DEN VERDENSOMFATTENDE FLOMMEN I NOAS DAGER – HVILKE BEVISER HAR VI?

FRA ET VITENSKAPELIG SYNSPUNKT — HVA KAN BLI BRUKT SOM BEVISER FOR DET SOM SKJEDDE I FORTIDEN?

Hva er forskjellen på indisier (omstendighetsbeviser) og beviser? Jeg bruker ordet «indisier» for det engelske ordet «evidence» og «beviser» for den engelske ordet «proof». Jeg oversetter en engelsk drøftelse av dette på følgende måte:

Oxford Dictionary definerer indisier/omstendighetsbeviser («evidence») som: «fakta, tegn eller objekter som gjør at du kan tro at noe er sant» Ordet «indisium» blir brukt i lover, i retten, eller i en etterforskning av en forbrytelse. I denne sammenheng referer ordet indisium («evidence») til forskjellige fakta i en rettsak som peker på at tiltalte er skyldig. Et eneste indisium («evidence») er vanligvis ikke nok til å dømme noen som skyldig. Det må være nok indisier til å vise at noen er skyldig…

I vitenskapen brukes også ordet indisium (omstendighetsbevis) for å bevise teorier. Dette er fakta som beviser at en vitenskapelig hypotese er korrekt. I vitenskapen kommer indisier fra observasjoner og eksperimenter… Når alle indisier (omstenidghetsbeviser) peker på en konkret konklusjon, så har vi bevis. Bevis er noe som er slått fast med sikkerhet. Med andre ord er bevis noe som slår fast at noe er sant uten rimelig tvil.[1]

Hvis vi analyserer disse definisjonene, kan vi bli kvitt det jeg kaller «alminnelig overtro». Vi hører noen ganger påstanden: «Dette er vitenskapelig bevist.» Og ved å si dette mener personen at dette er den endelige sannhet som ikke kan motsies. Definisjonene ovenfor viser at denne oppfatningen er gal. Indisier (omstendighetsbeviser) er «fakta, tegn og objekter som kan få deg til å tro at noe er sant». I en rettsak for eksempel, er det slik at hvis alle indisier peker i samme retning, så kan juryen konkludere med at vedkommende er skyldig. Men vi bør merke oss siste delen av definisjonen ovenfor: «bevis er noe som slår fast at noe er sant uten rimelig tvil».

Beviser er ikke den endelige sannhet som ikke kan bli motsagt, slik G. Hardin skrev:

Det er en utbredt oppfatning blant vanlige folk at vitenskapelige utsagn [påstander] kan bevises. Vitenskapsfolk og filosofer er nå enige om at dette ikke er riktig. Ingen vitenskapelige utsagn [påstander] er endelig bevist. Vitenskapen er bygd opp av utsagn [påstander] som kan bevises å være usanne, men som i virkeligheten ikke har kunnet bevises å være usanne med de aller beste tester.[2] (Forfatterens kursiv)

Det er også en forskjell på naturvitenskapen og historievitenskapene. Definisjonen ovenfor viser helt korrekt at i naturvitenskapen fremskaffer indisier (omstendighetsbeviser) gjennom observasjoner og eksperimenter. Men for å finne ut hva som hendte for flere tusen år siden kan man bare bruke observasjoner og ikke eksperimenter. Dette stemmer med ordene til Paulus i Romerne 1:19, 20:

¹⁹ for det en kan vite om Gud, er kjent blant dem; Gud har jo gjort det kjent for dem. ²⁰ For hans usynlige egenskaper ses tydelig fra verdens skapelse av, ja hans evige kraft og guddommelighet, ettersom de oppfattes gjennom de ting som er dannet, slik at de er uten unnskyldning.

Disse ordene stemmer med definisjonen av beviser. Men i virkeligheten går Paulus litt lengere. Selv i forbindelse med indisier som tilsammen fører til bevis, er det alltid en viss tvil, slik Hardin viser. Men i forbindelse med Guds eksistens er det ingen tvil. Kompleksiteten i naturen viser ifølge Paulus til Guds usynlige egenskaper. Og bevismaterialet består av så mange tusen omstendighetsbeviser at det ikke er noen tvil om at dette er Skaperens verk.

Vi kan følge resonnementene til Paulus i vår leting etter bevisene for den verdensomfattende flommen. Men det er en vesentlig forskjell. De tusenvis av data som viser til Skaperens eksistens, kan vi se for våre øyne, og vi kan undersøke de data som vi ønsker. Men fordi den store flommen fant sted for mindre en 4,400 år siden, har vi bare indirekte beviser for at den fant sted. Dette betyr at du som leser denne artikkelen, fungerer som et medlem av en jury. Din oppgave er å vurdere om alle de omstendighetsbeviser som blir presentert, peker i samme retning — til en verdensomfattende flom for mindre enn 4 400 år siden uten rimelig tvil. Den vanskelighet som juryen står overfor, er at denne artikkelen bare presenterer en del av det bevismaterialet som finnes. Men dette skulle allikevel være et godt nok grunnlag for å avsi en kjennelse. Ytterligere bevismateriale finnes in min bok Can We Trust the Bible?».

En viktig ting vi kan lære av definisjonen av beviser og av ordene til Hardin, er at når noen sier at vitenskapelig funn viser at en verdensomfattende flom for noen få tusen år siden er umulig, så kan vi ignorere dette. Folk som sier dette, ligner på personer utenfor retten, hvor vi er en del av juryen, som sier at det er umulig at den anklagede er skyldig. Som et jurymedlem vil vi ignorere slike påstander. Vår oppgave er å vurdere det bevismaterialet som anklageren presenterer som skal vise at anklagede er skyldig mot det bevismaterialet forsvareren presenterer som skal vise at anklagede er uskyldig,

I denne artikkelen fungerer jeg som anklager, som presenterer en del data, som jeg sier  bare kan ha blitt forårsaket av en verdensomfattende vannflom. Leserne fungerer som jurymedlemmer hvis oppgave det er å finne ut om de presenterte data uten rimelig tvil viser om det har vært en verdensomfattende flom eller ikke.

[1]. https://prowritingaid.com/proof-vs-evidence.

[2]. G. Hardin, “‘Scientific Creationism’—Marketing Deception as Truth,” side 162.

EN SKISSE AV DEN VERDENSOMFATTENDE FLOMMEN BASERT PÅ BIBELEN OG PÅ GEOLOGISKE DATA 

Geologenes presentasjon av fortiden er basert på den antagelse at livet på jorden har utviklet seg over en periode på 600 millioner år eller mer. Aldersangivelsene av de sedimentære bergarter er også basert på evolusjonsteorien. Hvis denne teorien er uriktig, faller aldersbestemmelsene fra hverandre. Min oppfatning er at evolusjonsteorien er feilaktig, og at det Bibelen sier om den store flommen, er riktig. Dette betyr at jeg ikke aksepterer geologenes teorier om det som skjedde i fortiden. Men jeg skal forsøke å tegne et bilde på grunnlag av de data som finnes.

Når leseren forstår at jeg stiller meg kritisk til geologenes teorier om fortiden, ber jeg leseren om å vurdere ordene til Hardin om hvorvidt vitenskapelige utsagn [påstander] er beviselige eller ikke. Jeg ber leseren, som et godt jurymedlem, vurdere de data jeg presenterer uavhengig av geologenes teorier. Som nevnt, vil jeg ikke foreta en detaljert analyse av geologiske data eller Bibelens ord. Men jeg skal presentere en viktig del av de data som finnes. For dem som ønsker å grave dypere, henviser jeg til min bok Can We Trust the Bible?.

 Vi leser om flommen i 1. Mosebok 7:11, 12, 17-20:

¹¹ I det seks hundrede år av Noahs liv, i den andre måneden, på den syttende dagen i måneden, den dagen ble alle kildene i det store vanndyp brutt opp, og himlenes sluser ble åpnet. ¹² Og skyllregnet[1](gæshæm) over jorden varte i førti dager og førti netter.

¹⁷ Og vannflommen varte i førti dager på jorden, og vannmassene fortsatte å stige og begynte å løfte arken, og den fløt høyt over jorden. ¹⁸ Og vannmassene flommet mer og mer over og fortsatte å stige sterkt på jorden, men arken fortsatte å drive på vannenes overflate. ¹⁹ Og vannmassene flommet over jorden i den grad at alle de høye fjellene som var under hele himmelen, etter hvert ble dekket. ²⁰ Opptil femten alen flommet vannmassene over dem, og fjellene ble dekket.

Det eneste ordet i klassisk hebraisk for vann som faller ned fra himmelen, er gæshæm (regn), som er brukt i vers 12. Verset viser at det ikke er snakk om vanlig regn.

Informasjonen i teksten ovenfor er følgende:

1. Vannet falt ned på jorden i løpet av 40 dager.
2. Vannet dekket de høyeste fjell (høyder) med 15 alen (8 meter).
3. Bare de som var i arken overlevde.

Basert på informasjonen i Bibelen og på geologiske data presenterer jeg følgende informasjon som finnes i min bok:

1. Det ukonsoliderte materialet på overflaten av jorden blir vanligvis oppfattet som noe som er forårsaket av istiden, men det er den store flommen som har forårsaket dette. I noen få tilfeller er ukonsolidert materiale lenger ned i berglagene også forårsaket av flommen.
2. Beviser for mange istider med varme perioder imellom finnes ikke.
3. Like etter flommen ble is dannet på den nordlige og den sørlige halvkule. Etter en tid smeltet isen. Isen i Arktis, og den tykke isen i Antarktis og på Grønland har blitt dannet etter flommen.
4. En stor del av det materiale som blir tolket som forårsaket av istiden som endte for mellom 12 000 og 10 000 år siden, er forårsaket av den store flommen.
5. Det viktigste bevismaterialet for den store flommen er flyttblokker og forekomster av runde steiner og sand. Disse blir også oppfattet som forårsaket av istiden. Men dette materialet eksisterer over hele jorden, også i tropene og subtropene hvor det ikke har vært isbreer, unntatt på de høyeste fjellene.
6. I områder med høye fjell kan steiner og grus falle ned på isbreene, og dette materialet blir transportert et kort stykke av isbreen. Transport av materiale ved bunnen av isbreene er svært begrenset.
7. Store steiner, grus og sand har blir transportert flere hundre kilometer. Det er umulig at isbreer kan ha utført denne transporten, og bare enorme mengder med vann i høy hastighet kan foreta en slik transport.
8. Millioner på millioner av flyttblokker finnes på toppen av fjellene over hele jorden, også i tropene og subtropene. Et stort antall av disse flyttblokkene har blitt hevet opp fra områder 1 000, 2 000 og til og med 5 000 meter nedenfor fjelltoppene.
9. Isbreer kan ikke heve små og store steiner hundrer eller tusener av meter oppover. Dette faktum viser at fjellene har vært lavland på den tid flyttblokkene ble lagt der. Etter at flyttblokkene ble lagt der, har lavlandet hevet seg til fjell med deres nåværende høyder, hvor flyttblokkene ligger.
10. Det tidsrom når flyttblokkene har ligger på fjelltoppene og har blitt eksponert for kosmiske stråler, ligger rundt området på 10 000 år. Dette taler for at fjellene har hevet seg for noen få tusen år siden, og at den verdensomfattende flommen som forårsaket hevingen, fant sted for noen få tusen år siden.
11. Fjellene, eller rettere høydene, før flommen var mye lavere enn fjellene i dag. Og vannet behøvde ikke å stå mer enn noen hundre meter over havet for å dekke høydene. Det hebraiske ordet har, som er brukt i 1. Mosebok 7:20, kan referere til fjell eller høyder.
12. Når store vannmasser falt ned, så ville vekten av vannet få havbunnen til å synke, noe som ville føre til at fjell ble hevet.
13. Ifølge 1. Mosebok 7:11 kom vannet fra et sted over atmosfæren, ikke som regndråper, men som kaskader av vann. Det kunne ikke ha vært et vannsvøp like over atmosfæren. For det ville forårsake så høye temperaturer på jorden at liv ikke kunne eksistere. Vannet må ha eksistert høyt over atmosfæren..
14. Etter flommen rant vannet, som hadde falt ned, vekk fra landjorden og ned i havene. Og havbunnen sank enda mer ned.

MISSOULA-FLOMMEN OG KRAFTEN I ENORME MENGDER VANN I HØY HASTIGHET 

Det er mange spørsmål som kan bli stilt, som ikke er dekket av punktene ovenfor. Men mange spørsmål blir besvart i min bok Can We Trust the Bible? With Focus on the Creation Account, the Worldwide Flood, and the Prophecies. I denne artikkelen vil jeg drøfte de beste bevisene vi har for at det har vært en verdensomfattende flom. Det er flyttblokker, som har blitt transportert over store avstander, og som har blitt hevet flere tusen meter opp på fjellenes topper. Jeg skal demonstrere den enorme kraft som finnes i store mengder vann i høy hastighet. Det beste eksemplet på dette er Missoula-flommen, som fant sted i USA (før landet var USA) for 3 000 år eller mer siden.

En del av Canada og USA ble dekket av is etter flommen. Isen begynte å smelte, og smeltevann laget en stor innsjø med fjell rundt omkring og en tykk barriere av is på vestsiden. Innsjøen dekket et område på 7 800 km², et område dobbelt så stort som Østfold fylke. Da vannet hadde steget til en dybde på 600 meter, brast isbarrieren i vest, og resultatet var en enorm flom. Det har blitt regnet ut at 11 millioner kubikkmeter med vann strømmet hvert sekund. Dette er ti ganger mer enn alt vannet som alle elver fører ut i sjøen. Vannet skylte over statene Montana, Idaho, Oregon og Washington og strømmet ut i Stillehavet. Dette blir kalt Missoula-flommen.

Vannet feiet med seg overflatesedimentene, og i dag er det bare et tynt jordlag der hvor flommen herjet. Sand, grus, og steiner ble ført med vannet og virket som en stor sag som gravde seg ned mer en 100 meter gjennom hard basalt. Resultatet var dannelsen av store kløfter (engelsk: coulee). På bildet ser vi Grand Coulee i staten Washington, som er gravd ut av flommen..

Bilde 1.1 The Grand Coulee

Ikke bare skar flommen gjennom harde bergarter og fjernet grus og sand på overflaten, men i noen områder ble store sedimentmengder avsatt. I deltaet ved Portland, som ligger ved Stillehavet, ble det avsatt sand og grus i en dybde av 110 meter over et område på 1 300 km². Sedimenter ble også ført ut i Stillehavet, og en 60 meter tykk avsetning av grus over et område på 84 km² ble avsatt, så langt som 1 100 km fra kysten.

Vannet transporterte ikke bare grus og sand, men også store steinblokker. Bellevue flyttblokken i Villamette-dalen i Oregon veier 90 tonn, og den er transportert 800 km fra den nordre delen av Rocky Mountains. I Ephrata Fan nedenfor Soap Lake i staten Washington, er det en mengde store steinblokker som er transportert av vannet fra forskjellige steder. Den største flyttblokken veier 1 500 tonn.[1]

[1]. Hvis du søker på «Missoula flood erratics» eller «Ephrata Fan», kan du finne bilder av det som Missoula-flommen forårsaket.

ALLE KILDENE I DET STORE VANNDYPET BLE BRUTT OPP OG HIMLENES SLUSER BLE ÅPNET   

For å vise at den verdensomfattende flommen ikke ble forårsaket av regn, siterer jeg 1. Mosebok 7:11 (over), 7:4 (i midten) og 7:17 (under):

¹¹ I det seks hundrede år av Noahs liv, i den andre måneden, på den syttende dagen i måneden, den dagen ble alle kildene i det store vanndyp brutt opp, og himlenes sluser ble åpnet.

⁴ For om bare sju dager lar jeg det regne på jorden i førti dager og førti netter; og jeg vil utslette alt levende som jeg har dannet, fra jordens overflate.»

¹⁷ Og vannflommen (mabbul) varte i førti dager på jorden, og vannmassene fortsatte å stige og begynte å løfte arken, og den fløt høyt over jorden.

Vannet falt ned fra himmelen i løpet av 40 dager. Vers 4 bruker det hebraiske ordet for «regn». Men vers 11 viser at Moses ikke mente at det var regndråper som falt ned. Ordet «vanndypet» referer til det vannet som var over atmosfæren, og ordene «ble alle kildene i det store vanndyp brutt opp» og «himlenes sluser ble åpnet» viser at kaskader av vann som ville forårsake flodbølger, falt ned på jorden i løpet av 40 dager. Det hebraiske ordet mabbul refererer til vannflommen, og 7:17 sier at det flommet vann ned på jorden i 40 dager.

FLYTTBLOKKER BLE TRANSPORTERT OVER STORE AVSTANDER I FORSKJELLIGE RETNINGER  

Missoula-flommen dekket bare en liten del av jorden sammenlignet med den verdensomfattende flommen. Og en stor del av issjøens vann strømmet mot Stillehavet i løpet av noen timer. Men fordi kaskader av vann falt ned forskjellige steder rundt hele jorden, er Missoula-flommet et utmerket eksempel på størrelsen på flodbølgene som kom over jorden når «alle kildene i det store vanndyp (ble) brutt  opp, og himlenes sluser ble åpnet». Hvordan kan vi vite dette? Bildene nedenfor illustrerer situasjonen.

Bilde 1.2 Transport av flyttblokker i forskjellige retninger

De to bildene viser i hvilke retninger flyttblokkene ble transportert.[1] Det øverste bildet tar utgangspunkt i området omkring Oslo og Larvik hvor flyttblokkene har sin oppsinnelse. Pilene viser i hvilke retninger flyttblokkene har blitt transportert: 1 200 km til England, 1 100 km til Nederland, Tyskland og Polen, 500 km til Danmark og 1 400 km til Steigen in Nord-Norge. Det er millioner på millioner av flyttblokker som er transportert.

I det nedre bildet tar jeg utgangspunkt i Åland, som er en øy mellom Sverige og Finland. Flyttblokker er transportert til Nederland, Tyskland. Polen, Litauen og Hviterussland. Flyttblokker fra Åland og Estland har også blitt transportert til Sør-Norge og i motsatt retning til Finland. Flyttblokker fra Sverige har også blitt transportert til Norge og i motsatt retning til Finland. Men dette er markert på et annet kart. Flyttblokker har også blitt transportert fra Finland til Litauen, Estland, Latvia, Hviterussland og Russland. Flyttblokkene har blitt transportert fra mange flere steder enn de som er vist på de to kartene.

Geologenes forklaring på transporten av flyttblokker er at dette har skjedd av isbreer. Men dette er en helt umulig forklaring. Isbreer trenger et skråplan for å bevege seg, og det er ikke et skråplan i de 1 400 kilometrene til Nord-Norge, og det er heller ikke noe skråplan i de 1 200 kilometrene til England. Dessuten er det millioner på millioner av flyttblokker som er blitt transportert. Hvis isbreer i bevegelse hadde foretatt denne transporten, måtte isbreer ha beveget seg i alle retninger som er markert på kartet. Og isbreene må også ha beveget seg i motsatte retninger.

Fra området mellom Oslo og Larvik har flyttblokker blitt transportert i retning sørøst, sør, sørvest, vest, og nord. Fra Åland har flyttblokker blitt transportert i retning øst, sørøst, sør, sørvest og vest. Og igjen må vi huske at isbreer beveger seg ikke i motsatte retninger.

Mange av de transporterte flyttblokkene er runde eller rundete, og de har perkusjonsmerker. Det er halvmåneformede slagmerker som taler for transport i vann med høyhastighet hvor steinene slo mot hverandre. Isbreenes sakte transport gir ikke perkusjonsmerker. Jeg har studert bilder av 1 200 isbreer som delvis har smeltet. Svært få steiner ligger der hvor isbreene har smeltet, og de som ligger der, har ikke perkusjonsmerker. (Bilder finnes i min bok.) Det er to ting som kan forklare transporten av flyttblokker, og disse finner vi i 1. Mosebok 1:7, 14:

¹¹ I det seks hundrede år av Noahs liv, i den andre måneden, på den syttende dagen i måneden, den dagen ble alle kildene i det store vanndyp brutt opp, og himlenes sluser ble åpnet.

¹⁷ Og vannflommen varte i førti dager på jorden, og vannmassene fortsatte å stige og begynte å løfte arken, og den fløt høyt over jorden.

Jeg skal sammenligne situasjonen med Missoula-flommen. Denne flommen kan ha vart noen dager hvis isbarrieren bare ble delvis brutt med én gang. Men uansett ville en stor del av vannet ha nådd Stillehavet i løpet av noen timer. Hvis det hadde være en enormt stor samling med vann over atmosfæren, ville vannet ha falt ned i løpet av noen timer. Men vannet falt til jorden i løpet av 40 dager. I betraktning av det vi kan se på landjorden, så er den mest naturlige forklaringen på transporten av millioner på millioner av flyttblokker, at vannet falt ned i porsjoner og dannet flodbølger av samme størrelse som Missoula-flommen. Flodbølgene som ble dannet, strømmet i forskjellige retninger og transporterte steiner, grus og sand i forskjellige retninger. Dette er den eneste naturlige forklaringen jeg kan se, som kan forklare transporten av alle flyttblokkene.

I tillegg vil jeg nevne at ved Mysen i Østfold har det vært en samling med 200 millioner tonn sortert sand. Dette er den samme mengde sand som ble tatt fra Long Island for å bygge byen New York. Det eneste som kan sortere sand, er vann, og for å samle så mye sand på ett sted må det ha været flere flodbølger.

[1]. Bildene er små. Ved å forstørre dem kan du se detaljene.

TRANSPORT AV SVÆRT STORE FLYTTBLOKKER 

Som jeg har vist i forbindelse med Missoula-flommen, så transporterte vannet steiner, grus og sand så langt som 1 700 km. I min bok er det bilder av mange store flyttblokker, og den største veier 1 500 tonn.

Larvikitt er et steinslag som finnes i Larvik og noen få andre steder. Nedenfor er det et bilde av Mørupsstenen i Herning i Danmark. Denne flyttblokken består av Larvikitt, den veier 500 tonn, og den har blitt transportert 330 km fra Larvik til det sted hvor den ligger. Området mellom Larvik og Herning er ganske flatt. Men flyttblokken måtte passere Norskerenna, som er opp til 600 m dyp og mer en 50 km bred. En isbre kunne ikke ha transportert denne store steinen, og det eneste alternativet er store mengder vann i høy hastighet. I Danmark er det flere svært store steiner som er fraktet fra Norge og Sverige, og den største veier 1 000 tonn.

Jeg har nevnt transporten av store steiner av Missoula-flommen. Men jeg legger til et eksempel fra Island. I 1918 hadde vulkanen Katla et utbrudd, og isen på vulkanen smeltet. Dette resulterte i en flodbølge av vann, mye mindre enn Missoula-flommen. Men denne flodbølgen fraktet en stein på 1 000 tonn 15 km. Dette viser igjen hvordan store mengder vann i høyhastighet kan frakte store steiner.

Bilde 1.3 Mørupstenen, vekt 500 tonn og transportert 330 km

STORE MENGDER FLYTTBLOKKER PÅ VERDENS FJELL TYDER PÅ AT FJELLENE HAR HEVET SEG FOR NOEN FÅ TUSEN ÅR SIDEN

Fordi den moderne geologi bygger på den antagelsen at livet har utviklet seg over en periode på 600 millioner år eller mer, blir jordens fjell også datert i millioner av år. Jordens alder kan være 4,5 milliarder år eller mer, og steinmaterialet i eruptive og sedimentære bergarter kan være millioner av år. Nedenfor er det et bilde av en flyttblokk i de norske fjell, og alderen på steinmaterialet i denne flyttblokken kan ikke fortelle oss når den ble plassert i den posisjonen vi ser på bildet.

Bilde 1.4 En flyttblokk I norske fjell  

På fjellene i Norge og på fjellene over hele verden er det millioner på millioner av flyttblokker, som er transportert fra steder som ligger flere hundre eller flere tusen meter nedenfor de stedene hvor de ligger. Det mest ekstreme eksemplet jeg kjenner til, er flyttblokker i 5,500 meters høyde i Balchadura i Tibets Kumaon Himalaya.

Noen fjell med flyttblokker i Sør-Norge er: Skålla (1 384 m), Blåhø (1 617 m) og Elgåhogna (1 461 m) På fjellet Heidalsmuen med en høyde på 1 745 m er det flyttblokker på toppen av fjellet, og en flyttblokk 1,5 meter i diameter er funnet i 1,600 meters høyde. Det faktum at flyttblokkene ligger på steder som er mye høyere enn deres opphavssted, utgjør omstendighetsbeviser for at fjellene har hevet seg til den høyde de nå har, for svært kort tid siden — ikke i løpet av de siste millioner av år, men i løpet av de siste få tusen år da flyttblokkene ble transportert til sine steder.

På fjellene i USA  er det også millioner på millioner av flyttblokker. Nedenfor bruker jeg en tabell fra boken Glacial and Quarternary Geology, side 180, av geologen R.F. Flint, som viser transportavstand og heving av noe få flyttblokker.

Tabell 1.1 Vertikal heving av istidsmateriale (vannflommateriale)

Jeg har allerede nevnt at perkusjonsmerker viser at flyttblokkene ble rundet og fikk perkusjonsmerker mens de ble transportert av store mengder vann i høy hastighet. Et stort antall flyttblokker i fjellene i USA har perkusjonsmerker. Nedenfor er det et bilde av en rund flyttblokk, som veier 200 kg og som ligger i en høyde av 2 500 m i Lookout Mountain i Wallowa-fjellene i Oregon. Vi kan se perkusjonsmerkene på toppen av steinen.

Bilde 1.5 En flyttblokk med perkusjonsmerker som ligger i en høyde på 2 500 m

Flyttblokkene ble transportert av store mengder vann i høy hastighet. Og dette kunne selvsagt ikke skje på toppen av fjellene. Det betyr at den eneste plausible forklaringen på eksistensen av alle disse millioner av flyttblokker, er at de ble avsatt da fjellene enda bare var små høyder, og at disse høyder senere hevet seg til fjell.

 På grunnlag av dette kan følgende viktige spørsmål bli stilt: Når ble høydene hevet til å bli fjell? Det første vi kan peke på, er fjellene hevet seg etter at flyttblokkene ble avsatt på høydene som ble til fjell. Dette betyr at når flyttblokkene ble avsatt, kan fortelle oss når fjellene hevet seg. Så hvor lenge har flyttblokkene ligget i den posisjonen de har i dag?

Alle metoder for aldersbestemmelse har svakheter og feil. Men hvis mange beregninger gir omtrent det samme  resultat, kan dette vise den omtrentlige alderen på et objekt. En metode for å bestemme hvor lenge flyttblokkene har ligget på fjelltoppene, som blir brukt av norske (og andre) geologer, er å beregne hvor lenge flyttblokkene har blitt utsatt for kosmisk stråling. Denne beregningen kan gjøres ved å måle innholdet av Beryllium 10 på steinene. Det er en generell enighet blant norske geologer at mange flyttblokker i norske fjell har ligget der siden enden på Istiden, som skal ha endt for 12 000 – 10 000 år siden.

Norske geologer tror at det er is som har plassert flyttblokkene på fjelltoppene. Dette er selvsagt umulig, for is kan ikke løfte store og små steiner oppover noen hundre eller tusener av meter. Aldersbestemmelsen på 12,000 — 10,000 år er i samme størrelsesorden som 4,392 år, som ifølge Bibelens kronologi er tiden for den verdensomfattende flommen. Dette antyder at fjellene i Norge og i andre land hvor det er millioner på millioner av flyttblokker, hevet seg opp til å bli fjell for noen få tusen år siden. Dette støtter også Bibelens kronologi om vannflommen.  Mer detaljerte analyser av dette finnes i min Can We Trust the Bible?.

HVOR BLE DET AV VANNET SOM FALT NED PÅ JORDEN? 

Det eksisterte ikke høye fjell på jorden før den verdensomfattende flommen. Når det sies at vannet sto 15 alen (8 meter) over den høyeste høyde, behøver ikke det å innebære mer enn noen få hundre meter med vann over den nåværende havoverflaten.

1. Mosebok 7:19 sier:

¹⁹ Og vannmassene flommet over jorden i den grad at alle de høye (gāboa) fjellene (har) som var under hele himmelen, etter hvert ble dekket.

Denne oversettelsen kan villede leseren. Når vi snakker om høye fjell, tenker vi kanskje på fjell på omkring 2 000 meter eller mer, og folk som bor i Tibet tenker kanskje på fjell på flere tusen meters høyde. Det hebraiske ordet som er oversatt med «fjell», er har, og ordet kan referere til et fjell eller til en høyde. Ordet «Harmageddon» betyr «Megiddos fjell (har)», og det høyeste punkt ved Megiddo er 400 meter over havet. Det er mange eksempler i De hebraiske skrifter hvor har referer til en høyde.

Det hebraiske adjektivet gāboa blir oversatt med «høy». I Esekiel 40:42 referer gāboa til et bord som var 45 centimeter høyt. I Amos 2:9 blir en amorittisk mann kalt «høy», og i 5. Mosebok 3:5 blir murene rundt forskjellige små byer sagt å være høye. Dette betyr at kol har gāboa i 1. Mosebok 7:19 kan oversettes med «alle de høye fjellene» eller «alle de høye åsene» eller «alle høydene». Som jeg har vist tidligere, så viser flyttblokkene på fjelltoppene at fjellene ble hevet etter den store flommen, og derfor ville jeg velge oversettelsen «alle høydene under himmelen ble dekket med vann».

Men etter hvert forsvant vannet fra landjorden, og 1. Mosebok 8:4, 14 sier:

⁴ Og vannmassene fortsatte å avta gradvis inntil den tiende måneden. I den tiende måneden, på den

¹⁴ Og i den andre måneden, på den tjuesjuende dagen i måneden, var jorden blitt helt tørr.

Beretningen sier at etter en stund ble landjorden helt tørr, og det naturlige spørsmålet er: Hvor ble det av vannet? Svaret er innlysende. Høydene ble til fjell, og grunnen til dette var at havbunnen sank ned på grunn av vekten av vannet. Og det førte til at deler av landjorden ble presset oppover. Vannet som var kommet ned og hadde dekket landjorden, hadde nå rent ut i havene.

Jeg har nå drøftet hva 1. Mosebok sier om flommen og det som skjedde etterpå når landjorden ble tørr. Jeg skal nå drøfte en interessant tekst i Salme 104:5-9, hvor den store flommen blir drøftet i et poetisk språk.

⁵ Han har grunnlagt jorden på dens grunnfestede steder; den skal ikke bli brakt til å vakle, ikke til uavgrenset tid, eller til evig tid. ⁶ Med et vanndyp (tehōm) liksom en kledning dekket du den. Vannene stod over fjellene (har). ⁷ Ved din refselse begynte de å flykte; ved lyden av din torden ble de drevet til å løpe i panikk — ⁸ fjell (har) begynte å stige (‘ālā), dalsletter (biq‘ā) begynte å synke (yārad) — til det sted som du har grunnlagt for dem.⁹ Du satte en grense, som de ikke skulle overskride, så de ikke igjen skulle dekke jorden.

Vers 6 sier at «et vanndyp» (tehōm) dekket jorden, som er uttrykt som «den». To ganger har vann dekket hele jorden. Det skjedde på den første skapelsesdag (1. Mosebok 1:2, 6) og på Noas tid. Fordi vers 6 sier at «vannet stod over fjellene» («høydene»), og det ikke var fjell eller høyder på den første skapelsesdag, må beretningen gjelde flommen i Noas dager.

Ordet «vannene» (mayim) er hankjønn totall (flertall), og derfor må pronomenet som referrer til «vannene» være hankjønn flertall. Dette er tilfellet med «de» i vers 7, og dette pronomenet må referere til «vannene». Vers 7 har en poetisk parallellisme. Vannene begynte å flykte — og de ble drevet til å løpe i panikk. Vers 6 har fokus på det som skjedde etter at vannet falt ned fra himmelen og dekket alle høydene. Etter dette fikk Gud vannet til å begynne bevege seg — vannet flyktet og løp i panikk.

Vers 8 viser til resultatet av at vannene begynte å bevege seg. Høydene (fjellene) begynte å stige, og dalsletter (biq‘ā) begynte å synke. Det hebraiske verbet bāqā betyr «å splitte; å kløyve», og det tilsvarende substantivet biq‘ā refererer til noes om er splittet, slik som en kløft eller en dal, noe som er lavere enn landskapet rundt omkring. Poenget er at høye deler av landskapet begynte å heve seg og lavere deler av landskapet begynte å synke.

Når alle høyder, som også inkluderer dalene mellom disse, ble dekket av vann, kunne ikke vannet renne ned i dalslettene. Men vannet kunne synke ned til de laveste områdene, som var havene. Det viktige punktet i denne teksten er at høydene steg oppover, og andre deler av jorden begynte å synke. Uten å si det direkte, samstemmer denne teksten med det syn at vannet rant ut i havene, og på grunn av dette, begynte havbunnen å synke, og høydene steg oppover.

Den siste delen av vers 8 bekrefter det direkte at vanne rant ut i havene. Pronomenet «de» er tredje person flertall, og det må referere til vannene, som er hankjønn dualis flertall. Salmisten sier derfor at vannene «flyktet og løp i panikk» «til det sted som du har grunnlagt for dem». Verbet yāsad har betydningen «å legge et grunnlag; å grunnlegge; å ordinere». (Kohlenberger and Mounce). Slik som vi ser i dag, så har Gud «grunnlagt» havene for at vannet på jorden skulle være der. Det «stedet» hvor vannene kom, var derfor havene på jorden.

Vers 9 viser at Salmistens ord refererer til vannflommen, på grunn av ordene om «de» (vannene) ikke igjen skulle dekke jorden. Dette er en henvisning til 1. Mosebok 9:11, som referer til vannflommen.

Finnes det omstendighetsbeviser for at fjellene steg opp og havbunnen sank ned?

Geologene er enige om at havbunnen i verdens hav har sunket flere hundre meter eller mer. Men de sier at dette skjedde for flere millioner år siden. Men som jeg har nevnt, så er alle disse aldersbestemmelsene basert på evolusjonsteorien. Hvis denne teorien ikke er sann, faller de høye aldersanslagene. Det er beviser over hele jorden for at havet til forskjellige tider har vært på forskjellige nivåer.

En gruppe beviser er høye og lave strandlinjer. Hver av diss strandlinjene viser til nivået for havet på et bestemt tidspunkt. Gjennomsnitttshøyden for høye strandlinjer er 200 til 220 meter, og gjennomsnittsdybden for strandlinjer under vann er 130 til 150 meter. Dette viser at forskjellen på nivået for havet har vært mellom 330 og 370 meter. En del av denne differansen kan ha blitt forårsaket av vannet fra flommen som rant ut i havene.

Det er også en annen gruppe beviser som taler for enda større forskjeller for havnivået. Spesielt i Stillehavet, men også i de andre havene finnes det tusener av det som kalles «guyots». Dette er kjegleformede undersjøiske fjell med flate topper. De flate toppene bærer preg av at de en gang lå på høyde med vannflaten og bølgene gjorde toppene på disse guyots flate. I dag ligger toppene på mange guyots 600 eller 800 meter eller mer under havoverflaten. Alle disse guyots viser at havbunnen har sunket eller at det har kommet mer vann i havene, eller begge deler. Jeg vil også nevne at Middelhavet på et tidspunkt var helt tørt og tomt for vann. Men så ble Middelhavet igjen fyllt med vann.

De data som jeg har presentert, viser at beretningen i 1. Mosebok 8:4, 14, at vannet rant ned fra landjorden, stemmer med de data vi har.

KONkLUSJON

Denne artikkelen og fremstillingen i min bok Can We Trust the Bible? With Focus on the Creation Account, the Worldwide Flood, and the Prophecies bryter nytt land. Jeg kjenner ikke til noen annen publikasjon hvor flyttblokkene har blitt studert og er blitt brukt som beviser på at det har vært en verdensomfattende flom.

Denne artikkelen drøfter bare en del av dette spørsmålet, men min bok har 710 fotografier i den delen som drøfter flommen, og disse gir et enda bedre grunnlag for å tro på Bibelens beretning om flommen. Noen av de emner som blir drøftet er:

Forholdet mellom den såkalte Istiden og den store flommen.

Beviser for at den tykke isen på Grønland og i Antarktis har blitt dannet etter flommen.

Opprinnelsen til ørkener og sand.

Utryddelsen av mammuter og den store flommen.

Flyttblokker, grus og sand på Mammut-steppen.

Øyen Surtsey som et uttrykk for hurtig forandring av jordens overflate.

a