Å LEGGE ET RØYKTEPPE OVER OPPSTANDELSESHÅPET — DEL FIRE

EN TILSVARENDE LØSEPENGE FOR ALLE 

Det greske ordet antilytron, som betyr «en tilsvarende løsepenge»,  forekommer bare én gang i De kristne greske skrifter, nemlig i 1. Timoteus 2:6. Vi leser versene 5 og 6:

⁵ For det er én Gud og én mellommann mellom Gud og mennesker, et menneske, Kristus Jesus, ⁶ som gav seg selv som en tilsvarende løsepenge for alle — dette er hva det skal vitnes om ved de tider som er bestemt til det.

Boken Det er umulig for Gud å lyve (1966), side 233, har en kommentar til det Paulus skriver:

³³ Da Adam syndet og ble dømt til døden, befant hele hans slekt eller alle hans etterkommere seg I en ufødt tilstand i hans lender, og de døde derfor alle i ham. Ved kjødelig arv er de alle blitt født i en døende tilstand. De døde som følge av at de ble født som synderen Adams etterkommere. Som et fullkomment menneske hadde også Jesus en slekt eller etterkommere i en ufødt tilstand i sine lender da han i uskyldighet døde som et fullkomment menneskeoffer, og denne mulige menneskeslekt døde med ham. Han døde som en ugift mann som ikke hadde stiftet familie. Ettersom Jesus døde som en barnløs mann, motsvarer hans ufødte etterkommere hele den slekt som har utgått fra Adam.

På denne måten tilveiebrakte den allmektige Gud ved sin sønn Jesus Kristus en «tilsvarende løsepenge for alle». Et fullkomment menneske, Jesus Kristus, kunne således dø for hele menneskeheten.

Dette er en utmerket forklaring. Boken viser at den pris Jesus betalte, var hans fullkomne menneskeliv som han ga i stedet for Adams fullkomne menneskeliv. Adams synd ble overført til alle hans ufødte etterkommere, og da Jesus kjøpte Adam, kjøpte han også Adams ufødte avkom. For å vise hva ordet antilytron betyr — «en tilsvarende løsepenge», en nøyaktig lik pris — så bruker boken illustrasjonen med Jesus og hans mulige avkom som tilsvarer Adam og hans ufødte avkom. Men dette er bare en illustrasjon, for selve gjenløsningsprisen som Jesus betalte, var bare hans fullkomne liv.

ANVENDELSEN AV GJENLØSNINGSOFFERET 

Medlemmene av det styrende råd verken forstår eller tror det Bibelen sier om gjenløsningsofferet og oppstandelsen. Men dette var selve grunnpillaren for troen til C.T. Russell og Bibelstudentene og til J.F. Rutherford og Jehovas vitner på hans tid.

Jesu Kristi tilsvarende løsepenge innebærer at alle de dårlige effektene av den synd alle mennesker har arvet fra Adam, blir fjernet av dette offeret. Dette inkluderer retten til å leve evig på Jorden. Medlemmene av det styrende råd er enig i dette. Forskjellen er at de hevder at den evige skjebne til de fleste av Adams etterkommere blir avgjort i denne onde tingenes ordning, mens Russell og Bibelstudentene og Rutherford og Jehovas vitner på hans tid hevdet at den evige skjebnen til de fleste vil bli avgjort i løpet av den tusenårige dommens dag. Det er dette synspunkt som er i samsvar med Bibelen.

Den grunnleggende sannhet som medlemmene av det styrende råd ikke aksepterer, er at menneskenes nedarvede synd hindrer dem i å ta et reelt personlig standpunkt når det gjelder å akseptere eller forkaste gjenløsningsofferet.  Jeg bruker følgende illustrasjon. Hvis du skal lage et testament og underskrive det, må du være voksen. Du er ikke kompetent til å underskrive et testament før du er voksen (18 år). På lignende måte er ikke mennesker med nedarvet synd «voksne» når gjelder den endelige bestemmelsen om å tjene Gud for evig. De vil først bli «voksne» ved slutten av den tusenårige dommens dag, når de har blitt syndfrie og fullkomne.

Paul understreker dette poenget med sine ord i Romerne 7:14-23:

¹⁴ For vi vet at Loven er åndelig; men jeg er kjødelig, solgt under synden. ¹⁵ Hva jeg bevirker, vet jeg nemlig ikke. For det jeg ønsker, det praktiserer jeg ikke; men det jeg hater, det gjør jeg. ¹⁶ Men når jeg gjør det jeg ikke ønsker, samstemmer jeg i at Loven er god. ¹⁷ Men nå er det ikke lenger jeg som bevirker det, men synden som bor i meg. ¹⁸ For jeg vet at i meg, det vil si i mitt kjød, bor det ikke noe godt; for evnen til å ønske er til stede hos meg, men evnen til å bevirke det som er godt, er ikke til stede. ¹⁹ For det gode som jeg ønsker, det gjør jeg ikke, men det onde som jeg ikke ønsker, det praktiserer jeg. ²⁰ Når jeg nå gjør det jeg ikke ønsker, da er det ikke lenger jeg som bevirker det, men synden som bor i meg.

²¹ Jeg finner altså denne lov i mitt tilfelle, at når jeg ønsker å gjøre det som er rett, ²² er det onde til stede hos meg. ²² Jeg gleder meg virkelig over Guds lov etter det menneske jeg er i det indre, ²³ men i mine lemmer ser jeg en annen lov, som fører krig mot mitt sinns lov og tar meg til fange under syndens lov, som er i mine lemmer.

Fordi Paulus var blitt erklæret rettferdig og var en ny skapning, så kunne han si at det ikke var han som var den som syndet. Men det var synden som bor i meg. Det viktige poenget i vår sammenheng er ordene «For jeg vet at i meg, det vil si i mitt kjød, bor det ikke noe godt; for evnen til å ønske er til stede hos meg, men evnen til å bevirke det som er godt, er ikke til stede.» Dette er noe som alle Adams etterkommere med rette kan si. Det er grunnen til at jeg sier at alle Adams etterkommere ikke er «voksne» eller kompetente til å signere deres testament i forbindelse med å tjene Gud eller ikke.

Her er det hvor medlemmene av det styrende råd ikke lenger er enig med det Paulus og Jesus sa. De legger hele ansvaret på Adams etterkommere, og de sier, for eksempel, at personer som hørte det gode budskap om riket forkynt, og som ikke tok imot det, har hatt sin sjanse. De får ingen ny sjanse. Med andre ord sier de at de syndene som mennesker gjør i denne onde tingenes ordning, kan diskvalifisere dem fra å få en oppstandelse fra de døde.

I Vakttårnet for mai 2024, sier medlemmene av det styrende råd at de er uvitende om skjebnen til mennesker som de tidligere dømte til evig tilintetgjørelse. Men deres fornektelse av viktige deler av gjenløsningsofferet og av oppstandelsen, slik De kristne greske skrifter fremstiller disse, står de fremdeles ved makt. Jeg skal sitere hva Jesus sa om denne situasjonen i Matteus 12:31, 32:

³¹ Derfor sier jeg dere: All slags synd og bespottelse skal bli menneskene tilgitt, men bespottelse mot ånden skal ikke bli tilgitt. ³² For eksempel: Enhver som taler et ord mot Menneskesønnen, ham skal det bli tilgitt; men enhver som taler mot den hellige ånd, ham skal det ikke bli tilgitt, nei verken i denne tingenes ordning eller i den som skal komme.

Når Jesus brukte ordene «all salgs synd» refererer han til synder som vi begår fordi vi har arvet synd fra Adam. Gjenløsningsofferet dekker over slike synder. Som sammenhengen viser, så inkluderer synd mot den hellige ånd synder som ikke kan belastes arvesynden. Men det er synder som noen gjør på grunn av sin egen ondskap. Dette er synder som en person gjør, selv om han vet at dette er ondt, og personen kommer til et punkt da han ikke lenger klarer å angre.[1]

Jesus kastet lys over sine ord i Lukas 10:12-15:

¹² Jeg sier dere at det skal bli mer utholdelig for Sodọma på den dag enn for den byen. ¹³ Ve deg, Kọrasin! Ve deg, Betsaida! For hvis de kraftige gjerninger som har funnet sted i dere, hadde funnet sted i Tỵrus og Sịdon, ville de for lenge siden ha angret og sittet i sekk og aske. ¹⁴ Det skal derfor bli mer utholdelig for Tỵrus og Sịdon i dommen enn for dere. ¹⁵ Og du, Kapẹrnaum, skal du kanskje bli opphøyd til himmelen? Ned til Hạdes skal du komme!

Jesus tilbrakte mye tid i de tre byene nord for Gennesaretsjøen. Han forkynte det gode budskap om riket for innbyggerne, og han utførte mange mirakler i disse byene. Men innbyggerne nektet å tro på ham. Ikke desto mindre sa Jesus at innbyggerne i disse byene skulle få en oppstandelse på dommens dag.  Dette viser at selv om de fikk en helt spesiell god sjanse til å tro på Jesus, så var deres nektelse basert på deres nedarvede synd. Og de hadde ikke syndet mot den hellige ånd.

Jesu ord angående disse byene viser at det syn medlemmene av det styrende råd har, at en persons reaksjon på det gode budskap om riket i dag, avgjør hans evige skjebne, er uriktig.

Vi kan nå ta enda et skritt fremover og lære av Jesu ord i Matteus 12:38-42:

³⁸ Som et svar til ham sa så noen av de skriftlærde og fariseerne: «Lærer, vi vil gjerne se et tegn fra deg.» ³⁹ Han svarte ved å si til dem: «En ond og utro generasjon fortsetter å søke etter et tegn, men det skal ikke bli gitt den noe tegn, bortsett fra profeten Jonas tegn. ⁴⁰ For akkurat som Jona var i den veldige fiskens buk i tre dager og tre netter, så skal Menneskesønnen være i jordens hjerte i tre dager og tre netter. ⁴¹ Menn fra Nịnive skal stå opp i dommen sammen med denne generasjon og fordømme den; for de angret på grunn av det Jona  forkynte, men se, her er mer enn Jona. ⁴¹ Sydens dronning skal bli oppreist i dommen sammen med denne generasjon og fordømme den; for hun kom fra jordens ender for å høre Salomos visdom, men se, her er mer enn Salomo.

Jesus sa at medlemmene av «denne onde og utro generasjon» skal få en oppstandelse på dommens dag. I min bok The Atonement Between God and Man, sidene 99-101, viser jeg at «denne onde og utro generasjon» refererer til alle innbyggerne i Israel på Jesu tid, innbefattet innbyggerne i Korasin, Kapernaum og Betsaida.

[1].  En detaljert drøftelse av synd mot den hellige ånd finnes i artikkelen «The members of the Governing Body have devalued and restricted the ransom sacrifice of Jesus Christ» i kategorien “The Governing Body».

I DET 19. OG 20. ÅRHUNDRE TRODDE BIBELSTUDENTENE OG VITNENE PÅ DET BIBELEN SIER OM JESU GJENLØSNINGSOFFER 

Da C.T. Russell og hans venner begynte å studere Bibelen for å finne sannheten, var den riktige forståelsen av gjenløsningsofferet blant de første ting de fant. Og de forsvarte sterkt denne sannheten. J.F. Rutherford var også en sterk forsvarer av gjenløsningsofferet, og I Vakttårnet for 14. august 1934, sidene 352, 353, skrev han en utmerket artikkel om gjenløsningsofferet som jeg siterer fra:

Hvem døde Jesus for? Dette spørsmålet må bli besvart av Skriftene. Alle skulle ønske å vite sannheten. «Ditt ord er sannhet» sa Jesus i en bønn til sin far (Johannes 17:17). Det ville være merkelig om Gud skulle gi sin velsignelse til noen få, og ikke gi alle det samme privilegium.

Skriftene svarer: «For slik har Gud elsket verden, at han ga sin enbårne Sønn, for at alle som tror, ikke skal gå til grunne, men ha evig liv. For Gud sendte ikke sin Sønn til verden for å fordømme verden, men for at verden gjennom ham skulle bli frelst.» (Johannes 3:16, 17)

Apostelen Paulus drøfter dette spørsmålet, og han skriver (slik vi vet) under inspirasjon. Han erklærte at det er Guds vilje på grunnlag av gjenløsningsprisen at alle mennesker skal bli gjenløst fra døden, og at deretter må hver enkelt bli gitt kunnskap om Guds ordning, slik at hver enkelt har muligheten til å benytte seg av sin frie vilje til å akseptere eller avvise tilbudet om liv som kommer gjennom gjenløsningsofferet. — Heb. 2:9; Rom. 10:13-15

Dette er en god og riktig forklaring som både gjelder gjenløsningsofferet og oppstandelsen. Poenget i Rutherfords artikkel er at alle Adams etterkommere ble kjøpt av Jesus, og derfor må hver enkelt få en personlig sjanse til å akseptere eller forkaste gjenløsningsofferet. Dette er ikke mulig i denne onde tingenes ordning, og derfor vil det bli en oppstandelse på den tusenårige dommens dag.

I 1965 hadde Vakttårnet 12 artikler som drøftet oppstandelsen. Konklusjonen var at de fleste av dem som hadde dødd, vil få en oppstandelse.[1] Vakttårnet for 1. august 1965, side 353, sa at «det store flertall av menneskene» ville få oppstandelse på dommens dag og få sin sjanse til å akseptere eller forkaste gjenløsningsofferet.

I 1995 ble boken Kunnskap som fører til evig liv utgitt, og på sidene 185 og 186 finner vi en utmerket forklaring av gjenløsningsofferet og oppstandelsen:

I5 I dette tusenårsriket vil oppstandelsen finne sted. De som med overlegg har syndet mot Guds hellige ånd, hans virksomme kraft, i strid med dens tilkjennegivelse, uten å angre, vil ikke bli oppreist til liv igjen.(Matteus 23:15.33; Hebreerne 6:4-6) Det er selvfølgelig Gud som avgjør hvem som har syndet på den måten. Men to forskjellige grupper vil bli oppreist fra de døde  — «de rettferdige og de urettferdige». (Apostlenes gjerninger 24:15) Ettersom alt vil foregå på en ordnet måte, er det rimelig å tro at de første som vil bli ønsket velkommen tilbake til livet på jorden, er de rettferdige, de som har tjent Jehova lojalt. — Hebrews 11:35-39…

17 Disse trofaste menneskene kommer til å være til stor hjelp I den neste fasen av oppstandelsen, da milliarder av «de urettferdige» blir frigjort fra dødens lenker. Størsteparten av menneskene fikk aldri anledning til å lære Jehova å kjenne. Satan ‘blindet deres sinn’.  (2 Korinter 4:4) Men virkningene av Satans verk vil bli opphevet. De urettferdige vil komme tilbake igjen, til en vakker og fredelig jord. De vil bli tatt imot av hans regjerende Sønn, Jesus Kristus. Etter hvert som milliarder av oppstandne mennesker lærer om sin Skaper og får kjærlighet til ham, vil kunnskapen om Jehova fylle jorden i et omfang som aldri før.

De siterte ordene uttrykker helt korrekt det Bibelen sier om oppstandelsen. Og de uttrykker akkurat det samme som Paulus og andre kristne forkynte i det første århundre evt.

[1]. Tolv artikler om oppstandelsen ble publisert i Vakttårnet for 1965: «Tilbe oppstandelsens Gud» (15. mars); «Døden og hades skal gi tilbake de døde», «Annen del» (1. Juni); «De døde vil få en oppstandelse», «Annen del» (15 Juni); «Mennesker som har håp om en oppstandelse», «Annen del» (1. juli); «Hvem skal bli oppreist fra de døde?», «Annen del» (15. juli); «Hvem vil få en oppstandelse og hvorfor?», «Vår generasjon nå i det tjuende århundre og oppstandelsen», «De muligheter som en jordisk oppstandelse gir» (1. august). Disse artiklene er basert på et grundig stadium av Bibelens originale tekst, og de representerer analytisk og interaktivt bibelstudium på sitt aller beste.

I DET 21. ÅRHUNDRE FORKYNNES EN ANNEN JESUS SNN HAM PAULUS OG DE FØRSTE KRISTNE FORKYNTE 

Ordene i overskriften er hentet fra 2 Korinter 11:4:

⁴ For det er slik at hvis noen kommer og forkynner en annen Jesus enn den vi har forkynt, eller dere får en annen ånd enn den dere har fått, eller et annet godt budskap enn det dere har tatt imot, så tåler dere ham med letthet.

Referansen er til de såkalte «superfine apostler» i Korint. Men de samme ordene kan bli anvendt på medlemmene av det styrende råd. De har benektet den viktigste siden av gjenløsningsofferet, og de aksepterer ikke det som De kristne greske skrifter sier om oppstandelsen.

 For å forstå hvilken Jesus Paulus forkynte, skal jeg sitere to skriftsteder, nemlig 1. Johannes 2:2 (over) og 1. Timoteus 2:6 (under):

 ² Og han er et sonoffer for våre synder, og ikke bare for våre, men også for hele verdens.

⁶ som gav seg selv som en tilsvarende løsepenge for alle — dette er hva det skal vitnes om ved de tider som er bestemt til det.

Ordene «hele verdens» refererer til alle Adams etterkommere, og det samme gjør ordene «løsepenge for alle». Dette er den Jesus som Paulus og de første kristne forkynte — han kjøpte alle Adams etterkommere da han døde. Hvilken Jesus er det medlemmene av det styrende råd forkynner. Vi finner svaret i online-artikkelen: «Hvordan er Jesus en ‘løsepenge for mange’»

Tilsvarende verdi. Jesu offer tilsvarer helt eksakt det Adam mistet – et fullkomment menneskeliv. (1. Korinter 15:21, 22, 45, 46) Bibelen sier: «Liksom mange ble stilt som syndere ved det ene menneskes [Adams] ulydighet, så skal også mange bli stilt som rettferdige ved den enes [Jesu Kristi] lydighet.» (Romerne 5:19) Dette forklarer hvordan ett menneskes død kan være en løsepenge for mange syndere. Jesu offer er «en tilsvarende løsepenge for alle» som tar de nødvendige skrittene for å kunne nyte godt av den. – 1. Timoteus 2:6.[1]

Jesus er altså ikke en tilsvarende løsepenge for «alle», for «hele verden». Men han er en «‘tilsvarende løsepenge for alle’ som tar de nødvendige skrittene for å kunne nyte godt av den».  Så ordet «alle» og «hele verden» er redusert til noen av gruppen «alle» og av gruppen «hele verden». Dette er falsk lære, og her er det en annen Jesus som blir forkynt, enn den Jesus Paulus og de første kristne forkynte. Denne læren om at både gjenløsningsofferet og oppstandelsen er begrenset, har blitt forkynt i forskjellige forkledninger i Vakttårnets litteratur gjennom hele det 21. århundre. Denne falske læren er også grunnlaget for artiklene om oppstandelsen i Vakttårnet for mai 2024. Jeg siterer noen eksempler.

Artikkelen «Stol på ‘hele jordens dommer’!» side 4, paragraf 9, sier:

Noen mener at Salomo må få en oppstandelse fordi Bibelen sier at «den som har dødd, er blitt frikjent fra sin synd». (Rom 6:7) Men betyr dette at alle som har dødd, kommer til å få en oppstandelse, som om det å fålivet tilbake er en rettighet de har? Det å bli oppreist til liv igjen er en gave fra vår kjærlige Gud. Han gir denne gaven til dem han ønsker skal få muligheten til å tjene ham for evig. (Job 14:13, 14; Joh 6:44)

Det er sant at oppstandelsen er en gave fra Gud. Men grunnlaget for denne gaven er Jesu død. Fordi Jesus kjøpte alle Adams etterkommere, har de som en gave fått rettigheten til å bli oppreist, slik at de kan få anledning til å akseptere eller forkaste gjenløsningsofferet. Alle Adams etterkommere fikk denne rettigheten, slik som Jesus sa: «All slags synd og bespottelse skal bli menneskene tilgitt.» (Matthew 12:31) Uansett hvor ond en person har vært, så vil han få en oppstandelse hvis han ikke har syndet mot den hellige ånd.

Medlemmene av det styrende råd har forvrengt den hensikt Jehova Gud og hans Sønn har. Det er ikke slik at Gud plukker ut «dem han ønsker skal få muligheten til å tjene ham for evig liv». Absolutt ikke! Han elsker alle mennesker, hele verden, og som Johannes sa: Jesus ga sitt liv for hele verden av mennesker, og han kjøpte dem alle. Jehova Gud vil gi alle Adams etterkommere muligheten til å få evig liv. Det er en falsk lære at han bare plukker ut noen av dem!

De to artiklene i Vakttårnet for mai 2024 ignorerer det som De kristne greske skrifter sier om oppstandelsen, slik jeg har vist ovenfor. Artiklene drøfter hvorvidt personer fra bestemte grupper vil få oppstandelse:

Vil de som døde i den store flommen, innbyggerne i de sju nasjonene Jehova befalte skulle drepes, og de 185 000 assyriske soldater som ble drept, få en oppstandelse? Svaret er (Første artikkel, side 3, avsnitt 6):

Dømte Jehova alle disse menneskene til evig tilintetgjørelse, uten noe håp om en oppstandelse? Gir Bibelen oss nok opplysninger til at vi kan vite noe sikkert om dette? Nei, det gjør den ikke. (fet skrift i originalen)

Vil de som døde da Sodoma og Gomorra ble ødelagt, få en oppstandelse? Svaret er (første artikkel, side 4, avsnitt 8):

Men kan vi si sikkert at ingen av dem vil være blant de «urettferdige [som] får en oppstandelse»? Nei, det kan vi ikke.

Vil de som dør før og under den store trengsel få en oppstandelse? Svaret er (andre artikkel, side 10, avsnitt 8):

Men det oppstår et spørsmål: Hva med dem som ikke får muligheten til å bli kjent med sannheten før den store trengsel begynner? Hva vil Jehova og hans Sønn, som han har «betrodd all dom til», gjøre med dem? (Joh 5:19, 22, 27; Apg 17:31) Temaverset for denne artikkelen sier at Jehova «ikke [ønsker] at noen skal bli tilintetgjort, men at alle skal nå fram til anger». (2. Pet 3:9; 1. Tim 2:4) Selv om vi vet dette om Jehova, har han ennå ikke fortalt oss hva som vil skje med dem som aldri har fått muligheten til å høre det gode budskap.

Alle de tre svarene forkynner en annen Jesus enn den Jesus som ble forkynt av Paulus og Johannes. Å si at det vet vi ikke, ser ut til å vise en ydmyk holdning. Men denne holdningen blir motsagt av presentasjonen av Jesus i De kristne greske skrifter som verdens frelser. Alle de mennesker som medlemmene av det styrende råd sier at de er uvitende om skjebnen til, unntatt de få som har syndet mot den hellige ånd, vil få en oppstandelse.

 Det viktige punktet som de to artiklene ignorerer, er at på grunn av nedarvet synd, så er ikke Adams etterkommere, som lever i denne onde tingenes ordning, kompetente til å treffe en avgjørelse angående deres evige skjebne. Derfor vil alle Adams etterkommere som har dødd, unntattde 144 000 som vil regjere med Jesus Kristus i himmelen, og de få som har syndet mot den hellige ånd, få en oppstandelse på dommens dag for å velge om de vil ta imot tilbudet om evig liv eller ikke.[2]

[1]. https://www.jw.org/no/hva-bibelen-laerer/sporsmal/jesus-offer-losepenge/.

[2]. Adam ble også kjøpt av Jesus. Men fordi han var fullkommen da han syndet, så syndet han mot den hellige ånd og vil ikke få noen oppstandelse.

AVSLUTTERNDE BEMERKNINGER 

Jesus er en tilsvarende løsepenge for Adam og alle hans etterkommere, og et sonoffer for hele verden. Denne grunnleggende sannhet var selve grunnpilaren for C.T. Russell og Bibelstudentene og for J.F. Rutherford og Jehovas vitner på hans tid. Men Jesu stilling som gjenløser har blitt fornektet av medlemmene av det styrende råd i det 21. århundre.

Deres tro er at Jesus døde for alle de som tar skritt for å tjene Gud og ikke for Adam og alle hans etterkommere. Og de benekter at gjenløsningsofferet garanterer at hver etterkommer av Adam vil få en personlig sjanse til å akseptere eller avvise gjenløsningsofferet, at de vil få den samme sjanse som Adam fikk. Konsekvensen av dette er at medlemmene av det styrende råd forkynner en annen Jesus han den Jesus som Paulus og Johannes og de første kristne forkynte.

I stedet for å følge de falske læresetningene til medlemmene av det styrende råd, så burde alle foreta et grundig studium av Bibelen og tro på det som denne boken sier om gjenløsningsofferet og oppstandelsen.

SPØRSMÅL TIL MEDLEMMENE AV DET STYRENDE RÅD

Den første artikkelen sier at ninivittene som omvendte seg, vil få en oppstandelse (avsnittene 13 og 14).

• Vil medlemmene av den onde og utro generasjon få en oppstandelse?
• I så fall, innbefatter ordet «generasjon» alle innbyggerne i Israel på Jesu tid?
• Vil innbyggerne i Korasin, Kapernaum og Betsaida få en oppstandelse på dommens dag?