DYRENE I NOAHS ARK — HVA VIL EN VITENSKAPELIG GRANSKING AV BERETNINGEN VISE?

BIBELENS BERETNING OM DYRENE SOM VAR I ARKEN 

For at vi skal ha den rette bakgrunn, må vi først lese beretningen, slik den forekommer i Bibelen. Jeg siterer 1. Mosebok 7:11-16, 21-24 og 8:14-20:

¹¹ I det seks hundrede år av Noahs liv, i den andre måneden, på den syttende dagen i måneden, den dagen ble alle kildene i det store vanndyp brutt opp, og himlenes sluser ble åpnet. ¹² Og skyllregnet over jorden varte i førti dager og førti netter. ¹³ Nettopp denne dagen gikk Noah inn i arken, og Sem og Kam og Jạfet, Noahs sønner, og Noahs hustru og hans sønners tre hustruer sammen med ham¹⁴ de og hvert vilt dyr (hayyā) etter dets slag og hvert husdyr (behēmā) etter dets slag (min) og hvert dyr som beveger seg (ræmæs) og rører seg på jorden, etter dets slag (min), og hver flygende skapning etter dens slag (min), hver fugl, hver vinget skapning.¹⁵ Og de fortsatte å gå inn til Noah i arken, to og to, av all slags kjød som livskraften var virksom i. ¹⁶ Og de som var på vei inn, hann og hunn av all slags kjød, gikk inn, akkurat som Gud hadde befalt ham. Deretter lukket Jehova døren bak ham.

²¹ Da utåndet alt kjød som beveget seg på jorden, blant de flygende skapningene og blant husdyrene og blant de ville dyrene og blant hele den vrimmel som det vrimlet av på jorden, og alle mennesker. ²² Alt som hadde livskraftens pust virksom i sine nesebor, ja alt som var på det tørre land, døde. ²³ Slik utslettet han alt levende som var på jordens overflate, både mennesker og husdyr og andre dyr som beveger seg, og himlenes flygende skapninger, og de ble utslettet fra jorden; og bare Noah og de som var med ham i arken, forble i live. ²⁴ Og vannmassene fortsatte å flomme over jorden i hundre og femti dager.

¹⁴ Og i den andre måneden, på den tjuesjuende dagen i måneden, var jorden blitt helt tørr. ¹⁵ Gud talte nå til Noah og sa: ¹⁶ «Gå ut av arken, du og din hustru og dine sønner og dine sønners hustruer sammen med deg. ¹⁷ Hver levende skapning som er hos deg av all slags kjød, blant de flygende skapningene og blant husdyrene og blant alle de andre dyrene som beveger seg og rører seg på jorden, dem skal du føre med deg ut, for det skal vrimle av dem på jorden, og de skal være fruktbare og bli mange på jorden.» ¹⁸ Da gikk Noah ut, og hans sønner og hans hustru og hans sønners hustruer sammen med ham. ¹⁹ Hver levende skapning, hvert dyr som beveger seg, og hver flygende skapning, alt som beveger seg på jorden — etter sine slekter gikk de ut av arken.²⁰ Og Noah begynte å bygge et alter for Jehova og å ta noen av alle de rene dyrene+ og av alle de rene flygende skapningene og å ofre brennofre på alteret.

Jeg har noen kommentarer til 7:14, og jeg vil oversette verset på følgende måte:

¹⁴ de and et hvert dyr (hayyā) etter sitt slag, ethvert annet dyr (behēmā) etter sitt slag, and hvert krypdyr (ræmæs) som beveger seg på jorden etter sitt slag, og enhver flygende skapning etter sitt slag (‘ōf) etter sitt slag, hver fugl og hver skapning med vinger.

Betegnelsene for dyrene i de fleste bibeloversettelser er unøyaktige. Ordet hayyā oversettes med «vilt dyr». Men ordet refererer til alle slags dyr, ikke bare til dem vi kaller ville. Derfor bruker jeg ordet «dyr». Vi bør også huske at beretningen om paradiset i 1. Mosebok viser at alle dyr var fredelige og det var ingen ville dyr. Ordet behemā oversettes med «husdyr». Dette ordet referer i dag til dyr som blir holdt som kjæledyr eller blir holdt for å produsere kjøtt. Det fantes ikke slike dyr på Noas tid. Siden vi på norsk ikke har to forskjellige ord for «dyr», oversetter jeg behemā med «andre dyr». De hebraiske ordene hayyā og behemā kan referere til alle dyr på landjorden unntatt krypdyrene. Ordet ‘ōf inkluderer alle flygende skapninger, slik som fugler, og innsekter med vinger, slik som gresshopper. Men ordet omfatter ikke små innsekter.

Sier beretningen at en han og en hun av alle dyr på jorden og alle fugler under himmelen ble tatt med inn i arken?  Det er logisk at det var slik. Men beretningen sier ikke dette direkte. Det hebraiske substantivet kol  kan oversettes med “enhver,” “alle” og “alle slags”. Det er derfor mulig å gjengi setningen med «alle slags dyr, hvert etter sitt slag» istedet for «alle dyr, hvert etter sitt slag».

Beretningen viser at alle dyr som lever på landjorden, inkludert krypdyrene, og alle flyvende skapninger, inkludert de større innsektene, ble drept i den store flommen. Bare de levende skapningene som var i arken, overlevde.

For å kunne gjøre de riktige beregninger må vi ta i betraktningen tidsrammen for flommen. Ifølge 1. Mosebok 7:11 og 8:14 var mennesker og dyr i arken i ett år og ti dager, eller 371 dager. Foruten beregninger av hvor mange dyr som var i arken, må vi også beregne hvor mye mat og vann dyrene ville trenge mens de var i arken.

HVILKE DYR KAN HA VÆRT MED I ARKEN? 

De fleste mennesker i dag vil si at beretningen om Noa og arken er basert på gamle myter. Det er umulig at alle dyr som lever i dag, kunne ha overlevd en flom i en båt, selv om båten var ganske stor. Beretningen om at det har vært en verdensomfattende flom, er også basert på myter, vil de fleste si. Disse spørsmålene skal nå bli drøftet.

DYRENES TAKSONOMISKE REKKER 

Den røde listen til IUCN inneholder det antall arter som er beskrevet. Vi finner følgende antall: pattedyr: 6,596, krypdyr: 11.733 og fugler 11,188.[1]  Det totale antall for alle artene er 29,517, og stamfedrene til alle disse artene overlevde den verdensomfattende flommen i arken ifølge den bibelske beretning.

Denne beretningen sier at en han og en hun av pattedyr, krypdyr og fugler ble brakt inn i arken,  og av de få som ble kalt «de rene dyr», ble sju par eller sju stykker brakt inn i arken.[2] Alle dyrene trengte mat for 371 dager mens de var i arken. Er Bibelens beretning sann historie eller er den en myte? Vi skal ikke være for snare til å trekke vår konklusjon, fordi det er sterke grunner til å tro at ikke alle nålevende arter var med i arken. Vi får en pekepinn om hvilke dyr som var med i arken ved å se på de taksonomiske rekker for pattedyr, krypdyr og fugler.[3]

Tabell 1.1 Pattedyrenes, krypdyrenes og fuglenes taksonomisk rekker

		PATTEDYR	KRYPDYR	FUGLER
Domene	Eucarya — orgnismer med komplekse celler
Rike	Animalia — alle levende og utdødde dyr
Rekke	Chordata — virveldyr med skjelett med brusk
Klasse	Mammalia — alle levende dyr og mennesker
Orden	Carnivora — kraftige kjever og tenner for å spise kjøtt	28	4	23
Familie	Canidae — hundefamilien og andre familier	156	82	142
Slekt	Genus — dyr under familie og over art	1 258	1 131	2 057
Art	Speciēs — dyr som normalt kan parre seg med hverandre	5 937	9 546	9 702

Jeg skal senere vise at 400+ forskjellige typer hunder har blitt til i de siste 150 år på grunn av selektiv avl, og menneskenes forskjellige raser har blitt til på mindre enn ett tusen år. På lignende måte er det sterke grunner for å tro at et stort antall av de nålevende arter har blitt til i løpet av de siste få tusen år. Dette betyr at bare stamfedrene til de 29,517 nålevende artene var med i arken, og ikke en han og hun til hver art. Men hvor finner vi stamfedrene til de nålevende arter i Tabell 1.1? Ordet min blir oversatt med «slag» eller «gruppe». Betegnelsen på dyrene i 1. Mosebok 7:14 er hayyā og behēmā, som begge er generelle ord som betyr «dyr». Disse ordene tilsvarer «Rike» i de taksonomiske rekkene i Tabell 1.1. I hvilken rekke finner vi så stamfedrene til de nåværende artene? Det er to muligheter, enten «Familie» eller «Slekt».

ET STUDIUM AV DYRENE I ARKEN BASERT PÅ «SLEKT» 

John Woodmorappe har skrevet boken: Noah’s Ark: A Feasibility Study. Han har en bachelorgrad i biologi og en bachelorgrad og en mastergrad i geologi. Han har skrevet flere særdeles gode artikler om biologi og geologi relatert til Bibelen. Denne boken er et dyptgående studium av dyrene som var i arken, og den har 1 300 referanser til relevante vitenskapelige studier.[4]

Jeg kjenner ikke til noen annen studie hvor forfatteren har foretatt vitenskapelige beregninger av antall dyr i arken, av hvor mye mat og vann de trengte for perioden på 371 dager, av hvordan ekskrementene ble fjernet, av arkens ventilasjon og hvorvidt åtte mennesker kunne klare å ta hånd om alle disse dyrene i løpet av flommen. En viktig side ved boken er at Woodmorappe drøfter en mengde innvendinger som har blitt reist mot historisiteten av beretningen. Han drøfter disse innvendingene på en balansert måte. Jeg anbefaler boken for dem som vil gå dypt inn i denne saken.

Woodmorappe er ganske sjenerøs i sine beregninger. Han bruker slekt som den rekken hvor stamfedrene til de nåværende arter er, og rekken «slekt» inkluderer 4 446 dyr. Hvis han hadde brukt rekken «familie», så ville denne bare ha inkludert 380 dyr. Han inkluderer også dyr som nå er utdødde blant dyrene i arken, noe som innbefatter flere dinosaurer. Dette betyr at han ikke ved å bruke forskjellige trikk forsøker å redusere antallet av dyr i arken så mye som mulig. Men han bruker beregninger, som han som en vitenskapsmann, mener er balanserte og riktige. På grunnlag av sine bregninger er hans konklusjon at det var 16 000 dyr i arken. Jeg referer til hans beregninger, og etter det vil jeg peke på at det kunne ha vært færre dyr i arken enn 16 000.

ARKENS STØRRELSE 

Vår første oppgave er å finne størrelsen på arken, og vi leser 1. Mosebok 6:14-16:

¹⁴ Lag deg en ark av tømmer av et harpiksholdig tre. Du skal lage rom i arken, og du må overstryke den innvendig og utvendig med tjære. ¹⁵ Og slik skal du lage den: Arkens lengde skal være tre hundre alen (’ammā), dens bredde femti alen og dens høyde tretti alen. ¹⁶ Du skal lage et tsọhar [tak eller vindu] til arken, og du skal fullføre det med en høyde på en alen, og inngangen til arken skal du sette på siden av den; du skal lage den med en nederste, en andre og en tredje etasje.

Målene er uttrykt i ’ammā, som blir oversatt med «alen». Det er to mulige lengder på en alen, enten 18 tommer, som er 45 cm., eller 19 tommer, som er 48 cm. Med utgangspunkt i at en alen var 45 cm. blir målene på arken følgende:

Lengde: 137 meter (450 fot).

Bredde: 22.8 meter (75 fot).

Høyde: 13.7 meter (45 fot).

Indre volum: 43.000 kubikkmeter.

Flere har reist tvil om de var mulig å lage en så stor konstruksjon av tre på denne tiden, og om en slik båt kunne holde seg flytende. Noa fikk instruksjoner om hvordan han skulle bygge arken. Men beskrivelsen er generell, og vi kan ikke vite detaljene om hvordan arken var konstruert. Arken var laget av tre som på hebraisk kalles gōfær. Men vi vet ikke hva slags tre dette ordet sikter til. Et viktig spørsmål er om Noa hadde redskaper, slik at han kunne felle trær og sette dem sammen til sterke vegger i arken. Ordene i 1. Mosebok 4:22 kan gi oss en pekepinn (Min oversettelse):

²² Og Silla, hun fødte Tubalkain, som laget alle slags redskaper av kobber og jern.

Tubalkains far var Lamek, og han var også far til Noa. Dette viser at redskaper av jern og kobber ble laget i Noas dager, og slike redskaper ville Noa naturlig nok bruke da han bygde arken. Ifølge 1. Mosebok 6:3, 9-17 hadde Jehova bestemt 120 år på forhånd at flommen skulle komme. Dette viser at Noa, hans sønner og hans svigerdøtre hadde god tid til å bygge arken

 Fordi detaljene om hvordan arken ble bygget ikke er kjent, er det nytteløst å spekulere på om arken var sjødyktig eller ikke. Men det faktum at det finnes beretninger fra oldtidens Grekenland om svært store båter, viser at arkens størrelse ikke kan brukes som et argument mot dens sjødyktighet. Jeg siterer en oversettelse fra Latin av J. Usher om skip som deltok i et sjøslag i Egeerhavet i 280 fvt.:

Det største skipet hadde åtte rader med årer, og det ble kalt Leontifera. Hun var beundret av alle på grunn av sin enorme størrelse. For på hver side var det 800 roere eller 1 600 tilsammen. På det øvre dekket var det luker, og det var 1 200 soldater som var ledet av to spesielle offiserer. Da slaget begynte, seiret Seranus, og Antigonos ble tvunget til å flykte med sine skip. I denne kampen var det skipene fra Heraklea som var de beste, og det var Leontifera som var det beste av dem alle.⁵

Lengden av Leontifera er ikke nevnt. Men hvis vi antar at det var 100 roere på hver rad, så ville skipet ha vært mellom 120 og 150 meter langt. Dette viser at store skip, som var laget av tre, kunne flyte. Ja de ble til og med brukt som krigsskip. Det er derfor nytteløst å argumenter med at arkens enorme størrelse viser at den ikke var sjødyktig.

DYRENES ANTALL OG VEKT

Arkens indre volum er 43,000 kubikkmeter, og for å vise at arken kunne romme alle dyrene, beregner Woodmorappe vekten til de 7 876 par som var i arken.[5]

Tabell 1.2 Vekten I gram og kilo av dyrene I arken  

GRAM OG KILO	ANTALL DYR
1-10 g	869
10-100 g	2,343
100-1 kg	1,619
1-10 kg	1,176
10-100 kg	964
100-1000 kg	594
1000-10,000 kg	258
10,000-100,000 kg	53

Blant dyrene på mellom 10 og 100 tonn er det flere dinosaurer. Men det finnes ingen beviser for at dinosaurene enda levde da menneskene ble skapt. Woodmorappe forutsetter at flere store dyr var unge og ikke utvokst, og dette er en logisk slutning.

HVOR MYE PLASS DYRENE HADDE 

Å kalkulere vekten på alle dyrene er én ting. En annen ting er å beregne plassen til alle disse dyrene. Woodmorappe sier:

Det som vi kan sammenligne arken med, er ikke en dyrehage, men situasjonen for laboratoriedyr eller intensivt dyrehold eller fabrikkoppdrett, hvor dyrene har svært liten plass. I et fabrikkoppdrett kan det være opp til 100 000 dyr, som lever under svært trange forhold under ett tak, og som blir tatt hånd om av en håndfull mennesker.[6]

I et fabrikkoppdrett blir ikke dyrene behandlet på en god måte, fordi dyrene har svært liten plass. Woodmorappe argumeterer med at situasjonen i arken var en nødsituasjon, og derfor ble dyrene behandlet på en uvanlig måte. Hans beregning for dyrenes plass er som følger:

For å beregne minimum gulvplass for de små dyrene i arken har jeg brukt de anbefalte målene for gulvplass i fabrikkoppdrett av dyr. Gulvplassen for dyr av forskjellige størrelser er: 38,7 cm² for dyr under 10 gram,  110 cm² for 100 gram, 387 cm² for 350 gram, 0,28 m² for 2-4 kg. For større dyr har jeg brukt gulvplassen for intensivt dyrehold, fordi dyrene må bli holdt tett inntil hverandre, slik at de vil bli nødt trampe deres ekskrementer gjennom spjeld i gulvet, istedet for å ligge på ekskrementene. Gulvplassen jeg bruker er: 0.56 m² for et dyr på 50 kg, 1,11 m²  for et dyr på 350 kg, et ungt dyr på 1-10 tonn, og 2,51 m² for et ungt dyr på 10-100 tonn, slik som en sauropod dinosaur.[7]

Woodmorappes konklusjon på bakgrunn av sine beregninger er at «mindre en halvparten av det samlede området i arkens tre etasjer ble benyttet av dyrene i deres båser. Ingen vet nøyaktig hvor mye plass hvert dyr trengte i arken. Men disse beregningene er gode, fordi de er basert på gulvplassen for dyr i fabrikkoppdrett. Som nevnt er ikke forholdene for dyrene i fabrikkoppdrett gode. Men i arken var det ikke andre muligheter.

DYRENES BEHOV FOR MAT OG VANN  

Vi vet at det var forskjellige typer mat i arken, slik vi ser i 1. Mosebok 6:21:

²¹ Og du, ta deg all slags føde som spises; og du skal samle den hos deg, og den skal tjene som føde for deg og for dem.»

Det er ett ord som mangler i sitatet, og det er ordet «av». Gud sa ikke at Noa skulle ta med «all slags føde», men han sa «av all slags føde». Dette viser at Noa skulle tenke over hva de forskjellige dyrene spiste. Verken Noa eller dyrene spiste kjøtt, slik at det bare var planter som ble tatt med i arken.

Woodmorappe nevner det argumentet at de store dyrene trenger store mengder med høy, og at det ikke var plass i arken til så mye høy. Han viser så at dyr som lever av høy, også kan leve av frø og rotvekster. Hvis det var tilfellet, ville volumet av lagret mat bli vesentlig redusert. Han drøfter forskjellige typer mat som dyr kan spise, og hans konklusjon er at den mat som dyrene trengte, utgjorde mellom 3 000 og 6 000 kubikkmeter, noe som ville være mellom 3 og 6 % av arkens volum.

Når det gjelder vann, så beregner Woodmoarappe at 4,7 millioner liter vann ville være behovet for en periode på 371 dager. Dette ville utgjøre 9,4 % av arkens volum. Han nevner også at medlemmene av Noas familie kunne samle regnvann fra taket av arken. Hvis det var tilfellet, kunne lagret av vann reduseres.

DYRENES EKSKREMENTER 

Woodmorappe beregner at den daglige produksjon av ekskrementer ville være 12 kubikkkmeter. Han sier at hvis dyrenes båser ble rengjort hver dag, ville det ikke være gasser eller lukt fra ekskrementene. Han beskriver også forskjellige måter å fjerne ekskrementene på, og han har også et kapittel om arkens ventilasjon.

FORSKJELLIGE TING SOM BLIR DRØFTET

Woodmorappes beregninger er svært omfattende, og han tar opp de fleste spørsmål og innvendinger som har blitt reist. Jeg nevner noen av disse spørsmål:

• Konstruksjonene av arken og mulige problemer med dens flyteevne.
• Hvordan noen dyr trengte spesielle typer mat.
• Hvordan åtte mennesker kunne klare å ta vare på 16 000 dyr.
• Hvordan dyr som ikke var i arken, overlevde flommen.
• Biologiske forhold som et resultat av blandingen av ferskvann og saltvann.
• Hvordan amfibiene overlevde flommen.
• Problemer for plantene etter flommen.
• Hva slags mat som kunne finnes på en ufruktbar jordoverflate etter flommen.
• De første næringskjedene etter flommen.
• Artsdannelse etter flommen.

Den store betydningen av boken til John Woodmorappe er at han viser at det er vitenskapelig mulig for 16 000 dyr å overleve i 371 dager inne i en stor båt av tre. Vi kan derfor trekke den konklusjon at beretningen om Noas ark og alle dyrene har kjennetegnene til en sann historisk beretning.

ET ALERNATIV SYNSPUNKT FOR ANTALLET DYR I ARKEN

Woodmorappe har gitt oss en plausibel modell for hvordan 16 000 dyr kunne overleve den store flommen. Det er imidlertid mulig å redusere antallet dyr som var i arken i forhold til hans beregninger. Hvis vi fjerner alle dyr som er utryddet, blir antallet redusert. Fordi flere av disse var svært store, slik som dinosaurene, vil også dyrenes plassbehov reduseres.

Woodmorappe bruker dyr fra rekken «slekt» som stamfedre til de nålevende arter. Men det er også mulig å bruke dyr fra rekken «familie» (se Tabell 1.1). Det er nesten 12 ganger så mange dyr i rekken «slekt» som i rekken «familie» — 4,446 i forhold til 380. Hvis «familie» ble brukt i stedet for «slekt», så sier Woodmorappe helt riktig at da ville det ha vært 2 000 dyr i arken.

Taksonomien med «familie», «slekt» og «art» er en kunstig inndeling. Og hvilke dyr som blir plassert i de forskjellige rekker, er også basert på tolkningen til forskerne, og oppfatningene er forskjellige. Jeg skal senere gi et eksempel med pungdyr fra Australia og Ny Guinea hvor det er klart at artsdannelsen etter flommen var basert på «familie» og ikke på «slekt»

  Det er sannsynlig at stamfedrene til de nålevende artene i noen tilfeller tilhører rekken «familie» og i andre tilfeller tilhører rekken «slekt». Det kan også være andre hvor stamfedrene kommer midt imellom disse rekkene. Min konklusjon er derfor at antallet dyr i arken kunne ha vært så lavt som 2 000 og så høyt som 16 000, og det virkelige antallet ligger sannsynligvis mellom disse to ytterpunktene.

[1]. https://ourworldindata.org/how-many-species-are-there.

[2]. De hebraiske ordene i 1. Mosebok 7:2 kan bety sju dyr eller sju par dyr. Det siste er den mest naturlige forståelsen.

[3]. https://www.google.com/search?client=firefox-b-d&q=How+many+genera+of+mamals+are+there%3F; https://www.researchgate.net/figure/Summary-of-family-genera-and-species-diversity-of-worlds-reptiles_tbl1_236095383; https://www.birds.com/species/classifications/.

[4]. Woodmorappe har også skrevet en kort artikkel med tittelen: «The biota and Logistics of Noah’s Ark.» Den kan lastes ned fra: https://digitalcommons.cedarville.edu/cgi/viewcontent.cgi?article=1366&context=icc_proceedings

[5]. Woodmoorappe. «The Biota and Logistics of Noah’s Ark,” side 627. Se artikkelen fabrikkoppdrett: https://thehumaneleague.org/article/what-is-factory-farming.

[6]. Ibid. side 628.

[7]. Ibid., side 628.

ARTSDANNELSEN AV DYR ETTER FLOMMEN 

Moderne vitenskapsfolk er av den oppfatning at artsdannelse er forårsaket av organisk evolusjon med mutasjoner over en periode på mange millioner år. Artsdannelsen innen familien Caniadae hvor den grå ulven er stamfar til de forskjellige arter, innbefattet tamhunden, foregikk over en periode på ti millioner år. Det finnes ingen beviser for at organisk evolusjon har funnet sted, og denne teorien strider også imot Bibelen. Men mikroevolusjon er et faktum. Dette betyr at i DNA-molekylet til en organisme er det gener for forskjellige arter som er annerledes enn den organismen hvor DNA-molekylet er. Med tiden vil disse genene, når de blir stimulert, føre til forskjellige arter. De nye artene er ikke et resultat av organisk utvikling, men de er allerede i arvestoffet til stamfaren.

For å vise at beretningen om dyrene i arken er sann, må vi vise muligheten for artsdannelser gjennom flere generasjoner til de nålevende artene fra dyrene som kom ut av arken. Den store flommen er datert til året 2,370 fvt., og derfor må artsdannelsen ha foregått på mindre enn 4,400 år.

ARTSDANNELSE BASERT PÅ SELEKTIV AVL 

Ordet «avl» refererer til den prosess hvor dyr har sex, og det fører til produksjon av unge dyr. Selektiv avl betyr at mennesker avler dyr eller planter gjennom flere generasjoner inntil de får dyr eller planter med de egenskaper de ønsker.

Vi kan bruke hunden som eksempel. To hunder parres, og en valp med litt kortere bein enn foreldrene blir født. Når denne valpen blir voksen, parres han med en annen hund med korte bein. På grunn av dette blir en valp med enda kortere bein født. Denne prosessen forsetter inntil en valp med svært korte bein blir født. Og så har menneskene fått det resultatet de ønsket, en hund med svært korte bein. Selektiv avl av hunder er svært utbredt:

De fleste hunderaser vi kjenner i dag er utviklet i løpet av de siste 150 år, ansporet av det vi kaller for Den viktorianske eksplosjonen. I Storbritannia i denne tiden foregikk hundeavl i stor målestokk, og dette resulterte i mange av de mest kjente hunderaser. Viktorianerne var påvirket av Darvins ideer, og de var lidenskapelig opptatt av avl for å få fram bestemte raser. Mange av de bestemte trekk, som er typisk for bestemte hunderaser, oppsto i denne tiden.

Gå gjennom bildene av hunderasene fra de siste 100 år, og hvis du sammenligner med de nåværende rasene, vil du se de store forandringene som har foregått etter hvert som mer spektakulære trekk kom til syne (Dachshunder var høyere den gang) som kraftigere bygning (Tyske gjeterhunder var mer hengslete ved begynnelsen av århundret). Avl som fikk fram nye trekk fortsatte gjennom det 20. århundre. Resultatet er 400+ hundetyper som blir anerkjent som forskjellige raser.[1]

Det følgende sitatet viser selektiv avl av planter:

Nesten alle typer frukt og grønnsaker som du finner på det lokale markedet, har ikke oppstått på en naturlig måte. De eksisterer i virkeligheten, fordi mennesker har gjort noe med dem i løpet av tusener av år. Mennesker har frembrakt de fleste arter ved å bruke vanlige metoder for selektiv avl på ville planter som finnes i naturen. Denne virksomheten er basert på selektiv avl (kunstig seleksjon) på formering ledet av mennesker for å få fram bestemte ønskelige egenskaper. Planter med høy avkasting ble for eksempel drevet fram av selektiv avl. Tradisjonelle former for avl, som er lav-teknisk og enkel å utføre, fører til en modifisering av organismens genetiske informasjon, og på denne måten kommer nye egenskaper fram.

 Et interessant eksempel er mais. Biologer har oppdaget at mais ble utviklet fra den ville planten teosinte. Ved hjelp av tradisjonelle former for avl, begynte mennesker som levde i det sørlige Mexico for tusener av år siden, seleksjon av ønskede egenskaper, inntil resultatet ble den planten som er kjent som mais.

Uttrykket «tusener av år», som er nevnet i forbindelse med mais, er unødvendig. Selektiv avl av teosinte kunne ha frembrakt mais på mindre enn 150 år, slik som i tilfellet med hunderasene, hvis mennesker hadde fortatt kontinuerlig avl. Det som er beskrevet i sitatene ovenfor, er ikke eksempler på organisk utvikling. Genene for alle hunderasene var i DNA-molekylet til den hund som var stamfar. Disse genene ble aktivert ved selektiv avl, og resultatet var 400+ forskjellige hunderaser. Genene til mais vare allerede i DNA-molekylet i planten teosinte, og ved selektiv avl ble genene aktivert, og resultatet var planten mais.

Det viktige poenget i vår sammenheng er at når mennesker foretar selektiv avl, så kan nye arter oppstå på mindre enn hundre eller to hundre år.

ARTSDANNELSE BASERT PÅ NATURLIG SELEKTIV AVL 

Uttrykket «naturlig selektiv avl» finnes ikke, men er laget av meg. Som jeg allerede har beskrevet, så innebærer «selektiv avl» at mennesker avler planter og dyr inntil nye raser eller nye arter med de egenskaper de ønsker, oppstår. Når jeg legger til ordet «naturlig», betyr det at en liten gruppe individer blir isolert fra andre individer. Og individene i den lille gruppen har sex med hverandre, og dette kan resultere i nye raser eller nye arter. Ordet «selektiv» i frasen «naturlig selektiv avl» betyr at sluttresultatet er noe som er i samsvar med Guds hensikt. Det vil si at han indirekte har selektert sluttresultatet ved å legge de genene som forårsaker sluttresultatet, i DNA-molekylet til stamfaren.

DE FORSKJELLIGE RASERS SÆRTREKK 

De menneskelige raser er et godt eksempel på biologisk variasjon som har forekommet over kort tid. Bibelens kronologi viser at Adam og Eva ble skapt for omkring 6 000 år siden, og de forskjellige raser har oppstått i løpet av denne tiden. Jeg skal nå lage en fortegnelse over de forskjellige raser og deres særtrekk:

1. Kaukasoid (Europeisk)
2. Negroid (Afrikansk)
3. Mongoloid (Asiatisk eller Oreintalsk)
4. Indie (Hindu)
5. Polynesisk (Australske aboriginer)
6. Polynesisk/Melanesisk/Mikronesisk (Noen ganger er disse klassifisert som Oseanisk)
7. Amerikansk Indianer

De forskjellige karakteristikkene som skiller de forskjellige raser, er som følger:

1. Hudfarge
2. Vekst
3. Hodeform
4. Ansikt
5. Hår
6. Øye
7. Nese
8. Kroppsform
9. Blodtype[2]

Det er store forskjeller mellom noen av rasene. Gjennomsnittshøyden til pygmeene i Afrika er 150 cm., mens gjennomsnittshøyden til Dinka Rueng-folket i Afrika er 182 cm. Utseendet til pygmeene i Afrika og til aboriginene i Australia er også svært forskjellig fra europeernes utseende. Men alle sammen er mennesker. På lignende måte ser hunder, ulver, sjakaler, rever ganske forskjellige ut, men de har også mange trekk som er like. De stammer alle fra én han og én hun som tilhører hundefamilien. Det samme er tilfellet for løver, tigre, leoparder, gauper og huskatter. De har alle forskjellige trekk og lignende trekk, og de stammer alle fra én hann og én hunn i kattefamilien. Jeg skal nå se på den tid det tok for nye raser til å oppstå.

DE MENNESKELIGE RASER OPPSTO I LØPET AV KORT TID 

Noahs sønner Sem, Kam og Jafet overlevde den store flommen, og kapittel 10 i 1. Mosebok har en liste over etterkommerne til de tre, som viser hvordan forskjellige nasjoner oppsto. Jeg siterer 1. Mosebok 10:1-32:

¹ Nå ble det etter hvert født dem sønner etter vannflommen. ² Jạfets sønner var Gọmer og Mạgog og Mạdai og Jạvan og Tụbal og Mẹsjekog Tịras. ³ Og Gọmers sønner var Ạsjkenas og Rịfat og Togạrma. ⁴ Og Jạvans sønner var Elịsjah og Tạrsis, Kịttim og Dọdanim. ⁵ Fra disse ble befolkningen på nasjonenes øyer spredt omkring i sine land, hver etter sitt tungemål, etter sine slekter, etter sine nasjoner.

⁶ Og Kams sønner var Kusj og Mịsrajim og Put og Kạnaan. ⁷ Og Kusj hadde sønnene Sẹba og Havịla og Sạbta og Ra’ạma+ og Sabtẹka. Og Ra’ạmas sønner var Sạba og Dẹdan. ⁸ Og Kusj ble far til Nịmrod. Han var den første som ble en veldig mann på jorden. ⁹ Han viste seg som en veldig jeger i opposisjon til Jehova. Derfor heter det: «Akkurat som Nimrod, en veldig jeger i opposisjon til Jehova.» ¹⁰ Og begynnelsen til hans rike ble Bạbel og Ẹrek og Ạkkad og Kạlne, i landet Sịnear. ¹¹ Fra det landet drog han til Assyria og gikk i gang med å bygge Nịnive og Rẹhobot-Ir og Kạlah ¹² og Rẹsen mellom Nịnive og Kạlah; dette er den store byen. ¹³ Og Mịsrajim ble far til Lụdim og Ạnamim og Lẹhabim og Nạftuhim¹⁴ og Pạtrusim+ og Kạsluhim (som filisterne utgikk fra) og Kạftorim. ¹⁵ Og Kạnaan ble far til Sịdon, hans førstefødte, og Het¹⁶ og jebusittene og amorittene og girgasjittene ¹⁷ og hevittene og arkeerne og sinittene ¹⁸ og arvadittene  og semarittene og hamatittene; og siden ble kanaaneernes slekter spredt omkring. ¹⁹ Kanaaneernes grense kom da til å gå fra Sịdon like til Gẹrar, nær Gạza, like til Sodọma og Gomọrra og Ạdma og Sẹbojim, nær Lạsja. ²⁰ Dette var Kams sønner etter deres slekter, etter deres tungemål, i deres land, etter deres nasjoner.

²¹ Også Sem, forfader til alle Ẹber-sønnene, bror av Jạfet, den eldste, fikk etterkommere. ²² Sems sønner var Ẹlam og Ạssjur og Arpạksjad og Lud og Ạram. ²³ Og Ạrams sønner var Us og Hul og Gẹter og Masj. ²⁴ Og Arpạksjad ble far til Sjẹlah, og Sjẹlah ble far til Ẹber.²⁵ Og det ble født Ẹber to sønner. Den enes navn var Pẹleg, for i hans dager ble jorden delt;+ og hans brors navn var Jọktan.+

²⁶ Og Jọktan ble far til Ạlmodad og Sjẹlef og Hasarmạvet og Jẹrah ²⁷ og Hạdoram og Ụsal og Dịkla ²⁸ og Ọbal og Abịmael og Sạba ²⁹ og Ọfir og Havịla og Jọbab; alle disse var Jọktans sønner. ³⁰ Og stedet hvor de bodde, kom til å strekke seg fra Mẹsja like til Sẹfar, fjellområdet i Østen. ³¹ Dette var Sems sønner etter deres slekter, etter deres tungemål, i deres land, etter deres nasjoner. ³² Dette var Noahs sønners slekter etter deres avstamning, etter deres nasjoner, og fra dem ble nasjonene spredt omkring på jorden etter vannflommen.

Vers 32 sier at «fra dem ble nasjonene spredt omkring på jorden etter vannflommen». Navnene på etterkommerne til Sem, Kam og Jafet kan bli forbundet med geografiske navn. Og dette hjelper oss til å forstå hvordan de forskjellige rasene oppsto. En av de største forskjellene mellom rasene er hudfargen. Navnene på noen av etterkommerne til Kam viser at mennesker med svart hudfarge kom fra ham. Jeg setter opp en liste over noen av etterkommerne til Kam, som forbindes med geografiske navn.

Kusj: Etiopia

     Havila: Arabia

     Raamah: Den persiske gulf

Misrajim: Egypt

     Ludim: Nubia

     Lehabim: Libya

     Patrusim: Patros

     Kasluhim: Filistea

     Kaftorim: Kreta

Put: Libya

Kanaan: Kanaanittene

Artikkelen «Africans in Ancient Greek Art» av Sean Hemingway and Colette Hemingway        sier:

Det er slik at malerier fra graven til Rekhmire, som er datert til det 14. århundre fvt., fremstiller folk fra Afrika og Egeerhavet, sannsynligvis Nubiere og Minoere.[3]

Ifølge Bibelens kronologi var den store flommen i året 2370 fvt. Fordi Kam var far til bade Kusj og Kanaan, og kanaanittene ikke hadde svart hud, kunne ikke Kam selv ha hatt svart hud. Men navnene til hans sønner og sønnesønner viser at noen av disse hadde svart hud. Fordi det er bilder av folk med svart hud fra det 14. århundre fvt., kan vi se at det tok mindre enn ett tusen år før den negroide rase oppsto ved siden av den kaukasiske rase. Etterkommere av Kam dro til Etiopia. Og når medlemmer av denne gruppen hadde sex med hverandre, en situasjon som jeg kaller «naturlig selektiv avl», så fikk deres avkom etter noen generasjoner negroide trekk, fordi genene for disse trekk var i DNA-molekylet til Kam.

Jeg har vist at Kams sønn Kusj dro til Etiopia sammen med noen få andre, som sannsynligvis også var Kams etterkommere. Dette betyr at konen til Kusj var hans søster eller kusine. Når nære slektninger, som har mye av det samme geninventaret, gifter seg, blir noen av barnas gener aktivert, og barna får bestemte trekk. Dette er «naturlig selektiv avl». Den er «selektiv», fordi avlen (å få barn) foregår innenfor en liten gruppe av slektninger, og denne avlingen var noe Gud ønsket. Den er «naturlig», fordi det ikke noen andre enn medlemmene av denne lille grupper av slektninger som føder barn.

I tilfellet med Kusj, som hadde en nær slektning som kone, og i tilfellet med hans barn og barnebarn, var det også nære slektninger som fikk barn. Derfor ble de negroide trekk tydelig i barna etter noen generasjoner. I dag er det forbudt for søsken å gifte seg, og selv når fettere og kusiner gifter seg, så kan barna få defekter, fordi de samme genene blir aktivert. Men etter flommen var ekteskap mellom nære slektninger nødvendig. Og det var selvsagt Jehovas hensikt at forskjellige raser skulle oppstå. Dette var grunnen til at han la ned genene for de forskjellige raser i DNA-molekylene til Adam og Eva. Og fordi medlemmer av små grupper av mennesker fikk barn med hverandre, ble genene for de forskjellige raser hurtig aktivert.

For at vi skal se det hele bildet, må vi også tenke på pygmeene i det sørlige Afrika, på aboriginene i Australia og på de innfødte Yanomamo og Kayapo i Amasonas i Brasil. Disse har trekk som er svært forekjellige fra mange andre mennesker. Og grunnen til disse trekkene er isolasjon og selektiv avl. Forfedrene til disse familiene besto av en liten gruppe individer som ble isolerte på et sted. Individene i denne gruppen fikk barn med andre individer i samme gruppe. På denne måten ble bestemte deler av deres gener aktivert, og dette forårsaket de forskjellige trekk som disse gruppene har i dag.

Det viktige punktet i denne drøftelsen er at de menneskelige raser ble dannet på mindre enn ett tusen år. Dette viser at dannelsen av nye arter fra de dyrene som gikk ut av arken, også kunne finne sted på kort tid.

ARTSDANNELSEN ETTER FLOMMEN  — ET RESULTAT AV NATURLIG SELEKTIV AVL 

Etter den store flommen var sannsynligvis alle kontinentene forbundet med hverandre ved landbroer. Hvis all is som eksisterer i dag, smeltet, ville havene stige med 70 meter. Det finnes beviser for at på grunn av temperaturforandringer var det mer is på den nordlige og sørlige halvkule like etter flommen enn det er i dag. Dette betyr at vannstanden i havene var lavere enn den er i dag. Det finnes strandlinjer på kontinentalsoklene på en dybde av omkring 150 meter over hele verden. Forbindelsen mellom Amerika og Asia er Beringstredet, som har en dybde på mellom 30 og 50 meter. Dette stredet var tørt like etter flommen.

Asia og Europa henger sammen ved landene i Midtøsten. Gibraltarstredet med en dybde på mellom 300 og 900 meter er også en forbindelse mellom Europa og Asia. Det finnes beviser for at det foregikk store forandringer i jordskorpen like etter flommen. Fjell ble hevet opp og deler av havbunnen of kontinentene sank.[4] En grunn til at vi kan tro at Gibraltarstredet var tørt like etter flommen, er at det finnes beviser for at Middelhavet på et tidspunkt vare tørt uten vann. Hvis Gibraltarstredet ikke hadde vært mye grunnere, ville ikke dette ha vært mulig, fordi vann fra Atlanterhavet ville ha fylt Middelhavet. Det er derfor sannsynlig at Gibraltarstredet like etter flommen var tørt og at det var en landbro mellom Europa og Afrika.

Men hva med Australia? Hvis du ser på et kart, vil du se at mellom Malaysia i Asia og Sumatra i Indonesia er det et smalt strede, og det er også smale streder mellom øyene i Indonesia helt til Øst-Timor. Øst-Timor ligger 2 000 kilometer fra Australia, og Timorsjøen imellom dem har en gjennomsnittsdybde på 406 meter med en maksimum dybde på 3 300 meter. Det finnes beviser for at fjellene i Himalaya ble hevet etter flommen, og det ville innebære store forandringer i jordskorpen. Indisier for dette er også det sunkne kontinentet Zealandia øst for Australia, 1 000 meter under havoverflaten, hvor det fremdeles ar mye vulkansk aktivitet. Det er derfor sannsynlig at Timorsjøen og stredene mellom øyene i Indonesia var tørre like etter flommen. På grunn av dette var det landbroer mellom alle kontinentene, og dyrene kunne fritt migrere over hele verden til de steder de ønsket

Det er beviser for at en stund etter flommen begynte isen på den nordlige og den sørlige halvkule å smelte, og havene fikk det samme nivå som de har i dag. Dette betyr at det at det ikke lenger var landbroer mellom Asia og Amerika og mellom Asia og Australia. Dette er viktig for dyrene som kom ut av arken, for at artsdannelsen skulle skje etter flommen

Jehova var den som ledet det hele i forbindelse med arken. Han ga Noa målene på arken, og han fortalte Noa når han og hans familie skulle gå inn i arken. La oss se hva 1. Mosebok 7:11-16 sier om dyrene:

¹¹ I det seks hundrede år av Noahs liv, i den andre måneden, på den syttende dagen i måneden, den dagen ble alle kildene i det store vanndyp brutt opp, og himlenes sluser ble åpnet. ¹² Og skyllregnet over jorden varte i førti dager og førti netter. ¹³ Nettopp denne dagen gikk Noah inn i arken, og Sem og Kam og Jạfet, Noahs sønner, og Noahs hustru og hans sønners tre hustruer sammen med ham — ¹⁴ de og hvert vilt dyr etter dets slag og hvert husdyr etter dets slag og hvert dyr som beveger seg og rører seg på jorden, etter dets slag, og hver flygende skapning etter dens slag, hver fugl, hver vinget skapning. ¹⁵ Og de fortsatte å gå inn til Noah i arken, to og to, av all slags kjød som livskraften var virksom i. ¹⁶ Og de som var på vei inn, hann og hunn av all slags kjød, gikk inn, akkurat som Gud hadde befalt ham. Deretter lukket Jehova døren bak ham.

Det ville selvsagt ha vært umulig for Noa og hans familie å samle alle de forskjellige dyrene, mellom 2 000 og 16 000 i antall. Det må derfor ha vært Guds engler som fant de riktige dyrene, han og hun, og som ledet dem inn i arken. Det er viktig å ha i tankene at englene valgte de riktige dyrene, for disse dyrene måtte ha de gener som ville føre til artsdannelsen etter flommen. Fordi det bare var ett par av dyrene, unntatt av de rene dyrene, måtte avkommet parre seg med sine brødre og søstre eller fettere eller kusiner. Jeg har allerede nevnt at når nære slektninger får barn, er det en risiko for at barna får skadelige gener. Men fordi englene valgte dyrene som var i arken, må vi anta at de valgte sterke dyr med gener som kunne føre til forskjellige arter.

Jeg skal ta med et eksempel som klart viser resultatet av naturlig selektiv avl i isolasjon. Etter flommen var det landbroer mellom Australia og Tasmania og mellom Ny Guinea og de nærmeste øyer. En han og en hun av pungdyrfamilien Macropodidae («de som har store føtter») kom ut av arken, og de migrerte til Australia. De fikk barn, som migrerte til Ny Guinea og de nærmeste øyene og til Tasmania. Mår isen smeltet etter flommen, ble Ny Guinea og de nærmeste øyer, Australia og Tasmania isolert på grunn at det kom mer vann i havene. Og før dette hadde naturlig selektiv avl startet blant flere små grupper pungdyr. Resultatet av dette ble 54 forskjellige arter av kenguruer, vombater, koala, kuskuser og pungrever. Kenguruer finnes bare i Australia, og typiske dyr i Asia, slik som bjørner, tigre og neshorn finnes ikke i Australia.[5]

Fordi alle de 54 artene tilhører samme familie, og alle disse artene fremsto etter at Australia, Ny Guinea og Tasmania ble isolert etter flommen, er det naturlig å tro at de første to pundyrene i familien Macropodidae som kom ut av arken, er stamfar og stammor til de andre artene i familien. Derfor bruker jeg familie som taksonomisk rekke for stamfedrene og stammødrene til alle nålevende arter og ikke slekt, slik Woodmorappe gjør.

Vi har lignende eksempler i hundefamilien Canidae. Biologene tror at den grå ulven er stamfar til ulver,  koyoter, rever, sjakaler og tamhunder i denne familien. Når vi ser bilder av disse dyrene, ser vi at det er store likheter mellom dem. Vi har også et eksempel med de 41 artene i kattefamilien, Feliadae, slik som løve, tiger, puma, villkatt og huskatt. Når vi ser på disse dyrene, ser vi at de også er i slekt med hverandre. Men en vesentlig forskjell er deres størrelse. Når vi vet at 400+ forskjellige hunderaser har blitt til i løpet av de siste 150 år, og de forskjellige rasene har blitt til på mindre enn ett tusen år, er det ikke vanskelig å tro at artsdannelsen av løve og katt og av hunder, rever og koyoter har foregått på mindre enn 4 400 år. Verken kattefamilien eller hundefamilien har blitt isolert, slik tilfellet var med pungdyrene i Australia. Men artsdannelsen av disse familiene har forekommet i mange forskjellige land.

Det viktige punktet i denne sammenheng er at fordi 400+ hunderaser har blitt til på 150 år, og de forskjellige rasene har blitt til på mindre enn ett tusen år, så er det gode grunner for å tro at alle nåværende arter har blitt til fra dyrene som kom ut av arken, på mindre enn 4 400 år.

[1]. https://www.morrisanimalfoundation.org/article/evolution-of-dogs.

[2]. https://www.geographynotes.com/human-geography/major-physical-characteristics-of-racial-groups/1012.

[3]. https://www.metmuseum.org/toah/hd/afrg/hd_afrg.htm.

[4]. Beviser for at det var store forandringer i jordskorpen etter flommen finnes i min bok  Can We Trust the Bible? With Focus on the Creation Account, the Worldwide Flood, and the Prophecies.

[5]. Det er interessant at en artikkel i bladet Science forklarer at grunnen til at kenguruer bare finnes i Australia, er at Australia ble isolert fra Asia. Men denne isolasjonen hendte for 45 millioner år siden ifølge artikkelen.  (https://www.anu.edu.au/news/all-news/heres-why-you-wont-find-kangaroos-outside-of-australia)

KONKLUSJON 

De fleste mennesker i dag tror at beretningen om den store flommen og om menneskene og dyrene som overlevde den, er myter. Jeg har gransket beretningen om dyrene i arken som overlevde flommen, og resultatet er at alt det som er nevnt i beretningen, kan bli forsvart på grunnlag av vitenskapelige data. Dette betyr at Bibelen fremstilling har kjennetegnene til en sann historisk beretning.

 Mellom 2 000 0g 16 000 dyr var i arken i en periode på 371 dager. Beregningene til John Woodmorappe viser at det var nok plass i arken til 16 000 dyr, til deres mat og vann, og at det var mulig for åtte personer å ta hånd om disse dyrene i løpet av flommen.

Dyrene i arken var forfedrene til de 29,517 artene av pattedyr, krypdyr og fugler som eksisterer i dag. Eksemplene med 400+ hunderaser, som ble til i løpet av 150 år og til rasene, som ble til på mindre enn ett tusen år, viser at alle nålevende arter kunne ha blitt til på mindre enn 4 400 år.