“HERRE, ER DET FÅ SOM BLIR FRELST?” (Lukas 13:23)

Ordet  sōzō («frelse; redde; helbrede») forekommer 51 ganger i De kristne greske skrifter og sōtēria («frelse»)  forekommer 45 ganger. Sammenhengen viser at ordene har flere forskjellige betydninger. I det som følger, vil dette bli drøftet.

BRUKEN AV ORDENE «FRELSE» OG «FRELST» I DE KRISTNE GRESKE SKRIFTER OG I DØDEHAVSRULLENE

Lukas forteller at en mann spurte Jesus: «Herre, er det få som blir frelst?»  Det er ingen sammenheng som viser hvem mannen var og hva han la i begrepet «frelse». Beretningen finnes i Lukas 13:23-30:

²³ Da var det en mann som spurte: «Herre, er det få som blir frelst?» Han sa til dem: ²⁴ «Anstreng dere kraftig for å komme inn gjennom den trange dør, for jeg sier dere: Mange skal prøve å komme inn, men ikke klare det. ²⁵ Når huseieren reiser seg og låser døren, skal dere stå utenfor og banke på og si: ‘Herre, lukk opp for oss.’ Men han skal svare dere: ‘Jeg vet ikke hvor dere er fra.’ ²⁶ Da skal dere si: ‘Vi har spist og drukket sammen med deg, og du har undervist på hovedgatene våre.’ ²⁷ Men han skal si til dere: ‘Jeg vet ikke hvor dere er fra. Gå bort fra meg, alle dere som gjør det som er urett!’ ²⁸ Dere skal gråte og skjære tenner når dere ser Abraham, Isak, Jakob og alle profetene i Guds rike, mens dere selv er blitt kastet utenfor. ²⁹ Og folk skal komme fra øst og vest og fra nord og sør og legge seg til bords i Guds rike. ³⁰ Noen av de siste skal bli de første, og noen av de første skal bli de siste.»

Mannen snakket hebraisk, og det ordet han brukte, må ha vært yāsha, som tilsvarer det greske verbet sōzō. Begge verb har betydningen «redde, frelse», og dette innebærer at det må være et objekt eller komplement, som enten er skrevet eller underforstått— en person må bli frelst fra noe eller inn i noe. Det er to problemer med mannens spørsmål:

• Vi kjenner ikke bakgrunnen for spørsmålet.
• Det er ikke noe uttrykt objekt eller komplement.

BRUKEN AV ORDENE «FRELSE» OG «FRELST» MED UTTRYKT ELLER UNDERFORSTÅTT OBJEKT ELLER KOMPLEMENT

La oss nå se på hvordan ordene blir brukt i evangeliene. Ofte blir sōzō brukt med betydningen «helbrede», altså «frelse fra sykdom». Et eksempel er Matteus 9:21, 22:

²¹ for hun sa stadig til seg selv: «Hvis jeg bare rører ved kappen hans, blir jeg frisk.» ²² Jesus snudde seg, og da han så henne, sa han: «Ikke vær redd, min datter! Din tro har gjort deg frisk.» Og fra da av var kvinnen frisk (sōzō).

Det er flere eksempler i evangeliene hvor objektet eller komplementet til sōzō er en sykdom — å frelse fra en sykdom. To eksempler er Lukas 6:9 (øverst) og Mark 8:35 (nederst):

⁹ Så sa Jesus til dem: «Jeg spør dere: Er det tillatt å gjøre noe godt eller å gjøre noe ondt på sabbaten, å redde (sōzō) et liv eller å ta et liv?»

³⁵ For whoever wants to save (sōzō) his life will lose it, but whoever loses his life for my sake and for the sake of the good news will save (sōzō) it. ³⁵ For den som vil redde (sōzō) sitt liv, skal miste det, men den som mister sitt liv for min skyld og for det gode budskaps skyld, skal redde (sōzō) det. ³⁶ Hvilken nytte vil et menneske ha av å vinne hele verden hvis han mister sitt liv?

Objektet «liv» kan også være underforstått, slik som i Matteus 24:13 (øverst) og 24:22 (nederst):

¹³ But the one who has endured to the end will be saved (sōzō). ¹³ Men den som holder ut til enden, skal bli frelst (sōzō).

²² Ja, hvis ikke de dagene ble forkortet, ville ikke noe menneske bli frelst, men på grunn av de utvalgte skal de dagene bli forkortet.

I 24:13 refererer «enden» (telos) til Jesu komme som dommer ved enden av hans nærvær. På den tiden vil livet til dem som har holdt ut, bli frelst på den måten Gud bestemmer. Det andre eksemplet referer til den forbilledlige trengsel i det første århundre evt., og til den store trengsel i fremtiden. Mange ville miste sitt liv hvis ikke Gud hadde forkortet dagene. Det er også et eksempel hvor «det som er tapt», står som objekt i Lukas 19:10:

¹⁰ For Menneskesønnen er kommet for å lete etter de bortkomne (bokstavelig: «det som var gått tapt») og frelse dem.»

Adam tapte retten til å leve evig på jorden for seg selv og for sitt avkom. Fordi Jesus kjøpte alle Adams etterkommere ved sin død, kom han for å frelse «det som var gått tapt» — retten til evig liv på jorden.[1]

BRUKEN AV ORDENE «FRELSE» OF «FRELST» MED GUDS RIKE SOM OBJEKT ELLER KOMPLEMENT 

I Matteus 19:24 blir ordet «frelse» brukt i betydningen «å komme inn i Guds rike».

²⁴ Ja, jeg sier dere: Det er lettere for en kamel å komme gjennom et nåløye enn for en rik å komme inn i Guds rike.» ²⁵ Da disiplene hørte dette, ble de svært forbauset og sa: «Hvem kan da bli frelst?» ²⁶ Jesus så dem rett inn i øynene og sa: «For mennesker er dette umulig, men for Gud er alt mulig.»

Rammen her er Guds rike, og ordene «Hvem kan da bli frelst?» må referere til å bli frelst inn i Guds rike. Det er også tre utsagn av Jesus hvor han brukte ordet «frelst» og hvor referansen er å bli frelst inn i Guds rike:

Luke 8:10-12

¹⁰ Han sa: «Dere har fått det privilegiet å forstå de hellige hemmelighetene som gjelder Guds rike. Men til de andre taler jeg ved hjelp av illustrasjoner, slik at de ser uten at de virkelig ser, og hører uten at de får tak i meningen. ¹¹ Nå skal dere få vite hva illustrasjonen betyr: Såkornet er Guds ord. ¹² Det som falt langs veien, er de som hører ordet, men så kommer Djevelen og tar det bort fra hjertet deres for at de ikke skal tro og bli frelst (sōzō).

John 5:34

³⁴ Jeg er ikke avhengig av menneskers vitneutsagn, men jeg sier dette for at dere skal bli frelst (sōzō).

John 10:9

⁹ Jeg er døren. Den som går inn gjennom meg, skal bli frelst, og han skal gå inn og ut og finne beite (sōzō).

Jeg har nå sitert mange passasjer hvor verbet «frelse» (sōzō) er brukt, og i alle tilfellene er et objekt eller komplement uttrykt eller underforstått. Men spørsmålet «Er det få som blir frelst?» i Lukas 13:23 har ikke noe klart objekt eller komplement. Vi kan derfor ikke vite hva som lå bak mannens spørsmål.

OPPFATNINGEN AV «FRELSE» BLANT JØDENE 

Det er to kilder som kan bli brukt til å lære hva jødenes oppfatning av frelse var, og det er Mishna og Dødehavsrullene. Mishna ble samlet omkring år 250 evt. Men boken inneholder mange tradisjoner fra tiden før vår tidsalder og fra det første og andre århundre evt. Ifølge boken Avot 4:16 i Mishna sa Rabbi A.R Jacob: «Denne verden (hā ‘ōlām hazzæ) er likt et forværelse til den kommende verden (hā ‘ōlām habbā)». Det var og er forskjellige synspunkter blant jødene angående hvordan den kommende verden vil være. Men alle er enige om at det er en verden med velsignelser fra Gud.

Samfunnet som bodde i Qumran gjorde stor bruk av De hebraiske skrifter, og derfor hadde de synspunkter på dommens dag, frelse, og evig liv. Dommens dag er nevnt i fire forskjellige håndskrifter. Habbakuk-kommentaren (1QpHab) 12:12-14 henviser til avguder som er nevnt i Habbakuk 2:18, og vi leser:

Dette referer til alle ¹³ hedningenes avguder som de tilba og bøyde seg for, ¹⁴ selv om disse ikke vil frelse dem på dommens dag.

Håndskriftet 1Q14 8f 10:8, 9, sier:

⁸ [Gud, de som holder loven] i samfunnet Yahad som vil bli frelst (nātsal, ta vekk, frelse) på dagen med ⁹ [dom…]

Teksten i klammer er rekonstruert. Ordet «Yahad» referrer til samfunnet i Qumran, og medlemmene av dette samfunnet vil bli frelst på dommens dag. Uttrykket «dagen med dom» eller «dommens dag» finnes ikke i De hebraiske skrifter. Men ordet «dom» med referanse til den tid da Gud skal dømme alle mennesker, finnes i Forkynneren 11:9 og 12:14. At Gud vil dømme forskjellige folk, er nevnt mange steder i De hebraiske skrifter.

Ordene «evig liv» (hayyim netsach) finnes i fem håndskrifter. 4Q228f1i9 sier:

⁹  [… li]v evig. For slik er det skrevet i inndelingen ¹⁰ [tidenes(?)

Damaskus-håndskriftet (CD) 3:20, sier:

¹⁹ Så han bygde et hus i trofasthet i Israel, et hus som ikke var likt noe tidligere hus, eller noe hus ²⁰ i dag. De som er holder ut i trofasthet mot det, vil få evig liv, og de fortjener all mennekelig ære.

Sekthåndboken (1QS) IV:7, 8, sier:

For dette er åndens jordiske råd til dem som hvis natur lengter etter sannhet. Ved det nådige samvær vil alle som vandrer i denne ånd, oppleve helbredelse. ⁷ stor fred, et langt liv, og mye avkom. Dette blir fulgt av evige (‘ōlamim) velsignelser , uavbrutt glede gjennom evig liv (hāyā nētsach). De vil motta herlighetens krone ⁸ sammen med ærens klær, som vil stråle i evighetenes evigheter.

De siste ordene vi er interessert i, er «frelse» og «frelst». Substantivet forekommer 49 ganger og verbet forekommer 52 ganger i Dødehavsrullene. Jeg har allerede sitert ordene om dommens dag i Habbakuk-kommentaren 12:12-14: Jeg bringer sitatet på nytt fordi det inneholder ordet «frelse» i en negativ sammenheng:

Dette referer til alle ¹³ hedningenes avguder som de tilba og bøyde seg for, ¹⁴ selv om disse ikke vil frelse dem på dommens dag.

Takkesalmene (1QHa) 7:29 har ordet «frelse» i en positive sammenheng:

²⁸ den rettferdige, og fra mors liv av fikk Du ham til å følge Din pakt til nådens fastsatte tid, og å vandre i samsvar med alle ting, og gi ham føde ²⁹ i stort mål i samsvar med Din medfølelse, og å fjerne all nød fra hans sjel for en evig frelse (lishūat ‘ōlam), og en evig fred uten noen mangel. Derfor opphøyer Du ³⁰ hans herlighet over de dødelige. Men de onde har du skapt for [tiden] for din [w]rede, og fra mors liv av har du skilt dem ut til slaktingens dag.

Damaskus- håndskriftet (CD) 20:34 taler også om «frelse» i en positiv sammenheng:

Alle innbyggerne på jorden. Da vil Gud gjøre soning for dem, og de vil oppleve hans frelse (yeshūah), fordi de har satt sin lit til Hans hellige navn.

Krigsrullen (1QM) 1:5 taler også om frelsen til Guds folk.

I[srael. Da] skal det bli en tid med frelse for Guds folk, en tid da mennene i hans hær skal herske, og det vil bli en evig tilintetgjørelse for Belials hærstyrker.

Det bildet vi ser når vi sammenligner tekstene som er sitert fra Dødehavsrullene, er at det vil komme en dag med dom, og Guds folk vil bli frelst på den dagen. Belønningen til dem som blir frelst, er evig liv. Dette er det samme som både De hebraiske skrifter og De kristne greske skrifter sier. Kontrasten blir vist i det siste sitatet. De som tilhører Belials hær, som er alle som ikke tilhører Yahad, samfunnet i Qumran, vil bli evig tilintetgjort.

Vi har nå en bakgrunn for at vi kan se nærmere på spørsmålet: «Er det få som blir frelst?». Mannen som stilte spørsmålet, kunne ha hørt Jesu forkynnelse om Riket direkte eller gjennom andre, og det kunne være bakgrunnen for hans spørsmål. Eller han kunne ha hatt i tankene jødenes oppfatning av hva frelse var. Jødenes oppfatning om frelse, som blir vist i Mishna og i Dødehavsrullene, er forbundet med Dommens Dag. De som blir frelst, vil få evig liv i «den kommende verden». Hvis dette var mannens bakgrunn, kunne han ha undret seg over om frelsen ville innbefatte mange eller bare noen få. Han kunne også ha hatt Krigsrullen i tankene. Den beskriver krigen mellom Lysets Sønner og Mørkets Sønner. Og fordi Lysets Sønner var det lille samfunnet i Qumran, kunne han ha undret seg over om bare denne lille gruppen ville bli frelst inn i den kommende verden.

[1]. NV17 er en svært unøyaktig oversettelse, og i 19:10 har oversetterne fjernet selve poenget i verset, at Jesus kjøpte tilbake den retten Adam tapte. Verbet her er apollymi («ødelegge; tilintetgjøre; tape; miste») Fordi verbet er perfektum aktiv, partisipp, intetkjønn, entall, akkusativ, så må det objektet som blir uttrykt være en ting som er intetkjønn eller noe abstrakt. At oversetterne av NV17 lar objektet være personer i flertall, nemlig «de bortkomne», er ikke bare unøyaktig, men det er direkte feilaktig!

DET SVARET JESUS GA PÅ MANNENS SPØRSMÅL

Jeg vil enda en gang sitere ordene i Lukas 13:23-30:

²³ Da var det en mann som spurte: «Herre, er det få som blir frelst?» Han sa til dem: ²⁴ «Anstreng dere kraftig for å komme inn gjennom den trange dør, for jeg sier dere: Mange skal prøve å komme inn, men ikke klare det. ²⁵ Når huseieren reiser seg og låser døren, skal dere stå utenfor og banke på og si: ‘Herre, lukk opp for oss.’ Men han skal svare dere: ‘Jeg vet ikke hvor dere er fra.’ ²⁶ Da skal dere si: ‘Vi har spist og drukket sammen med deg, og du har undervist på hovedgatene våre.’ ²⁷ Men han skal si til dere: ‘Jeg vet ikke hvor dere er fra. Gå bort fra meg, alle dere som gjør det som er urett!’ ²⁸ Dere skal gråte og skjære tenner når dere ser Abraham, Isak, Jakob og alle profetene i Guds rike, mens dere selv er blitt kastet utenfor. ²⁹ Og folk skal komme fra øst og vest og fra nord og sør og legge seg til bords i Guds rike. ³⁰ Noen av de siste skal bli de første, og noen av de første skal bli de siste.»

Det er en parallell i Matteus 8:10-12:

¹⁰ Da Jesus hørte dette, ble han forundret og sa til dem som fulgte ham: «Jeg sier dere i sannhet: Så stor tro har jeg ikke funnet hos noen i Israel. ¹¹ Men jeg sier dere at mange fra øst og vest skal komme og legge seg til bords med Abraham, Isak og Jakob i himmelens rike, ¹² mens Rikets sønner skal bli kastet ut i mørket utenfor. Der skal de gråte og skjære tenner.»

Jeg har allerede pekt på at Jesus presenterer et symbolsk drama (allēgoreō) i sitt svar. La oss derfor se på betydningen av de forskjellige delene av dette.

ABRAHAM, ISAK OG JAKOB BRUKT SOM SYMBOLER  

Det er viktig å huske på at det er flere krav til dem som skal bli en av de 144 000 som skal herske i det himmelske riket. Disse kravene kunne ikke bli oppfylt av mennesker som levde før Jesus kom til jorden. Èn grunn til dette er at ett av kravene er anvendelsen av Jesu gjenløsningsoffer, og dette offeret kunne ikke bli anvendt på noen mennesker før Jesu død og oppstandelse.

Et annet krav ble uttrykt av Jesus da han snakket med Nikodemus, og det samme ble uttrykt av Peter. Vi leser i Johannes 3:1-8 (øverst) og i 1 Peter 1:3, 4 (nederst):

¹ Blant fariseerne var det en mann som het Nikodẹmus. Han var en av jødenes ledere. ² Han kom til Jesus om natten og sa til ham: «Rabbi, vi vet at du er en lærer som er kommet fra Gud, for ingen kan gjøre de miraklene du gjør, hvis ikke Gud er med ham.» ³ Som svar sa Jesus til ham: «Jeg sier deg i sannhet: Uten at noen blir født på nytt, kan han ikke se Guds rike.» ⁴  Nikodẹmus sa til ham: «Hvordan kan et voksent menneske bli født? Ingen kan vel komme inn i sin mors mage og bli født en gang til?» ⁵ Jesus svarte: «Jeg sier deg i sannhet: Uten at noen blir født av vann og ånd, kan han ikke komme inn i Guds rike. ⁶ Det som er født av et menneske, er fysisk, og det som er født av ånden, er åndelig. ⁷ Ikke vær forundret over at jeg sa til deg: Dere må bli født på nytt. ⁸ Vinden blåser dit den vil, og du hører lyden av den, men du vet ikke hvor den kommer fra, og hvor den er på vei. Slik er det med alle som er født av ånden.»

Måtte vår Herre Jesu Kristi Gud og Far bli lovprist. For i sin store barmhjertighet lot han oss bli født på nytt til et levende håp ved Jesu Kristi oppstandelse fra døden, ⁴ så vi kan få en uforgjengelig arv som er ren og aldri visner bort. Den er gjemt i himmelen for dere..

Jesus visste at for å bli en del av Guds rike, må en person bli født på nytt, noe som innebærer å bli født av vann og ånd. Peter viser at denne nye fødsel fører til en uvisnelig arv, som er gjemt i himlene. Han viser også at grunnlaget for den nye fødsel, er Jesu oppstandelse. I sin samtale med Nikodemus viste Jesus at Abraham, Isak og Jakob, som ikke var født på nytt, var døde, og at de ikke var i himmelen.  Johannes 3:13 sier:

¹³ Dessuten har ingen steget opp til himmelen, bortsett fra han som kom ned fra himmelen, Menneskesønnen.

I sin tale på pinsedagen i år 33 evt. bekreftet Peter at ingen av de gamle Guds tjenere hadde steget opp til himmelen. Vi leser i Apostlenes gjerninger 2:34:

³⁴ David steg nemlig ikke opp til himmelen, men han sier selv: ‘Jehova sa til min Herre: «Sitt ved min høyre hånd.

Jeg ønsker ikke å manipulere teksten i Bibelen, og derfor tar jeg alt i bokstavelig mening hvis ikke sammenhengen klart viser at teksten ikke skal oppfattes bokstavelig, men er en del av et symbolsk drama. Når jeg bruker ordet «sammenhengen», tenker jeg på teksten rundt skriftstedet og andre tekster som har forbindelse med den teksten som jeg vurderer. La oss nå se nærmere på Jesu ord i Lukas 11:28, 29 og Matteus 8:11, 12. Jeg tar ordene til Matteus som utgangspunkt.

¹¹ Men jeg sier dere at mange fra øst og vest skal komme og legge seg til bords med Abraham, Isak og Jakob i himmelens rike, ¹² mens Rikets sønner skal bli kastet ut i mørket utenfor. Der skal de gråte og skjære tenner.»

Himlenes rike er en virkelig størrelse — ikke noe symbolsk. Det er den himmelske regjering med 144 000 konger og Jesus Kristus. Foruten denne bokstavelige referansen kan ingen av Jesu ord bli tatt bokstavelig, fordi de er brukt i et profetisk drama. Jesus sammenlignet himlenes rike med en bygning på jorden hvor det var en fest. Folk ville komme reisende fra øst, vest, nord og sør for å ha et måltid ved bordet i huset sammen med Abraham, Isak og Jakob, og alle profetene.

Det viktige poenget i illustrasjonen er at «Rikets sønner vil bli kastet ut i mørket utenfor» huset hvor festen var. Hvem er «Rikets sønner»? De er den jødiske nasjon som først ble invitert til å bli medlemmer av det himmelske riket. Men Paulus viser i Romerne kapittel 11 at de fleste jøder ikke tok imot innbydelsen. I Lukas 11:30 beskriver Jesus jødene som «de første som vil bli de siste». Innbyggerne av nasjonene som ville komme fra alle himmelretninger er «de siste som skal bli de første». De var ikke en del av den jødiske nasjonen som først fikk invitasjonen, men de ville bli invitert, og mange av dem ville ta imot invitasjonen.

Det eneste i Jesu fremstilling som må forstås bokstavelig, er «himlenes rike». De følgende punkter er en del av det profetiske dramaet:

• Huset hvor festen skulle foregå.
• Bordet i huset.
• Måltidet som ble servert ved bordet.
• Folk som reiste fra alle retninger.
• Å bli kastet utenfor huset.
• Mørket utenfor.
• Abraham, Isak og Jakob og alle profetene.

Det er ikke slik at hvert av disse punktene symboliserer noe bestemt. Men de er der for å vise helheten i det profetiske dramaet — Guds rike fremstilt som en fest i et hus. Men personene får en bestemt symbolsk anvendelse. De som kommer fra alle himmelretninger, symboliserer de personer av nasjonene som blir medlemmer av det himmelske riket. La oss da se på patriarkene og profetene for å finne hva de symboliserer. Grunnen til at jeg sier at patriarkene og profetene ikke kan forstås bokstavelig, er det som jeg allerede har påvist, at ingen av dem vil være en del av det himmelske riket.

Et eksempel hvor en historisk person blir brukt som en del av et profetisk drama (allēgoreō) er Melkisedek, som er et bilde på Gud’s Sønn, Jesus Kristus, slik vi leser i Hebreerne 7:1-3:

Denne Melkisẹdek var konge i Salem og prest for Den Høyeste Gud. Han kom Abraham i møte og velsignet ham da Abraham vendte tilbake etter å ha beseiret kongene. ² Og Abraham ga ham en tiendedel av alt. Navnet Melkisẹdek betyr «Rettferdighetens konge», og han er dessuten Salems konge, det vil si «Fredens konge». ³ Han er uten far, uten mor og uten slektsregister. Hans dager har ingen begynnelse og hans liv ingen ende. Slik ble han gjort lik Guds Sønn og er prest for alltid.

I sitt brev til Galaterne forklarer Paulus et annet profetisk drama enn det hvor Melkisedek var et symbol. Vi leser i Galaterne 4:22-31:

²² Det står for eksempel skrevet at Abraham fikk to sønner, én med tjenestekvinnen og én med den frie kvinnen. ²³ Tjenestekvinnens sønn ble født på en naturlig måte, men den frie kvinnens sønn ble født på grunn av et løfte. ²⁴ Dette kan ses på som et symbolsk drama (allēgoreō). Disse kvinnene står nemlig for to pakter. Den ene pakten er fra Sinai-fjellet og føder barn til slaveri, og den er som Hagar. ²⁵ Hagar står altså for Sinai, et fjell i Arabia, og hun svarer til det nåværende Jerusalem, for det er i slaveri med sine barn. ²⁶ Men det Jerusalem som er der oppe, er fritt, og det er vår mor.²⁷ For det står skrevet: «Gled deg, du barnløse kvinne, som ikke føder. Bryt ut i jubelrop, du kvinne som ikke har fødselsveer. For den forlatte kvinnens barn er flere enn barna til den kvinnen som har en ektemann.» ²⁸ Men dere, brødre, er barn som følge av løftet, slik som Isak. ²⁹ Den gangen begynte han som ble født på en naturlig måte, å forfølge ham som ble født ved ånden, og slik er det også nå. ³⁰ Men hva sier Skriften? «Jag bort tjenestekvinnen og sønnen hennes, for tjenestekvinnens sønn skal slett ikke bli arving sammen med den frie kvinnens sønn.» ³¹ Altså, brødre, er vi ikke barn av en tjenestekvinne, men av den frie kvinnen.

Det ordet i vers 24 som blir oversatt med «symbolsk drama»,  er allēgoreō. Betydningen av dette ordet ifølge Louw og Nida er: «Å anvende en analogi eller likhet i kommunisering; å tale allegorisk», og Mounce har definisjonen: «å si noe som er laget eller tilpasset for å få fram en annen mening enn den bokstavelige, å uttrykke en allegori». Dette greske ordet forekommer ikke noe annet sted i De kristne greske skrifter.

I dette dramaet blir den symbolske anvendelsen av Abrahams koner forklart. Og hvis vi skulle spørre om den symbolske anvendelsen av Abraham, så måtte han symbolisere Jehova Gud. Gud er ektemannen til «det Jerusalem som er der oppe» — skapningene i himmelen, og han var også ektemannen til Israel ifølge Jesaia 54:1-5. Når Abraham forsøkte å ofre Isak, var Abraham et bilde på Gud og Isak på Guds Sønn, Jesus Kristus.

Jeg har allerede pekt på at Jesu ord i Lukas 13:23-30 og Matteus 8: 11, 12 beskriver et symbolsk drama. På grunnlag av det dramaet som Paulus forklarer, kan vi trekke den slutning at Abraham er et bilde på Gud, Isak er et bilde på Guds Sønn, og Jakob er et bilde på det åndelige Israel, og det samme er profetene. De personer som kommer fra alle himmelretninger, er et bilde på mennesker av nasjonene, og de vil ta del i festen i himmelen sammen med Jehova, Jesus og de andre himmelske konger.

ER DET VANSKELIG Å BLI FRELST? 

Det svar som Jesus ga på mannens spørsmål, vil ved første øyekast virke som om det er få mennesker som blir frelst. Jesus sa ifølge Lukas 13:23, 24:

²³ Da var det en mann som spurte: «Herre, er det få som blir frelst?» Han sa til dem: ²⁴ «Anstreng dere kraftig for å komme inn gjennom den trange dør, for jeg sier dere: Mange skal prøve å komme inn, men ikke klare det.

Vi må alltid se på sammenhengen for å forstå en tekst. Først må vi huske på at den frelse Jesus snakker om, er å bli en av kongene i det himmelske riket. For å oppnå det er det flere krav som må bli innfridd, som passer med ordene: «Anstreng dere kraftig». Dette betyr at «frelse» i denne sammenheng betyr å komme inn i Guds rike. For det andre må vi huske at «de første» som referer til jødene, vil bli «de siste», og ikke bli frelst inn i himlenes rike. Men enkelt jøder kunne bli frelst inn i himlenes rike hvis de «anstrengte seg kraftig».

Men hva skal vi si om Jesu ord i Matteus 12:41, 42, som viser at et stort antall mennesker skal få oppstandelse på dommens dag? Dette er en helt annen «frelse» enn den Jesus snakket om i Lukas kapittel 13.

⁴¹ Folk fra Nịnive skal stå opp i dommen sammen med denne generasjonen og fordømme den, for de angret på grunn av det Jona forkynte. Men her er en som er større enn Jona. ⁴² Sydens dronning skal bli oppreist i dommen sammen med denne generasjonen og fordømme den, for hun kom fra jordens ende for å høre Salomos visdom. Men her er en som er større enn Salomo.

Jesus sa at innbyggerne i Ninive og Sydens dronning vil få oppstandelse på dommens dag. Vi legger også merke til at «denne generasjonen», som blir kalt for «denne onde og utro generasjonen» i vers 39, også vil få en oppstandelse og bli frelst inn i Jesu tusenårige rike. Og for å få en oppstandelse og bli frelst inn i dette riket er det ikke noe krav om «å anstrenge seg kraftig». Grunnlaget for denne oppstandelsen er Jesu gjenløsningsoffer.

Anvendelsen av dette offer innebærer at de fleste av de mennesker som har levd på jorden, vil bli frelst ved en oppstandelse. Bare de få som har syndet mot den hellige ånd, vil ikke få oppstandelse. Dette betyr at vi kan si at bare få mennesker vil bli frelst inn i det himmelske riket, men flere milliarder mennesker vil bli frelst inn i Jesu tusenårige rike ved en oppstandelse.

ORDENE «FRELSE» OG «FRELST» BRUKT I RELIGIØS BETYDNING

Når vi studerer ordene «frelse» og «frelst»  brukt i en religiøs betydning, må vi skjelne mellom de to forskjellige håp som omtales i De hellige skrifter. Det håpet som er uttrykt i De hebraiske skrifter, er å leve evig i et jordisk paradis. De håpet som er uttrykt i De kristne greske skrifter, er å bli et medlem av de 144 000 konger som skal regjere sammen med Jesus Kristus i himmelen. De fleste krav er de samme for begge gruppene, men dåp med hellig ånd, som innebærer å bli født på nytt, og å bli erklært rettferdig gjelder bare dem som har det himmelske håpet. De tre følgende pasasjer viser at det er to forskjellige håp, 2 Timoteus 4:18 (øverst), Lukas 19:10 (i midten), og Johannes 3:16, 17 (nederst).

¹⁸ Herren skal redde meg fra alt ondt, og han skal frelse (ruomai, «utfri») meg og føre meg inn i sitt himmelske rike. Måtte han bli æret for evig og alltid. Amen.

¹⁰ For Menneskesønnen er kommet for å lete etter de bortkomne og frelse (sōzō,) dem (bokstavelig: for å søke og frelse det som var gått tapt).»

¹⁶ For Gud elsket verden så høyt at han ga sin enbårne Sønn, for at enhver som viser tro på ham, ikke skal bli tilintetgjort, men få evig liv. ¹⁷ Gud sendte jo ikke sin Sønn til verden for at han skulle dømme verden, men for at verden skulle bli frelst (sōzō) ved ham.

Paulus hadde et himmelsk håp, og han ville bli frelst inn i det himmelske rike. Adam solgte sine etterkommere under synd, og hver etterkommer mistet sin mulighet til å leve evig på jorden. Ved sin død kjøpte Jesus alle Adams etterkommere, og på grunn av dette, vil  hver enkelt få sjansen til å akseptere eller avvise gjenløsningsofferet med mulighet for evig liv på en paradisisk jord. På denne måten frelste Jesus «det som var gått tapt» — evig liv i det jordiske paradis. Og i sin samtale med Nikodemus sa Jesus at han var kommet for å frelse verden. Ordet «verden» er oversatt fra det greske ordet kosmos, og det referer til alle Adams etterkommere. Ordene «frelse» og «frelst» blir brukt i forbindelse med dette liv, men de blir også brukt i forbindelse med liv i fremtiden.

Å BLI FRELST I DETNÅVÆRENDE LIV OG I ET FREMTIDIG LIV 

Paulus er en av dem som anvender ordet «frelse» med referanse til de kristne i dette liv. I Galaterne 1:4 NV96 leser vi:

⁴ Han ga sitt liv for våre synder for å utfri (exaireō, «ta ut; utfri») oss av den nåværende onde tingenes ordning (aiōn), i samsvar med vår Guds og Faders vilje,

Noen oversettelser har ordene «fra den nåværende onde tidsalder» eller fra «fra den nåværende onde verden» for det greske ordet aiōn. Problemet med begge gjengivelsene er at de kristne fremdeles var en del av den onde tidsalder og den onde verden. Derfor gir det ikke noen mening å si at de kristne er utfridd fra den onde verden eller onde tidsalder. NV17 har gjengivelsen «fra den nåværende onde verdensordningen». Dette er også en meningsløs gjengivelse, siden de kristne fremdeles var en del av «den nåværende onde verdensordningen». Derfor har jeg sitert NV96, som er den mest nøyaktige norske oversettelsen som finnes. Denne oversettelsen bruker ordene «den nåværende onde tingenes ordning» for det greske ordet aiōn. Dette gir god mening, for selv om de kristne fysisk sett var en del av «den onde verden», «den onde tidsalder» og «den onde verdensordningen», så var de nå frelst fra «den onde tingenes ordning», det vil si at de var frelst fra det onde systemet som omga dem, fra den onde måte å tenke på, de onde lærdommer til de fleste mennesker, og den onde måte å handle på. Deres håp var nå helt annerledes enn håpet til de fleste mennesker. Apostlenes gjerninger 2:47 (øverst) og 11:21 (nederst) støtter ordene i Galaterne 1:4:

⁴⁷ De lovpriste Gud og ble godt likt av hele folket. Og hver dag føyde Jehova til nye som ble frelst (sōzō).

²¹ Jehovas hånd var med dem, og mange ble troende og vendte om til Herren.

De tre skriftstedene over, som er sitert, viser at de kristne i det nåværende liv var blitt frelst fra den nåværende onde tingenes ordning». Når det gjelder den fremtidige frelse, avhenger den både for dem med himmelsk håp og for dem med det jordiske håp av at de er trofaste mot Gud, slik vi leser i Matteus 10:22 (øverst) og 1. Korinter 15:2 (nederst):

²² Og dere skal bli hatet av alle på grunn av mitt navn. Men den som holder ut til enden, skal bli frelst (sōzō).

² Hvis dere holder fast ved det gode budskap som jeg forkynte for dere, blir dere også frelst (sōzō) gjennom det. Hvis ikke er dere blitt troende til ingen nytte.

Jakob 5:20 viser at mennesker kan ble frelst fra døden, og det å få en oppstandelse fra de døde er det samme som å bli frelst fra døden. I sin artikkel om oppstandelsen i Vakttårnet for 1. august 1965, side 353, leser vi:

⁶ I betraktning av hva Bibelen sier, er det følgelig galt å tro at en kan bli frelst på grunn av uvitenhet. Det vil selvfølgelig bli en oppstandelse for mange uvitende mennesker, for størstedelen av den døde menneskehet  (som) har vært uvitende, men det er ikke deres uvitenhet som gjør dem verdige til en oppstandelse og til evig liv.

Det er sant at «størstedelen av den døde menneskehet» vil ble frelst fra døden ved en oppstandelse. Bare de få som har syndet mot den hellige ånd, vil ikke bli frelst fra døden ved en oppstandelse. Basert på disse konklusjonene, må mannens spørsmål til Jesus: «Er det få som blir frelst?» besvares med nei. Men de som blir frelst inn i det himmelske rike er få. Vakttårnet for 1. april 1982, side 20, kalkulerte at mellom 20 og 27 milliarder av Adams etterkommer har levd på jorden, og de fleste av disse vil bli frelst fra døden ved en oppstandelse. Hvor mange av disse som vil tjene Jehova etter at Jesu tusenårige styre har endt, vet vi ikke. Men vi har ingen grunn til å tro at mange av de fullkomne menneskene, som lever på det tidspunktet, vil følge Satan og gå imot Jehova i forbindelse med prøven etter de 1 000 år. Jeg skal nå se på kravene for å bli frelst..

KRAVENE FOR FRELSE 

Den følgende drøftelsen gjelder både de 144 000 med det himmelske håp og alle med det jordiske håp. Å regjere sammen med Jesus Kristus var det eneste håp som ble forkynt i det første århundre evt., og forkynnelsen med fokus på evig liv i det jordiske paradis begynte i året 1935. Kravene for å bli frelst er det samme for dem med det jordiske håp som for den med det himmelske håp. I tillegg er det noen ytterligere krav til dem som har det himmelske håp: Det må bli døpt med hellig ånd og bli født på nytt, og de må bli erklært rettferdige. Frelsen er forbundet med Jesus Kristus, slik vi leser i Johannes 4:22 (øverst) og Apostlenes gjerninger 4:12 (nederst):

²² Dere tilber det dere ikke kjenner. Vi tilber det vi kjenner, for frelsen (sōtēria) begynner med jødene (bokstavelig: «frelsen ut av jødene er» = «frelsen er fra jødene».)

¹² Og det er ikke frelse i noen annen, for i hele verden er det ikke gitt menneskene noe annet navn som vi kan bli frelst ved.»

Èn hensikt med å skille jødene ut som et folk fra andre folk, var at Messias skulle komme fra jødene, og han måtte kunne bli identifisert gjennom dette folket. På grunn av dette «er frelsen fra jødene», slik Jesus sa. Bare gjennom Messias, Jesus Kristus, er det frelse. Ett krav for frelse er nøyaktig kunnskap fra De hellige skrifter og tro på Jesus Krisrus, slik vi leser i 2. Timoteus 3:15 (øverst) og Apostlenes gjerninger 16:30, 31 (nederst):

¹⁵ Ja, helt fra du var et lite barn, har du kjent de hellige skrifter, som kan gi deg visdom så du kan oppnå frelse ved troen på Kristus Jesus.

³⁰ Han førte dem utenfor og sa: «Mine herrer, hva må jeg gjøre for å bli frelst (sōzō)?» ³¹ De svarte: «Tro på Herren Jesus, så skal du bli frelst, både du og din husstand.»

De hebraiske skrifter har mange profetier om Messias og om hvordan Jehova vil frelse sitt folk. Jesus oppfylte mange av disse profetiene, og god kjennskap fra De hebraiske skrifter vil hjelpe oss til å forstå dette. Men et langt studium av De hebraiske skrifter er ikke nødvendig, fordi fangevokteren kunne bli frelst ved å tro på Jesus Kristus. Og på pinsedagen i år 33 evt. ble også mange mennesker frelst ved å tro på Jesus Kristus. Men disse var jødiske proselytter som allerede hadde god kunnskap om De hebraiske skrifter.

Et krav som viser at mennesker som levde før Jesus kom til jorden, ikke kunne bli frelst inn i det himmelske rike, er kravet om dåp. Det greske ordet baptismos betyr «å dyppe eller senke ned i vann», ifølge Mounce. En person som blir døpt, blir senket ned i vann og så tatt opp av vannet. Det er to symbolske dramaer hvor dåpen er motbildet, nemlig kryssingen av Rødehavet og den store flommen i Noas dager.

Paulus drøfter kryssingen av Rødehavet som et forbilde på dåpen i 1. Korinter 10:1, 2:

¹ Brødre, jeg vil at dere skal vite dette: Våre forfedre var alle under skyen, og alle gikk gjennom havet, ² og alle ble døpt til Moses ved hjelp av skyen og havet. ³ Alle spiste den samme åndelige maten, ⁴ og alle drakk den samme åndelige drikken. For de drakk av den åndelige klippen som fulgte dem, og denne klippen var et bilde på Kristus.

Ved denne anledningen sto vannet som en vegg på deres høyre og venstre side, slik vi leser 2. Mosebok, og en skysøyle var over dem, slik vi leser i 2. Mosebok 13:21. På grunn av dette ble folket på en måte senket ned i vann, og når de kom over på den andre siden av havet, ble de tatt ut av vannet.

Peter taler om den store flommen som et profetisk forbilde på dåpen i 1. Peter 3: 20, 21, og han bruker ordet antitypos («motbilde»).

²⁰ de som hadde vært ulydige i Noahs dager, da Gud ventet tålmodig mens arken ble bygd. I den ble noen få, det vil si åtte sjeler, ført trygt gjennom vannet. ²¹ Dåpen, som svarer til (antitypos) dette, frelser nå også dere ved Jesu Kristi oppstandelse. Den frelser ikke ved det å vaske kroppen ren for urenhet, men ved en bønn til Gud om en god samvittighet.

For å forstå hvordan flommen var et forbilde på dåpen må vi se på grammatikken i verset. Jeg oversetter deler av versene 20 og 21 på følgende måte:

²⁰ da arken ble bygget, og ved den ble noen få, åtte sjeler, frelst ved hjelp av vann. Det som nå er et motbilde, dåpen, frelser dere nå.

Slutten av vers 20 har ordene «frelst ved hjelp av vann». Første Korinter 10:2 har gjengivelsen «ble døpt til Moses ved hjelp av skyen og havet». Ordene «ved hjelp av» er oversatt fra preposisjonen en. En preposisjon kan ha mange betydninger, og derfor må vi se på sammenhengen for å finne meningen. I dette tilfellet har preposisjonen en tydeligvis betydningen «ved hjelp av», den samme betydningen som preposisjonen dia har i 1 Peter 3:20.

Vers 21 begynner med pronoment ho («hvem; hva; hvor»). Dette pronomenet er intetkjønn entall, og det må derfor vise tilbake til et ord i intetkjønn entall. Det siste ordet i vers 20 er hydatos («vann»), som er intetkjønn entall. Pronomemet ho i vers 21 må derfor vise tilbake til hydatos i vers 20. Vannet i flommen frelste Noa og hans familie, og de ble døpt i dette vannet som frelste dem. Peter brukte ordet antitypos, («kopi; motbilde»), og dette motbildet er dåpen. Peters poeng, slik jeg forstår ham, er at Noa og hans familie ble frelst ved hjelp av vannet i flommen, og kristne vil på samme måte bli frelst fra den onde tingenes ordning (Galaterne 1:4) ved dåpens vann.

Tabell 1.1 Frelse ved dåpen

Dåpen	Senket ned i vann	Tatt gjennom vann	Frelst fra vannet
1. Korinter 10:2	Senket ned i vannet og skyen i Rødehavet	Tatt gjennom Rødehavet	Frelst fra vannet i Rødehavet
1 Peter 3:20	Senket ned i flommens vann	Tatt gjennom flommen i arken	Frelst fra flommens vann

Parallellene er klare. De som ble døpt, Israels nasjon i Rødehavet og Noa og hans familie i flommen, ble alle «senket ned i vann». Men ingen av dem druknet i vannet, fordi de ble ført gjennom vannet og opp av vannet. Da de ble tatt opp av vannet, ble Israel og Noa og hans familie frelst fra døden ved hjelp av vannet. Og på lignende måte blir den som blir senket ned i vann ved dåpen, og som blir tatt opp av vannet, frelst fra den onde tingenes ordning ved hjelp av vannet.

Ordet «bønn» i frasen «en bønn til Gud om en god samvittighet» i 1. Peter 1:21 er eperōtēma, og dette ordet kan både bety «bønn; appell» og «løfte; pant». Uansett om vi oversetter «en bønn om en god samvittighet» eller «et løfte for en god samvittighet», så viser ordene at dåpen representerer en innvielse til Gud.

Konklusjonen på denne seksjonen er at for å bli frelst, enten som en av de 144 000 himmelske konger, eller som en av den store skare, må personen «anstrenge seg kraftig», slik Jesus sa i Lukas 13:24. Dette innebærer å angre sine synder, og å innvie seg til Jehova og symbolisere sin innvielse ved dåpen. For å nå målet må den enkelte holde ut til enden. (Matteus 24:13)

PERSONER SOM IKKE «HAR ANSTRENGT SEG KRAFTIG» VIL OGSÅ BLI FRELST

Hva skal vi si om alle dem som ikke er arvinger til det himmelske riket eller en del av den store skare? De kan bli frelst, selv om de ikke oppfyller de krav som er nevnt. Hvordan kan det ha seg? Fordi Jesus kjøpte alle Adams etterkommere da han døde, så vil alle Adams etterkommere som ikke har syndet mot den hellige ånd, bli frelst fra døden ved en oppstandelse i løpet av Jesu tusenårige styre. Da vil hver enkelt få anledning til å akseptere eller avvise gjenløsningsofferet.

Hva kan vi si om dem som har innvigd seg til Jehova, men som ikke har holdt ut inntil enden? Det kan være mange grunner til dette uten at man er blitt en fiende av Gud. Vi kan for eksempel tenke på en ung kvinne som er blitt seksuelt misbrukt av en mann i menigheten, og de eldste har ikke behandlet situasjonen på riktig måte. Hun føler at de holder med overgriperen, og dette bryter henne så mye ned at hun begynner å hate menigheten. Hun forlater menigheten, og i årene som kommer klarer hun ikke å åpne en bibel, fordi det minner henne om den situasjonen hun har vært i. Hva vil hennes skjebne bli hvis hun dør, eller hvis hun lever til den store trengsel kommer?

Den situasjon som eksisterte i det første århundre evt., kan kaste lys over dette spørsmålet. I artikkelen «Medlemmene av Det styrende råd tror ikke på Bibelens fulle inspirasjon» analyserer jeg i detalj Jesu ord om hvem som skal få en oppstandelse. Av særlig interesse er det han sier om innbyggerne i Korasin, Kapernaum og Betsaida. Jesus forkynte for dem, og de så hans mirakler. Men allikevel trodde de ikke på ham. På tross av dette, sa Jesus at «denne onde og utro generasjon», som innbefattet innbyggerne i de nevnte byene, vil få en oppstandelse på dommens dag.  (Matteus 12:39-42)

Hva kan vi så si om den unge kvinnen som forlot sin menighet? Er hun mer skyldig enn medlemmene av den nevnte “onde og utro generasjon»? Eller hva kan vi si om andre personer som har vært kristne, men som har forlatt menigheten av forskjellige grunner? Det er to vers som vil skjære gjennom disse spørsmålene, og det er Matteus 12:31, 32.

³¹ Derfor sier jeg dere: All slags synd og blasfemi skal mennesker få tilgivelse for, men blasfemi mot ånden skal ikke bli tilgitt. ³² Den som sier et ord mot Menneskesønnen, skal bli tilgitt. Men den som sier noe imot den hellige ånd, skal ikke bli tilgitt, verken i denne verdensordningen eller i den som skal komme.

Det enkle svar som kan bli gitt på de to spørsmålene jeg har stilt, kan uttrykkes ved et annet spørsmål: Har personen syndet mot den hellige ånd? Hvis svaret er nei, så vil denne personen få en oppstandelse på dommens dag uansett hans situasjon før han døde. Og bare Gud vet hvem som har syndet mot den hellige ånd.[1] Men dessverre oppfører medlemmene av Det styrende råd seg som om Gud har utnevnt dem til dommere. De sier at alle personer som ikke er Jehovas vitner når den store trengsel kommer, vil bli evig tilintetgjort. Dette er en påstand som går direkte imot Guds kjærlighet og rettferdighet og imot hensikten med gjenløsningsofferet. Og særlig viktig: De har fullstendig misforstått de versne i De kristne greske skrifter som de bruker for å vise at så mange skal bli evig tilintetgjort. Jeg viser dette i artikkelen: «Medlemmene av det styrende råd har devaluert og begrenset Jesu Kristi gjenløsningsofffer».

Istedet for å akseptere synspunktet til de nåværende medlemmer av Det styrende råd, så skulle vi heller lytte til de vise ord som lederne av Jehovas vitner publiserte i Vakttårnet i 1. august 1965, side 353, seks år for det styrende råd ble opprettet. De skrev at «størstedelen av den døde menneskehet» (engelsk: «the vast majority») vil få en oppstandelse. Alle disse vil bli frelst fra døden ved en oppstandelse. Angående det spørsmålet som mannen stilte Jesus: «Er det få som blir frelst?», må vi svare er klart nei. De aller fleste som har levd på jorden, vil bli frelst ved en oppstandelse på dommens dag.

Arvingene til det himmelsk rike og medlemmene av den store skare må «anstrenge seg kraftig», og på denne måten oppfylle kravene for å bli frelst. Alle Adam’s etterkommer ble kjøpt av Jesus da han døde. Alle disse, unntatt de som har syndet mot den hellige ånd, vil bli frelst fra døden ved en oppstandelse. De må ikke oppfylle noen krav mens de lever; det er gjenløsningsofferet som frelser dem.

[1]. What sin against the holy spirit means is discussed in several articles. You can find these articles in “A list of articles on this website” in the category “Table of contents.”