.R. Jacob, som levde i det andre århundre evt., hadde god kunnskap om De hebraiske skrifter, og hans ord uttrykker selve essensen av disse Skriftene. Men det er et stort problem. De fleste mennesker ser sine liv, og det som skjer i denne verden, i et perspektiv nedenfra. De lever i denne verden, de arbeider i denne verden, og de bruker sin fritid i denne verden. De vet ikke om noe annet!  Derfor betrakter de ikke denne verden som et forværelse til en bankettsal. Men denne verden er bankettsalen. Vi skal ikke kritisere noen for dette perspektivet, for det er et naturlig perspektiv. Den bibelske boken Forkynneren hjelper oss til å forstå sannheten i rabbiens ord, og den lærer oss også å se denne verden fra Guds perspektiv.

ALT ER TOMHET 

Boken Forkynneren blir av mange kommentatorer oppfattet som en bok som uttrykker sterk pessimisme når det gjelder vårt liv. Et grundig studium av boken vil imidlertid vise at beskrivelser som er pessimistiske, i stedet gir en riktig beskrivelse av livet i denne onde tingenes ordning. Vi kan derfor si at mer enn noen annen bok i Bibelen viser den sannheten i rabbiens ord om at denne tingenes ordning er et forværelse til den nye tingenes ordning.

HOVEDTEMAET I FORKYNNEREN ER: DØDEN TAR FRA MENNESKENE ALLE TING 

Solomo[1] bruker to spesielle uttrykk for å vise livets realiteter, nemlig hæbæl og reuth ruah. Substantivet hæbæl betyr «pust; utvidet til noe uten masse; meningsløshet; verdiløshet; tomhet; nytteløshet; avgud». (Kohlenberger og Mounce) Ordet blir brukt 64 ganger i De hebraiske skrifter, innbefattet 36 ganger i Forkynneren. Substantivet reuth har betydningen «jage etter», og substantive ruah betyr «vind; ånd» (Samme kilde); ordene blir bare brukt seks ganger i Forkynneren i betydningen «å jage etter vind». Salomo begynner og ender boken med omtrent de samme ordene. Jeg siterer 1:2 (over) og 12:8 (under):

² «Den største tomhet!» (hæbæl habalim)! har forsamleren sagt, «den største tomhet! (hæbæl habālim)!  «Alt er tomhet!»

⁸ «Den største tomhet!» (hæbæl habalim)! «alt (hakkol) er tomhet.» (hæbæl)!

De to substantivene hæbæl habalim kan bli sammenlignet med adjektiver i superlativ; substantivet hæbæl blir opphøyd til den høyeste tilstand. Uttrykket hakkol er også sterkt; det består av den bestemte artikkel og av substantivet «all; alt: enhver», og referansen er alle ting omkring oss. Men hvordan kan det sies at «alt er tomhet»? Vi kan bare forstå det hvis vi ser ordene i lys den gjennomgående tråd eller det grunnleggende tema i boken Forkynneren.

Hva er denne gjennomgående tråd? Svaret finner vi i 1:3, 4:

³ Hvilken vinning har et menneske av alt det harde arbeid som han arbeider hardt med under solen? ⁴ En generasjon går, og en generasjon kommer; men jorden står endog til uavgrenset tid.

Ordene i 1:3 følger like etter ordene om den største tomhet, og de viser noe av meningen med disse ordene. Nøkkelordene er «en generasjon går» Det hebraiske ordet halak («å gå») blir brukt av Salomo i betydningen «å dø». Noen eksempler følger: «Alle går (halak) til ett sted. De er alle blitt til av støvet.» (3:20); «Slik som en kom ut av mors liv — naken — skal en gå bort (halak) igjen.» (5:15); «må jeg si at et ufullbårent foster er bedre stilt enn han. For til ingen nytte er det kommet, og i mørke går det bort (halak).» (6:4); «er det ikke til ett sted alle går (halak)?» (6:6); «for det er verken virksomhet eller planlegging eller kunnskap eller visdom i Sjẹol, det sted som du går til (halak).» (9:10).

Solomo spør i 1:3: «Hvilken vinning har et menneske av alt sitt harde arbeid?» Dette er et retorisk spørsmål, som blir utdypet gjennom hele boken. Svaret er at man kan glede seg og ha det godt på grunn av sitt harde arbeid. Men dette er bare midlertidig, siden en generasjon går; med andre ord, de som utgjør generasjonen, dør. Etter en tid vil alt en har opparbeidet, være borte. Dette er tomhet og jag etter vind.

Det grunnleggende tema i boken er: Døden tar fra mennesket alle ting, og derfor er alt tomhet og jag etter vind.

EKSEMPLER SOM VISER VEKTLEGGINGEN AV DØDEN I FORKYNNEREN 

Jeg har allerede vist at verbet halak («å gå») blir brukt i betydningen «å dø». Jeg skal nå vise at dette og andre ord blir brukt for å understreke at grunnen til at «alt er tomhet», er at døden tar fra mennesket alle ting.

Dødsdagen er tilfeldig

Fordi alle mennesker har arvet synd fra Adam, vil alle mennesker også få syndens straff, som er døden. Men hvorfor dør en person i et bestemt øyeblikk? Er dette forutbestemt av Gud, eller er det at et menneske dør i et bestemt øyeblikk, en tilfeldighet? Jeg siterer 5:18-20:

¹⁸ Se, det beste som jeg selv har sett, det som er vakkert, er at en spiser og drikker og ser det som godt er, til gjengjeld for alt det harde arbeid som en arbeider hardt med under solen i det antall levedager som den sanne Gud har gitt en, for det er den del en har.  ¹⁹ Ja, ethvert menneske som den sanne Gud har gitt rikdom og materielle eiendeler, ham har han også satt i stand til å spise av detteog til å ta sin del og til å glede seg ved sitt harde arbeid. Dette er Guds gave.  ²⁰ For han kommer ikke ofte til å tenke på sine levedager, fordi den sanne Gud lar ham være beskjeftiget med sitt hjertes glede.

Når vi leser om «det antall levedager som den sanne Gud har gitt en», ser det ut til at Gud har forutbestemt livslengden til hvert eneste menneske. Men det er interessant å observere at Forkynneren er den eneste bok i De hebraiske skrifter som direkte viser at menneskets livslengde ikke er bestemt av Gud. I De hebraiske skrifter er det en mengde eksempler på handlinger som blir tilskrevet Gud, men hvor Gud bare indirekte er årsaken. Ved å tillate Adam og Eva å få barn med nedarvet synd, slik at de tilslutt ville dø, så er Gud indirekte ansvarlig for at alle mennesker dør.

Det er et hebraisk ord, som forekommer ti ganger i De hebraiske skrifter, inkludert sju ganger i Forkynneren, som er viktig i vår sammenheng. Det er ordet miqræ. Betydningen av dette ordet er “noe som tilfeldigvis hender; skjebne» (Kohlenberger og Mounce) Substantivet miqræ kommer fra verbet qāra, som har betydningen «å hende; møte» (Samme kilde). Jeg vil også ta med substantivet pæga‘, som har betydningen «en tilfeldig hendelse» (Samme kilde).

La oss se på ett av de tre stedene utenom Forkynneren hvor ordet miqræ forekommer, nemlig 1 Samuel 6:9:

⁹ Og dere skal se etter: Hvis den tar veien opp til sitt eget område, til Bet-Sjẹmesj, er det han som har voldt oss denne store ulykken; men hvis ikke, så vet vi at det ikke var hans hånd som rørte ved oss; det som hendte oss, var en tilfeldighet.»

Situasjonen var at filistrene hadde tatt paktens ark, og svært mange av dem hadde fått hemoroider. De ville gjerne vite om hemoroidene var Guds straff. For å finne det ut, satte de paktens ark på en vogn, og de spente to kuer som nylig hadde født kalver, foran vognen. Kuene fikk velge hvor de ville gå. Det naturlige ville være at de gikk til filistrene hvor deres kalver var. Men hvis kuene gikk til Bet-Sjemesj i Israel, noe som var unaturlig, så ville de vite at dette var Guds straff. Hvis kuene gikk til filistrene, ville de vite at det at så mange filistere hadde fått hemoroider, var en tilfeldighet.

På denne bakgrunn siterer jeg Forkynneren 9:11:

¹¹ Jeg vendte tilbake for å se under solen at løpet ikke tilhører de raske eller striden de veldige, og at føden ikke tilhører de vise eller rikdommen de forstandige, og at velviljen ikke tilhører dem som har kunnskap; for tid og uforutsett hendelse (qāra + pæga‘) rammer dem alle.

Dette verset viser at det som skjer med menneskene på jorden, ikke er forutbestemt av Gud, men at det er uforutsette hendelser eller tilfeldigheter som forekommer. En person var på et bestemt sted til en bestemt tid da noe hendte. I versene 1-3 i kapittel 9 blir uforutsette hendelser, som er tilfeldigheter, anvendt på døden. Vi leser:

¹ For jeg la meg alt dette på hjertet, ja for å utforske alt dette, at de rettferdige og de vise og deres gjerninger er i den sanne Guds hånd. Menneskene er ikke klar over verken kjærligheten eller hatet, som alt sammen var før dem. ² Alle er like i det alle har. Ett endelikt (miqræ) [RJF: tilfeldig ende] er det for den rettferdige og den onde, den gode og den rene og den urene, og den som ofrer, og den som ikke ofrer. Den gode er lik synderen; den som sverger, er lik den som har fryktet for en svoren ed. ³ Dette er det som er ulykkelig i alt det som er blitt gjort under solen, at fordi det er ett endelikt (miqræ) [RJF: tilfeldig ende] for alle, er menneskesønnenes hjerte fullt av det som er ondt, og det er galskap i deres hjerte i hele deres liv, og deretter — bort til de døde (mūt, «å dø», qal partisipp flertall)!

Det er vanskelig å finne et norsk ord som inneholder hele meningen til det hebraiske ordet miqræ, både at noe skjer, og at det skjer ved en tilfeldighet. De fleste oversettelser har ikke med meningen «tilfeldighet,» og derfor mister leseren en vesentlig side av ordet. Jeg vil derfor oversette miqræ med «tilfeldig ende» og ikke med «endelikt» (NV96) eller «ender likt» (NV17). I versene blir den rettferdige og den onde, den rene og den urene, den som ofrer, og den som ikke ofrer, sammenlignet, og «den tilfeldige ende» (miqræ) er den samme for alle — de dør. Dette viser at «den tilfeldige ende» (miqræ) er det samme som å dø.

La oss nå se på de tre andre versene i Forkynneren hvor substantivet miqræ forekommer. Jeg siterer 2:14, 15 (over) og 3:18-20 (under):

¹⁴ Den vise har øyne i hodet, men tåpen vandrer videre i fullstendig mørke. Og jeg er blitt klar over, jeg også, at det er ett endelikt (miqræ) [RJF: tilfeldig ende], som det ender (qāra) med for dem alle. ¹⁵ Og jeg sa i mitt hjerte: «Et endelikt (miqræ) [RJF: tilfeldig ende] som det som rammer tåpen, vil det ende med for meg, ja meg.» Hvorfor var da jeg blitt så overmåte vis på den tiden? Og jeg talte i mitt hjerte: «Også dette er tomhet (hæbæl).»

¹⁸ Jeg, ja jeg, sa i mitt hjerte med hensyn til menneskesønnene at den sanne Gud kommer til å velge dem ut, slik at de kan se at de selv er dyr. ¹⁹ For det er et endelikt (miqræ) [RJF: tilfeldig ende] for menneskesønnene og et endelikt (miqræ) [RJF: tilfeldig ende] for dyrene, og de får det samme endelikt (miqræ) [RJF: tilfeldig ende]. Som den ene dør, så dør den andre; og de har alle én ånd, så mennesket har ikke noe fortrinn framfor dyret, for alt er tomhet.  Alle går til ett sted. De er alle blitt til av støvet, og de vender alle tilbake til støvet.

Spesielt i det siste sitatet ser vi at miqræ referer til døden. Mennesker og dyr får den samme «tilfeldige ende». De dør på samme måte, og de går til det samme stedet; de går tilbake til støvet. Dette er også tomhet, ifølge Salomo.

Døden er grunnlaget for all tomhet

Jeg har allerede nevnt at det tema som flest ganger er nevnt både direkte og indirekte i Forkynneren, er døden. Etter at jeg nå har vist at tiden for en persons død er en tilfeldighet og ikke er bestemt av Jehova, skal jeg sitere noen tekster om døden.

Menneskets liv er kort, og alt er tomhet

2:3:

³ Jeg utforsket det med mitt hjerte ved å oppkvikke mitt kjød med vin, mens jeg ledet mitt hjerte med visdom — for å gripe fatt i dårskapen, inntil jeg kunne se hva som var godt for menneskesønnene i det de gjorde under himlene i sine levedagers antall.

6:12:

¹² For hvem vet hva godt et menneske har i livet i det antall dager hans tomme liv varer, når han tilbringer dem som en skygge? For hvem kan fortelle mennesket hva som vil skje etter ham under solen?

Et menneske går bort naken, slik han kom. Han kan ikke ta noe med seg

5:15, 16:

¹⁵ Slik som en kom ut av mors liv — naken — skal en gå bort igjen, slik som en kom; og det er slett ingen ting som en kan bære med seg for sitt harde arbeid, ingen ting som en kan ta med seg i sin hånd. ¹⁶ Også dette er en alvorlig ulykke: Nøyaktig som en har kommet, slik skal en gå bort; og hvilken vinning har den som fortsetter å arbeide hardt for vinden? ¹⁷ Alle sine dager spiser han dessuten i mørke, med mye gremmelse, i en syk tilstand og med årsak til harme.

Ingen har makt over dødsdagen

 8:8:

⁸ Det er ikke noe menneske som har makt over ånden, til å holde ånden tilbake; det er heller ikke noen rådende makt på dødsdagen; det er heller ikke noen fritagelse i krigen. Og ondskapen vil ikke redde dem som hengir seg til den.

Det er ingen handling eller visdom i sheōl (graven)

9:4-6, 10:

⁴ For når det gjelder den som er forent med alle de levende, finnes det fortrøstning, ettersom en levende hund er bedre stilt enn en død løve. For de levende vet at de skal dø; men de døde vet slett ingen ting, og de har ikke lenger noen lønn, for minnet om dem er glemt. ⁶ Også deres kjærlighet og deres hat og deres nidkjærhet er allerede gått til grunne, og de har til uavgrenset tid ikke mer noen del i noe som må gjøres under solen. ¹⁰ Alt det din hånd finner å gjøre, gjør det med din kraft, for det er verken virksomhet eller planlegging eller kunnskap+ eller visdom+ i Sjẹol, det sted som du går til.

Livet er kort, og et menneskes liv kan oppfattes som «noen få dager», hvor han lever som en skygge. Mennesket går bort naken, slik han kom til verden. Ingen har makt over dødsdagen, og døden stopper alt, for det er ingen handling eller visdom i sheōl hvor alle kommer.

Salomo skriver om det som tilfeldig vil hende hvert eneste menneske. Fordi han sier at de som dør, kommer til sheōl, viser han at alle mennesker vil få en oppstandelse. At døden stopper alt det et menneske har oppnådd, viser at denne tingenes ordning ikke er det virkelige liv. Men det er et forværelse til den nye tingenes ordning hvor Adams etterkommere vil oppleve det virkelige liv ved en oppstandelse fra de døde.

MENNESKENE JAGER ETTER VIND 

Salomo mener ikke at menneskene skal leve et asketisk liv. Tvert imot sier han at alle bør glede seg og nyte livet.

Gled dere og lev et godt liv  

3:12:

¹² Jeg er blitt klar over at det ikke er noe bedre for dem enn å glede seg og å gjøre godt i livet, ¹³ og også at hvert menneske bør spise og drikke og se det som godt er, til gjengjeld for alt sitt harde arbeid. Det er Guds gave.

5:19:

¹⁹ Ja, ethvert menneske som den sanne Gud har gitt rikdom og materielle eiendeler, ham har han også satt i stand til å spise av dette og til å ta sin del og til å glede seg ved sitt harde arbeid. Dette er Guds gave.

9:7-10:

⁷ Gå og spis din mat med glede og drikk din vin med et glad hjerte, for den sanne Gud har allerede funnet behag i dine gjerninger. ⁸ La ved enhver anledning dine klær være hvite, og la det ikke mangle olje på ditt hode.⁹ Se livet med den hustru som du elsker, alle ditt tomme livs dager som Han har gitt deg under solen, alle din tomhets dager, for det er din del i livet og i det harde arbeid som du arbeider hardt med under solen. ¹⁰ Alt det din hånd finner å gjøre, gjør det med din kraft, for det er verken virksomhet eller planlegging eller kunnskap eller visdom i Sjẹol, det sted som du går til.

11:9:

⁹ Gled deg, unge mann, i din ungdom, og la ditt hjerte gjøre deg vel til mote i din unge manndoms dager, og gå på ditt hjertes veier og etter de ting dine øyne ser. Men vit at for alt dette kommer den sanne Gud til å føre deg til doms.

Selv om alle skulle glede seg over livet, ville ikke gleden vare. Dette ser vi særlig i 9:7-9, hvor oppfordringen er å glede seg over livet i denne tingenes ordning. Men dette er tomhet, for i graven, som alle vil gå til, er det ikke mulig å glede seg over noen ting.

Jeg skal nå drøfte hvordan Salomo viser at enhver side ved menneskenes liv i denne tingenes ordning er tomhet.

Å nyte gleden kan være tomhet og jag etter vind  

2:10, 11:

¹⁰ Og ikke noe av alt det mine øyne bad om, holdt jeg borte fra dem. Jeg nektet ikke mitt hjerte noen som helst glede, for mitt hjerte gledet seg på grunn av alt mitt harde arbeid, og dette ble min del for alt mitt harde arbeid. ¹¹ Og jeg vendte meg mot alle mine verk som mine hender hadde utført, og mot det harde arbeid som jeg hadde arbeidet hardt for å utføre, og se, alt var tomhet (hæbel), og jag etter vind (reūth rūah), og det var ingen fordel ved noe under solen.

Selv om Salomo ikke nektet seg noen ting som han kunne glede seg over for sitt harde arbeid, så fant han at dette også var tomhet og jag etter vind. Dette må igjen ble sitt i lys av menneskenes korte liv, og at døden stopper alle ting. Men man skulle gripe anledningen når man hadde muligheten til å glede seg over tingene i sitt liv.

Materialle eiendeler og ære som man ikke kan glede seg over  

6:1-6:

¹ Det er en ulykke som jeg har sett under solen, og den forekommer hyppig blant menneskene: ² en mann som den sanne Gud gir rikdom og materielle eiendeler og ære, og som, for sin sjel, ikke mangler noe som han viser at han lengter etter, og likevel setter den sanne Gud ham ikke i stand til å spise av det, selv om til og med en fremmed får spise det. Dette er tomhet, og det er en ond sykdom. ³ Hvis en mann blir far hundre ganger og han lever i mange år, slik at hans års dager blir mange, men hans egen sjel ikke blir mettet med gode ting og ikke engang graven blir hans, må jeg si at et ufullbårent foster er bedre stilt enn han. ⁴ For til ingen nytte er det kommet, og i mørke går det bort, og med mørke vil dets navn bli dekket. ⁵ Ikke engang solen har det sett eller kjent. Det har hvile, i motsetning til ham. ⁶ Og om han så har levd tusen år to ganger og han likevel ikke har sett det som er godt — er det ikke til ett sted alle går?

Det kan være flere grunner til at en mann ikke kan glede seg over sine materielle eiendeler og sin ære. Én grunn kan være sykdom, og en annen grunn kan være en tidlig død. Ordene i vers 6 «Er det ikke til ett sted alle går?», kan antyde at Salomo tenkte på begge disse grunnene. Å ha rikdom uten å kunne glede seg over den, mens en annen mann vil glede seg over den, er tomhet (hæbæl).

Visdom er godt for mennesket, men den varer ikke lenge

2:12-16

¹² Og jeg vendte meg for å se visdom og galskap og dårskap; for hva kan det jordmenneske gjøre som kommer etter kongen? Det som folk allerede har gjort. ¹³ Og jeg — jeg så at visdommen har fordeler framfor dårskapen, liksom lyset har fordeler framfor mørket.

¹⁴ Den vise har øyne i hodet, men tåpen vandrer videre i fullstendig mørke. Og jeg er blitt klar over, jeg også, at det er ett endelikt, som det ender med for dem alle. ¹⁵ Og jeg sa i mitt hjerte: «Et endelikt som det som rammer tåpen, vil det ende med for meg, ja meg.» Hvorfor var da jeg blitt så overmåte vis på den tiden? Og jeg talte i mitt hjerte: «Også dette er tomhet. (hæbæl).» ¹⁶ For minnet om den vise varer like så lite som minnet om tåpen til uavgrenset tid. I de dager som allerede er i ferd med å komme, blir enhver med sikkerhet glemt; og hvordan kommer den vise til å dø? Sammen med tåpen.

Salomo påpeker at det å være vis er en fordel. Men det er bare for en tid, for akkurat det samme vil skje med den vise som med den som mangler visdom. Begge vil dø, og etter en stund er de glemt.

Å etterlate alt det en har arbeidet for, til en annen  

2:16-26:

¹⁶ For minnet om den vise varer like så lite som minnet om tåpen til uavgrenset tid. I de dager som allerede er i ferd med å komme, blir enhver med sikkerhet glemt; og hvordan kommer den vise til å dø? Sammen med tåpen.

¹⁷ Og jeg hatet livet, for det arbeid som er blitt gjort under solen, forekom meg ulykkelig, for alt var tomhet og jag etter vind. ¹⁸ Og jeg hatet alt det harde arbeid som jeg arbeidet hardt med under solen, og som jeg skulle etterlate til det mennesketsom skulle komme etter meg. ¹⁹ Og hvem vet om han vil vise seg å være vis eller dåraktig? Likevel kommer han til å få herredømme over frukten av alt det harde arbeid som jeg arbeidet hardt med, og som jeg utførte med visdom under solen. Også dette er tomhet(hæbæl). ²⁰ Og jeg vendte meg om for å la mitt hjerte fortvile over alt det harde arbeid som jeg hadde arbeidet hardt med under solen. ²¹ For det finnes det menneske hvis harde arbeid har vært utført med visdom og med kunnskap og med dyktighet, men hans del vil bli gitt til et menneske som ikke har arbeidet hardt med noe slikt. Også dette er tomhet og en stor ulykke.

²² For hva kommer et menneske til å få for alt sitt harde arbeid og for sitt hjertes streben, det som han arbeider hardt med under solen? ²³ Alle hans dager innebærer hans beskjeftigelse jo smerter og gremmelse;heller ikke om natten legger hans hjerte seg til hvile. Også dette er tomhet (hæbæl).

²⁴ Det finnes ikke noe bedre for et menneske enn å spise og drikke og la sin sjel se det som er godt, på grunn av sitt harde arbeid. Også dette har jeg sett, ja jeg — at dette er fra den sanne Guds hånd. ²⁵ For hvem spiser og drikker bedre enn jeg?

²⁶ For til det menneske som er godt innfor ham, har han gitt visdom og kunnskap og glede, men til synderen har han gitt den beskjeftigelse å samle og sanke sammen, bare for å gi til den som er god innfor den sanne Gud.  Også dette er tomhet (hæbæl) og jag etter vind (reūth rūah).

I den første delen av sitatet er det fokus på døden. Alle vil få en tilfeldig ende, og etter en stund er alle glemt. Den andre delen fokuserer på at alt det som en mann har arbeidet for, må han gi til en annen, som han ikke engang kjenner, når han dør. Dette er tomhet og jag etter vind.

Noen mennesker undertrykker andre mennesker

4:1-3:

¹ Og jeg — jeg vendte tilbake for at jeg skulle kunne betrakte alle de undertrykkende handlinger som blir begått under solen, og se, de undertryktes tårer— men de hadde ikke noen som trøstet dem; og på deres undertrykkeres side fantes det makt, slik at de ikke hadde noen som trøstet dem. ² Og jeg priste de døde lykkelige, de som allerede hadde dødd, framfor de levende, de som fortsatt var i live. ³ Og bedre stilt enn dem begge er den som ennå ikke er blitt til, den som ikke har sett det ulykkelige arbeid som blir gjort under solen.
 som ennå ikke er blitt til, den som ikke har sett det ulykkelige arbeid som blir gjort under solen.

5:8:

⁸ Hvis du ser at småkårsmannen blir undertrykt, og at rett og rettferdighet med vold tas bort i en provins, så bli ikke forbløffet over dette, for en som er høyere enn den høytstående, vokter på ham, og det finnes de som er høyt over dem.

Å bli undertrykt er en virkelig dårlig situasjon. Men i denne tingenes ordning er det svært mye undertrykkelse. Fra ett synspunkt er det bedre å være død enn å bli undertrykt.

Gode og dårlige mennesker blir behandlet på samme måte

7:15:

¹⁵ Alt har jeg sett i mine tomme dager. Det finnes rettferdige som går til grunne i sin rettferdighet, og det finnes onde som fortsetter lenge i sin ondskap.

8:14:

¹⁴ Det er en tomhet som hender på jorden, at det finnes rettferdige som det går som om de hadde gjort de ondes verk, og at det finnes onde som det går som om de hadde gjort de rettferdiges verk. Jeg sa at også dette er tomhet.

10:5, 6:

⁵ Det er en ulykke som jeg har sett under solen, som når en feil utgår fra den som har makten: ⁶ Dårskapen er blitt satt i mange høye stillinger, men de rike blir boende i en ringe tilstand.

Både Job og Salomo var bekymret over at rettferdige mennesker levde et kort liv, mens onde mennesker levde et langt liv med mange gleder. Men fordi vi nå lever i forværelset til den kommende tingenes ordning, må vi vente dette.

Begivenheter som hender på grunn av tilfeldigheter

9:11-12:

¹¹ Jeg vendte tilbake for å se under solen at løpet ikke tilhører de raske eller striden de veldige, og at føden ikke tilhører de vise eller rikdommen de forstandige, og at velviljen ikke tilhører dem som har kunnskap; for tid og uforutsett hendelse rammer dem alle. ¹² For heller ikke mennesket kjenner sin tid. Akkurat som fisker som fanges i et ondt garn, og som fugler som fanges i en felle, slik går menneskesønnene selv i snaren i en ulykkens tid, når den plutselig faller over dem.

En person som arbeider hardt, kan være kvalifisert til å nå et bestemt mål. Men «tid og uforutsett hendelse» kan hindre ham i å gjennomføre det ham har planlagt. Mennesket kjenner ikke sin tid!

Alt er en ulykkelig beskjeftigelse

1:13, 14:

¹³ Og jeg vendte mitt hjerte til å søke og utforske visdommen i forbindelse med alt som er blitt gjort under himlene — den ulykkelige beskjeftigelse (‘injan rā‘) som Gud har gitt menneskesønnene å beskjeftige seg med.  ¹⁴ Jeg så alle de gjerninger som ble gjort under solen, og se, alt var tomhet (hæbel) og jag etter vind (reūth rūah).

Substantivet ‘injan har betydningen «oppgave; arbeid; ulykke; vanskeligheter». (Kohlenberger og Mounce) Substantivet rā‘ har betydningen «dårlig; ubehagelig; mindre god kvalitet; og ved utvidelse: ond i etisk forstand» (Samme kilde). Gjengivelsen «den ulykkelige beskjeftigelse» er utmerket. Gud «har gitt menneskesønnene» den nevnte situasjon ved å la Adam og Eva få ufullkomne barn med nedarvet synd. På grunn av dette kan ikke deres handlinger være fullkomne.

HÅPET OM BANKETTSALEN

Vi har sett at ifølge Forkynneren er alt tomhet, og menneskene jager etter vind. Dette er en utmerket bekreftelse på rabbi A.R. Jacobs ord om at denne tingenes ordning er et forværelse til den kommende tingenes ordning. Men kan vi på grunnlag av alle de pessimistiske beskrivelsene av menneskenes liv virkelig se fram til den nye tingenes ordning som en bankettsal? Det kan vi absolutt! Vi leser Forkynneren 3:10-14:

¹⁰ Jeg har sett den beskjeftigelse som Gud har gitt menneskesønnene å være beskjeftiget med. ¹¹ Alt har han dannet vakkert i dets tid. Også uavgrenset tid har han lagt i deres hjerte, slik at menneskene aldri kan utgrunne det verk som den sanne Gud har dannet, fra begynnelsen til enden. ¹² Jeg er blitt klar over at det ikke er noe bedre for dem enn å glede seg og å gjøre godt i livet, ¹³ og også at hvert menneske bør spise og drikke og se det som godt er, til gjengjeld for alt sitt harde arbeid. Det er Guds gave.

¹⁴ Jeg er blitt klar over at alt som den sanne Gud danner, det vil vise seg å forbli til uavgrenset tid. Det er ikke noe å føye til det, og det er ikke noe å trekke fra det; men den sanne Gud selv har dannet det, for at folk skal nære frykt for ham.

Salomo viser at alt som hender i denne tingenes ordning, er det samme som å jage etter vind.

Men alt det Gud har gjort, er vakkert, og det vil vare til uavgrenset tid. Det betyr at Gud ikke har gjort noe som er tomhet. Men døden, som Adam førte inn i verden, gjør alt til tomhet, siden den gjør ende på alle ting; «men de døde vet slett ingen ting. Og de får ikke lenger noen lønn», som 9:5 sier.

Sitatet ovenfor viser, at i denne tingenes ordning, i forværelset, kan vi ikke vente noe annet enn tomhet. Men Salomo skriver at alt det Gud har gjort, «vil vare til uavgrenset tid». Og det viser at Gud har en evig hensikt med de vakre ting han har skapt på denne jorden. Hans hensikt inkluderer menneskene, som i denne tingens ordning opplever døden. Vi ser dette i ordene «uavgrenset tid har han lagt i deres hjerte». Dette viser at Guds hensikt er at menneskene skal leve evig på jorden, og det vil innebære en oppstandelse av dem som er døde. Dette viser Salomo direkte i 11:9 (over) og 12:13, 14 (under):

⁹ Gled deg, unge mann, i din ungdom, og la ditt hjerte gjøre deg vel til mote i din unge manndoms dager, og gå på ditt hjertes veier og etter de ting dine øyne ser. Men vit at for alt dette kommer den sanne Gud til å føre deg til doms.

¹³ Konklusjonen på det hele, etter at alt er blitt hørt, er: Frykt den sanne Gud og hold hans bud. For dette er hele den forpliktelse mennesket har. ¹⁴ For den sanne Gud selv skal føre enhver slags gjerning fram for dommen over alt som er skjult, for å se om den er god eller ond.

Ifølge Matteus 12:35 henviser Jesus til ordene i Forkynneren 12:36.

 ³⁶ Jeg sier dere at ethvert unyttig ord som menneskene taler, skal de avlegge regnskap for på Dommens dag; ³⁷ for etter dine ord skal du bli erklært rettferdig, og etter dine ord skal du bli fordømt.»

Salomo bruker ordet «dommen», mens Jesus bruker ordene «Dommens dag». Vi merker oss at Lukas bruker ordet «dommen» i de samme tekster hvor Matteus bruker ordene «Dommens dag». (sammenlign Lukas 11:14 med Matteus 11:22) Dette viser at Salomo taler om Dommens dag, og for å være tilstede på Dommens dag, må enhver få en oppstandelse. Vi kan derfor si at mens Forkynneren snakker om tomhet i forværelset, så snakker Salomo også om evige ting i den kommende bankettsalen.

Hvorvidt Paulus hadde Forkynneren i tankene da han skrev Romerne kapittel 8, vet vi ikke. Men hans ord i 8:18-21 passer helt med den situasjon med tomhet som Salomo skrev om, hvor menneskene jager etter vind. Ordene til Paulus samstemmer også med rabbi A.R. Jacobs ord om denne tingenes ordning som et forværelse for den nye tingenes ordning. Vi leser:

¹⁸ Følgelig mener jeg at lidelsene i den nåværende tidsperiode ikke er for noe å regne sammenlignet med den herlighet som skal bli åpenbart på oss. ¹⁹ Skapningen venter jo med spent forventning på Guds sønnersåpenbarelse. ²⁰ For skapningen ble lagt under nytteløsheten (mataiotēs) ikke av sin egen vilje, men ved ham som la den under den, på grunnlag av håp ²¹ om at skapningen selv også skal bli frigjort fra trelldommen under forgjengeligheten og få Guds barns herlige frihet. 

Substantivet  mataiotēs blir definert som «forfengelighet; dårskap; nytteløshet». (Mounce), og Septuaginta oversetter det hebraiske ordet hæbæl («tomhet») med det greske ordet mataiotēs. Substantivet «skapningen» refererer til alle Adams etterkommere. De ble lagt under nytteløsheten, men ikke av deres egen vilje. Da Adam og Eva syndet, kunne Gud ha eksekvert dødsdommen med en gang og skapt nye mennesker. I det tilfellet ville du og jeg ikke ha blitt født. Vi er derfor glade for at Gud tillot Adams etterkommere å bli født, selv om de ble underlagt nytteløsheten. Paulus bruker også det samme perspektiv som rabbi A.R. Jacob, for han sier at skapningen ble lagt under nytteløsheten «på grunnlag av håp». Og håpet var at skapningen, alle Adams etterkommere, skulle «bli frigjort fra trelldommen under forgjengeligheten og få Guds barns herlige frihet». Dette betyr at nytteløsheten i forværelset ville føre til bankettsalen hvor nytteløshet ikke finnes og håpet blir virkeliggjort.

[1]. Min bok When Was the Book of Daniel Written? A Philological, Linguistic, and Historical Approach (2017), sidene 58-65, presenterer gode argumenter for at Forkynneren ble skrevet av Salomo i det tiende århundre fvt.

HVORFOR GUD HAR DREPT SÅ MANGE MENNEKSER — Å FORSTÅ BAKGRUNNEN

La oss vende tilbake til eksemplet med Job, som ble drøftet i begynnelsen av denne artikkelen. Job mistet sine sju sønner og tre døtre og mesteparten av sine dyr. Og selv fikk han en alvorlig sykdom med byller. Men uansett hva som skjedde, priste han Gud.

Hvordan ville du ha reagert hvis du opplevde lignende ulykker? De fleste ville ikke ha reagert på en så edel måte som Job gjorde ved å prise Gud. Men ville det ha vært lettere å trekke den rette konklusjonen hvis vi hadde visst at Satan prøvde oss, og grunnen til at han prøvde oss? I en slik situasjon ville det ha vært lettere for oss å bevare vår integritet, fordi vi kjente bakgrunnen for situasjonen — vi ble prøvd av Satan for å bevise at han er en løgner.

Og nå nærmer vi oss det avgjørende punktet. Job så på sin situasjon i et perspektiv nedenfra, og bare hvis han hadde fått informasjon om samtalen mellom Jehova og Satan, ville han ha forstått den virkelige bakgrunnen for situasjonen, fordi han nå ville sett det hele ovenfra. Vi mennesker ser ofte Guds handlinger i et perspektiv nedenfra, og vi trenger informasjon for å se Guds handlinger ovenfra og forstå den virkelige bakgrunnen for hans handlinger.

Nøkkelen til å forstå Guds handlinger er ordene til rabbi A.R. Jacob: «Den nåværende tingenes ordning er et forværelse til den kommende tingenes ordning.» Gud har grunner for å handle annerledes i denne tingenes ordning i motsetning til hvordan han vil handle i den nye tingenes ordning. Dette gjelder også Guds dommer.

KONTRASTEN MELLOM DEN GAMLE TINGENES ORDNING OG DEN NYE TINGENES ORDNING 

La oss nå følge ledelsen til rabbi A.R. Jacob og se på kontrasten mellom forværelset og bankettsalen. Salomo skriver i Forkynneren at «Alt er tomhet» og at menneskenes liv generelt er det samme som  «å jage etter vind». Den grunnleggende årsak til dette er at alle mennesker vil dø. Og han peker på at på grunn av dette, er positive ting som visdom og materielle eiendeler, som kan gi oss glede, ikke varig — alt blir tatt vekk når man dør. Han pekte også på all den urettferdighet som eksisterte, at mange mennesker ble behandlet på en svært dårlig måte.

Når vi ser på verden i dag, kan vi legge til mange negative ting til Salomos beskrivelse. I 2020 var det 1 milliard mennesker som levde i slumstrøk[1], og i 2022, pekte World Food Program på at 828 millioner mennesker sto overfor hungersnød.[2] Siden året 1900 er det 187 millioner mennesker som har dødd i krig[3], og i tillegg er det omkring  500,000 som har dødd eller blitt såret i krigen mellom Ukraina og Russland. Det er også svært mye kriminalitet i verdens land.[4] I de senere år har vi sett mange naturkatastrofer på grunn av  den menneskelagde klimaforandringen. Og vi venter enda flere slike katastrofer i fremtiden. Det kan ikke være noen tvil om at «alt er tomhet» og at menneskene «jager etter vind» i enda større grad enn i Salomos dager.

Vi har nå sett på en del av situasjonen i forværelset, og vi skal nå se på en del av situasjonen i bankettsalen. Jeg skal sitere tre forskjellige profetier fra De hebraiske skrifter, Jesaja 65:17-25 (over), Jesaja 25:6-9 (i midten) og Mika 4:1-7 (under):

¹⁷ For se, jeg skaper nye himler og en ny jord; og de tidligere ting skal ikke minnes, og de skal ikke stige opp i hjertet. ¹⁸ Men dere skal juble og glede dere for evig over det jeg skaper. For se, jeg skaper Jerusalem til en årsak til glede og hennes folk til en årsak til jubel. ¹⁹ Og jeg vil glede meg over Jerusalem og juble over mitt folk; og det skal ikke mer høres lyd av gråt eller lyd av klagerop i henne.»

²⁰ «Fra det stedet skal det ikke mer være et diebarn som bare blir noen få dager gammelt, eller en gammel mann som ikke fyller sine dagers mål; for en som dør hundre år gammel, er bare som en gutt; og synderen — selv om han er hundre år gammel, vil ondt bli nedkalt over ham. ²¹ Og de skal visselig bygge hus og bo i dem; og de skal visselig plante vingårder og spise deres frukt. ²² De kommer ikke til å bygge og en annen til å bo; de kommer ikke til å plante og en annen til å spise. For som treets dager skal mitt folks dager være; og sine henders verk kommer mine utvalgte til å bruke fullt ut. ²³ De skal ikke slite forgjeves, og de skal ikke føde barn til en plutselig forferdelse; for de er det avkom som består av Jehovas velsignede, og deres etterkommere med dem. ²⁴ Og det skal sannelig skje: Før de roper, skal jeg selv svare; mens de ennå taler, skal jeg selv høre.

²⁵ Ulven og lammet skal beite sammen, og løven skal ete halm som oksen; og slangen skal ha støv til føde. De skal ikke volde noen skade og ikke ødelegge noe på hele mitt hellige fjell,» har Jehova sagt.

⁶ Og på dette fjell skal hærstyrkenes Jehova i sannhet gjøre i stand et gjestebud for alle folkene (‘am), med retter som er rike på olje, et gjestebud med vin som har fått stå på sitt bunnfall, med margfulle retter som er rike på olje, med vin som har fått stå på sitt bunnfall, og som er filtrert. ⁷ Og på dette fjell skal han visselig oppsluke svøpets overflate, det som innsvøper alle folkene (gōy) , og den vev som er sammenvevd over alle nasjonene.  ⁸ Han skal i sannhet oppsluke døden for evig, og Den Suverene Herre Jehova skal visselig tørke tårene av alle ansikter. Og sitt folks skam skal han ta bort fra hele jorden, for Jehova selv har talt.  ⁹ Og på den dagen skal en sannelig si: «Se, dette er vår Gud. Vi har håpet på ham, og han skal frelse oss. Dette er Jehova. Vi har håpet på ham. La oss glede oss og fryde oss over frelsen ved ham.»

¹ Og det skal skje i dagenes siste del (’aharit hyyamim), at fjellet der Jehovas hus står, skal bli grunnfestet over toppen av fjellene, og det skal i sannhet bli løftet opp over høydene; og til det skal folkeslag (‘am) strømme ² Og mange nasjoner (gōy) skal visselig gå av sted og si: «KOM, la oss gå opp til Jehovas fjell og til Jakobs Guds hus; og han skal lære oss sine veier, og vi vil vandre på hans stier.» For fra Sion skal lov utgå, og Jehovas ord fra Jerusalem. ³ Og han skal med sikkerhet felle dom blant mange folkeslag (‘am rab) og bringe orden i forholdene vedrørende mektige nasjoner (goy ‘ātsam) langt borte. Og de skal smi sine sverd om til plogskjær og sine spyd til beskjæringskniver. De skal ikke løfte sverd, nasjon (gōy) mot nasjon (gōy), og de skal ikke mer lære å føre krig. ⁴ Og de skal sitte hver under sin vinranke og under sitt fikentre, og det vil ikke være noen som får dem til å skjelve; for hærstyrkenes Jehovas munn har talt.

⁵ For alle folkeslagene (‘am) kommer til å vandre hvert i sin guds navn; men vi for vår del skal vandre i Jehova vår Guds navn til uavgrenset tid, ja for evig. ⁶ «På den dagen,» lyder Jehovas utsagn, «vil jeg samle henne som haltet; og henne som var drevet bort, vil jeg samle inn, ja henne som jeg har handlet ille mot. ⁷ Og jeg skal visselig gjøre henne som haltet, til en rest, og henne som ble ført langt bort, til en mektig nasjon; og Jehova skal i sannhet herske som konge over dem på Sion-fjellet, fra nå av og til uavgrenset tid.

De tre siterte tekstene beskriver den nye tingenes ordning, som kan bli sammenlignet med en bankettsal, i kontrast til den nåværende tingenes ordning, som blir sammenlignet med et forværelse. I min bok Forsoningen Mellom Gud og Mennesker kapittel 8, gir jeg beviser for at Jesaja 25:6-9 og Mika 4.1-7 vil bli oppfylt i løpet av Jesu tusenårige styre. I disse profetiene spiller nasjonene en viktig rolle, og nasjonene og deres innbyggere vil være til stede i millenniet. Her følger en liste over de viktigste velsignelser som er nevnt i profetiene:

Ikke gråt eller klagerop.

Hus vil bli bygget.

Jehova vil svare før noen spør.

Ulven og lammet skal beite sammen.

En bankett med deilige retter og fin vin.

Døden skal ikke være mer, noe som viser til en oppstandelse.

Jehova vil tørke tårene av alle ansikter.

Nasjonene vil smi sine våpen om til jordbruksredskaper.

Ingen nasjon vil føre krig mot en annen nasjon.

Folk vil sitte under sitt vintre og sitt fikentre, og ingen vil skremme dem.

Ingen vil få en annen til å bli redd.

Hvilken contrast er ikke den nye tingenes ordning til den verden med tomhet som Salomo beskrev. Og Salomos ord om Gud passer med det som er beskrevet ovenfor: «Alt har han dannet vakkert i dets tid. Også uavgrenset tid har han lagt i deres hjerte»

OVERGANGEN FRA DEN GAMLE TINGNES ORDNING TIL DEN NYE TINGENES ORDNING 

Denne overgangen kan bare skje når jorden er blitt fullstendig renset for alle rester av den gamle tingenes ordning. Dette betyr at alle Adams etterkommere må dø, unntatt en liten gruppe. Jeg siterer Åpenbaringen 7:9-17:

⁹ Etter dette så jeg, og se, en stor skare, som ingen kunne telle, av alle nasjoner og stammer og folk og tungemål, som stod foran tronen og foran Lammet, kledd i hvite lange kjortler; og det var palmegrener i deres hender. 10 Og de fortsetter å rope med høy røst og si: «Frelsen skylder vi vår Gud, som sitter på tronen, og Lammet.»

¹¹ Og alle englene stod omkring tronen og de eldste og de fire levende skapninger, og de falt på sitt ansikt foran tronen og tilbad Gud ¹² og sa: «Amen! Velsignelsen og herligheten og visdommen og takksigelsen og æren og makten og styrken tilkommer vår Gud for evig og alltid. Amen.»

¹³ Og dette fikk en av de eldste til å si til meg: «Disse som er kledd i de hvite lange kjortlene, hvem er de, og hvor er de kommet fra?» ¹⁴ Og straks sa jeg til ham: «Min herre, du vet det.» Og han sa til meg: «Disse er de som kommer ut av den store trengsel, og de har vasket sine lange kjortler og gjort dem hvite i Lammets blod. ¹⁵ Derfor er de foran Guds trone; og de yter ham hellig tjeneste dag og natt i hans tempel; og han som sitter på tronen, skal slå opp sitt telt over dem. ¹⁶ De skal ikke sulte mer eller tørste mer, heller ikke skal solen steke dem, eller noen brennende hete, ¹⁷ for Lammet, som er i tronens midte, skal være hyrde for dem og lede dem til kilder med livets vann. Og Gud skal tørke bort hver tåre fra deres øyne.

Den store trengsel er den siste begivenhet i den gamle tingenes ordning før millenniet begynner, når jorden blir helt renset. Den store skare «kommer ut av den store trengsel», som betyr at de overlever trengselen. Grunnen til at de overlever, er at de «har vasket sine lange kjortler og gjort dem hvite i Lammets blod». De har vist tro på Jehova og Jesus Kristus, og gjenløsningsofferet har blitt anvendt for dem.

Hvem er medlemmene av den store skare? Svaret kan bli gitt på grunn av en historisk observasjon. Det eneste verdensomfattende religiøse samfunn hvor medlemmene tror at de skal overleve den store trengsel, og at de i den første del av millenniet vil bli brukt av Gud til å klargjøre jorden for oppstandelsen, er Jehovas vitner. De tror på Jehova Gud og Jesus Kristus, og de arbeider hardt for å følge Jehovas lover og prinsipper. Derfor må de være identiske med den store skare, som vil overleve den store trengsel. Vitnene vil overleve, men har de den nødvendige kapasitet for å utføre det store arbeidet å gjøre jorden klar for oppstandelsen?

Ved slutten av 1960-årene var det en stor forfølgelse mot Jehovas vitner i Malawi i Afrika. Deres hus ble brent, mange ble slått, og noen ble drept. På grunn av forfølgelsen forlot de fleste vitner Malawi, og mange av dem krysset grensen til Mozambique. På ett tidspunkt var det 30 000 vitner som utgjorde en leir, eller rettere sagt, en by i Mozambique. I denne byen ble alle ting organisert av vitnene på samme måte som de var organisert over hele jorden. Det var menigheter og kretser der, og det var erfarne brødre som var ansvarlig for disse. Alle de normale funksjonene i en by ble utført av vitnene, og det var ikke behov for politi.

Jeg vil gjerne nevne at ikke bare er Jehovas vitner de eneste som tror at de vil overleve den store trengsel for å gjøre jorden klar for oppstandelsen. Men det program de har i sine menigheter, har trenet dem til å arbeide sammen i enhet, slik at de er i stand til å utføre det arbeid Jehova vil at de skal gjøre etter den store trengsel. Derfor var de i stand til å styre byen i Mozambique, slik at alle fikk sine behov dekket.

 Men hvordan ville situasjonen ha blitt hvis 30 000 som ikke var vitner, innbefattet noen som hadde vært soldater og forbrytere, ble sendt for å bo i vitnenes by. Det ville ha ført til totalt kaos og store problemer for vitnene. Vi har en lignende situasjon i forbindelse med den store trengsel. Hvis det er 20 millioner+ som overlever den store trengsel sammen med 20 millioner+ andre som ikke følger Guds lover, ville det bli totalt kaos og store problemer for vitnene.

Dette illustrerer at det bare er én måte overgangen fra den nåværende onde tingenes ordning til den nye tingenes ordning (millenniet) kan foregå på. Det er at alle menneskene i den onde tingenes ordning må dø, slik at de senere kan få en oppstandelse i millenniet etter at jorden er blitt gjort klar for oppstandelsen.

Nå har vi en bakgrunn som gjør at vi kan forstå hvorfor Jehova tok livet av tusenvis av mennesker i fortiden, menn, kvinner og barn. Guds dommer må vi se i lys av ordene til Paulus i Romerne 6:23:

²³ For den lønnen synden betaler, er døden, men den gaven Gud gir, er evig liv ved Kristus vår herre.

De fleste mennesker som har levd mellom Adam og den nåværende tid, har fått en «normal» død, eller de har blitt drept av forskjellige katastrofer. Men i noen situasjoner har Gud grepet inn og drept tusenvis av mennesker. Hvorfor har han gjort det?

JEHOVA DREPTE TUSENER AV MENNESKER, FORDI DE VAR SVÆRT ONDE 

Vi kan illustrere Jehovas harde dommer med en person som har en stor kreftsvulst med byller med puss på huden. Hele kreftsvulsten må bli fjernet. Men det første legen gjør, er å fjerne byllene med puss på huden. På samme måte må alle mennesker, som er en del av denne gamle tingenes ordning, bli fjernet ved at de dør, for å berede veien for millenniet. Men mennesker som er særlig onde og som ødelegger livet for andre mennesker, har blitt fjernet først, lik byller med puss på huden.

Vi vet ikke hvor mange som ble drept i den store flommen i Noas dager. Men det hadde gått 1 600 år siden Adam ble skapt, og alle mennesker på jorden døde, unntatt Noa og hans familie. Det må sannsynligvis ha vært flere hundre tusen som døde. Første Mosebok 6:5-7 viser grunnen til at alle disse ble drept:

⁵ Da så Jehova at ondskapen var stor (rabbā rā‘ā) på jorden, og at alle tilbøyelighetene i menneskenes sinn og hjerte var onde (rā‘ā) hele tiden. ⁶ Jehova følte sorg (nāham, nifal imperfektum) over at han hadde skapt menneskene, og han følte seg såret (‘ātsab, hitpael imperfektum). i sitt hjerte. ⁷ Da sa Jehova: «Jeg skal utslette menneskene som jeg har skapt, fra jordens overflate, både mennesker og husdyr og kryp og himmelens flygende skapninger, for jeg føler sorg over at jeg har laget dem.»

Verbet nāham i nifal stamformen betyr «gi etter; angre; forandre sinnet; bli bedrøvet»). (Kohlenberger and Mounce) Gud gjør ikke feil, og han angrer ikke sine handlinger. Verbets betydning innebærer at Gud forandret sitt sinn fra å tillate menneskene å leve til å ta deres liv. Verbet ‘ātsab i hithpael stamformen betyr «å bli fylt av sorg». (Samme kilde) Dette viser at Gud var fylt av sorg på grunn av menneskenes onde handlemåte, og at han derfor måtte ta deres liv. Disse menneskene var som byller med puss. Hvis de hadde fått lov å leve, ville de ha ødelagt livet til rettsindige mennesker som ville bli født senere.

Situasjonen var ganske lik i Sodoma og Gomorra. Første Mosebok 18:20 sier:

²⁰ Så sa Jehova: «Jeg har hørt det høye klageropet mot Sodọma og Gomọrra, og deres synd er svært stor.

Synden til innbyggerne var «svært stor», og Gud kunne ikke finne ti rettferdige personer i Sodoma. Av denne grunn tok han deres liv.

Nasjonen Israel vandret omkring i ørkenen i 40 år. Og nå var de klar til å krysse Jordan og dra inn i det lovte land. Nasjonene som bodde der, skulle drives ut og drepes. Dette er en situsjon som i dag ville bli kalt «folkemord». Jehova ikke bare tillot dette, men han befalte isralittene å gjøre dette. Moses gir oss grunnen i 5. Mosebok 9:1-6 (over) og 18:9-12 (under):

¹ Hør, Israel, i dag går du over Jordan for å innta et land med nasjoner som er større og mektigere enn deg, med byer som er store og har himmelhøye murer, ² med et stort og høyvokst folk, anakittene. Du vet og har hørt hva som sies om dem: ‘Hvem kan beseire Anaks sønner?’ ³ Du skal derfor vite i dag at Jehova din Gud skal gå over foran deg. Han er en fortærende ild, og han kommer til å utslette dem. Han skal beseire dem for øynene på deg, så du raskt kan drive dem ut og utrydde dem, slik Jehova har lovt deg.

⁴ Når Jehova din Gud driver dem bort foran deg, må du ikke si i ditt hjerte: ‘Det er på grunn av min egen rettferdighet Jehova har ført meg inn for å ta dette landet i eie.’ Nei, Jehova driver disse nasjonene bort foran deg fordi de er onde. ⁵ Det er ikke fordi du er rettferdig eller har et rettskaffent hjerte, at du drar inn for å ta landet deres i eie. Når Jehova din Gud driver disse nasjonene bort foran deg, er det fordi de er onde, og fordi Jehova vil holde det løftet som han sverget på overfor dine forfedre, Abraham, Isak og Jakob. ⁶ Du skal altså vite at det ikke er på grunn av din rettferdighet Jehova din Gud gir deg dette gode landet som du skal ta i eie, for du er et trassig folk.

⁹ Når du har kommet inn i det landet som Jehova din Gud gir deg, skal du ikke ta etter de avskyelige skikkene til nasjonene der. ¹⁰ Det skal ikke finnes noen hos deg som brenner sin sønn eller datter som et offer, noen som driver med spådomskunst, noen som praktiserer magi, noen som ser etter varsler, en trollmann, ¹¹  noen som kaster en forbannelse over andre, noen som rådspør et åndemedium eller en spåmann, eller noen som henvender seg til de døde. ¹² For den som gjør slike ting, er avskyelig for Jehova. Og det er på grunn av disse avskyelige skikkene Jehova din Gud driver disse nasjonene bort foran deg. ¹³ Du skal være skyldfri overfor Jehova din Gud.

Gud tillot at Adams etterkommere ble født, og han tillot Satan å være hersker over menneskeverdenen. Dette har ført til den nåværende tingenes ordning, og til situasjoner hvor alt er tomhet og jag etter vind. Men fordi denne tingenes ordning bare er som et forværelse som bare skulle eksistere for en kort tid, så er alt midlertidig, med unntak av døden, som alle vil oppleve.

De fleste mennesker blir gamle og dør, eller de dør på grunn av sykdom eller av katastrofer som rammer dem. Men i noen tilfeller har hele grupper av mennesker blitt så onde at de har ødelagt livet for andre mennesker, eller de har vært i ferd med å gjøre dette. I slike tilfeller har Jehova grepet inn og tatt livet av de som tilhørte disse gruppene. Dette var tilfellet i forbindelse med den store flommen og med byene Sodoma og Gomorra, og med innbyggerne i det lovte land. Var det urettferdig at Gud drepte disse menneskene? Absolutt ikke! Det vil vi se i den neste seksjonen.

ALLE MENNESKER SOM JEHOVA HAR DREPT, UNNTATT DE SOM HAR SYNDET MOT DEN HELLIGE ÅND, VIL FÅ EN OPPSTANDELSE

Rettferdigheten er at alle Adams etterkommere har arvet synd, og straffen for synd er døden. Dette betyr at alle Adams etterkommere på et tidspunkt vil dø. Å dø er nødvendig for å få en oppstandelse. (1 Corinthians 15:35-38) Folk som har vært spesielt onde, og som ødelegger livet for andre, vil også på et tidspunkt dø. Men for å hindre disse menneskene i å ødelegge livet for andre, har Gud grepet inn og tatt deres liv før de «naturlig» skulle ha dødd. Dette kan ikke bli betraktet som urettferdig, fordi all de som Gud tok livet av, menn, kvinner og barn, vil få en oppstandelse i millenniet.

Men det er én oppfatning som ville vise at Guds handlinger var urettferdige, hvis denne oppfatningen var riktig. Det er personer i dag som hevder at menn, kvinner og barn som ble drept i den store flommen og i ødeleggelsen av Sodoma og Gomorra, er evig tilintetgjort. Disse personene tror oppriktig dette. Men de følgende to tekster motsier denne oppfatningen, 1. Timoteus 2:6 (over) og Åpenbaringen 20:13 (under):

 ⁵ For det er én Gud og én mellommann mellom Gud og mennesker, et menneske, Kristus Jesus, ⁶ som ga seg selv som en tilsvarende løsepenge for alle.

¹³ Havet ga tilbake de døde som var i det, og døden og graven ga tilbake de døde som var i dem, og hver enkelt ble dømt etter sine gjerninger.

Paulus sier at Jesus døde for alle Adams etterkommere, inkludert de som døde i den store flommen og i ødeleggelsen av Sodoma og Gomorra. Disse menneskene hadde ingen mulighet til å akseptere eller avvise gjenløsningsofferet. Derfor kan vi si, at basert på verdien av gjenløsningsofferet og på Guds rettferdighet og kjærlighet til menneskene, vil alle disse få en oppstandelse på Dommens dag for å få anledning til å akseptere eller avvise gjenløsningsofferet.

De som døde i den store flommen, døde i sjøen (havet). Og ordene til Johannes viser at de som døde i sjøen, skal få en oppstandelse. Det betyr at de som benekter at de som døde i den store flommen og i ødeleggelsen av Sodoma og Gomorra vil få en oppstandelse, i virkeligheten benekter verdien av gjenløsningsofferet og av Jehovas rettferdighet.[5]

ALLE NASJONER SKAL BLI VELSIGNET, OG HVERT KNE SKAL BØYE SEG FOR JEHOVA 

De som ble drept i fortiden på grunn av sin store ondskap, kan sammenlignes med byller med puss som måtte bli fjernet. Men når og hvordan vil den store kreftsvulsten bli fjernet? Den vil bli fjernet i den store trengsel, ifølge Lukas 17:26-32:

 ²⁶ Og akkurat som det var i Noahs dager, slik skal det være i Menneskesønnens dager: ²⁷ Folk spiste og drakk, og de giftet seg og ble giftet bort, helt til den dagen da Noah gikk inn i arken, og flommen kom og utslettet dem alle. ²⁸ Eller som det var i Lots dager: Folk spiste og drakk, de kjøpte og solgte, de plantet og bygde. ²⁹ Men den dagen da Lot gikk ut av Sodọma, regnet det ild og svovel fra himmelen og utslettet dem alle. ³⁰ Slik skal det også være den dagen Menneskesønnen blir åpenbart. ³¹ Den dagen må den som er på taket, ikke gå ned for å hente det han har i huset, og den som er ute på åkeren, må heller ikke gå hjem etter tingene sine. ³² Tenk på Lots kone.

Når den store trengsel kommer, vil det være 8 milliarder+ mennesker på jorden, og Jesu ord viser at alle disse vil dø i forbindelse med den store trengsel, unntatt 20 millioner+ medlemmer av den store skare som vil overleve. Jorden ble fullstendig rengjort i den store flommen i Noas dager. Både menneskene og den onde tingenes ordning ble fjernet. På samme måte vil jorden bli rengjort, og menneskene og den nåværende onde tingenes ordning vil bli fullstendig fjernet i den store trengsel. Bare den store skare vil overleve trengselen og komme inn i den nye tingenes ordning, som vil komme etter trengselen.

Men hva vil bli skjebnen til de 8 milliarder+ mennesker som dør i forbindelse med den store trengsel? Min bok Forsoningen mellom Gud og mennesker, kapittel 6, viser at mist 6 milliarder+ av de 8 milliardene+ har ikke hatt noen mulighet til å akseptere eller avvise gjenløsningsofferet — dette gjelder sannsynligvis de fleste av de nevnte  8 milliarder+. Det kan ikke være noen tvil om at disse 8 milliarder+, unntatt de som har syndet mot den hellige ånd, vil få en oppstandelse i millenniet.

JEHOVAS UNIVERSELLE LØFTE TIL ABRAHAM 

Abraham blir kalt Jehovas venn, og han fikk et løfte som gjelder alle Adams etterkommere. Dette løftet ble sitert av Peter, og vi leser i 1. Mosebok 22:17, 18 (over) og Apostlenes gjerninger 3:25 (under):

 ¹⁷ skal jeg i sannhet velsigne deg og gjøre din ætt tallrik som himlenes stjerner og som sandkornene som er på havets strand; og din ætt skal ta sine fienders port i eie.  ¹⁸ Og ved hjelp av din ætt skal alle jordens nasjoner visselig velsigne seg (bārakh, hitpael perfektum) fordi du har lyttet til min røst.’»

²⁵ Dere er sønner av profetene og av den pakt som Gud sluttet med DERES forfedre da han sa til Abraham: ’Og i din ætt (sperma, intetkjønn, entall dativ) skal alle jordens slekter (patria) bli velsignet(eneulogeō, furuum passiv indikativ).’

Slik løftet er uttrykt i 1. Mosebok, skal alle verdens nasjoner velsigne seg. Peter bruker det greske otdet patria i stedet for ethnos («nasjoner»). Ordet patria har betydningen «avstaming; familie; stamme; rase». (Mounce) Ordet «nasjon» vil selvsagt inkludere alle innbyggerne i nasjonen, og Peter gjør dette tydelig ved å vise at «alle jordens slekter» (eller familier) skal bli velsignet.

Det er bare én måte hvorved løftet til Abraham kan bli oppfylt. Og det er i løpet av millenniet når alle Adams etterkommere, unntatt de som har syndet mot den hellige ånd, vil få en oppstandelse. Når hadēs og sjøen har gitt fra seg den siste av de døde, så er nesten alle Adams etterkommere samlet i paradiset på jorden. Og nå kan det med rette bli sagt at «alle familier på jorden» har blitt velsignet av Abrahams ætt, som er Jesus og de 144 000 medlemmene av den himmelske regjering.

JEHOVAS UNIVERSELLE LØFTE GJENNOM JESAJA 

 Dette løftet finner vi i Jesaja 45:22-25 (versene 22, 23 NV96; min oversettelse av versene 24, 25)

²³ Ved meg selv har jeg sverget — av min egen munn, i rettferdighet, er ordet gått ut, slik at det ikke vender tilbake— at for meg skal hvert kne bøye seg, til meg skal hver tunge avlegge ed (shāba‘; sverge troskap).

²⁴ Bare i Jehova vil en si til meg, er sann rettferdighet og styrke, og en vil komme til ham. Alle de som uttrykker brennende vrede mot ham, vil bli til skamme (bōsh). ²⁵ Hele Israels ætt er rettferdig (tsādak), og de vil fortsette å juble (hālal) i Jehova.

På samme måte som med løftet til Abraham, er det bare én måte hvorved løftet gjennom Jesaja at «hvert kne skal bøye seg» kan bli oppfylt. Det kan bare bli oppfylt i løpet av og etter millenniet, når alle Adams etterkommere, unntatt de som har syndet mot den hellige ånd, vil få en oppstandelse.

Ved slutten av de 1 000 år er alle mennesker fullkomne og uten synd. På den tiden vil Satan ble løslatt fra sitt fengsel, og han vil forsøke å villede alle mennesker på jorden. Han vil ikke villede nasjonene ved jordens fire hjørner, men bare noen av innbyggerne i disse nasjoner vil følge Satan. Når Satan og hans etterfølgere er kastet i ildsjøen, som symboliserer fullstendig tilintetgjørelse, vil Jesajas profeti bli oppfylt. Hvert kne vil bøye seg for Jehova, og alle mennesker vil sverge ham troskap.[6]

På dette tidspunkt vil Jehovas hensikt med å skape Adam og Eva være fullstendig gjennomført. Hele jorden er et paradis hvor milliarder av Adams etterkommere fredelig lever sammen mens de tilber Jehova.

[1]. https://www.statista.com/statistics/267714/urban-population-in-slums/.

[2]. https://concernusa.org/news/world-hunger-facts/.

[3]. https://www.iwm.org.uk/history/timeline-of-20th-and-21st-century-wars.

[4]. https://www.numbeo.com/crime/rankings_by_country.jsp.

[5]. Min bok Forsoningen mellom Gud og mennesker gir detaljerte beviser for at alle Adams etterkommere, unntatt de få som har syndet mot den hellige ånd, vil få en oppstandelse på Dommens dag, slik at de kan akseptere eller forkaste gjenløsningsofferet.

[6]. En detaljert drøftelse av profetien i Jesajas 45:22-25 finnes i kapittel 9 i min bok Forsoningen mellom Gud og mennesker.  

KONKLUSJON — OVERGANGEN FRA FORVÆRELSET TIL BANKETTSALEN 

Job trodde at ulykkene som han opplevde, både tapet av sine barn og sykdommen med byller, var forårsaket av Jehova. Han hadde imidlertid en sterk tro på Jehova, og han priste Jehova. Job så hele situasjonen i et perspektiv nedenfra, fordi han ikke visste at Jehova lot Satan prøve ham for å vise at Satan var en løgner. Når det gjelder Guds handlinger i fortiden, nåtiden og fremtiden, så ser alle mennesker, unntatt noen få, det hele i et perspektiv nedenfra.

Hvis du var i Jobs situasjon, ville du ikke ha ønsket å kunne se situasjonen fra et høyere perspektiv? Med andre ord, ville du ikke ha ønsket å ha kunnskap om samtalen mellom Gud og Satan om spørsmålet om Guds overherredømme, som ville klargjøre situasjonen? Selvfølgelig ville du ha ønsket det. Og i forbindelse med Guds handlinger i fortiden, nåtiden og fremtiden ville du ikke ha ønsket å forlate ditt perspektiv nedenfra for å se det hele ovenfra, ved å få vite hva som foregikk «bak scenen»?

Hvis du fullt ut aksepterer ordene til rabbi A.R. Jacob og forstår dem, vil du kunne se Guds handlinger fra et høyere perspektiv. Han sa:

Denne tingenes ordning (hā ‘ōlām hazzæ) er lik et forværelse foran den kommende tingenes ordeni (hā ‘ōlām habbā).

Disse ordene viser at alle ting som hender i vår verden, bare er midlertidig, og at alle Guds handlinger må bli sett i lys av denne midlertidige situasjonen. Med andre ord: Enhver Guds handling, som vi leser om i Bibelen, må bli sett i lys av hans hensikt i forbindelse med den nye tingenes ordning, hvor millenniet er den første del.

La oss anvende dette på den store flommen i Noas dager. Gud tok livet av et stort antall menn, kvinner, barn, og babyer. Når det gjelder de som var voksne, kunne det bli sagt «at alle tilbøyelighetene i menneskenes sinn og hjerte var onde hele tiden!». Dette kunne bli sagt om dem som var voksne, men det kunne ikke bli sagt om barna og babyene. Disse hadde arvet synd, men de kunne ikke beskyldes for å ha gjort onde handlinger. Og det kunne heller ikke bli sagt om barna og babyene at deres tanker var onde hele tiden. På tross av dette ble de drept.

Hva vil en person som ser tingene fra et perspektiv nedenfra si? «Det finnes ingen unnskyldning for noen som dreper barn og babyer, ikke engang for Gud!» Disse ordene kan ikke bli motsagt, hvis denne verden er alt vi kan vente oss. Men hva ville vi si hvis vårt perspektiv var at denne verden bare er et forværelse, et midlertidig stadium i den menneskelige families liv? Vi ville granske De hellige skrifter for å se om det var noen rettferdig grunn for at barn og babyer døde i den store flommen.

Og da ville vi sannsynligvis finne de grunner som har blitt presentert i denne artikkelen. De fleste voksne som levde før den store flommen, var onde, og de måtte bli fjernet, slik at de ikke skulle ødelegge livene for barn som vokste opp og for deres barn. Men når de voksne døde, var det ikke mulig å etterlate barna og babyene på jorden. Derfor måtte alle uansett alder miste sine liv. Men denne Guds handling var en del av det midlertidige stadium av menneskenes liv, og alle disse, inkludert barn og babyer, vil få en oppstandelse i bankettsalen, i løpet av millenniet.

Alle ulykker som Job opplevde, ser fra et perspektiv nedenfra ut til å være urettferdige. Men når vi ser det hele ovenfra, innbefattet samtalen mellom Jehova og Satan, ser vi at situasjonen var rettferdig. At Jehova drepte tusenvis av mennesker i fortiden, inkludert men, kvinner og barn, ser fra et perspektiv nedenfra ut til å være urettferdig. Men hvis vi ser det hele ovenfra, og forstår at den nåværende tingenes ordning bare er et midlertidig stadium før millenniet, og at alle de som Jehova drepte, sammen med alle andre Adams etterkommere, unntatt de som har syndet mot den hellige ånd, vil få en oppstandelse i millenniet med tilbud om evig liv, så forstår vi at alle Jehovas handlinger har vært rettferdige.