BEREGNINGEN AV DE 69 UKENE TIL JESU FØRSTE KOMME ER ET MØNSTER FOR Å BEREGNE DE NASJONENES FASTSATTE TIDER
DENNE ARTIKKELEN INNEHOLDER KRONOLOGISK INFORMASJON I FORBINDELSE MED KONG ARTAERXES I BASERT PÅ PERSISKE KILESKRIFTSTAVLER SOM IKKE FINNES NOEN ANDRE STEDER
I løpet av de siste 100 år har Bibelstudentene og Jehovas vitner trodd at i år 1914 e.v.t endte nasjonenes fastsatte tider, Guds rike ble opprettet i himmelen og Jesu nærvær og endens tid begynte. I dag har det gått 110 år siden år 1914, og denne gamle tingenes ordning står fortsatt. Er det på tide å forlate troen på 1914 som et profetisk år? Mitt svar er et ettertrykkelig nei! I det følgende vil jeg vise den bibelske grunnen til at året 1914 er så betydningsfullt.
Bibelen inneholder to forskjellige typer materiale som krever forskjellige tilnærminger for behandling. For det første har vi de grunnleggende læresetningene i den kristne tro. For å forstå disse må vi finne hvert sted der en bestemt læresetning er nevnt, studere disse og deretter trekke vår konklusjon. For det andre har vi den typen materiale der bare halvparten av det vi trenger, finnes i Bibelen – profetier om fremtiden og tidsperioder – og vi må finne den andre halvparten selv – oppfyllelsen av profetiene og tidsperiodene.
Det er åpenbart at den andre delen er mer problematisk enn den første. I forbindelse med de grunnleggende læresetningene kan vi referere til konkrete tekster, og på grunn av disse tekstene kan vi tydelig fastslå hver læresetning. I forbindelse med profetier og tidsperioder må vi selv finne oppfyllelsen, og det er en mulighet for at vi tar feil.
Et viktige poenger uttrykt i Daniel 12:8–10 (ovenfor) og Matteus 24:32, 35 (nedenfor):
8 Og jeg — jeg hørte det, men jeg kunne ikke forstå det; så jeg sa: «Min herre, hva vil være den siste del av disse ting?» 9 Og han sa videre: «Gå bort, Daniel, for ordene er blitt skjult og forseglet inntil endens tid. 10 Mange skal rense seg og gjøre seg hvite og bli lutret. Og de onde skal sannelig handle ondt, og slett ingen onde skal forstå; men de som har innsikt, skal forstå.
32 Lær nå dette av fikentreet som en illustrasjon: Så snart dets unge gren blir myk og skyter blad, vet dere at sommeren er nær. 33 Likeså skal dere også, når dere ser alt dette, vite at han er nær ved dørene. 34 Jeg sier dere i sannhet at denne generasjon slett ikke skal forsvinne før alt dette skjer. 35 Himmel og jord skal forsvinne, men mine ord skal slett ikke forsvinne. 36 Om den dag og time vet ingen, verken himlenes engler eller
Daniel spurte om profetiene engelen hadde gitt ham, som er skrevet i Daniels kapittlene 11 og 12. Engelen sa at disse profetiene ville være forseglet til endens tid, og da «skal de som har innsikt, forstå».
Som et svar på disiplenes spørsmål om når hans nærvær (parousia) og avslutningen på tingenes ordning (endens tid) ville være, beskrev Jesus forskjellige hendelser i verden som til sammen ville være et tegn. De siterte ordene viser at når hans etterfølgere så dette tegnet, skulle de vite at han hadde kommet tilbake og var til stede. Han sa eksplisitt at de skulle vite den generasjon da han var nærværende, men ikke dagen og timen for hans endelige dom.
Engelens og Jesu ord viser at Jesu etterfølgere som levde i endens tid, skulle forstå det profetiske materialet, hvor bare halvparten er skrevet i Bibelen. Og det viktigste i forbindelse med denne studien er at Jesus sa at hans etterfølgere skulle forstå det grunnleggende emnet for denne studien, «de fastsatte tider for folkeslagene». (Lukas 21:24)
For å finne oppfyllelsen av det profetiske materialet, må vi identifisere nøklene vi må bruke.
NØKLENE TIL Å FORSTÅ PROFTEISKE TIDSPERIODER
For å forstå Bibelen trenger vi de nødvendige nøklene. Den viktigste nøkkelen kan vi se av Jesu og Paulus’ ord i Johannes 10:35 (over) og Lukas 24:44 (i midten) og 2. Timoteus 3:16, 17 (under):
35 Når han har kalt dem som Guds ord ble rettet imot, for ’guder’ — og Skriften kan jo ikke gjøres ugyldig.
44 Han sa nå til dem: «Dette er mine ord, som jeg talte til dere mens jeg ennå var hos dere, at alt det som står skrevet om meg i Moseloven og i Profetene og Salmene, må bli oppfylt.»
16 Hele Skriften er inspirert av Gud og nyttig til undervisning, til irettesettelse, til å bringe ting i rette skikk, til opptuktelse i rettferdighet, 17 for at gudsmennesket kan være fullt dugelig, fullstendig utrustet til all god gjerning.
Jesus refererer til Skriften som ikke kunne gjøres ugyldig. «Skriften» besto av Moseloven, profetene og salmene. Dette er fortsatt den tre-delingen av de 39 bøkene i den hebraiske bibel, som er kjent som Det gamle testamente, har. Disse var inspirert av Gud og kunne ikke ugyldiggjøres.
De første ordene i 2. Timoteus 3:16, «hele skriften», har ingen referanse, vi kan derfor ikke vite hva de referer til. Det innebærer at de ikke har noen betydning. De kunne på ingen måte referere til De kristne greske skrifter (Det nye testamente), fordi bare noen få bøker av De kristne greske skrifter eksisterte da Paulus skrev sitt brev.
En alternativ oversettelse av den første delen av 2. Timoteus 3:16, som jeg foretrekker, er: «Ethvert skrift som er inspirert av Gud, er nyttig til undervisning…» I de tidlige kristne menighetene fantes det kataloger over hvilke skrifter som var en del av den kristne kanon, som inkluderer de 29 bøkene i Det nye testamente. På denne bakgrunn får Paulus’ ord betydning: Alle skrifter som er inspirert av Gud, er nyttige til undervisning… Skriftene som er inspirert av Gud (kanonen), er de 29 bøkene i de kristne greske skrifter. Dermed er de 66 bøkene i Bibelen inspirert av Gud, og de kan ikke ugyldiggjøres.
Dette er den grunnleggende nøkkelen: Troen på at hver beretning i Bibelen er inkludert med et bestemt formål og har en bestemt betydning.
Profetisk tid er en viktig del av Bibelens tekst, som vi ser i Apostlenes gjerninger 1:6,7 (over) og Markus 1:15 (under):
6 Da de nå var kommet sammen, begynte de å spørre ham: «Herre, gjenoppretter du riket for Israel på denne tiden?»
7 Han sa til dem: «Det tilkommer ikke dere å få kunnskap om de tider eller tidsperioder som Faderen har lagt inn under sin egen myndighet.
15 og sa: «Den fastsatte tid er utløpt, og Guds rike er kommet nær. VIS anger, og tro på det gode budskap.»
Vi merker oss at disiplene forbandt Jesu gjenkomst til gjenopprettelsen av Guds rike for Israel.
Grunnbetydningen av det greske ordet khronos er «uspesifisert tid», og kairos betyr «en bestemt tid» eller «en fastsatt tid». Jesus fortalte disiplene sine at Guds hensikt inkluderer uspesifiserte tider (khronos) og bestemte fastsatte tider (kairos). Men i det øyeblikket da Jesus skulle stige opp til himmelen, hadde ikke Gud åpenbart disse tidene og de bestemte fastsatte tidene for disiplene.
Jesu ord, ifølge Markus 1:15, er spesielt viktige. Jesus hadde nå startet sitt store forkynnelsesarbeid om Guds rike, fordi «den fastsatte tiden (kairos) var fullbyrdet». Jeg vil senere komme tilbake til betydningen av Jesu ord. Så langt indikerer de imidlertid at det fantes en profetisk tid som pekte fra til Jesu komme, som kunne beregnes.
Nøkkelen: De hellige Skrifter inneholder profetiske tider som kan beregnes.
Daniels bok nevner flere spesifiserte profetiske tider, og i Daniel 12:6–12 er det fire nøkler vi trenger å kjenne til, for å forstå betydningen av året 1914:
6 Så sa en av dem til mannen som var kledd i lin, og som befant seg over elvens vann: «Hvor lenge er det til enden på de underfulle ting?» 7 Og jeg begynte å høre mannen som var kledd i lin, og som befant seg over elvens vann, idet han tok til å løfte sin høyre hånd og sin venstre hånd mot himlene og å sverge ved ham som lever til uavgrenset tid: «Det skal være én fastsatt tid, fastsatte tider og en halv. Og så snart knusingen av det hellige folks makt er fullført, skal alt dette få sin ende.»
8 Og jeg — jeg hørte det, men jeg kunne ikke forstå det; så jeg sa: «Min herre, hva vil være den siste del av disse ting?»
9 Og han sa videre: «Gå bort, Daniel, for ordene er blitt skjult og forseglet inntil endens tid. 10 Mange skal rense seg og gjøre seg hvite og bli lutret. Og de onde skal sannelig handle ondt, og slett ingen onde skal forstå; men de som har innsikt, skal forstå.
11 Og fra den tid da det stadige trekk er blitt fjernet og den avskyelighet som forårsaker ødeleggelse, er blitt stilt opp, skal det gå ett tusen to hundre og nitti dager.
12 Lykkelig er den som fortsetter å nære forventning, og som når fram til de ett tusen tre hundre og trettifem dagene!
Vers 6 snakker om «det hellige folk». Dette må være et distinkt folk som er atskilt fra andre folkeslag, fordi profetien sier at 3 1/2 tider skal oppfylles på dette folket, og dets makt skal knuses. Dette kan bare skje med et forent og distinkt folk adskilt fra andre og ikke med folk generelt.
Nøkkelen: I endens tid har Gud et folk som er tydelig identifisert og atskilt fra andre folk.
Fordi mange profetier er oppfylt på dette folket, må vi identifisere dette folket.Vers 9 snakker om «endens tid»
.Nøkkelen: Det finnes en tidsperiode kalt «endens tid». Denne perioden må identifiseres.
Vers 11 snakker om en størrelse kalt «den avskyelighet som forårsaker ødeleggelse», som vil dukke opp i endens tid. Vi må identifisere denne størrelsen, fordi den spiller en rolle i beregningen av tidsprofetiene.
Nøkkelen: «Den avskyelighet som forårsaker ødeleggelse» vil dukke opp i endens tid. Denne avskyelighet må identifiseres.
Versene 6, 11 og 12 snakker om bestemte tidsperioder, 3/12 tider, 1290 dager og 1335 dager, som vil bli oppfylt over det hellige folk.
Nøkkelen: Det er spesifiserte tidsperioder som vil bli oppfylt på Guds folk. Disse må beregnes.
Disse nøklene sier ingenting som direkte har betydning for året 1914. De viser imidlertid at Den hellige skrift omfatter spesifikke tidsperioder, og disse periodene kan beregnes når vi har identifisert «det hellige folket».
Den første nøkkelen vi skal bruke, er den om endens tid. Hvordan kan denne perioden fastsettes på tidens strøm fra profeten Daniel og fram til vår tid? Symbolene som er skrevet i Åpenbaringen vil også forstås i endens tid. Nøkkelen til å forstå når «endens tid» er, finnes i Åpenbaringen, kapittel 17. Vers 3 snakker om et villdyr med sju hoder og ti horn. Hodene blir identifisert i vers 8–11:
8 Villdyret som du så, det var, men er ikke og skal likevel til å stige opp av avgrunnen, og det skal gå bort til tilintetgjørelse. Og når de som bor på jorden, ser at villdyret var, men ikke er, og likevel kommer til å være nærværende, skal de undre seg med beundring, men deres navn er ikke fra verdens grunnleggelse blitt skrevet i livets bokrull.
9 Her er det den forstand som har visdom, kommer inn: De sju hoder betyr sju fjell, som kvinnen sitter på. 10 Og det er sju konger: Fem har falt, én er, den andre er ennå ikke kommet, men når han kommer, skal han bli en kort tid. 11 Og villdyret som var, men ikke er, det er også selv en åttende konge, men utspringer fra de sju, og det går bort til tilintetgjørelse.
«Kongene» har egenskaper som ligner på dyrene som er nevnt i Daniels bok, kapittel 7. Disse dyrene representerer verdensmakter, og derfor må «kongene» også representere verdensmakter. Johannes sier at fem har falt i hans tid: Egypt, Assyria, Babylon, Medo-Persia og Hellas var falt. Én «konge» eller verdensmakt eksisterte, som var Romerriket. Den syvende verdensmakt, som kan identifiseres som de Anglo-amerikanske riket (Storbritannia og USA sammen), ville være den siste «kongen».
Villdyret var i seg selv en åttende verdensmakt som ville springe ut fra de andre syv verdensmaktene og eksistere samtidig med den syvende verdensmakt. Det ville eksistere en stund, så være i avgrunnen og ikke eksistere. Så ville det komme opp fra avgrunnen og eksistere igjen. Dyret kan identifiseres som Folkeforbundet, som var i avgrunnen under andre verdenskrig, men som kom til live som De forente nasjoner etter krigen.
Nøkkelen: Endens tid er knyttet til den tiden da det sjuende og åttende verdensmaktene eksisterer, og dette gjelder det 20. og 21. århundre.
Vers 11 i Daniel, kapittel 12, forbinder den avskyelighet som forårsaker ødeleggelse med endens tid og en av de profetiske tidene. I den første oppfyllelsen var den avskyelighet en politisk enhet, nemlig de romerske hærene som omringet Jerusalem. Vi ser dette når vi sammenligner Matteus 24:15–16 med Lukas 21:20–21. Disse hærene var avskyelige, fordi de sto på tempelets hellige grunn. Disse hærene forårsaket ødeleggelse av en religiøs enhet, byen Jerusalem, og dens innbyggere da byen ble ødelagt i år 70 evt. Jesus viste at det var to oppfyllelser av profetien om den avskyelighet som forårsaker ødeleggelse, én i det første århundre evt., og én i endens tid, slik Daniel kapittel 12 viser. Vi leser i Matteus 24:3, 14–22:
3 Mens han satt på Oljeberget, kom disiplene til ham da de var for seg selv, og sa: «Si oss: Når skal disse ting skje, og hva skal være tegnet på ditt nærvær (parousia) og på avslutningen på tingenes ordning (synteleias tou aiōnos)?»
14 Og dette gode budskap om riket skal bli forkynt på hele den bebodde jord til et vitnesbyrd for alle nasjonene; og så skal enden (telos) komme.
15 Derfor, når dere får se den avskyelighet som forårsaker ødeleggelse, den som det er talt om gjennom profeten Daniel, stå på et hellig sted (la leseren bruke skjelneevne), 16 da må de som er i Judẹa, begynne å flykte til fjellene. 17 Den som er på taket, må ikke gå ned for å hente de ting som er i hans hus; 18 og den som er på åkeren, må ikke vende tilbake til huset for å hente sin ytterkledning. 19 Ve de gravide kvinner og dem som gir et barn die, i de dager! 20 Fortsett å be om at DERES flukt ikke må skje om vinteren eller på sabbatsdagen;21 for da skal det bli en stor trengsel, en slik som det ikke har vært siden verdens begynnelse og inntil nå, nei som det heller ikke mer skal bli. 22 Ja, hvis ikke de dager ble forkortet, ville ikke noe kjød bli frelst, men på grunn av de utvalgte skal de dager bli forkortet.
Det greske uttrykket syntelieas tou aiōnos («avslutningen på tingenes ordning») i Matteus 24:3 kan vises å ha samme betydning som det hebraiske uttrykket ‘et qets («endens tid») i Daniel 12:9.[1] Dermed er rammen lagt for Jesu ord i Matteus kapittel 24, for endens tid da det profetiske ordet skal forstås.
Dette viser at mens Jesu ord fikk en miniatyroppfyllelse i det første århundre evt., fram til ødeleggelsen av Jerusalem i år 70 e.Kr., ville hovedoppfyllelsen være i endens tid (Daniel 12:9-11). Forkynnelsen av det gode budskap for alle nasjonene skjedde ikke i det første århundre. Men det har skjedd i dag, og ordet «enden» (telos) i 24:14 refererer til sluttpunktet for endens tid. Denne «enden» refererer til den store trengsel som er nevnt i 24:21, som vil være større enn noen annen trengsel, inkludert ødeleggelsen av Jerusalem i år 70 evt. Derfor ville den avskyelighet som forårsaker ødeleggelse eksistere i endens tid.
Som nevnt ovenfor, i det første århundre var avskyeligheten en politisk enhet (de romerske hærene) som ville forårsake ødeleggelse av en religiøs enhet (byen Jerusalem). I Åpenbaringen kapittel 17, som jeg allerede har sitert fra, er det den politiske enhet (villdyret med sju hoder og ti horn = De forente nasjoner) som vil forårsake ødeleggelse av den religiøse enheten (skjøgen, Babylon den store). Det er flere tråder som forbinder dette villdyret med den avskyelige ting som forårsaker ødeleggelse.[2]
Nøkkelen: Den avskyelighet som forårsaker ødeleggelse, som er Folkeforbundet og De forente nasjoner, ville eksistere i endens tid, i det 20. og 21. århundre.
Tabell 1.1 Nøklene til å forstå betydningen av året 1914
Den viktigste nøkkelen: |
Troen på at hver beretning i Bibelen er inkludert med et bestemt formål og har en bestemt betydning. |
| Forskjellige nøkler: |
| De hellige skrifter inneholder profetiske tider som kan beregnes. |
| Det finnes en tidsperiode kalt «endens tid». Denne perioden må identifiseres. |
| I endens tid har Gud et folk som er tydelig identifisert og atskilt fra andre folk. |
| «Avskyeligheten som forårsaker ødeleggelse» vil dukke opp i endens tid. Denne avskyeligheten må identifiseres. |
| Det er spesifiserte tidsperioder som vil bli oppfylt på Guds folk. Disse må beregnes. |
| Endens tid er knyttet til den tiden da den sjuende og den åttende verdensmakt eksisterer, og dette gjelder det 20. og 21. århundre. |
| Den avskyelighet som forårsaker ødeleggelse, som er Folkeforbundet og De forente nasjoner, ville eksistere i endens tid, i det 20. og 21. århundre. |
Nøklene som har blitt drøftet, peker mot det 20. og 21. århundre som tiden for oppfyllelsen av viktige profetier. Fordi alle beretningene i Bibelen er inkludert med et bestemt formål og har en bestemt betydning, inkludert de profetiske tidene, må vi se nærmere på de profetiske periodene som er nevnt.
[1]. Se min bok, Hvornår Blev Daniels Bog Skrevet? En Filologisk, Lingvistisk og Historisk Tilgang, kapittel 8. (https://www.gramma.dk/produkter/hvornaar-blev-daniels-bog-skrevet/)
[2]. Se min artikkel: «Tegnet 4: Den avskyelighet som forårsaker ødeleggelse Matteus 24:15.» (https://mybelovedreligion.no/2024/09/17/tegnet-4-den-avskyelighet-som-forarsaker-odelggelse-matteus-2415/?lang=no).
DEN PROFETISKE FASTSATTE TID SOM LEDER TIL JESU KRISTI FØRSTE KOMME
Jeg har allerede sitert ordene i Markus 1:15. Da Jesus begynte sitt forkynnelsesarbeid, sa han: «Den fastsatte tid (kairos) er utløpt, og Guds rike er nær.» Den fastsatte tid (kairos) som fører til Jesu Kristi førte komme finnes i Daniel 9:24-27:
24 Sytti uker er blitt fastsatt over ditt folk og over din hellige by, for å gjøre slutt på overtredelsen og gjøre ende på synd og gjøre soning for misgjerning og innføre rettferdighet til uavgrensede tider og sette segl på syn og profet og salve Det aller helligste. 25 Og du skal vite og ha den innsikt at fra ordet om å gjenreise og gjenoppbygge Jerusalem utgår, inntil Messias, Lederen, skal det være sju uker og sekstito uker. Hun skal vende tilbake og virkelig bli gjenoppbygd, med torg (rehob) og vollgrav (haruts) , men i tidenes trengsel.
26 Og etter de sekstito ukene skal Messias bli avskåret, uten noe for seg selv. Og byen og det hellige sted skal det folk som tilhører en leder som kommer, ødelegge. Og enden på det skal være ved oversvømmelse. Og inntil enden skal det være krig; det som er besluttet, er ødeleggelser.
27 Og han skal la pakten stå ved makt for de mange i én uke, og halvveis i uken skal han få slaktoffer og offergave til å opphøre.
Og på avskyeligheters vinge kommer den som forårsaker ødeleggelse; og inntil en utryddelse finner sted, skal nettopp det som er besluttet, fortsette å strømme ned også over den som ligger øde.»
Hvem er denne Salvede (Messias), Lederen, som er nevnt i vers 25? Jeg vil først analysere ordene. Ordet mashiah er et adjektiv med betydningen «salvet», og nāgid er et substantiv som betyr «leder; hersker». Det er tydelig at adjektivet ikke modifiserer substantivet, og derved gir det betydningen «den Salvede Lederen», fordi adjektivet forekommer før substantivet og ikke etter det. Dermed representerer nāgid mashiah en apposisjonsfrase, «Messias, Lederen».
Dette bekreftes av det faktum at mashiah forekommer alene i vers 26. Ordet mashiah forekommer 38 ganger i de hebraiske skrifter. I elleve tilfeller etterfølges mashiah av Jehova, så betydningen er «Jehovas salvede». I fire tilfeller innledes mashiah av kōhēn («prest»), så betydningen er «den salvede presten». I 21 tilfeller modifiseres mashiah med «min», «hans» eller «din», med pronomenene som refererer til Gud. Bare i Daniel 9:25, 26 står mashiah alene uten noen bestemmelse. Ordet nagid forekommer 43 ganger, og i de fleste tilfeller refererer det til herskeren over Guds folk. Ordet kan også referere til en person som er en leder av lavere rang, for eksempel ansvarlig for tempelet. I følge 1. Samuel 10:1 skulle Jehovas salvede (māshah, verbet som tilsvarer substantivet mashiah) Saul bli hersker (nāgid) over sitt folk. I versjonene finner vi følgende gjengivelser av nāgid mashiah:
Theodotion: kristou = Kristus.
Den latinske Vulgata: Christum ducem = Kristus, leder.
Den etiopiske oversettelsen: Krestos negus = Kristus (som egennavn), konge.
Den syriske Peshitta: meshihā malkā= den salvede, konge.
Når det gjelder identiteten til Den Salvede, Lederen, bør vi huske på at selv om ordet mashiah kan brukes om enhver person som er salvet til et embete, og dermed kan det referere til både prester og konger, er det bare én person i de hebraiske skrifter, bortsett fra Melkisedek, som er både prest og konge (Salme 110:1, 4; Sakarja 6:13), og det er den kommende Messias.
Dette bekreftes av det faktum at mashiah i Daniel 9:25, 26 er uten kvalifikasjon og derfor ikke refererer til en som er salvet, men til Den Salvede.
Messias ville komme etter den sekstiniende «uken», ifølge Daniel 9:26. De fleste kommentatorer er enige om at «ukene» hver representerer syv år, noe som betyr at 69 uker er 483 år.[1] Hva ville markere begynnelsen på disse årene? Daniel 9:25 sier at utgangspunktet var «at ordet utgår» om å gjenopprette og bygge opp Jerusalem». Etter dette utgangspunktet ville byen «bli gjenoppbygd med gater (rehōb) og vollgraver (hārūts).» (NVT96: «torg og vollgrav») Jeg vil analysere disse ordene.
Ordet rehōb kommer fra en rot som betyr «bred». Det forekommer 43 ganger i den hebraiske bibel, og det refererer ofte til en bred plass eller et åpent område innenfor byporten som brukes som markedsplass. Alternativt kan ordet brukes med en kollektiv betydning, med henvisning til byens gater.
For eksempel sier Ester 4:6 at Esters tjener gikk til Mordekai på byens torv (rehōb). Men ifølge 6:9 ble Morekai ført til hest gjennom byens gater (rehōb). Konteksten i Daniel kapittel 9 antyder at ordet rehōb refererer til byens gater. Det var mange plasser eller torg i Jerusalem før byen ble ødelagt, og byen ville ikke bli gjenopprettet ved å bygge et eneste torg. Derfor, fordi rehob brukes i forbindelse med verbene «gjenopprette» og «bygge», brukes det tydeligvis i en kollektiv forstand, som indikerer gjenopprettelsen av enten torgene eller gatene i byen.
Verbet hārats betyr «å kutte», og substantivet hārūts betyr bokstavelig «kuttet» («det som er kuttet»). Fordi hārūts bare forekommer én gang i den hebraiske bibel, er referansen ikke klar. I den arameiske Zakkur-innskriften (800–775 f.Kr.) er en dyp grav (hārūts) knyttet til byggingen av en mur. En slik grav ble hugget inn i fjellet utenfor bymuren for å øke dens høyde. Montgomery sier om Jerusalem: «Den store uthogde fordypningen i det naturlige fjellet langs Jerusalems nordlige mur var et markant trekk ved byens forsvar.»[2]
For det hebraiske ordet hārūts bruker Theodotion-oversettelsen av Daniel ordet teikhos, som refererer til en mur, spesielt til bymuren. Den latinske Vulgata bruker murus, som også betyr «mur». På grunn av disse gjengivelsene, og fordi hārūts er forbundet med en mur på arameisk, tar jeg ordet hārūts som et kollektivt ord, som refererer til de dype vollgraver som ble hogd ut i fjellet utenfor murene for å gjøre dem høyere. Profetien taler derfor om en fullstendig restaurering av gatene og plassene inne i byen og bymurene med deres ytre vollgraver. Når disse ble restaurert, ville byen være vanskeligere å erobre.
Jeg vil gå tilbake til begynnelsen av perioden på 70 uker og spørre: Når gikk ordet ut om «å gjenopprette og bygge opp Jerusalem»? Kan det være Kyros’ dekret i 538/37 fvt.? Dette dekretet sa at et tempel for himmelens Gud skulle bygges, men det nevner ikke byen Jerusalem. Ifølge Esra 7:8, 9 dro Esra opp til Jerusalem i Artaxerxes’ sjuende år, og dette året har også blitt foreslått som utgangspunkt. Ordet fra Artaxerxes I omhandlet imidlertid forskjønnelsen av Jehovas hus, slik det fremgår av Esra 7:27, og ikke gjenoppbyggingen og byggingen av Jerusalem og dens murer.
Det virkelige utgangspunktet må være knyttet til Nehemja. Hanani fortalte Nehemja at Jerusalems murer var blitt revet ned og portene var brent opp. Ifølge Nehemja 2:5 spurte Nehemja kong Artaxerxes I om han kunne dra til Jerusalem og bygge byen. Verbet som brukes er bānā, og mange oversettelser bruker ordet «gjenoppbygge» for å oversette dette verbet. Men betydningen av verbet er «å bygge».
Dette er det samme verbet som finnes i Daniel 9:25. Nehemja 2:8 viser at Nehemja ba om tømmer til å bygge portene til borgen som tilhørte tempelet, til bymurene og til huset der Nehemja skulle bo. Det var også behov for arbeid for å bygge byen som helhet, for i 2:17 sier Nehemja at «Jerusalem er ødelagt».
Dermed oppfyller Nehemjas reise og arbeid ordene i Daniel 9. Reisen fra Susan til Jerusalem ville ta omtrent fire måneder, og Nehemjas ord om å starte byggearbeidet kan ha blitt uttalt i begynnelsen av den 5. jødiske måneden. Dette må være tiden da de 70 ukene begynte.[3]
Hvilket år tilsvarer Artaxerxes I’s 20. år? Ifølge den tradisjonelle kronologien er dette året 445/44. Daterte kileskrifttavler fra regjeringstidene til Dareios I, Xerxes og Artaxerxes I, samt diverse greske og egyptiske kilder, indikerer imidlertid at Artaxerxes I begynte å regjere ti år tidligere, i 475/74, og ikke i 465/64. Dette betyr at Artaxerxes I’s 20. år er 455/54 f.Kr. Bevisene er som følger: Det finnes tre kileskrifttavler med posisjoner av himmellegemene som Artaxerxes I’s regjeringstid.[4]
Tavlen BM 33478 ble datert til Artaxerxes I’s år 24 av Sachs og Hunger, men de innrømmer at posisjonene til himmellegemene ikke passer til det året. En studie av posisjonene av himmellgemene i alle regjeringsårene til Artaxerxes I, Artaxerxes II og Artaxerxes III viser at posisjonene på BM 33478, bare passer i 465/64.
Ifølge den tradisjonelle kronologien er dette år 21 for Xerxes og Artaxerxes I’s tiltredelsesår. Kileskrifttavlen BM 33478 forteller at i året da disse posisjonene ble observert, var det en skuddmåned (en ekstra måned Addaru).
Imidlertid hadde ikke Artaxerxes I’s tiltredelsesår en skuddmåned Addaru. Derfor viser denne tavlen at den tradisjonelle kronologien er feil, og at 465/64 ikke var Artaxerxes I’s tiltredelsesår.
Imidlertid hadde Artaxerxes I’s tiende år en skuddmåned Addaru, og dette kan tyde på at 465/64 var det tiende året, og ikke det første året av Artaxerxes I’s regjeringstid. Kileskrifttavlen BM 32235 nevner året Xerxes døde, som var hans 21. år. To måneformørkelser er også nevnt på tavlen, en hvis posisjon i forhold til stjernebildet Skytten (Sagitarius) er beskrevet, og den andre sies å ha inntruffet i måned VIII, og dens størrelse er beskrevet. Det var to måneformørkelser henholdsvis i årene 465/64 og 475/74, og det er interessant at formørkelsene i 475/74 passer perfekt til beskrivelsen på tavlen, men det er ikke tilfelle med formørkelsene i 465/64, hvor samsvaret bare er omtrentlig korrekt. Dette tyder på at 475/74 var Artaxerxes I’s tiltredelsesås, og at hans 20. år var 455/54.[5]
Basert på at Artaxerxes I’s 20. år var året 455/54, endte de første syv ukene (49 år) som var tiden da byen ble bygget, i år 406/405, og de 62 ukene, når Messias skulle stå fram, endte i år 29/30 evt. Dette passer nøyaktig til tiden da Jesus Kristus begynte sin forkynnelse av Guds rike.
| De fleste lærebøker og leksika peker på året 445/44 fvt. som Artaxerxes Is 20. år. Dette er en tradisjon som har blitt gjentatt om og om igjen av historikere.
Jeg har studert alle astronomiske kilekrifttavler med himmellegemenes posisjoner fra regjeringene til Xerxes, Artaxerxes I, Artaxerxes II og Artaxerxes III. Min konklusjon, som den kortfattede presentasjonen ovenfor viser, er at Artaxerxes I begynte å regjere ti år tidligere enn lærebøkene viser, og at hans 20. regjeringsår er 455/54. En detaljert studie av dette materialet finnes i min bok, som er nevnt i note 7. Parametrene for himmellegemenes posisjoner på kileskriftstavlene er listet opp i boken. Og posisjonene kan bli sjekket ved hjelp av et astroprogram. Ingen forsker eller historiker har publisert en studie med en sammenligning av de nevnte kileskriftstavlene, de historiske Persepolis tavlene og relevante egyptiske og greske data som grunnlag for beregningen av regjeringsårene til Artaxerxes I. Den informasjonen jeg har publisert, finnes derfor ikke noe annet sted. |
Mødrene til døperen Johannes og Jesus var i slekt, og ifølge Lukas 1:36 var Johannes seks måneder eldre enn Jesus. Dette har betydning for tidspunktet da Jesus begynte sin offentlige tjeneste, ettersom Lukas 3:1–2 daterer starten på døperen Johannes’ dåp av mennesker til keiser Tiberius’ 15. år. Tiberius hadde et felles styre over provinsene med Augustus, sannsynligvis fra oktober i år 12. evt. Augustus døde 19. august år 14 evt. (den julianske kalender)[6], og 17. september år 14 evt. (den julianske kalender)[7] utnevnte senatet Tiberius til keiser. Dermed kan Tiberius’ 15. år beregnes fra tre forskjellige datoer.
Fordi Lukas 3:1 bruker ordene «keiser Tiberius», og tittelen «keiser» først ble brukt om Tiberius etter Augustus’ død, kan vi utelukke oktober år 12. evt. som datoen å telle fra, slik at vi står igjen med 19. august eller 17. september i år 14 evt. Døperen Johannes begynte sin gjerning i det 15. året til keiser Tiberius, som tilsvarer en periode mellom 28. august år 28 og 29. august år 29 evt. Fordi døperen Johannes var seks måneder eldre enn Jesus, og ut fra antagelsen om at både Jesus og Johannes begynte sin tjeneste da de var 30 år gamle, begynte Jesus sin offentlige tjeneste mellom februar/mars år 29 og februar/mars år 30 evt.[8] Dette er 483 år etter Artaxerxes I’s 20. år.
Tabell 1.1 viser herskerne som er nevnt i Tiberius’ 15. år ifølge Lukas 3:1. Deres regjeringsår bekrefter at profetien i Daniel 9:24–27 ble oppfylt i år 29/30 evt. En person som er i stand til å skrive detaljert og korrekt om fremtiden, må ha blitt inspirert av Gud, og han må være en ærlig person. Når en slik person daterer de forskjellige herskerne i sin bok, må vi akseptere disse datoene som korrekte.
Tabell 1.2 Det 15. år til keiser Tiberius
| Det 15. år til keiser Tiberius | Aug./sept. 28 til aug./sept. 29 evt. |
| Pontius Pilatus, guvernør i Judea | 26–36 evt.[9] |
| Herodes Antipas, guvernør i Perea og Galilea | 4 fvt.–39 evt.[10] |
| Philip, guvernør i Iturea og Trachonitis | 4 fvt.–34 evt[11] |
| Lysanias, guvernør i Abilene | Ukjent dato[12] |
| Annas, yppersteprest | 6–15 evt. |
| Kaifas, yppersteprest | c. 18–36 evt.[13] |
Kunne vanlige folk på Jesu tid forstå profetien om de 70 ukene? Det åpenbare svaret er ja. Det grunnleggende prinsippet for å forstå tidsprofetiene i Bibelen er at hver beretning i Skriften er inkludert med et bestemt formål og har en bestemt betydning.
Det finnes mange profetier om den kommende Messias i De hebraiske skrifter. Og profetien i Daniel 9:25–27 er skrevet slik at de som studerte Skriften, kunne beregne tidspunktet for når Messias ville komme. Hvis folket ikke kunne forstå og beregne dette, ble denne profetien inkludert i Skriften uten noe formål.
Ordene i Lukas 3:15 støtter at profetien kunne forstås. Vi leser:15
Da nå folket gikk i forventning og alle resonnerte i sine hjerter angående Johannes: «Kan han kanskje være KRISTUS?».
Døperen Johannes begynte å døpe mennesker seks måneder før Jesus begynte å forkynne det gode budskap om riket. På denne tiden ventet folket på Messias’ komme. Det er svært sannsynlig at årsaken til dette var profetien i Daniel, kapittel 9.
KONKLUSJON
Fokus i denne artikkelen og de to følgende artiklene er den store betydningen av året 1914 evt., som er det året da Jesus vendte tilbake som konge, da Guds rike ble opprettet og endens tid begynte. Formålet med denne detaljerte drøftelsen av de 70 ukene er å vise at Jesu komme til jorden var knyttet til en tidsprofeti, og gudfryktige mennesker kunne regne ut denne tidsprofetien og vite når den lovte Messias ville komme.
På bakgrunn av tidsprofetien om Jesu første komme, ville det ikke være formastelig å vente at det også finnes en tidsprofeti om Jesu annet komme. Jeg vil vise i detalj i del II av denne studien at Jesu annet komme har tre sider: Jesus er usynlig nærværende, endens tid (avslutningen på tingenes ordning) har begynt og Guds rike har blitt opprettet.
Det finnes en profeti i Lukas 21:24 som viser at nasjonene en tid skulle ha eksklusivt herredømme uten at Gud hadde et rike. Profetien viser så at Gud skulle opprette sitt rike (det himmelske Jerusalem) etter 7 fastsatte tider. Siden Guds rike blir opprettet når Jesu annet komme begynner, vil denne profetien om opprettelsen av Guds rike etter 7 fastsatte tider, gi oss grunnlag for å beregne tiden for Jesu annet komme og hans nærvær.
Profetien om de 70 uker lager et mønster for utregningen av folkeslagenes 7 fastsatte tider, etter prinsippet om at én dag representerer ett år. Det er derfor viktig at vi studerer profetien om de 70 uker, slik at vi har et godt grunnlag for å beregne tiden for Jesu annet komme.
[1]. J. Wood, The Book of Daniel, side 252. Koehler and Baumgartner, The Hebrew and Aramaic Lexicon of the Old Testament, 1385, har definisjonen «uker av år», og leksikonet refererer til The Community Rule, tidligere kalt The Manual of Discipline, 10:7, 8, som taler om «tidsrom, år, uker av år». Dette er et dokument som forteller om hvordan samfunnet i Qumran var organisert.
[2]. J. A. Montgomery, A Critical and Exegetical Commentary on the Book of Daniel, side 380.
[3]. Hieronimus brukte Nehemias 20. år som utgangspunkt. G. L. Archer Jr., Jerome’s Commentary on Daniel, 97.
[4]. Sachs and Hunger, Astronomical Diaries and Related Texts from Babylonia, 1:56–60.
[5]. Bevisene for at Xerxes’ og Darius I’s regjeringer overlappet hverandre, og at Artaxerxes I begynte å regjere i året 475/74, finnes i boken R. J. Furuli, Assyrisk, Babylonsk og Egyptisk kronologi (https://www.gramma.dk/produkter/assyrisk-babylonisk-egyptisk-og-persisk-kronologi-sammenlignet-med-bibelens-kronologi-2-bind/)
[6]. Augustus døde den 17. august i år 14 evt. ifølge den Gregorianske kalender.
[7]. Tiberius ble utnevnt som keiser den 15. september år 14 evt. ifølge den Gregorianske kalender.
[8]. Lukas 3:23 sier: «Jesus selv var omkring (hosei) tretti år gammel da han begynte [sin tjeneste].» Betydningen av partikkelen hōsei er «som, omtrent». De fleste bibeloversettelser bruker «omtrent» i dette verset. Antyder Lukas at Jesus kunne ha vært 29 eller 31 år, så vel som 30 år? Nei, fordi Lukas bruker hōsei på en mer spesifikk måte, som følgende eksempler viser:
Apostlenes gjerninger 13:18 sier at Israel var «omtrent førti år i ørkenen». I denne teksten bruker Lukas partikkelen hōs, som er et synonym til hōsei, og som også har betydningen «omtrent». Så ordet «omtrent» betyr ikke at tiden kan være 39 eller 41 år (4. Mosebok 14:34; 5. Mosebok 2:7). Det betyr «40 år», men ikke nødvendigvis nøyaktig 40 år på selve dagen. Lukas 23:44 sier at mørket kom over jorden da Jesus ble festet til pælen «omtrent (hōsei) den sjette timen». Dette betyr ikke at mørket kom i den femte eller den syvende timen, men ikke akkurat da den sjette timen begynte. Dette er hva Matteus 27:41 og Markus 15:33 sier. Ut fra Lukas’ bruk av ordet «omtrent» må vi konkludere med at Jesus var 30 år gammel da han begynte sin tjeneste, men ikke nødvendigvis på samme dag som han rundet 30 år. Johannes var av Levis stamme, og levittene startet sin tjeneste da de var 30 år gamle. (4. Mosebok 4:46, 47)
[9]. J. A. Fitzmyer, The Gospel According to Luke I–IX, side 456.
[10]. Ibid., 457; W. E. Filmer, The Chronology of the Reign of Herod the Great, sidene 283–298.
[11]. J. A. Fitzmyer, The Gospel According to Luke I–IX, side 457.
[12]. Lysanias, sønn av Ptolemaus, «konge» av Chacus and Cele-Syria, ble drept av Markus Antonius i 36 fve. Dette er ikke den Lysanias som Luke refererer til. Josephus nevner en annen Lysanias Abila, som var Lysanias guvernør i Abilene.” (Josephus 20.7.1 § 138). J. A. Fitzmyer, The Gospel According to Luke I–IX, side 457.
[13]. Filmer, The Chronology of the Reign of Herod the Great, 298.
