Boken for eldste «Vær hyrder for Guds hjord» kapittel 18, punkt 3 (2) sier:
Å slutte seg til en annen religiøs organisasjon og gi uttrykk for at man vil fortsette å holde seg til den:Hvis det blir kjent at en person har begynt å komme sammen med en annen religiøs gruppe eller organisasjon, slik at han blir forbundet med den, skal det utpekes et utvalg (ikke et domsutvalg) som skal undersøke saken og prøve å gi åndelig hjelp. Hvis han har sluttet seg til en annen religiøs gruppe eller organisasjon og vil fortsette åholde seg der, betyr det at han har trukket seg.
Kapittel 5 i min bok My Beloved Religion — And The Governing Body, tredje utgave (dansk utgave: Min elskede religion — og det styrende råd) viser de bibelske kriterier for eksklusjonsgrunnene. I forbindelse med eksklusjonsgrunnene som er nevnt i 1. Korinter kapitlene 5 og 6, finner vi følgende punkter som identifiserer eksklusjonsgrunnene:
- Handlinger som sies å være onde.
- Handlinger hvor det sies at en person er overgitt til Satan.
- Handlinger hvor det blir sagt at vi må unngå personen.
I 2. Johannes finner vi en parallell til punkt 3). Jeg siterer versene 7-11:
7 For mange bedragere (planos) er gått ut i verden, slike som ikke bekjenner Jesus Kristus som kommet i kjødet. Dette er bedrageren og antikristen. 8 Ta dere i akt, så dere ikke mister de ting vi har arbeidet for å frambringe, men kan få full lønn. 9 Enhver som trenger seg fram og ikke blir i KRISTI lære, har ikke Gud. Den som blir i denne lære, han har både Faderen og Sønnen. 10 Hvis noen kommer til dere og ikke fører denne lære, så ta ikke imot ham i DERES hjem og hils ikke på ham. 11 For den som hilser på ham, er delaktig i hans onde gjerninger.
For å forstå teksten må vår fokus være på setningen «som ikke bekjenner Jesus Kristus som kommet i kjødet». Bruken av «Kristus» sammen med «Jesus» viser at antikristene ikke benektet at det var en mann ved navnet Jesus Kristus som hadde levd på jorden. Benektelsen må derfor gjelde denne mannens natur. Pre-gnostikeren Kerinthos levde på samme tid som Johannes. Han lærte at Jesus bare var et menneske, dog en hellig person. Da Jesus ble døpt, ble Kristus, den hellige ånd, sent fra himmelen og tok bolig i mannen Jesus. Men før Jesu død forlot Kristus ham og fòr opp til himmelen. Det var altså Jesus som hadde «kommet i kjødet», men ikke Kristus.
Dette kan ha vært den lære Johannes hadde i tankene. Men uansett så var det en gal oppfatning av Jesus som antikristene lærte. På denne bakgrunn kan vi få en riktig forståelse av 2. Johannes 7-11. Vers 7 nevner «antikristen» i entall, og «antikristen» blir også kalt «bedrageren» (planos). Dette viser at Johannes taler om en av gruppene av antikrister som representerer hele gruppen av antikrister.
Den falske lære som alle antikristene forkynte, var ifølge Johannes «som ikke bekjenner Jesus Kristus som kommet i kjødet». Det faktum at verbet «komme» er perfektum i 1. Johannes 4:2, men presens i 2. Johannes 7 har liten betydning. For både gresk perfektum og presens er aspekter som synliggjør forskjellige sider av handlingen, men som ikke forteller noe om tiden for handlingen. Begge verbene kan derfor referere til det Kerinthos og hans likesinnede lærte.
Denne læren var falsk, og for å beskytte kristne mot innflytelsen fra den falske læren til denne gruppen, sa Johannes at kristne ikke skulle ta imot antikristene i sine hjem. Når en gjest ankom, ble det uttrykt en hilsen, og hans føtter ble vasket. Ordene «og hils ikke på ham» er det samme som å si «ønsk ham ikke velkommen inn i ditt hjem».
På grunn av Pre-gnostikernes falske lære og Johannes’ ord om at man ikke skulle invitere dem inn i sine hjem, er det klart at kristne som forlot menigheten og sluttet seg til Pre-gnostikerne, skulle bli ekskludert fra menigheten. Det samme ville være om man sluttet seg til andre sekter.
Ordene i Titus 3:10, 11, passer også i denne situasjonen:
10 Et menneske som fremmer en sekt, skal du avvise etter en første og en annen formaning.
Ordet «avvise» er oversatt fra det greske ordet paraiteomai, som har betydningen «med overlegg å unngå omgang» med noen. Dette ordet viser at mannen skulle bli ekskludert fra den kristne menighet, fordi han hadde dannet en sekt. Ifølge De kristne greske skrifter er det bare én sann religion, og dette betyr at enhver annen religion er en sekt etter Bibelens terminologi.
Ifølge 1. Timoteus 1:20 ble Hymeneus og Aleksander overgitt til Satan, noe som innebærer at de ble ekskludert fra den kristne menighet. Og ifølge 2. Timoteus 2:17, 18, så var grunnen til at de ble ovegitt til Satan, at de hadde spredd falsk lære.
Det er derfor to grunner til at kristne som slutter seg til en annen religion, bør bli ekskludert:
- Å slutte seg til en annen religion er det samme som å slutte seg til en sekt.
- Å slutte seg til en annen religion innebærer å spre falske læresetninger.
Dette viser at en som slutter seg til en annen religion, fortjener å bli ekskludert.
Den fremgangsmåte Jehovas vitner fulgte fram til året 1986, var at hvis en person sluttet seg til en annen religion, ville han bli ekskludert. Men fra det året av ble han ikke ekskludert. Men synspunktet var at han av fri vilje hadde trukket seg fra menigheten. Jeg skal gå inn på detaljene i forbindelse med drøftelsen av det å trekke seg.
