En kristen skulle bli ekskludert for det han er og ikke for det han gjør. Dette betyr at når en person er gjennomsyret av en av eksklusjonsgrunnene, dette er hans personlighet, da fortjener han å bli ekskludert.
Kravet for å bli ekskludert på grunn av drap, er ikke at vedkommende skal ha drept noen flere ganger. Men hvis noen har drept én person og han har en morders personlighet, slik som Kain, da fortjener han å bli ekskludert.
Ett av kriteriene for eksklusjon er anvendelsen av det greske ordet poneros («ond»). I bøkene fra Romerbrevet til Åpenbaringen forekommer dette ordet 26 ganger. Bare i to av tilfellene er henvisningene til konkrete handlinger, nemlig i 1. Johannes 3:12 (over) og 2. Johannes 11 (under):
12 og ikke være som Kain, som var av den onde og drepte sin bror. Og av hvilken grunn drepte han ham? Fordi hans egne gjerninger var onde (poneros), men hans brors rettferdige.
10 Hvis noen kommer til dere og ikke fører denne lære, så ta ikke imot ham i DERES hjem og hils ikke på ham. 11 For den som hilser på ham, er delaktig i hans onde (poneros) gjerninger.
Ordene i 1. Johannes 3:12 viser at Kain var ond og fulgte Satans eksempel. Hans handling var drap, og fordi handlingen omtales som «ond» (poneros), konkluderer vi med at drap er en eksklusjonsgrunn.
Ordet «ond» (poneros) i 2. Johannes 11 refererer til antikristenes handlinger. Disse tilhørte sannsynligvis Pre-gnostikernes sekt. De var aktive propagandister, og de ønsket å komme inn i hjemmene til de kristne for å spre sine falske læresetninger. Antikristene hadde ikke vært en del av de kristne menigheter og kunne derfor ikke ekskluderes.
Å HA EN DRAPSMANNS PERSONLIGHET
Ifølge Paulus’ ord i 1. Korinter kapitlene 5 og 6, skal en kristen ikke ekskluderes for det han gjør, men for det han er. Det en person er, vil selvsagt være relatert til det han gjør. Men det er først når hans onde handlinger er så tallrike at de har formet personligheten til vedkommende, at vi ser en eksklusjonsgrunn. Når en person gjør en alvorlig synd én eller noen få ganger, vil ikke det nødvendigvis forme hans personlighet.
Men kan dette bli anvendt på drap? Må vi vente til en person har drept flere mennesker, før vedkommende kan bli ekskludert? Vi kan belyse dette spørsmålet ved å studere beretningen om Kain, som blir sagt å være en ond person. Jeg siterer 1. Mosebok 4:1-16:
1 Nå hadde Adam omgang med sin hustru Eva, og hun ble gravid. Etter en tid fødte hun Kain og sa: «Jeg har frambrakt en mann med Jehovas hjelp.» 2 Senere fødte hun igjen, nemlig hans bror Abel.
Og Abel ble sauegjeter, men Kain ble jorddyrker. 3 Og da det var gått en tid, hendte det at Kain begynte å bære fram noen av jordens frukter som en offergave til Jehova. 4 Men Abel på sin side bar fram noen av de førstefødte i sin hjord, ja deres fettstykker. Mens Jehova så med velvilje på Abel og hans offergave, 5 så han ikke med velvilje på Kain og hans offergave.
Og Kain ble opptent av stor vrede, og han begynte å stirre ned for seg. 6 Da sa Jehova til Kain: «Hvorfor er du opptent av vrede, og hvorfor stirrer du ned for deg? 7 Hvis du begynner å gjøre det gode, vil det ikke da finne sted en oppløftelse? Men hvis du ikke begynner å gjøre det gode, da ligger synden på lur ved inngangen, og til deg står dens attrå; og kommer du for din del til å få herredømme over den?»
8 Etter dette sa Kain til sin bror Abel: «La oss gå ut på marken.» Så skjedde det, mens de var ute på marken, at Kain gikk løs på sin bror Abel og drepte ham. 9 Senere sa Jehova til Kain: «Hvor er Abel, din bror?» Og han sa: «Jeg vet ikke. Er jeg min brors vokter?» 10 Da sa han: «Hva har du gjort? Hør! Din brors blod roper til meg fra jorden. 11 Og nå er du forbannet og forvist fra jorden, som har åpnet sin munn for å ta imot din brors blod fra din hånd. 12 Når du dyrker jorden, vil den ikke gi deg sin kraft tilbake. En omstreifer og en flyktning kommer du til å bli på jorden.»
13 Da sa Kain til Jehova: «Straffen for min misgjerning er så stor at jeg ikke kan bære den. 14 Se, på denne dag driver du meg i virkeligheten bort fra jordens overflate, og jeg kommer til å være skjult for ditt ansikt; og jeg må bli en omstreifer og en flyktning på jorden, og den som finner meg, kommer sikkert til å drepe meg.» 15 Da sa Jehova til ham: «Derfor skal den som dreper Kain, lide hevn sju ganger.» Dermed satte Jehova opp et tegn for Kain, for at ingen som fant ham, skulle slå ham i hjel. 16 Så gikk Kain bort fra Jehovas ansikt og bosatte seg i Flyktningland, øst for Eden.
Vers 11 viser at Kain ble forbannet og forvist fra jorden. Dette kan sammenlignes med å bli ekskludert fra den kristne menighet. Hvorfor ble Kain forbannet og forvist? Beretningen viser at han hadde en ond personlighet. Hans drap av Abel var ikke en tilfeldighet, men det var en del av hans onde plan.
For å bli ekskludert fra menigheten for drap i dag må ikke en person drepe flere mennesker. Men hvis han dreper en mann, og bakgrunnen for dette er ond personlighet, slik som Kain, så fortjener han bli ekskludert.
| Hvis en bror dreper en mann, og han har en drapsmanns personlighet, så fortjener han å bli ekskludert fra den kristne menighet. |
DEN FEILAKTIGE BRUK AV «BLODSKYLD» SOM EN EKSLUSJONSGRUNN
Av de 48 eksklusjonsgrunnene som er oppført i Vakttårnets litteratur, har 37 blitt funnet opp av medlemmene av det styrende råd, og det inkluderer «blodskyld».
BETYDNINGEN AV BEGREPET «BLODSKYLD»
Det finnes ikke noe hebraisk ord for «blodskyld», og det norske ordet «blodskyld» er basert på flertallsformen av det hebraiske ordet dam («blod») Blod er en væske, og når ordet brukes i flertall, er ikke referansen til væsken blod, men til bloddråper. Når en person ble drept, hendte det at bloddråper sprutet på drapsmannens kjortel. Disse bloddråpene var bevisene for drapsmannens skyld — hans blodskyld. Et eksempel hvor blodskyld er nevnt, er 2. Samuel 3:28:
28 Da David siden fikk høre om det, sa han straks: «Jeg og mitt kongedømme er, fra Jehovas synspunkt, uten skyld (dām, flertall) til uavgrenset tid med hensyn til Ạbners, Ners sønns, blod.
Det hebraiske ordet nāqī betyr «uskyldig», og når David sier at han er uskyldige i forbindelse med Abners blod, så impliserer det at andre er skyldige, det vil si at andre har blodskyld.
Tredje Mosebok 17:4 bruker et hebraisk ord sammen med «blod», som har en betydning som ligger nær betydningen «skyldig». Vi leser:
4 og som vitterlig ikke kommer med den til inngangen til møteteltet for å frambære den som en offergave til Jehova foran Jehovas tabernakel, så skal blodskyld bli tilregnet (dām hāshab) den mannen. Han har utgytt blod, og den mannen skal avskjæres fra sitt folk.
Ordene «skal blodskyld bli tilregnet» er oversatt fra dam («blod») i entall og verbet hāshab i den passive stamformen nifal. Dette verbet har betydningen «å tenke, å regne som», og i nifal er betydningen «å bli tilregnet».[1] Tanken er at blodet blir tilregnet drapsmannen, og dette ligger nær tanken om å være skyldig i blodet, å ha blodskyld.
Når det ikke er noen kontrast mellom ordet «uskyldig» og det passive verbet «tilregnet», er oversettelsen «blodskyld» basert på flertallsformen av dam («blod»), slik vi ser i 2. Mosebok 22:2 (over) og 5. Mosebok 22:8 (under):
2 (Hvis en tyv blir grepet mens han bryter seg inn, og han blir slått og dør, er det ingen blodskyld (dām, flertall) for ham.
8 Dersom du bygger et nytt hus, skal du også lage et rekkverk til taket ditt, for at du ikke skal føre blodskyld (dām, flertall) over ditt hus, ettersom en som faller, kunne falle ned fra det.
Når vi nå har sett på den språklige bakgrunnen for «blodskyld», trenger vi å vite betydningen og referansen til ordet. Jeg har ikke funnet noen direkte definisjon av ordet i Vakttårnets litteratur, men leksikonet Innsikt i De hellige skrifter 1, side 299, gir oss noen antydninger,
På grunn av Guds syn på livets verdi sies det at blodet av en som var blitt myrdet, besmittet jorden, og at besmittelsen bare kunne fjernes ved at morderens blod ble utøst. På bakgrunn av dette åpner Bibelen for at rettmessig innsatte myndigheter kan eksekvere dødsstraff for mord. (4Mo 35: 33; 1Mo 9: 5, 6) I det gamle Israel var det ikke mulig for en som hadde begått et overlagt drap, å slippe unna dødsstraff ved å betale en løsesum. – 4Mo 35: 19–21, 31.
En av henvisningene er til 1. Mosebok 9:5, 6:
5 Og dessuten: Blodet av DERES sjeler skal jeg kreve tilbake. Av hver levende skapnings hånd skal jeg kreve det tilbake; og av menneskets hånd, av hånden til enhver som er hans bror, skal jeg kreve menneskets sjel tilbake. 6 Den som utgyter menneskeblod, ved mennesker vil hans eget blod bli utgytt, for Gud dannet mennesket i sitt bilde.
Her blir det vist at Gud vil stille den som har drept et menneske, til ansvar. Dette betyr at drapsmannens eget blod må bli utgytt. Sagt på en enkel måte, er blodskyld det samme som at man er skyldig til å dø.
BLODSKYLD BRUKT SOM EKSKLUSJONSGRUNN
Kapittel 12 i boken for eldste «Vær hyrder for Guds hjord», punkt 38, drøfter drap, og vi leser:
Drap: I tillegg til at man pådrar seg blodskyld ved å begå overlagt drap, kan man pådra seg blodskyld hvis man forårsaker et dødsfall ved å være uaktsom eller ved å bryte en trafikkregel eller en annen sikkerhetsforskrift som er fastsatt av myndighetene. De eldste må undersøke hva som har skjedd, og om nødvendig nedsette et domsutvalg for å behandle saken. Utvalget må basere sin avgjørelse på helt sikre fakta, ikke bare på en avgjørelse som de verdslige myndigheter kan ha truffet. – 5. Mos 22:8; w06 15.9. s. 30.
Fremgangsmåten er at hvis de eldste blir gjort oppmerksom på en alvorlig overtredelse, vil to eldste undersøke saken. Hvis deres konklusjon er at det er grunn til å tro at det er begått en handling som kan føre til eksklusjon, vil et domsutvalg av tre eldste bli dannet. Et slikt domsutvalg blir bare dannet når det er grunn til å tro at noen kan bli ekskludert hvis det ikke er anger til stede.
Hverken Eldsteboken eller andre publikasjoner sier direkte. «Blodskyd er en eksklusjonsgrunn». Men sammenhengene hvor blodskyld blir drøftet, viser dette. Innføringen «Drap» finnes i kapittel 12 hvor eksklusjonsgrunnene er listet opp, og sitatet ovenfor fra punkt 38 sier at et domsutvalg kan bli dannet. Og som nevnt, blir bare et domsutvalg dannet når det foreligger en eksklusjonsgrunn.
Det er en henvisning i Eldsteboken til Vakttårnet for 15. September 2006, side 30, hvor vi leser:
Den avgjørelsen de eldste som undersøker saken, treffer, må være basert på Bibelen og på helt sikre fakta — bilførerens erkjennelse og/eller utsagn fra to eller tre pålitelige øyenvitner. (5. Mosebok 17: 6; Matteus 18: 15, 16) Hvis det blir konstatert blodskyld, bør det bli nedsatt et domsutvalg. Hvis utvalget kommer fram til at den som har pådratt seg blodskyld, angrer, vil han få betimelig bibelsk irettesettelse og få innskrenket sine privilegier i menigheten. Han kan ikke lenger tjene som eldste eller menighetstjener. Han vil også bli pålagt andre restriksjoner. Og han er ansvarlig overfor Gud for den uforsiktighet, forsømmelighet eller skjødesløshet som førte til ulykken og dødsfallet. — Galaterne 6: 5, 7.
Når domsutvalget finner at broren er ansvarlig for at personen døde, har han blodskyld. Da er det to mulige avgjørelser som domsutvalget kan ta. Hvis de finner at broren angrer, vil de irettesette ham, og han vil miste sine privilegier i menigheten. Hvis han benekter at han er skyldig, eller domsutvalget finner at han ikke angrer, så vil han bli ekskludert.
| Bruken av blodskyld som en eksklusjonsgrunn er et brudd på Guds lover fordi:
1) De kristne greske skrifter stiller ikke opp blodskyld som eksklusjonsgrunn. 2) Det kan være svært vanskelig å bevise at en person er skyldig i en annen persons død. 3) Begrepet «samfunnsansvarlighet» som er grunnlaget for at domsutvalget blir dannet, er funnet opp av medlemmene av det styrende råd og har ingen støtte i Bibelen. |
[1]. Brown-Driver-Briggs, Hebrew-English Lexicon.
