HVA SLAGS MENNESKER FORTJENER Å BLI EKSKLUDERT?

EKSKLUSJONEGRUNNENE SOM ER BASERT PÅ BIBELEN, OG DE SOM IKKE ER DET 

Jesus Kristus sa «Ditt ord er sannhet» (Johannes 17:17) og «Skriften kan jo ikke gjøres ugyldig.» (Johannes 10:35) Paulus skrev i 2. Timoteus 3:16: «Hele Skriften er inspirert av Gud og nyttig til undervisning, til irettesettelse, til å bringe ting i rette skikk, til opptuktelse i rettferdighet.» I omkring 130 år fra 1880-årene brukte Bibelstudentene og Jehovas vitner disse skriftstedene for å vise at hele den kristne tro finnes i Bibelen, og at ingen mennesker har rett til å legge noe til Bibelens tekst og så hevde at dette er en del av den kristne tro. Men etter året 2010 har det nye synspunktet om at Bibelen ikke er fullt ut inspirert blitt utviklet av medlemmene av det styrende råd.[1]

Fordi den sanne kristne religion finnes over hele jorden, og den er organisert for å forkynne det gode budskap om Guds rike, er det nødvendig at noen kristne må lede denne organisasjonen. De som tar ledelsen, må lage regler, slik at organisasjonen kan fungere på en effektiv måte. Peter sa imidlertid angående de eldste som skulle ta ledelsen, ifølge 1. Peter 5:2:

 ² Vær hyrder for den Guds hjord som er i DERES varetekt, ikke under tvang, men villig; heller ikke av kjærlighet til uærlig vinning, men med iver.   ³ heller ikke slik at dere rår som herrer over dem som er Guds arv, men ved å bli eksempler for hjorden.

Disse ordene viser at de eldste ikke skulle utgjøre en slags regjering, de som «rår som herrer over dem», men de skulle være eksempler for alle. Dette betyr at de regler som blir laget, må gjelde organisasjonsspørsmål, og de må ikke berøre medlemmenes kristne tro og kristne livsførsel. På denne bakgrunn er det innlysende, at de som leder det verdensomfattende forkynnelsesarbeidet, ikke har noen rett til å lage regler for hvem som kan bli medlemmer av den kristne menighet og hvem som kan bli ekskludert av den kristne menighet. Slike regler finnes i Bibelen og ingen andre steder!

I De kristne greske skrifter nevnes det 11 alvorlige brudd på Guds lover som kan føre til eksklusjon. Men medlemmene av det styrende råd har funnet opp 37 andre grunner for eksklusjon. Dette viser at medlemmene av det styrende råd «rår som herrer over dem (deres medkristne)». Dette viser også at medlemmene av det styrende råd har forkastet prinsippet sola scriptura («Bibelen alene»), som bibelstudentene og Jehovas vitner fulgte i det 19. og det 20. århundre. I dag er mer enn 90 % av Jehovas vitners læresetninger basert på Bibelen, og resten er basert på oppfatninger og avgjørelser truffet av medlemmene av det styrende råd.

Tabell 1.1 viser de 11 eksklusjonsgrunnene som er basert på Bibelen, og tabell 1.2 viser de 35 andre eksklusjonsgrunnene som finnes i Eldsteboken, og to andre, som ikke er nevnt i Eldsteboken. Det er viktig å merke seg at det ikke er nok at en handling er nevnt i De kristne greske skrifter som noe som mishager Gud. For å være en bibelsk eksklusjonsgrunn må det være sagt direkte.

Tabell 1.1 En liste over de 11 eksklusjonsgrunnene som er nevnt I De kristne greske skrifter.

Tabell 1.2 En liste over de 37 eksklusjonsgrunnene som medlemmene av det styrende råd har funnet opp

Medlemmene av det styrende råd har gitt seg selv diktatorisk makt, og de hevder at alt det de sier og skriver, kommer fra Jehova. Men de 37 eksklusjonsgrunnene, som de har funnet opp, kommer selvsagt ikke fra Jehova, men fra avgjørelser truffet av medlemmene av det styrende råd.

[1]. Se min artikkel: “The Governing Body rejects the full inspiration of the Bible,” i kategorien “The Governing Body.”

[2]. En fjerde handling som regnes som det å trekke seg er nevnt i Eldsteboken (18.3.2): «Å slutte seg til en religiøs organisasjon, og gi uttrykk for at en vil være der.» Fordi dette er en av de elleve bibelske eksklusjonsgrunnene, så blir ikke denne handlingen drøftet her.

[3]. En drøftelse av de to eksklusjonsgrunnene som ikke er nevnt i Eldsteboken, finnes i Appendix i artikkelen «Jehovah’s discipline — the true regime of disfellowshipping» i kategorien «Disfellowshipping.»

HVA SLAGS PERSONER FORTJENER Å BLI EKSKLUDERT FRA DE KRISTNE MENIGHETER? 

En stor ulempe for medlemmene av det styrende råd er at de ikke forstår gresk, hebraisk og arameisk, Bibelens grunnspråk. Og de har heller ingen utdannelse i språkvitenskap. På grunn av dette bryter deres fortolkninger mange ganger reglene I disse språkene. Deres mest alorlige feil på dette området er at de hevder at sauene i Jesu illustrasjon i Matteus 25:31-46 symboliserer dem som vil overleve den store trengsel, mens geitene representerer innbyggerne av alle jordens nasjoner, som vil bli evig tilintetgjort i dens tore trengsel. Gresk grammatikk krever at geitene ikke er alle innbyggerne i nasjonene ved siden av de sanne kristne. Men grammatikken viser at geitene er noen uidentifiserte mennesker fra nasjonene i denne verden.

Den måten medlemmene av det styrende råd behandler de greske ordene i 1. Korinter kapittel 5 og 6, som viser hva slags mennesker som fortjener å bli ekskludert, understreker også deres totale mangel på kunnskap.

FORSKJELLEN PÅ Å GJØRE OG Å VÆRE 

Som jeg allerede har vist, er det 11 alvorlige synder som kan føre til eksklusjon. Når Eldsteboken lister opp 46 forskjellige synder som kan føre til eksklusjon, og andre kilder legger til to, så er 37 av disse et tillegg til Bibelen, som er funnet opp av medlemmene av det styrende råd. Ikke bare er antallet eksklusjonsgrunner alt for høyt, men også hva som ligger i de 11 bibelske grunner for eksklusjon, blir fullstendig misforstått.

Paulus nevner 10 alvorlige synder i 1. Korinter kapitlene 5 og 6, men tre av disse kan inkluderes i andre synder. Det innebærer at det er sju alvorlige synder, som er nevnt i disse kapitlene, og som kan føre til eksklusjon. Nedenfor er oversettelsen av 1. Korinter 6:9 i fire reviderte oversettelser av New World Translation i følgende rekkefølge: engelsk, norsk, dansk og svensk:

⁹ Or do you not know that unrighteous people will not inherit God’s Kingdom? Do not be misled. Those who are sexually immoral, idolaters, adulterers, men who submit to homosexual acts, men who practice homosexuality.

⁹ Vet dere ikke at de som gjør urett ikke skal arve Guds rike? Ikke bli villedet. De som praktiserer seksuell umoral, de som tilber avguder, de som er utro mot ektefellen sin, menn som praktiserer homoseksuelle handlinger] eller lar seg bruke til dette.

⁹ Er I ikke klar over at uretfærdige mennesker ikke vil komme til at arve Guds rige? Lad jer ikke vildlede. De der lever et seksuelt umoralsk liv, tilbeder afguder eller begår ægteskabsbrud,  mænd der lader sig bruge til homoseksuelle handlinger, mænd der lever som homoseksuelle.

⁹ Vet ni inte att orättfärdiga människor inte ska ärva Guds rike? Bli inte vilseledda. De som lever ett sexuellt omoraliskt liv, de som tillber avgudar, de som är otrogna mot sin äktenskapspartner, män som utövar homosexualitet, eller underkastar sig sådant.

Det greske ordet som blir gjengitt med «som praktiserer seksuell umoral» er pornos. Dette ordet er et substantiv og ikke et verb. Åtte av de andre ordene er også substantiver, og ett er et substantivert adjektiv (fungerer som et substantiv). Verb beskriver handlinger, og substantiver gir karakteristikker og beskriver yrker. Det faktum at Paulus bruker substantiver, er viktig. For det viser at en kristen ikke blir ekskludert for det han gjør, men for det han er.

Denne forskjellen er en iboende del av hvert av de ni substantivene og det ene substantiverte adjektivet. Hva betyr så dette? Vi kan illustrere forskjellen på følgende måte: Det greske substantivet alieus «fisker» er avledet av verbet alieuō «å fiske». En fisker er ikke en person som har fisket én, to eller tre gnager. Men en fisker er en person som har fisking som yrke.

På lignende måte er ikke en pornos en som har gjort seg skyldig i porneia én, to eller tre ganger. Men en pornos er en person hvis personlighet er gjennomsyret av porneia («umoralske seksuelle samleier»), en person som praktiserer umoralske seksuelle samleier med personer som han ikke er gift med. Ved å bruke ordene «som  praktiserer seksuell umoral», viser NV17 at seksuell umoral er en innarbeidet del av mannens liv. Den svenske og den danske reviderte New World Translation viser akkurat det samme.

Men alle de tre oversettelsene er unøyaktige. I klassisk gresk refererte substantivet porneia til mange forskjellige seksuelle forhold. Men i de kristne greske skrifter referer porneia bare til et seksuelt samleie mellom personer som ikke er gift med hverandre. Medlemmene av det styrende råd hevder at porneia refererer til mange forskjellige seksuelle forhold. Men det er ingen passasje i De kristne greske skrifter som viser at ordet refererer til noe annet et umoralsk seksuelt samleie.[1]

Substantivet pornos, som Paulus bruker, referer til dem som praktiserer porneia. I stedet for den norske oversettelsen «de som praktiserer seksuell umoral», ville jeg  oversette med ordene «de som praktiserer umoralske seksuelle samleier». Men det som er særlig viktig å merke seg, er at pornos viser hva personene er og ikke til hva de gjør. Situasjonen med den mannen som Paulus sa måtte bli ekskludert, bekrefter at de ni substantivene og det ene substantiverte adjektivet referer til personligheter og ikke til handlinger.

Da Paulus skrev sitt første brev til korinterne, var han sannsynligvis i Efesus i Lilleasia. Det var en lang vei fra Efesus til Korint. Den broren som informerte Paulus om mannen som levde sammen med sin fars kone (1. Korinter 5:1), kom til Efesus etter en lang reise. Paulus skrev sitt brev, og broren gjennomførte den samme reisen tilbake til Korint. Bostavelig sier teksten «som har sin fars kone». Verbet «har» er presens infinitiv, noe som viser til en handling som foregår. Det viser derfor at mannen fortsatte å ha sin fars kone. Mannen ble ikke ekskludert for sine handlinger, men fordi han var en pornos, en som praktiserte umoralske seksuelle samleier. Dette viser at da menigheten i Korint fikk Paulus’ brev, levde denne mannen fremdeles sammen med sin fars kone.

Paulus refererer til mannen med substantivet poneros («ond») i setningen «Fjern den som er ond (poneros), fra menigheten». (1 Korinter 5:13) Substantivet poneros er et sterkt ord, fordi det blir brukt til å referere til Djevelen. Og en person blir ikke ond ved å begå en alvorlig synd én, to eller flere ganger. Substantivet  poneros støtter derfor tanken om at bare personer som er gjennomsyret av en alvorlig synd, skal bli ekskludert.

Det er én likhet mellom å gjøre og å være, og det er handlinger. For å være en ond person, må du ha onde gjerninger. For å være en pornos, må en person gjøre så mange handlinger, som er porneia («umoralske seksuelle samleier»), at dette blir en del av hans personlighet. Det er derfor den norske NV17 bruker ordene «som praktiserer seksuell umoral».

DEN TIDLIGERE RIKTIGE OPPFATNINGEN ER NÅ HELT FORLATT

For 60 år siden viste Jehovas vitners ledere at de forsto at bare de som var gjennommsyret av onde handlinger, skulle bli ekskludert. Vakttårnet for 15. november 1963, sidene 522, 523 sier.

De som blir utstøtt, er derfor slike som er forherdede syndere. Det er når noen stadig praktiserer en alvorlig overtredelse av Jehovas rettferdige bud, at dette skrittet blir tatt. I 1 Johannes 3: 4 (NW) står det: «Enhver som praktiserer synd, praktiserer også lovløshet.» Innvigde kristne som praktiserer lovløshet i den kristne menighet i vår tid, blir derfor utstøtt.

For 40 år siden viste medlemmene av det styrende råd at de forsto forskjellen på å være gjennomsyret av en ond handling og å gjøre handlingen én eller noen få ganger. Vakttårnet for 15. september 1983, side 8, sier:

For det første bør vi merke oss at det er forskjell mellom å drikke for mye ved en enkelt anledning av vanvare og det å være en dranker, en som har for vane å drikke seg beruset. 

Å ekskludere en bror eller søster fra den kristne menighet skulle ikke skje ofte, fordi bare onde persons skulle bli ekskludert — og svært få kristne har blitt onde, eller er blitt «forherdete syndere». Ikke bare har de nåværende medlemmene av det styrende råd forlatt det syn at bare personer «som praktiserer en alvorlig overtredelse», som er «forherdede syndere»,  fortjener å bli ekskludert. Men de har bevisst gått i akkurat motsatt retning. Eldsteboken ble publisert i 2019, og kapittel 16, punkt 7 sier:

Selv om dette skulle være første gang han møter for et domsutvalg, må han vise at han virkelig angrer for å kunne fortsette å tilhøre menigheten.

Eldsteboken «Vær hyrder for Guds hjord.», som ble publisert i 2010, har den samme tanken uttrykt med litt andre ord. Jeg ble eldste i 1963. Fra 1965 til 1975 var jeg en reisende representant for Selskapet Vakttårnet, og fra 1975 til 2010 var jeg presiderende tilsynsmann og koordinator i en stor menighet i Oslo. I løpet av disse årene ville de eldste i min menighet og eldste i andre menigheter omkring aldri ha gått med på å ekskludere en bror eller søster som hadde begått en alvorlig synd for første gang. Hvis noen hadde kommet med en slik ide, ville vi eldste sterkt ha gått i rette med den. Første gang jeg så denne muligheten, var i Eldsteboken fra 2010.

Vi ser derfor at fra året 2010 av, har medlemmene av det styrende råd satt terskelen for eksklusjon alt for lavt. Resultatet har vært en eksplosjon i antallet eksklusjoner — rundt 7 00 000 vitner har blitt ekskludert siden året 2010.

[1]. Se min artikkel «Sexual immorality (porneia) i kategorien «the eleven disfellowshipping offenses».

DOMSUTVALGENES BEHANDLING AV SYNDERE  

I den neste artikkelen skal jeg drøfte fremgangsmåten til domsutvalgene i detalj. Men her vil jeg komme med noen få punkter om konsekvensen av det som har blitt drøftet i denne artikkelen.

• Bare kristne som er gjennomsyret av en av de 11 bibelske eksklusjonsgrunnene, skal behandles av et domsutvalg.
• Hvorvidt domsutvalget tror at synderen angrer sin syndige praksis eller ikke, og hvorvidt han eller hun har «gjerninger som passer for anger», er irrelevant. Dette er ikke krav som forekommer i De kristne greske skrifter for ikke å bli ekskludert, selv om det styrende råd hevder det.
• Det eneste spørsmål domsutvalget skal stille, er om personen har sluttet å praktisere den onde handlingen, og om han har bedt Jehova om tilgivelse. Hvis en person har levd sammen med sin fars kone for en stund, er han en pornos. Men hvis han sluttet med den onde handlingen én dag før møtet med domsutvalget, er han ikke lenger en pornos, og han skal ikke bli ekskludert. Hvis han igjen begynner å leve med sin fars kone etter møtet med domsutvalget, bør han bli ekskludert.
• Hvor lenge personen har praktisert den alvorlige synden, er irrelevant. Det eneste spørsmål som bør stilles, er, som nevnt, om personen har sluttet å praktisere synden før møtet med domsutvalget og om han har bedt Jehova om tilgivelse. I det tilfellet skal han ikke bli ekskludert.
• Hvis vi aksepterer betydningen av de greske ordene Paulus brukte, så er bare den som i øyeblikket er en pornos («en som praktiserer umoralske samleier»), en eidololatrēs («en sompraktiserer avgudsdyrkelse»), en methysos («en drukkenbolt»), — eller som praktiserer en av de andre åtte alvorlige syndene — som skal bli ekskludert.
• Fordelen med å følge Bibelens instruksjoner er at oppgaven til medlemmene av domsutvalget ikke blir subjektiv, men objektiv. De eldste skulle ikke prøve å foreta subjektive vurderinger av synderens hjertetilstand, noe som er deres viktigste oppgave ifølge det styrende råd — ingen kan lese hjertene unntatt Jehova. De eldste skulle ikke spille Gud.