INTRODUKSJON
Fordi alle Adams etterkommere har muligheten til å få Adams sjanse, vil alle som lever på jorden på ett tidspunkt tilbe Gud. Men når vi det skje, og hvordan vil det skje?
Som et utgangspunkt for denne drøftelsen refererer jeg til to forskjellige utsagn som ser ut til å motsi hverandre. Vi har alle arvet synd fra vår første far, Adam, og Romerne 6:23 sier:
23 For den lønn synden betaler, er døden, men den gave Gud gir, er evig liv ved Kristus Jesus, vår Herre.
Ordet som er oversatt med «lønn» er opsonion, og det refererer til den lønn som en soldat får. Paulus bruker en illustrasjon hvor mennesker tjener som soldater for forskjellige konger. De som er soldater i hæren til Kong synd, vil få den soldatlønn som han gir, nemlig døden. Hvis en person blir dømt til en fengselsstraff, og han soner denne straffen, kan ikke hans tidligere kriminelle handlinger brukes mot ham. Det samme er tilfellet med dødsstraff. Når personen blir drept, har han betalt for sin forbrytelse. Situasjonen er akkurat den samme i forbindelse med synd, slik vi leser i Romerne 6:7:
7 For den som har dødd, er blitt frikjent (dikaioō) fra sin synd.
Det greske verbet dikaioō har betydningen «å oppnå et godt forhold (med Gud), frikjenne, erklære og behandle som rettferdig, vise eller bevise å ha rett, sette fri». (UBS leksikon) Når en person blir erklært rettferdig, har han fra Guds synspunkt ikke lenger noen synd. Den greske perfektumformen av dikaioō viser at ved å dø, så har en person betalt for alle sine synder, og han er frikjent. Men det vil ikke hjelpe en person som er død, for de døde har ingen bevissthet.
Men mennesker som får en oppstandelse fra døden, har betalt for sine synder ved å dø, og det han eller hun gjorde før han eller hun døde, kan ikke brukes imot ham eller henne. Men Paulus skrev noen ord i 2 Korinter 5:10 som tilsynelatende motsier de ord som sier at når man dør, er man frikjent fra sin synd:
10 For vi må alle bli tilkjennegitt framfor KRISTI dommersete, for at hver enkelt skal få sin lønn for de ting som er gjort ved legemet, i samsvar med det han har praktisert, enten det er godt eller ondt.
Hvis en person er frikjent fra sin synd når han får en oppstandelse på dommens dag, hvordan skal vi da forstå ordene om at alle skal blir tilkjennegitt foran Kristi dommersete og bli dømt for «de ting som er gjort ved legemet» — ting de gjorde før de døde? Svaret blir gitt i denne artikkelen.
SKAPELSEN AV NYE HIMLER OG EN NY JORD
Hvis vi ikke forstår at Gud har lagt fram for menneskene to forskjellige håp, så vil vi ikke forstå det som er skrevet i Bibelen. La oss se hva Jesaja skrev om dette spørsmålet i 65:17-25:
17 For se, jeg skaper nye himler og en ny jord; og de tidligere ting skal ikke minnes, og de skal ikke stige opp i hjertet. 18 Men dere skal juble og glede dere for evig over det jeg skaper. For se, jeg skaper Jerusalem til en årsak til glede og hennes folk til en årsak til jubel. 19 Og jeg vil glede meg over Jerusalem og juble over mitt folk; og det skal ikke mer høres lyd av gråt eller lyd av klagerop i henne.»
20 «Fra det stedet skal det ikke mer være et diebarn som bare blir noen få dager gammelt, eller en gammel mann som ikke fyller sine dagers mål; for en som dør hundre år gammel, er bare som en gutt; og synderen — selv om han er hundre år gammel, vil ondt bli nedkalt over ham. 21 Og de skal visselig bygge hus og bo i dem; og de skal visselig plante vingårder og spise deres frukt. 22 De kommer ikke til å bygge og en annen til å bo; de kommer ikke til å plante og en annen til å spise. For som treets dager skal mitt folks dager være; og sine henders verk kommer mine utvalgte til å bruke fullt ut. 23 De skal ikke slite forgjeves, og de skal ikke føde barn til en plutselig forferdelse; for de er det avkom som består av Jehovas velsignede, og deres etterkommere med dem. 24 Og det skal sannelig skje: Før de roper, skal jeg selv svare; mens de ennå taler, skal jeg selv høre.
25 Ulven og lammet skal beite sammen, og løven skal ete halm som oksen; og slangen skal ha støv til føde. De skal ikke volde noen skade og ikke ødelegge noe på hele mitt hellige fjell,» har Jehova sagt.
Disse ordene fikk en miniatyroppfyllelse da jødene vendte tilbake fra det babylonske fangenskapet i 537 fvt. Men den virkelige oppfyllelsen er fremtidig, slik Peter bekrefter i 2. Peter 3:13:
13 Men vi venter i samsvar med hans løfte nye himler og en ny jord, og der skal rettferdighet bo.
Hvilket håp var det Peter og de hans skrev til, hadde? Vi leser i 1:4:
4 Ved disse ting har han fritt gitt oss de dyrebare og meget storslagne løfter, for at dere ved dem kan få del i guddommelig natur, idet dere har unnsluppet den fordervelse som er i verden på grunn av begjær.
Jesaja skriver om nye himler og en ny jord, og han beskriver om hvordan folk vil leve på den nye jord. Peter skriver også om nye himler og en ny jord, og han refererer til de nye himler hvor kristne vil få guddommelig natur. Åpenbaringen 7:4 og 14:1 viser at 144 000 mennesker vil bli forvandlet og vil få gudommelig natur, mens Åpenbaringen kapittel 20 viser hvordan mennesker uten tall vil leve på jorden.
Jesaja skrev til mennesker som hadde det håp å leve på den nye jord, og Peter skrev til mennesker som hadde det håp å komme til himmelen. Dette minner oss om at når vi leser en tekst i Bibelen, må vi alltid spørre om hvem denne teksten er skrevet for. Det kan løse mange problemer. Det vil også løse det problemet som ble reist ovenfor angående det at mennesker kan bli dømt for det som er gjort ved legemet, når døden frikjenner en fra synd.
HENSIKTEN MED DOMMENS DAG
Uttrykket «dommens dag» er kjent for de fleste. Men de har bare en vag forståelse av hva som vil hende på dommens dag. Mange tror at de vil stå foran Gud som dommer, og at de vil bli straffet for alle de gale ting de har gjort. Dette er svært langt fra sannheten!
Forholdet mellom de to gruppene som blir frelst, og hvordan Gud handler med de to gruppene, på en lik måte og på en forskjellige måte, kan vi bare forstå hvis vi er klar over hensikten med dommens dag og hva som da vil skje. Jeg bruker følgende illustrasjon:
To menn er fiendtlig innstilt overfor hverandre. En av dem blir funnet død, og den andre blir arrestert og beskyldt for drap. Han sier til anklageren at hvis han får slippe ut fra fengslet en kort stund, vil han være i stand til å fremlegge beviser på at han er uskyldig. Dette blir avvist, og han blir dømt til døden for et drap han ikke har begått.
Alle lesere vil skjønne at dette er justismord. Han som er anklaget, skulle selvfølgelig ha fått anledning å fremlegge beviser på sin uskyld. Hele den menneskelige familie, alle Adams etterkommere, er i en lignende situasjon. Hver enkelt er dømt til døden på grunn av nedarvet synd, som han eller hun ikke har bedt om å arve. Hvordan kan så hver enkelt av oss som er dømt til døden, bevise vår uskyld, at vi ikke fortjener dødsdommen? Paulus gir uttrykk for den situasjonen vi alle er i ved det han skriver i Romerne 7:14-25:
14 For vi vet at Loven er åndelig; men jeg er kjødelig, solgt under synden. 15 Hva jeg bevirker, vet jeg nemlig ikke. For det jeg ønsker, det praktiserer jeg ikke; men det jeg hater, det gjør jeg. 16 Men når jeg gjør det jeg ikke ønsker, samstemmer jeg i at Loven er god. 17 Men nå er det ikke lenger jeg som bevirker det, men synden som bor i meg. 18 For jeg vet at i meg, det vil si i mitt kjød, bor det ikke noe godt; for evnen til å ønskeer til stede hos meg, men evnen til å bevirke det som er godt, er ikke til stede. 19 For det gode som jeg ønsker, det gjør jeg ikke,+ men det onde som jeg ikke ønsker, det praktiserer jeg. 20 Når jeg nå gjør det jeg ikke ønsker, da er det ikke lenger jeg som bevirker det, men synden som bor i meg.
21 Jeg finner altså denne lov i mitt tilfelle, at når jeg ønsker å gjøre det som er rett, er det onde til stede hos meg. 22 Jeg gleder meg virkelig over Guds lov etter det menneske jeg er i det indre, 23 men i mine lemmer ser jeg en annen lov, som fører krig mot mitt sinns lov og tar meg til fange under syndens lov, som er i mine lemmer. 24 Jeg elendige menneske! Hvem skal redde meg fra det legeme som lider denne død? 25 Gud være takk ved Jesus Kristus, vår Herre! Med mitt sinn er jeg da altså selv en slave for Guds lov, men med mitt kjød for syndens lov.
Disse ordene viser at vi er i den samme situasjon som den uskyldige mannen som ble dømt til døden. Fordi vi har arvet synd, er vi «i fengsel», og vi får ikke lov til å forlate fengslet for å bevise at vi er uskyldig. For å bevise at vi er uskyldige, må vi få Adams sjanse! Hva ville det innebære? Det ville innebære at vår nedarvede synd ble tatt vekk, at vi var fullkomne lik Adam, og at vi i denne tilstand fikk den samme sjanse som Adam fikk, nemlig å velge om vi ville følge Guds lover eller ikke. Fordi vi ikke kan blir kvitt den nedarvede synden, er dette umulig.
Hensikten med dommens dag er at alle Adams etterkommere skal få Adams sjanse! |
Jehovas strålende hensikt kan bli uttrykt på følgende måte:
- Da Jesus døde, kjøpte han Adam og alle Adams etterkommere.
- Alle Adams etterkommere dør fordi de har arvet synd.
- Fordi døden er syndens straff, vil alle som dør, bli frikjent fra de synder han eller hun har begått.
- På grunn a Jesu gjenløsningsoffer vil alle Adams etterkommere få en oppstandelse på dommens dag, unntatt de som har syndet mot den hellige ånd.
- Fordi de har betalt for sine synder ved å dø, er alle de synder de gjorde før de døde, strøket ut. Disse kan ikke brukes mot dem.
- Mennesker blir oppreist med den samme personlighet de hadde før de døde. Derfor er de fremdeles ufullkomne og har nedarvet synd etter at de har fått oppstandelse.
- Jesu gjenløsningsoffer vil bli anvendt for alle som lever på jorden, og i løpet av tusen år vil alle bli ført fram til fullkommenhet.
- Ved slutten av de tusen år er alle fullkomne og syndfrie.
- Satan vil bli løslatt fra avgrunnen, og alle mennesker som lever, vil få Adams sjanse, å velge om de vil følge Satan eller å tilbe Jehova.
- De som følger Satan, vil gjøre det samme som Adam gjorde, og de vil bli evig tilintetgjort.
- De som tilber Jehova, har bevist at de er uskyldige, og de vil leve i all evighet på jorden som har blitt et paradis.
Når vi lærer om Jehovas hensikt, og om hvordan han vil sørge for at alle Adams etterkommere personlig vil få Adams sjanse, så stemmer vi i sammen med Paulus i hans utrop om Jehovas storhet i Romerne: 11: 33-36:
33 Å dyp av Guds rikdom og visdom og kunnskap! Hvor uransakelige hans dommer er, og hvor usporlige hans veier! 34 For «hvem har lært Jehovas sinn å kjenne, eller hvem er blitt hans rådgiver?» 35 Eller: «Hvem har gitt til ham først, slik at det må betales tilbake til ham?» 36 For fra ham og ved ham og til ham er alle ting. Ham tilkommer herligheten for evig. Amen.
Hensikten med dommens dag er at alle Adms etterkommere skal få Adams sjanse — som fullkomne mennesker uten synd å velge å tjene Jehova eller ikke. |
DOMMENS DAGS LENGDE
Ordet «dag» har forskjellige referanser i Bibelen, fra den tiden på døgnet som det er lyst, til skapelsesdagene som var flere tusen år lange. Det er klart at på grunn av alle de ting som skal skje på dommens dag, som er beskrevet i punktene ovenfor, må dommens dag vare mye lenger enn 24 timer.
Vi behøver ikke være uvitende om lengden av dommens dag, for Åpenbaringen 19: 19-21 (over) og 20:1-4 (under) sier:
19 Og jeg så villdyret og jordens konger og deres hærer samlet for å føre krigen mot ham som satt på hesten, og mot hans hær. 20 Og villdyret ble grepet, og sammen med det den falske profet, som gjorde tegnframfor det og med dem villedet dem som fikk villdyrets merke, og dem som tilber dets bilde. Mens de ennå var i live, ble de begge kastet i ildsjøen som brenner med svovel. 21 Men de andre ble drept med det lange sverdet til ham som satt på hesten, det som gikk ut av hans munn. Og alle fuglene ble mettet av deres kjøtt.
1 Og jeg så en engel komme ned fra himmelen med avgrunnens nøkkel og en stor lenke i sin hånd. 2 Og han grep dragen, den opprinnelige slange, som er Djevelen og Satan, og bandt ham for tusen år. 3 Og han kastet ham i avgrunnen og lukket den og forseglet den over ham, for at han ikke skulle villede nasjonene lenger før de tusen år var endt. Etter dette skal han bli sluppet løs for en kort tid.
4 Og jeg så troner, og det var noen som satte seg på dem, og det ble gitt dem makt til å dømme. Ja, jeg så sjelene til dem som var henrettet med øks på grunn av det vitnesbyrd de hadde avlagt om Jesus, og fordi de hadde talt om Gud, og dem som verken hadde tilbedt villdyret eller dets bilde, og som ikke hadde fått merket på sin panne og på sin hånd. Og de ble levende og hersket som konger sammen med KRISTUS i tusen år.
Den store trengsel blir beskrevet i Åpenbaringen kapittel 19, og i versene 19-21 blir det beskrevet hvordan Guds fiender til bli ødelagt. Etter dette blir Djevelen kastet i avgrunnen, og han blir bundet for en periode på tusen år. Så vil de som har fått en himmelsk oppstandelse i åndelige legemer begynne å dømme, og de vil herske som konger sammen med Jesus Kristus i tusen år. Dette viser at dommens dag er tusen år lang.
OPPSTANDELSEN PÅ DOMMENS DAG
Jesus brukte uttrykket «dommens dag» flere ganger, og andre refererte også til dommens dag. Men det eneste stedet hvor det er en beskrivelse av dommens dag, er Åpenbaringen kapittel 20. I tillegg til dette kan vi se hva som vil skje på dommens dag på grunnlag av hvordan gjenløsningsofferet blir anvendt og en rekke utsagn om dommen. Lukas omtalte dommens dag i Apostlenes gjerninger 17:31:
31 For han har fastsatt en dag da han har til hensikt å dømme den bebodde jord i rettferdighet ved en mann som han har utnevnt, og han har gitt en garanti til alle mennesker i og med at han har oppreist ham fra de døde.»
Disse ordene viser at dommens dag ikke forekommer i åndeverdenen, men at alle som lever på jorden vil bli dømt på denne dagen. Gjenløsningsofferet er også underforstått av ordene om at Jesu oppstandelse er en garanti for at dommen skal være rettferdig, for hans oppstandelse var nødvendig for at gjenløsningen skulle være gyldig.
Vi bør tenke på at dommens dag er ikke det samme som en rettsak, hvor man blir funnet skyldig eller ikke skyldig. I en lang periode var det dommere i Israel. De var ledere som beskyttet folket mot deres fiender, og de hjalp folket på mange forskjellige måter. På lignende måte vil Jesus og hans 144 000 meddommere tjene som dommere, konger og prester, og de vil hjelpe dem som lever på jorden på dommens dag.
LEVENDE OG DØDE SKAL BLI DØMT
Fra Adams tid er det sannsynlig at omkring 30 milliarder mennesker har levd og dødd. I forbindelse med disse siterer jeg Hebreerne 9:27, 28 (over) and 2. Timoteus 4:1 (under):
27 Og liksom menneskene har i vente å dø én gang for alle, men deretter en dom, 28 så ble også KRISTUSofret én gang for alle for å bære manges synder; og den andre gangen han kommer til syne, vil det være skilt fra synd og for dem som ivrig venter på ham til sin frelse.
1 Jeg pålegger deg høytidelig overfor Gud og Kristus Jesus, som skal dømme de levende og de døde, og ved hans tilkjennegivelse (epifaneia) og hans rike:
Hebreerne viser at de som har dødd av Adams etterkommere, vil få en dom etterpå, og dette krever en oppstandelse. Paulus sier at Jesus vil dømme både levende og døde, og dette blir forbundet med Jesu tilkjennegivelse. Det er et stort bevismateriale som viser at Jesus er kommet tilbake og er nærværende, og at hans rike ble opprettet i året 1914. Ved slutten av hans nærvær vil den store trengsel komme, og dette blir forbundet med hans tilkjennegivelse (epifaneia). Fordi dommen er forbundet med Jesu tilkjennegivelse, er det naturlig at «hans rike» refererer til dommens dag da Jesus vil herske som konge.
Det viktige poenget her er at Jesus vil dømme levende og døde. De døde er de som er i havet og i hadēs, menneskehetens felles grav. Men hvem er «de levende» som skal bli dømt? Som allerede nevnt, er Jesu arbeid som dommer forbundet med hans tilkjennegivelse, som igjen er forbundet med den store trengsel. Vi finner svaret i Åpenbaringen 7:9, 10, 13-17 (over) og i Johannes 11:23-26 (under):
9 Etter dette så jeg, og se, en stor skare, som ingen kunne telle, av alle nasjoner og stammer og folk og tungemål, som stod foran tronen og foran Lammet, kledd i hvite lange kjortler; og det var palmegrener i deres hender. 10 Og de fortsetter å rope med høy røst og si: «Frelsen skylder vi vår Gud, som sitter på tronen, og Lammet.»
13 Og dette fikk en av de eldste til å si til meg: «Disse som er kledd i de hvite lange kjortlene, hvem er de, og hvor er de kommet fra?» 14 Og straks sa jeg til ham: «Min herre, du vet det.» Og han sa til meg: «Disse er de som kommer ut av den store trengsel, og de har vasket sine lange kjortler og gjort dem hvite i Lammets blod.15 Derfor er de foran Guds trone; og de yter ham hellig tjeneste dag og natt i hans tempel; og han som sitter på tronen, skal slå opp sitt telt over dem. 16 De skal ikke sulte mer eller tørste mer, heller ikke skal solen steke dem, eller noen brennende hete, 17 for Lammet, som er i tronens midte, skal være hyrde for dem og lede dem til kilder med livets vann. Og Gud skal tørke bort hver tåre fra deres øyne.»
23 Jesus sa til henne: «Din bror skal oppstå.» 24 Marta sa til ham: «Jeg vet at han skal oppstå i oppstandelsen på den siste dag.» 25 Jesus sa til henne: «Jeg er oppstandelsen og livet. Den som viser tro på meg, skal bli levende, selv om han dør; 26 og enhver som lever og viser tro på meg, skal aldri noensinne dø. Tror du dette?»
Medlemmene av den store skare har «vasket sine lange kjortler og gjort dem hvite i Lammets blod». Jesu gjenløsningsoffer har blitt anvendt for dem, og de «kommer ut av den store trengsel», som betyr at de overlever trengselen uten å dø. Og de er tilstede på dommens dag etter den store trengsel.
Da Marta snakket om «oppstandelsen på den siste dag», så er uttrykket «den siste dag» identisk med «dommens dag». Jesus sa at de som hadde dødd, vil få en oppstandelse, og de som lever på den dag Marta refererte til, vil aldri dø. Den store skare vil overleve den store trengsel, og hvis de enkelte medlemmene fortsetter å tjene Jehova, vil de leve for evig. Disse er blant «de levende» som vil bli dømt.
Å BLI OPPREIST — HVER I SIN EGEN «AVDELING»
Paulus skrev sine brev til dem som har det håp å regjere med Jesus Kristus i himmelen. I 1. Korinter kapittel 15 har Paulus en lang drøftelse av oppstandelsen, hvor hans fokus er på den himmelske oppstandelsen. Men han nevner også den jordiske oppstandelsen. Vi leser i vers 22:
22 For liksom alle dør i Adam, så skal også alle bli gjort levende i KRISTUS. 23 Men hver og én i sin egen orden (tagma): førstegrøden Kristus, så de som hører KRISTUS til, under hans nærvær.
Ordet som er oversatt med «orden» er tagma, og på norsk kan dette ordet referere til «rekkefølge» eller «gruppe». La oss se hvordan ordet blir brukt. Jeg siterer 4. Mosebok 2:3 (over) og 2. Samuel 23:13 (under) fra den greske Septuaginta-oversettelsen:
3 Og de som skal ha sin leir mot øst, mot soloppgangen, skal være Judas leirs avdeling (tagma, dægæl) på tre stammer, etter sine hærer, og høvdingen for Judas sønner er Nạhsjon, Amminạdabs
13 Og tre av de tretti førerne drog nedover og kom i høsttiden til David i hulen ved Adụllam; og en teltby (tagma, hayā) av filistere var leiret på Rẹfa’im-lavsletten.
En ordbok sier om betydningen av tagma: «I NT noe som er stilt opp etter hverandre, klasse, gruppe». (Mounce) I 4. Mosebok 2:3 refererer tagma til de forskjellige deler av leiren til Judas sønner. Det hebraiske ordet som er oversatt med tagma er dægæl, som har betydningen «banner, spesielt for å adskille Israels stammer». (BDB leksikon) Hver stamme i Israel hadde sitt banner, og både det greske ordet tagma og det hebraiske dægæl referer til den praksis at stammene hadde sine plasser i leiren under hvert sitt banner.
I 2 Samuel 23:13, refererer tagma til en gruppe filistre (oversatt som «teltby»). Det hebraiske ordet som er oversatt med tagma er hayā med betydningen «gruppe, hær, folk, hjem». Ordet kommer fra en rot som betyr «liv», og en gruppe eller en hær består av mange «liv», av mange levende mennesker. Når tagma blir brukt om forskjellige grupper, og ikke om rekkefølgen av gruppene, må vi ta ordet «orden» (tagma) i 1. Korinter 15:23 i betydningen «gruppe» og ikke i betydningen «rekkefølge».
Fordi alle som «dør i Adam», vil få en jordisk oppstandelse på dommens dag, må ordet «avdeling» referere til grupper av dem som blir oppreist. Det ville kunne oppstå problemer med oppstandelsen av mennesker som ikke har tjent Gud. Derfor er det logisk at personer som har tjent Gud før de døde, vil være den gruppen som først får en oppstandelse. Hvis det vil skje slik, vil det være mange mennesker, som har tjent Gud, tilstede når mennesker som ikke har tjent Gud, får en oppstandelse. Og de som har erfaring i å tjene Gud, vil hjelpe dem som ikke har en slik erfaring.
Den situasjonen som er nevnt i verse 23, blir utdypet i versene 37 og 38, og jeg siterer versene 35-40:
35 Noen vil likevel si: «Hvordan skal de døde bli oppreist? Ja, med hva slags legeme kommer de?» 36 Du ufornuftige menneske! Det du sår, blir ikke gjort levende uten at det først dør; 37 og når det gjelder det du sår, sår du ikke det legemet som skal bli til, men et nakent korn, det kan være av hvete eller av et hvilket som helst av de andre kornslagene; 38 men Gud gir det et legeme slik som det har behaget ham, og til hvert av såkornene (sperma) dets eget legeme (soma). 39 Ikke alt kjøtt er det samme kjøtt, men ett er menneskenes, og et annet er kvegets kjøtt, og et annet er fuglenes kjøtt, og et annet er fiskenes. (soma). 40 Og det er himmelske legemer og jordiske legemer; men de himmelske legemers herlighet er av ett slag, og de jordiske legemers er av et annet slag.
Her er det ikke snakk om rekkefølgen i oppstandelsen, men om at de som oppstår får forskjellige legemer. For å hjelpe korinterne til å forstå oppstandelsen bedre bruker Paulus illustrasjonen med forskjellige slags såkorn (sperma). Når et korn blir sådd i jorden, kommer det opp en plante. Og forskjellige slags såkorn gir forskjellige slags planter. Hvis man sår et hvetekorn, kommer det opp en hveteplante. Hvis man sår et tulipanfrø, kommer det opp en tulipan. Paulus viser at disse lovene også gjelder oppstandelsen.
I vers 37 viser Paulus at «kjødets oppstandelse», at det samme kjødelige legemet som døde, blir oppreist, er uriktig. Nøkkelordet i versene er «korn» eller «såkorn», som referer til det kjødelige legemet som dør, og ordene «hvert av såkornene» (sperma) viser at det er minst to forskjellige slag såkorn, to forskjellige slags legemer som dør. Paulus viser så at Gud gir hvert slag av såkornene sitt eget legeme. Og ordene i vers 40 om at «det er himmelske legemer og jordiske legemer, refererer naturlig nok til de to slags legemer Gud gir de forskjellige typer såkorn.[1]
Det er to forskjellige slags såkorn (legemer som dør). Gud gir hvert slags såkorn et oppstandelseslegeme «slik som det har behaget ham». Noen vil få himmelske legemer og andre vil få jordiske legemer. |
[1]. En detaljert analyse av de to slags legemer finnes i kapittel 1 i min bok Forsoningen mellom Gud og Mennesker.
HVEM VIL FÅ EN OPPSTANDELSE?
Jeg har allerede nevnt at omkring 30 milliarder mennesker har levd og dødd på jorden siden Adam. Vil alle disse få en oppstandelse? Når det gjelder oppstandelsen, siterer Lukas det Paulus sa i Apostlenes gjerninger 24:15:
15 og jeg har det håp til Gud, et håp som disse selv også har, at det skal finne sted en oppstandelse av både de rettferdige og de urettferdige.
At de som er rettferdige, vil få en oppstandelse, er logisk. Men vil alle de som regnes som urettferdige, komme ut av sine graver? Det er en passasje i De kristne greske skrifter som direkte gir et svar på spørsmålet, nemlig 1 Korinter 15:22, og det er andre passasjer som støtter denne konklusjonen. Jeg siterer fem passasjer nedenfor:
1. Korinter 6:20
20 for dere ble kjøpt for en pris. Herliggjør da Gud i DERES legeme.
1 Timoteus 2:5, 6
5 For det er én Gud og én mellommann mellom Gud og mennesker, et menneske, Kristus Jesus, 6 som gav seg selv som en tilsvarende løsepenge (antilytron) for alle (pas) — dette er hva det skal vitnes om ved de tider som er bestemt til det.
Matteus 20:28
28 liksom Menneskesønnen ikke er kommet for å bli tjent, men for å tjene og gi sin sjel som en løsepenge (lytron) i bytte (anti) for mange (polys).»
Hebreerne 2:9
9 men Jesus, som var blitt gjort litt lavere enn engler, ser vi kronet med herlighet og ære fordi han led døden, for at han ved Guds ufortjente godhet skulle smake døden for hvert menneske.
1. Korinter 15:22, 23
22 For liksom alle (pas) dør i Adam, så skal også alle (pas) bli gjort levende i KRISTUS. 23 Men hver og én i sin egen orden: førstegrøden Kristus, så de som hører KRISTUS til, under hans nærvær.
Menneskene ble kjøpt med en pris, som var Jesu legeme og blod. Hans død var en tilsvarende løsepenge for alle. Det er fint å merke seg at ordene «for mange» i Matteus 20:28, refererer til alle Adams etterkommere ifølge sammenhengen.[1] Ordene i Hebreerne 2:9 viser at Jesus døde for alle Adams etterkommere. Og aller viktigst: 1. Korinter 15:22 sier at alle som er død på grunn av Adams synd vil få en oppstandelse. Dette betyr at hver enkelt etterkommer av Adam som har blitt født, og som dør på grunn av nedarvet synd, vil få en oppstandelse. Bare de som har syndet mot den hellige ånd vil ikke få en oppstandelse, for de dør ikke på grunn av nedarvet synd, men fordi de er uforbederlig onde.
Bibelen viser uten skygge av tvil at Jesus, ved sin død, kjøpte alle Adams etterkommere, og at alle de som dør på grunn av nedarvet synd, vil få en oppstandelse. |
Hvordan ser Jehova Gud og Jesus Kristus på alle Adams etterkommere som er kjøpt av Jesus? Følgende skriftsteder gir svaret, Johannes 3:16 (over), 2. Peter 3:9 (øvre midten), Matteus 18:10 (nedre midten) og Matteus 10:29, 30 (under):
16 For Gud elsket verden (kosmos) så høyt at han gav sin enbårne Sønn, for at enhver som viser tro på ham, ikke skal bli tilintetgjort, men ha evig liv.
9 Jehova er ikke sen med hensyn til sitt løfte, slik noen betrakter senhet, men han er tålmodig med dere, ettersom han ikke ønsker at noen skal bli tilintetgjort, men at alle skal nå fram til anger.
10 Se til at dere ikke forakter en av disse små; for jeg sier dere at deres engler i himmelen alltid ser min himmelske Fars ansikt.
29 Selges ikke to spurver for en mynt av liten verdi? Men ikke én av dem vil falle til jorden uten DERES Fars viten. 30 Men selv hårene på DERES hode er telt alle sammen.
Ifølge Peter ønsker Gud at alle skal nå fram til anger. Dette krever at de viser tro på Jesus Kristus. Men ingen mennesker som levde før Jesus, hadde hørt om ham. Og de fleste som har levd etter hans tid, har ikke hatt en full anledning til å lære sannheten om Gud og hans Sønn. Men Gud elsker hver enkelt av dem, og han vil selvfølgelig gi dem en oppstandelse på dommens dag, slik at de kan få en personlig anledning til å velge om de vil akseptere gjenløsningsofferet eller ikke.
Alle Adams etterkommere er så kjære for Jehova Gud at han lar engler i himmelen følge med hver enkelt, så nært at til og med hårene på deres hode er tellet. Fordi Jesus kjøpte alle Adams etterkommere, fordi Jehova har dem kjær, og fordi de fleste av dem aldri har hatt muligheten til å lære Jehova og hans sønn å kjenne, vil alle som har dødd på grunn av nedarvet synd, få en oppstandelse på dommens dag.
Men hva kan vi si om dem som er skyldig i onde gjerninger, eller de som har hørt sannheten, men har nektet å vise tro? Vil dette diskvalifisere dem fra å få en oppstandelse? Vi finner svaret i Matteus 11:20-24 (over) and Matteus 12:38-42 (under):
20 Så begynte han å bebreide de byene hvor de fleste av hans kraftige gjerninger hadde funnet sted, fordi de ikke angret: 21 «Ve deg, Kọrasin! Ve deg, Betsaida! For hvis de kraftige gjerninger som har funnet sted i dere, hadde funnet sted i Tỵrus og Sịdon, ville de for lenge siden ha angret i sekk og aske. 22 Derfor sier jeg dere: Det skal bli mer utholdelig for Tỵrus og Sịdon på Dommens dag enn for dere. 23 Og du, Kapẹrnaum, skal du kanskje bli opphøyd til himmelen? Ned til Hạdes skal du komme; for hvis de kraftige gjerninger som har funnet sted i deg, hadde funnet sted i Sodọma, ville det ha bestått helt til denne dag. 24 Derfor sier jeg dere: Det skal bli mer utholdelig for Sodọmas land på Dommens dag enn for deg.»
38 Som et svar til ham sa så noen av de skriftlærde og fariseerne: «Lærer, vi vil gjerne se et tegn fra deg.» 39 Han svarte ved å si til dem: «En ond og utro generasjon fortsetter å søke etter et tegn, men det skal ikke bli gitt den noe tegn, bortsett fra profeten Jonas tegn. 40 For akkurat som Jona var i den veldige fiskens buk i tre dager og tre netter, så skal Menneskesønnen være i jordens hjerte i tre dager og tre netter. 41 Menn fra Nịnive skal stå opp i dommen sammen med denne generasjon og fordømme den; for de angret på grunn av det Jona forkynte, men se, her er mer enn Jona.42 Sydens dronning skal bli oppreist i dommen sammen med denne generasjon og fordømme den; for hun kom fra jordens ender for å høre Salomos visdom, men se, her er mer enn Salomo.
Innbyggerne i Korasin, Kapernaum og Betsaida hadde hørt Jesu forkynnelse, og de hadde sette hans mirakler. Men allikevel trodde de ikke på ham. De vil imidlertid, ifølge Jesu ord få en oppstandelse på dommens dag. Slik er det også med dem Jesus kalte for «en ond og utro generasjon», som var alle jøder som bodde i Israel på Jesu tid. Disse onde menneskene vil få en oppstandelse på dommens dag.
Dette betyr ikke at det vil bli en universell frelse, at alle mennesker som har levd, vil få en oppstandelse på dommens dag, noe vi ser i Matteus 12:31, 32:
31 Derfor sier jeg dere: All slags synd og bespottelse skal bli menneskene tilgitt, men bespottelse mot ånden skal ikke bli tilgitt. 32 For eksempel: Enhver som taler et ord mot Menneskesønnen, ham skal det bli tilgitt; men enhver som taler mot den hellige ånd, ham skal det ikke bli tilgitt, nei verken i denne tingenes ordning eller i den som skal komme.
For at vi fullt ut skal forstå Jesu ord, må vi tenke på hensikten med dommens dag. Fordi alle mennesker har arvet synd, så er de ikke kompetente til å ta den endelige avgjørelsen om a tjene Jehova eller ikke. Men på grunnlag av gjenløsningsofferet vil alle som lever på jorden på dommens dag, gradvis bli ført fremover mot fullkommenhet. Når perioden på tusen år ender, vil alle mennesker være fullkomne, og de vil være i akkurat samme stilling som Adam. Og nå vil hver enkelt få Adams sjanse!
Det viktige poenget er at alle slags synder som mennesker gjør på grunn av sin nedarvede synd, uansett hvor alvorlige de er, vil bli tilgitt i følge Jesu ord. Men noen synder blir gjort mange ganger, ikke på grunn av nedarvet synd, men fordi noen mennesker er uforbederlig onde. Disse syndene dekkes ikke av gjenløsningsofferet — de representerer synd mot den hellige ånd.[2] Ordene i Jesaja 26:10 illustrerer situasjonen:
10 Selv om den onde skulle bli vist gunst, lærer han simpelthen ikke rettferdighet. I redelighetens land kommer han til å handle urett, og han får ikke se Jehovas høyhet.
Den som synder mot den hellige ånd, har vist at han eller hun er uforbederlig ond, og selv om han eller hun ville få en oppstandelse på dommens dag, så ville han eller hun ikke lære rettferdighet. Disse personene har allerede vist sin sanne natur, og de er ikke i samme situasjon som ham som er beskylt for drap, og som ikke har fått lov til å fremlegge beviser for at han er uskyldig. Disse personene har fremlagt beviser for at de er uforbederlig onde, og ingen ting kan bevise deres uskyld. Når vi forstår hva synd mot den hellige ånd er, må vi anta at bare noen få av alle Adams etterkommere har begått denne synden.
Jeg vil nå vende tilbake til Åpenbaringen kapittel 20, hvor dommens dag blir beskrevet, og jeg siterer versene 11-14.
11 Og jeg så en stor, hvit trone og ham som satt på den. Foran ham flyktet jorden og himmelen bort, og det ble ikke funnet sted for dem. 12 Og jeg så de døde, de store og de små, stå foran tronen, og bokruller ble åpnet. Men en annen bokrull ble åpnet; det er livets bokrull. Og de døde ble dømt etter de ting som stod skrevet i bokrullene, etter sine gjerninger. 13 Og havet gav tilbake de døde som var i det, og døden og Hạdes gav tilbake de døde som var i dem, og de ble dømt hver især etter sine gjerninger. 14 Og døden og Hạdes ble kastet i ildsjøen. Dette betyr den annen død, ildsjøen.
Ordet Hades referer til menneskehetens felles grav, og Hades vil bli tømt for døde når oppstandelsen finner sted. Det samme er tilfellet med «sjøen», hvor alle de som døde i den store flommen på Noas tid, befinner seg. Kapittel 4 i min bok Forsoningen Mellom Gud og Mennesker har tittelen: «Det store flertall av Adams etterkommere vil få en oppstandelse». Her finnes mange eksempler på alle slags onde mennesker som vil få en oppstandelse.
Hovedpoenget i denne seksjonen er 1. Korinter 15:22:«For liksom alle (pas) dør i Adam, så skal også alle (pas) bli gjort levende i KRISTUS.»Alle Adams etterkommer som har dødd på grunn av nedarvet synd, vil få Adams sjanse. |
BEHANDLINGEN AV MENNESKER PÅ DOMMENS DAG
Jeg begynner drøftelsen med igjen å sitere Romerne 6:7:
7 For den som har dødd (dikaioō), er blitt frikjent fra sin synd.
Alle synder som de som har fått en oppstandelse, gjorde før de døde, vil nå være strøket ut, og de kan ikke bli brukt imot de oppstandne. Men etter oppstandelsen er de fremdeles ufullkomne og har nedarvet synd, og deres personlighet, minner og holdninger er de samme som de hadde før de døde. Hvordan vet vi det? Jeg siterer Matteus 11:20-24 (over) og Åpenbaringen 20:5 (over).
20 Så begynte han å bebreide de byene hvor de fleste av hans kraftige gjerninger hadde funnet sted, fordi de ikke angret: 21 «Ve deg, Kọrasin! Ve deg, Betsaida! For hvis de kraftige gjerninger som har funnet sted i dere, hadde funnet sted i Tỵrus og Sịdon, ville de for lenge siden ha angret i sekk og aske. 22 Derfor sier jeg dere: Det skal bli mer utholdelig for Tỵrus og Sịdon på Dommens dag enn for dere. 23 Og du, Kapẹrnaum, skal du kanskje bli opphøyd til himmelen? Ned til Hạdes skal du komme; for hvis de kraftige gjerninger som har funnet sted i deg, hadde funnet sted i Sodọma, ville det ha bestått helt til denne dag. 24 Derfor sier jeg dere: Det skal bli mer utholdelig for Sodọmas land på Dommens dag enn for deg.»
5 De andre av de døde ble ikke levende før de tusen år var endt.
Ved slutten av perioden på tusen år vil alle mennesker «ha blitt levende». Dette betyr at alle mennesker ikke lenger har nedarvet synd, og at de har en god personlighet. De er ikke lenger døde fra Guds synspunkt, slik som de som er syndere, er.[3] I løpet av de tusen år har alle mennesker gradvis forandret sin personlighet, og sitatene ovenfor viser at for noen vil det være vanskeligere enn for andre å forandre sin personlighet.
Mange av innbyggerne i Sodoma og Gomorra praktiserte homoseksualitet. Allikevel vil det være lettere for dem å forandre sin personlighet enn for innbyggerne i Korasin, Kapernaum og Betsaida som hørte Jesu forkynnelse og så hans mirakler, men som ikke ville tro på ham.
Jesu ord hjelper oss til å forstå noen passasjer som ser ut til å motsi ordene til Paulus om at døden frikjenner et menneske fra synd. Jeg siterer Forkynneren 12:14 og Matteus 12:33-37:
14 For the [true] God himself will bring every sort of work into the judgment in relation to every hidden thing, as to whether it is good or bad. 14 For den sanne Gud selv skal føre enhver slags gjerning fram for dommen over alt som er skjult, for å se om den er god eller ond.
33 Dere må enten gjøre treet godt og dets frukt god eller gjøre treet råttent og dets frukt råtten; for treet kjennes på sin frukt. 34 Hoggormyngel, hvordan kan dere tale gode ting når dere er onde? For av hjertets overflod taler munnen. 35 Et godt menneske sender ut gode ting fra sitt gode forråd, mens et ondt menneske sender ut onde ting fra sitt onde forråd. 36 Jeg sier dere at ethvert unyttig ord som menneskene taler, skal de avlegge regnskap for på Dommens dag; 37 for etter dine ord skal du bli erklært rettferdig, og etter dine ord skal du bli fordømt.»
Ordene «dommens dag» blir ikke brukt i De hebraiske skrifter. Men ordene i Forkynneren 12:14 viser at oppfatningen om dommens dag var utbredt omkring 1000 fvt., da Forkynneren ble skrevet. Vi bør også tenke på at Lukas bruker ordet «dommen» hvor Matteus bruker ordene «dommens dag».
Før Jesus uttalte ordene i Matteus 12:33-37, sa han at alle slags synder, unntatt synd mot den hellige ånd, skal bli tilgitt. Han pekte også på at et ondt menneske «sender ut onde ting fra sitt onde forråd». Ethvert unyttig ord vil man gjøre regnskap for på dommens dag. Men ifølge Jesus kan ethvert unyttig ord bli tilgitt, og ifølge Paulus vil ethvert unyttig ord bli strøket ut når en person dør.
Saken er imidlertid den at ethvert unyttig ord og enhver gjerning som er skjult, vil påvirke et menneskes personlighet. Jesus viste at hvordan et menneske oppfører seg før han eller hun dør, vil gjøre det lettere eller vanskeligere for ham eller henne å forandre personligheten på dommens dag. Det er fremdeles sant at den som dør, blir frikjent fra sin synd. Men unyttige ord og onde handlinger vil gjøre det vanskeligere for en person å forandre sin personlighet på dommens dag.
[1]. En detaljert analyse av gjenløsningsofferet finnes i kapittel 2 i min bok Forsoningen mellom Gud og Mennesker.
[2]. En drøftelse av hva synd mot den hellige ånd er, finnes i artikkelen «The members of the Governing Body have devalued and restricted the ransom sacrifice of Jesus Christ.»
[3]. En detaljert drøftelse av dette verset finnes in min bok Forsoningen Mellom Gud og Mennesker, sidene 198-201.
Å FÅ ADAMS SJANSE
Jeg vil bruke den illustrasjonen som jeg begynte med, en gang til:
To men er fiendtlig innstilt overfor hverandre. En av dem blir funnet død, og den andre blir arrestert og beskyldt for drap. Han sier til anklageren at hvis han får slippe ut fra fengslet en kort stund, vil han være i stand til å fremlegge beviser på at han er uskyldig. Dette blir avvist, og han blir dømt til døden for et drap han ikke har begått.
På grunn av nedarvet synd er alle mennesker «i fengsel», og de er blitt dømt til døden, noe som skjer når de ender sitt liv. På grunn av gjenløsningsofferet vil de få en oppstandelse. Men fremdeles er de «i fengsel» fordi de fremdeles har sin nedarvede synd. I løpet av den tusen år lange dommens dag vil de, på grunn av anvendelsen av gjenløsningsofferet og hjelpen fra dem som er konger, prester og dommere, gradvis forandre sin personlighet. Og ved slutten av de tusen år vil ingen lenger ha nedarvet synd. Hvert eneste menneske er nå i akkurat samme posisjon som Adam var. Nå har de kommet ut av fengslet, for å si det slik, og nå vil hver enkelt få Adams sjanse.
Hvordan vil det skje? Vi leser Åpenbaringen 20:8:
7 Og så snart de tusen år er endt, skal Satan bli sluppet løs fra sitt fengsel, 8 og han skal gå ut for å villede de nasjoner som er ved jordens fire hjørner, Gog og Mạgog, for å samle dem til krigen. Tallet på disse er som havets sand.
Alle de fullkomne menneskene som lever, er i akkurat samme posisjon som Adam var. Og Satan vil gjøre akkurat det samme som han gjorde i Edens have. Han vil forsøke å forlede alle som lever, til å følge ham i et opprør mot Jehova Gud. Det betyr at alle får Adams sjanse, sjansen til å velge om de vil følge Jehovas lover eller ikke.
Er vi i stand til fullt ut å forstå Jehovas store kjærlighet og visdom, som er grunnlaget for hans hensikt med dommens dag? Han elsker hver enkelt av Adams etterkommere så mye at hårene på deres hoder er talt. På grunn av dette kjøpte Jesus alle Adams etterkommere, og det betyr at hver enkelt må få en personlig sjanse til å akseptere eller avvise gjenløsningsofferet. Den eneste måten å gjøre dette på er at alle får en oppstandelse på dommens dag.
Det eneste unntak er at en liten gruppe på 144 000 som har et himmelsk håp, vil få sin sjanse til å akseptere gjenløsningsofferet før dommens dag, og at en liten gruppe mennesker er uforbederlig onde og synder mot den hellige ånd, slik at de ikke får noen oppstandelse.
DE SOM HØRER KRISTUS TIL
Oppstandelsen av alle Adams etterkommere som dør på grunn av nedarvet synd, vil skje i løpet av den tusen år lange dommens dag. Men det er også en annen oppstandelse, og jeg siterer 1. Korinter 15:22, 23:
22 For liksom alle dør i Adam, så skal også alle bli gjort levende i KRISTUS. 23 Men hver og én i sin egen orden: førstegrøden Kristus, så de som hører KRISTUS til, under hans nærvær.
De som hører Kristus til, vil få en oppstandelse i løpet av hans nærvær. Det betyr at de 144 000 som vil få guddommelig natur, og som vil være konger, dommere og prester i løpet av den tusenårige dommens dag, ikke vil få Adams sjanse. De vil ikke bli fullkomne i løpet av dommens dag og være i samme situasjon som Adam, slik at de får sjansen til å velge om de vil tjene Jehova eller ikke etter de tusen år. Men de vil få en annen sjanse. Hva innebærer det? Paulus gir oss en antydning i Romerne 1:6:7:
6 blant hvilke dere også er de som er kalt til å høre Jesus Kristus til — 7 til alle dem som er i Roma som Guds elskede, kalt til å være hellige. Måtte dere ha ufortjent godhet og fred fra Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus.
Da Jesus forkynte det gode budskap om riket, kalte han, eller inviterte han, mennesker til å bli medlemmer av det himmelske rike, og det samme gjorde Peter, Johannes, Paulus og de andre forkynnerne. Jesus kom med en illustrasjon om en konge som arrangerte en bryllupsfest for sin sønn, hvor mange gjester var invitert. Vi finner konklusjonen i Matteus 22:14:
14 «For mange er innbudt, men få utvalgt.»
Hva ville skje med en person som ble utvalgt? De følgende skritt vil bli tatt:
- Han eller hun blir døpt med hellig ånd. (Johannes 3:5)
5 Jesus svarte: «I sannhet, ja i sannhet, sier jeg deg: Uten at noen blir født av vann og ånd, kan han ikke komme inn i Guds rike.
- Han eller hun blir erklært rettferdig. (Romerne 3:24)
24 og det er som en fri gave at de blir erklært rettferdige ved hans ufortjente godhet gjennom utfrielsen ved løsepengen som er betalt av Kristus Jesus.
- Han eller hun blir en ny skapning. (2. Korinter 5:17)
17 Derfor, hvis noen er i forening med Kristus, er han en ny skapning; de gamle ting er forsvunnet; se, nye ting er blitt til.
Når en person blir kalt, og Gud utvelger ham eller henne, fordi han ser at dette er en oppriktig og gudfryktig person, så tar Gud de skrittene som er nevnt ovenfor. Fra Guds synspunkt er nå denne personen erklært rettferdig og han eller hun er syndfri. Jesus sammenligner denne situasjonen med en oppstandelse i Johannes 5:19-29:
19 Som svar fortsatte Jesus derfor ved å si til dem: «I sannhet, ja i sannhet, sier jeg dere: Sønnen kan ikke gjøre noe som helst på eget initiativ, men bare det han ser Faderen gjøre. For uansett hva Han gjør — det gjør også Sønnen på samme måte. 20 For Faderen nærer hengivenhet for Sønnen og viser ham alt det han selv gjør, og han skal vise ham større gjerninger enn disse, for at dere skal undre dere. 21 For liksom Faderen oppreiser de døde og gjør dem levende, slik gjør også Sønnen levende dem han vil. 22 For Faderen dømmer slett ingen, men han har overgitt all dom til Sønnen, 23 for at alle skal ære Sønnen, liksom de ærer Faderen. Den som ikke ærer Sønnen, ærer ikke Faderen, som har sendt ham.
24 I sannhet, ja i sannhet, sier jeg dere: Den som hører mitt ord og tror ham som har sendt meg, har evig liv, og han kommer ikke til dom, men er gått over fra døden til livet.
25 I sannhet, ja i sannhet, sier jeg dere: Den time kommer, og den er nå, da de døde skal høre Guds Sønns røst, og de som har gitt akt, skal leve. 26 For liksom Faderen har liv i seg selv, slik har han også gitt Sønnen å ha liv i seg selv. 27 Og han har gitt ham myndighet til å dømme, fordi han er Menneskesønn.
27 Undre dere ikke over dette, for den time kommer da alle de som er i minnegravene, skal høre hans røst 29 og komme ut — de som har gjort gode ting, til en livets oppstandelse, de som har praktisert onde ting, til en dommens oppstandelse.
Jehova Gud har utnevnt Jesus Kristus til å være dommer over levende og for døde. I sitatet nevner Jesus to slags oppstandelse, én som kommer, og én som er nå. Den nåværende «oppstandelsen» er at personer som har blitt regnet som døde på grunn av sine synder, «er gått over fra døden til livet», ifølge vers 24. Dette er de som har blitt kalt og som er blitt utvalgt. Ingen av dem «kommer til dom». Ordet «dom» (krisis) kan referere til en ugunstig dom eller til en prøve, slik ordet gjør i forbindelse med dommens dag. I denne sammenhengen referer krisis sannsynligvis til dommen i løpet av Jesu Kristi tusenårige styre. Fordi de allerede har evig liv, er det ikke nødvendig av de får Adams sjanse på dommens dag.
I versene 28 og 29 snakker Jesus om den jordiske oppstandelsen på dommens dag. Alle de døde i minnegravene (mnemeion) vil få en oppstandelse. De eneste som ikke er i Guds minne — i minnegravene — er de som har syndet mot den hellige ånd, og om dem sier Jesus i Matteus 12:32 at de ikke vil bli tilgitt «verken i denne tingenes ordning eller i den som skal komme». Jesus viste derfor det samme som Paulus viste i 1. Korinter 15:22, at alle som vil dø på grunn av arven fra Adam, vil få en oppstandelse. I vers 29 bruker Jesus et retrospektivt synpunkt, han ser resultatet av oppstandelsen fra et ståsted etter de tusen år. For noen vil deres oppstandelse ha ført til evig liv og før andre vil den ha ført til evig død.[1]
Men hvordan skal vi forstå situasjonen til de nye skapningene som har blitt erklært rettferdige? De vil ikke «komme til dom» på dommens dag. Men er utsagnet «en gang frelst, alltid frelst» riktig? Vi finner svaret i Åpenbaringen 17:14:
14 Disse skal kjempe mot Lammet, men fordi Lammet er herrers Herre og kongers Konge, skal det seire over dem. Og det skal også de kalte og utvalgte og trofaste sammen med det.»
Vi merker oss at Guds tjenere ikke bare blir sagt å være «de kalte og utvalgte», men også «de trofaste». Dette viser at det er en mulighet for at en som er en ny skapning, kan slutte å være trofast mot Gud. I et slikt tilfelle er personen ikke lenger utvalgt, og han eller hun har mistet sin plass sammen med dem som vil regjere med Jesus Kristus i himmelen. Alle bøkene i De kristne greske skrifter inneholder råd og formaninger til dem som er nye skapninger om hvordan de kan bevare sin stilling som nye skapninger. Jeg siterer 1. Peter 1:10, 11:
10 Derfor, brødre, skal dere så mye mer gjøre DERES ytterste for å befeste DERES kall og utvelgelse; for hvis dere fortsetter å gjøre disse ting, skal dere aldri noensinne mislykkes. 11 Ja, slik skal det i rikt mål bli gitt dere adgangtil vår Herre og Frelser Jesu Kristi evige rike.
Vi kan også bruke Paulus selv som et eksempel. Jeg siterer Filipperne 3:8-14 (over) og 2. Timoteus 4:6-8 (under)
8 Ja, for den saks skyld betrakter jeg virkelig også alt som tap på grunn av den langt større verdi som kunnskapen om Kristus Jesus, min Herre, har. På grunn av ham har jeg lidd tap på alt, og jeg betrakter det som en haug med avfall, for at jeg kan vinne Kristus 9 og bli funnet i forening med ham, idet jeg ikke har min egen rettferdighet, som er en følge av lov, men den som oppnås ved tro på Kristus, den rettferdighet som kommer fra Gud på grunnlag av tro, 10 så jeg kan kjenne ham og kraften av hans oppstandelse og en delaktighet i hans lidelser, idet jeg underkaster meg en død som er lik hans, 11 for å se om jeg på noen måte kan nå fram til den tidligere oppstandelse fra de døde.
12 Ikke så at jeg allerede har fått det, eller at jeg allerede er blitt gjort fullkommen, men jeg jager etter det for å se om jeg også kan gripe dette som jeg også er blitt grepet av Kristus Jesus for. 13 Brødre, jeg mener ennå ikke om meg selv at jeg har grepet det; men én ting gjør jeg: Idet jeg glemmer de ting som er bak, og strekker meg framover mot de ting som er foran, 14 jager jeg framover mot målet etter seiersprisen, Guds kall oppad ved Kristus Jesus.
6 For jeg utøses allerede som et drikkoffer, og tiden for min frigjørelse er nær forestående. 7 Jeg har stridd den gode strid, jeg har fullført løpet, jeg har holdt meg til troen. 8 Fra denne tiden av er rettferdighetens krone holdt i forvaring for meg, den som Herren, den rettferdige dommer, skal gi meg som lønn på den dag, skjønt ikke bare meg, men også alle som har elsket hans tilkjennegivelse.
Da Paulus skrev sitt brev til Filipperne, skulle han enda fortsette å tjene Jehova en tid. På denne tiden jaget han mot målet for å gripe «Guds kall oppad». Men da han skrev sitt andre brev til Timoteus, var tiden for hans død nær forestående. På denne bakgrunn kunne han si at han hadde fullført løpet, og derfor ville han vente å få belønningen fra «den rettferdige dommer».
Og nå er vi i stand til å løse det problemet som ble stilt opp i begynnelsen. Jeg siterer Romerne 6:7 (over), Romerne 14:10-12 (midten) og 2 Korinter 5:10 (under):
7 For den som har dødd, er blitt frikjent (dikaioō) fra sin synd.
10 Men hvorfor dømmer du din bror? Eller hvorfor ser du også ned på din bror? Vi skal jo alle stå for Guds dommersete; 11 for det står skrevet: «’Så sant jeg lever,’ sier Jehova, ’for meg skal hvert kne bøye seg, og hver tunge skal åpent anerkjenne Gud.’» 12 Så skal altså hver enkelt av oss avlegge regnskap for seg selv overfor Gud.
10 For vi må alle bli tilkjennegitt framfor KRISTI dommersete, for at hver enkelt skal få sin lønn for de ting som er gjort ved legemet, i samsvar med det han har praktisert, enten det er godt eller ondt.
Hvordan kan det sies at den som dør, blir frikjent for alle sine synder, samtidig som det sies at alle må stå foran Kristi dommersete for å bli dømt for det som er gjort ved legemet før de døde? Denne situasjonen er et utmerket eksempel på hvordan lesere kan misforstå bibelteksten hvis de ikke tar i betraktning at det er to forskjellige grupper som vil bli frelst.
Til hvem var Romerne og 2. Korinter adressert? Til dem som var kalt og utvalgt til å regjere sammen med Jesus Kristus i himmelen. De som vil få en oppstandelse på dommens dag, vil ha dødd, og derfor har de blitt frikjent fra sine synder. Men medlemmene av menighetene i Roma og Korint hadde ikke dødd. Men de arbeidet fremdeles for å befeste sitt kall og sin utvelgelse, slik Peter skrev.
Når Paulus i 2. Timoteus 4:6-8 skrev at han hadde stridd den gode strid, så nevnte han at han ventet sin belønning fra «den rettferdige dommer». Og her kommer vi til det viktige punktet. De som er kalt og utvalgt, må alle stride den gode strid, fullføre løpet og bevare troen. Etter dette vil de stå foran Jesu dommersete, slik at den rettferdige dommer kan se at de har vært trofaste når det gjelder de handlinger de «har gjort ved legemet».
[1] En analysis om som begrunner det retrospektive synspunktet finnes i min bok Forsoningen Mellom Gud og Mennesker, kapittel 5.
HVERT KNE SKAL BØYE SEG, OG HVER TUNGE SKAL ÅPENT ANERKJENNE GUD
Ordene i overskriften er tatt fra Romerne 14:10-12. I 2. Korinter 5:10 blir det sagt at alle vil bli dømt på grunnlag av det som «er gjort ved legemet». Disse ordene viser at bare de kalte og utvalgte er innbefattet. Disse ordene finnes ikke i Romerne 14:10-12, og ordene om at hvert kne skal bøye seg, viser at ordene i 14:10-12 både referer til dommen av de kalte og utvalgte og til dem som er tilstede på dommens dag. Dette blir også bekreftet i brevet til Filipperne, som jeg senere skal vise.
ALLE ADAMS ETTERKOMMERE SOM LEVER, VIL TA IMOT INVITASJONEN OM Å BLI FRELST
Etter at Gud har invitert alle nasjoner til å bli frelst, taler han profetisk og viser at innbyggerne i alle nasjoner vil ta imot denne innbydelsen. Dette blir uttrykt i Jesaja 45:23 med ordene «for meg skal hvert kne bøye seg, til meg skal hver tunge avlegge ed».
Guds profeti i Jesaja 45:23 blir sitert av Paulus i Filipperne 2:5-11:
5 Bevar denne sinnsinnstilling i dere som også var i Kristus Jesus, 6 som, skjønt han var i Guds skikkelse, ikke tenkte på en bemektigelse, nemlig at han skulle være Gud lik. 7 Nei, han uttømte seg selv og tok en slaves skikkelse og kom til å være i menneskers likhet. 8 Hva mer er, da han av utseende og væremåte befant seg som et menneske, ydmyket han seg og ble lydig helt til døden, ja døden på en torturpæl. 9 Nettopp derfor opphøyde Gud ham også til en høyere stilling og gav ham i sin godhet det navn som er over ethvert annet navn, 10 slik at i Jesu navn skal hvert kne bøye seg, deres som er i himmelen, og deres som er på jorden, og deres som er under jorden, 11 og hver tunge åpent erkjenne at Jesus Kristus er Herre til ære for Gud, Faderen.
Paulus beskriver hvordan Jesus ydmyket seg og kom til jorden. Han var lydig mot Gud. Og han døde på torturpælen. På grunn av dette, opphøyde Gud ham til en høyere posisjon enn han hadde tidligere, over ethvert annet navn unntatt hans eget navn. Paulus siterer profetien i Jesaja 45:23 og sier at «i Jesu navn skal ethvert kne bøye seg».
Forskjellen mellom ordene i profetien og ordene Paulus bruker er at Jesaja sier: «For til meg [Jehova] skal hvert kne bøye seg», mens Paulus sier at «i Jesu navn skal hvert kne bøye seg». Ordene «hvert kne» referer til alle Adams etterkommere som lever når profetien blir oppfylt. Og hvert kne vil bøye seg på grunnlag av Jesu gjenløsningsoffer. Det betyr at den frelse som Jehova inviterte alle nasjoner til å oppnå, bare er mulig på grunnlag av Jesu gjenløsningsoffer. Og resultatet er at «hver tunge skal åpent erkjenne at Jesus Kristus er Herre til ære for Gud, Faderen». Det er derfor Jehova som får æren.
OPPFYLLELSEN AV INVITASJONEN ETTER AT JESU TUSENÅRIGE STYRE HAR ENDT
La oss se nærmere på detaljene. Ordene «hvert kne» referer til alle Adams etterkommere. Ordene de «som er i himmelen» referer til de 144 000 konger, prester og dommere, som skylder Jesus sitt liv på grunn av hans offer. Ordene de «som er på jorden» referer til alle som lever på jorden, og ordene de «som er under jorden» referer til de som er døde i hadēs og i sjøen. Når vil det så skje at «til meg [Jehova] skal hvert kne bøye seg, og til meg skal hver tunge sverge ed», slik vi leser i Jesaja 45:23? Og når vil det skje at «i Jesu navn skal hvert kne bøye seg…og hver tunge åpent erkjenne at Jesus Kristus er Herre til ære for Gud, Faderen»?
Både ordene i Jesaja 45:23 og i Filipperne 2:10, 11 vil bli oppfylt etter at den tusenårige dommens dag har endt. De 144 000 prester (de i himmelen) og deres anerkjennelse av Jesus Kristus foregikk før de fikk sin himmelske oppstandelse. Som jeg tidligere har drøftet, så vil oppstandelsen av de døde (de under jorden) skje i løpet av dommens dag. Og gjenløsningsofferet vil bli anvendt for disse og for dem som har overlevd den store trengsel. I løpet av de tusen årene vil alle som lever, gradvis bli ført fremover mot fullkommenhet. Og når de tusen år ender, vil alle mennesker være lik Adam uten synd, på grunn av anvendelsen av gjenløsningsofferet. Og nå vil de få Adams sjanse.
På denne tiden «skal Satan bli sluppet løs fra sitt fengsel, og han skal gå ut for å villede de nasjoner som er ved jordens fire hjørner, slik åpenbaringen 20:7, 8 sier. Ifølge den greske teksten vil ikke nasjonene bli villedet. Men det vil noen av deres innbyggere bli. De som blir villedet, blir kalt «Gog og Magog», og de vil bli kastet i ildsjøen, ifølge Åpenbaringen 20:10.
Jesajas ord i 45:23-25 passer til denne situasjonen på en utmerket måte (min oversettelse av versene 24 og 25):
23 Ved meg selv har jeg sverget — av min egen munn, i rettferdighet, er ordet gått ut, slik at det ikke vender tilbake— at for meg skal hvert kne bøye seg, til meg skal hver tunge avlegge ed (shāba‘; sverge troskap).
24 Bare i Jehova vil en si til meg, er sann rettferdighet og styrke, og en vil komme til ham. Alle de som uttrykker brennende vrede mot ham, vil bli til skamme (bōsh). 25 Hele Israels ætt er rettferdig (tsādak), og de vil fortsette å juble (hālal) i Jehova.
Det er to grupper som er nevnt. Den ene gruppen består av dem som sverger troskap og sier: «Bare i Jehova…er sann rettferdighet og styrke.» Den andre gruppen er de som gir uttrykk for en brennende vrede mot Jehova. Det hebraiske verbet hārā i nifal-stammen kan referere til en brennende vred som blir uttrykt i handling, og qal-stammen av bōsh kan bety «å bli til skamme». Meningen av dette uttrykket kan vi se i Jesaja 41:11:
11 Se, alle som blir opptent av vrede (hārā) mot deg, skal bli til skamme (bōsh) og bli ydmyket. De menn som tretter med deg, skal bli til intet og gå til grunne (’ābad).
Dette verset er ganske likt verset 45:24. Begge versene har det hebraiske verbet hārā («uttrykke brennende vrede»), og begge versene har verbet bōsh («bli til skamme»). Forskjellen er at 41:11 har verbet ’ābad («gå til grunne; dø») som en parallell til ordene «å bli til skamme». Dette viser at ordene «bli til skamme» i Jesaja 45:25 viser at personene vil dø.
Verbene «vil si» og «vil komme» i vers 24 er qal 3. person entall, og jeg har lagt til det ubestemte pronomenet «en» («man»). Ordene «hvert kne» og «hver tunge» i vers 23 er grammatisk entall, men semantisk flertall — de referer til alle mennesker på jorden. Og på lignende måte er subjektet til «vil si» og «vil komme» i vers 24, som jeg har oversatt med «en», grammatisk entall, men semantisk flertall — referansen er også her alle mennesker på jorden.
Så, hvert kne vil bøye seg og hver tung vil sverge troskap, og alle mennesker på jorden som disse ordene refererer til, vil si: «Bare i Jehova er sann rettferdighet og styrke», og de vil komme til ham. Denne situasjonen kan referere til den tiden da de tusen år har endt, og alle mennesker som lever på jorden, er fullkomne. Da vil Satan bli løslatt fra sitt fengsel, og hans forsøk på å villede nasjonene fører til at noen «uttrykker brennende vrede» mot Jehova. Disse blir gjort til skamme, og de vil ble drept. Men alle andre mennesker «er rettferdige», og «de vil fortsette å juble i Jehova», slik vers 25 sier.
Dette er det store klimaks på forsoningen mellom Gud og mennesker. Hensikten med Jesu frelsende gjerning har nå blitt fullført. Alt som Adam tapte for seg selv og for sitt avkom, har blitt gjenopprettet. Jorden har blitt omdannet til et paradis. Og alle de rettferdige fullkomne menneskene vil fortsette å juble i Jehova i all evighet.
AVSLUTTENDE BEMERKNINGER
Fordi alle Adams etterkommere har arvet synd, er de ikke i stand til å tjene Jehova på en fullkommen måte. At hver enkelt av Adams etterkommere vil få muligheten til å bli fullkommen og uten synd lik Adam, slik at han eller hun kan foreta det samme personlige valget som Adam foretok, er et uttrykk for Jehovas kjærlighet til menneskene og for hans visdom og rettferdighet.
De som vil følge Satan etter at dommens dag er endt, vil være «som havets and, noe som viser at tallet er ukjent. Men fordi profetien sier at «hvert kne skal bøye seg», er det sannsynlig at de fleste av dem som lever på jorden når dommens dag ender, vil ta et standpunkt for Jehova og imot Satan.