GJENLØSNINGSOFFERETS DEVALUERING OG BEGRENSNING IV EN ANALYSE AV PASSASJER SOM ANTAS Å VISE EVIG TILINTETGJØRELSE

ILLUSTRASJONEN OM SAUENE OG GEITENE

Det synspunkt medlemmene av det styrende råd har, er at ordene i versene 31 og 32 om at «Menneskesønnen kommer i sin herlighet» og at han skal «sette seg på sin herlige trone» vil bli oppfylt i den store trengsel. Da skal alle nasjonene bli samlet framfor ham, og han skal skille menneskene fra hverandre liksom en hyrde skiller sauene fra geitene. Fordi geitenes skjebne er «den evige ild som er beredt Djevelen og hans engler» (vers 41), vil deres skjebne være evig tilintetgjørelse uten håp om en oppstandelse.

Vakttårnet for 15. mars 2015, side 26, sier:

³ For å ha en korrekt forståelse av illustrasjonen om sauene og geitene må vi vite tre viktige ting: identiteten til dem som er nevnt i illustrasjonen, tidspunktet for dommen og grunnen til at en person blir klassifisert som enten sau eller geit.

Jeg skal nå foreta analysere illustrasjonen i lys av disse punktene.

TIDEN FOR ILLUSTRASJONENS OPPFYLLELSE

Fra året 1923 og i 72 år var oppfatningen at ordene i 25:31 «Når Menneskesønnen kommer i sin herlighet, og alle englene med ham, da skal han sette seg på sin herlige trone» refererer til opprettelsen av det himmelske rike i 1914, når Jesu nærvær begynner og han regjerer midt iblant sine fiender. Men Vakttårnet for 15. oktober 1995, sidene 22 og 23, presenterte en helt ny tolkning, og jeg siterer fra artikkelen:

²³ Når vi analyserer det som lignelsen sier Jesus gjør, ser vi at Jesus feller den endelige dom over alle nasjonene... Lignelsen beskriver imidlertid den tiden da Jesus dømmer de menneskene av «alle nasjonene» som på det tidspunkt lever og står overfor fullbyrdelsen av hans dom. («alle nasjonene» uthevet i originalen)

²⁵ Det at Jesus ’setter seg på sin herlige trone’ for å dømme, som Matteus 25: 31 forteller om, er altså noe som hører framtiden til; det gjelder den tiden da denne mektige kongen setter seg for å avsi dommen over nasjonene og fullbyrde den.

Vi merker oss at Matteus kapittel 25  sier at Menneskesønnen vil samle «alle nasjoner framfor ham» og ikke noen av dem. Det blir ikke sagt at Jesus skal dømme nasjonene, slik artikkelen hevder. Han skal skille mennesker fra hverandre, slik som en hyrde skiller sauene fra geitene. De mennesker han vil skille, tilhører selvsagt nasjonene. Men det blir ikke sagt at det er noen forbindelse mellom nasjonene og menneskene som skal skilles.

Teksten forteller om to adskilte handlinger: 1) Menneskesønnen skal samle alle nasjonene foran seg, og 2) han skal skille mennesker fra hverandre lik en hyrde som skille sauene fra geitene. At Menneskesønnen skal dømme nasjonene, er noe som er funnet opp av medlemmene av det styrende råd uten grunnlag i teksten.

Det greske ordet som er oversatt med «kommer» i 25:31 er erkhomai («komme»), og vi kan finne hva ordet refererer til på grunnlag av sammenhengen. I Apostlenes gjerninger 1:11 referer ordet til Jesu komme som konge i året 1914. Men i Matteus 24:30, 42, 44, 46 referer ordet til Jesu komme i den store trengsel. Beretningene om Jesu forklarelse på fjellet kan hjelpe oss til å finne det riktige tidspunkt for oppfyllelsen av Matteus 25:31.

Jeg skal nå sammenligne ordene i Matteus 25:31 med det evangelieberetningene sier om Jesu forklarelse på fjellet.

Mattheus 25:31: ³¹ Når Menneskesønnen kommer i sin herlighet, og alle englene med ham, da skal han sette seg på sin herlige trone.

Matteus 16:27, 28: ²⁷ For Menneskesønnen skal komme i sin Fars herlighet sammen med sine engler, og da skal han gjengjelde enhver etter hans handlemåte. ²⁸ Jeg sier dere i sannhet at det er noen av dem som står her, som slett ikke skal smake døden før de ser Menneskesønnen komme i sitt rike.»

Markus 8:38, 9:1: ³⁸ For enhver som skammer seg over meg og mine ord i denne utro og syndige generasjon, ham skal også Menneskesønnen skamme seg over når han kommer i sin Fars herlighet sammen med de hellige engler.» Og han fortsatte ved å si til dem: «Jeg sier dere i sannhet: Det er noen av dem som står her, som slett ikke skal smake døden før de ser Guds rike allerede kommet i kraft.»

Lukas 9:26, 27: ²⁶ For enhver som skammer seg over meg og mine ord, ham skal Menneskesønnen skamme seg over når han kommer i sin og Faderens og de hellige englers herlighet. ²⁷ Men jeg sier dere i sannhet: Det er noen av dem som står her, som slett ikke skal smake døden før de ser Guds rike.»

Det er tre viktige punkter i Matteus 25:31: 1) «kommer i sin herlighet», 2) «alle englene med ham», og 3) «skal sette seg på sin herlige trone». I presentasjonen av Jesu forklarelse på fjellet bruker evangeliene ordene «herlighet» og «engler», som vi også finner i Matteus 25:31. Ordene sette «seg på sin herlige trone» har også paralleller i tekstene om forklarelsen på fjellet.

 Seks dager etter at Jesus kom med sine ord om å at apostlene skulle se «Guds rike allerede kommet i kraft» (Markus 9:1), fikk de se forklarelsen på fjellet. Det de så, var ikke at Jesus kom som dommer iden store trengsel. Men de så «Menneskesønnen komme i sitt rike» (Matteus 16:28). Disse ordene kan bare referere til Guds rikets opprettelse i året 1914. Ordene til Markus er særlig opplysende. Han bruker perfektum partisipp aktiv av verbet erkhomai («komme»), og oversettelsen må bli «ser Guds rike kommet i kraft», slik NV96 gjengir ordene. Poenget her er at forklarelsen på fjellet skulle vise at Guds rike hadde kommet, at det var opprettet. Det apostlene så, var ikke den store trengsel, som vil komme ved enden av Jesu nærvær, men de så begynnelsen av hans nærvær.

En av apostlene som så forklarelsen på fjellet, var Peter. I sitt andre brev refererer han til forklarelsen, og hans ord er svært viktige. Jeg siterer 2. Peter 1:16-18:

¹⁶ Det var jo ikke ved å følge listig uttenkte usanne historier at vi gjorde dere kjent med vår Herre Jesu Kristi makt og nærvær (parousia), men det var ved å ha blitt øyenvitner til hans storhet. ¹⁷ For han fikk ære og herlighet fra Gud, Faderen, da slike ord som disse ble båret til ham av den storslåtte herlighet: «Dette er min sønn, min elskede, som jeg selv har godkjent.» ¹⁸ Ja, disse ordene hørte vi bli båret fra himmelen mens vi var sammen med ham på det hellige fjell.

Peter bekrefter den konklusjon jeg allerede har trukket, at forklarelsen på fjellet var en profeti om at Jesus skulle bli konge i året 1914 og at Guds rike da skulle opprettes. Peter sier direkte at forklarelsen på fjellet referer til Jesu nærvær. Siden ordene i Matteus 25:31 står som en parallell til ordene om forklarelsen på fjellet, som referer til hans nærvær, har vi sterke grunner for å anvende Matteus 25:31 på begynnelsen av Jesu nærvær og ikke på den store trengsel.

Medlemmene av det styrende råd anvender lignelsen på Jesu dom over nasjonene og over alle mennesker i den store trengsel. Ordet «dom» finnes ikke i teksten. Jesus samler alle nasjoner foran seg, og han hersker midt iblant dem. Deretter skilles mennesker, som ikke er identifisert, fra hverandre i to grupper i løpet av sitt nærvær. Det er ingen forbindelse i teksten mellom samlingen av nasjonene og adskillelsen av menneskene i to grupper, slik medlemmene av det styrende råd hevder.

DET JORDISKE RIKE SOM VIL GJØRE JORDEN TIL ET PARADIS

Selv om illustrasjonen referer til den tid da Jesus blir konge og Guds rike blir opprettet, så omtaler ikke illustrasjonen forhold som er knyttet til det himmelske riket, slik som illustrasjonen om de fem kloke og de fem uforstandige jomfruer gjør. Men vers 34 i kapittel 25 viser at illustrasjonen refererer til mennesker som vil leve i det kommende jordiske rike.

³⁴ Så skal kongen si til dem ved sin høyre side: ’Kom, dere som er blitt velsignet av min Far, arv det rike som har vært beredt for dere fra verdens grunnleggelse.

Når vi ser etter ledetråder for å identifisere det rike som er nevnt, må vi ta i betraktning den tidsfaktoren som er nevnt i verset, nemlig «verdens grunnleggelse». Ifølge Lukas 11: 50, 51 referer verdens (den menneskelige families) grunnleggelse (katabolē) til Abels tid, da Adam og Eva fikk barn. Hebreerne 11:11 bekrefter at katabolē («grunnleggelse») er forbundet med det å avle barn. Uttrykket «verdens grunnleggelse» blir brukt i Efeserne 1:3, 4 og 2:6:

³ Velsignet være vår Herre Jesu Kristi Gud og Far, for han har velsignet oss med enhver åndelig velsignelse i de himmelske regioner i forening med Kristus,  liksom han utvalgte oss i forening med ham før verdens grunnleggelse, for at vi skulle være hellige og uten lyte framfor ham i kjærlighet.

⁶ og han har oppreist oss sammen og gitt oss sete sammen i de himmelske regioner i forening med Kristus Jesus,

Disse versene viser at det håp medlemmene av menigheten i Efesus hadde, var å regjere med Jesus Kristus i det himmelske rike. Det som er særlig viktig i vers 4, er bruken av preposisjon. Verset sier at Efeserne, hvis håp var det himmelske riket, ble utvalgt før (pro) verdens grunnleggelse. Men det riket som sauene, som er nevnt i Matteus 25:34, skulle arve, var beredt fra (apo) verdens grunnleggelse. De to preposisjonene utelukker hverandre, og det viser at det rike som er nevnt i Matteus 25:34, er et rike som er forskjellig i forhold til det himmelske rike. Det eneste alternativet til det himmelske rike er det jordiske rike som vil eksistere på jorden i løpet av Jesu Kristi tusenårige styre, og som senere vil eksistere der i all evighet.

At det vil være både et himmelsk og et jordisk rike blir bekreftet i Hebreerne kapitlene 2 og 3. I 2:5 leser vi om «den kommende bebodde jord» og i 3:1 leser vi om «dem som har del i det himmelske kall». Vi verdsetter svært mye at Jesus nevner både det himmelske og det jordiske rike i sin store profeti om sitt nærvær.

De to forskjellige håp, det himmelske og det jordiske, blir ikke bare uttrykt ved hjelp av preposisjonen apo («fra») in kontrast til preposisjonen pro («før») i brevet til Efeserne. Men de to håp kan vi også se av forholdet mellom de personer som er nevnt i lignelsen og sauene og geitene.

Ordet «sauer» refererer til personer som har Guds godkjennelse og som vil arve det jordiske rike. Men det er også en annen gruppe som er nevnt i 25:40, nemlig «Kristi brødre». Denne gruppen blir kalt Jesu brødre i Hebreerne 2:11. De er også Guds barn ifølge 2:13, og ifølge 3:1 har de «del i det himmelsk kall». Dette viser at Jesu brødre, som er nevnt sammen med sauene, også har del i det himmelske kall.

Denne konklusjonen blir bekreftet i Romerne 8:29, 30, som sier at Jesus er «den førstefødte blant mange brødre, som Jehova har kalt til det himmelske rike. Når disse er Jesus brødre, er de også barn av Gud. Og akkurat som vi leser i Matteus 25:31-46, blir det også nevnt to forskjellige grupper i Romerne 8:14-33:

¹⁴ For alle som blir ledet av Guds ånd, de er Guds sønner. ¹⁵ Dere fikk jo ikke en trelldoms ånd, som på nytt vekker frykt, men dere fikk en ånd som hører adopsjon som sønner til, og ved denne ånd roper vi: «Abba, Far!»  ¹⁶ Ånden selv vitner sammen med vår ånd at vi er Guds barn. ¹⁷ Når vi altså er barn, er vi også arvinger: ja Guds arvinger, men Kristi medarvinger, forutsatt at vi lider sammen med ham, for at vi også skal bli herliggjort sammen med ham.

¹⁸ Følgelig mener jeg at lidelsene i den nåværende tidsperiode ikke er for noe å regne sammenlignet med den herlighet som skal bli åpenbart på oss. ¹⁹ Skapningen venter jo med spent forventning på Guds sønners åpenbarelse. ²⁰ For skapningen ble lagt under nytteløsheten, ikke av sin egen vilje, men ved ham som la den under den, på grunnlag av håp ²¹ om at skapningen selv også skal bli frigjort fra trelldommen under forgjengeligheten og få Guds barns herlige frihet.  ²²  For vi vet at hele skapningen fortsetter å sukke sammen og være i smerte sammen inntil nå. ²³ Ikke bare det, men også vi selv, som har førstegrøden, nemlig ånden, ja, vi selv sukker i vårt indre, mens vi ivrig venter på adopsjon som sønner, utfrielsen fra våre legemer ved en løsepenge.

Paulus viser at han og romerne, som brevet var skrevet til, var sønner av Gud (versene 14, 15). De var medarvinger med Jesus Kristus (vers 16); og de ventet på  «utfrielsen av våre legemer» (vers 23). Paulus viser i 1. Korinter 15:50 at «kjøtt og blod kan ikke arve Guds rike», og i versene 35 til 49 viser han at for å kunne regjere med Kristus må en person dø og få et åndelig legeme ved en oppstandelse. Dette er «utfrielsen fra våre legemer».

Skapningen «ble lagt under nytteløsheten» (vers 19). Men ved hjelp av Guds barn i den himmelske regjering, vil de «bli frigjort fra trelldommen under forgjengeligheten» i løpet av Jesu tusenårige styre. Ved slutten av denne perioden vil de ha nådd menneskelig fullkommenhet, og da vil de selv «få Guds barns herlige frihet». Vi ser at det himmelske rike er nevnt sammen med det jordiske rike i Romerne kapittel 8, i Hebreerne kapitlene 2 og 3 og i Matteus kapittel 25.

Konklusjonen på denne seksjonen er at «Jesu brødre» refererer til dem som vil regjere med ham i himmelen, og sauene refererer til dem som vil arve det jordiske rike.

GEITENE REFERER IKKE TIL NASJONENE I DENNE VERDEN  

Ordene i Matteus 25:32 NV96 er «og han skal skille menneskene fra hverandre», men ordet «menneskene» vil sannsynligvis bli misforstått. Noen vil forstå det slik at «menneskene» refererer til innbyggerne i nasjonene, og at disse innbyggerne vil bli adskilt i to grupper, sauer og geiter. Vakttårnet for oktober 1995, side 22, som er sitert ovenfor, sier at «menneskene av alle nasjonene» skal bli dømt av Gud. Dette er en feilaktig oppfatning.

For å forstå dette må vi kjenne til den greske regelen for et pronomen som referer tilbake til et substantiv. Regelen på norsk er lik regelen på gresk. For å illustrere dette bruker jeg et eksempel fra Bibelen, nemlig Matteus 5:28:

²⁸ Men jeg sier dere at enhver som fortsetter å se på en kvinne (gynaika, hunkjønn entall) for å nære lidenskap for ham (autēn, hunkjønn 3. person entall) har allerede begått ekteskapsbrudd med ham (autēn, hunkjønn 3. person entall) i sitt hjerte.

* Men jeg sier dere at enhver som fortsetter å se på en kvinne (gynaika, hunkjønn entall) for å nære lidenskap for ham (auton, hankjønn 3. person entall) har allerede begått ekteskapsbrudd med ham (auton, hankjønn 3. person entall) i sitt hjerte.

Det første sitatet er grammatisk korrekt, fordi pronomenene som refererer tilbake til «kvinne» er hunkjønn, akkurat som «kvinne». Det andre sitatet er market med en stjerne, fordi der er grammatisk uriktig. Det er ikke mulig at et pronomen i hankjønn entall kan referere tilbake til et substantiv i hunkjønn entall. Den greske og den norske regelen er at hvis et pronomen referer tilbake til et substantiv, så må pronomenet ha samme kjønn og tall som substantivet. Når vi nå kjenner denne regelen, kan vi svare på spørsmålet om ordet «menneskene» i 25:32 referer tilbake til «nasjonene» i det samme verset.

Min oversettelse av Matteus 25:32 følger:

³² Og alle nasjonene (panta ta ethne, intetkjønn flertall) skal bli samlet framfor ham, og han skal skille dem (autous, hankjønn flertall)  fra hverandre (allēlōn, hankjønn flertall), liksom en hyrde skiller sauene fra geitene.

Akkurat som pronomenet «ham» ikke kan referere tilbake til en kvinne, så kan ikke pronomenet «dem», som er hankjønn, referere tilbake til «nasjonene» som er intetkjønn. Pronomenet «dem» må referere tilbake til noen mennesker, men hvem disse menneskene er, sier ikke verset noe om. Konklusjonen er de som vil komme i den evige ild, ikke er alle innbyggerne i jordens nasjoner som ikke er Jehovas vitner. Men de er noen uidentifiserte personer blant innbyggerne i jordens nasjoner som refereres til med pronomenet «dem».

En parallell til dette finner vi i Matteus 28:19. Min bokstavelige oversettelse (over) og NV96 (under):

¹⁹ Gå derfor og gjør disipler av alle nasjoner (ta ethnē, intetkjønn flertall) idet dere døper dem (autous, hankjønn flertall) i Faderens og Sønnens og den hellige ånds navn.

¹⁹ Gå derfor og gjør disipler av mennesker av alle nasjonene (ta ethnē, intetkjønn flertall), idet dere døper dem (autous, hankjønn flertall) i Faderens og Sønnens og den hellige ånds navn.

Den grammatiske konstruksjonen i Matteus 28:19 er akkurat den samme som i 25:32. Ordene «alle nasjonene» er intetkjønn flertall og pronomenet «dem» er hankjønn flertall. Derfor kan ikke pronomenet «dem» referere tilbake til «alle nasjoner». Oversetterne av NWT84, som NV96 er basert på, var klar over dette, og derfor føyde de til ordene «mennesker av» foran «alle nasjoner». I denne oversettelsen referer pronomenet «dem» tilbake til «mennesker av» alle nasjoner. Fordi konstruksjonen i 25:32 er lik konstruksjonen i 28:19, må de som blir adskilt, referere til noen mennesker av alle nasjonene og ikke til alle innbyggerne i nasjonene.

Alle nasjoner ble samlet fremfor Jesus Kristus da han ble konge i året 1914. fordi han skulle «dra undertvingende fram midt iblant sine fiender.» (Salme 110:2) Den greske teksten i Matteus 25:32 er klar: Etter at Jesus ble konge skulle noen personer, som var en del av verdens nasjoner, bli skilt fra hverandre som sauer og geiter. Vi kan derfor si at den tolkning, som medlemmene av det styrende råd har uttrykt, at geitene er alle innbyggerne i verdens nasjoner unntatt Jehovas vitner, som er sauer, er grammatisk sett umulig.

Det er også et parallelt eksempel i Åpenbaringen 20:8 9, og min oversettelse er:

⁸ og han skal gå ut for å villede nasjonene (ta ethnē, intetkjønn flertall) de som er ved jordens fire hjørner, Gog og Mạgog, for å samle dem (autous, hankjønn flertall) til krig. Og deres (autōn, hankjønn flertall) tall er som sanden i sjøen. ⁹ Og de dro opp på jordens bredde og omringet leiren til de hellige og den elskede by. Men ild kom ned fra himmelen og fortærte dem (autous, hankjønn flertall).

I vers 8, er verbet «villede» (planaō) aorist infinitiv, og en infinitiv har ingen tidsreferanse. Denne infinitiven viser hva som var Satans hensikt, nemlig «å villede nasjonene». Men teksten sier ikke at han lykkes med å villede nasjonene. Tvert imot sier teksten at Satan vil «samle dem». Pronomenet «dem» er hankjønn, og det kan ikke vise tilbake til nasjonene som er intetkjønn.

Situasjonen er akkurat den samme som i forbindelse med dem som skal bli døpt (Matteus 28:19): folk av alle nasjonene skulle bli døpt, men ikke alle nasjonene. Satan vil ikke villede nasjonene ved jordens fire hjørner, bare noen mennesker fra disse nasjonene. Dette ser vi av at hankjønnspronomenet blir brukt tre ganger i versene 8 og 9.

Hva kan vi si om Gog og Magog? Ordet «Gog» har hankjønnsartikkelen i entall  foran seg, og derfor kan ikke «Gog» referer tilbake til nasjonene som er intetkjønn flertall. Ordet «Magog» har ingen artikkel. Men når to navn er forbundet med «og», og det første navnet har artikkel, så er artikkelen underforstått foran de andre navnet. Det betyr at «Gog og Magog» er dualis (totall), og på grunn av dette kan et pronomen i hankjønn flertall referere tilbake til «Gog og Magog». Det betyr at «Gog og Magog» ikke er et navn på nasjonene ved jordens fire hjørner. Men de personene av nasjonene som angriper de helliges leir og den elskede by har navnet «Gog og Magog».

IDENTIFISERINGEN AV GEITENE

La oss første se hvordan Jesus identifiserer geitene. Jeg siterer Matteus 25:40-46:

⁴⁰ Og kongen skal svare ved å si til dem: ’Jeg sier dere i sannhet: I den utstrekning dere har gjort det mot en av de minste av disse mine brødre, har dere gjort det mot meg.’

⁴¹ Og så skal han si til dem ved sin venstre side: ’Gå bort fra meg, dere som er blitt forbannet, til den evige ild som er beredt for Djevelen og hans engler. ⁴² For jeg ble sulten, men dere gav meg ikke noe å spise, og jeg ble tørst, men dere gav meg ikke noe å drikke. ⁴³ Jeg var en fremmed, men dere tok ikke gjestfritt imot meg, naken, men dere kledde meg ikke, syk og i fengsel, men dere så ikke til meg.’ ⁴⁴ Da skal også de svare med ordene: ’Herre, når så vi deg sulten eller tørst eller som en fremmed eller naken eller syk eller i fengsel og tjente deg ikke?’ ⁴⁵ Da skal han svare dem med ordene: ’Jeg sier dere i sannhet: I den utstrekning dere ikke har gjort det mot en av disse minste, har dere ikke gjort det mot meg.’ ⁴⁶ Og disse skal gå bort til evig avskjærelse, men de rettferdige til evig liv.»

Jeg skal nå drøfte forskjellige sider ved geitenes identifikasjon.

MEDLEMMENE AV DET STYRENDE RÅDS IDENTIFISERING

Som jeg allerede har nevnt, kom ny fortolkning av illustrasjonen i 1995. Illustrasjonen ble nå anvendt på den store trengsel og ikke på Jesu nærvær fra året 1914. Jeg skal sitere fra noen artikler som viser den nye tolkningen:

Vakttårnet for 15. oktober 1995, side 22, sier:

²³ Når vi analyserer det som lignelsen sier Jesus gjør, ser vi at Jesus feller den endelige dom over alle nasjonene. Lignelsen viser ikke at dette domsarbeidet skulle strekke seg over en periode på mange år, som om hvert menneske som har dødd i løpet av de tiårene som er gått, skulle ha blitt dømt som en som fortjente evig død eller evig liv. Det ser ut til at de fleste av dem som har dødd i de senere tiår, har kommet til menneskehetens felles grav. (Åpenbaringen 6: 8; 20: 13) Lignelsen beskriver imidlertid den tiden da Jesus dømmer de menneskene av «alle nasjonene» som på det tidspunkt lever og står overfor fullbyrdelsen av hans dom.

Vakttårnet for 15. August 1998, side 20, sier:

¹⁷ Alle nasjoner skal snart granskes av Kristus, slik at han kan «skille menneskene fra hverandre, liksom en hyrde skiller sauene fra geitene». (Matteus 25: 31—33)

The Watchtower[1] (forenklet utgave) for juli 2013, sidene 6-8, sier:

¹¹ I 1995 kom Vakttårnet med en ny forklaring av Matteus 25:31. Verset sier «Når Menneskesønnen kommer i sin herlighet, og alle englene med ham, da skal han sette seg på sin herlige trone.» Vakttårnet sa at Jesus ble konge i 1914, men hank om ikke på den tiden som dommer over «alle nasjoner». (Matteus 25:32; sammenlign Daniel 7:13) Vær oppmerksom på at illustrasjonen om sauene og geitene først og fremst gjelder det arbeid Jesus vil gjøre som dommer. (Les Matteus 25:31-34, 41, 46) siden Jesus ikke var alle nasjonenes dommer i 1914, kunne han ikke ha begynt å dømme folkene som sauer og geiter i 1914. (se sluttnoten.) Når vil jesus begynne å dømme alle nasjonene?

¹³ Jesus vil dømme folk av alle nasjoner som sauer og geiter når han kommer I løpet av den store trengsel. Da, i Harmageddon, vil geitene bli «avskåret» for evig, det vil si, bli ødelagt. Før den store trengsel begynner, vil menneskene fremdeles ha en sjanse til å forandre sin tenkemåte pg begynne å leve på en måte som fører dem på en vei «som fører til evig liv». (Matteus 7:13, 14)

Vakttårnet for September 2024, side 20, sier:

SAUER OG GEITER

³ I illustrasjonen om sauene og geitene fikk Jesus fram at han vil dømme folk basert på hvordan de reagerer på det gode budskap, og om de støtter de salvede eller ikke. (Matt 25:31–46) Dette vil skje under den store trengsel, like før Harmageddon. (Matt 24:21) Akkurat som en gjeter skiller sauene fra geitene, kommer Jesus til å skille dem som er lojale og støtter hans salvede etterfølgere, fra dem som ikke gjør det.

Online-artikkelen «Hva er Kristi komme?» (sitert 7.18.2024) sier:

Bibelen omtaler mange ganger den perioden i framtiden da Jesus Kristus kommer for å dømme menneskene på jorden.  I Matteus 25:31–33, for eksempel, står det:

 «Når Menneskesønnen [Jesus Kristus] kommer i sin herlighet, og alle englene med ham, da skal han sette seg på sin herlige trone. Og alle nasjonene skal bli samlet framfor ham, og han skal skille menneskene fra hverandre, liksom en hyrde skiller sauene fra geitene. Og han skal stille sauene ved sin høyre side, men geitene ved sin venstre.»

 Denne domsperioden kommer til å være en del av en «stor trengsel» som ikke vil ligne på noe menneskeheten har opplevd tidligere. Denne trengselstiden vil kulminere i en krig som kalles Harmageddon-krigen. (Matteus 24:21; Åpenbaringen 16:16) Kristi fiender, som i illustrasjonen hans blir omtalt som geiter, «skal lide rettslig straff i form av evig tilintetgjørelse». (2. Tessaloniker 1:9; Åpenbaringen 19:11, 15) Kristi trofaste tjenere, som blir omtalt som sauer, vil derimot ha utsikter til å få «evig liv». – Matteus 25:46.[2]

Viktige punkter fra sitatene:

• Vakttårnet for oktober 1995: Menneskene av «alle nasjonene» som på det tidspunkt lever, skal dømmes.
• Vakttårnet for 15. August 1998: Alle nasjoner skal dømmes som sauer eller geiter.
• Vakttårnet for 15. august 2013: Folk av alle nasjoner skal dømmes som sauer eller geiter.
• Vakttårnet fort september 2024: Folk vil bli dømt som sauer eller geiter. Alle som ikke støtter Jesu brødre, er geiter.
• Online-artikkelen: Menneskene på jorden (= innbyggerne i alle nasjoner) skal bli dømt som sauer eller geiter. Kristi fiender er geiter. Det er alle som lever, som ikke er Guds trofaste tjenere.

De fem punktene viser hva rammen er for den tolkning medlemmene av det styrende råd har gitt illustrasjonen. Alle sitatene viser at Jesus skal dømme nasjonene på jorden. Men ordet «dømme» forekommer ikke i illustrasjonen, og det er ingen ting i sammenhengen som viser at illustrasjonen gjelder Jesu dom over nasjonene. Når medlemmene av det styrende råd hevder at illustrasjonen referer til at Jesus dømmer, er det noe de har funnet på uten å ha støtte i teksten.

Versene 31 og 32 forteller at Jesus sitter på sin herlige trone, og at alle nasjonene er samlet foran ham. Jeg har allerede vist at det er sterke grunner for å tro at dette ble oppfylt i året 1914, da Jesus ble konge og Guds rike ble opprettet. Teksten sier ikke at Jesus skulle dømme nasjonene. Men den sier at Jesus vil skille uidentifiserte mennesker som sauer og geiter.

Hvem er de som antas å bli dømt? Sitatene fra 1995 og 1998 sier at alle folk av nasjonene på jorden vil bli adskilt som sauer og geiter. Det neste sitatet uttrykker seg litt mer forsiktig. Vakttårnet fra 2013 sier at Jesus vil dømme folk av alle nasjoner. Dette uttrykket sier ikke direkte at alle folk av nasjonene vil bli dømt.

Har medlemmene av det styrende råd forandret oppfatning? Nei. Sitatene fra 2024 viser at deres syn fremdeles er at alle nasjoner skal bli adskilt som sauer og geiter, ikke bare noen av innbyggerne i nasjonene. La oss se. Den siste setningen i sitatet fra Vakttårnet for september 2024 sier at alle som ikke støtter Jesu salvede etterfølgere, er geiter. Dette betyr at geitene er de 8 milliarder+ mennesker som lever når Harmageddon kommer.

Online-artikkelen sier direkte at «Jesus kommer for å dømme menneskene på jorden». Disse ordene kan bare forstås slik at de referer til alle levende mennesker. Og det er det samme som å si at Jesus vil dømme «de menneskene av alle nasjoner som lever», slik Vakttårnet for 1995 også uttrykte det.

Medlemmene av det styrende råd tror fremdeles at folkene i alle verdens nasjoner skal bli adskilt som sauer og geiter. De som støtter Jesu brødre (Jehovas vitner), er sauer, og alle andre er geiter. Dette betyr at de tror at 8 milliarder+ mennesker skal bli evig tilintetgjort i Harmageddon, og 20 millioner+ Jehovas vitner skal overleve.

DEN RIKTIGE IDENTIFISERINGEN AV GEITENE  

Adskillelsen av sauene og geitene relateres til Kristi brøde. De som støtter disse brødre når de trenger det, blir klassifisert som sauer, og de som ikke støtter Kristi brødre, klassifiseres som geiter. En viktig side ved identifiseringen er at geitene er forbannet og må gå bort «til den evige ild som er beredt Djevelen og hans engler» (vers 41). Dette blir også omtalt som «evig avskjærelse». Begge uttalelsene tilsammen viser at geitenes skjebne er evig tilintegjørelse uten håp om noen oppstandelse.

Dette viser at geitenes synder er så alvorlige at de fører til evig tilintetgjørelse. Jakob 4:17 sier: «Hvis noen vet hvordan han skal gjøre det som er rett, og likevel ikke gjør det, da er det en synd for ham.» Men det å ikke gjøre det som en vet er rett, fører ikke til evig tilintetgjørelse. Derfor er det viktig å granske illustrasjonen for å finne den riktige identifiseringen av geitene.

SYNDER SOM KAN BLI TILGITT OG SYND MOT DEN HELLIGE ÅND  

Vi kan se på illustrasjonen i lys av det Jesus sier om synd. Jeg siterer Matteus 12:31, 32 (over), 12:39-41 (i midten) og 11:21, 22 (under):

³¹ Derfor sier jeg dere: All slags synd og bespottelse skal bli menneskene tilgitt, men bespottelse mot ånden skal ikke bli tilgitt. ³² For eksempel: Enhver som taler et ord mot Menneskesønnen, ham skal det bli tilgitt; men enhver som taler mot den hellige ånd, ham skal det ikke bli tilgitt, nei verken i denne tingenes ordning eller i den som skal komme.

³⁹ Han svarte ved å si til dem: «En ond og utro generasjon fortsetter å søke etter et tegn, men det skal ikke bli gitt den noe tegn, bortsett fra profeten Jonas tegn. ³⁹ For akkurat som Jona var i den veldige fiskens buk i tre dager og tre netter, så skal Menneskesønnen være i jordens hjerte i tre dager og tre netter. ⁴¹ Menn fra Nịnive skal stå opp i dommen sammen med denne generasjon og fordømme den; for de angret på grunn av det Jona forkynte, men se, her er mer enn Jona.

²¹ «Ve deg, Kọrasin! Ve deg, Betsaida! For hvis de kraftige gjerninger som har funnet sted i dere, hadde funnet sted i Tỵrus og Sịdon, ville de for lenge siden ha angret i sekk og aske. ²² Derfor sier jeg dere: Det skal bli mer utholdelig for Tỵrus og Sịdon på Dommens dag enn for dere.

Ifølge Matteus 12:31, 32, skal all slags synd og bespottelse bli tilgitt, unntatt synd mot den hellige ånd. Denne tilgivelsen inkluderer seksuell umoral, drap og til og med å tale ord mot Jesus Kristus. Ifølge Matteus 12:39-41 ville «denne onde og utro generasjon», som Jesus referer til, få tilgivelse for sine synder og vil få oppstandelse på dommens dag. Jeg viser i artikkelen «Synd mot den hellige ånd» at «den onde og utro generasjon» inkluderer alle jøder som levde på Jesu tid.

Matteus 11:21, 22 taler om noen medlemmer av «den onde og utro generasjon», nemlig innbyggerne i Korasin og Betsaida. Innbyggerne i disse to byene hadde hørt Jesu forkynnelse av Riket og de hadde sett hans mirakler. Men allikevel nektet de å tro på ham. Ikke desto mindre skulle syndene til innbyggerne i disse to byene bli tilgitt, og de ville få en oppstandelse på dommens dag.

I betraktning av tilgivelsen av synder og oppstandelsen av så mange onde mennesker, hvordan kan det være at hvis en person som ikke gjør noe godt, ikke vil få sine synder tilgitt, men han vil bli evig tilintetgjort? Dette gir ingen mening! Vil det bety at det Jesus sa om geitene i illustrasjonen om sauer og geiter, ikke er sant? Nei, absolutt ikke. Det som er galt, er medlemmene av det styrende råds tolkning av illustrasjonen og ikke Jesu ord.

Jesus sa at den eneste synd som ikke kan bli tilgitt, er synd mot den hellige ånd. Det betyr at geitene vil ha begått synd mot den hellige ånd. Men er det mulig å utlede dette av Jesu ord?

DET SCENARIO SOM MEDLEMMENE AV DET STYRENDE RÅD HAR PRESENTERT

I løpet av Jesu nærvær fra året 1914 har millioner av mennesker dødd. Bare noen få av disse har vært tjenere for Jehova, og de aller fleste har ikke visst hvem Jesu brødre er. Derfor har de ikke kunnet støtte Jesu brødre. Vi kan vite hva disse menneskenes skjebne er ved å lese Åpenbaringen 6:1-8. Den hvite hesten symboliserer Jesus, som fikk kongemakten i året 1914. Flere katastrofer, slik som kriger, hungersnød og pandemier skulle følge. Vers 8 nevner en hest med navnet hadēs, noe som viser at de mennesker som døde i disse katastrofene ville komme til hadēs. Åpenbaringen 20:13 viser at alle som er i hadēs, vil få en oppstandelse. Bladet Vakttårnet har tidligere kommentert dette, og vi leser i nummeret for 15. oktober 1995, side 22:

Det ser ut til at de fleste av dem som har dødd i de senere tiår, har kommet til menneskehetens felles grav. (Åpenbaringen 6: 8; 20: 13)

På denne bakgrunn vil jeg se nærmere på adskillelsen av sauene og geitene, slik denne blir tolket av medlemmene av det styrende råd. Vakttårnet for mai 2024 sier at etter at den store trengsel har begynt og inntil en kort stund før Harmageddon, vil mennesker fremdeles ha muligheten til å begynne å tjene Jehova. Bladet sier også at personer som dør i denne perioden kanskje vil få en oppstandelse. Men disse mulighetene har endt når Harmageddon kommer.

Kort før Harmageddon vil Jesus Kristis skille alle levende mennesker i to grupper som omtales som sauer og geiter, på grunnlag av om de har støttet Jesu brødre eller ikke.

Jeg har vist at Jesu brødre er resten av de 144 000 salvede kristne som vil regjere sammen med Jesus Kristus i himmelen. De som tilhører denne rest, finnes bare i menighetene av Jehovas vitner. Dette betyr at 20 millioner+ vitner som lever når Harmageddon kommer, blir klassifisert som sauer, fordi de aktivt har støttet Jesu brødre i sine menigheter.

Men hvem er geitene? I artikkel III i denne serien viste jeg ar når Harmageddon kommer, vil det være 2 milliarder barn under 14 år. Disse har verken mulighet eller kapasitet til å støtte Jesu brødre. Men ifølge medlemmene av det styrende råds tolkning av illustrasjonen vil alle disse bli evig tilintetgjort uten håp om noen oppstandelse. Jeg viste også at det vil være 800 millioner som har alvorlige mentale problemer. De er også uten mulighet til å støtte Jesu brødre. I tillegg til disse vil det være 3 milliarder voksne som aldri har hatt mulighet til å bli undervist i det gode budskap om Riket. Alle disse vil også bli evig tilintetgjort.

De fleste mennesker som blir presentert for dette scenario, vil reise innvendinger mot det på grunn av deres rettsfølelse. At 6 milliarder+ eller 8 milliarder+ mennesker skal bli evig tilintetgjort på grunn av noe de ikke kjente til og derfor ikke gjorde, strider avgjort imot hva de fleste mennesker mener er rett og riktig. Og det strider også imot Jehovas kjærlighet til sine jordiske sønner og døtre.

Hvis vi ser dette scenario i lys av Jesu ord om at enhver synd og bespottelse skal bli tilgitt, og i lys av at innbyggerne i Korasin og Betsaida, foruten de andre av «den onde og utro generasjon» vil få en oppstandelse, så er tolkningen til medlemmene av det styrende råd totalt uakseptabel og uriktig.

Medlemmene av det styrende råd kan ikke dekke seg bak at de er uvitende om hva som vil skje og hevde at Gud vil finne en løsning på denne situasjonen. Den situasjon jeg har beskrevet, er basert på realiteter, på at det vil være 8 milliarder+ mennesker når Harmageddon kommer og bare en liten gruppe av dem som tjener Jehova. Og den er basert på tolkningen til medlemmene av det styrende råd om at Jesus Kristus vill skille alle mennesker i to grupper like før Harmageddon begynner.

Jehova Gud har en løsning på denne situasjonen. Men det er en helt annen løsning enn den løsningen medlemmene av det styrende råd har presentert. Jeg skal komme tilbake til denne løsningen.

  DEN VIRKELIGE ADSKILLELSEN AV SAUENE FRA GEITENE  

Jeg vender tilbake til Jesu ord om at alle slags synder skal bli tilgitt, unntatt synd mot den hellige ånd. Dette betyr at for at en person skal fortjene evig tilintetgjørelse, må han eller hun ha syndet mot den hellige ånd. Kan vi utlede dette av Jesu illustrasjon?

En del av Jesu brødre ble samlet inn i det første århundre evt. Denne innsamlingen begynte igjen i 1870-årene, da C.T. Russell og hans medarbeidere begynte å studere Bibelen for å finne sannheten om Gud. I løpet av resten av det 19. århundre og frem til 1935, var fleste Bibelstudenter og Jehovas vitner salvede kristne, altså Jesu brødre.

Det finnes imidlertid data som viser at det også var noen som hadde det jordiske håp i tiden før 1935. Jeg kjente for eksempel bror Skonnord, som ble en av Bibelstudentene i året 1919, men som hadde det jordiske håp.

Jeg har allerede vist at det er sterke grunner for å tro at Matteus 25:31 ble oppfylt i året 1914, og at alle nasjonene da ble samlet foran kongen Jesus Kristus. Innbydelsen til å bli en salvet bror av Jesus Kristus fortsatte, og spesielt fra året 1935 var fokus i forkynnelsen om Riket på muligheten for å leve evig i det jordiske paradis. På bakgrunn av dette kan vi konkludere med at adskillelsen av sauene og geitene begynte i året 1935? Nei.

Vi må huske at det ikke er noen forbindelse mellom nasjonene som blir samlet foran Jesus Kristus og adskillelsen av sauene fra geitene. Heller ikke er det noen forbindelse mellom forkynnelsen av det gode budskap om Riket og adskillelsen av sauene fra geitene. Hensikten med forkynnelsen av Riket er a hjelpe oppriktige mennesker til å begynne å tjene Gud. Hensikten er ikke å skille ut alle andre til evig tilintetgjørelse.

Men hva refererer så adskillelsen av sauene fra geitene til? Jeg vil illustrere situasjonen ved å sitere Matteus 13:41-43 (over) og 13:47-50 (under):

⁴¹ Menneskesønnen skal sende ut sine engler, og de skal sanke ut fra hans rike alt som er årsak til snubling, og dem som øver lovløshet, ⁴² og de skal kaste dem i ildovnen. Der skal de gråte og skjære tenner. ⁴³ Da skal de rettferdige skinne så klart som solen i sin Fars rike. La den som har ører, høre.

⁴⁷ Himlenes rike er også lik en slepenot som ble satt i sjøen og samlet opp fisk av alle slag. ⁴⁸ Da den ble full, trakk de den opp på stranden, satte seg ned og samlet de gode i kar, men de ubrukelige kastet de bort. ⁴⁹ Slik skal det være i avslutningen på tingenes ordning: Englene skal gå ut og skille de onde fra de rettferdige ⁵⁰ og kaste dem i ildovnen. Der skal de gråte og skjære tenner.

Begge sitatene er både illustrasjoner og profetier — de skulle bli oppfylt i avslutningen på tingenes ordning, som er identisk med Jesu nærvær. Illustrasjonen gjelder himlenes rike, og de må derfor bli oppfylt på salvede kristne. Himlenes rike inneholdt både hvete og ugress, som refererte til oppriktige kristne og falske kristne. Derfor skulle englene sanke ugresset, de falske kristne ut fra hans rike.

Himlenes rike kunne sammenlignes med en slepenot «som samlet fisk av alle slag», både oppriktige kristne og falske kristne. Englene skulle skille «de onde fra de rettferdige». Det er viktig å merke seg at adskillelsen av ugresset fra hveten og av de ubrukelige fiskene fra de gode fiskene skulle foregå innenfor de kristne menigheter. Det er ikke her snakk om en adskillelse av kristne fra dem som ikke er kristne.

Illustrasjonen om sauene og geitene er ikke forbundet med himlenes rike. Men den er forbundet med «det rike som er beredt fra verdens grunnleggelse», altså med det jordiske rike. Akkurat som englene samlet ut av det himmelske rike personer som praktiserte lovløshet, så ville Jesus samle ut fra det jordiske rike personer som var falske kristne. Det er dette som illustrasjonen om sauene og geitene beskriver. Denne illustrasjonen skulle oppfylles i løpet av Jesu nærvær akkurat som de to andre illustrasjonene.

 Nå nærmer vi oss forståelsen av hva slags synder geitene er skyldig i. De blir ikke dømt til evig tilintetgjørelse for noe de ikke visste om og derfor ikke gjorde. Jesu brødre tok ledelsen i menighetene og i forkynnelsen om Riket fra begynnelsen av det 20. århundre. Hebreerne 13:17 viser hvordan menighetens medlemmer skulle se på dem som tok ledelsen:

¹⁷ Vær lydige mot dem som tar ledelsen blant dere, og vær føyelige, for de våker over DERES sjeler som de som skal avlegge regnskap; sørg for at de kan gjøre dette med glede og ikke sukkende, for det ville være til skade for dere.

Jesus viste at geitene ikke ville støtte de brødrene som tok ledelsen i menighetene. Det betyr virkeligheten at de ikke støttet Jesus. Hebreerne 6:4-6 beskriver en situasjon hvor salvede kristne i menighetene ikke støttet Jesus:

⁴ For når det gjelder dem som én gang for alle er blitt opplyst, og som har smakt den himmelske frie gave, og som har fått del i hellig ånd, ⁵ og som har smakt Guds gode ord og den kommende tingenes ordnings krefter, ⁶ men som har falt fra (parapiptō), så er det umulig å vekke dem til anger igjen, for de pælfester på nytt Guds Sønn for seg og utsetter ham for offentlig skam.

De som er nevnt i disse versene, var ikke uvitende. De hadde blitt opplyst, og de fikk sjansen til å akseptere Jesu gjenløsningsoffer, noe de gjorde for en stund. Men i stedet for å fortsette å akseptere den frie gave, falt de fra. Ordet parapiptō betyr «å forkaste et tidligere fellesskap». Disse personene hadde med fullt overlegg forkastet tilbedelsen av Jehova og Jesu kongedømme, og derfor fortjente de en ugunstig dom.

Geitene har på en lignende måte falt fra. Og de har avvist gjenløsningsofferet ved å nekte å støtte de brødrene som har tatt ledelsen i menighetene. Dette betyr at geitene ikke er uvitende personer. For å støtte eller nekte å støtte Jesu brødre må en ha identifisert disse. Det er bare mulig hvis en er knyttet til en av Jehovas vitners menigheter. Geitene hadde et slikt forhold. Men med fullt overlegg nektet de å støtte Jesu brødre. Derfor syndet de mot den hellige ånd, slik som Hebreerne 6:4-6 viser. Når vi forstår dette, vil vi også forstå at geitenes dom om evig tilintetgjørelse er rettferdig.

Ved å nekte å støtte Jesu brødre, og derfor nekte å støtte Jesus, har geitene forkastert Jesu gjenløsningsoffer, og de har syndet mot den hellige ånd. Derfor er deres skjebne med evig tilintetgjørelse uten håp om en oppstandelse rett og rettferdig.

JEHOVAS LØSNING 

Hva er løsningen på den situasjon at når Harmageddon kommer, så er det 8 milliarder+ mennesker som ikke tjener Jehova, og de fleste av dem har aldri hatt en personlig sjanse til å gjøre det?

Løsningen er enkel, fordi den er knyttet til Jesu gjenløsningsoffer. Jesus døde for alle Adams etterkommere, og han kjøpte dem alle. Dette innebærer at hver etterkommer av Adam må få en personlig sjanse til å akseptere eller forkaste gjenløsningsofferet. De fleste av de 8 milliarder+ som lever når Harmageddon kommer, har aldri hatt denne sjansen. Når de dør i Harmageddon, vil de derfor få en oppstandelse på den tusen år lange dommens dag for å få denne sjansen.

Ikke bare disse, men alle andre som ikke er blant de 144 000 som får en himmelsk oppstandelse og de som har syndet mot den hellige ånd, vil få en oppstandelse på dommens dag. Paulus sier i 1. Korinter 15:22 at «alle som dør i Adam», det vil si, alle som dør på grunn av nedarvet synd, vil få en oppstandelse. Dette inkluderer alle mennesker som har levd på jorden, unntatt de to nevnte gruppene.

Medlemmene av det styrende råd tror ikke dette. De har devaluert og begrenset både gjenløsningsofferet og oppstandelsen. Dette er en falsk lære, og jeg har skrevet de fem artiklene i denne serien for å forsvare Bibelens lære om gjenløsningsofferet og oppstandelsen fra de døde.

For dem som ønsker å gå dypere inn i disse læresetninger anbefaler jeg artikkelen «Å få Adams sjanse» og boken Forsoningen Mellom Gud og Mennesker.

[1]. Det finnes ikke noen norsk utgave av de forenklede numrene av The Watchtower.

[2].  https://www.jw.org/no/hva-bibelen-laerer/sporsmal/jesu-kristi-komme/

HVEM ER UGRESSET I MATTEUS 13:24-30, 36-43?

Illustrasjonen og profetien om sauene og geitene viser hvordan noen mennesker vil få leve evig i det jordiske paradis, mens andre vil avvise gjenløsningsofferet og vil bli evig tilintetgjort.

I menighetene til Jehovas vitner under Jesu nærvær har det vært en liten gruppe salvede kristne som har det håp å regjere sammen med Jesus Kristus i himmelen. Illustrasjonen og profetien om hveten og ugresset viser at noen av disse også ville avvise gjenløsningsofferet og vil bli evig tilintetgjort. Jeg siterer Matteus 13:24-30, 36-43:

²⁴ Han framsatte en annen illustrasjon for dem og sa: «Himlenes rike er blitt lik en mann som sådde god sæd i åkeren sin. ²⁵ Mens folk sov, kom hans fiende og sådde ugress blant hveten og gikk sin vei. ²⁶ Da strået skjøt opp og frambrakte frukt, da kom også ugresset til syne. ²⁷ Husbondens slaver kom da bort og sa til ham: ’Herre, sådde du ikke god sæd i åkeren din? Hvordan har det da kommet ugress i den?’ ²⁸ Han sa til dem: ’En fiende, et menneske, har gjort dette.’ De sa til ham: ’Vil du da at vi skal gå ut og sanke det sammen?’ ²⁹ Han sa: ’Nei; for at dere ikke, mens dere sanker ugresset sammen, skal komme til å rykke opp hveten sammen med det. ³⁰ La begge deler vokse sammen inntil høsten; og i høsttiden vil jeg si til høstfolkene: Sank først ugresset sammen og bind det i bunter for å brenne det opp; gå så og samle hveten i mitt forrådshus.’»

³⁶ Etter at han så hadde sendt folkeskarene bort, gikk han inn i huset. Og hans disipler kom til ham og sa: «Forklar oss illustrasjonen om ugresset i åkeren.» ³⁷ Som svar sa han: «Den som sår den gode sæd, er Menneskesønnen; ³⁸ åkeren er verden; og den gode sæd, det er rikets sønner; men ugresset er den ondes sønner, ³⁹ og fienden som sådde det, er Djevelen. Høsten er en avslutning på en tingenes ordning, og høstfolkene er engler. ⁴⁰ Derfor, liksom ugresset blir sanket sammen og brent opp med ild, slik skal det være i avslutningen på tingenes ordning. ⁴¹ Menneskesønnen skal sende ut sine engler, og de skal sanke ut fra hans rike alt som er årsak til snubling, og dem som øver lovløshet, ⁴² og de skal kaste dem i ildovnen. Der skal de gråte og skjære tenner. ⁴³ Da skal de rettferdige skinne så klart som solen i sin Fars rike. La den som har ører, høre.

De fleste av Jesu illustrasjoner uttrykker generelle sannheter og er ikke knyttet til noen tidsperiode. Men illustrasjonene om mannen som plantet en vingård (Lukas 20:9-13), forteller om hvordan mannens sønn blir drept, og dette kan referer til Jesu død i år 33 evt. I tillegg til denne, kjenner jeg til bare fire illustrasjoner som er knyttet til en tidsperiode, nemlig illustrasjonen om hveten og ugresset, illustrasjonen om sauene og geitene, illustrasjonen om slepenoten, og illustrasjonen om de ti miner. (Lukas 19:11-28) Alle disse gir flere konkrete detaljer, og de må oppfattes som profetier.

TIDSRAMMEN FOR ILLUSTRASJONEN

I det første århundre evt. ble hveten sådd, da oppriktige mennesker ble en del av Guds rike (hans elskede Sønns rike, Kolossserne 1:13). I den siste del av dette århundre sådde Satan ugress når personer kom inn i de kristne menigheter og introduserte falske læresetninger og brøt Guds lover. Denne dårlige innflytelsen blir beskrevet i 1. Johannes, 2. Johannes, 2. Peter, Judas og Åpenbaringen, bøker som ble skrevet i siste del av det første århundret.

I det andre århundre evt. var det noen eldste som opphøyde seg selv til biskoper, og senere utviklet det seg et presteskap, hvor noen var prester og andre var biskoper. Gjennom århundrene har det bare vært noen få oppriktige mennesker som har tjent Gud på rett måte, ifølge illustrasjonen. Denne situasjonen skulle fortsette inntil høsten.

I Jesu forklaring er det en klar tidsramme. Vers 39 viser at høsten er synteleia aiōnos, som kan bli korrekt oversatt med «avslutningen på en tingenes ordning», slik NV96 gjør. I Matteus 24:3 finner vi uttrykket synteleias tou aiōnos, som er det samme som det uttrykket vi finner i 13:39. Matteus trekker en parallell mellom synteleias tou aiōnos og Jesu parousia («nærvær»). Dette nærværet begynte i året 1914, da Jesus begynte å regjere midt iblant sine fiender og Guds rike ble opprettet. Denne perioden kalles også «endens tid» i Daniel 12:9.

Fra begynnelsen på høsttiden, avslutningen på tingenes ordning, endens tid, Jesu nærvær, mellom året 1914 og den store trengsel skulle englene utføre høstarbeidet.

OPPFYLLELSEN AV LIGNELSEN I LØPET AV JESU NÆRVÆR

Hva slags høstarbeid har englne utført i løpet av Jesu nærvær siden året 1914?

MEDLEMMENE AV DET STYRENDE RÅDS FORTOLKNING AV UGRESSET

Vakttårnet for 15. mars 2010, sidene 19, 22, sier:

⁵ Hvem er fienden, og hvem er ugresset? Jesus sier at fienden «er Djevelen». Ugresset blir beskrevet som «den ondes sønner». (Matt 13:25, 38, 39) I bokstavelig forstand var det ugresset Jesus talte om, sannsynligvis svimling. Tidlig i vekstsesongen, før denne giftige planten blir moden, ser den ut som hvete. Den er derfor et godt bilde på de falske kristne, som hevder at de er Rikets sønner, men som ikke frambringer ekte frukt. Disse hyklerske kristne, som hevder at de følger Kristus, tilhører i virkeligheten Satan Djevelens ætt. – 1. Mos 3:15.

¹² Hvor lenge varer dommen? Jesus brukte uttrykket «høsttiden», så høsten strekker seg altså over en viss tid. (Åp 14:15, 16) De salvede fortsetter å bli dømt som enkeltpersoner gjennom hele endens tid, helt til de er blitt endelig beseglet. – Åp 7:1–4.

¹³ Hvem skulle bli sanket ut fra Riket, og hvordan kan det sies at de har vært årsak til snubling og øvd lovløshet? (Matt 13:41) Kristenhetens ugresslignende presteskap har villedet millioner av mennesker i mange hundre år. Det har de gjort ved hjelp av gudsbespottelige læresetninger, «som er årsak til snubling», for eksempel læren om evig pine i et brennende helvete og den forvirrende og mystiske treenighetslæren. Mange religiøse ledere har vært dårlige eksempler for hjordene sine ved sitt utuktige vennskap med verden og i noen tilfeller ved sin åpenlyst umoralske oppførsel. (Jak 4:4) Kristenheten har også i økende grad tolerert umoral blant sine medlemmer. (Les Judas 4.) Likevel fortsetter de å late som om de er gudfryktige og fromme. Så glad Rikets sønner er for at de er skilt ut fra ugresslignende mennesker som forfekter fordervede læresetninger og derved får folk til å snuble!

¹⁴ Hvorfor sies det at de ugresslignende menneskene gråter og skjærer tenner? (Matt 13:42) «Den ondes sønner» blir plaget av at «rikets sønner» har avslørt den åndelig sett giftige tilstanden disse ugresslignende menneskene befinner seg i. De jamrer seg også over at de får stadig mindre støtte fra sine kirkemedlemmer, og at de mister kontrollen over dem. – Les Jesaja 65:13, 14.

¹⁵ I hvilken forstand blir de ugresslignende menneskene sanket sammen og brent opp med ild? (Matt 13:40) Dette sikter til det som til slutt kommer til å skje med dem. Det at de i symbolsk forstand blir kastet i en ildovn, viser at de kommer til å bli tilintetgjort for evig. (Åp 20:14; 21:8) De falske, ugresslignende kristne, som er bedragere, kommer til å bli tilintetgjort i den ’store trengsel’. – Matt 24:21.

Vakttårnets forklaring er at ugresset symboliserer kristenhetens presteskap og alle som hevder å være kristne, men ikke produserer den rette frukt. De kristne religioner i verden teller 2,4 milliarder medlemmer, og det Vakttårnet sier, er at alle disse vil bli evig tilintetgjort uten håp om noen oppstandelse.

MEDLEMMENE AV DET STYRENDE RÅDS IDENTIFISERING ER URIKTIG  

Vi kan avgjort trekke den slutning at medlemmene av det styrende råds identifisering er uriktig på grunn av Jesu ord I Matteus 13:41:

⁴² and they will pitch them into the fiery furnace.  ⁴¹ Menneskesønnen skal sende ut sine engler, og de skal sanke ut fra hans rike alt som er årsak til snubling, og dem som øver lovløshet,

Rammen for illustrasjonen er himlenes rike ifølge vers 24, og dette riket ble opprettet i 1914. Ifølge 13:30 skulle hveten i løpet av høsten bli samlet og brakt inn i låven. Hveten symboliserer rikets sønner ifølge vers 38, og historisk sett ble disse samlet inn fra slutten av 1870-årene da Bibelstudentene startet sin forkynnelse, og innsamlingen skulle vare i løpet av hele Jesu nærvær.

Medlemmene av det styrende råd sier at ugresset symboliserer kristenhetens presteskap og alle som hevder å være kristne, men ikke har de rette frukter — denne gruppen teller altså 2,4 milliarder mennesker. Den viktigste grunnen til at denne tolkningen er feil, er at vers 41 sier at ugresset vil bli samlet «ut fra hans rike». Og verken kristenhetens presteskap eller alle de 2,4 milliarder medlemmene har vært en del av Guds rike. Derfor kan de ikke bli samlet «ut fra hans rike».

Illustrasjonen om slepenoten støtter dette. Jeg siterer Matteus 13:47-51:

⁴⁷ Himlenes rike er også lik en slepenot som ble satt i sjøen og samlet opp fisk av alle slag. ⁴⁸ Da den ble full, trakk de den opp på stranden, satte seg ned og samlet de gode i kar, men de ubrukelige kastet de bort. ⁴⁹ Slik skal det være i avslutningen på tingenes ordning: Englene skal gå ut og skille de onde fra de rettferdige ⁵⁰ og kaste dem i ildovnen. Der skal de gråte og skjære tenner. ⁵¹ Fikk dere tak i meningen i alt dette?» De sa til ham:

Folk som sammenlignes med fisk, blir samlet inn i Guds rike. Og så blir de onde adskilt fra de rettferdige. I begge illustrasjoner blir de onde samlet «ut fra hans rike». Det vil si at de har hatt et forhold til himlenes rike, de har vært inne i det. Men så har de vist seg ikke å være verdig dette riket. Derfor er det klart at ugresset ikke kan symbolisere de 2,4 milliarder mennesker som til hører de kristne religioner, siden disse aldri har hatt noe forhold til himlenes rike.

UGRESSETS SANNE IDENTIFIKASJON  

Det er sant at fra den siste del av det første århundre, utviklet det seg grupper av falske kristne. Illustrasjonen viser at fra slutten av det første århundre og gjennom århundrene skulle sanne kristne eksistere sammen med falske kristne. Men det skulle ikke dannes en gruppe av sanne kristne, som skulle skilles fra de falske kristne.

 Men i høsttiden, som begynte i året 1914, skulle situasjonen bli forandret, Historisk sett begynte forandringen i slutten av 1970-årene. Oppriktige mennesker fra forskjellige religioner kom sammen for å studere Bibelen for å finne de sanne kristne læresetninger. Denne gruppen ble ledet av C.T. Russell. I det 19. århundre var det grupper av bibelstudenter som var løst tilknyttet hverandre. Men det var først etter Russells død i 2016 at gruppene av Bibelstudenter ble en forent organisasjon under ledelse av J.F. Ruterford. Denne nye situasjonen kunne være en oppfyllelse av vers 30 i kapittel 13, at englene ville same hveten i forrådshuset.

Men hva kan vi si om ugresset? Ifølge vers 41 skulle englene sanke ugresset “ut fra hans rike.” Vi kan se den situasjonen som kan være oppfyllelsen av disse ordene i Russells og Rutherfords dager. Mange mennesker var forbundet med Russell og Bibelstudentene på den tiden da gruppene bare var løst bundet til hverandre. Illustrasjonen sier at hveten ble samlet i Guds forrådshus, noe som viser til en forent organisasjon av forskjellige menigheter med medlemmer som var kalt av Gud, og som derfor kunne bli sett på som hvete.

I arbeidet med å fange fisk ble både gode og ubrukelige fisker samlet inn. Bare når disse ble sortet, kunne man se kvaliteten til de enkelte fisker. På lignende måte var mange mennesker samlet rundt Russell og hans medarbeidere. Men det var ikke i utgangpunktet klart hvem som var hvete og hvem som var ugress. Med tiden ville de åndelige kvaliteter til hver enkelt bli synlige, og noen ville vise seg å være ugress, som ville bli samlet sammen av englene.

Situasjonen var ikke at noen som var lik hvete, ble ugress. Men tiden ville vise hvem som var hvete og hvem som var ugress.

Boken Faith on the March av A.H. Macmillan, som var en medarbeider av Russell, og forskjellige historiebøker utgitt av Selskapet Vakttårnet kan bli brukt for å se hvem som var hvete og hvem som var ugress på Russells tid. Nelson Barbour samarbeidet med Russel en tid. Men da han avviste Jesu gjenløsningsoffer, viste han og hans medarbeidere at de var ugress. P.S.L. Johnson gjennomførte et opprør, og han og hans medarbeidere viste at de var ugress. Fremdeles finnes det grupper av Russellitter som ble grunnlagt av dette opprøret.

En måte å vise at en person er salvet med hellig ånd for å være et medlem av gruppen på 144 000 som skal regjere med Jesus Kristus i himmelen, er å forsyne seg av brødet og vinen ved den årlige feiringen av Jesu død. Hvis vi ser på antallet av dem som gjør dette, kan vi se en oppfyllelse av illustrasjonen og hveten og ugresset.

Vi vet ikke hvor mange salvede kristne det var i menighetene i det første århundre evt. Men etter at Jesus hadde forkynt i tre og et halvt år, var det bare 120 av hans etterfølgere som var samlet på pinsedagen i år 33 evt. Vi leser i De kristne greske skrifter om at 3 000 og senere 5 000 ble lagt til menigheten. Men ifølge Matteus 22:14 sa Jesus: «Mange er innbudt, men få utvalgt.» Vi kan derfor vente at det bare var noen få tusen salvede kristne som var medlemmer av menighetene i det første århundre.

Ifølge illustrasjonen var det ikke noe skille mellom sanne og falske kristne  i århundrene etter Jesu tid og frem C.T. Russels dager. Hva har vi så sett med hensyn til salvede kristne i løpet av Jesu nærvær? I året 1935 var det 52 000 som hevdet at de var salvet med hellig ånd. I 1961, i det året jeg ble et vitne, var det 14 000 som tilkjennega at de var salvet, og i 2023 var det 20 000. Hvis vi legger tallene sammen i løpet av de 110 år som er gått av Jesu nærvær, vil tallet bli på flere hundre tusen, noe som er mye mer enn 144 000. Noen av disse har være oppriktige mennesker som feilaktig har trodd at de har hatt et himmelsk kall. Men et antall av de nevnte «flere hundre tusen» har tydeligvis vært ugress, som en oppfyllelse av Jesu ord.

Jesu fokus da han presenterte sine illustrasjoner var himlenes rike og hvordan dets medlemmer ville bli utvalgt. Hans fokus var ikke på menneskene i verden generelt sett. Det er viktig å forstå at Jesu illustrasjon om hveten og ugresset ikke ble oppfylt på forkynnelsen av Riket i endens tid, og at folkene skulle skilles i to grupper. Hans fokus var på dannelsen av den tett forente gruppen av salvede mennesker som skulle regjere med ham selv i himmelen, og at uverdige personer ble fjernet fra denne gruppen. Dette ville finne sted i høsttiden, i endens tid, etter den tid da det ikke var noe skille mellom sanne og falske kristne.

Medlemmene av det styrende råd tror at medlemmene av de 2,4 milliarder medlemmer av de religioner som kalles kristne, er symbolisert av ugresset. Men dette er en gal tolkning. For medlemmene av disse religioner har aldri vært en del av Guds rike, og derfor kan det ikke bli sagt at de blir sanket «ut fra hans rike».  Ugresset er personer innenfor de kristne menigheter som har vært kalt til å regjere med Jesus Kristus i himmelen, men som har vendt seg mot Jehova og har tatt avstand fra gjenløsningsofferet.

DOMMEN OVER UGUDELIGE MENNESKER (2. PETER 3:7)

Illustrasjonen om sauene og geitene, som jeg har drøftet, viste hvordan noen mennesker som var en del av en gruppe med håp om å få leve i det jordiske paradis, avviste gjenløsningsofferet og ville dømmes til evig tilintetgjørelse. Illustrasjonen om hveten og ugresset, som jeg også har drøftet, viser at noen mennesker med håp om å regjere sammen med Jesus Kristus i himmelen, avviste gjenløsningsofferet, ble samlet «ut fra hans rike», og ville dømmes til evig tilintetgjørelse.

Nå skal jeg drøfte skjebnen til noen mennesker som  har vært en del av Guds folk og noen som ikke har det. Peters andre brev taler om nye himler og en ny jord (3:13), og den taler også om dommen over ugudelige mennesker.  Jeg siterer 2. Peter 3:3-7:

³ For dere vet først og fremst dette, at i de siste dager skal det komme spottere med spott, som vandrer i samsvar med sine egne begjær ⁴ og sier: «Hvor er dette hans lovte nærvær? Fra den dag våre forfedre sovnet inn i døden, fortsetter jo alt å være nøyaktig som fra skapningens begynnelse.»

⁵ For i samsvar med deres ønske unngår dette deres oppmerksomhet, at det var himler fra gammel tid og en jord som stod kompakt ut av vann og midt i vann ved Guds ord; ⁶ og ved disse midler ble datidens verden (kosmos) tilintetgjort (apollymi) da den ble oversvømt av vann. ⁷ Men ved det samme ord er de himler og den jord som nå er, spart til ild og blir holdt i forvaring til den dag da de ugudelige menneskene skal dømmes og tilintetgjøres (apoleia).

Våkn Opp! For 22. Mars 1993, side 9, har følgende kommentarer til Peters ord:

Bibelen bruker av og til uttrykkene «himler» og «jord» i billedlig betydning. «Himler» kan bli brukt som en betegnelse på Satan, denne verdens Gud, på verdensherskerne som er underlagt hans herredømme, og på onde åndemakter i de himmelske regioner — krefter som alle sammen utøver demonisk innflytelse over menneskene. (2. Korinter 4: 4; Efeserne 6: 12) «Jorden» blir ofte brukt som en betegnelse på menneskene på jorden. (1. Mosebok 11: 1, EN; 1. Kongebok 2: 1, 2, EN; 1. Krønikebok 16: 31; Salme 96: 1) Det er disse symbolske himler og denne symbolske jord i den nåværende, onde verden som ifølge 2. Peter 3: 7 skal bli ødelagt med «ild». — Galaterne 1: 4.

Ordene om jorden og ild er selvsagt symbolske. Ifølge 3:13 taler Peter om «nye himler og en ny jord». Himlene referer til Guds rike som vil være regjeringen for den nye jord. Den nye jord referer til den nye tingenes ordning, som vil være under Jesu tusenårige styre. På lignende måte må de himler som skal ødelegges, referere til regjeringene i denne gamle tingenes ordning. Den nye jord innbefatter menneskene som vil leve i den nye tingenes ordning.

Hvem er «de ugudelige menneskene» som skal «dømmes og tilintetgjøres»?  Vi finner noen ledetråder i 2. Peter 2:1-3:

¹ Men det framstod også falske profeter blant folket, liksom det også kommer til å være falske lærere blant dere. Nettopp disse skal i stillhet innføre ødeleggende (apoleia) sekter og skal til og med fornekte den eier som kjøpte dem, og derved føre en hastig tilintetgjørelse (apoleia) over seg selv. ² Og mange skal følge deres løsaktige gjerninger, og på grunn av dem skal sannhetens vei bli spottet. ³ Og med begjærlighet skal de utnytte dere med falske ord. Men hva dem angår, så beveger ikke dommen fra gammel tid seg langsomt, og deres tilintetgjørelse (apoleia) slumrer ikke.

Peter taler om falske lærere som ville utnytte medlemmene av de kristne menigheter med falske ord. Disse avviser til og med Jesu gjenløsningsoffer. Disse vil oppleve en hurtig ødeleggelse. Det ordet som er oversatt med «tilintetgjørelse» er apoleia, det samme ordet som er brukt i uttrykket «de ugudelige menneskene skal dømmes og tilintetgjøres» i 3:7. Det betyr at «de ugudelige menneskene», som Peter sier skal bli tilintetgjort ifølge 3:5, må referere til de falske lærerne i de kristne menighetene som fornekter Jesu gjenløsningsoffer. Men dette er ikke alt, for vi leser i 2:4-7:

⁵ For i samsvar med deres ønske unngår dette deres oppmerksomhet, at det var himler fra gammel tid og en jord som stod kompakt ut av vann og midt i vann ved Guds ord; ⁶ og ved disse midler ble datidens verden (kosmos) tilintetgjort (apollymi) da den ble oversvømt av vann. ⁷ Men ved det samme ord er de himler og den jord som nå er, spart til ild og blir holdt i forvaring til den dag da de ugudelige menneskene skal dømmes og tilintetgjøres (apoleia).

Vi ser en kontrast i disse ordene. I gammel tid var det bokstavelige himler og en bokstavelig jord, og verden (kosmos) av mennesker ble ødelagt av vann. De bokstavelige himler og den bokstavelige jord består fremdeles. Når derfor Peter taler om «de himler og den jord som nå er», så må han referere til de symbolske himler og den symbolske jord. Som bladet Våkn Opp! pekte på, må himlene referere til de menneskelige regjeringer, og jorden må referere til menneskene og systemene på jorden. De symbolske himler og den symbolske jord skal bli ødelagt ved ild:

• De ugudelige menneskene som skal bli tilintetgjort: De falske lærerne i menighetene som fornektet Jesu gjenløsning.
• Himlene: De menneskelige regjeringer som skal bli ødelagt.
• Jorden: Menneskene på jorden som skal bli ødelagt.

Fokuset i denne drøftelsen har vært på ordet apoleia («ødeleggelse, tilintetgjørelse»). Peter anvender det på de falske lærerne som har forkastet Jesu gjenløsningsoffer. Siden gjenløsningsofferet er grunnlaget for oppstandelsen, vil apoleia i forbindelse med disse menneskene innebære at de vil bli evig tilintetgjort uten håp om noen oppstandelse.

Ordet apoleia blir også anvendt på mennesker som vil bli tilintetgjort i den store trengsel. Alle disse vil få en oppstandelse, fordi de ikke har hatt en fullstendig sjanse til a akseptere eller avvise gjenløsningsofferet. Det eneste unntak er de som har syndet mot den hellige ånd. Disse vil bli evig tilintetgjort uten håp om noen oppstandelse. Hvem som har begått den utilgivelige synd er det bare Gud som vet.

HVEM ER DET SOM VIL LIDE «EVIG TILINTETGJØRELSE» (2. TESSALONIKER 1:9)?

I sitt andre brev til tessalonikerne forteller Paulus om Jesu åpenbarelse i den store trengsel, når en spesiell gruppe mennesker vil bli dømt. 2. Tessaloniker 1:9 sier:

⁹ Nettopp disse skal lide rettslig straff i form av evig tilintetgjørelse, borte fra Herrens ansikt og fra hans styrkes herlighet.

Medlemmene av det styrende råd har brukt dette verset for å vise at alle som lever når den store trengsel kommer, og som ikke er Jehovas vitner, vil bli evig tilintetgjort uten håp om noen oppstandelse. Vakttårnet for mai 2024 har en noe forsiktigere kommentar. Men det er tydelig at denne kommentaren ikke representerer noen forandring av synet til medlemmene av det styrende råd. Vi leser på side 10:

10 Kommer alle de som dør under den store trengsel, til å bli tilintetgjort for bestandig uten å ha noe håp om en opp standelse? Bibelen viser tydelig at de som går imot Jehovas vilje (engelsk «outright opposers»), og som blir tilintetgjort av Jehova og hans hærstyrker i Harmageddon, ikke vil bli oppreist. (2. Tess 1:6–10) Men hva med andre som dør under den store trengsel, for eksempel de som dør av naturlige årsaker, som mister livet i ulykker, eller som blir drept av andre mennesker? (Fork 9:11; Sak 14: 13) Kan det være at noen av disse vil være blant de «urettferdige» som får en oppstandelse i den nye verden? Det vet vi rett og slett ikke.

HVEM ER DE SOM VIL BLI STRAFFET?

Det greske ordet olethros betyr «undergang, ødeleggelse». Det greske ordet aiōn kan referere til karakteristikkene ved en bestemt tidsperiode, og det kan bli oversatt med «en tingenes ordning», slik NV96 gjør. Men ordet kan også referere til tiden og ha betydningen «et tidsrom hvor enden ikke kan ses» (Louw og Nida) De to greske ordene som står sammen kan referere til en ødeleggelse eller tilintetgjørelse som man ikke ser enden på. Medlemmene av det styrende råd bruker betegnelsen «evig tilintetgjørelse» (NWT84: «everlasting destruction») og føyer til at det ikke er håp om noen oppstandelse.

Et viktig spørsmål er hvem de personene er, som antas å bli evig tilintetgjort. Paulus viste at medlemmene i menigheten i Tessalonika tok imot det gode budskap om Riket under vanskelige forhold. 1. Tessaloniker 1:6, 7 sier:

⁶og dere ble etterlignere av oss og av Herren, idet dere tok imot ordet under stor trengsel med hellig ånds glede, ⁷ slik at dere ble et eksempel for alle de troende i Makedọnia og i Akaia.

Ordene i sitatet ovenfor fører leserne bak lyset og gir dem en fullstendig gal oppfatning av hva det styrende råd virkelig lærer.

Punkt 1: De som ikke får en oppstandelse, blir kalt «de som går imot Jehovas vilje». Dette er en unøyaktig oversettelse av «outright opposers», som burde vært oversatt med «åpenbare motstandere». Henvisningen er til 2. Tessaloniker 1:6-10. Disse versene taler ikke om «åpenbare motstandere». Men disse versene sier at de som «skal lide rettslig straff i form av evig tilintetgjørelse (olethros aiōn)» er «dem som ikke kjenner Gud, og dem som ikke adlyder det gode budskap om vår Herre Jesus».

Men ved å bruke ordene «outright opposers» («åpenbare motstandere») eller «de som går imot Jehovas vilje» om uvitende mennekser, skjuler medlemmene av det styrende råd deres lære om at milliarder av uvitende mennesker, som aldri har hatt en full anledning til å lære Jehovas sannhet, vil bli evig tilintetgjort i Harmageddon unten håp om noen oppstandelse.

Punkt 2: Medlemmene av det styrende råd førsøker å skjule hva de egentlig lærer ved måten de former sine setninger på. De skriver at i begynnelsen av den store trengsel før Harmageddon vil det være mulig å begynne å tjene Jehova, og de som dør av «naturlige» årsaker, vil muligens få en oppstandelse. Det er riktig at dette er deres nye tolkning.

Men de skjuler det faktum at de skjelner mellom den store trengsel og Harmageddon, og at de lærer at når Harmageddon kommer, vil alle de 8 milliarder+ som lever, de fleste som er uvitende om Guds hensikt, bli evig tilintetgjort uten håp om noen oppstandelse. Bare Jehovas vitner vil overleve Harmageddon.

Ved å kalle mennesker som ikke har hatt noen mulighet til å lære Jehova å kjenne, for «åpenbare motstandere», forsøker medlemmene av det styrende råd å skjule deres grusomme og frastøtende lære om at milliarder av uvitende mennesker vil bli evig tilintetgjort uten håp om noen oppstandelse.

Den situasjonen som Paulus sannsynligvis henviser til, blir beskrevet i Apostlenens gjerninger  17:1-10:

¹ De reiste nå gjennom Amfịpolis og Apollọnia og kom til Tessalọnika, hvor det var en jødisk synagoge. ² Paulus gikk så inn til dem, slik som han pleide, og på tre sabbater resonnerte han med dem ut fra Skriftene, ³ idet han forklarte og beviste ved hjelp av henvisninger at KRISTUS måtte lide og oppstå fra de døde, og han sa: «Dette er KRISTUS, denne Jesus som jeg forkynner for dere.» ⁴ Som følge av dette ble noen av dem troende og sluttet seg til Paulus og Sịlas, og det samme gjorde en stor mengde av de grekerne som tilbad Gud, og ikke få av de fremste kvinnene.

⁵ Men jødene, som ble skinnsyke, tok med seg noen onde menn blant dagdriverne på torget og dannet en pøbelflokk og begynte å bringe byen i opprør. Og de stormet Jạsons hus og begynte å lete for å få dem ført ut til pøbelen. ⁶ Da de ikke fant dem, slepte de Jạson og noen brødre til byens styresmenn og ropte: «Disse mennene som har vendt opp ned på den bebodde jord, er nå også her, ⁷ og Jạson har tatt gjestfritt imot dem. Og alle disse handler i strid med keiserens forordninger, idet de sier at det er en annen konge, Jesus.» ⁸ De skapte virkelig uro i folkemengden og blant byens styresmenn da de fikk høre disse ting; ⁹ og først etter å ha latt Jạson og de andre stille tilstrekkelig sikkerhet lot de dem gå.

¹⁰ Straks, om natten, sendte brødrene både Paulus og Sịlas av sted til Berø̣a, og da de kom dit, gikk de inn i jødenes synagoge.

Paulus henviser til en situasjon med forfølgelse, som sannsynligvis er den samme som vi leser om i Apostlenes gjerninger kapittel 17. Vi leser så i 1. Tessaloniker 2:14-16:

¹⁴ For, brødre, dere ble etterlignere av de Guds menigheter som er i Judẹa, og som er i forening med Kristus Jesus, ettersom også dere begynte å lide de samme ting under DERES egne landsmenn som også de lider under jødene, ¹⁵ som til og med har drept Herren Jesus og profetene og har forfulgt oss. Og de behager ikke Gud, men er imot alle menneskers interesser, ¹⁶ idet de forsøker å hindre oss i å tale til folk av nasjonene så disse kan bli frelst, med den følge at de alltid fyller sine synders mål. Men hans vrede er til slutt kommet over dem.

Tessalonikerne ble ifølge Apostlenes gjerninger 17:5 forfulgt av deres egne landsmenn, av grekerne, ved at de dannet en pøbelflokk. Men bak denne pøbelflokken sto det skinnsyke jøder.

I sitt andre brev til Tessalonikerne fokuserer Paulus på dem som forfulgte tessalonikerne, og vi leser i 1:3-10:

³ Vi er forpliktet til alltid å takke Gud for dere, brødre, som det seg hør og bør, ettersom DERES tro vokser umåtelig og den kjærlighet dere hver især har til hverandre, blir stadig større. ⁴ Som følge av dette er vi selv stolte av dere blant Guds menigheter på grunn av DERES utholdenhet og tro under alle DERES forfølgelser og de trengsler som dere bærer. ⁵ Dette er et bevis på Guds rettferdige dom og fører til at dere blir regnet verdige til Guds rike, som dere jo lider for (paskhō).

⁶ Her tas i betraktning at det er rettferdig fra Guds side å gi dem som volder dere trengsel, trengsel til gjengjeld (anapodidomi), ⁷ men å gi dere som lider trengsel, lindring sammen med oss under Herren Jesu åpenbarelse fra himmelen med sine mektige engler ⁸ i en flammende ild, når han bringer hevn (ekdikēsis) over dem som ikke kjenner Gud, og dem som ikke adlyder det gode budskap om vår Herre Jesus. ⁹ Nettopp disse skal lide rettslig straff i form av evig tilintetgjørelse, borte fra Herrens ansikt og fra hans styrkes herlighet,¹⁰ når han kommer for å bli herliggjort i forbindelse med sine hellige og for å bli betraktet med undring på den dagen i forbindelse med alle dem som har vist tro, ettersom det vitnesbyrd vi avla, ble trodd blant dere.

For å forstå denne teksten må vi nøye vurdere sammenhengen. Fokus er på medlemmene av menigheten i Tessalonika, og i slutten av vers 5 sier Paulus at de opplevde lidelse (paskhō). Dette betyr at de hadde opplevd forfølgelse, og i vers 6 sies det at det er rettferdig at Gud gjengjelder (anapodidomi) dem som har forårsaket trengselen, med trengsel. Vers 7 viser at når Jesus bringer hevn (trengsel) over dem som har brakt trengsel over tessalonikerne, så vil tessalonikerne få lindring. I vers 8 bruker Paulus det greske ordet ekdikēsis i betydningen «å straffe på grunnlag av det som er fortjent». (Louw og Nida). Bruken av ekdikēsis viser at Guds handlinger innebærer at han vil betale tilbake trengsel til dem som har ført trengsel over tessalonikerne.

Her ser vi hvordan Guds rettferdige prinsipper virker: Han betaler tilbake nøyaktig den samme sum som de andre betalte — her trengsel. Han utmåler den straff som er fortjent, ikke en mindre straff og ikke en strengere straff.

HVA BESTÅR STRAFFEN I?

For at vi fullt ut skal forstå hva dommen er, må vi analysere ordene til Paulus.

ORDENE “EVIG TILINTETGJØRELSE” REFERERER IKKE EN EVIG STRAFF

 Det er to viktige ord i 2. Tessaloniker 1:5, 6, nemlig dikaios og anapodidōmi. Adjektivet dikaios har betydningen «rett, rettferdig». Vers 5 sier at Guds dom er rettferdig, og vers 6 sier at det er rettferdig for Gud å gi trengsel for trengsel. Dette betyr at Guds dommer er basert på rettferdige prinsipper.

Hva er betydningen av «rettferdig» i denne sammenhengen? Svaret på dette spørsmålet er knyttet til ordet «gi.. til gjengjeld» i vers 6. Ordet er oversatt fra det greske ordet anapodidōmi med betydningen «å betale tilbake til noen som et resultat av et krav, å betale tilbake, å gi tilbake».  (Louw og Nida) Dette ordet ligner mye på betydningen av ordet antilytron («tilsvarende løsepenge») i 1. Timoteus 2:6. Jesu gjenløsningsoffer skulle ha akkurat samme verdi av det som ble solgt — prinsippet var «like for like».

Det greske ordet anapodidōmi kan også innebære «like for like», og Paulus’ poeng er at Guds straff ville være rettferdig, fordi han vil betale tilbake den samme verdi som verdien av det fiendene hadde påført tessalonikerne. Vi ser dette i vers 6, hvor vi leser at Gud skal «gi dem som volder trengsel, trengsel til gjengjeld».

Hvis tolkningen av 1 Tessaloniker 1:3-10 er feilaktig, hvordan skal vi forstå ordene «lide rettslig straff i form av evig tilintetgjørelse»? De norske oversetterne av NV96 har gått litt lenger enn den engelske NWT84. Denne oversettelsen har «everlasting destruction» («evig ødeleggelse»). Men de norske oversetterne har brukt «tilintetgjørelse», som er sterkere enn «ødeleggelse».

For å illustrere situasjonen henviser jeg til geitenes skjebne. Ifølge Matteus 25:36 ville geitene oppleve «evig avskjærelse (aiōnios kolasis)» Adjektivet aiōnios referer til en lang tidsperiode hvis lengde ikke er kjent. Denne perioden kan være evig, men behøver ikke å være det. Ordet kolasis kan referere til å kutte greiner av trær, og det kan også referere til straff.

Poenget her er at de to greske ordene aiōnos kolasis satt sammen refererer til en form for ødeleggelse. Men det er ingen språklig grunn til at diss to ordene i seg selv skulle referere til evig tilintetgjørelse uten håp om noen oppstandelse. Vers 40 sier imidlertid at geitene ville komme «i den evige ild som er beredt Djevelen og hans engler». Og fordi vi vet at Djevelen skal bli evig tilintetgjort, vet vi også  geitene skal bli evig tilintetgjort uten håp om noen oppstandelse.

I 2. Tessaloniker finner vi de to ordene olethros aiōn. Adjektivet aiōnios i dette verset er det samme som vi finner i Matteus 25:46.  Det kan referere til en evig tidsperiode eller til en tidsperiode med ukjent lengde. Ordet olethros kan referere til en eller annen form for ødeleggelse, men ordet i seg selv har ikke betydningen «å tilintetgjøre, å oppløse noe til ingenting, til noe som ikke eksisterer lenger». Det betyr at akkurat som ordene aiōnios kolasis I Matteus 25:46 i seg selv ikke refererer til evig tilintetgjørelse uten noe håp om en oppstandelse, så referer heller ikke ordene olethros aiōn i 2 Thessalonians 1:9 i seg selv til evig tilintetgjørelse uten håp om en oppstandelse.

Konklusjonen er at fordi sammenhengen i Matteus kapittel 25 helt tydelig viser at «evig avskjærelse» refererer til evig tilintetgjørelse, så viser sammenhengen i 2. Tessalonikerne kapittel 1 ikke at ordene «evig tilintetgjørelse» referer en evig tilintetgjørelse uten håp om noen oppstandelse.

EN MULIG HENVISNING TIL HEBRAISK SPRÅKBRUK

Paulus var en velutdannet jøde. Mange ganger refererer han til de hebraiske skrifter, og han bruker også noen ganger et ordspill som bare kan forstås for dem som kan hebraisk. Ordene i 2. Tessaloniker 1:9, som ved første øyekast kunne se ut til å referere til evig tilintetgjørelse, kan muligens være et uttrykk for hebraisk språkbruk.

I mange situasjoner med dom, så er ikke fokus på skjebnen til de enkelte mennesker som blir dømt. Men fokus er på dommen selv og på konsekvensen av dommen. Jeg siterer Matteus 18:8 (over), Markus 9:43-48 (i midten) og Jesaja 66:22-24 (under):

⁸ Hvis da din hånd eller din fot får deg til å snuble, så hogg den av og kast den fra deg; det er bedre for deg å gå lemlestet eller ufør inn til livet enn å ha to hender eller to føtter og bli kastet i den evige ild (pyr to aiōnion).

⁴³ Og hvis din hånd noen gang får deg til å snuble, så hogg den av; det er bedre for deg å gå lemlestet inn til livet enn å ha to hender og gå bort til Gehẹnna, til ilden som ikke kan slokkes.⁴⁴ —— ⁴⁵ Og hvis din fot får deg til å snuble, så hogg den av; det er bedre for deg å gå ufør inn til livet enn å ha to føtter og bli kastet i Gehẹnna ⁴⁶ —— ⁴⁷ Og hvis ditt øye får deg til å snuble, så kast det bort; det er bedre for deg å gå enøyd inn i Guds rike enn å ha to øyne og bli kastet i Gehẹnna, ⁴⁸ hvor deres mark ikke dør og ilden ikke slokkes.

²² «For liksom de nye himler og den nye jord som jeg danner, består framfor meg,» lyder Jehovas utsagn, «slik skal DERES avkom og DERES navn bestå.»

²² «Og det skal visselig skje: Fra nymåne til nymåne og fra sabbat til sabbat skal alt kjød komme for å bøye seg framfor meg,» har Jehova sagt. ²⁴ «Og de skal sannelig gå ut og se på likene av de menn som begikk overtredelser mot meg; for marken på dem skal ikke dø, og deres ild skal ikke slokkes, og de skal bli noe som er frastøtende for alt kjød.»

Jesaja taler om nye himler og en ny jord og om kadavrene av mennesker som har syndet mot Jehova. Han drøfter ikke skjebnen til dem som kadavrene tilhører, om de vil få en oppstandelse eller ikke. Men han drøfter dommen selv som er endelig og fullstendig.

Det finnes ikke mark som ikke dør og ild som ikke kan slukkes. Men han bruker ordene «marken på dem» og «deres ild». Dette betyr at markene ikke vil dø så lenge det er kjøtt å spise på kadavrene. Ild blir ofte forbundet med Guds dommer, og spesielt beinene av kadavrene kan ilden fortære.

Igjen er ikke fokus på individenes evige skjebne. Men fokus er på fullstendigheten av dommen mot de som har syndet mot Gud. Deres legemer vil bli fullstendig tilintetgjort.

Symbolet med Gehenna var ikke kjent av Jesaja. Men det ser ut til at Gehenna på Jesu tid symboliserte den død som det ikke var noen oppstandelse fra. Jesus siterer ordene til Jesaja, og på samme måte som Jesaja fokuserer han på fullstendigheten av dommen, så gjør Jesus også det.

Som jeg allerede har vist, så refererer substantivet aiōn til en tid hvis lengde ikke er kjent. Uttrykket «evig ild» referer til en ild som vi ikke vet når blir slukket. Jesus bruker noen av de samme ordene som Jesaja. Mark ville spise på de døde legemene som ble kastet i Gehenna. Og ilden, som var tent for å brenne opp søppel som ble kastet i dalen, ville ikke bli slukket så lenge det vare bein å brenne.

Jeg skal nå vise til den hebraiske språkbruk er i forbindelse med dommen over Tyrus. Jeg siterer Esekiel 26:18-20:

¹⁸ Nå kommer øyene til å skjelve den dagen du faller. Og øyene som er i havet, skal bli forferdet på grunn av den utgang du får.»’

¹⁹ For dette er hva Den Suverene Herre Jehova har sagt: ’Når jeg gjør deg til en herjet by, lik de byene som ikke er bebodd, når jeg fører vanndypet opp over deg og de store vannmasser har dekket deg, ²⁰ da vil jeg føre deg ned sammen med dem som farer ned i gravens dyp, til fortidens folk, og jeg vil la deg bo i landet dypest nede, som er lik steder som har vært herjet i lang tid, sammen med dem som farer ned i gravens dyp, for at du ikke skal bli bebodd; og jeg vil gi prydelse til de levendes land.

²¹ Til plutselige redsler skal jeg gjøre deg, og du skal ikke være til; og det vil bli søkt etter deg, men du skal ikke mer bli funnet, ikke til uavgrenset tid,’ lyder Den Suverene Herre Jehovas utsagn.»

Profeten Esekiel snakker ikke om den evige skjebnen til innbyggerne i Tyrus. Men han viser at de vil gå ned i graven, og byen og dens innbyggere vil ikke lenger bli funnet. Jesus sa imidlertid ifølge Matteus 11:21, 22 at innbyggerne i Tyrus ville få en oppstandelse.

Jeg skal bruke et eksempel til, nemlig ødeleggelsen av Edom. Jeg siterer Jesaja 34;9, 10:

⁹ Og hennes elver skal bli forvandlet til bek, og hennes støv til svovel; og hennes land skal bli som brennende bek. ¹⁰ Verken natt eller dag skal det bli slokket; til uavgrenset tid skal dets røyk fortsette å stige opp. Fra generasjon til generasjon skal hun være uttørket; aldri i evighet skal noen dra gjennom henne.

På samme måte som Esekiel ikke drøftet den evige skjebnen til innbyggerne i Tyrus, så drøftet heller ikke Jesaja den evige skjebnen til innbyggerne i Edom. Men han drøftet hvordan dommen over Edom var fullstendig. Han illustrerte dette ved å nevne ild som ikke ville bli slukket og røyk som ville stige opp uten at noen kunne se enden.

 På bakgrunn av de hebraiske eksemplene, så vender jeg tilbake til Paulus’ ord i 2. Tessaloniker 1:3-10. Rammen er at tessalonikerne ville få lindring når de så hvordan Gud betalte tilbake trengsel for den trengsel som de var blitt påført. Hvis Paulus hadde den hebraiske språkbruk i tankene, kunne ordene «evig tilintetgjørelse» referere til fullstendigheten av dommen. Tessalonikerne kunne nå føle lindring når deres forfølgere ikke kunne finnes noe sted. Dette ville bety at Paulus ikke drøftet den evige skjebne til hver enkelt av forfølgerne.

I mine øyne er dette den mest naturlige forklaringen. For det finnes ikke noe annet sted i De kristne greske skrifter hvor det sies at Guds fiender utenfor de kristne menigheter skal bli evig tilintetgjort uten håp om en oppstandelse unntatt i Åpenbaringen 20:15.

DE MENNESKER SOM VIL BLI STRAFFET I DEN STORE TRENGSEL

Paulus taler om Jesu åpenbarelse i den store trengsel. Hvordan kan dette bli forbundet med forfølgelsen av tessalonikerne i det første århundre evt.? Paulus’ ord kunne antyde at Jesus Kristi åpenbarelse var nær forestående. Men Paulus imøtegår en slik oppfatning i 2. Tessaloniker 2:1-12.

En sammenligning med ordene i Matteus 24:3-22 kan kaste lys over ssituasjonen. Disiplene stilte et spørsmål hvor de forbandt Jesu nærvær med det første århundre. I sitt svar beskrev Jesus begivenheter som i mindre målestokk ville skje i det første århundre, men som i full målestokk ville skje i fremtiden når han fikk kongemakt i Guds rike og hans nærvær var en realitet. Det er sannsynlig at Gud ga tessalonikerne lindring fra deres forfølgere, slik Paulus nevner. Men oppfyllelsen i full målestokk ville skje i forbindelse med Jesu Kristi åpenbarelse i den store trengsel.

Jeg siterer Mattues 24:30, 31 som eksempel:

³⁰ Og da skal Menneskesønnens tegn vise seg i himmelen, og da skal alle stammene på jorden slå seg selv i jammer, og de skal se Menneskesønnen komme på himmelens skyer med makt og stor herlighet. ³¹ Og han skal sende ut sine engler med en kraftig trompetlyd, og de skal samle hans utvalgte fra de fire vinder, fra himlenes ene ytterste ende til deres andre ytterste ende..

Som jeg har nevnt, fikk Matteus 24:3-22 en mindre oppfyllelse i det første århundre evt. og får en større oppfyllelse under Jesu nærvær. Men versene 30 og 31 vil bare få en oppfyllelse under Jesu nærvær. På lignende måte taler Paulus om oppfyllelse av Guds dom på tessalonikerne i det første århundre. Men Paulus’ ord om Jesu åpenbarelse vil representere den større oppfyllelsen i den store trengsel.

PRINSIPPET «LIKE FOR LIKE»

Jehova Gud er rettferdig, og når han dømmer noen, er det basert på streng rettferdighet. Det grunnleggende prinsipp for hans dommer blir uttrykt i Moseloven med ordene «øye for øye, tann for tann, fot for fot». (2. Mosebok 21:24) Dette prinsippet gjelder alltid, og Guds dommer er basert på dette prinsippet. I noen situasjoner vil han imidlertid av forskjellige grunner moderere prinsippet på grunn av sin barmhjertighet, slik at han ikke krever streng rettferdighet. Men han vil aldri gå i motsatt retning og gi en strengere dom enn det streng rettferdighet krever.[1] Han vil for eksempel aldri dømme en person til døden fordi han har begått et feiltrinn før han var klar over det. (Galaterne 6:1)

Jehovas strenge rettferdighet kan bli uttrykt med ordene “like for like».

Jeg skal nå vise hvordan Paulus anvender dette prinsippet i 2. Tessaloniker 1:3-10. Jeg har allerede vist hvordan dette prinsippet ble anvendt på tessalonikerne, slik vi ser i vers 6:

⁶ Her tas i betraktning at det er rettferdig fra Guds side å gi dem som volder dere trengsel, trengsel til gjengjeld (anapodidomi).

Det greske ordet anapodidōmi har betydningen «å betale tilbake til noen som et resultat av et påløpt krav» (Louw og Nida).  Her har vi den samme tanken som i forbindelse med det greske ordet antilytron («en tilsvarende løsepenge») i 2. Timoteus 2:6. Ved å bruke ordet anapodidōmi viser Paulus at det som skal betales tilbake er av nøyaktig samme verdi som gjelden som skal betales. Og det som ble betalt tilbake til tessalonikernes fiender, var trengsel for den trengsel de hadde utsatt tessalonikerne for. Dette betyr at de ble gjengjeldt etter prinsippet «like for like».

Jeg skal nå vise hvordan Paulus anvender dette prinsippet på den store trengsel, og jeg siterer 2. Tessaloniker 1:5-9:

⁵ Dette er et bevis på Guds rettferdige dom og fører til at dere blir regnet verdige til Guds rike, som dere jo lider for (paskhō). ⁶ Her tas i betraktning at det er rettferdig fra Guds side å gi dem som volder dere trengsel, trengsel til gjengjeld (anapodidomi), ⁷ men å gi dere som lider trengsel, lindring sammen med oss under Herren Jesu åpenbarelse fra himmelen med sine mektige engler ⁸ i en flammende ild, når han bringer hevn (ekdikēsis) over dem som ikke kjenner Gud, og dem som ikke adlyder det gode budskap om vår Herre Jesus. ⁹ Nettopp disse skal lide rettslig straff i form av evig tilintetgjørelse, borte fra Herrens ansikt og fra hans styrkes herlighet.

Vi merker oss at Paulus i vers 5 taler om «Guds rettferdige dom». Det som ble betalt tilbake (anapodidōmi) til tessalonikernes fiender var trengsel for trengsel. Det greske ordet som står parallellt med anapodidōmi («å betale tilbake») i beretningen om det store trengsel, er ekdikēsis, som blir oversatt med «gi…til gjengjeld». Betydningen av ekdikēsis er «å straffe på grunnlag av det som er rettmessig fortjent». (Louw og Nida). Dette er akkurat den samme ideen som blir uttrykt i forbindelse med straffen av tessalonikernes fiender, bare at ideen ses fra et annet synspunkt.

I den store trengsel vil Gud straffe mennesker «på grunnlag av hva de rettmessig fortjener» (ekdikēsis) — ikke mindre enn de fortjener, og ikke mer enn de fortjener, men «like for like».

De greske ordene som Paulus bruker, viser at både fiendene til tessalonikerne og de som vil bli straffet i den store trengsel, blir behandlet med streng rettferdighet. Alle får akkurat det de fortjener, verken mer eller mindre.

ANVENDELSEN AV PRINSIPPET «LIKE FOR LIKE» PÅ DEN STORE TRENGSEL

Jeg har allerede vist at tessalonikernes fiender fikk akkurat det de fortjente; de fikk trengsel fordi de hadde påført tessalonikerne trengsel. Men hva fortjener de som blir dømt i den store trengsel? Vi kan besvare det spørsmålet ved å se på hva de er skyldige i.

Vers 8 beskriver dem som «dem som ikke kjenner Gud, og dem  som ikke adlyder det gode budskap om vår Herre Jesus». Medlemmene av det styrende råd sier at disse er «de som går imot Jehovas vilje» (Vakttårnet for mai 2024, side 10) Dette er en unøyaktig gjengivelse av det engelske uttrykket «outright opposers» som finnes i den engelske utgaven. Det engelske uttrykket er en feilaktig beskrivelse av dem som dømmes i den store trengsel, og det norske uttrykket er også uriktig. Det er ingen ting i teksten som sier at disse «går imot» Jehova.

Det er to grupper som er nevnt. Den ene gruppen er de som «ikke kjenner Gud». Det greske ordet oida har betydningen «å kjenne», men disse er uvitende om Jehova og hans hensikt. Medlemmene av denne gruppen blir ikke omtalt som onde, men de er uvitende når det gjelder Jehovas hensikt.

Den andre gruppen består av dem «som ikke adlyder det gode budskap om vår herre Jesus». Det greske ordet som blir oversatt med «adlyde», er hypakouō, som har betydningen «å høre etter, å lytte, å adlyde, å vise underordnet lydighet» (Mounce) og «å adlyde etter å ha gitt akt». (Louw og Nida)

Som de to leksika viser, kan ordet hypakouō ha forskjellige nyanser i forskjellige passasjer i De kristne greske skrifter. De to grunnleggende nyansene er «å lytte» og å «adlyde». Men vi vet ikke om medlemmene av denne gruppen ikke var lydige fordi de ikke ga akt på budskapet, eller om de hørte det gode budskap, men nektet å være lydige. Uansett kan medlemmene i denne gruppe ikke sies å være «outright opposers» eller at «de går imot Jehovas vilje».

Kjennetegnene på de to gruppene passer utmerket på de 8 milliarder+ mennesker som lever når Harmageddon kommer. De fleste av disse har aldri hatt hatt muligheten til å kjenne det gode budskap, og derfor adlyder de ikke det gode budskap. Andre har hørt det gode budskap eller hørt om det, men de har ikke adlydt det.

Hva ville en rettferdig straff være for disse to gruppene være, hvis dommeren skulle betale tilbake som «like for like»? Medlemmene av det styrende råd sier at alle disse vil bli evig tilintetgjort uten håp om noen oppstandelse. Er dette i samsvar med streng rettferdighet? Absolutt ikke! Jehova vil aldri dømme en uvitende person som ikke har  sjansen til å tjene Gud, til evig tilintetgjørelse. Det ville være en dom som er tusen ganger strengere enn den vedkommende fortjener.

I samsvar med streng rettferdighet er dommen over de som ikke kjenner Jehova eller ikke er lydige mot det gode budskap, at de vil dø i Harmageddon. Men de vil ha håp om en oppstandelse på dommens dag for å lære om Jehova og å velge om de vil tjene ham eller ikke. Dette er i samsvar med betydningen av de greske ordene olethros aiōn, som blir oversatt med «evig tilintetgjørelse», som jeg allerede har drøftet.

Men hvorfor må alle disse uvitende menneskene dø i det hele tatt? Kunne ikke Gud ha latt dem overleve den store trengsel, slik at de fikk komme inn i den nye tingens ordning? Alle de problemer med forbrytelser og krig som vi har i denne tingenes ordning, viser at selv om de fleste mennesker ikke er onde, så praktiserer de ting som er i strid med Guds vilje. Hvis disse skulle få lov å komme inn i den nye tingens ordning ved å overleve den store trengsel, ville de ta med seg sin måte å leve på, og de ville lage store problemer for de rettferdige som overlever.

Åpenbaringen 7:9-14 viser at det er bare «den store skare» som vil overleve den store trengsel. Disse har kristne personligheter, og de lever i samsvar med Guds normer. De vil dyrke jorden og gjøre den klar for oppstandelsen. Når urettferdige mennesker gradvis vil komme frem i oppstandelsen, vil de rettferdige lære dem hva som er Guds vilje. Fordi de rettferdige er flere enn de urettferdige som til enhver tid får oppstandelse, vil de urettferdige menneskene ikke skape problemer for de rettferdige.

Konklusjonen på denne avdelingen er: Det finnes verken en språklig eller en kontekstuell grunn for å hevde at ordene “evig tilintetgjørelse» (olethros aiōn) sikter til «evig tilintetgjørelse uten håp om en oppstandelse». Mange som blir dømt, er uvitende. Hvis olethros aiōn referer til evig tilintetgjørelse uten håp om en oppstandelse, vil Gud dømme uvitende mennesker til evig tilintetgjørelse uten håp om en oppstandelse. Dette ville stride imot Guds rettferdighet og kjærlighet.

[1]. Moseloven krevde dødsstraff for handlinger som vi i dag mener ikke fortjener dødsstraff. Disse dommene var bare midlertidige, for de som døde, kom til sheōl, og de vil få en oppstandelse på dommens dag med muligheten for å velge evig liv.

HVEM ER HÆRENE TIL VILLDYRET OG KONGENE PÅ JORDEN? (ÅPENBARINGEN 19:19-21)?

Det som representerer klimaks på Guds hensikt, blir beskrevet i Åpenbaringen, og vi leser i 19:17-21:

¹⁷ Jeg så også en engel som stod i solen, og han ropte med høy røst og sa til alle fuglene som flyr i midthimmelen: «Kom hit, samle dere til Guds store aftensmåltid, ¹⁸ for at dere kan spise kjøtt av konger og kjøtt av militære befalingsmenn og kjøtt av sterke menn og kjøtt av hester og av dem som sitter på dem, og kjøtt av alle, av frie så vel som av slaver og av små og store.»

¹⁹ Og jeg så villdyret og jordens konger og deres hærer samlet for å føre krigen mot ham som satt på hesten, og mot hans hær. ²⁰ Og villdyret ble grepet, og sammen med det den falske profet, som gjorde tegn framfor det og med dem villedet dem som fikk villdyrets merke, og dem som tilber dets bilde. Mens de ennå var i live, ble de begge kastet i ildsjøen som brenner med svovel. ²¹ Men de andre ble drept med det lange sverdet til ham som satt på hesten det som gikk ut av hans munn. Og alle fuglene ble mettet av deres kjøtt.

Vers 19 sier at hærene til villdyret og jordens konger førte krig mot Jesus Kristus. Hvordan kan dette skje? Ifølge Apostlenes gjerninger 9:3-5 fortelles det at da Paulus var på vei til Damaskus for å forfølge de kristne, så var dette det samme som å forfølge Jesus. Dette betyr at siden Jesus er usynlig, så må hærene på jorden føre krig mot hans etterfølgere. Hvordan dette vil skje, vet vi ikke. Men sammenhengen antyder at dette vil skje like før eller etter at den store trengsel har begynt.

Hva vil bli skjebnen til soldatene i kongenes hærer? Vers 20 viser at villdyret og den falske profet, som er symboler på organisasjoner, vil bli kastet i ildsjøen. Og vers 21 sier at «de andre» ble drept av kongen Jesus Kristus. Disse inkluderer tydeligvis soldatene i kongenes hærer. Vil det at disse blir drept bety at de blir evig tilintetgjort?

Ildsjøen er et symbol på den andre død, som er evig tilintetgjørelse. Og de mennesker som ved slutten av perioden på tusen år gjør opprør mot Gud, blir ifølge 20:15 kastet i ildsjøen og blir tilintetgjort for evig. Siden «de andre», som innbefatter soldatene, blir drept, men ikke kastet i ildsjøen, tyder det på at de vil få en oppstandelse, siden de er kjøpt av Jesus Kristus.

Når det gjelder soldatene, så er spørsmålet om hver enkelt soldat har hatt muligheten til å akseptere eller forkaste gjenløsningsofferet. Hvis det ikke var tilfellet, ville Guds kjærlighet hindre disse fra å bli evig tilintetgjort.

Hvem er disse soldatene i kongenes hærer? Vi kjenner selvsagt ikke deres identitet, og heller ikke vet vi hvor mange soldater som tjener i kongenes hærer. Men de kan neppe være flere enn 28 millioner, som er antallet av alle soldater i verden i dag. Antallet er sannsynligvis mye mindre, for det er ikke sannsynlig at hærene til alle de 195 nasjoner i verden vil være med på et angrep på Guds folk.

Vi må også spørre om det personlige ansvaret som hver soldat i kongenes hærer har. Disse soldatene tar imot ordre fra sine overordnede, og det er lite sannsynlig at de fleste av dem hater Guds folk og ønsker å skade dem.

Hvordan skal vi forstå ordene i Åpenbaringen 19:15 (over) og 14:14-20 (under)?

¹⁵ Og ut av hans munn går det et skarpt, langt sverd, for at han skal slå nasjonene med det, og han skal gjete dem med en jernstav. Han tråkker også Guds, Den Allmektiges, harmes vredes vinpresse.

¹⁴ Og jeg så, og se, en hvit sky, og på skyen satt en som var lik en menneskesønn, med en gullkrone på sitt hode og en skarp sigd i sin hånd. ¹⁵ Og en annen engel kom ut fra tempelhelligdommen og ropte med høy røst til ham som satt på skyen: «Sving din sigd og høst inn, ettersom timen er kommet til å høste, for jordens høst er fullmoden.» ¹⁶ Og han som satt på skyen, svingte sin sigd over jorden, og jorden ble høstet.

¹⁷ Og enda en annen engel kom ut fra tempelhelligdommen som er i himmelen; også han hadde en skarp sigd.¹⁸ Og enda en annen engel kom ut fra alteret, og han hadde myndighet over ilden. Og han ropte med høy røst til ham som hadde den skarpe sigden, og sa: «Sving din skarpe sigd og høst klasene på jordens vintre, for dets druer er blitt modne.» ¹⁹ Og engelen svingte sin sigd mot jorden og høstet jordens vintre, og han kastet det i Guds vredes store vinpresse. ²⁰ Og vinpressen ble tråkket utenfor byen, og blod kom ut av vinpressen og stod så høyt opp som til bislene på hestene, over en strekning på ett tusen seks hundre stadier.

Kongen Jesus Kristus gjeter nasjonene med jernstav, og betydningen ser vi i profetien i Salme 2:9:

⁹ Du skal knuse dem med et jernsepter, som en pottemakers kar skal du slå dem i stykker.»

Dette er det samme som vi leser om i Åpenbaringen 19:20, at villdyret, som symboliserer politiske nasjoner, vil bli kastet i ildsjøen. Nasjonene på jorden vil ble fjernet før den nye tingenes ordning kommer. Når det gjelder vintreet og druene, så leser vi i Vakttårnet for 15.desember 1966, side 570:

⁸ «Vintreet på jorden», som Guds engler skal skjære ned, må være noe som er i opposisjon til Gud, og det må derfor ha blitt frambrakt av Guds fiende, Satan Djevelen. Det må bli skåret ned, for den frukt det bærer, er dårlig. Vi vet at Satan Djevelen er denne verdens rikers gud og hersker, og at disse riker får sin kraft, sin trone og sin store makt fra Satan. (Åpb. 13: 1, 2; Matt. 4: 8, 9; Luk. 4: 5, 6; Joh. 14: 30; 16: 11; 2 Kor. 4: 4) Disse nasjoner tilhører Satan, akkurat som Israel tilhørte Jehova Gud. «Vintreet på jorden» er derfor Djevelens synlige regjeringssystem, som har kontroll over menneskeheten. Djevelen plantet det ved hjelp av den veldige jeger Nimrod 2200 år før vår tidsregning. Det har alltid vært i opposisjon til Gud og har båret meget frukt.

Vakttårnet identifiserer vintreet som «Djevelens synlige regjeringssystem.» Dette er en mulig forklaring. Men vi kan selvsagt ikke være sikre på om den er riktig. Det er ingen ting i sammenhengen som identifiserer vintreet. Åpenbaringen 19:21 sier at «de andre» (hoi loipoi) ble drept med de lange sverdet til han som satt på hesten. Disse er ikke identifisert, og det er heller ikke druene på vintreet.

Det er viktig at vi merker oss at det bare finnes ett sted i Åpenbaringen som viser at noen mennesker vil bli evig tilintetgjort uten håp om noen oppstandelse. Det er Åpenbaringen 20:15, som viser at dette er skjebnen til dem som følger Djevelen i opprøret mot Jehova etter at Jesu tusenårige styre har endt. Vi må derfor trekke den slutning at alle de andre som de forskjellige tablåer i Åpenbaringen sier vil bli drept, vil få en oppstandelse på dommens dag.

Her følger en sammenfatning av de stedene i De kristne greske skrifter som medlemmene av det styrende råd bruker får å vise at milliarder av mennesker skal bli evig tilintetgjort uten håp om noen oppstandelse.

Åpenbaringen 20:15	De som følger Dejevelen i opprøret mot Jehova etter Jesu tusenårige styre, vil bli kastet i ildsjøen som symboliserer den annen død, som er evig tilintetgjørelse uten håp om en oppstandelse.
Mattues 25:31-46	Ifølge vers 41 vil geitenes skjebne være «den evige ild som er beredt for Djevelen og hans engler». Dette betyr at geitene, som er personer som har blitt invitert til å leve i det jordiske paradis, men som har forkastet jesu gjenløsningsoffer, vil oppleve evig tilintetgjørelse uten håp om en oppstandelse.
Matteus 13:24-30, 36-43	Ifølge vers 42 vil  ugresset bli «sanket ut fra hans rike», noe som innebærer at de har syndet mot den hellige ånd. De vil «bli kastet i ildovnen», og det betyr at de vil oppleve evig tilintetgjørelse uten håp om en oppstandelse.
2 Peter 3:7	De ugudelige mennesker som vil bli ødelagt, består av to grupper: 1)     De falske lærerne som fornekter Jesu gjenløsningsoffer, vil bli evig tilintetgjørelse uten håp om en oppstandelse. 2)     De ugudelige menneskene som vil bli drept i den store trengsel, unntatt de som har syndet mot den hellige ånd, vil få en oppstandelse på dommens dag.
2 Tessaloniker 1:9	De som ikke kjenner Gud og ikke er lydige mot ham vil dø i Harmageddon, og de vil få en oppstandelse på dommens dag. Betydningen av de greske ordene olethors aiōn, som er oversatt med «evig tilintetgjørelse», er i samsvar med dette. Det er i strid med streng rettferdighet å utslette uvitende mennesker for evig.
Åpenbaringen 19:19-21	Hærene til kongene på Jorden vil dø i Harmageddon, og de vil få en oppstandelse på dommens dag.