KOMMENTARER TIL ARTIKLENE I VAKTTÅRNET FOR AUGUST 2024

DEN NYE BEHANDLINGEN AV DEM SOM HAR BLITT FJERNET FRA MENIGHETEN

Vakttårnet inneholder noen justeringer av hvordan de som har blitt fjernet fra menigheten, skal bli behandlet.

Det gamle synet var at ingen skulle ha noen kontakt med disse. Menighetens medlemmer skulle ikke hilse på dem, og de skulle ikke snakke med dem. Dette gjaldt også familiemedlemmer, som bare skulle ha kontakt med dem som var fjernet fra menigheten hvis det var absolutt nødvendig i forbindelse med familiesaker.

Jeg skal nå se på hovedpunktene angående behandlingen av dem som har blitt fjernet fra menigheten. Jeg siterer fra sidene 27 (over), 15 (I midlen) og 27 (under):

4 Når en synder som ikke angrer, blir fjernet fra menigheten, blir menigheten informert om at han ikke lenger er et av Jehovas vitner. Denne opplysningen blir ikke gitt for å  ydmyke ham. Målet er at menigheten skal kunne følge den bibelske veiledningen om å «slutte med å omgås» (synanamignymi) ham og «ikke engang spise sammen med et slikt menneske». (1. Kor 5:9–11) Det er gode grunner til at Jehova har gitt oss denne veiledningen. Apostelen Paulus forklarer «at en liten surdeig syrer hele deigen». (1. Kor 5:6)

5 Les 1. Korinter 5:13. Jehova ledet Paulus til å skrive et brev der han sa at overtrederen som ikke angret, skulle fjernes fra menigheten. Hvordan skulle trofaste kristne behandle ham?  Paulus sa at de skulle «slutte med å omgås (synanamignymi)» ham. Hva mente han med det? Paulus forklarte at denne veiledningen innebar at de «ikke engang [skulle] spise sammen med et slikt menneske». (1. Kor 5:11) Hvis du spiser sammen med noen, er det lett for at du også bruker mer tid sammen med den personen. Så det er tydelig at Paulus mente at brødrene og søstrene i Korint ikke skulle være sammen med mannen sosialt.

5 Hvordan bør vi se på en trosfelle som blir fjernet fra menigheten? Vi vil ikke være sammen med ham sosialt, men vi bør ikke se på ham som et håpløst tilfelle. Vi bør se på ham som en sau som har gått seg bort. En sau som har gatt bort fra flokken, kan jo komme tilbake.

Når en person blir fjernet fra menigheten, vil menigheten bli informert om dette. Ordene «slutte med å omgås» med ham fra 1. Korinter 5:9 blir sitert, og det blir sagt at en side ved dette er «ikke engang spise sammen med et slikt menneske», noe som nevnes i vers 11. Men en slik person skulle man se på som en sau som har gått seg bort. Alt som jeg har sitert fra Vakttårnet så langt, er basert på Bibelen. Men det er noen små forandringer i behandlingen av dem som er blitt fjernet fra menigheten, og jeg siterer fra sidene 30 og 31.

13 Når en person har blitt irettesatt, blir det noen ganger gitt en opplysning om det, som vi så på i den forrige artikkelen. Da kan vi fortsette å være sammen med ham, for vi kan være sikre på at han har angret det gale han har gjort, og forandret kurs. (1. Tim 5:20) Han er fortsatt en del av menigheten og t renger all den oppmuntringen han kan fa fra sine brødre og søstre. (Hebr 10:24, 25) Men situasjonen er ganske annerledes for en som har blitt fjernet fra menigheten. Da følger vi veiledningen om å «slutte med å omgås» ham og «ikke engang spise sammen med et slikt menneske».–1.Kor 5:11.

14 Betyr det vi har sett på nå, at vi absolutt ikke skal kontakte en som har blitt fjernet fra menigheten? Nei, ikke nødvendigvis. Vi vil selvfølgelig ikke være sammen med ham sosialt. Men vi kan bruke vår kristne samvittighet til å avgjøre om vi vil invitere ham til et møte. Det kan for eksempel være at vi har lyst til å gjøre det hvis han er en slektning av oss eller vi var nære venner med ham før han ble fjernet fra menigheten. Hvordan bør vi behandle ham hvis han kommer på et møte? Tidligere ville vi ikke hilse på en slik person.Også her må hver enkelt bruke sin kristne samvittighet til a velge hva han eller hun vil gjøre. Noen føler at de kan hilse på ham eller ønske ham velkommen til møtet. Men vi vil ikke ha en lengre samtale eller gjøre andre ting sammen med ham.

15 Noen spør kanskje: Sier ikke Bibelen at en kristen som ‘hilser på en slik person, blir medskyldig i det onde han gjør’? (Les 2. Johannes 9–11.) Sammenhengen rundt dette skriftstedet viser at denne veiledningen gjelder frafalne og andre som oppfordrer til gal oppførsel. (Ap 2:20) Så hvis en person sprer frafallen lære eller prøver å få andre til a gjøre noe galt, vil ikke de eldste besøke ham. En slik person kan selvfølgelig angre. Men fram til det skjer, vil vi verken hilse på en slik person eller invitere ham til å komme på et møte.

Den nye fremgangsmåten er at menighetens medlemmer kan invitere en som har blitt fjernet fra menigheten, til et møte. Og hvis han eller hun kommer på møtet, kan man hilse på ham eller henne. Men det er ikke tillat å ha en samtale med en som har blitt fjernet fra menigheten som kommer på et møte. Slektninger blir nevnt sammen med venner, og det viser at slektningene ikke kan ha mer kontakt med ham som er fjernet fra menigheten, enn med de som ikke er slektninger. Dette betyr at forandringen i fremgangsmåten er liten, og den tradisjonelle fremgangsmåten med å isolere en person fullstendig gjelder fremdeles.

Jehovas vitner har nå fått lov til å invitere dem som har blitt fjernet fra menigheten til et møte og til å si en kort hilsen  når de kommer. Men de har ikke lov til å innlede en samtale med disse.

BEHANDLINGEN AV DEM SOM HAR BLITT FJERNET FRA MENIGHETEN, HAR IKKE BLITT FORANDRET  

Eksklusjon av syndere som ikke angret, begynte i året 1952, og den strenge behandlingen å sky dem og totalt isolere de som var blitt fjernet fra menigheten, begynte med en gang. Å sky disse personene er fremdeles et krav. Og drøftelsen av dette i forskjellige publikasjoner gjelder fremdeles.

Det ser imidlertid ut til at medlemmene av det styrende råd forsøker å skjule hva behandlingen av dem som har blitt fjernet fra menigheten, egentlig er. Det uttrykket som brukes i artiklene er «ikke være sammen med sosialt». Den eneste mulige forståelsen av uttrykket er at menighetens medlemmer «kan være sammen med» den som har blitt fjernet fra menigheten, men de kan ikke «være sammen sosialt»

Dette vil innebære at de kan behandle vedkommende slik de behandler alle mennesker. De kan hilse på vedkommende, snakke med vedkommende, formane vedkommende, og hjelpe vedkommende i forskjellige situasjoner. Men de vil ikke spise et måltid sammen med vedkommende eller invitere ham med på en tur.

Uttrykket «ikke være sammen med sosialt» har ingen ting å gjøre med å sky vedkommende og isolere ham sosialt. Det ser derfor ut til at medlemmene av det styrende råd forsøker å dekke over hvordan de som har blitt fjernet fra menigheten, virkelig blir behandlet. Regelen blant Jehovas vitner er at det som medlemmene av det styrende råd har vedtatt og publisert i Vakttårnet, er gjeldende regler inntil Vakttårnet publiserer en artikkel som forandrer disse reglene. Det er ingen ting i artiklene i Vakttårnet for august 2024 som fjerner noe av den ekstreme behandlingen med totalt å isolere dem som har blitt fjernet fra menigheten, med ett unntak: Menighetens medlemmer kan invitere dem til et møte og kort hilse på dem hvis de kommer på møtet.

I det som følger, skal jeg gi noen sitater som viser den totale isolasjon som de som har blitt fjernet fra menigheten, opplever.

Ved å bruke uttrykket «ikke være sammen med sosialt» om dem som har blitt fjernet fra menigheten, ser det ut til at medlemmene av det styrende råd forsøker å skjule det ekstreme kravet de har stilt til alle vitner, nemlig fullstendig å isolere dem som har blitt fjernet fra menigheten.

BEHANDLINGEN AV DEM SOM IKKE ER SLEKTNINGER

Jeg siterer fra Vår tjeneste for Riket for august 2002:

² Hvordan utstøtte skal behandles: Guds Ord sier at de kristne ikke skal ha samkvem eller fellesskap med en som er blitt utstøtt, ekskludert, av menigheten: «Dere skal slutte med å omgås enhver som kalles en bror, og som er utuktig eller grisk eller en avgudsdyrker eller en spotter eller en dranker eller en utpresser, og ikke engang spise sammen med et slikt menneske. . . . Fjern den onde mannen fra deres midte.» (1. Kor. 5: 11, 13) Det som Jesus sa ifølge Matteus 18: 17, har også betydning i denne saken: «[Den utstøtte] skal . . . være for deg som et menneske av nasjonene og som en skatteoppkrever.» Jesu tilhørere visste godt at jødene på den tiden ikke gjorde seg til venns med hedninger, og at de holdt seg unna skatteoppkrevere fordi de betraktet dem som utstøtte. Jesus sa med andre ord at hans etterfølgere ikke skulle være sammen med slike som var ekskludert. — Se Vakttårnet for 15. november 1981, sidene 13—15.

³ Dette betyr at lojale kristne ikke har noe åndelig fellesskap med noen som er blitt utstøtt av menigheten. Men det er mer som kommer inn i bildet. Guds Ord sier at vi ’ikke engang skal spise sammen med et slikt menneske’. (1. Kor. 5: 11) Derfor har vi heller ikke noe sosialt fellesskap med en utstøtt. Det vil si at vi ikke er sammen med ham på piknik eller i et selskap, ikke spiller ball sammen med ham og ikke går på et kjøpesenter eller på kino sammen med ham, og også at vi ikke setter oss ned til et måltid sammen med ham, verken hjemme eller ute på et spisested.

Jeg siterer «Bevar dere selv i Guds kjærlighet» (2008), side 208:

Er det virkelig nødvendig å unngå en slik person helt og holdent? Ja, av flere grunner. For det første er dette et spørsmål om å være lojal mot Gud og hans Ord. Vi adlyder ikke Jehova bare når det er lett å gjøre det, men også når det byr på virkelige utfordringer. Vår kjærlighet til Gud får oss til å adlyde alle hans bud, og vi forstår at han er rettferdig og kjærlig, og at hans lover alltid er til det beste. (Jesaja 48: 17; 1. Johannes 5: 3) For det andre vil det at vi trekker oss unna en overtreder som ikke angrer, beskytte oss og resten av menigheten mot åndelig og moralsk forderv og bevare menighetens gode navn og rykte. (1. Korinter 5: 6, 7) For det tredje kan vårt faste standpunkt for bibelske prinsipper også være til gagn for den som er ekskludert. Ved å støtte domsutvalgets avgjørelse kan vi nå hjertet til en overtreder som så langt har unnlatt å reagere positivt på de forsøkene de eldste har gjort på å hjelpe ham. Det at han mister et dyrebart fellesskap med familie og venner, kan få ham til å ’komme til fornuft’, forstå alvoret i sin gale handlemåte og ta skritt for å vende tilbake til Jehova. — Lukas 15: 17.

Jeg siterer Vakttårnet for oktober 2017, side 16:

Respekter tilrettevisningen fra Jehova. Selv om den i øyeblikket kan være smertefull, vil den på lang sikt være til beste for alle, også for overtrederen. (Les Hebreerne 12:11.) Jehova sier for eksempel at vi skal «slutte med å omgås» overtredere som ikke angrer. (1. Kor 5:11–13) Selv om det føles vondt, må vi unngå å ha unødig kontakt med ekskluderte familiemedlemmer, også via telefon, tekstmeldinger, brev, e-poster og sosiale medier.

De tre sitatene ovenfor beskriver hva det innebærer å sky dem som har blitt fjernet fra menigheten — nemlig total isolasjon. Det må ikke være noen som helst kontakt mellommenighetens medlemmer og de som har blitt fjernet fra menigheten. Hvis telefonen ringer, og nummert til den som har blitt fjernet fra menigheten, kommer opp, skal vitnene ikke ta telefonen og svare, selv om det er en i nær familie som ringer.

Boken «Bevar dere selv i Guds kjærlighet» (2008) sier at det er nødvendig å unngå en slik person helt og holdent. Den nye fremgangsmåten er at det finnes to unntak, nemlig at man kan invitere en som er fjernet fra menigheten, til et møte, og at man kan komme med en kort hilsen når han kommer til møtet. Men det er ikke lov å snakke med vedkommende, og det gjelder også familiemedlemmer.

Kan et vitne etter den nye fremgangsmåten hilse på en som har blitt fjernet fra menigheten, når de møtes på gaten? Ordene i 2. Johannes 7-10 om ikke å hilse har nå blitt omtolket, slik at de gjelder bare falske lærere og frafalne og ikke andre som har blitt fjernet fra menigheten. Det nye synet er derfor at det ikke lenger er forbudt å hilse på en man møter som har blitt fjernet fra menigheten.

BEHANDLINGEN AV SLEKTNINGER

Det er ingen forskjell på behandlingen av slektninger som er blitt fjernet fra menigheten, og de som ikke er slektninger. Det eneste unntaket er hvis en slik person er i en familie av vitner. Da vil de andre snakke med den som har blitt fjernet fra menigheten på en normal måte, men de vil ikke ha noen åndelig kontakt med ham eller henne.

Jeg siterer fra Vår tjeneste for Riket for august 2022:

⁹ Slektninger utenfor husstanden: «Situasjonen forholder seg annerledes hvis den som er utstøtt eller har trukket seg tilbake, ikke bor sammen med den nærmeste familie,» stod det i Vakttårnet for 15. april 1988 (side 28). «Da vil det kanskje være mulig å unngå all kontakt med slektningen. Selv om det skulle oppstå situasjoner innen familien som gjør det nødvendig å ta kontakt, bør denne kontakten holdes på et minimum», i samsvar med det gudgitte påbudet om å «slutte med å omgås enhver» som er skyldig i å synde uten å angre. (1. Kor. 5: 11) Lojale kristne bør gå inn for å unngå unødig kontakt med en slik slektning og til og med holde forretningsforbindelser på et absolutt minimum. — Se også Vakttårnet for 15. november 1981, side 25.³

Jeg siterer fra Vakttårnet for oktober 2017, side 16:

Respekter tilrettevisningen fra Jehova. Selv om den i øyeblikket kan være smertefull, vil den på lang sikt være til beste for alle, også for overtrederen. (Les Hebreerne 12:11.) Jehova sier for eksempel at vi skal «slutte med å omgås» overtredere som ikke angrer. (1. Kor 5:11–13) Selv om det føles vondt, må vi unngå å ha unødig kontakt med ekskluderte familiemedlemmer, også via telefon, tekstmeldinger, brev, e-poster og sosiale medier.

Jeg siterer «Bevar dere selv i Guds kjærlighet» (2008), side 209:

Hva om en slektning blir ekskludert? I et slikt tilfelle kan det nære båndet mellom familiemedlemmer utgjøre en virkelig lojalitetsprøve…

I andre tilfeller bor den ekskluderte slektningen et annet sted enn sin nærmeste familie. Selv om det kan være behov for å ha begrenset kontakt en sjelden gang for å ta hånd om nødvendige familiesaker, bør slik kontakt begrenses til et minimum. Lojale kristne familiemedlemmer leter ikke etter unnskyldninger for å ha kontakt med en ekskludert slektning som ikke bor hjemme. Deres lojalitet mot Jehova og hans organisasjon får dem i stedet til å støtte den bibelske ordningen med eksklusjon.

Sitatene viser at slektninger som har blitt fjernet fra menigheten, som ikke bor i samme familie om andre vitner, skal behandles på akkurat samme måte som dem som ikke er slektninger. Det er forbudt å ha noen som helst kontakt med slektninger som har blitt fjernet fra menigheten, selv ikke å ta telefonen hvis de ringer.

Det er imidlertid ett unntak som har eksitert i mange år. Som den blå teksten i siste sitat viser, kan man «ha begrenset kontakt en sjelden gang for å ta hånd om nødvendige familiesaker». Hva mener medlemmene av det styrende råd med uttrykket «nødvendige familiesaker»?

Vakttårnet for 1 oktober 1970, side 455, viser hva «nødvendige familiesaker» er:

Utstøtelsen bryter, som før nevnt, ikke kjødelige bånd, men i et slikt tilfelle ville en ha mye mindre forbindelse med den utstøtte personen enn hvis en bodde sammen med ham, hvis det da overhodet var nødvendig å ha noe med ham å gjøre. Det kunne imidlertid være familieanliggender som det var absolutt nødvendig å snakke om, for eksempel rettslige spørsmål i forbindelse med et testamente eller eiendommer. Den utstøtte slektningen bør imidlertid gjøres oppmerksom på at han blir betraktet på en ny måte — han bør vite at han ikke lenger er velkommen i ens hjem, og at en ikke ønsker å omgås ham. (Kursiv i originalen)

Sitatet viser at kontakt med familiemedlemmer som har blitt fjernet fra menigheten, skal nesten aldri finne sted. Dette er fremdeles et krav.

SYNSPUNKTER SOM BLIR UTTRYKT I VAKTTÅRNET FOR AUGUST 2024  

De nye synspunktene gjelder å hilse på en som har blitt fjernet fra menigheten

EN NY TOLKNING AV 2 JOHANNES 7-10

Artiklene har en ny tolkning av det å hilse på dem som har blitt fjernet fra menigheten. Jeg siterer 2. Johannes 7-10:

⁷ For mange bedragere er gått ut i verden, slike som ikke bekjenner Jesus Kristus som kommet i kjødet. Dette er bedrageren og antikristen.

⁸ Ta dere i akt, så dere ikke mister de ting vi har arbeidet for å frambringe, men kan få full lønn. ⁹ Enhver som trenger seg fram og ikke blir i KRISTI lære, har ikke Gud. Den som blir i denne lære, han har både Faderen og Sønnen. ¹⁰ Hvis noen kommer til dere og ikke fører denne lære, så ta ikke imot ham i DERES hjem og hils ikke på ham.

Disse ordene har blitt brukt av Vakttårnet helt siden 1950-årene som grunnlag for å forby vitnene å hilse på dem som har blitt fjernet fra menigheten, og for ikke å invitere dem hjem til seg. Vakttårnet for august 2024 sier at dette var en gal tolkning, og den riktige tolkningen blir presentert på side 29:

Tenk på forskjellen mellom de situasjonene hver av dem beskrev. Paulus skrev om en mann som begikk seksuell umoral. Omkring 43 år senere skrev Johannes om frafalne og andre som aktivt prøvde å spre falsk lære og få andre til å gjøre det som Jehova ikke godkjenner. Det var for eksempel noen som nek- tet for at Jesus var Kristus. – 1. Joh 2:22; 4: 2, 3. Da Johannes skrev sine brev, var det alle- rede mye frafall i menighetene. Han visste at han ikke kunne stoppe dette frafallet…

Så selv om Paulus sa at menigheten skulle slutte med å omgås ham – heller ikke spise sammen med ham – sa han ikke at de aldri kunne komme med en enkel hilsen.

Det er riktig at ordene til Johannes ikke gjelder dem som har blitt fjernet fra menigheten. Men ordene «skrev Johannes om frafalne og andre som aktivt prøvde å spre falsk lære» er ikke korrekte. Sammenhengen viser at det Johannes skrev, er rettet til én bestemt gruppe, nemlig til «antikristne», til de «som ikke bekjenner at Jesus Kristus er kommer i kjød». Online-artikkelen  «Hva er Kristi komme? » sier at antikristene var gnostikere.[1] Gnostikerne var ikke frafalne kristne. Men de var en sekt som var adskilt fra de kristne.

Den nye fortolkningen av 2. Johannes 7-10 lager to grupper av dem som har blitt fjernet fra menigheten. Det er lov å hilse på dem som har blitt fjernet fra menigheten, unntatt de som er frafalne eller forkynner en annen lære enn det styrende råd.

Den nye tolkningen er igjen et eksempel på at medlemmene av det styrende råd leser noe inn i bibelteksten som ikke er der.[2]

AT ALLE SOM HAR BLITT FJERNET FRA MENIGHETEN, SKAL BLI SKYDD, GJELDER FREMDELES

Det er viktig å merke seg at betydningen av det greske ordet synanamignymi viser at den måten de som har blitt fjernet av menigheten, blir behandlet, er fullstendig feilaktig. Dette ordet forekommer bare tre ganger i De kristne greske skrifter, og jeg siterer 1. Korinter 5:9-11 (over) og 2. Tessaloniker 3:14, 15 (under):

⁹ I mitt brev skrev jeg at dere skulle slutte med å omgås (synanamignymi) utuktige; ¹⁰ jeg mente ikke helt og holdent de utuktige i denne verden eller de griske og utpressere eller avgudsdyrkere. Da måtte dere jo gå ut av verden. ¹¹ Men nå skriver jeg til dere at dere skal slutte med å omgås (synanamignymi) enhver som kalles en bror, og som er utuktig eller grisk eller en avgudsdyrker eller en spotter eller en dranker eller en utpresser, og ikke engang spise sammen med et slikt menneske.

¹⁴ Men hvis noen ikke er lydig mot vårt ord gjennom dette brevet, da merk dere ham og slutt med å omgås (synanamignymi) ham, for at han må skamme seg. ¹⁵ Betrakt ham likevel ikke som en fiende, men fortsett å formane ham som en bror.

I forbindelse med det greske ordet synanamignymi fører medlemmene av det styrende råd leserne bak lyset på to måter:

• De forteller ikke leserne at ordene «å omgås» både i 1. Korinter 5:9, 11 og 2 Tessaloniker 3:14 er oversatt fra synanamignymi og derfor skulle ha samme definisjon.
• De gir to forskjellige definisjoner av «å omgås» i 1 Korinter 5:9, 11 og 2 Tessaloniker 3:14.

Jeg siterer fra Vakttårnet for august 2024, sidene 15 og 16, angående hvordan de som blir fjernet fra menigheten, skal behandles, og fra side 7 angående behandlingen av en som man har merket:

 5 Les 1. Korinter 5:13. Jehova ledet Paulus til å skrive et brev der han sa at overtrederen som ikke angret, skulle fjernes fra menigheten. Hvordan skulle trofaste kristne behandle ham?  Paulus sa at de skulle «slutte med å omgås» ham. Hva mente han med det? Paulus forklarte at denne veiledningen innebar at de «ikke engang [skulle] spise sammen med et slikt menneske». (1. Kor 5:11) Hvis du spiser sammen med noen, er det lett for at du også bruker mer tid sammen med den personen. Så det er tydelig at Paulus mente at brødrene og søstrene i Korint ikke skulle være sammen med mannen sosialt. Det ville beskytte menigheten mot den dårlige påvirkningen hans. (1. Kor 5:5–7) Hvis de lot være å ha nær kontakt med mannen, kunne det i tillegg hjelpe ham til å forstå hvor langt bort fra Jehova han hadde kommet. Da kunne han kanskje forstå alvoret i det han hadde gjort, og begynne å angre.

Paulus sa at man skulle ‘merke seg’ en slik person. Det greske ordet kan bety at man skal legge spesielt merke til en person og være klar over at han kan ha dårlig innvirkning på andre.  Paulus ga denne veiledningen til hele menigheten, ikke bare til de eldste, (2.Tess. 1:1; 3:6) Så enkeltpersoner i menigheten som kanskje la merke til at en bror eller søster ikke fulgte bibelsk veiledning, kunne velge å slutte å «slutte å omgås med» ham eller henne. (Fet skrift i originalen)

Betydde dette at en sånn person skulle behandles på samme måte som en som var blitt fjernet fra menigheten? Nei, for Paulus sa videre; «Fortsett å rettlede ham som en bror.» Så enkeltpersoner i menigheten ville fortsatt være sammen med ham eller henne på møtene og i tjenesten. Men de ville ikke være det i sosiale sammenhenger eller på fritiden. Hvorfor ikke? «For at han kan skamme seg», sa Paulus.

Det greske ordet synanamignymi har grunnbetydningen «å blande sammen», og anvendt på De kristne greske skrifter gir UBS leksikon følgende mening: «Å ha kontakt med, å ha forbindelser med». Det er interessant å se hvordan medlemmene av det styrende råd snur situasjonen på hodet. Jeg har allerede nevnt at ordet synanamignymi brukes både om behandlingen av dem som har blitt fjernet fra menigheten, og av dem som er merket. I stedet for å akseptere Bibelens definisjon av ordet, så forutsetter de, uten noe språklig grunnlag, at det greske ordet har forskjellig betydning på de to steder.

La oss nå se hvordan Paulus definerer ordet synanamignymi med grunnbetydningen «å blande sammen». Ifølge 1. Korinter 5:11 er én side ved ikke «å blande sammen» ikke å spise sammen med personen. Vil dette også anvendes på den som er merket? Selvfølgelig! Det er jo det samme greske ordet som er brukt om begge. Og det å spise et måltid sammen er jo en av de viktigste måtene å ha sosial kontakt med noen.

Paulus føyer til en ny definisjon i 2. Tessaloniker 3:15: «Betrakt ham likevel ikke som en fiende, men fortsett å formane ham som en bror.» Siden det samme greske ordet blir brukt i 1. Korinter 5:9-11, så må dette også gjelde de som har blitt fjernet fra menigheten. Det betyr at menighetens medlemmer kan hilse på en som er fjernet fra menigheten, snakke med ham eller henne, og formane ham eller henne til å følge Guds normer. Dette er ikke det samme som gå imot synanamignymi, det vil si at det ikke er et brudd på Paulus’ ord om ikke å ha sosial omgang med en som har blitt fjernet fra menigheten.[3]

Men hva skal vi si om ordene «å formane ham som en bror»? Kan dette anvendes på dem som har blitt fjernet fra menigheten? Kristne skal behandle alle mennesker med kjærlighet og empati, også de som har blitt fjernet fra menigheten. Kristne kan formane disse på akkurat samme måte som de formaner en bror eller søster i menigheten. Vakttårnet for august 2024, side 27, har en beskrivelse av hvordan man skal se på dem som har blitt fjernet fra menigheten, som passer godt med uttrykket «å formane ham som en bror».

5 Hvordan bør vi se på en trosfelle som blir fjernet fra menigheten? Vi vil ikke være sammen med ham sosialt, men vi bør ikke se på ham som et håpløst til felle. Vi bør se på ham som en sau som har gått seg bort. En sau som har gått bort fra flokken, kan jo komme tilbake.

I artiklene i Vakttårnet for august 2024 har flere ganger sagt at menighetens medlemmer ikke skal ha sosial omgang med en som har blitt fjernet fra menigheten og en som blir merket. Dette er helt riktig. Men problemet er at medlemmene av det styrende råd har tolket dette uttrykket når det gjelder dem som har blitt fjernet fra menigheten, på en ekstrem måte — de skal skys og fullstendig isoleres. Denne ekstreme tolkingen har ikke støtte i noe tekst i Bibelen. Derfor vil det være riktig av dem som tror på Bibelen, å følge den definisjon av synanamignymi som Paulus har gitt.

Ifølge Paulus vil det å ikke synanamignymi, ikke «å blande sammen med» innebære ikke å ha sosial omgang med, slik som for eksempel å spise et måltid sammen. Men kristne kan hilse på personer de ikke har sosial omgang med, de kan snakke med dem og formane dem og behandle dem på akkurat samme måte som de behandler brødrene. Kravet om å sky og fullstendig isolere dem som har blitt fjernet fra menigheten, er noe som har blitt funnet opp av Jehovas vitners ledere og har absolutt ingen støtte i Bibelen.

Hensikten med ikke å ha sosial kontakt med en person ifølge 2. Tessaloniker 3:14, er «at han må skamme seg». Å sky en person er det samme som å foreta en fullstendig isolasjon av vedkommende. Dette er en grusom og ukjærlig handling som presser en person til det ytterste. Det er ikke på denne måten at Jehova behandler sine jordiske sønner og døtre. Men ifølge Romerne 3:4 er det Guds godhet som leder syndere til omvendelse og ikke sterkt press.

[1]. https://www.jw.org/no/hva-bibelen-laerer/sporsmal/jesu-kristi-komme/

[2]. Se artikkelen «Vitnene blir ført bak lyset i forbindelse med tolkningen av 1. Korinter 5:11 og 2. Johannes 7-11».og «Andre Johannes 9-11 — en ny og uriktig fortolkning.»

[3]. Se artiklene, “Shunning disfellowshipped and disassociated persons has no support in the Bible,” and “Shunning — The ultimate failure.”

AVSLUTTENDE BEMERKNINGER

Vakttårnet for august 2024 innfører noen nye fremgangsmåter for hvordan de eldste skal behandle dem som har begått alvorlige synder. Hensikten er å hjelpe synderne til å angre, slik at de ikke blir fjernet fra menigheten.

De nye fremgangsmåtene for menigheten medlemmer er at de kan hilse på dem som har blitt fjernet fra menigheten som de møter, de kan invitere slike til møtene, og når en slik person kommer til et møte, kan de hilse ham velkommen, Men de kan ikke snakke med en som har blitt fjernet fra menigheten. Det er ingen forandring når det gjelder å sky og fullstendig isolere de som har blitt fjernet fra menigheten.