JESUS KRISTUS ER GUDS FØRSTE SKAPNING — IFØLGE BREVET TIL KOLOSSERNE

IDENTIFISERINGEN AV JESUS KRISTUS I KOLOSSERNE KAPITTEL 1 

Paulus adresserte sitt brev til «de hellige og til trofaste brødre i forening med Kristus i Kolọssai». Det som er det sentrale punkt i alle de brev Paulus skrev, er Jesus Kristus. Og Paulus oppmuntrer kolosserne til å vokse i nøyaktig kunnskap slik at de fullt ut kan behage Gud.

ALL SKAPNINGS FØRSTEFØDETE 

Etter innledningen retter Paulus oppmerksomheten mot Jesus Kristus, og vi leser i 1:13-15:

¹³ Han har utfridd oss av mørkets myndighet og overført oss til sin elskede Sønns rike; ¹⁴ ved hjelp av ham har vi vår utfrielse ved en løsepenge, tilgivelsen for våre synder. ¹⁵ Han er den usynlige Guds bilde, all skapnings førstefødte (prōtotokos pasēs ktiseōs).

De greske ordene jeg har skrevet ved slutten av verset, er klart forståelige. De viser at Jesus Kristus er den førstefødte blant de skapningene som Jehova har skapt. Men på grunn av dogmet om at Jesus er evig og ikke er skapt, er det nødvendig å analysere ordene i den greske teksten.

BETYDNINGEN AV FØRSTEFØDT  (PRŌTOTOKOS)

De tre viktige greske ordene i Kolosserne 1.15 er prōtotokos («førstefødt») pasēs («genitiv av alle») og ktiseōs «genitiv av skapning». Genitiv på gresk kan ha forskjellige betydninger. Grammatikalsk sett er det mulig å inkludere den førstefødte i «skapningen», men det er også mulig å utelukke den førstefødte fra «skapningen». Situasjonen er imidlertid ikke så tvetydig som den kan se ut til. De forskjellige betydningene av genitiv er ikke like vanlige, og den betydningen som ville utelukke «den førstefødte» fra å være en del av skapningen, er svært sjelden, mens den som inkluderer «skapningen», er meget vanlig. I tillegg vil ordenes leksikalske betydning begrense muligheten svært mye. I virkeligheten kan saken løses ved å stille ett spørsmål: Hva betyr substanttivet prōtotokos?

Ordet forekommer 128 ganger i Septuaginta og 8 ganger i De kristne greske skrifter. Den eneste betydning vi finner i Liddell and Scott, BAGD og NIDNTT er «førstefødt».  Michaelis skriver i TDNT[1] om hvilke rotelementer de forskjellige sammenhenger betoner, men dette er ren spekulasjon. Etter mye arbeid, har de som mener at prōtotokos betyr noe annet enn «den som er født først», klart å finne ett eksempel, nemlig Salme 89:27:

²⁷ Og jeg — jeg skal innsette ham som førstefødt, den høyeste av jordens konger.

Denne salmen gir imidlertid ingen ny leksikalsk betydning av prōtotokos. Den forteller bare om resultatet når Gud setter noen i samme stilling som en som er førstefødt. (Se 1. Krønikebok 26:1 og 2 Krønikebok 21:39)[2] Vi kan bruke prestene i Israel som en illustrasjon. En av prestenes oppgaver var å være «leger». Men ordet «prest» har ikke av den grunn fått betydningen «lege».

Jeg har gått gjennom alle de bibelske eksemplene på bruken av prōtokos, men jeg har ikke funnet noe eksempel på betydningen «den øverste», som er en betydning som de som tror at Jesus er evig, bruker. Og heller ikke har jeg funnet noen passasje som kunne bli brukt i denne betydning! Men i alle eksemplene så er betydningen «den som er født først». I Kolosserne 1:18 finner vi for eksempel ordene «den førstefødte av de døde», og meningen er tydeligvis «den første som opplever en oppstandelse til evig liv».

Hvordan skal vi se på de forskjellige oversettelsene av Kolosserne 1:15? En tendens blant noen oversettere er at de følger forslagene til Bratcher og Nida: «He is the firstborn Son, superior to all created things». (Han er den førstefødte Sønn, overordnet alt det som er skapt).[3] Dette er en parafrase og ikke en oversettelse, og den kan klassifiseres som en fordomsfull gjengivelse av den greske teksten. Grunnen til å klassifisere den som fordomsfull er ikke at den i sin natur er teologisk og bygger på treenighetslæren.

I dette verset vil det være legitimt å bruke teologi, men ikke som det avgjørende momentet. For her er det bare to muligheter: Enten er Jesus en del av skapningen, eller så er han det ikke. Det som er kritikkverdig, er Bratcher og Nidas brudd på grunnleggende oversettelsesprinsipper. Vi kan uttrykke dette på følgende måte: Frasen «alt det som er skapt» er en bokstavelig gjengivelse av de greske ordene pasēs ktiseōs. Men hvordan blir prōtotokos oversatt? Først blir prōtotokos gjengitt bokstavelig som «den førstefødte», som er den eneste betydningen av ordet vi finner i De kristne greske skrifter. Men så blir prōtotokos oversatt en gang til med ordene «overordnet alt det som er skapt». Å oversette et ord to ganger er helt i strid med grunnleggende oversettelsesregler.

Det kan også reises tvil om grammatikken til Bratcher og Nida i deres oversettelse av Kolosserne 1:15. De tre greske ordene prōtotokos pasēs ktiseōs utgjøre en genitivkonstruksjon med betydningen «all skapnings førstefødte» eller «den førstefødte av alle skapninger» hvor det andre og tredje ordet er underordnet det første ordet. Det er svært tvilsomt for en oversetter å forandre underordning til sideordning ved å sette frasen «overordnet alt det som er skapt» som apposisjon til «den førstefødte».

Det er godt å se at oversetterne av Bibel 2024 ikke har fulgt Bratcher og Nida, men har oversatt Kolosserne 1:15 bokstavelig:

¹⁵ Han er den usynlige Guds bilde, all skapnings førstefødte.

Det er ikke mulig å trekke en annen konklusjon av denne oversettelsen enn at Jesus er en del av skapningen, det vil si den første som Gud skapte.

HAN ER DEN USYNLIGE GUDS BILDE 

Jeg siterer Kolosserne 1:15 enda en gang:

¹⁵ Han er den usynlige Guds bilde, all skapnings førstefødte (prōtotokos pasēs ktiseōs).

Et bilde er noe annet enn den ting bildet fremstiller, som i dette tilfellet er Gud. Disse ordene utelukker også det synspunkt at Jesus Kristus er den evige Gud. Som en bekreftelse fra Skriftene på at et bilde er noe annet enn den ting det fremstiller, siterer jeg Kolosserne 3:10 (over), 1. Korinter 15:49 (i midten) og 1. Korinter 11:7 (under):

¹⁰ og ikle dere den nye personlighet, som gjennom nøyaktig kunnskap blir fornyet i samsvar med bildet av Ham som skapte den.

⁴⁹ Og liksom vi har båret bildet av den som er dannet av støv, skal vi også bære bildet av den himmelske.

⁷ For en mann bør ikke ha sitt hode tildekket, ettersom han er Guds bilde og ære; men kvinnen er mannens ære.

Kolosserne kunne bli bilder av Gud ved å ikle seg den nye personlighet. Når salvede kristne blir oppreist, vil de bære Guds bilde. Og selv når de er på jorden, er mannen Guds bilde. Det kan ikke være noen tvil om at når det sies at Jesus Kristus er bildet av den usynlige Gud, så viser dette at Jesus er en annen enn Gud, og det bekrefter ordene om at han er all skapnings førstefødte.

Jeg vil også sitere en annen passasje som viser forholdet mellom Jesus Kristus og hans far, og det er Hebreerne 1:1, 2:

¹ Gud, som for lenge siden ved mange anledninger og på mange måter talte til våre forfedre ved profetene, ² har ved enden av disse dager talt til oss ved en Sønn, som han innsatte som arving til alle ting, og ved hvem han dannet tingenes ordninger. ³ Han er gjenskinnet (apaugasma) av hans herlighet og det nøyaktige (kharaktēr) bilde av selve hans vesen (hypostaseos), og han opprettholder alle ting ved hans krafts ord; og etter at han hadde utført en renselse for våre synder, satte han seg ved Majestetens høyre hånd i de høye regioner.

Betydningen av ordet apaugasma er «å skinne, enten som en utstråling fra en kilde, eller å reflektere en lyskilde». (Louw og Nida) Betydningen av ordet kharaktēr er: «en representasjon eller en nøyaktig reproduksjon av en form eller et byggverk». (Louw og Nida) Her har vi to synonymer for eikōn («bilde»). Jesus er ikke lyskilden, men han reflekterer lyskilden, som er Gud.   Og han er «det nøyaktige bilde av hans vesen».

På grunnlag av disse tre synonymene eikōn («bilde») apaugasma og kharaktēr («det nøyaktige bilde») er det umulig å hevde at Jesus er evig og uten begynnelse, at han er Gud.

BETYDNINGEN AV «BEGYNNELSEN» (ARKHĒ) 

Jeg vil begynne denne drøftelsen med å sitere fra Kolosserne 1:18:

¹⁸ Han er begynnelsen (arkhē), den førstefødte (prōtotokos) av de døde, for at han skulle bli den som er først i alle ting.

I tillegg til ordet prōtotokos, som jeg allerede har drøftet, så er det et annet viktig ord her, nemlig arkhē. I Johannes 1:1 leser vi: «I begynnelsen (arkhē) var ordet». Men i Kolosserne 1:18 sies det at Jesus er arkhē. Etter å ha gått gjennom bruken av arkhē i klassisk gresk og i De kristne greske skrifter, har jeg funnet følgende betydninger: 1) begynnelse, 2) opphav eller kilde, og 3) hersker eller autoritet.

I de kristne greske skrifter forekommer arkhē 53 ganger; 26 av disse har betydningen «begynnelse», noe som blir vist ved at de står etter en preposisjon, slik som «fra begynnelsen. I åtte tilfeller forekommer ordet i en genitivkonstruksjon hvor betydningen er «begynnelse»[4] I seks tilfeller er også betydningen «begynnelse» naturlig[5]. I to tilfeller er betydningen «hjørne»[6] I 11 tilfeller har arkhē betydningen «regjering» eller «hersker». Og til slutt brukes ordet i Kolosserne 1:18 og Åpenbaringen 3:14, som er steder av teologisk betydning.

Av opplysningene i forrige avsnitt ser vi at i mer enn 75 prosent av forekomstene har arkhē betydningen «begynnelse». Med unntak av «hjørne», som også er en begynnelse, blir ordet brukt in betydningen «regjering». Ordet arkhē i betydningen «opphav» finnes ikke i De kristne greske skrifter, og sju av tilfellene med betydning «regjering» står i flertall; og de fire tilfellene i entall er kvalifisert, enten av «hver» (1. Korinter 15:24; Efeserne 1:21; Kolosserne 2:10) eller av en genitivkonstruksjon (Lukas 20:20).

Ordet arkhē i Kolosserne 1:18 står uten kvalifikasjon og refererer til Jesus Kristus, og betydningen «regjering» er umulig i dette verset. Den neste setningen sier at Jesus er «den førstefødte (prōtotokos) fra de døde». Ordene arkhē og prōtotokos står noen ganger sammen for å referere til «den første sønnen» (1. Mosebok 49:3 og 5. Mosebok 21:17 i Septuaginta) Dette betyr at arkhē og prōtotokos i vers 18 kan uttrykke den samme tanke: Jesus var den første som fikk oppstandelse fra de døde med evig liv for øye.

Anvendelsen av arkhē på Jesus i Åpenbaringen 3:14 er en parallell til anvendelsen i Kolosserne 1:15. I Åpenbaringen 3:14 blir ordet arkhē kvalifisert av «skapelse av Gud», og dette utgjør et problem for dem som tror at Jesus er Gud. Betydningen «regjerning» passer ikke her. Men hvis oversetterne velger den andre mulige betydningen av arkhē som finnes i De kristne greske skrifter, nemlig «begynnelse», så er betydningen «Guds skapnings begynnelse», noe som viser at Jesus er en del av skapningen.

Gjengivelsen av Åpenbaringen 3:14 i den nye norske bibeloversettelsen, Bibel 2024, er:

¹⁴ Skriv til engelen for menigheten i Laodikea: Dette sier han som er amen, det trofaste og sannferdige vitnet, begynnelsen til alt som Gud har skapt.

Dette er en utmerket oversettelse som viser at Jesus Kristus er en skapning. Hvis vi nå går tilbake til Kolosserne 1:18, har vi funnet støtte for oversettelsen av arkhē som «begynnelse» i flere andre pasasjer, innbefattet Åpenbaringen 3:14, som regnes som en viktig kristologisk passasje. Uttrykket «den førstefødte av de døde» i 1:18 støtter også denne gjengivelsen — han var den første som fikk oppstandelse til evig liv.[7] Konklusjonen er at verset støtter gjengivelsen «begynnelse» foruten «den førstefødte av de døde», som grunnlag for utsagnet: «for at han skulle bli den som er først i alle ting»

JESUS KRISTUS ER GUDS FØRSTE SKAPNING   Han er «all skapnings førstefødte» (Kolosserne 1.15) Han er «begynnelsen til alt som Gud har skapt» (Åpenbaringen 3:14) Han er «den usynlige Guds bilde» (Kolosserne 1:15) Han er «gjenskinnet av hans herlighet» (Hebreerne 1:3) Han er «det nøyaktige bilde av selve hans vesen» (Hebreerne 1:3)

[1]. Michaelis, «prōtotokos», sidene 871–81.

[2]. Dette ble forklart for over hundre år siden av T.K. Abbott, A Critical and Exegetical Commentary on the Epistles to the Ephesians and to the Colossians, 211.

[3]. R.G. Bratcher and E.A. Nida, A Translator’s Handbook on Paul’s Letters to the Colossians and to Philemon, 22.

[4]. Matteus 24:8, Markus 1:1; 13:8, 19; Hebreerne 5:12; 6:1; 7:3; 2. Peter 3:4.

[5]. Johannes 8:25; Judas 1:6; Hebreerne 2:3; 3:14; Åpenbaringen 21:6; 22:13. I flere av disse tekstene er det en kontrast mellom «begynnelsen» og «enden».  

[6]. Apostlenes gjerninger 10:11; 11:5.

JESUS SOM HJELPER I SKAPELSEN  

Som jeg skal vise i det som følger, så blir Jesus Kristus aldri kalt «skaper», og det blir aldri sagt at noe er skapt av (gresk ek) ham. Det blir alltid sagt at tingene ble skapt for ham, til ham, og gjennom ham. Han var en hjelper når Gud skapte.

Etter at Paulus har beskrevet Jesus som «all skapnings førstefødte», så begrunner han denne definisjonen. Vi merker oss at vers 16 begynner med den greske konjunksjonen hoti («siden, fordi») Vi leser Kolosserne 1:15-20:

¹⁵ Han er den usynlige Guds bilde, all skapnings førstefødte; ¹⁶ for ved hjelp av ham ble alle andre ting (ta panta) skapt i himlene og på jorden, de synlige og de usynlige, enten det er troner eller herredømmer eller regjeringer eller myndigheter. Alle andre ting (ta panta) er blitt skapt ved ham og for ham. ¹⁷ Og han er før alle andre ting (ta panta), og ved hjelp av ham ble alle andre ting (ta panta) brakt til å eksistere, ¹⁸ og han er hodet for legemet, menigheten. Han er begynnelsen, den førstefødte av de døde, for at han skulle bli den som er først i alle ting; ¹⁹ for Gud fant det godt å la hele fylden bo i ham ²⁰ og ved (dia) ham forlike alle andre ting (ta panta) med (eis) seg selv igjen ved å stifte fred ved det blod han utgjøt på torturpælen, enten det nå er det på jorden eller det i himlene.

NV96 setter «andre» i klammer i Kolosserne 1:16–17, og dette ordet har forårsaket mye kritikk, fordi bruken av dette ordet eller ikke har betydning for Jesu forhold til skapningen. La oss først analysere ordet pas («alle, enhver») og senere flertallsformen av dette ordet som er ta panta.

BETYDNINGEN AV ORDET PAS 

Da Paulus skrev at «alle (pas) de som er i distriktet Asia, har vendt seg bort fra meg. (2. Timoteus 1:15), så hadde han tydeligvis ikke i tankene alle mennesker som bodde i Asia, men bare de som hevdet å være kristne. Men selv dette er ikke helt riktig, for i vers 16 sier Paulus at Onesiforos ikke hadde forlatt ham. Derfor må ordet alle referere til «de fleste kristne i Asia».

 Dette illustrerer at ordet pas ikke nødvendigvis har en altomfattende betydning. Men i tillegg til betydningen «absolutt alle» kan ordet ha betydningen, «alle slag», «alle sorter» og «alle andre». En side ved NV96 er at oversetterne har bestrebet seg på å oversette alle små nyanser i grunnspråkene. De skjelner for eksempel mellom gnosis («kunnskap) og epignosis («nøyaktig kunnskap»), og mellom anastasis («oppstandelse») og exanastasis («den tidlige oppstandelse»).

Betydningen av disse ordene er kan være gjenstand for diskusjon, fordi vi kan ikke være sikre på hvorvidt slike preposisjoner som epi og ek som ble lagt til et substantiv, på en bestemt tid ga ordet en annen nyanse enn når disse preposisjonene manglet. Men det er klart at forskjellige gjengivelser av disse ordene i NV96 er godt for leserne, for de vil forstå at den greske teksten bruker forskjellige ord.

Ordet pas kan de ha forskjellige betydninger i forskjellige sammenhenger. Det er ikke mulig å oversette ordet med «alle» hver gang det forekommer. Når det står foran et substantiv uten artikkel, bør det i de fleste tilfeller oversettes med «enhver». for da blir det fokusert på hvert enkelt medlem av en gruppe og ikke på hele gruppen.

Noen oversettelser gjengir pas med «alle» hver gang hvor det står sammen med artikkelen. Dette kan ved første øyekast være godt for leserne, slik at de kan vurdere betydningen, og i mange tilfeller virker dette på en god måte. Når for eksempel 1930- oversettelsen av Lukas 21:29 sier: «Se på fikentreet og alle trær», så vil leseren forstå at det gjelder «fikentreet og alle andre trær», noe som Bibel 2024 direkte sier.

Men den tradisjonelle oversettelsen av Apostlenes gjerninger 2:17 vil utvilsomt villede de fleste lesere. Jeg siterer Bibel 2024 (over) og NV96 (under):

¹⁷ I de siste dager skal det skje, sier Gud, at jeg utøser min ånd over alle mennesker.»

¹⁷ «Og i de siste dager,» sier Gud, «skal jeg utøse noe av min ånd over all slags kjød.

En sammenligning mellom NV96 og 70 andre oversettelser viser at NV96 er den eneste oversettelsen som klart gjengir meningen av verset. Det er innlysende at Gud ikke vil utgyte sin ånd over hvert enkelt levende mennske, innbefattet dem som har syndet mot den hellige ånd. Den greske grammatikken av Blass og Debrunner, drøfter ellipser [ord som er underforstått] og sier: «Andre ellipser (1) Utelatelse av «andre, hva som helst» (§306 (5) er spesielt gresk.»[1] To eksempler som er relevant  vår sammenheng, blir gitt, nemlig 1. Korinter 10:31 hvor det greske ordet ti har betydningen «hva som helst annet» og Hermas Mandates 4.3.7; 5.2.8; 8.12 hvor kai pantes betyr «og alle andre».

Fra et språklig synspunkt er gjengivelsen «alle andre» i Kolosserne 1:16-17, 20 helt i samsvar med greske regler. Det betyr at klammerne rundt «andre» kan bli fjernet, for ordet «andre» er ikke er noe som er lagt til, men i en gitt sammenheng er «alle andre» en legitim gjengivelse av pas.

JESUS KRISTUS SOM MEDVIRKEREN I SKAPELSEN

Fordi det sies I Kolosserne 1:16 at ta panta har blitt skapt gjennom ham, så blir Jesus Kristus ofte sett på som skaperen som er adskilt fra skapningen. Men dette er en misforståelse av både den greske grammatikken og syntaksen i versene og av Jesus rolle i skapelsen. I Kolosserne 1:16, 17 blir Jesu rolle som medvirkeren i skapelsen beskrevet med passive verb. Agenten i en aktiv setning er setningens subjekt, Hvis vi omgjør en aktiv setning til en passiv setning, blir objektet eller komplementet i den aktive setningen subjektet i den passive setningen. La oss se på de to setningene: «Gud skapte verden. [aktiv]» og «Verden ble skapt av Gud.» [passiv] Agenten i den passive setningen blir identifisert av preposisjonen «av» («av Gud»), og «Gud» er subjektet i den aktive setningen.»

I en passiv setning på gresk kan både «en direkte (handlende) agent» og «en indirekte (handlende) agent» bli uttrykt. Ifølge Robertsons greske grammatikk blir den direkte agenten identifisert av preposisjonen hypo («av») og noen ganger av apo («fra») eller ek («ut fra, av»). Den indirekte agenten blir identifisert av preposisjonen dia («gjennom»).[2] En bokstavelig gjengivelse av Matteus 1:22 kan illustrere denne forskjellen:

²² Men alt dette skjedde for at det skulle bli oppfylt, det som ble talt av (hypo) Jehova gjennom (dia) hans profet, som sa:

I dette verset er «Jehova» den direkte agenten og «hans profet» er den indirekte agenten. Hva blir så sagt om Jesu stilling i forhold til skapelsen? I Kolosserne 1:16, 17 finner vi preposisjonen en («i, ved hjelp av»). Denne preposisjonen styrer autō («ham, i dativ»). De fleste av de 74 eksemplene i De kristne greske skrifter på en autō i dativ beskriver noe eller noen i en bestemt posisjon. Bare ett av eksemplene peker på en direkte agent. I siste del av vers 16 finner vi preposisjonen dia som styrer autou i genitiv. Dette er en typisk identifikasjon av den indirekte agenten. Og derfor må Jesus rolle i skapelsen være som den indirekte agenten.

Viser sammenhengen at Gud er den direkte agenten? Absolutt! Kolosserne 1:12 nevner «Faderen», og han er aktiv frem til og med vers 20. Dette ser vi i verse 19, hvor Gud igjen er nevnt, og i vers 20 hvor Gud er nevnt som den direkte agenten og Jesus er nevnt som den indirekte agenten. Det blir sagt at forlikelsen skjer ved (dia) Jesus og til (eis) Gud. Vers 22 uttrykker samme tanke. Det grammatiske subjektet for det aktive verbet «forlike» er Gud. Den indirekte agenten er Jesus, for det sies at forlikelsen foregikk ved hjelp av (en) hans kjødelige legeme, og ved (dia) hans død.

Konklusjonen på denne seksjonenen er at Gud er den direkte agenten i skapelsen og Jesus Kristus er den indirekte agenten. Både skapelsen og forlikelsen har skjedd ved (dia) Jesus Kristus.

Gresk grammatikk og syntaks viser at Gud er skaperen, og Jesus Kristus er den som medvirket i skapelsen, den indirekte agenten. Alle andre ting ble skapt ved ham.

REFERANSENE OG OVERSETTELSNE AV TA PANTA 

La oss nå vende tilbake til spørsmålet om forholdet mellom Jesus og det som er skapt ved å se på hva ordene ta panta kan referere til. Som jeg har vist ovenfor, er det Gud som handler som den direkte agenten, og Jesus er den indirekte agenten, gjennom hvem alle ting ble skapt. Derfor er det helt klart at Jesus ikke er en del av ta panta.

Ordene ta panta kan språklig sett referere til «alle ting» eller til «alle andre ting». Men for å utelukke «alle andre ting» i Kolosserne kapittel 1 — og dette er meget viktig — så må man bevise at ta panta er identisk med pasēs ktiseōs i vers 15, som referer til alle skapninger.[3] Dette er et punkt som må drøftes og som ikke kan tas for gitt.

Jeg skal nå drøfte de forskjellige referansene for ta panta og sammenligne dem med referansene til pasēs ktiseōs for å se om uttrykkene er identiske. Ordene ta panta  forekommer 35 ganger i De kristne greske skifter, og av disse forekommer 29 i de skriftene som er tilskrevet Paulus. Når vi ser på disse eksemplene, finner vi at de to ordene ikke har én bestemt betydning, og for å forstå betydningen, må vi se på sammenhengen i hvert tilfelle.

I Efeserne 3:9 og Åpenbaringen 4:11 er referansen til alt det som Gud har skapt, akkurat som referansen er til pasēs ktiseōs i Kolosserne 1:15. Men referansen kan også være mer begrenset. I 1. Korinter 12:19 referer ta panta til alle lemmene på det menneskelige legeme, og i utvidet forstand referer ordene til alle medlemmene av den kristne menighet. I andre tilfeller er innholdet abstrakt, og da er det vanskeligere å vite nøyaktig hva som er ment. Som eksempel referer ordene til hele den hellige ånds virksomhet (1. Korinter 12:6), til alle ting som kristne kan strekke seg mot (Efeserne 4:15), og til alle ting som Jesus representerer. (Kolosserne 3:11)

 Ordene ta panta kan også bli brukt om negative ting. I Filipperne 3:8 er referansen alle de ting verden tilbyr i kontrast til kristne verdier. I Kolosserne 3:8 er referansen til alle de gale ting som Kolosserne tidligere praktiserte, og i Galaterne 3:22 er referansen til alle ting som er syndige. Hvis vi nå vender tilbake til Kolosserne kapittel 1, så ser vi klart at vi ikke uten videre kan oppfatte ta panta i dette kapitlet i en altomfattende mening, slik som pasēs ktiseōs  («alle skapninger»). Tvert imot vet vi at dette ikke er tilfellet, i hvertfall ikke i vers 20:

²⁰ og ved ham forlike alle andre ting (ta panta) med seg selv igjen ved å stifte fred ved det blod han utgjøt på torturpælen, enten det nå er det på jorden eller det i himlene.

I versene 16 og 17 referer ta panta til alt som er skapt, inkludert englene. Men englene har ikke behov for å bli forlikt med Gud på grunn av Jesu offer. Ordene «det i himlene» må derfor referere til de 144,000 som vil regjere med Jesus Kristus i himlene, og «det på jorden» må referere til de milliarder som skal leve i det kommende jordiske paradis. Fra et språklig synspunkt kan vi derfor ikke si at ta panta i versene 16 og 17 har samme betydning som pasēs ktiseōs i vers 15. Det er derfor klart at vers 20 er et eksempel hvor «alle andre ting» er den riktige gjengivelsen av ta panta.

Hvis vi ser tilbake på det bevismaterialet som vi har drøftet, så har vi funnet at både basert på leksikon og grammatikk, så har en oversettelse av Kolosserne 1:15 som inkluderer Jesus Kristus som en del av skapningen, solid støtte. Av særlig betydning er mangelen for belegg for at prōtotokos har en annen betydning enn «den som er født først». Videre fant vi at ordene ta panta kan bli oversatt med «alle ting» og «alle andre ting». Grunnlaget for å skjelne mellom disse gjengivelsene er ikke språklig, men det er sammenhengen hvor ordene står.

Fordi ordene ta panta kan ha forskjellige referanser — noen ganger en begrenset referanse, slik som i Kolosserne 1:20 — så kan vi ikke forutsette at bruken av disse ordene i 1:16, 17 har akkurat samme betydning som pasēs ktiseōs in 1:15. Det er derfor ingen ting i sammenhengen som taler mot å inkludere Jesus Kristus i skapningen. NV96 har «alle andre» fem ganger i Kolosserne kapittel 1, og dette kan på ingen måte hevdes å være en innføring i teksten av noe som ikke er der, fordi ordene i 1:15 viser helt klart at Jesus Krisrtus er en del av skapningen. Dette krever ordet «andre» i de fem nevnte stedene.[4]

Avhengig av sammenhengen kan ordene ta panta bli oversatt på forskjellige måter, inkludert «alle andre ting». I Kolosserne 1:20 er gjengivelsen «alle andre ting» av ta panta påkrevd, og fordi 1:15 sier at Jesus Kristus er skapt, er gjengivelsen «alle andre ting» i de fem stedene basert på et solid bevismateriale.

[1]. F. Blass and A. Debrunner, A Greek Grammar of the New Testament and Other Early Christian Literature, sec. 480, 254.

[2]. Robertson, Grammar, 820.

[3]. Noen kunne hevde at mangelen på artikkel foran substantivet  ktiseōs og etter pasēs betyr «enhver skapning» og ikke «alle skapninger». Men det gir ingen mening å si at Jesus er «den førstefødte av enhver skapning», men det gir mening å si at han er «all skapnings førstefødte».  I mange tilfeller er betydningen «enhver» når det ikke står artikkel foran pas. Men i Markus 13:19 og 2. Peter 3:4 blir ordene arkhē ktiseōs («begynnelsen til det Gud skapte») brukt altomfattende selv uten artikkel. Mangelen på artikkel i Kolosserne 1:15 forandrer ikke betydningen fra «alle» til «enhver». Se N. Turner, A Grammar of New Testament Greek, 199–200; C.F.D. Moule, An Idiom Book of New Testament Greek, 94–95; and G.B. Winer, Grammatik des neutestamentlichen Spachidioms, sec. 18, 137.

[4]. Når det gjelder kritikken av NWT84 og NV96, at oversetterne har lagt til ord som ikke finnes i den greske teksten i Kolosserne kapittel 1, sier  J. BeDuhn, Truth in Translation Accuracy and Bias in English Translations of the New Testament på side 86: «Det er ironisk at oversettelsen av Kolosserne 1:15–20 som er gjenstand for den største kritikken, er det stedet hvor «de tillagte ordene» er fullt berettiget av det som den greske teksten sier.»

PARALELLENE MELLOM ORDSPRÅKENE KAPITTEL 8 OG KOLOSSERNE KAPITTEL 1 OG 2 

Navnet Jesus Kristus er ikke nevnt i De hebraiske skrifter, men hans gjerninger er nevnt. Vi leser i 1. Korinter 10:1-5:

¹ Nå vil jeg ikke, brødre, at dere skal være uvitende om at våre forfedre alle var under skyen og alle gikk gjennom havet ² og alle ble døpt til Moses ved hjelp av skyen og havet; ³ og alle spiste den samme åndelige mat, ⁴ og alle drakk den samme åndelige drikk. For de pleide å drikke av den åndelige klippe som fulgte dem, og denne klippen betydde KRISTUS. ⁵ Men overfor de fleste av dem gav Gud ikke uttrykk for sin godkjennelse, for de ble slått ned i ødemarken.

Israel var Guds folk, og på den tiden var Jesus en ånd i himmelen. Men Paulus viste at han handlet med Israel på forskjellige måter. Det er mange profetier i de hebraiske skrifter om Jesus Kristus. Det prinsippet som oversettere av disse profetier burde følge, er å oversette dem i samsvar med hebraisk og arameisk leksikalsk betydning, grammatikk og syntaks. Og teksten skulle ikke bli manipulert for å passe til oppfyllelsen av profetiene eller passe med bestemte dogmer.

VISDOMMEN I ORDSPRÅKENE KAPITTEL 8   

Da Jesus snakket med sine disipler etter sin oppstandelse, sa han ifølge Lukas 24:27:

²⁷ Og han begynte med Moses og alle Profetene og forklarte for dem ting som vedrørte ham selv i alle Skriftene.

De 39 bøkene i de hebraiske skrifter ble delt I tre avdelinger, slik Jesus sa, og vi har den samme situasjonen i dag. Avdelingen «Salmene» begynner med Salmene og inneholder også Ordspråkene og lignende bøker. En profeti som gjelder Jesus, finner vi i Ordspråkene 8:22-31:

²² Jehova selv frambrakte meg  (qānā) som sin veis begynnelse,  som det tidligste av sine verk fra fordums tid.²³ Fra uavgrenset tid har jeg vært innsatt (nāsak), fra begynnelsen, fra tider før jorden var til. ²⁴ Da det ikke fantes vanndyp, ble jeg frambrakt (hīl) som under fødselsveer, da det ikke fantes kilder breddfulle med vann. ²⁵ Før fjellene var blitt satt på plass, før høydene, ble jeg frambrakt som under fødselsveer, ²⁶ da han ennå ikke hadde dannet jorden og de åpne vidder og den første del av det fruktbare lands støvmasser.

²⁷ Da han beredte himlene, var jeg der; da han forordnet en sirkel på vanndypets overflate, ²⁸ da han gjorde skymassene oventil faste, da han lot vanndypets kilder bli sterke, ²⁹ da han satte sin forordning for havet, slik at vannene ikke skulle overtre hans befaling, da han forordnet jordens grunnvoller, ³⁰ da var jeg ved hans side som en mesterarbeider, og jeg var den han holdt særlig av dag etter dag, mens jeg hele tiden gledet meg framfor ham, ³¹ gledet meg over det fruktbare land på hans jord; og de ting jeg holdt av, var forbundet med menneskesønnene.

BETYDNINGEN AV VERBENE I ORDSPRÅKENE  8:22-31

Verbet qānā har betydningen «kjøpe, tilveiebringe, få, skape, frembringe». (Kohlenberger og Mounce). Det er helt klart at Gud ikke kjøpte visdommen, men skapte visdommen. I de fleste tilfeller i De hebraiske skrifter blir qānā brukt i betydningen «å kjøpe». Men i 1. Mosebok 14:19 blir det brukt i betydningen «å skape»

¹⁹ Han velsignet ham og sa: «Velsignet være Abram av Den Høyeste Gud, som har frembrakt (qānā) himmel og jord.»

Det er vanskelig å se noen forbindelse mellom «å kjøpe» og «å skape, og Kohlenberger og Mounce viser at qānā med betydningen «å kjøpe» og «å skape» er to forskjellige verb som er skrevet på samme måte.

Verbet hīl har betydningene «å vri seg, skjelve, ha fødselssmerter». (Kohlenberger og Mounce). Ordet blir ofte brukt i forbindelse med å føde og å ha fødselssmerter. Men det har også betydningen «å frembringe», slik vi ser i Salme 90:2:

² Før fjellene ble født (yālad), og før du liksom under fødselsveer begynte å frambringe jorden (hịl) og det fruktbare land, ja, fra uavgrenset tid til uavgrenset tid er du Gud.

I det tredje århundre evt. når de første spor av den senere treenighetslæren kom til syne, var Atanasius lederen. Han hevdet at i Ordspråkene kapittel 8 var det forskjell på å bli skapt og å bli født — Jesus var født, men ikke skapt. Mange eksempler viser at dette synspunktet er feilaktig.[1]

Verbet nāsak har betydningen «å helle ut», og objektet i de fleste tilfeller er «drikkoffer». Når noen ble innsatt som konge eller yppersteprest, ble det heldt velluktende olje over hans hode. På grunn av dette fikk verbet nāsak også betydningen «å innsette», slik vi ser i Salme 2:6:

⁶ idet han sier: «Jeg, ja jeg, har innsatt min konge på Sion, mitt hellige fjell.»

I Ordspråkene 8:22-31, er det tre verb som peker på akkurat den samme handling, nemlig på skapelse:

qānā = skape

hīl = føde

nāsak = innsette

Det er ingen tvil om at Ordspråkene 8:22-31 sier at visdommen ble skapt. Når vi forstår at substantivet ‘ōlām refererer til en lang tid som ikke er spesifisert i lengde, så skjønner vi at visdommen ble skapt for lang tid siden, før universet ble skapt.

BESKRIVELSEN AV VISDOMMEN I ORDSPRÅKENE 8:22-31

I 8:30 blir visdommen kalt «mesterarbeider» i NV96. I tillegg til denne passasjen blir det hebraiske substantivet ’āmōn bare brukt én gang i Jeremia 52:15:

¹⁵ Og noen av de ringe blant folket og resten av folket, de som var blitt latt tilbake i byen, og overløperne, som hadde gått over til kongen i Babylon, og resten av de dyktige håndverkerne ’āmōn, dem førte Nebusarạdan, sjefen for livvakten, i landflyktighet.

Septuaginta oversetter ikke det hebraiske ordet ’āmōn. Men den syriske Peshitta-oversettelsen bruker partisipp av den kausative Afel-formen av verbet teqan. The Compendious Syriac Dictionaryav J. Payne Smith har følgende betydning for verbet teqan: «å etablere noe som er sikkert eller fast». Partisippet må derfor bety: «en som etablerer noe som er sikkert og fast».

Følgende beskrivelser av visdommen finnes:

• Visdommen ble skapt av Jehova før universet ble skapt. (versene 22-26)
• Visdommen var ved Guds side som en dyktig håndverker. (vers 30)
• Gud holdt særlig av visdommen. (vers 30)
• De ting visdommen holdt av, var forbundet med menneskene. (vers 31)

La oss nå se på hvordan Paulus refererer til Ordspråkene kapittel 8 i brevet til Kolosserne.

HENVISNINGER TIL VISDOMMEN I BREVET TIL KOLOSSERNE 

I begynnelsen av kapittel 8 i Ordspråkene ser det ut til at visdommen er noe som er abstrakt. Men når vi leser videre, forstår vi at akkurat som «ordet» i Johannes 1:1 refererer til en levende person, så refererer også visdommen og hans handlinger til en levende person.

JESUS KRISTUS ER VISDOMMEN 

Før vi går tilbake til Kolosserne, skal vi se hvordan begrepet visdom blir anvendt på Jesus på to steder. Vi leser Matteus 11:19 (over) og 1. Korinter 1:24, 30 (under):

¹⁹ Menneskesønnen kom, og han spiser og drikker, men folk sier: ’Se, en mann som fråtser og er henfallen til vindrikking, skatteoppkreveres og synderes venn.’ Men visdommen blir rettferdiggjort ved sine gjerninger.»

²⁴ men for dem som er de kalte, både jøder og grekere — Kristus, Guds kraft og Guds visdom.

³⁰ Men det er på grunn av ham at dere er i forening med Kristus Jesus, som for oss er blitt visdom fra Gud, og rettferdighet og helligelse og utfrielse ved en løsepenge.

Ifølge Matteus 11:19 hentyder Jesus til seg selv som visdommen, og 1. Korinter 1:24, 30 viser at Jesus er visdommen.

Jeg skal nå sammenligne bestemte pasasjer i Ordspråkene kapittel 8 med lignende passasjer i brevet til Kolosserne. Jeg begynner med Ordspråkene 8:1, 12, 14 (over) og Kolosserne 1:28, 2:3, 3:16 (under):

¹ Fortsetter ikke visdommen å rope og skjelneevnen å la sin røst lyde?

¹² Jeg, visdommen, har bodd sammen med klokskapen, og den kunnskap som hører tenkeevnen til, finner jeg.

¹⁴ Hos meg er råd og praktisk visdom. Jeg — forstanden; jeg har velde.

 

²⁸ Det er ham vi forkynner, idet vi formaner hvert menneske og underviser hvert menneske i all visdom, for at vi skal kunne framstille hvert menneske fullstendig, i forening med Kristus.

³ I ham er alle visdommens og kunnskapens skatter omhyggelig skjult.

¹⁶ La KRISTI ord bo rikelig i dere i all visdom. Fortsett å undervise og formane hverandre med salmer, lovsanger til Gud, åndelige sanger med ynde, idet dere synger i DERES hjerter for Jehova.

De tre passasjene som er sitert fra Ordspråkene kapittel 8 viser at «visdommen» er en person. Kolosserne 2:3 sier direkte at Jesus er Guds visdom, og 1:28 og 3:16 hentyder til at Jesus er visdommen. Det kan ikke være noe tvil om at Paulus i brevet til Kolosserne henviser til Ordspråkene kapittel 8.

JESUS KRISTUS ER GUDS FØRSTE SKAPNING 

Vi finner en direkte referanse til Ordspråkene 8:22 i Kolosserne 1.15. Jeg oversetter først 8:22 fra Septuaginta (over), og så følger NV96 (under):

²² Herren skapte (ktizō) meg som begynnelsen på sine veier, i samsvar med sine gjerninger.

¹⁵ Han er den usynlige Guds bilde, all skapnings førstefødte.

Den som er skapt (ktizō) «som begynnelsen på sine veier» er Guds første skapning (ktisis) — den førstefødte av alle skapninger.

JESUS KRISTUS SOM MESTERARBEIDEREN 

Den rolle som Jesus hadde som medarbeider i skapelsen, blir klart uttrykt både i Ordspråkene kapittel 8:23-20 og i Kolosserne 1:15-17. Sitatet over er fra Ordspråkene 8:23-31 og sitatet under er fra Kolosserne 1:15-17:

²⁴ Da det ikke fantes vanndyp, ble jeg frambrakt som under fødselsveer, da det ikke fantes kilder breddfulle med vann. ²⁵ Før fjellene var blitt satt på plass, før høydene, ble jeg frambrakt som under fødselsveer, ²⁶ da han ennå ikke hadde dannet jorden og de åpne vidder og den første del av det fruktbare lands støvmasser. ²⁷ Da han beredte himlene, var jeg der; da han forordnet en sirkel på vanndypets overflate, ²⁸ da han gjorde skymassene oventil faste, da han lot vanndypets kilder bli sterke, ²⁹ da han satte sin forordning for havet, slik at vannene ikke skulle overtre hans befaling, da han forordnet jordens grunnvoller, ³⁰ da var jeg ved hans side som en mesterarbeider, og jeg var den han holdt særlig av dag etter dag, mens jeg hele tiden gledet meg framfor ham, ³¹ gledet jeg meg over det fruktbare land på hans jord; og de ting jeg holdt av, var forbundet med menneskesønnene.

¹⁵ Han er den usynlige Guds bilde, all skapnings førstefødte; ¹⁶ for ved hjelp av ham ble alle andre tingskapt i himlene og på jorden, de synlige og de usynlige, enten det er troner eller herredømmer eller regjeringer eller myndigheter. Alle andre ting er blitt skapt ved ham og for ham. ¹⁷ Og han er før alle andre ting, og ved hjelp av ham ble alle andre ting brakt til å eksistere.

Når vi sammenligner disse sitatene, ser vi helt klart at Paulus refererer til Ordspråkene kapittel 8. I Ordspråkene er «alle ting» som ble skapt, spesifisert, men det er ikke tilfellet i Kolosserne. I Ordspråkene 8 er det en forskjell på han og  jeg. Pronomenet han refererer til Skaperen, Jehova Gud, og  jeg refererer til mesterarbeideren, som var hjelperen ved hans side.

Akkurat det samme blir uttrykt i Kolosserne 1:16, 17. De passive verbene viser at det er en direkte agent, som er skaperen, og så er det en indirekte agent, og «alle ting» eller rettere «alle andre ting» ble skapt gjennom ham. Dette viser klart at mesterarbeiderens arbeide utfører han ved siden av ham som er skaperen.

Jeg avslutter denne seksjonen med å sitere 1. Korinter 8:6:

⁶ så er det i virkeligheten for oss én Gud, Faderen, fra hvem alle ting er, og vi til ham; og det er én Herre, Jesus Kristus, ved hvem alle ting er, og vi ved ham.

Jesus Kristus blir aldri kalt skaper, og det blir aldri sagt at det som ble skapt, ble skapt av (ek) ham. Men han er mesterarbeideren, og alle andre ting ble skapt gjennom ham og for ham.

[1]. En detaljert drøftelse av synspunktene til Arius og Athanasius av passasjer som refererer til Jesu Kristi natur finnes i min bok The Role of Theology and Bias in Bible Translation With a Special Look at the New World Translation of Jehovah’s Witnesses, kapitlene 4 og 6.

AVSLUTTENDE BEMERKNINGER

Denne artikkelen er direkte basert på den tekst som står i Bibelen, på Ordspråkene kapittel 8 i De hebraiske skrifter og på Kolosserne kapittel 1 i De kristne greske skrifter.

Når vi ikke leser Bibelens tekst med de religiøse dogmers briller, er situasjonen helt klar. Det er én skaper, Jehova Gud, som skapte universet. Ved hans side var det en mesterarbeider, et åndevesen som var Guds første skapning, og som senere kom til jorden som Jesus Kristus.

Paulus understreker det faktum at alle andre ting ble skapt gjennom ham og for ham. Bare skaperen, Jehova Gud fortjener vår tilbedelse og den aller høyeste ære.