—REVIEW—
De ni substantivene og det substantiverte adjektivet i 1. Korinter 6.9, 10 er agent-substantiver. Dette viser at de ikke refererer til gale handlinger som kan føre til eksklusjon. Men de referer til karakteristikker og beskrivelser av personer. Dette betyr at kristne kan ble ekskludert fra menigheten for hva de er, men ikke for hva de gjør.
Vi ser dette i forbindelse med mannen i Korint, som for en tid hadde vært en pornos, fordi han levde sammen med sin fars kone. Da han sluttet å leve sammen med henne, ble han gjenopptatt i menigheten. Dette viser at uansett hvor ofte en synd har blitt begått og hvor alvorlig synden er, så kan ikke en kristen bli ekskludert hvis han har sluttet med synden når han møter utvalget. Betydningen av pornos og av de andre agent-substantivene viser at bare en person som i øyeblikket (når han møter de eldste) praktiserer synd, kan bli ekskludert.
Det samme er tilfellet med personer som er skyldig i å ha begått en alvorlig synd én eller noen få ganger. Bare hvis de praktiserer synd i det øyeblikket de møter de eldste, kan de bli ekskludert.
BETYDNINGEN AV DE NI SUBSTANTIVENE OG DET SUBSTANTIVERTE ADJEKTIVET SOM UTTRYKKER EKSKLUSJONSGRUNNER
I de sju artiklene som drøfter eksklusjonsgrunnene i 1. Korinter kapitlene 5 og 6, har jeg understreket at substantivene ikke refererer til handlinger, men til karakteristikker av de personer de referer til. Jeg siterer 1. Korinter 6:9, 11:
9 Hva? Vet dere ikke at urettferdige ikke skal arve Guds rike? Bli ikke villedet. Verken utuktige eller avgudsdyrkere eller ekteskapsbrytere eller menn som blir brukt til unaturlige formål, eller menn som ligger med menn, 10 eller tyver eller griske eller drankere eller spottere eller utpressere skal arve Guds rike. 11 Og likevel er det dette noen av dere har vært (eimi, imperfektum). Men dere er blitt vasket rene, men dere er blitt helliget, men dere er blitt erklært rettferdige i vår Herre Jesu Kristi navn og med vår Guds ånd.
Det er to grunner til at vi kan vite at de ni substantivene og det substantiverte adjektivet refererer til personers karakteristikker og ikke til én, to, eller fem handlinger som disse personene har gjort:
- Substantivene er nomen agentis (agent-substantiver):
- Bruken av verbet eimi («å være») i imperfektum med referanse til syndene.
BETYDNINGEN AV AGENT-SUBSTANTIVER
Tabell 1.1 viser de ni substantivene og det substantiverte adjektivet i 1. Korinter 6:9, 10, foruten de sju verbene som substantivene er dannet av. Jeg har markert endelsene for å vise at de er agent-substantiver.
Tabell 1.1 Eksklusjonsgrunner (1. Korinter 6:9, 10)
| VERB | AVLEDET SUBSTANTIV |
BETYDNING |
| porneuō | pornos (pornē) | En mann som praktiserer ulovlige seksuelle samleier. |
| moikheuō | moikhos | En gift person som har et seksuelt samleie med en som han eller hun ikke er gift med. |
| kleptō | kleptēs | En tyv. |
| pleonekteō | pleonektēs | En som utnytter andre med ulovlige midler. |
| methyō, methuskō | methysos | En drukkenbolt. |
| loidoreō | loidoros | En som skjeller ut eller forbanner andre |
| harpazō | harpax | En utpresser eller ransmann. |
| eidōlolatrēs | En avgudsdyrker. | |
| malakos | Den passive partneren i et homoseksuelt samleie. | |
| arsenokoitēs | Den aktive partneren i et homoseksuelt samleie. |
Tabell 1.1 viser hva slags personer som fortjener å bli ekskludert fra den kristne menighet. Av særlig viktighet er at seks substantiver og det substantiverte adjektivet, harpax, er verbalsubstantiver, substantiver laget av verb. Dette viser at hvert enkelt av disse substantiver er agent-substantiver (nomen agentis). Dette blir også bekreftet av endelsene -tēs og -os.
Når det gjelder endelsen –tēs i klassisk gresk, sier Wiktionary:
tēs: Lagt til verbstammer for å lage maskuline agent-substantiver. [1]
Index i A Grammar of the New Testament of Other Early Christian Literature by Blass, Debrunner og Funk, side 299, har innføringen “tēs: nomina agentis i 109(8).” Paragraf 109 (8) fører opp flere substantiver som ender på –tēs og sier:
Disse ordene…ble dannet med nesten den samme betydning som verbene.
Det er også andre greske endelser på agent-substantiver, slik som -tōr og –os. Agent-substantivene har samme betydning som verbene de er formet fra, men denne betydningen blir uttrykt på en nominal måte.
Med andre ord så refererer ikke substantivene og det substantiverte adjektivet til en eller flere handlinger som er utført av den som substantivene referer til. Substantivene og det substantiverte adjektivet refererer ikke til hva personer gjør, men til hva personer er. De viser hva som er yrket, karakteristikkene eller personligheten til disse personene.
Det greske substantivet alieus (fisker) kommer fra verbet alieuō (å fiske). Det referer ikke til én eller to eller fem handlinger av å fiske. Men det referer til mannens yrke. Et annet eksempel er substantivet hiereus («prest»), som kommer fra verbet hierateuō («å tjene som prest»). Det viser at personen er en prest, og hele hans liv er sentrert omkring tjenesten for Jehova i templet og andre steder.
Et norsk eksempel er «lærer», som viser personens yrke, og «forbryter», som viser karakteristikken av personen.
Det første eksemplet i tabell 1.1 er hankjønnsformen pornos og hunkjønnsformen pornē. En pornē er ikke en kvinne som er skyldig i ulovlig seksuelt samleie én gang, to ganger eller fem ganger. Men en pornē er en prostituert, en kvinne hvis yrke er ulovlige seksuelle samleier.
Og på samme måte er det med de fem andre substantivene og det substantiverte adjektivet. De referer til personer som blir karakterisert av de handlinger som verbene som de er formet av, uttrykker. De referer altså til personer som er gjennomsyret av disse handlingene, personer som fortsetter å praktisere disse handlingene.
| Når medlemmene av det styrende råd anvender de sju substantivene og det substantiverte adjektivet på handlinger som er gjort én eller flere ganger, så misbruker de Guds ord. |
BETYDNINGEN AV DET GRESKE VERBET EIMI («Å VÆRE»)
Etter at Paulus har nevnt de ni substantivene og det substantiverte adjektivet med karakteristikkene av dem som fortjener å bli ekskludert, så skrev han:
11 Og likevel er det dette noen av dere har vært (ēn, imperfektum av eimi). Men dere er blitt vasket rene, men dere er blitt helliget, men dere er blitt erklært rettferdige i vår Herre Jesu Kristi navn og med vår Guds ånd.
Det som er viktig her, er verbet ēn, som er gresk imperfektum av verbet eimi («å være»). De fleste verb uttrykker handlinger, men noen verb uttrykker tilstander. En tilstand er en situasjon som eksisterer i tiden. Enhver del av en tilstand er lik en annen del og tilstanden som et hele.
Ved å bruke imperfektum av eimi, som er ēn, og å anvende verbet på kristne, bekrefter Paulus konklusjonene fra siste seksjon, at kristne kan ble ekskludert for hva de er og ikke for én eller flere handlinger som de har gjort.
Vi har sett at substantiver og substantiverte adjektiver kan uttrykke karakteristikker av personer. Det samme kan partisipper, som fungerer i setningen på samme måte som substantiver. Et eksempel som er en parallell til 1. Korinter 6:9-11 er Titus 3:3:
3 For også vi var (ēn) en gang uforstandige, ulydige, villedet, slaver under forskjellige slags begjær og lyster, idet vi levde i ondskap og misunnelse, var avskyelige og hatet hverandre
Tabell 1.2 Karakteristikker av syndige mennesker (Titus 3:3)
| VERB | AVLEDET SUBSTANTIV | BETYDNING |
| anoētos (adjektiv) | Uvillig til å bruke åndsevnene til å forstå. | |
| peithō | apeithēs (adjektiv) | Hele tiden å være ulydig. |
| planaō | planōmenos (partisipp) | Å ha blitt bedratt. |
| douleuō | douleuontēs (partisipp) | Å være slave. |
| epitymeō | epithymia (substantiv) | Å ha urene motiver. |
| hēdonē (substantiv) poikilos (adjektiv) | Forskjellige lyster om å oppnå fysisk nytelse. | |
| kakopoieō | kakos (substantiv) | Ondskap, fordervelse. |
| fthoneō | fthonos (substantiv) | En tilstand av fiendtlighet overfor noen. |
| stygeō | diagontēs (partisipp) | Å oppføre seg. |
| stygeō | stygetos (adjektiv) | Hatefull. |
| miseō | Misountēs (adjektiv) | Å mislike på grunn av fiendskap og avsky. |
Titus 3:3 har bare ett verb, som er gresk imperfekum ēn av eimi («å være»). Dette verbet styrer fire adjektiver, tre partisipper, tre substantiver, samt et substantiv med adjektiv. Dette er et klart eksempel på at verbet ēn («var») viser hva personene var, deres karakteristikker, deres personlighet. Og dette verbet uttrykker ikke én eller flere handlinger som personene har gjort. Fordi det ene verbet «var» styrer så mange ord, oversetter jeg de forskjellige delene av verset hver for seg, og jeg bruker verbet «var» i hvert tilfelle:
Vi var en gang uvillig til å forstå, og vi var hele tiden ulydige.
Vi var bedratt, og vi var slaver med urene lyster for fysisk nytelse.
Vi var drevet av ondskap og av fiendtlighet overfor andre.
Vi var slike som oppførte oss på en hatefull måte, som behandlet andre med fiendskap.
Det er helt klart av disse eksemplene av verbet ēn i imperfektum beskriver en synlig tilstand, noe som eksisterte, en beskrivelse av disse menneskenes personlighet. Og dette verbet referer ikke til konkrete handlinger som noen har gjort.
Hvis vi anvender dette på 1. Korinter 6:11, hvor Paulus sier at noen av korinterne var (hadde vært) på en bestemt måte, så støtter det konklusjonen om at de ni substantivene og det substantiverte adjektivet referer til den tilstand å være en pornos («en som praktiserer ulovlige samleier»), en kleptēs («en tyv»), en methysos («en dranker») osv. Og «var» viser at agent-substantivene ikke kan referere til én eller flere handlinger som menighetens medlemmer har gjort.
Det er derfor klart at selve grunnvollen for det menneskelagde systemet for eksklusjon, som er konstruert av medlemmene av det styrende råd, har falt bort.
Som en støtte for denne konklusjonen siterer jeg eksempler på bruken av imperfektumformen ēn («var») som viser til tilstander og ikke til handlinger:
- Korinter 10:1
1 Nå vil jeg ikke, brødre, at dere skal være uvitende om at våre forfedre alle var under skyen og alle gikk gjennom havet.
- Korinter 12:2
2 Dere vet at da dere var folk av nasjonene, ble dere ledet bort til de stumme avguder, slik som dere nå engang ble ledet.
- Korinter 13:11
11 Da jeg var barn, pleide jeg å tale som et barn, å tenke som et barn, å resonnere som et barn; men nå som jeg er blitt mann, har jeg avlagt de trekk som hører barnet til.
Galaterne 2:6
6 Men når det gjelder dem som syntes å være noe — hva slags mennesker de tidligere var, betyr ingenting for meg — Gud går ikke etter et menneskes ytre — meg meddelte disse framstående menn i virkeligheten ikke noe nytt.
Efeserne 2:3
3 Ja, blant dem oppførte vi oss alle en gang i samsvar med vårt kjøds begjær og gjorde de ting som kjødet og tankene ville, og vi var av naturen vredens barn liksom de andre.
Efeserne 2:12
12 at dere på den tiden var uten Kristus, fremmedgjort for Israels stat og fremmede for løftets pakter, og dere hadde ikke noe håp og var uten Gud i verden.
Efeserne 5:8
8 for dere var en gang mørke, men nå er dere lys i forbindelse med Herren. Fortsett å vandre som lysets barn.
Hebreerne 8:4
4 Hvis han nå hadde vært på jorden, ville han ikke ha vært prest, ettersom det der finnes menn som frambærer gavene i samsvar med Loven.
De åtte siterte eksemplene står som paralleller til de ordene vi drøfter, nemlig 1. Korinter 6:11:
11 Og likevel er det dette noen av dere har vært (eimi, imperfektum). Men dere er blitt vasket rene, men dere er blitt helliget, men dere er blitt erklært rettferdige i vår Herre Jesu Kristi navn og med vår Guds ånd.
Det kan ikke være noen tvil om at de ni substantivene og det substantiverte adjektivet i 1. Korinter 6:9, 10, uttrykker tilstander, uttrykker karakteristikker og uttrykker personligheten til de som fortjener å bli ekskludert fra menigheten. De uttrykker ikke handlinger.
BETYDNINGEN AV ANDRE AGENT-SUBSTANTIVER SOM IDENTIFISERER ONDE MENNESKER
Agent-substantiver blir vanligvis anvendt på samme måte. Og det finnes mange agent-substantiver i de kristne greske skrifter. Jeg skal nå drøfte noen som blir anvendt på onde mennesker.
DE FIRE GRUPPER MED EKSKLUSJONSGRUNNER I 1. KORINTER 6:9, 10
De ni substantivene og det substantiverte adjektivet i 1. Korinter 6:9, 10 representerer fire forskjellige grupper av personer som bryter Guds lover.
Å UNNGÅ ULOVLIGE SEKSUELLE SAMLEIER
Verbet porneuō og substantivet porneia refererer til ulovlige seksuelle samleier. Dette er den eneste betydning av disse ordene som finnes i De kristne greske skrifter. De 12 andre betydningene som medlemmene av det styrende råd har funnet opp, og som de har knyttet til pornuō og porneia, er fri fantasi og har ingen støtte i Bibelen.
Verbet porneuō og substantivet porneia har tre referanser. Det vil si at det er tre forskjellige handlinger som er knyttet til ulovlige seksuelle samleier:
- Et seksuelt samleie mellom en som er gift og en som han eller hun ikke er gift med.
- Et seksuelt samleie mellom to ugifte personer.
- Et seksuelt samleie mellom homoseksuelle.
Alle tre referanser finnes i 1. Korinter 6:9. 10:
porneia (uttrykt som pornos) = ulovlige seksuelle samleier av alle slag.
moikheia (uttrykt som moikhos) = Et seksuelt samleie mellom en som er gift og en som han eller hun ikke er gift med.
malakos = Den passive mannlige partner i et homoseksuelt samleie.
arsenokoitēs = Den aktive mannlige partner i et homoseksuelt samleie.
Å ØDELEGGE FOR ANDRE MENNESKER
I sitt første brev til korinterne skriver Paulus om betydningen av at det er et godt forhold mellom alle menighetens medlemmer. I 1:10 sier han at de må «være forent i samme sinn og samme tankegang», og i 7:15 skriver han at «Gud har kalt dere til fred».
Som vi har sett i Titus 3:3, hadde de som ble kristne, praktisert mange alvorlige synder for de ble medlemmer av menigheten. Fordi alle medlemmene av menigheten var ufullkomne, kunne det skje at noen handlet på en måte som truet freden i menigheten. De fleste slike handlinger kunne de eldste løse, og de kunne hjelpe til med å bevare freden i menigheten, slik vi leser i Jakob 5:13-20:
Men kristne som hadde en oppførsel som var så alvorlig at den kunne ødelegge for mennesker innenfor eller utenfor menigheten, kunne ikke tolereres. De handlinger jeg har ført opp nedenfor, gir grunnlag for eksklusjon fra menigheten. Når en person praktiserte en av disse handlinger, når dette var en del av hans eller hennes personlighet, ville han eller hun fortjene å bli ekskludert.
loidoreō (uttrykt som loidoros) = Å skjelle ut eller forbanne noen.
pleonekteō (uttrykt som pleonektēs) =Uærlig utnyttelse av noen.
kleptō (uttrykt som kleptēs) = Å stjele noe fra noen.
harpazō (uttrykt som harpax) = Å presse eller rane noen.
Substantivet pleonektēs trenger noen kommentarer. De fleste bibeloversettelser gjengir ordet med «grisk person» eller lignende. Begrepet «griskhet» («et umettelig ønske om mer») finnes verken i De hebraiske skrifter eller i De kristne greske skrifter.[1] Begrepet «begjær», som er noe som kan tilfredsstilles, finnes i Bibelen, men altså ikke «griskhet», som er noe som ikke kan tilfredsstilles.
Dette støttes av det faktum at en person kan ikke bli ekskludert på grunn av et sterkt ønske eller en holdning. Derfor kan verken «griskhet» eller «begjær» være eksklusjonsgrunner.
Å UNNGÅ Å VANÆRE DEN KRISTNE MENIGHET
En hvilken som helst form for dårlig oppførsel som ødelegger for eller skader andre, vil føre vanære over menigheten. Men det er en form for oppførsel, som verken ødelegger for eller skader andre, som vil vanære menigheten, og det er drukkenskap.
methyō (uttrykt som methysos) Å praktisere beruselse av alkohol eller andre stoffer.
En person som er beruset, kan gjøre mange gale ting, og han kan bringe vanære over menigheten. Derfor vil personer som er gjennomsyret av å drikke for mye, som er drukkenbolter, fortjene å bli ekskludert fra den kristne menighet.
Å UNNGÅ AVGUDSDYRKELSE
Den synden, som mer enn noen annen, ledet Israels folk vekk fra Jehova, var tilbedelsen av andre guder. Forbudet mot å dyrke andre guder finnes i de ti bud (2. Mosebok 20:3, 4). Det ble også nevnt på møtet av apostlene og de eldste i Jerusalem i år 49 CE, slik vi leser i Apostlenes gjerninger 15:28, 29. Hvis en kristen skulle bestemme seg for å tilbe avguder, ville det være så alvorlig at han eller hun fortjente å bli ekskludert fra menigheten.
Den fjerde gruppen består av ett medlem:
eidōlolatrēs = tilbedelse av avguder.
Det finnes ikke noe verb med betydningen «å tilbe avguder». Hvis dette skulle bli uttrykt, kunne man bruke verbet proskyneō («å tilbe, å vise ærbødighet») sammen med substantivet eidōlon («avgud»), slik vi ser i 4. Mosebok 25:2.
Jeg har vist at 1. Korinter 6:9, 10 inneholder ni substantiver og ett substantivert adjektiv, og at det er fire grupper: «Ulovlige seksuelle samleier», «ødeleggelse for andre mennesker», «å føre vanære overmenigheten» og «avgudsdyrkelse». Fordi moikheia, malakos og arsenokoitēs er referanser av porneia, og de er alle uttrykk for porneia, er det sju forskjellige eksklusjonsgrunner som er nevnt i 1. Korinter 6:9, 10.
AGENT-SUBSTANTIVER SOM REFERERER TIL ONDE MENNESKER
Vi kan si at «en forbryter» ikke kan tilhøre den kristne menighet. Når vi bruker ordet «forbryter», så referer vi ikke til bestemte handlinger som denne personen har gjort. Men det er et beskrivende ord, som referer til karakteristikkene av denne personen, til hans eller hennes personlighet.
Jeg har understreket av de ni substantivene og det substantiverte adjektivet i 1. Korinter 6:9, 10 er agent-substantiver som beskriver karakteristikkene og personligheten til de personer som de referer til. Dette betyr at når medlemmene av det styrende råd bruker disse agent-substantivene for å ekskludere medlemmer av menigheten på grunn av en syn som er begått én eller noen få ganger, så misbruker de Guds ord.
Jeg skal nå drøfte noen agent-substantiver som er paralleller til agent-substantivene i 1. Korinter 6:9, 10. Det er mange hebraiske og greske ord som refererer til de samme ting eller til ting som er ganske like. På hebraisk blir dette ofte uttrykt ved det som kalles «paralellisme», hvor den samme ting blir beskrevet på to parallelle måter. Et eksempel er 1. Mosebok 49:2:
2 Kom sammen og hør, dere Jakobs sønner, ja, hør på Israel, DERES far.
I begge setningene står verbene «hør» parallelt. Navnene «Jakob» og «Israel» er identiske, og uttrykkene «Jakobs sønner» og «Israel deres far» er også identiske.
Jeg skal nå stille opp tre greske verb med de definisjonene som er gitt av Louw og Nida:
lēsteuō korresponderer med substantivet lēstēs: «å praktisere røveri eller piratvirksomhet».
harpazō korresponderer med adjektivet harpax: «å gripe eller ta noe med makt, i den hensikt å fjerne det eller kontrollere det».
klēptō korresponderer med kleptēs: «Å ta noe som tilhører en annen på en fordekt måte uten tillatelse».
Den grunnleggende betydning av alle tre verb er å ta noe som tilhører en annen. De to verbene lēsteuō og harpazō legger vekt på at noe blir tatt med makt, mens klēptō legger vekt på at noe blir tatt på en fordekt måte. Jeg skal nå bruke Jesu død som et eksempel. Jeg siterer Matteus 37:38 (over) og Markus 15:27 (under):
38 Så ble to røvere (lēstēs) pælfestet sammen med ham, én på hans høyre og én på hans venstre side.
27 De pælfestet også to røvere (lēstēs) sammen med ham, én på hans høyre og én på hans venstre side.
Ifølge Mounce er betydnignen av lēstēs «en plyndrer, en ransmann». Jeg skal nå vise at lēstēs (ransmann) står parallelt med klēptēs (tyv), og jeg siterer Johannes 10:1 (over), 10:8 (øvre midten), Hosea 7:1 (nedre midten) og Obadja 5 (under); de to siste er fra Septuaginta:
1 «I sannhet, ja i sannhet, sier jeg dere: Den som ikke går inn i sauekveen gjennom døren, men klatrer opp et annet sted, han er en tyv (kleptēs) og en røver (lēstēs).
8 de som har kommet i mitt sted, er tyver (kleptēs) røvere (lēstēs); men sauene har ikke hørt på dem.
1 «På den tiden da jeg ville helbrede Israel, da blir Ẹfraims misgjerning virkelig avdekket, og Samạrias onde gjerninger; for de har øvd falskhet, og det er en tyv (kleptēs) og en ransmann (lēstēs) som stormer virkelig fram utenfor.
5 «Hvis det var tyver (kleptēs) og ransmenn (lēstēs) som kom om natten, hvor grundig ville du da ha blitt brakt til taushet? Ville de ikke stjele bare så mye som de ønsket? Eller hvis det var drueplukkere som kom til deg, ville de ikke da la en etterhøst bli tilbake?
Jeg har vist at lēstēs refererer til personer som stjeler noe ved å bruke makt, og at kleptēs refererer til noen som tar noe på en fordekt måte. Men disse nyansene blir ikke alltid understreket, så begge ordene referer til personer som tar noe som ikke tilhører dem. Poenget i vår sammenheng er at både kleptēs og lēstēs er synonymer som synliggjør personenes karakteristikk, deres natur, og de viser hvem personene er. Men ordene referer ikke til en eller flere handlinger som personene har gjort.
Dette ser vi også i Lukas 23.33:
33 Og da de kom til det stedet som kalles Hodeskallen, pælfestet de ham og ugjerningsmennene (kakourgos)der, én på hans høyre og én på hans venstre side.
Matteus 27:38 og Markus 15:27 bruker ordet lēstēs («ransmann») for dem som ble pælfestet sammen med Jesus, men Lukas bruker ordet kakourgos. Dette ordet er dannet av kakos (ond) og ergon (arbeid), og dette er et typisk beskrivende ord som viser karakteristikkene og naturen til de personer som de refererer til. Ordene lēstēs og kakourgos er synonymer.
Konklusjonen på denne seksjonen er at agent-substantivene, som ofte ender på -tēs and -os, er beskrivende, og de peker på karakteritikkene, på yrket, på naturen eller personligheten til dem som de referer til. Dette er tilfellet i 1. Korinter 6:9, 10 og i de andre eksemplene jeg har gitt.
| Bruken av agent-substantiver i Septuaginta og i De krisne greske skrifter viser at de ni agent-substantivene og det substantiverte adjektivet i 1. Korinter 6:9, 10 er beskrivelser som viser til karakteristikken, til naturen og til personligheten til de personer som de referer til.
Å anvende disse på én eller flere handlinger som kan føre til eksklusjon, slik medlemmene av det styrende råd gjør, er et klart misbruk av De hellige skrifter. |
EN SAMMENLIGNING MELLOM DE TI BUD OG DE 11 EKSKLUSJONSGRUNNENE
Moseloven inneholdt omkring 500 forskjellige lover. Av disse var De ti bud av spesiell betydning. Grunnen til deres betydning er at de dekket tre av de viktigste områdene i jødenes liv:
- Tilbedelsen av Jehova.
- Beskyttelse av livet.
- Beskyttelse av andre mennesker.
Jeg skal nå vise at de 11 eksklusjonsgrunnene dekker de samme områder. Jeg siterer De tid bud fra 2. Mosebok 20:1-17, og jeg markerer hvert bud med røde tall. Deretter følger figur 1.3, som har en liste over de 11 eksklusjonsgrunnene:
1 Og Gud begynte å tale alle disse ord, idet han sa:
2 «Jeg er Jehova din Gud, som har ført deg ut av Egypts land, ut av slavehuset. 3 Du skal ikke ha noen andre guder imot mitt ansikt. (1)
4 Du skal ikke lage deg et utskåret bilde eller noe som er formet som noe oppe i himlene eller nede på jorden eller i vannene under jorden. 5 Du skal ikke bøye deg for dem og ikke la deg forlede til å tjene dem, for jeg, Jehova din Gud, er en Gud som krever udelt hengivenhet, som lar straff for fedres misgjerning komme over sønner, over tredje generasjon og over fjerde generasjon, når det gjelder dem som hater meg, 6 men som viser kjærlig godhet mot den tusende generasjon når det gjelder dem som elsker meg og holder mine bud. (2)
7 Du skal ikke bruke Jehova din Guds navn på en uverdig måte, for Jehova kommer ikke til å la den være ustraffet som bruker hans navn på en uverdig måte. (3)
8 Idet du kommer sabbatsdagen i hu for å holde den hellig, 9 skal du utføre tjeneste og gjøre alt ditt arbeid i seks dager. 10 Men den sjuende dagen er en sabbat for Jehova din Gud. Du skal ikke gjøre noe arbeid, verken du eller din sønn eller din datter, verken din slave eller din slavekvinne eller ditt husdyr eller din fastboende utlending som er innenfor dine porter. 11 For på seks dager dannet Jehova himlene og jorden, havet og alt som er i dem, og han begynte å hvile på den sjuende dag. Derfor velsignet Jehova sabbatsdagen og begynte å hellige den. (4)
12 Ær din far og din mor, så dine dager kan bli mange på den jord som Jehova din Gud gir deg. (5)
13 Du skal ikke myrde. (6)
14 Du skal ikke begå ekteskapsbrudd. (7)
15 Du skal ikke stjele. (8)
16 Du skal ikke avlegge falskt vitnesbyrd som vitne mot din neste. (9)
17 Du skal ikke begjære din nestes hus. Du skal ikke begjære din nestes hustru eller hans slave eller hans slavekvinne eller hans okse eller hans esel eller noe som helst som tilhører din neste.» (10)
Tabell 1.3 En liste over de 11 eksklusjonsgrunnene
| pornos | En kvinne eller mann som praktiserer ulovlige seksuelle samleier. (1. Kor. 6:9) |
| eidōlolatrēs | En som praktiserer tilbedelse av av guder. (1. Kor. 6:9) |
| kleptēs | En som praktiserer tyveri. (1. Kor. 6:10) |
| pleonektēs | En som utnytter andre med ulovlige midler. (Feilaktig uttrykt i Eldsteboken som «griskhet», 1. Kor. 6:10). |
| methysos | En drukkenbolt. (1. Kor. 6:10) |
| loidoros | En som skjeller ut eller forbanner andre. (1. Kor. 6:10) |
| harpax | En utpresser eller ransmann. (1. Kor. 6:10) |
| anatrepō | En som sprer falske læresetninger. (2. Tim. 2:18; 1. Tim. 1:20) |
| hairesis | En som danner en sekt. (Titus 3:10) |
| planos | En som slutter seg til en annen religiøs organisasjon. (2. Johannes 7, 10) |
| sfazō | En morder. (1. Johannes 3:12) |
Det er flere likheter mellom De ti bud og de 11 eksklusjonsgrunnene. Forskjellene forårsakes av forskjellige situasjoner hvor budene og eksklusjonsgrunnene ble gitt.
Jehovas prinsipper er evige, og de gjelder alltid. Disse prinsippene blir anvendt på forskjellig måter i forskjellige situasjoner. Moseloven dekket både det verdslige og det religiøse livet til Israels nasjon som levde i sitt eget land. Tabell 1.4 viser likhetene mellom De ti bud og de 11 eksklusjonsgrunnene, basert på fire områder:
- Tilbedelsen av Gud.
- Beskyttelse av livet.
- Beskyttelse av andre mennesker.
- Tidsavhengige spørsmål.
| TILBEDELSEN AV GUD | TILBEDELSEN AV GUD |
| Tilbe ikke andre guder. (1) | Tilbe ikke avguder. |
| Ikke lag utskårne bilder. (2) | Ikke spre falskelæresetninger. |
| Bruk ikke Guds navn på en uverdig måte. (3) | Ikke lag en sekt. |
| Ikke slutt deg til en annen religiøs organisasjon. | |
| BESKYTTELSE AV LIVET | BESKYTTELSE AV LIVET |
| Du skal ikke myrde. (6) | Du skal ikke myrde. |
| Du skal ikke bryte ekteskapet. (7) | Du skal ikke ha ulovlige seksuelle samleier. |
| BESKYTTELSE AV ANDRE MENNESKER | BESKYTTELSE AV ANDRE MENNESKER |
| Du skal ikke stjele. (8) | Du skal ikke stjele. |
| Du skal ikke vitne falskt. (9)
|
Du skal ikke utnytte andre med ulovlige midler. |
| Du skal ikke begjære din nestes eiendom. (10) | Du skal ikke skjelle ut eller forbanne andre. |
| Vis din far og mor ære. (5) | Ikke press eller ran andre. |
| TIDSAVHENGIGE SPØRSMÅL | TIDSAVHENGIGE SPØRSMÅL |
| Du skal holde sabbaten (4) | Du skal ikke praktisere beruselse. |
Jeg har noen kommentarer til hvert av de fire områder.
TILBEDELSEN AV GUD
De viktigste lovene i Israel hadde med tilbedelsen av Gud å gjøre. Det første av De ti bud sier at bare Jehova skal tilbes, og at han er en Gud som krever udelt hengivenhet.
I Israel var det særlig utskårne bilder som fikk israelittene til å vende seg vekk fra Jehova. Derfor var slike bilder forbudt. Jehovas navn representerer hans personlighet, og derfor skulle navnet bare bli brukt på en ærbar måte.
Nasjonene rundt Israel hadde falske religioner. Men i Israel vare det ikke så viktig å advare folket mot falske læresetninger og mot å lage sekter. Falsk tilbedelse var relatert til gudebildene, og forbud mot å lage og tilbe utskårne bilder var samtidig en advarsel mot falske religiøse oppfatninger.
På den tid Paulus levde var situasjonen annerledes. Det fantes også utskårne bilder som ble dyrket som avguder, og eksklusjonsgrunnen «avgudsdyrkelse» var knyttet til tilbedelse og ofring til avgudene. Men den større utfordringen var falske religiøse ideer innenfor menigheten, noe vi ser av splittelsen i menigheten i Korint og av superapostlene. Så både tilbedelse av avguder, falske religiøse ideer, og dannelsen av sekter var eksklusjonsgrunner.
BESKYTTELSE AV LIVET
Beskyttelse av livet var en viktig del av Moseloven, og dette ble uttrykt på forskjellige måter. Det hebraiske ordet rātsāh i 2. Mosebok 20:13 har betydningene «å drepe, å myrde». Loven krevde at bestemte overtredelser innebar dødsstraff. Derfor må rātsāh i 2. Mosebok 20:13 ha betydningen «mord» — å ta live av noen på en ulovlig måte.
Det greske ordet sfakhō (1. Johannes 3:12) har betydningen «å drepe, å slakte», og sammenhengen må vise om betydningen er «mord». En kristen vil selvsagt ikke drepe noen.
Fra Jehovas synspunkt var det viktig å beskytte dannelsen av liv. Grunnen til at seksuelle samleier mellom en mann og en kvinne bare var tillatt innenfor ekteskapet både i Israel og i de kristne menigheter, var at et barn skulle ha den beste form for beskyttelse, noe som foregår innenfor ekteskapet. Verbet nā’af i 2. Mosebok 20:14 har betydningen «å bryte ekteskapet, det vil si at en gift person har et seksuelt samleie med en person han eller hun ikke er gift med».
I Israel var det tillatt for en mann å ha flere koner — på grunn av deres harde hjerter, ifølge Jesus. (Matteus 19:8) Derfor forbyr ikke verbet nā’af å ha seksuell omgang med mer enn én kvinne. Men budet forbyr å ha seksuell omgang med en kvinne man ikke er gift med. Dette viser at det 7. bud ikke kan anvendes på kristne fordi polygami ikke er tillatt.
Den eksklusjonsgrunn som Paulus nevner, som ville beskytte livets hellighet, er porneia, som har en mer omfattende betydning enn nā’af. Som jeg viser i artikkelen som drøfter dette ordet, så refererer det til alle former for ulovlige seksuelle samleier — mellom en som er gift og en han eller hun ikke er gift med, mellom ugifte personer, og mellom homoseksuelle.
Det finnes mange forskjellige seksuelle handlinger som kan stimulere seksuelle følelser hos mennesker som ikke er gift. Dette er imot Guds prinsipper. Men den eneste måte å gi liv til et barn, er ved et seksuelt samleie. Dette er grunnen til at — i strid med synspunktene til medlemmene av det styrende råd — så er den eneste betydning som porneia har i De kristne greske skrifter, et seksuelt samleie.
Både Moseloven — de ti bud — og den kristne lov beskyttet liv som ville bli dannet og liv som hadde blitt dannet.
BESKYTTELSE AV ANDRE MENNESKER
Da Israel gikk inn i det lovte land, ble forskjellige deler av landet gitt til forskjellige stammer og til forskjellige familier. Det var forskjellige lover som beskyttet eiendomsretten, og det var forskjellige lover som beskyttet det daglige liv til innbyggerne i landet.
Det 8. bud var et forbud mot å stjele noe som tilhørte en annen. En person som praktiserte tyveri og som var gjennomsyret av denne handlingen, ville bli ekskludert fra den kristne menighet.
Når eldste i byporten skulle tjene som dommere, kunne dette være et spørsmål om liv og død, eller det kunne gjelde eiendomsretten. Det 9. bud var et forbud mot å gi et falsk vitnesbyrd foran de eldste. Et falskt vitnesbyrd kunne føre til døden for noen, og dette ville være et brudd på loven om livets hellighet. Hvis saken gjaldt eiendomsretten, kunne et falskt vitnesbyrd være en måte å utnytte andre for selv å oppnå vinning. En kristen som var gjennomsyret av en slik handling, ville fortjene å bli ekskludert.
Det 5. bud sier at et barn bør vise sine foreldre ære. Dette fortjener foreldrene, siden de har gitt barnet liv, og de har ofret mye under barnets oppvekst. Dette var særlig viktig i Israel, hvor kjernen i samfunnet var storfamilier hvor forskjellige generasjoner levde sammen og arbeidet sammen.
Å unnlate å ære sin far og mor er ikke en eksklusjonsgrunn. Men å skjelle ut eller forbanne andre, noe som kunne ødelegge familieforholdet, er eksklusjonsgrunn.
Det 10. bud er forskjellige fra de andre budene. Vi leser i 2. Mosebok 20:17:
17 Du skal ikke begjære din nestes hus. Du skal ikke begjære (hāmad) din nestes hustru eller hans slave eller hans slavekvinne eller hans okse eller hans esel eller noe som helst som tilhører din neste.»
I følge Kohlenberger og Mounce har verbet hāmad betydningen «å ha lyst, å ønske, å begjære». De andre ni budene kan bli håndhevet av mennesker. Men dette er ikke tilfellet med det 10. bud. Vi ikke kan se andres holdninger og lyster. Dette er et bud som bare Gud kan håndheve, og det viser at bare Gud kunne ha laget et slikt bud.
Jesus understreket ved flere anledninger at gale handlinger begynner med lyster i hjertet. (Matteus 15:18) Det 10. bud viser det samme. En kristen kan ikke bli ekskludert for sine ønsker og lyster. Men eksklusjonsgrunnen «å presse andre eller å ta noe med makt», viser hva gale lyster kan føre til.
TIDSAVHENGIGE SPØRSMÅL
Å holde sabbaten er et spesielt trekk ved loven, og dette blir uttrykt i det 4. bud. Det viser det spesielle forholdet mellom Gud, som skape alt i løpet av seks dager og hvilte på den sjuende dagen, og israelittene, som arbeidet i seks dager og hvilte på den sjuende dagen. Dette budet kunne ha blitt plassert i kategorien «Tilbedelsen av Gud», fordi det er et spesielt trekk ved tilbedelsen av Gud. Men jeg har plassert det i kategorien «Tidsavhengige spørsmål», siden Paulus i Kolosserne 2:13-17 viser at sabbaten er et forbilde på en støtte sabbat og at sabbaten og resten av loven ble avskaffet ved Jesu død.
I den kristne ordning har jeg behandlet det å praktisere beruselse av vin og andre stoffer som et tidsavhengig spørsmål. Da Paulus levde, var dette et viktig spørsmål, for misbruk av vin var utbredt. Dette punktet kunne også ha blitt plassert i kategorien «Tilbedelsen av Gud», fordi beruselse av en person som tjente Gud, kunne føre til vanære for Guds navn. Men jeg har behandlet det som et tidsavhengig spørsmål.
Spørsmålet var hvorfor de 11 gale handlingene som blir praktisert, og som representerer personenes personlighet, blir skilt ut som eksklusjonsgrunner blant alle de gale handlingene som er nevnt i De kristne greske skrifter. Svaret er deres store betydning:
Blant de 500 lover som Moseloven besto av, ble De ti bud skilt ut som særlig viktige. I drøftelsen ovenfor har jeg vist at de 11 eksklusjonsgrunnene i stor grad har samme natur som De ti bud. Brudd på de 11 eksklusjonsgrunnene er i virkeligheten et brudd på de viktigste kristne lover, som har å gjøre med tilbedelsen av Gud, beskyttelse av livet, og beskyttelse av andre mennesker. |
AVSLUTTENDE BEMERKNINGER
Medlemmene av det styrende råd tar de ni substantivene og de substantiverte adjektivet som handlinger som kan føre til eksklusjon. Fordi disse ordene er substantiver og ikke verb, er dette galt. Verb viser hva mennesker gjør, mens substantiver viser hva mennesker er.
De ni substantivene og det substantiverte adjektivet fungerer som agent-substantiver. Slike substantiver beskriver naturen til dem som fortjener å bli ekskludert og ikke deres handlinger. Dette betyr at først når en kristen er gjennomsyret av en av de handlinger som verbene som substantivene er laget av, uttrykker — han eller hun praktiserer denne handling, og vedkommendes liv er sentrert rundt denne handlingen — da fortjener han eller hun å bli ekskludert.
Konsekvensen av dette, noe som blir vist i forbindelse med mannen i Korint som levde sammen med sin fars kone, er at uansett hvor ofte synden har foregått, og uansett hvor alvorlig synden er, så kan en kristen ikke bli ekskludert hvis han har sluttet å begå denne synden når han møter de eldste.
[1]. Se artikkelen «De 11 eksklusjonsgrunner 1: Ikke ‘griskhet’, men ‘uærlig utnyttelse’ (pleonexia)».
