Kronikk av R. J. Furuli i Fædrelandsvennen 17. juli 2020
ET GLIMT AV JEHOVAS VITNERS EKSKLUSJONSPRAKSIS
Jehovas vitner legger stor vekt på Bibelen. I menighetene er det et godt samhold, og fokus har man på å forkynne det gode budskap om Guds rike for så mange som mulig. Kontrasten til dette er Det styrende råd (Dsr), som har laget en mengde bud og regler, som ikke er basert på Bibelen. Slike bud kan føre til stor skade for enkeltpersoner og familier, når de blir brukt til å ekskludere noen fra menigheten. Det som følger, er en beskrivelse av den ubibelske eksklusjonsgrunnen grov urenhet/urenhet med grådighet (griskhet), og hvor tilfeldig en eksklusjon basert på denne grunnen kan være, fordi den er så vag og vanskelig å definere:
En gutt og en jente i slutten av tenårene dater. Ved flere anledninger har de kysset hverandre lidenskapelig, men de har ikke hatt sex. Et domsutvalg blir opprettet med tre eldste, og de to blir ekskludert. Dette er en situasjon som mange unge Jehovas vitner har opplevd, og den illustrerer hvordan lover som Dsr har laget, griper inn i vitnenes liv og kan ødelegge vitners liv. Jeg skal nå analysere denne situasjonen.
Domsutvalgets behandling av saken er basert på Vakttårnet for 15. Juli 2006, side 30, som sier:
Sett at et forlovet par en rekke ganger har kjælt intenst med hverandre på en måte som tenner lidenskapene. De eldste kan vurdere det slik at selv om dette paret ikke har hatt den frekke holdning som kjennetegner løsaktig oppførsel, har deres oppførsel likevel vært forbundet med en viss grad av griskhet. Det kan derfor være at de eldste vil nedsette et domsutvalg fordi det er snakk om grov urenhet. Det kan også være nødvendig å behandle en sak på grunnlag av grov urenhet hvis en person gjentatte ganger har slibrige telefonsamtaler med en annen, særlig hvis han tidligere har fått veiledning i denne forbindelse. (Min kursiv)
Det første problemet de eldste står overfor, er å finne ut hva som har skjedd. Jakob 5:14-16 sier at hvis en kristen er åndelig syk og har begått synder, kan han kalle til seg menighetens eldste, og de vil hjelpe ham eller henne til å bli åndelig frisk. Men det finnes ikke noe sted i NT som gir de eldste anledning til uoppfordret å stille spørsmål om en persons livsførsel for å finne ut om han eller hun har syndet—og i denne saken er det også snakk om intime detaljer.
Veiledningen til de eldste er at i slike saker skal de ikke stille flere spørsmål enn det som er helt nødvendig. Men i denne saken må de stille mange spørsmål for å få rede på detaljene i det som har skjedd, hvordan det hele begynte og hvordan det utartet, foruten følelsene og holdningene til ungdommene. De to blir forhørt hver for seg. Men vil de huske alt som skjedde? Det kan være at de har oppfattet det som skjedde, og hvor mange ganger ting skjedde, litt forskjellig. Dette kan oppfattes som om én eller begge ikke sier sannheten, og at de derfor har en frekk holdning.
Det andre problemet er å gjøre seg opp en mening om en situasjon som er definert av begreper som er flytende, og som kan oppfattes på mange måter. Veiledningen til de eldste er at eksklusjon avhenger av hvor mange ganger en synd har skjedd. Og da oppstår spørsmålet: Hva er «en rekke ganger»? For omkring 30 år siden var det et kurs for eldste hvor man fikk detaljert undervisning i behandling av saker som kunne føre til eksklusjon. Siden den gang har de eldste gjennomgått kurs gjennomsnittlig to dager per år. På disse kursene har behandling av eksklusjonssaker sporadisk vært nevnt. Men de eldste har ikke fått noen detaljert undervisning i behandling av saker. Det betyr at forskjellige domsutvalg vil oppfatte «en rekke ganger» forskjellig, og at et utvalg vil ekskludere et vitne mens et annet ikke vil gå til eksklusjon for akkurat de samme handlinger.
Et viktig moment for domsutvalget er også om de gale handlingene er «forbundet med «en viss grad av griskhet (grådighet)», siden eksklusjonsgrunnen er urenhet med grådighet (griskhet). Her har vi igjen et begrep som er flytende, og som kan oppfattes på forskjellige måter. Hva er for eksempel «en viss grad»? Og hva ligger det i begrepet «griskhet»? Begrepet defineres som: «overdrevent egoistisk begjær etter…». Menn og kvinner er naturlig tiltrukket av hverandre. Når to stykker som har følge, kysser hverandre, settes følelser i sving, og dette er det første skritt på veien til seksuell omgang. Hvordan skal de eldste kunne avgjøre om kyssingen er et naturlig uttrykk for hengivenhet eller om den er et uttrykk for et overdrevent egoistisk begjær hos den ene eller hos begge? Igjen avhenger parets fremtid av de eldstes subjektive vurdering, som kan variere svært mye fra domsutvalg til domsutvalg.
Hvordan skal vi vurdere den situasjonen som er beskrevet, fra et etisk synspunkt?
Etikk er læren om moral eller moralfilosofi. Etikken i denne situasjonen kan ikke ses i lys av storsamfunnets forskjellige moralbegreper, men må ses i lys av det som Jehovas vitner hevder å være, nemlig et kristent samfunn som bygger sin lære utelukkende på Bibelen.
Vi ser straks et alvorlig etisk brudd, nemlig det at den lov som eksklusjonen bygger på, er funnet opp av Dsr, og den er ikke basert på Bibelen. Andre etiske brudd er det faktum at definisjonen av loven er vag og tvetydig, og at den anklagede kan bli ekskludert, ikke bare på grunn av sine handlinger, men også på grunn av sine følelser.
Kristne oppmuntres til å ha en god moral. Dette kan de oppnå ved å følge de gode eksempler og den kjærlige formaning som vi finner i NT, og ikke på grunnlag av lover som skal tvinge kristne til å leve moralsk. Basert på Bibelens etikk burde de to ungdommene ikke ha vært ekskludert. Og det samme er tilfellet med tusener av andre ungdommer, som har fått sine liv ødelagt på grunn av lover og bud som er laget av Det styrende råd.
