Den primære årsaken til J.F. Rutherfords avvisning av Guds verdensplan i 1924, og hvorfor denne avvisningen fremdeles består, er illustrasjonen av sauene og geitene, som har blitt fullstendig feiltolket. Dette ble drøftet i detalj i Del III.
Den nest viktigste grunnen til avvisningen av Guds verdensplan og for den oppfatning at milliarder av mennesker vil bli tilintetgjort for evig, er beretningen i 2 Tessalonikerbrev 1:3-10. Denne beretningen vil nå bli drøftet i detalj, så vel som illustrasjonen av hveten og ugresset (Matteus 13:24-30, 36-42), og Peters ord i 2. Peter 3:7 om at ugudelige mennesker «skal dømmes og tilintetgjøres» og beretningen om kongenes hærer som vil bli drept (Åpenbaringen 19:19-21)
HVA BETYR ORDENE «EVIG TILINTETGJØRELSE» I 2. TESSALONIKER 1:9?
Jehova Gud handler i henhold til prinsippet om like-for-like. For å frelse den menneskelige familie sørget Gud for en tilsvarende løsepenge – en fullkommen mann for en fullkommen mann (like-for-like).
Vers 6 sier at det er «rettferdig å gjengjelde trengsel for trengsel for dem som volder dere trengsel». (like-for-like)Vers 8 sier at Gud vil «bringe hevn» (ekdikesis = straff på grunnlag av det som er rettmessig fortjent – like-for-like) «over dem som ikke kjenner Gud, og dem som ikke adlyder det gode budskap om vår Herre Jesus»
Denne straffen er beskrevet som «evig tilintetgjørelse» i vers 9. Dette kan ikke referere til evig utslettelse fordi:
1) Guds rettferdighet krever trengsel for dem som gir trengsel (like for like) og ikke evig utslettelse.
2) Gud vil bringe hevn over «dem som ikke kjenner Gud og dem som ikke adlyder det gode budskap om vår Herre Jesus». Den rettferdige straffen for disse er døden – som er straffen for synd (like-for-like) og ikke evig utslettelse. Det er ikke rettferdig å bringe evig utslettelse over dem som er uvitende, som «ikke kjenner Gud».
Artikkelen vil vise i detalj at ordene «evig tilintetgjørelse» refererer til døden, som det er en oppstandelse fra.
Paulus’ andre brev til menigheten i Tessalonika forteller om Jesu åpenbarelse i den store trengsel, da bestemte grupper av mennesker skal dømmes. Andre Tessaloniker 1:9 sier:
9 Nettop disse skal lide rettslig straff i form av evig tilintetgjørelse (olethros aiōn), borte fra Herrens ansikt og fra hans styrkes herlighet.
Det styrende råd har brukt dette verset for å vise at alle de som lever når Harmageddon-krigen kommer, og som ikke er Jehovas vitner, vil bli utslettet for evig. Vakttårnet i mai 2024 har noen kommentarer til dette verset. Og disse kommentarene viser at medlemmene av det styrende råd ikke har endret syn på dem som skal dø i Harmageddon-krigen. Vi leser på side 10:
10 Kommer alle de som dør under den store trengsel, til å bli tilintetgjort for bestandig uten å ha noe håp om en oppstandelse? Bibelen viser tydelig at de som går imot Jehovas vilje,(outright opposers, engelsk original) og som blir tilintetgjort av Jehova og hans hærstyrker i Harmageddon, ikke vil bli oppreist. (2. Tess 1:6–10) Men hva med andre som dør under den store trengsel, for eksempel de som dør av naturlige årsaker, som mister livet i ulykker, eller som blir drept av andre mennesker? (Fork 9:11; Sak 14:13) Kan det være at noen av disse vil være blant de «urettferdige» som får en oppstandelse i den nye verden? Det vet vi rett og slett ikke.
Som jeg viste i Del II, bedrar ordene i dette sitatet leserne og får dem til å få et feil inntrykk av hva medlemmene av det styrende råd egentlig lærer.
Punkt 1: De som ikke vil få en oppstandelse, kalles «outright opposers, direkte motstandere», og referansen er til 2 Tessalonikerbrev 1:6-10. Disse versene refererer ikke til direkte motstandere av Gud. Men versene sier at de som vil «lide rettslig straff iform av evig tilintetgjørelse (olethros aiōn)» er «dem som ikke kjenner Gud og dem som ikke adlyder det gode budskap om vår Herre Jesus». Ved å kalle disse «direkte motstandere» (norsk oversettelse: de som går imot Jehovas vilje) prøver de å skjule det faktum at de lærer at milliarder av uvitende mennesker, som aldri har hatt en reell mulighet til å tjene Gud, vil bli tilintetgjort for evig uten noe håp om en oppstandelse.
Punkt 2: Medlemmene av det styrende råd prøver også å skjule hva de virkelig lærer ved måten de bruker ordene sine på. De skriver at noen som dør av naturlige årsaker under den store trengsel, muligens kan få en oppstandelse.
Disse ordene fra medlemmene av det styrende råd motsier det de sier andre steder. Illustrasjonen av sauene og geitene er hovedgrunnlaget for synet på skjebnen til verdens innbyggere under den store trengsel. Ordene om muligheten for at mennesker som dør en naturlig død, kan få en oppstandelse, motsier måten medlemmene av det styrende råd tolker denne illustrasjonen. Nå er det tre mulige grupper, 1) de som tjener Jehova, som er «sauer», 2) de som ikke tjener Jehova, som er «geiter», og 3) de som ikke tjener Jehova, men som dør en naturlig død i den store trengsel, som verken er «sauer» eller «geiter».
Imidlertid viser illustrasjonen bare to grupper, og medlemmene av det styrende råd lærer ikke om en tredje gruppe. Ordene om muligheten for at mennesker som dør av naturlige årsaker i den store trengsel kan få en oppstandelse, er det samme som å kaste blår i øynene på leserne. Vi kan si dette på grunn av en artikkel i Vakttårnet fra september 2024 om sauene og geitene. Vi leser på side 20:
1 VI LEVER i en klimaktisk tid! Snart skal Jesus dømme hvert levende menneske.
3 Akkurat som en hyrde skiller sauene fra geitene, vil Jesus skille dem som lojalt støtter hans salvede etterfølgere, fra dem som ikke gjør det.
Disse ordene viser at i den store trengsel blir «hvert levende menneske» dømt. Så det er ingen gruppe mennesker som dør en naturlig død og som ikke blir dømt av Jehova. Dette bekreftes av de siste ordene i sitatet, som sier at alle som ikke er «sauer» er «geiter». Med andre ord, alle som ikke er Jehovas vitner, er «geiter», og de vil bli utslettet for evig i den store trengsel.
Vi forstår at læren til medlemmene av det styrende råd, i motsetning til de bedragerske ordene om muligheten for at noen som dør naturlig død, kan få en oppstandelse, er at de 8 milliarder+ mennesker som lever når Harmageddon-krigen kommer, hvorav de fleste er uvitende om Guds hensikt, vil bli tilintetgjort for evig uten noe håp om en oppstandelse. Bare Jehovas vitner vil overleve Harmageddon.
| Ved å kalle milliarder av mennesker som ikke har hatt muligheten til å tjene Jehova for «direkte motstandere», prøver medlemmene av det styrende råd å skjule sin grufulle lære om at milliarder av uvitende mennesker vil bli drept i Harmageddon uten håp om noen oppstandelse. |
DOMMEN ER BASERT PÅ GUDS RETTFERDIGHET
Guds dommer er alltid riktige, fordi de er basert på hans rettferdighet. Det grunnleggende prinsippet for alle Guds dommer finnes i 2. Mosebok 21:23, 24:
23 Men hvis det skjer en dødsulykke, da skal du gi sjel for sjel, 24 øye for øye, tann for tann, hånd for hånd, fot for fot.
Prinsippet her er like-for-like. Disse versene viser at Guds straff er bygget på streng rettferdighet. Den er ikke mer alvorlig enn den gale handlingen, og den er ikke mindre alvorlig enn den gale handlingen. Men straffen er av akkurat samme alvorlighetsgrad som den gale handlingen. Vi kan se en positiv anvendelse av dette prinsippet i forbindelse med gjenløsningsofferet. Jeg siterer 1 Timoteus 2:5, 6 min oversettelse (ovenfor), og Romerne 5:17, 18 (nedenfor):
5 For there is one God, and there is one who acts to bring about reconciliation (mesitēs) between God and human beings, the human being Jesus Christ, 6 who have given himself as a corresponding ransom (antilytron) for all (pas) — a testimony (martyrion) in the particular appointed times (kairos).
17 For når døden ved den enes overtredelse hersket som konge ved denne ene, da skal så mye mer de som mottar overfloden av den ufortjente godhet og av rettferdighetens frie gave, herske som konger i liv ved den ene, Jesus Kristus.
18 Derfor, altså, liksom følgen av én overtredelse var fordømmelse for alle slags mennesker, så er også følgen av én rettferdiggjørende handling at alle slags mennesker blir erklært rettferdige til liv.
Adam var en fullkommen mann, som brukte sitt liv på en egoistisk måte. På grunn av dette arvet alle hans etterkommere synd. Jesus var en fullkommen mann som brukte livet sitt på en uselvisk måte, og han ga sitt liv som et offer. Ved dette kjøpte han alle Adams etterkommere, og på grunn av dette kan deres arvesynd bli fjernet.
Det rettferdige prinsippet er det den fullkomne mannen Jesus i stedet for det den fullkomne mannen Adam (like-for-like). Jeg vil anvende dette rettferdige prinsippet på Guds dom, slik det er beskrevet i 2. Tessaloniker 1:3-10, som jeg siterer og diskuterer i detalj i neste avsnitt:
Situasjonen her er parallell med den som er beskrevet i den store profetien om Jesu nærvær i Matteus 24:1-25:46. Flere begivenheter Jesus nevner hadde en oppfyllelse i miniatyr i det første århundre evt. fram til 70 evt., og disse hendelsene vil få en større oppfyllelse etter år 1914 evt.
OPPFYLLELSEN I DET FØRSTE ÅRHUNDRE EVT
Det greske ordet olethros betyr «undergang, ødeleggelse». (Mounce). Det greske ordet aiōn kan referere til egenskapene ved en bestemt tidsperiode, og det kan oversettes som «tingenes ordning», noe NWT84 og NWT13 gjør. Det kan imidlertid også utelukkende referere til tid. I så fall er meningen «angående en tid av ubegrenset varighet.» (Louw og Nida) De to ordene må sammen referere til en ødeleggelse uten noen tidsbegrensning — ikke nøvendigvis evig. Synet til det styrende råd er at tilintetgjørelsen av de som dør i trengselen, er evig.
Det viktige spørsmålet er hvem disse personene er, som angivelig vil bli tilintetgjort for alltid. Paulus viser at medlemmene av menigheten tok imot det gode budskap under vanskelige forhold. Første Tessaloniker 1:6, 7 sier:
6 og dere ble etterlignere av oss og av Herren, idet dere tok imot ordet under stor trengsel med hellig ånds glede, 7 slik at dere ble et eksempel for alle de troende i Makedọnia og i Akaia.
Situasjonen som Paulus sannsynligvis hadde i tankene, er beskrevet i Apostlenes gjerninger 17:1-10:
1De reiste nå gjennom Amfịpolis og Apollọnia og kom til Tessalọnika, hvor det var en jødisk synagoge. 2Paulus gikk så inn til dem, slik som han pleide, og på tre sabbater resonnerte han med dem ut fra Skriftene, 3 idet han forklarte og beviste ved hjelp av henvisninger at KRISTUS måtte lide og oppstå fra de døde, og han sa: «Dette er KRISTUS, denne Jesus som jeg forkynner for dere.» 4 Som følge av dette ble noen av dem troende og sluttet seg til Paulus og Sịlas, og det samme gjorde en stor mengde av de grekerne som tilbad Gud, og ikke få av de fremste kvinnene.
5 Men jødene, som ble skinnsyke,tok med seg noen onde menn blant dagdriverne på torget og dannet en pøbelflokk og begynte å bringe byen i opprør. Og de stormet Jạsons hus og begynte å lete for å få dem ført ut til pøbelen. 6 Da de ikke fant dem, slepte de Jạson og noen brødre til byens styresmenn og ropte: «Disse mennene som har vendt opp ned på den bebodde jord, er nå også her, 7 og Jạson har tatt gjestfritt imot dem. Og alle disse handler i strid med keiserens forordninger, idet de sier at det er en annen konge, Jesus.» 8 De skapte virkelig uro i folkemengden og blant byens styresmenn da de fikk høre disse ting; 9 og først etter å ha latt Jạson og de andre stille tilstrekkelig sikkerhet lot de dem gå.
10 Straks, om natten, sendte brødrene både Paulus og Sịlas av sted til Berø̣a, og da de kom dit, gikk de inn i jødenes synagoge.
Paulus sier at tessalonikerne «tok imot ordet under mye trengsel». Et eksempel er at en mobb fikk i gang et opprør på grunn av de kristne. Vers 4 i 2. Tessaloniker, kapittel 1, snakker om «deres forfølgelser og alle trengsler dere bærer». Men det blir ikke gitt noen detaljer. Så situasjonen var at tessalonikerne opplevde trengsel og led. Men det er ingen beretning som forteller at noen i menigheten ble drept.
OPPFYLLELSEN I DEN STORE TRENGSEL
De viktige versene er 2 Tessaloniker 1:3-10, som jeg siterer:
3 Vi er forpliktet til alltid å takke Gud for dere, brødre, som det seg hør og bør, ettersom DERES tro vokser umåtelig og den kjærlighet dere hver især har til hverandre, blir stadig større. 4 Som følge av dette er vi selv stolte av dere blant Guds menigheter på grunn av DERES utholdenhet og tro under alle DERES forfølgelser og de trengsler som dere bærer. 5 Dette er et bevis på Guds rettferdige dom og fører til at dere blir regnet verdige til Guds rike, som dere jo lider for.
6 Her tas i betraktning at det er rettferdig fra Guds side å gi dem som volder dere trengsel, trengsel til gjengjeld (anapodidomi), 7 men å gi dere som lider trengsel, lindring sammen med oss under Herren Jesu åpenbarelse fra himmelen med sine mektige engler 8 i en flammende ild, når han bringer hevn (ekdikesis) over dem som ikke kjenner Gud, og dem som ikke adlyder det gode budskap om vår Herre Jesus. 9 Nettopp disse skal lide rettslig straff i form av evig tilintetgjørelse (olethros aiōn), borte fra Herrens ansikt og fra hans styrkes herlighet, 10 når han kommer for å bli herliggjort i forbindelse med sine hellige og for å bli betraktet med undring på den dagen i forbindelse med alle dem som har vist tro, ettersom det vitnesbyrd vi avla, ble trodd blant dere.
Jeg skal nå se på detaljene:
Vers 6 sier:
det er rettferdig fra Guds side å gi dem (apodidomi) som volder dere trengsel, trengsel til gjengjeld.
Disse ordene refererer til oppfyllelsen i det første århundre, om at de som forårsaket trengsel for tessalonikerne, vil oppleve trengsel selv (like-for-like). Men samtidig er disse ordene den første delen av de ord som refererer til den større oppfyllelsen i den store trengsel.
Vi må alltid ha i tankene at alle Guds handlinger er basert på hans rettferdighet. Dette ser vi ved bruken av det greske ordet anapodidomi med betydningen «å betale noe tilbake til noen som et resultat av en pådratt forpliktelse». (Louw og Nida) Dette betyr at anapodidomi («en tilsvarende betaling») er et ord parallelt med antilytron («en tilsvarende løsepenge», 2. Timoteus 2.6).
Verset viser at i forbindelse med straff skal trengsel betales tilbake for trengsel. (like-for-like)
Vers 8 sier:
Han bringer hevn (ekdikesis) over dem som ikke kjenner Gud, og dem som ikke adlyder det gode budskap om vår Herre Jesus.
Disse ordene viser til Jesu åpenbaring, som skjer i den store trengsel. Det viktige greske ordet her er ekdikēsis («hevn») med betydningen «å straffe, på grunnlag av det som er rettmessig fortjent». (Louw og Nida)
La oss sammenligne de to viktige ordene i vers 6 og vers 8:
Vers 6: anapodidomi – «å betale noe tilbake til noen som et resultat av en pådratt forpliktelse.» (like-for-like)
Vers 8: ekdikēsis – «å straffe, på grunnlag av det som er rettmessig fortjent.» (like-for-like)
Betydningen av begge ordene er paralell; de refererer begge til en tilsvarende betaling. I vers 6 er den tilsvarende betalingen trengsel for trengsel. I vers 9 er straffens natur oppgitt, nemlig olethron aiōnion («evig tilintetgjørelse»), og syndene som betales for er «ikke å kjenne Gud og ikke adlyde det gode budskap».
Medlemmene av det styrende råd tolker «evig tilintetgjørelse» som evig utslettelse uten noe håp om oppstandelse. Men denne tolkningen forårsaker et enormt problem. Både vers 6 og 8 snakker om en tilsvarende straff (like-for-like). Men det passer ikke med straffen, hvis den er evig utslettelse. Hvordan kan vi si det? Hva er handlingene som evig tilintetgjørelse er straffen for? Svaret finner du i vers 8:
han bringer hevn (ekdikesis) over dem som ikke kjenner Gud, og dem som ikke adlyder det gode budskap om vår Herre Jesus.
Her kan vi se det virkelige problemet. Handlingene som blir straffet, er ikke å kjenne Gud, og ikke akseptere forkynnelsen av det gode budskap om riket. Paulus understreker i vers 6 og 8 at straffen må være tilsvarende; det må være like alvorlig som den gale handlingen, ikke mer alvorlig og ikke mindre alvorlig. Straffen skal bygge på prinsippet om øye-for øye, tann-fortann, som er like-for-like.
Å straffe noen personer for det de ikke vet og andre fordi de ikke handler i samsvar med det som blir forkynt, med evig utslettelse uten noe håp om en oppstandelse, ville være ekstremt urettferdig. Den Gud som elsket verden så høyt at han sendte sin Sønn for å frelse verden (Johannes 3:16, 17), vil aldri for alltid utslette noen for evig av dem han har skapt, som ikke har hatt full sjanse til å velge å tjene ham eller ikke.
Tolkningen til medlemmene av det styrende råd er ikke bare helt feil. Men den er også en skam for Jehova Gud. Navnet hans blir dratt ned i sølen, for han fremstilles som en grusom og urettferdig Gud.
Hva ville være en rettferdig straff? Hva ville være like-for-like? Bare personer som har en kristen personlighet vil overleve den store trengsel. Dette er nødvendig fordi disse vil bli brukt av Gud til å dyrke jorden og gjøre den klar for oppstandelsen. Hvis personer som bryter Guds lover, skulle overleve, ville de forårsake problemer for Guds tjenere.
Straffen for synd er døden, og derfor vil det være rettferdig at alle de som ikke er Guds tjenere, vil dø i den store trengsel. Fordi Jesu død er en tilsvarende løsepenge, vil alle de som dør i den store trengsel, unntatt de som har syndet mot den hellige ånd, få en oppstandelse under Jesu tusenårige styre. Dette er en fullkommen anvendelse av prinsippet like-for-like.
Alle de «som ikke kjenner Gud og de som ikke adlyder det gode budskap om vår Herre Jesus» vil lære sannheten om Jehova Gud og hans Sønn. Når de har blitt fullkomne og uten synd etter de tusen år, vil de ha en personlig sjanse til å velge å tjene Gud eller ikke.
Den neste delen vil vise at den semantiske betydningen av ordene olethron aiōnion («evig tilintetgjørelse») støtter oppfatningen om at de som dør i den store trengsel, vil få en oppstandelse.
RETTSLIG STRAFF I FORM AV EVIG TILINTETGJØRELSE
For å forstå hva straffen er, må vi analysere de ordene Paulus brukte.
ORDENE «EVIG TILINTETGJØRELSE» BETYR IKKE AT MENNESKER ALDRI FÅR EN OPPSTANDELSE
Hvis tolkningen av 1. Tessaloniker 1:3-10 av medlemmene av det styrende råd er feil, hvordan skal vi da forstå ordene i vers 9 om at de som lever når Harmageddon-krigen kommer, vil få rettslig straff i form av evig tilintetgjørelse (olethros aiōn)?
Som en illustrasjon refererer jeg til skjebnen til «geitene». Ifølge Matteus 25:36 vil geitene oppleve «evig avskjærelse (aiōnios kolasis)». Adjektivet aiōnios refererer til en tidsperiode med ukjent lengde. Denne perioden kan eller kan ikke vare evig. Ordet kolasis kan referere til å kutte grener av trær, og det kan også referere til straff.
Poenget her er at de to greske ordene sammen tydelig refererer til en eller annen form for ødeleggelse. Men det er ingen språklig grunn til at disse ordene må referere til evig utslettelse uten håp om en oppstandelse. Men fordi vers 41 sier at «geitene» vil bli «forbannet i den evige ild som er beredt for Djevelen og hans engler», og vi vet at Djevelen vil oppleve den andre død og bli for evig utslettet, vet vi at «geitene» også vil bli utslettet for evig uten noe håp om en oppstandelse. Derfor refererer «evig avskjærelse» i denne konteksten til evig utslettelse.
I 2. Tessaloniker 1:9 finner vi de to ordene olethros aiōn. Adjektivet aiōnios i dette verset er det samme ordet som i Matteus 25:46, og det kan eller ikke kan referere til en tidsperiode som varer evig. Substantivet olethros kan referere til ødeleggelse, men ordet refererer ikke nødvendigvis til tilintetgjørelse, til noe som er helt tapt og ikke eksisterer noe sted. Dette betyr at den semantiske betydningen av ordene aiōnios kolasis i Matteus 25:46 ikke er evig utslettelse uten noe håp om en oppstandelse, heller ikke den semantiske betydningen av ordene olethros aiōn i 2. Tessaloniker 1:9 betyr i seg selv evig utslettelse uten noe håp om oppstandelse. Konklusjonen er at mens konteksten til Matteus kapittel 25 eksplisitt viser at ordene «evig avskjæringelse» refererer til evig utslettelse, viser konteksten til 2. Tessaloniker kapittel 1, eksplisitt at ordene olethros aiōn «) ikke refererer til evig utslettelse – uvitende personer kan ikke bli evig tilintetgjort og miste sin mulighet til å tjene Gud.
EN MULIG BRUK AV ET HEBRAISKE IDIOMER
Paulus var en utdannet jøde, og gang på gang refererer han til De hebraiske skriftene. Han bruker også ordspill som bare kan forstås fullt ut av personer som kan hebraisk. Ordene i 2. Tessaloniker 1:9, som medlemmene av det styrende råd tolker som en referanse til evig utslettelse, kan forstås på grunnlag av bruken av vanlige hebraisk uttrykksformer. I mange situasjoner med dom er ikke fokus på hvorvidt de som blir dømt, skal fortsette å leve. Men fokus er på selve dommen og dens natur. Jeg siterer Matteus 18:8 (over) og Markus 9:43-48 (i midten) og Jesaja 66:22-24 (under):
8 Hvis da din hånd eller din fot får deg til å snuble, så hogg den av og kast den fra deg; det er bedre for deg å gå lemlestet eller ufør inn til livet enn å ha to hender eller to føtter og bli kastet i den evige ild (pyr to aiōnion)
43 Og hvis din hånd noen gang får deg til å snuble, så hogg den av; det er bedre for deg å gå lemlestet inn til livet enn å ha to hender og gå bort til Gehẹnna, til ilden som ikke kan slokkes. 44—— 45 Og hvis din fot får deg til å snuble, så hogg den av; det er bedre for deg å gå ufør inn til livet enn å ha to føtter og bli kastet i Gehẹnna. 46 —— 47 Og hvis ditt øye får deg til å snuble, så kast det bort; det er bedre for deg å gå enøyd inn i Guds rike enn å ha to øyne og bli kastet i Gehẹnna, 48 hvor deres mark ikke dør og ilden ikke slokkes.
22 «For liksom de nye himler og den nye jord som jeg danner, består framfor meg,» lyder Jehovas utsagn, «slik skal DERES avkom og DERES navn bestå.» 23 «Og det skal visselig skje: Fra nymåne til nymåne og fra sabbat til sabbat skal alt kjød komme for å bøye seg framfor meg,» har Jehova sagt. 24 «Og de skal sannelig gå ut og se på likene av de menn som begikk overtredelser mot meg; for marken på dem skal ikke dø, og deres ild skal ikke slokkes, og de skal bli noe som er frastøtende for alt kjød.»
Jesaja taler om nye himler og en ny jord og om likene av mennesker som syndet mot Jehova. Han drøfter ikke den evige skjebnen til personene som de døde kroppene tilhører, om de vil få en oppstandelse eller ikke. Men han drøfter selve dommen, som er endelig og fullstendig.
Det er ingen mark som ikke vil dø og ingen brann som ikke kan slukkes. Men Jesaja bruker ordene «marken på dem». Dette indikerer at mark vil fortære skrottene, og markene vil ikke dø så lenge det er kjøtt å spise. Ild er ofte forbundet med Guds dommer, så døde kropper, spesielt beinene, kan fortæres av ild. Poenget her er at brannen ikke vil bli slukket så lenge det er bein som kan brennes.
Så igjen, fokus er ikke på individers evige skjebne. Men det handler om fullstendigheten av dommene mot overtredere. Kroppene deres vil bli fullstendig ødelagt.
Ideen om Gehenna var ikke kjent i Jesajas dager. Spørsmålet gjenstår om Gehenna i Jesu dager symboliserte en død uten håp om en oppstandelse eller ikke. Jesus siterte Jesajas ord, og i likhet med Jesaja var hans fokus på fullstendigheten av Guds dom. Substantivet aiōn refererer til en tid hvis lengde er ukjent. Så, uttrykket «evig ild» refererer til en brann som vi ikke vet når blir slukket.
Jesus bruker ordene på en lignende måte som Jesaja gjorde. Marken ville spise kjøttet av døde kropper som ble kastet i Gehenna. Og ilden som brant for å fortære søppel som ble kastet i dalen, ville ikke bli slukket så lenge det var bein og søppel å brenne.
Vi kan også se hvordan hebraiske idiomer som jeg nevnte, blir brukt i forbindelse med byen Tyrus i Esekiel 26:18-20:
18 Nå kommer øyene til å skjelve den dagen du faller. Og øyene som er i havet, skal bli forferdet på grunn av den utgang du får.»’ 19 For dette er hva Den Suverene Herre Jehova har sagt: ’Når jeg gjør deg til en herjet by, lik de byene som ikke er bebodd, når jeg fører vanndypet opp over deg og de store vannmasser har dekket deg,20 da vil jeg føre deg ned sammen med dem som farer ned i gravens dyp, til fortidens folk, og jeg vil la deg bo i landet dypest nede, som er lik steder som har vært herjet i lang tid, sammen med dem som farer ned i gravens dyp, for at du ikke skal bli bebodd; og jeg vil gi prydelse til de levendes land. 21 «‘Plutselige redsler er det jeg skal gjøre deg til, og du vil ikke bli det, og du vil bli søkt, men du skal ikke lenger bli funnet til uavgrenset tid,’ er den Suverene Herre Jehovas uttalelse.»
Profeten Esekiel snakker ikke om den endelige skjebnen til innbyggerne i Tyrus. Men han viser at de skal gå ned i graven, og byen og dens innbyggere vil ikke lenger bli funnet. Imidlertid sa Jesus ifølge Matteus 11:21, 22 at innbyggerne i Tyrus vil få en oppstandelse.
Jeg vil bruke ett eksempel til, nemlig ødeleggelsen av Edom. Jeg siterer Jesaja 34:9, 10:
9 Og hennes elver skal bli forvandlet til bek, og hennes støv til svovel; og hennes land skal bli som brennende bek. 10 Verken natt eller dag skal det bli slokket; til uavgrenset tid skal dets røyk fortsette å stige opp. Fra generasjon til generasjon skal hun være uttørket; aldri i evighet skal noen dra gjennom henne.
Som i tilfellet med Tyrus drøftet ikke Jesaja den evige skjebnen til innbyggerne i Edom. Men han drøftet den fullstendige ødeleggelsen av Edom, noe som ble illustrert ved at røyken fra den fortærende ilden ville fortsette å stige opp i lang tid uten noen ende i sikte.
På bakgrunn av disse hebraiske eksemplene vender jeg tilbake til Paulus’ ord i 2. Tessaloniker 1:3-10. Rammen er den lindring tessalonikerne vil få når Gud henretter de som har forfulgt dem. Hvis Paulus følger det hebraiske idiomet, refererer ordene «evig ødeleggelse» til fullstendigheten av denne ødeleggelsen. Nå kan tessalonikerne få full lindring, fordi deres forfølgere ikke finnes noe sted. Og ødeleggelsen av dem som lever ved Jesu Kristi åpenbaring, vil også være fullstendig. Dette ville bety at Paulus ikke drøftet den evige skjebnen til forfølgerne eller de som vil dø i den store trengsel.
Det faktum at de som «vil lide rettslig straff i form av evig tilintetgjørelse», er personer som ikke kjenner Gud og personer som ikke aksepterer forkynnelsen av riket, indikerer at Paulus brukte hebraiske idiomer: Fullstendigheten av dommen understrekes og ikke den evige skjebnen til dem som skal dømmes. Ingen som kjenner Jehova Gud, vil påstå at han vil utslette uvitende mennesker for alltid.
Jeg viser i Del II om at de over 6 milliarder mennesker som vil være til sted når den store trengsel begynner, ikke har hatt noen mulighet til å lære sannheten om Gud. Så de «kjenner ikke Gud». Av de 2 milliarder andre har mindre enn 20 millioner adlydt det gode budskap om vår Herre Jesus. Av dette forstår vi at fakta på bakken når den store trengsel kommer, er nøyaktig slik som Paulus beskriver i 2. Tess 1:8: De som mister livet, er 8 milliarder som ikke kjenner Gud og ikke adlyder det gode budskap om vår Herre Jesus».
| Konklusjonen i denne delen er:
Det er ingen språklig eller kontekstuell grunn for påstanden om at de greske ordene olethros aiōn («evig ødeleggelse») refererer til evig utslettelse uten noe håp om en oppstandelse for dem som dør i den store trengsel. De fleste som blir dømt, er uvitende. Hvis ordene olethros aiōn refererer til evig utslettelse uten noe håp om en oppstandelse, vil Gud dømme uvitende mennesker til utslettelse uten noe håp om en oppstandelse. Dette ville både gå imot Guds rettferdighet og mot hans kjærlighet. Ingen person som kjenner Gud, vil akseptere en slik dom. |
HVEM ER UGRESSET I MATTEUS 13:24-30, 36-43?
Ugresset er ikke de 2,4 milliarder medlemmene av de kristne kirkesamfunnene og deres presteskap, slik medlemmene av det styrende organ hevder.
Akkurat som «geitene» i illustrasjonen i Matteus 25:31-46 er medlemmer av menighetene til Jehovas vitner, som har forkastet gjenløsningsofferet og ikke har støttet Jesu brødre, er ugresset kristne med det himmelske håp, og som praktiserer lovløshet, og som englene vil samle ut av den kristne menighet.
Brevet til hebreerne viser at salvede kristne som har avvist gjenløsningsofferet, ikke vil få en oppstandelse, men vil bli utslettet for evig.
Illustrasjonen og profetien om sauene og geitene viser hvordan noen mennesker vil få leve evig I det jordiske paradis, mens andre vil avvise gjenløsningsofferet og vil bli evig tilintetgjort.
I menighetene til Jehovas vitner under Jesu nærvær har det vært en liten gruppe salvede kristne som har det håp å regjere sammenmed Jesus Kristus i himmelen. Illustrasjonen og profetien om hveten og ugresset viser at noen av disse også ville avvise gjenløsningsofferet og vil bli evig tilintetgjort. Jeg siterer Matteus 13:24-30, 36-43:
24 Han framsatte en annen illustrasjon for dem og sa: «Himlenes rike er blitt lik en mann som sådde god sæd i åkeren sin. 25 Mens folk sov, kom hans fiende og sådde ugress blant hveten og gikk sin vei. 26 Da strået skjøt opp og frambrakte frukt, da kom også ugresset til syne. 27 Husbondens slaver kom da bort og sa til ham: ’Herre, sådde du ikke god sæd i åkeren din? Hvordan har det da kommet ugress i den?’ 28 Han sa til dem: ’En fiende, et menneske, har gjort dette.’ De sa til ham: ’Vil du da at vi skal gå ut og sanke det sammen?’ 29 Han sa: ’Nei; for at dere ikke, mens dere sanker ugresset sammen, skal komme til å rykke opp hveten sammen med det. 30 La begge deler vokse sammen inntil høsten; og i høsttiden vil jeg si til høstfolkene: Sank først ugresset sammen og bind det i bunter for å brenne det opp; gå så og samle hveten i mitt forrådshus.’»
36 Etter at han så hadde sendt folkeskarene bort, gikk han inn i huset. Og hans disipler kom til ham og sa: «Forklar oss illustrasjonen om ugresset i åkeren.» 37 Som svar sa han: «Den som sår den gode sæd, er Menneskesønnen; 38 åkeren er verden; og den gode sæd, det er rikets sønner; men ugresset er den ondes sønner, 39 og fienden som sådde det, er Djevelen. Høsten er en avslutning på en tingenes ordning, og høstfolkene er engler. 40 Derfor, liksom ugresset blir sanket sammen og brent opp med ild, slik skal det være i avslutningen på tingenes ordning. 41 Menneskesønnen skal sende ut sine engler, og de skal sanke ut fra hans rike alt som er årsak til snubling, og dem som øver lovløshet, 42 og de skal kaste dem i ildovnen. Der skal de gråte og skjære tenner. 43 Da skal de rettferdige skinne så klart som solen i sin Fars rike. La den som har ører, høre.
De fleste av Jesu illustrasjoner uttrykker generelle sannheter og er ikke knyttet til noen tidsperiode. Men illustrasjonene om mannen som plantet en vingård i Lukas 20:9-13, forteller om hvordan mannens sønn blir drept, og dette kan referer til Jesu død i år 33 evt. I tillegg til denne, kjenner jeg bare til fire illustrasjoner som er knyttet til en tidsperiode, nemlig illustrajonen om hveten og ugresset, illustrasjonen om sauene og geitene, illustrasjonen om slepenoten, og illustrasjonen om de ti miner. (Lukas 19:11-28) Alle disse gir flere konkrete detaljer, og de må oppfattes som profetier.
TIDSRAMMEN FOR ILLUSTRASJONEN
I det første århundre evt. ble hveten sådd da oppriktige mennesker ble en del av Guds rike (hans elskede Sønns rike, Kolossserne 1:13). I den siste del av dette århundre sådde Satan ugress når personer kome inn i de kristne menigheter og introduserte falske læresetninger og brøt Guds lover. Denne dårlige innflytelsen blir beskrevet i 1. Johannes, 2. Johannes, 2. Peter, Judas og Åpenbaringen, bøker som ble skrevet i siste del av århundret.
I det andre århundre evt. var det noen eldste som opphøyde seg selv til biskoper, og senere utviklet det seg et presteskap hvor noen var prester og andre var biskoper. Gjennom århundredene har det bare vært noen få oppriktige mennesker som har tjent Gud på rett måte, ifølge illustrasjonen. Denne situasjonen skulle fotsette intil høsten.
I Jesu forklaring er det en klar tidsramme. Vers 39 viser at høsten er synteleia aiōnos, som kan bli korrekt oversatt med «avslutningen på en tingenes ordning», slik NV96 gjør. I Matteus 24:3 finner vi uttrykket synteleias tou aiōnos, som er det samme som de vi finner i 13:39. Matteus trekker en parallell mellom synteleias tou aiōnos og Jesu parousia («nærvær»). Dette nærværet begynte i året 1914 da Jesus begynte å regjere midt iblant sidne fiender og Guds rike ble opprettet. Denne perioden kalles også «endens tid» i Daniel 12:9.
Fra begynnelsen på høsttiden, avslutningen på tingenes ordning, endens tid eller og Jesu nærvær mellom året 1914 og den store trengsel skulle engelene utføre høstarbeidet.
OPPFYLLELSEN AV LIGNELSEN I LØPET AV JESU NÆRVÆR
Hva slags høstarbeid har engelne utført I løpet av Jesu nærvær siden året 1914?
MEDLEMMENE AV DET STYRENDE RÅDS FORTOLKNING AV UGRESSET
Vakttårnet for 15. mars 2010, sidene 19, 22, sier:
5 Hvem er fienden, og hvem er ugresset? Jesus sier at fienden «er Djevelen». Ugresset blir beskrevet som «den ondes sønner». (Matt 13:25, 38, 39) I bokstavelig forstand var det ugresset Jesus talte om, sannsynligvis svimling. Tidlig i vekstsesongen, før denne giftige planten blir moden, ser den ut som hvete. Den er derfor et godt bilde på de falske kristne, som hevder at de er Rikets sønner, men som ikke frambringer ekte frukt. Disse hyklerske kristne, som hevder at de følger Kristus, tilhører i virkeligheten Satan Djevelens ætt. – 1. Mos 3:15.
12 Hvor lenge varer dommen? Jesus brukte uttrykket «høsttiden», så høsten strekker seg altså over en viss tid. (Åp 14:15, 16) De salvede fortsetter å bli dømt som enkeltpersoner gjennom hele endens tid, helt til de er blitt endelig beseglet. – Åp 7:1–4.
13 Hvem skulle bli sanket ut fra Riket, og hvordan kan det sies at de har vært årsak til snubling og øvd lovløshet? (Matt 13:41) Kristenhetens ugresslignende presteskap har villedet millioner av mennesker i mange hundre år. Det har de gjort ved hjelp av gudsbespottelige læresetninger, «som er årsak til snubling», for eksempel læren om evig pine i et brennende helvete og den forvirrende og mystiske treenighetslæren. Mange religiøse ledere har vært dårlige eksempler for hjordene sine ved sitt utuktige vennskap med verden og i noen tilfeller ved sin åpenlyst umoralske oppførsel. (Jak 4:4) Kristenheten har også i økende grad tolerert umoral blant sine medlemmer. (Les Judas 4.) Likevel fortsetter de å late som om de er gudfryktige og fromme. Så glad Rikets sønner er for at de er skilt ut fra ugresslignende mennesker som forfekter fordervede læresetninger og derved får folk til å snuble!
14 Hvorfor sies det at de ugresslignende menneskene gråter og skjærer tenner? (Matt 13:42) «Den ondes sønner» blir plaget av at «rikets sønner» har avslørt den åndelig sett giftige tilstanden disse ugresslignende menneskene befinner seg i. De jamrer seg også over at de får stadig mindre støtte fra sine kirkemedlemmer, og at de mister kontrollen over dem. – Les Jesaja 65:13, 14.
15 I hvilken forstand blir de ugresslignende menneskene sanket sammen og brent opp med ild? (Matt 13:40) Dette sikter til det som til slutt kommer til å skje med dem. Det at de i symbolsk forstand blir kastet i en ildovn, viser at de kommer til å bli tilintetgjort for evig. (Åp 20:14; 21:8) De falske, ugresslignende kristne, som er bedragere, kommer til å bli tilintetgjort i den ’store trengsel’. – Matt 24:21.
Vakttårnets forklaring er at ugresset symboliserer kristenhetens presteskap og alle som hevder å være kristne, men ikke produserer den rette frukt. De kristne religioner i verden teller 2,4 milliarder medlemmer, og det Vakttårnet sier, er at alle disse vil bli evig tilintetgjort uten håp om noen oppstandelse.
MEDLEMMENE AV DET STYRENDE RÅDS IDENTIFISERING ER URIKTIG
Vi kan avgjort trekke den slutning at medlemmene av det sryrende råds identifisering er uriktig på grunn av Jesu ord I Matteus 13:41:
42 and they will pitch them into the fiery furnace. 41 Menneskesønnen skal sende ut sine engler, og de skal sanke ut fra hans rike alt som er årsak til snubling, og dem som øver lovløshet,
Rammen for illustrasjonen er himlenes rike ifølge vers 24, og dette riket ble opprettet i 1914. Ifølge 13:30 skulle hveten i løpet av høsten bli samlet og brakt inn i låven. Hveten symboliserer rikets sønner ifølge vers 38, og historisk sett ble disse samlet fra 1870-årene da Bibelstudentene startet sin forkynnelse, og innsamlingen skulle vare i løpet av hele Jesu nærvær.
Medlemmene av det styrende råd sier at ugresset symbolierer kristenhetens presteskap og alle som hevder å være kristne, men ikke har de rette frukter — denne gruppen teller altså 2,4 milliarder mennesker. Den viktigste grunnen til at denne tolkningen er feil, er at vers 41 sier at ugresset vil bli samlet «ut fra hans rike». Og verken kristenhetens presteskap eller alle de 2,4 medlemmene har vært en del av Guds rike. Derfor kan de ikke bli samlet «ut fra hans rike».
Illustrasjonen om slepenoten støtter dette. Jeg siterer Matteus 13:47-51:
47 Himlenes rike er også lik en slepenot som ble satt i sjøen og samlet opp fisk av alle slag. 48 Da den ble full, trakk de den opp på stranden, satte seg ned og samlet de gode i kar, men de ubrukelige kastet de bort. 49 Slik skal det være i avslutningen på tingenes ordning: Englene skal gå ut og skille de onde fra de rettferdige 50 og kaste dem i ildovnen. Der skal de gråte og skjære tenner. 51 Fikk dere tak i meningen i alt dette?» De sa til ham:
Folk som sammenlignes med fisk, blir samlet inn i Guds rike. Og så blir de onde adskilt fra de rettferdige. I begge illustrasjoner blir de onde samlet «ut fra hans rike». Det vil si at de har hatt et forhold til himlenes rike, vært inne i det. Men så har de vist seg ikke å være verdig dette riket. Derfor er det klart at ugresset ikke kan symbolisere de 2,4 milliarder mennesker som til hører de kristne religioner, siden disse aldri har hatt noe forhold til himlenes rike.
UGRESSETS SANNE IDENTIFIKASJON
Det er sant at fra den siste del av det første århundre så utviklet det seg grupper av falske kristne. Illustrasjonen viser at fra slutten av det første århundre og gjennom århundrene skulle sanne kristne eksistere sammen med falske kristne. Men det skulle ikke dannes en gruppe av sanne kristne, som skulle skilles fra de falske kristne.
Men I høsttiden, som begynte i året 1914, skulle situasjonen bli forandret, Historisk sett begynte forandringen i 1870-årene. Oppriktige mennesker fra forskjellige religioner kom sammen for å studere Bibelen for å finne de sanne kristne læresetninger. Denne gruppen ble ledet av C.T. Russell. I det 19. århundre var det grupper av bibelstudenter som var løst tilknyttet hverandre. Men det var først etter Russells død i 2016, at gruppene av Bibelstudenter ble en forent gruppe under ledelse av J.F. Ruterford. Denne nye situasjonen kunne være en oppfyllelse av vers 30 i kapittel 13, at englene ville same hveten i forrådshuset.
Men hva kan vi si om ugresset? Ifølge vers 41 skulle englene sanke ugresset “ut fra hans rike.” Vi kan se den situasjonen som kan være oppfyllelsen av disse ordene i Russells og Rutherfords dager. Mange mennesker var forbundet med Russell og Bibelstudentene på den tiden da gruppene bare var løst bundet til hverandre. Illustrasjonen sier at hveten ble samlet i Guds forrådshus, noe som viser til en forent gruppe av forskjellige menigheter med medlemmer som var kalt av Gud, og som derfor kunne bli sett på som hvete, ble samlet inn.
I arbeidet med å fange fisk ble både gode og ubrukelige fisker sanlet inn. Bare når disse ble sortert, kunne man se kvaliteten til de enkelte fisker. På lignende måte var mange mennesker samlet rundt Russell og hans medarbeidere. Men det var ikke i utgangpunkte klart hvem som var hvete og hvem som var ugress. Med tiden ville de åndelige kvaliteter til hver enkelt bli synlige, og noen ville vise seg å være ugress, som ville bli samlet sammen av englene.
Situasjonen var ikke at noen som var lik hvete, ble ugress. Men tiden ville vise hvem som var hvete og hvem som var ugress.
Boken Faith on the March av A.H. Macmillan, som var en medarbeider av Russell og forskjellige historiebøker utgitt av Selskapet Vakttårnet kan bli brukt for å se hvem som var hvete og hvem som var ugress på Russells tid. Nelson Barbour samarbeidet med Russel en tid. Men da han avviste Jesu gjenløsningsoffer, viste han og hans medarbeidere at de var ugress. P.S.L. Johnson gjennomførte et opprør, og han og hans medarbeidere viste at de var ugress. Fremdeles finnes det grupper av Rusellitter som ble grunnlagt av dette opprøret.
En måte å vise at en person er salvet med hellig ånd for å være et medlem av Gruppen på 144 000 som skal regjere med Jesus Kristus i himmelen, er å forsyne seg av brødt og vinen ved den årlige feiringen av Jesu død. Hvis vi ser på antallet av dem som har gjort dette, kan vi se en oppfyllelse av illustrasjonen og hveten og ugresset.
Vi vet ikke hvor mange salvede kristne det var i menighetene i det første århindre evt. Men etter at Jesus hadde forkynt i tre og et halvt år, var det bare 120 av hans etterfølgere som var samlet på pinsedagen i år 33 evt. Vi leser i de kristne greske skrifter om at 3 000 og 5 000 ble lagt til menigheten. Men ifølge Matteus 22:14 sa Jesus: «Mange er innbudt, men få utvalgt.» Vi kan derfor vente at det bare var noen få tusen salvede kristne som var medlemmer av menighetene i det første århundre.
Ifølge illustrasjonen ble ingen kalt til det himmelske rike i århundrene etter Jesu tid og frem C.T. Russels dager. Hva har vi så sett med hensyn til salvede kristne i løpet av Jesu nærvær? I året 1935 var det 52 000 som hevdet at de var salvet med hellig ånd. I 1961, i det året jeg ble et vitne, var det 14 000 som tilkjennega at de var salvet, og i 2023 var det 20 000. Hvis vi legger tallene sammen i løpet av de 111 år som er gått av Jesu nærvær, vil tallet bli på flere hundre tusen. Noen av disse har være oppritige menesker som feilaktig har trodd at de har hatt et himmelsk kall. Men et antall av de nevnte «flere hundre tusen» har tydeligvis vært ugress, som en oppfyllelse av Jesu ord.
Jesu fokus da han fortalte sine illustrasjoner var himlenes rike og hvordan dets medlemmer ville bli utvalgt. Han fokus var ikke på menneskene i verden genrelt sett. Det er viktig å forstå at Jesu illustrasjon om hveten og ugresset ikke har blitt oppfylt på forkynnelsen av riket i endens tid, og at folkene skulle skilles i to grupper. Hans fokus var på dannelsen av den tett forente gruppen av salvede mennesker som skulle regjere med ham selv i himmelen, og at uverdige personer ble fjernet fra denne gruppen. Dette ville finne sted i endens tid, etter den tid da de ikke var noe skille mellom sanne og falske kristne.
| Medlemmene av det styrende råd tror at de 2,4 milliarder medlemmer av de religoner som kalles kristne, er symbolisert av ugresset. Men dette er en gal tolkning. For medlemmene av disse religioner har aldri vært en del av Guds himmelske rike, og derfor kan det ikke bli sagt at de blir sanket «ut fra hans rike».
Ugresset er personer som har vært kalt til å regjere med Jesus Kristus i himmelen, men som har vendt seg mot Jehova og har tatt avstand fra gjenløsningsofferet. |
UGRESSETS SKJEBNE
Ugressets skjebne er uttrykt i Matteus 13:41, 42:
41 Menneskesønnen skal sende ut sine engler, og de skal sanke ut fra hans rike alt som er årsak til snubling, og dem som øver lovløshet, 42 og de skal kaste dem i ildovnen. Der skal de gråte og skjære tenner.
Å kaste ugresset inn i den brennende ovnen bekrefter rammen til illustrasjonen. I innhøstingen ble ugresset brent til aske. Anvendelsen av disse ordene betyr ikke at menneskene som er symbolisert av ugresset for alltid blir utslettet. Ordene viser bare at de vil miste livet.
Situasjonen tyder imidlertid på at ugressets skjebne er evig utslettelse. Hvordan kan vi si det? Vi kan konkludere dette fra Hebreerne 6:4-6 (over), og 10:26-29 (nedenfor):
4 For når det gjelder dem som én gang for alle er blitt opplyst, og som har smakt den himmelske frie gave, og som har fått del i hellig ånd, 5 og som har smakt Guds gode ord og den kommende tingenes ordnings krefter, 6 men som har falt fra, så er det umulig å vekke dem til anger igjen, for de pælfester på nytt Guds Sønn for seg og utsetter ham for offentlig skam.
26 For hvis vi med vilje praktiserer synd etter at vi har fått den nøyaktige kunnskap om sannheten, er det ikke lenger noe offer for synder tilbake, 27 men det er en fryktelig forventning om dom, og det er en brennende nidkjærhet som skal fortære dem som står imot. 28 Enhver som har ringeaktet Moseloven, dør uten medynk etter vitnesbyrd fra to eller tre. 29 Hvor mye strengere straff mener dere da ikke den fortjener som har tråkket på Guds Sønn, og som har ansett paktens blod, som han ble helliget ved, for å være av alminnelig verdi, og som med forakt har krenket den ufortjente godhets ånd?
De som er symbolisert som ugress har vært salvede kristne. Men de har avvist gjenløsningsofferet og har praktisert lovløshet. Gjenløsningsofferet er ikke lenger tilgjengelig for dem, og de vil ikke få noen oppstandelse under Jesu tusenårige regjering. Profetien taler om «deres gråt og tenners gnissel». Dette tilsvarer ordene «en fryktelig forventning om dom» (10:27) Før de mister livet ved å bli «kastet i ildovnen», vil de vente dommen med frykt, som om de gråt og skar tenner.
DOMMEN OVER UGUDELIGE MENNESKER (2. PETER 3:7)
De falske lærerne i de kristne menighetene som «vil fornekte selv eieren som kjøpte dem», vil bli utslettet for evig.
De ugudelige menneskene som lever når den store trengsel kommer, og himmel og jord skal brennes, vil få en oppstandelse under Jesu tusenårige styre.
Illustrasjonen om sauene og geitene, som jeg har drøftet, viste hvordan noen mennesker som var ene del av en gruppe med håp om å få leve i det jordiske paradis, avviste gjenløsningsofferet og ville dømmes til evig tilintetgjørelse. Illustrasjonen om hveten og ugresset, som jeg også har drøftet, viser at noen mennesker med håp om å regjere sammen med Jesus Kristus i himmelen, avviste gjenløsningsofferet, ble samlet «ut fra hans rike», og ville dømmes til evig tilintetgjørelse.
Nå skal jeg drøfte skjebnen til mennesker som ikke har vært en del av Guds folk. Peters andre brev taler om nye himler og en ny jord (3:13), og den taler også om dommen over ugudelige mennesker. Jeg siterer 2. Peter 3:3-7:
3 For dere vet først og fremst dette, at i de siste dager skal det komme spottere med spott, som vandrer i samsvar med sine egne begjær 4 og sier: «Hvor er dette hans lovte nærvær? Fra den dag våre forfedre sovnet inn i døden, fortsetter jo alt å være nøyaktig som fra skapningens begynnelse.»
5 For i samsvar med deres ønske unngår dette deres oppmerksomhet, at det var himler fra gammel tid og en jord som stod kompakt ut av vann og midt i vann ved Guds ord; 6 og ved disse midler ble datidens verden (kosmos) tilintetgjort (apollymi) da den ble oversvømt av vann. 7 Men ved det samme ord er de himler og den jord som nå er, spart til ild og blir holdt i forvaring til den dag da de ugudelige menneskene skal dømmes og tilintetgjøres (apoleia).
Våkn Opp! For 22. Mars 1993, side 9, har følgende kommentarer til Peters ord:
Bibelen bruker av og til uttrykkene «himler» og «jord» i billedlig betydning. «Himler» kan bli brukt som en betegnelse på Satan, denne verdens Gud, på verdensherskerne som er underlagt hans herredømme, og på onde åndemakter i de himmelske regioner — krefter som alle sammen utøver demonisk innflytelse over menneskene. (2. Korinter 4: 4; Efeserne 6: 12) «Jorden» blir ofte brukt som en betegnelse på menneskene på jorden. (1. Mosebok 11: 1, EN; 1. Kongebok 2: 1, 2, EN; 1. Krønikebok 16: 31; Salme 96: 1) Det er disse symbolske himler og denne symbolske jord i den nåværende, onde verden som ifølge 2. Peter 3: 7 skal bli ødelagt med «ild». — Galaterne 1: 4.
Ordene om jorden og ild er selvsagt symbolske. Ifølge 3:13 taler Peter om «nye himeler og en ny jord». Himlene referer til Guds rike som vil være regjeringen for den nye jord. Den nye jord referer til den nye tingenes ordning, som vil være under Jesu tusenårige styre. På lignende måte må de gamle himler referere til regjeringene i denne gamle tingenes ordning. Den nye jord innbefatter menneskene som vil leve i den nye tingenes ordning.
Hvem er «de ugudelige menneskene» som skal «dømmes og tilintetgjøres» (apoleia)? Vi får hjelp av 2 Peter 2:1-3:
1 Men det framstod også falske profeter blant folket, liksom det også kommer til å være falske lærere blant dere. Nettopp disse skal i stillhet innføre ødeleggende (apoleia) sekter og skal til og med fornekte den eier som kjøpte dem, og derved føre en hastig tilintetgjørelse (apoleia) over seg selv. 2 Og mange skal følge deres løsaktige gjerninger, og på grunn av dem skal sannhetens vei bli spottet. 3 Og med begjærlighet skal de utnytte dere med falske ord. Men hva dem angår, så beveger ikke dommen fra gammel tid seg langsomt, og deres tilintetgjørelse (apoleia) slumrer ikke.
Peter taler om falske lærere som vil utnytte medlemmene av de kristne menigheter med falske ord. Disse avviser til og med Jesu gjenløsningsoffer. Disse vil oppleve en hurtig ødeleggelse. Det ordet som er oversatt med «tilintetgjørelse» er apoleia, det samme ordet som er brukt i uttrykket «de ugudelige menneskene skal dømmes og tilintetgjøres» i 3:7. Det betyr at «de ugudelige menneskene», som Peter sier skal bli tilintetgjort ifølge 3:5, må referere til de falske lærerne i de kristne menighetene som fornekter Jesu gjenløsningsoffer. Men dette er ikke alt, for vi leser i 2:4-7:
5 For i samsvar med deres ønske unngår dette deres oppmerksomhet, at det var himler fra gammel tid og en jord som stod kompakt ut av vann og midt i vann ved Guds ord; 6 og ved disse midler ble datidens verden (kosmos) tilintetgjort (apollymi) da den ble oversvømt av vann. 7 Men ved det samme ord er de himler og den jord som nå er, spart til ild og blir holdt i forvaring til den dag da de ugudelige menneskene skal dømmes og tilintetgjøres (apoleia).
Vi ser en contrast i disse ordene. I gammel tid var det bokstavelige himler og en bokstavelig jord, og verden (kosmos) av mennesker ble ødelagt av vann. De bokstavelige himler og den bokstavelige jord består fremdeles. Derfor, når Peter taler om «de himler og den jord som nå er». så må han referere til de symbolske himler og den symbolske jord. Som bladet Våkn Opp! pekte på, må himlene referere til de menneskelige regjeringer, og jorden må referere til menneskene of systemene på jorden. De symbolske himler og den symbolske jord skal bli ødelagt ved ild:
- De ugudelige menneskene som skal bli tilintetgjort: De falske lærerne i menighetene som fornektet Jesu gjenløsning.
- Himlene: De menneskelige regjeringer som skal bli ødelagt.
- Jorden: menneskene på jorden som skal bli ødelagt.
Fokuset i denne drøftelsen har vært på ordet apoleia («ødeleggelse, tilintetgjørelse»). Peter anvender det på de falske lærerne som har forkastet Jesu gjenløsningsoffer. Siden gjenløsningsofferet er grunnlaget for en oppstandelse, vil disse bli evig tilintetgjort uten håp om noen oppstandelse.
Ordet apoleia blir også anvendt på mennesker som vil bli tilintetgjort i den store trengsel. Alle disse vil få en oppstandelse, fordi de ikke har hatt en fullstendig sjanse til a akseptere eller avvise gjenløsningsofferet. Det eneste unntak er de som har syndet mot den hellige ånd. Disse vil bli evig tilintetgjort uten håp om noen oppstandelse, Hvem som har begått den utilgivelige synd, er det bare Gud som vet.
Ordet apoleia betyr «ødeleggelse», og det kan referere til en ødeleggelse som vil føre til en oppstandelse og til en ødeleggelse som er evig. Det er ingenting i 2. Peter som indikerer nyansen av apoleia. Fordi Hebreerbrevet sier at de som avviser gjenløsningsofferet, vil bli tilintetgjort for alltid, er det åpenbart at de nevnte falske lærerne også vil bli tilintetgjort for alltid. Fordi vi vet at gjenløsningsofferet dekker alle som vil bli drept i den store trengsel, vet vi at de som sies å oppleve «dom og ødeleggelse» (3:7) når himmel og jord skal brennes, vil få en oppstandelse under Jesu tusenårige styre.
HVEM ER HÆRENE TIL VILLDYRET OG KONGENE PÅ JORDEN? (ÅPENBARINGEN 19:19-21)?
Det som representerer klimaks på Guds hensikt, blir beskrevet I Åpenbaringen, og vi leser i 19:17-21:
17 Jeg så også en engel som stod i solen, og han ropte med høy røst og sa til alle fuglene som flyr i midthimmelen: «Kom hit, samle dere til Guds store aftensmåltid, 18 for at dere kan spise kjøtt av konger og kjøtt av militære befalingsmenn og kjøtt av sterke menn og kjøtt av hester og av dem som sitter på dem, og kjøtt av alle, av frie så vel som av slaver og av små og store.»
19 Og jeg så villdyret og jordens konger og deres hærer samlet for å føre krigen mot ham som satt på hesten, og mot hans hær. 20 Og villdyret ble grepet, og sammen med det den falske profet, som gjorde tegn framfor det og med dem villedet dem som fikk villdyrets merke, og dem som tilber dets bilde. Mens de ennå var i live, ble de begge kastet i ildsjøen som brenner med svovel. 21 Men de andre ble drept med det lange sverdet til ham som satt på hesten det som gikk ut av hans munn. Og alle fuglene ble mettet av deres kjøtt.
Vers 19 sier at hærene til villdyret og jordens konger førte krig mot Jesus Kristus. Hvordan kan dette skje? Ifølge Apostlenes gjerninger 9:3-5 fortelles det at da Paulus var på vei til Damaskus for å forfølge de kristne, så var dette det samme som å forfølge Jesus. Dette betyr at siden Jesus er usynlig, så må hærene på jorden føre krig mot hans etterfølgere. Hvordan dette vil skje, vet vi ikke. Men sammenhengen antyder at dette vil skje like før eller etter at den store trengsel har begynt
Hva vil bli skjebnen til soldatene i kongenes hærer? Vers 20 viser at villdyret og den falske profet, som er symboler på organisasjoner, vil bli kastet i ildsjøen. Og vers 21 sier at de andre ble drept av kongen Jesus Kristus. Disse inkluderer tydeligvis soldatene i kongenes hærer. Vil det at disse blir drept bety at de blir evig tilintetgjort?
Ildsjøen er et symbol på den andre død, evig tilintetgjørelse. Og de mennesker som ved slutten av perioden på tusen år gjør opprør mot Gud, blir ifølge 20:15 kastet i ildsjøen og bli tilintetgjort for evig. Siden «de andre», som innbefatter soldatene, blir drept, men ikke kastet i ildsjøen, så tyder det på at de vil få en oppstandelse, siden de er kjøpt av Jesus Kristus.
Når det gjelder soldatene, så er spørsmålet om hver enkelt soldat har hatt muligheten til å akseptere eller forkaste gjenløsningsofferet. Hvis det ikke var tilfellet, ville Guds kjærlighet hinder disse fra å bli evig tilintetgjort.
Hvem er disse soldatene i kongenes hærer? Vi kjenner selvsagt ikke deres identitiet, og heller ikke vet vi hvor mange soldater som tjener i kongenes hærer. Men de kan vanskelig være flere enn 28 millioner, som er antallet av alle soldater i verden i dag. Antallet er sannsynligvis mye mindre, for det er ikke sannsynlig at harrene til alle de 195 nasjoner i verden vil være med på et angrep på Guds folk.
Vi må også spørre om det personlige ansvaret som hver soldat i kongenes hærer har. Disse soldatene tar imot ordre fra sine overordnede, og det er lite sannsynlig at de fleste av dem hater Guds folk og ønsker å skade dem.
Hvordan skal vi forstå ordene i Åpenbaringen 19:15 (over) og 14:14-20 (under)?
15 Og ut av hans munn går det et skarpt, langt sverd, for at han skal slå nasjonene med det, og han skal gjete dem med en jernstav. Han tråkker også Guds, Den Allmektiges, harmes vredes vinpresse.
14 Og jeg så, og se, en hvit sky, og på skyen satt en som var lik en menneskesønn, med en gullkrone på sitt hode og en skarp sigd i sin hånd. 15 Og en annen engel kom ut fra tempelhelligdommen og ropte med høy røst til ham som satt på skyen: «Sving din sigd og høst inn, ettersom timen er kommet til å høste, for jordens høst er fullmoden.» 16 Og han som satt på skyen, svingte sin sigd over jorden, og jorden ble høstet.
17 Og enda en annen engel kom ut fra tempelhelligdommen som er i himmelen; også han hadde en skarp sigd.18 Og enda en annen engel kom ut fra alteret, og han hadde myndighet over ilden. Og han ropte med høy røst til ham som hadde den skarpe sigden, og sa: «Sving din skarpe sigd og høst klasene på jordens vintre, for dets druer er blitt modne.» 19 Og engelen svingte sin sigd mot jorden og høstet jordens vintre, og han kastet det i Guds vredes store vinpresse. 20 Og vinpressen ble tråkket utenfor byen, og blod kom ut av vinpressen og stod så høyt opp som til bislene på hestene, over en strekning på ett tusen seks hundre stadier.
Kongen Jesus Kristus gjeter nasjonene med jernstav, og betydningen ser vi i profetien i Salme 2:9:
9 Du skal knuse dem med et jernsepter, som en pottemakers kar skal du slå dem i stykker.»
Dette er det samme som vi leser om i Åpenbaringen 19:20, at villdyret, som symboliserer politiske nasjoner, vil bli kastet i ildsjøen. Når det gjelder vintreet og druene, så leser vi i Vakttårnet for 15.desember 1966, side 570:
8 «Vintreet på jorden», som Guds engler skal skjære ned, må være noe som er i opposisjon til Gud, og det må derfor ha blitt frambrakt av Guds fiende, Satan Djevelen. Det må bli skåret ned, for den frukt det bærer, er dårlig. Vi vet at Satan Djevelen er denne verdens rikers gud og hersker, og at disse riker får sin kraft, sin trone og sin store makt fra Satan. (Åpb. 13: 1, 2; Matt. 4: 8, 9; Luk. 4: 5, 6; Joh. 14: 30; 16: 11; 2 Kor. 4: 4) Disse nasjoner tilhører Satan, akkurat som Israel tilhørte Jehova Gud. «Vintreet på jorden» er derfor Djevelens synlige regjeringssystem, som har kontroll over menneskeheten. Djevelen plantet det ved hjelp av den veldige jeger Nimrod 2200 år før vår tidsregning. Det har alltid vært i opposisjon til Gud og har båret meget frukt.
Vakttårnet identifiserer vintreet som «Djevelens synlige regjeringssystem.» Dette er en mulig forklaring. Men vi kan selvsagt ikke være sikre på om den er riktig.
Vakttårnet snakker om «det politiske vintreet», og dette kan være riktig eller ikke riktig. Det er ingenting i konteksten som identifiserer vintreet. Som i Åpenbaringen 19:21 er det en forskjell mellom de politiske nasjonene og personer som bor i disse nasjonene. Det styrende råd hevder at alle mennesker som lever når Harmageddon kommer, bortsett fra Jehovas vitner, vil bli utslettet for evig. Dette står ikke skrevet noe sted i Skriften. Åpenbaringen 19:21 sier at «resten» (hoi loipoi) ble drept av det lange sverdet som gikk ut av munnen til ham som satt på hesten. Denne «resten» er ikke identifisert. Vintreets druer symboliserer mennesker. Men disse menneskene er ikke identifisert.
Det er viktig å merke seg at det bare er ett avsnitt i Åpenbaringen, som sier at noen mennesker vil bli tilintetgjort for evig uten noe håp om en oppstandelse. Dette er Åpenbaringen 20:15, hvor vi lærer om skjebnen til dem som følger Djevelen i hans opprør mot Jehova etter slutten av Jesu Kristi tusenårige styre. Fordi de er fullkomne, er dommen deres endelig.
Nå kan vi trekke den konklusjon at alle de som er nevnt i de forskjellige beretningene i Åpenbaringen, og som sies å bli drept, vil få en oppstandelse på dommens dag.
TABELL SOM VISER KONKLUSJONENE
| Åpenbaringen20:15 | De som følger Satan i hans opprør etter Jesu Kristi tusenårige styre, vil bli kastet i ildsjøen, som symboliserer den andre død eller evig utslettelse uten noe håp om en oppstandelse. |
| Matteus 25:31-46 | Ifølge vers 41 vil «geitene» oppleve «den evige ild som er beredt for Djevelen og hans engler». Dette betyr at «geitene», som er personer som har blitt invitert til å leve i det jordiske paradis, men som har avvist gjenløsningsofferet, vil oppleve evig utslettelse uten noe håp om en oppstandelse. |
| 2.Tessaloniker 1:9 | De som ikke kjenner Gud og de som ikke adlyder det gode budskap om vår herre Jesus, skal dø i Harmageddon-krigen og oppleve en oppstandelse under Jesu tusenårige styre. |
| Matteus 13:24-30, 36-43 | Ifølge vers 42 skal «ugresset» «samles ut fra hans rike», noe som betyr at de har syndet mot den hellige ånd. De vil bli kastet «i den brennende ovnen», og dette betyr at de vil oppleve evig utslettelse uten noe håp om en oppstandelse. |
| 2. Peter 3:7 | De ugudelige mennesker som vil oppleve ødeleggelse, inkluderer to grupper:
De falske lærerne, som har avvist gjenløsningsofferet, vil oppleve evig utslettelse uten noe håp om en oppstandelse. De ugudelige menneskene, som vil bli ødelagt i den store trengsel, vil få en oppstandelse under Jesu tusenårige regjering. |
| Åpenbaringen
19:19-21 |
Jordens kongers hærer skal dø i Harmageddon-krigen og vil oppleve en oppstandelse under Jesu tusenårige regjering. |
