TEGNET 1: «DENNE GENERASJON SKAL SLETT IKKE FORSVINNE» MATTEUS 24:34

BETYDNINGEN AV ORDET «GENERASJON»

Da jeg ble et Jehovas vitne i året 1961, ble ordene i Salme 90:10 anvendt på ordet genea:

¹⁰ Våre års dager, de er sytti år; og hvis de på grunn av spesiell styrke er åtti år,

Det hebraiske ordet dōr («generasjon») blir nevnt i vers 1, og vi så det som sannsynlig at den store trengsel ville komme innen 80 år fra året 1914, da den første delen av tegnet kunne sees. Men dette skjedde ikke. Det var to feil i vårt resonnement:

• Vi hadde ikke foretatt et grundig studium av ordene genea og dōr.
• Vi brukte generasjon som en spesifikk tidsmåler for å finne tiden fra begynnelsen av Jesu nærvær til den store trengsel.

ORDENE GENEA OG DŌR REFERER IKKE TIL TID, MEN TIL MENNESKER  

Akkurat som på norsk, kan ord på gresk og hebraisk ha forskjellige betydninger og forskjellige referanser. Det greske ordet genea og det hebraiske ordet dōr refererer ikke til tid, men til en gruppe mennesker. Eksempler er Daniel 9:1 (over) og Matteus 1:17 (under):

¹ I Dareios’, Ahasvẹrus’ sønns, første år — han som var av medernes ætt (zera‘, genea) og var blitt gjort til konge over kaldeernes rike.

Alle generasjonene fra Abraham til David var altså fjorten generasjoner, og fra David til bortførelsen til Babylon fjorten generasjoner, og fra bortførelsen til Babylon og til KRISTUS fjorten generasjoner.

I Daniel 9:1 blir det hebraiske ordet zera‘ med betydningen «ætt» brukt. Septuaginta-oversettelsen har ordet genea («generasjon») som en oversettelse av zera‘. I Matteus 1:17 referer genea til grupper av mennesker som følger andre grupper av mennesker. Ordet «generasjon» kan bli brukt på samme måte på norsk.

Den grunnleggende definisjonen av ordene dōr og genea er imidlertid «en stor gruppe mennesker hvis livsløp overlapper hverandre». Dette betyr at en generasjon har ingen spesifikk begynnelse og ingen spesifikk slutt.

DE DELENE AV EN GENERASJON SOM OVERLAPPER HVERANDRE  

 Det spørsmål vi drøfter, er innholdet av eller betydningen av ordene «denne generasjon», hva som er innbefattet i «denne generasjon» (genea, dōr) og hva ordene referer til.

«DENNE ONDE GENERASJON» PÅ MOSE TID

Jeg skal nå finne den måten Moses bruker ordet «generasjon» (dōr) på, og jeg siterer 5. Mosebok 1:35, 26 (over) og 4. Mosebok 32:10-13 (under):

³⁵ ’Ikke én av disse menn i denne onde generasjon (dōr) skal få se det gode landet som jeg sverget at jeg skulle gi DERES fedre, ³⁵unntatt Kạleb, Jefụnnes sønn. Han skal få se det, og til ham og hans sønner skal jeg gi det landet som han trådte på, fordi han har fulgt Jehova helt og fullt.

 ¹⁰ Derfor blusset Jehovas vrede opp på den dagen, slik at han sverget og sa: ¹¹ ’De mennene som drog opp fra Egypt, fra tjueårsalderen og oppover, skal ikke se den jord som jeg har tilsverget Abraham, Isak og Jakob, for de har ikke fulgt meg helt og fullt, ¹² med unntak av Kạleb, kenisitten Jefụnnes sønn, og Josva, Nuns sønn, for de har fulgt Jehova helt og fullt.’ ¹³ Jehovas vrede blusset da opp mot Israel, og han lot dem flakke omkring i ødemarken i førti år, helt til hele den generasjonen som gjorde det som var ondt i Jehovas øyne, fikk sin ende.

Moses brukte ordene «denne onde generasjon» i 5. Mosebok 1:35. Hvem var innbefattet i «denne onde generasjon»? Femte Mosebok 32:11 sier at «denne onde generasjon» innbefattet alle menn (’īsh) fra 20 år og oppover som gikk ut av Egypt.

Det var 600 000 sterke menn som gikk ut av Egypt. Enden på den nevnte generasjon kom i løpet av den 40-årige ørkenvandringen, da alle disse menn var døde. Men hva var begynnelsen? Flere tusen av de 600 000 menn var gamle, opp til ett hundre år eller mer, og alle som var over 20 år tilhørte «denne onde generasjon».  Det betyr at begynnelsen på «denne onde generasjon» var minst 140 år før dens ende, noe som betyr at generasjonen var minst 140 år lang.

Definisjonen av en generasjon er «en stor gruppe mennesker hvis livslengder overlapper hverandre». Et viktig punkt her er at «denne onde generasjon» besto av de tusenvis av overlappende livslengder til de nevnte 600 000 menn, minus de som var under 20 år.

Moses kalte israelittene som vandret i ørkenen i 40 år for «denne onde generasjon». Denne generasjonen var minst 140 år lang.

«DENNE GENERASJON» I JOSVAS DAGER

Josva og Kaleb og de som var under 20 år da de forlot Egypt, var de eneste som kom inn i det lovte land. Josva ble Israels leder, og han tjente Jehova og folket på en utmerket måte. I forbindelse med hans død lærer vi noe om ordet «generasjon» (dōr). Jeg siterer Dommerne 2:6-10 (over) og Josva 23:1-4 (under):

⁶ Da Josva sendte folket bort, drog Israels sønner av sted, hver til sin arvelodd, for å ta landet i eie. ⁷ Og folket fortsatte å tjene Jehova alle Josvas dager og alle de eldstes dager, de hvis dager strakte seg forbi Josva, og som hadde sett hele den store gjerning som Jehova hadde gjort for Israel. ⁸ Så døde Josva, Nuns sønn, Jehovas tjener, hundre og ti år gammel. ⁹ Og de begravet ham på hans arvs område i Tịmnat-Hẹres i Ẹfraims fjellområde, nord for Gạ’asj-fjellet. ¹⁰ Og hele den generasjonen ble også samlet til sine fedre, og etter dem begynte det å framstå en annen generasjon, som ikke kjente Jehova eller den gjerning som han hadde gjort for Israel.

¹ Og mange dager etter at Jehova hadde gitt Israel ro for alle deres fiender rundt omkring, da Josva var gammel og langt oppe i årene, ² da begynte Josva å kalle hele Israel til seg, de eldste og overhodene og dommerne og oppsynsmennene, og å si til dem: «Jeg for min del er blitt gammel; jeg er kommet langt opp i årene. ¹ Og dere har selv sett alt det Jehova DERES Gud har gjort med alle disse nasjonene for DERES skyld, for det var Jehova DERES Gud som kjempet for dere. ⁴ Se, jeg har ved loddkasting tildelt dere disse nasjonene som er tilbake, som en arv for DERES stammer, og også alle de nasjonene som jeg har utslettet, fra Jordan til Storhavet mot solnedgangen.

Josva var en del av den generasjonen som er nevnt i Dommerne 2:10, og han ble  ett hundre og ti år gammel. I tillegg til ham tilhørte alle de eldste som er nevnt i Josva 31:2 denne generasjonen. Hvis noen eldste ble født 40 år før Josva døde, og de ble så gamle som ham, så ville den siste dø 70 år etter Josvas død. Det betyr at den nevnte generasjon var minst 180 år lang, fordi den endte når den siste av de eldste døde. Igjen ser vi at overlappingen av en stor mengde personers livslengder er den grunnleggende betydning av ordet «generasjon».

Han som skrev Dommerne, nevner den generasjonen som innbefattet Josva og de eldste, og denne generasjonen var minst 180 år lang.

«DEN ONDE OG UTRO GENERASJON» PÅ JESU TID

Jesus dro omkring i landet Israel, og han forkynte om Guds rike. Men evangelistenes beretninger viser at det var svært få mennesker som trodde på ham. På grunn av folkets mangel på tro og deres onde gjerninger, ble de fordømt av Jesus. Han brukte følgende ord:

«En ond generasjon»: Lukas 11:29.

«Denne onde generasjon»: Matteus 12.45.

«En ond og utro generasjon»: Matteus 12:39; 16:4.

«Denne utro og syndige generasjon»: Markus 8:38.

«Du vrange generasjon uten tro»: Matteus 17:17 og Lukas 9:41.

Hvilke mennesker er innbefattet i den generasjonen Jesus snakker om? Jeg siterer Lukas Luke 11:29-32:

²⁹ Da folkeskarene stimlet sammen, begynte han å si: «Denne generasjon er en ond generasjon; den ser etter et tegn. Men det skal ikke bli gitt den noe tegn, bortsett fra Jonas tegn. ³⁰ For akkurat som Jona ble et tegn for ninivittene, slik skal Menneskesønnen bli det for denne generasjon. ³¹ Sydens dronning skal bli oppreist i dommen sammen med mennene i denne generasjon og fordømme dem; for hun kom fra jordens ender for å høre Salomos visdom, men se, her er mer enn Salomo. ³² Nịnives menn skal stå opp i dommen sammen med denne generasjon og fordømme den; for de angret på grunn av det Jona forkynte; men se, her er mer enn Jona.

Denne onde generasjon innbefattet folkeskarene som stimlet sammen. Jesus kjente ikke hver enkelt av menneskene i folkeskarene, og hans generelle bemerkning om at de var onde, viser at «denne onde generasjon» innbefattet alle jødene i Israel. Dette støttes av Jesu ord in Matteus 17:17 og Lukas 9:41 om «du vrange generasjon uten tro».

Alle jødene i Israel unntatt noen få var uten tro, og derfor tilhørte de «denne onde generasjon uten tro», som Jesus nevner. Situasjonen er akkurat den samme som den som er nevnt i 5. Mosebok 1:35, hvor Moses kalte de jødene som vandret omkring i ørkenen i 40 år for «denne onde generasjon» og for Josva og de eldste hvis generasjon var minst 180 år lang.

Hvor lang er «den onde og utro generasjon»? Profetinnen Anna var 84 år da hun så Jesus som barn i templet. (Lukas 2:37) Vi må anta at det var mange mennesker i Israel som var eldre enn Anna, og som var hundre år eller mer. Barn som ble født i samme år som Jesus, ville være 33 år da han fordømte denne onde og utro generasjon. Noen av disse ville utvilsomt leve til de var hundre år, og det betyr at lengden på «den onde og utro generasjon i det minste var to hundre år.

Men hvordan kan vi forene ordene i Matteus 23:29-36 med den konklusjon at «den onde og utro generasjon» var minst to hundre år?:

²⁹ Ve dere, skriftlærde og fariseere, hyklere! for dere bygger profetenes graver og utsmykker de rettferdiges minnegraver, ³⁰ og dere sier: ’Hvis vi hadde levd i våre forfedres dager, ville vi ikke ha vært delaktige med dem i profetenes blod.’ ³¹ Altså vitner dere mot dere selv at dere er sønner av dem som myrdet profetene. ³² Så fyll da DERES forfedres mål.

³³ Slanger, hoggormyngel, hvordan skal dere kunne flykte fra Gehẹnnas dom? ³⁴ Derfor, se, jeg sender profeter og vismenn og offentlige lærere til dere. Noen av dem kommer dere til å drepe og pælfeste, og noen av dem kommer dere til å piske i synagogene DERES og forfølge fra by til by; ³⁵ for at alt det rettferdige blod som er utøst på jorden, skal komme over dere, fra den rettferdige Abels blod til blodet av Sakạrja, Barakịas sønn, som dere myrdet mellom helligdommen og alteret. ³⁶ Jeg sier dere i sannhet: Alt dette skal komme over denne generasjon.

Noen av fariseerne og de skriftlærde hadde blodskyld, og de ville bli straffet for dette. Jesus sa at «alle disse ting» (inkludert straffen) ville komme over denne generasjon. Og det kom da Jerusalem ble ødelagt i år 70 evt. Hvis Jesus talte disse ordene i år 33, ville dommen komme 37 år senere. Vil ikke dette vise at «den onde og utro generasjon» er mye kortere enn to hundre år?

Svaret er nei. Jeg har understreket at en generasjon er en stor gruppe mennesker hvis livsløp overlapper hverandre. I situasjonen med «den onde og utro generasjon» på Jesu tid var det titusener av livsløp som overlappet hverandre. Denne generasjonen kunne derfor ikke ha vært bare 37 år lang. Poenget her er at den dommen som Jesus sa skulle komme over denne generasjon, kom 37 år etter at Jesus uttalte ordene og ikke ved slutten av denne generasjon.

Det er sant at en stor del av den jødiske befolkning ble drept da Jerusalem ble ødelagt i år 70. Men et stort antall av «denne onde og utro generasjon» levde fremdeles. Denne begivenheten ville derfor ikke forkorte den generasjon som jeg har beregnet å være på minst 200 år.

Jesus kalte innbyggerne i Israel på sin tid unntatt noen få som trodde, for «denne onde og utro generasjon», og «du vrange generasjon uten tro». Lengden på denne generasjonen var minst 200 år.

«DENNE GENERASJON» I JESUS STORE PROFETI

Jeg nærmer meg nå klimaks på denne drøftelsen, hva Jesus mente med ordene «denne generasjon» i Matteus 24:34. Jeg siterer Matteus 24:32-36:

³² Lær nå dette av fikentreet som en illustrasjon: Så snart dets unge gren blir myk og skyter blad, vet dere at sommeren er nær. ³³ Likeså skal dere også, når dere ser alt dette, vite at han er nær ved dørene. ³⁴ Jeg sier dere i sannhet at denne generasjon slett ikke skal forsvinne før alt dette skjer. ³⁵ Himmel og jord skal forsvinne, men mine ord skal slett ikke forsvinne. ³⁷ Om den dag og time vet ingen, verken himlenes engler eller Sønnen, men bare Faderen.

Jeg skal nå analysere disse ordene.

DE DEMONSTRATIVE ORDENE I MATTEUS KAPITTEL 24

En side ved kapittel 24, som er en stor hjelp for å forstå Jesu ord, er alle de demonstrative (påpekende) ordene i kapitlet. Det demonstrative adjektivet/substantivet ekeinos («dette») forekommer ti ganger, og det demonstrative pronomenet houtos («dette») forekommer åtte ganger. Når et demonstrativt ord blir brukt sammen med et substantiv, vet vi at substantivet allerede er nevnt enten direkte eller indirekte. Vi må derfor se på sammenhengen for å finne antecedenten (det som ordet viser tilbake til) for det demonstrative ordet.

Antecedenten kan være leksikalsk eller tematisk. Når antecedenten er det samme ordet som er nevnt tidligere, er antecedenten leksikalsk. Når antecedenten er den samme ideen, men ikke det samme ordet, er antecedenten tematisk.

To leksikalske antecendenter: «den slaven» i 24:46 er «den tro og kloke slave» i vers 45, og antecedenten for «dette gode budskap om riket» i 24:14 er «det gode budskap om riket» som Jesus forkynte. Peter, Paulus, Johannes og andre forkynte om Guds rike som skulle komme i fremtiden. Men Jesus forkynte at riket var her, det var i deres midte. Og «dette gode budskap om riket — riket er kommet, riket er her — skulle bli forkynt som en del av tegnet på Jesu nærvær.

To tematiske antecedenter: Antecedenten til «alt dette» (houtos) i 24:2 er templets bygninger i vers 1, som skulle ødelegges. Antecedenten til «disse dager» (ekeinos) i 24:22 er den store trengsel i vers 21, fordi trengselen består av dager.

IDENTIFIKASJONEN AV «DENNE GENERASJON» SOM ER NEVNT I MATTEUS  24:34

Jesus sa at «denne (houtos) generasjon (genea)» skal slett ikke forsvinne. Det finnes ingen leksikalsk antecedent, for ordet genea er ikke brukt tidligere. Antecedenten må derfor være tematisk. Som jeg allerede har vist, så refererer ordet genea til en stor gruppe mennesker hvis livsløp overlapper hverandre. Dette betyr at mens genea ikke referer til tid, men til mennesker, så er en viss tid underforstått, fordi de overlappende livslengdene refererer til den tid hver enkelt lever.

Antecedenten til «denne generasjon» er derfor en situasjon som foregår i tiden. Vers 33 har setningen: «når dere ser alt dette», og «denne generasjon» må være antecedenten til pronomenet «dere» — den generasjon som dere tilhører, den generasjon hvor deres livsløp overlapper hverandre.

Det er også en underforstått begynnelse og ende relatert til «denne generasjon», nemlig «alle disse ting» som medlemmene av «denne generasjon» skulle se (vers 33), og som ville finne sted mens «denne generasjon» eksisterte (vers 34).

 Det viktige spørsmålet er derfor: Hva er antecedenten til «alle disse ting»? Denne antecedenten må være tematisk og ikke leksikalsk. Antecedenten til «alle disse ting» må være alle de begivenheter som skulle utgjøre det tegnet som Jesus snakket om i 24:4-22. Den første begivenheten i dette tegnet var at «nasjon skal reise seg mot nasjon og rike mot rike» (vers 7), og den siste begivenheten skulle være den store trengsel (vers 21). Dette betyr at denne generasjon skulle eksistere hele den tid da begivenhetene, som utgjorde tegnet, skulle finne sted.

På grunn av alle de millioner av overlappende livsløp til dem som utgjorde generasjonen, måtte generasjonen begynne før den første begivenheten og slutte etter den siste begivenheten.

For at vi fullt ut skal forstå hva denne generasjon, som vi nå identifiserer, refererer til, må vi forstå rammen omkring Jesu store profeti. Disiplene spurte om et tegn på at Jesus hadde kommet tilbake og var nærværende. Og de forbandt dette med ødeleggelsen av templet. De begivenheter som Jesus beskrev, ville i mindre målestokk skje i det første århundre evt. og frem til ødeleggelsen av templet i år 70. Men den større oppfyllelsen ville finne sted under Jesu nærvær. Dette blir vist av ordene i 24:21 om at den store trengsel er større enn noen trengsel som har vært eller vil komme, og av ordene i vers 30 om Menneskesønnens tegn som vil vise seg på himmelen. Disse ting skjedde ikke i det første århundre evt.

I min bok My Beloved Religion — And The Governing Body, kapittel 1, og i mange artikler, har jeg argumentert for at Jesu nærvær og endens tid begynte i året 1914 evt. Dette stemmer med ordene i Matteus 24:6, 7, fordi den første verdenskrig  begynte i det året. Jeg har understreket at ordet genea ikke referer til tid. Men på grunn av alle de overlappende livsløp vil ordet være knyttet til tid. Det første hendelsen som Jesus refererte til, var den store krigen i 1914, og «denne generasjon» ville fra dette året vare  inntil den siste begivenheten som er den store trengsel.

Vi kan ikke vite den nøyaktige lengden på «denne generasjon». Men vi kan bruke informasjon fra Bibelen om hvordan det hebraiske ordet dōr og det greske ordet genea blir brukt. Generasjonen på Mose tid var minst 140 år, generasjonen på Josvas tid var minst 180 år, og generasjonen på Jesu tid var minst 200 år lang. Som jeg har understreket, refererer «generasjon» til en stor gruppe mennesker hvis livsløp overlapper hverandre, og lengden på en generasjon blir i Bibelen vist å være mellom 140 og 200 år. Dette betyr at den siste begivenhet, som Jesus nevner, vil senest hende 140 til 200 år etter året 1914.

Ifølge lengden av en generasjon, som blir vist i Bibelen, kan «denne generasjon», som er nevnt i Matteus 24:34, være mellom 140 og 200 år lang.

Det er også en annen viktig antecedent i Matteus 24:36:

³⁶ Om den dag og time vet ingen, verken himlenes engler eller Sønnen, men bare Faderen.

De greske ordene for dag og time har ikke blitt nevnt tidligere i kapitlet. Derfor må antecedenten være tematisk. Vers 33 sier at «han (Menneskesønnen) er nær ved dørene», og vers 30 referer til hans komme ved dørene, at de «skal se Menneskesønnen komme på himmelens skyer». Dette «komme» må være antecedenten til «den dag og time. Dette støttes av versene 38-42 hvor Menneskesønnens komme blir sammenlignet med at den store flommen i Noas dager kom og av 24:14 hvor «enden» (telos), som tilsvarer den store trengsel, blir nevnt.

Hvis vi nå vender tilbake til sammenhengen for «denne generasjon», så viste Jesus at den store trengsels komme ville skje innen en grense på mellom 140 og 200 år fra året 1914. Men datoen for selve enden, for den store trengsel, er det ingen som vet unntatt Jehova Gud.

MEDLEMMENE AV DET STYRENDE RÅDS TOLKNING AV «DENNE GENERASJON»

Jeg siterer en gang til Vakttårnet for 15. januar, 2014, side 31:

¹⁵ I sin detaljerte profeti om avslutningen på denne tingenes ordning sa Jesus at «denne generasjon slett ikke skal forsvinne før alt dette skjer». (Les Matteus 24:33–35.) Vi forstår det slik at «denne generasjon», som Jesus nevnte, omfatter to grupper av salvede kristne. Den første gruppen opplevde 1914, og de så at tegnet på Kristi nærvær begynte i det året. De som utgjorde denne gruppen, var ikke bare i live i 1914, men de var også blitt åndssalvet som «Guds sønner» i det året eller før. – Rom 8:14–17.

¹⁶ Den andre gruppen som «denne generasjon» omfatter, er salvede som en tid har levd samtidig med noen i den første gruppen, og som dessuten ble salvet med hellig ånd mens noen i den første gruppen fremdeles var på jorden. Det er altså ikke slik at alle salvede som lever nå, er en del av «denne generasjon» som Jesus snakket om. De som tilhører den andre gruppen, begynner nå å komme opp i årene. Men Jesu ord i Matteus 24:34 gjør oss sikre på at i hvert fall noen fra «denne generasjon slett ikke skal forsvinne» før de opplever begynnelsen på den store trengsel. Dette bør styrke vår overbevisning om at det er kort tid igjen før Kongen i Guds rike går til handling for å tilintetgjøre de onde og innføre en rettferdig, ny verden. – 2. Pet 3:13.

Som jeg tidligere har argumentert, så er betydningen av «generasjon» «en stor gruppe mennesker hvis livslengder overlapper hverandre». Det som er utmerket med den siste fortolkningen av «denne generasjon» av medlemmene av det styrende råd, er at den riktige betydning av «generasjon» (genea) — «en overlapping av livslengder» blir presentert.

Men den forklaringen som er basert på dette, er for begrenset og trenger å bli revidert. Ifølge Matteus 24:33 sa Jesus «når dere ser». Referansen til «dere» er disiplene som stilte spørsmålet om tegnet på hans nærvær og alle andre i det første århundre evt. som så tegnet fram til Jerusalems ødeleggelse.

Hva er så referansen til “dere” i den større oppfyllelsen av Jesu profeti om sitt nærvær? Medlemmene av det styrende råd sier at «dere» referer til Jesu salvede etterfølgere, som i dag teller noen få tusen. Men Jesus fortalte ikke denne profetien bare til gagn for sine salvede brødre. Ordene i Matteus 24:14 viser av millioner av Jesu etterfølgere skulle forkynne dette gode budskap om riket. Det er innlysende at disse er innbefattet i «dere» som «skulle se alle disse ting».

Jesu poeng er derfor at alle mennesker som var på vakt, ville se og forstå «alle disse ting» og ville vite i hvilken generasjon den store trengsel ville komme.

Denne generasjon som slett ikke skulle fosvinne før alle disse ting har skjedd, består ikke bare av noen få salvede kristne tjenere for Gud. Men den består av et stort antall Guds tjenere hvis livsløp overlapper hverandre.

AVSLUTTENDE BEMERKNINGER  

Når mennesker som snakker norsk, bruker ordet «generasjoner», tenker de ofte på en far som får et barn, dette barnet som får et annet barn, og dette barnet som igjen får et barn — dette er tre generasjoner. Dette er en helt riktig måte å bruke ordet «generasjon» på, og det hebraiske ordet dōr og det greske ordet genea blir også brukt på denne måte i Bibelen.

Men en mer vanlig måte å bruke ordet «generasjon» på i Bibelen er om en stor gruppe mennesker hvis livsløp overlapper hverandre. Jeg har drøftet tre eksempler fra Bibelen som bruker ordet «generasjon» på denne måtem, og jeg har vist at lengden på disse «generasjoner» var mellom 140 og 200 år.

Disse eksemplene kan bli anvendt på ordet «generasjon» i Matteus 24:34. Jeg har argumentert for at Jesu nærvær begynte i året 1914. «Denne generasjon», som ikke skulle forsvinne før alle disse ting skjedde, begynte noen tid før året 1914. I dag har denne generasjonen vart i 110 år fra 1914. Men ifølge Jesus skulle ikke denne generasjonen være lenger enn mellom 140 og 200 år. Den store trengsel vil ikke komme når denne generasjon har endt, men i løpet av denne generasjon. Dagen og timen kjenner vi ikke.