GUDS VERDENSPLAN – EN ANALYSE AV PASSASJER SOM ANTAS Å HANDLE OM EVIG UTSLETTELSE (DEL III)

C.T. Russell og Bibelstudentene trodde på Guds verdensplan, som betyr at de fleste av de rundt 30 milliarder mennesker som har levd på jorden, vil få en oppstandelse under Jesu Kristi tusenårige styre.

I 1924 ble Guds verdensplan forkastet, og dette åpner for muligheten for at milliarder av Adams etterkommere vil bli tilintetgjort for evig. I 1965 sto det imidlertid 12 artikler i Vakttårnet  om oppstandelsen, og disse artiklene gjenopprettet Bibelstudentenes syn på at de fleste av Adams etterkommere vil få en oppstandelse under Jesu tusenårige regjering.

I 1988 ble imidlertid konklusjonene i artiklene i 1965 avvist, og det synet som fortsatt gjelder, er at milliarder av Adams etterkommere, sannsynligvis de fleste av dem, vil bli tilintetgjort for evig. Den grunnleggende årsaken til det syn at milliarder av Adams etterkommere vil bli utslettet for evig, er som følger.

Bibelstudentene trodde at Jesu gjenløsningsoffer inkluderer alle Adams etterkommere, og at Jesus kjøpte dem alle. Dette betyr at alle Adams etterkommere vil få en oppstandelse i Jesu tusenårige styre, bortsett fra de ytterst få som «med vilje motstår den frelsende kraften til den store befrieren.» (Studier i Skriften, bind I (A 156) Hvordan kan dette være sant i lys av følgende uttalelser i Skriften:

⁷ de himler og den jord som nå er, spart til ild og blir holdt i forvaring til den dag da de ugudelige menneskene skal dømmes og tilintetgjøres.  (2. Peter 3:7)

⁸ Nettopp disse skal lide rettslig straff i form av evig tilintetgjørelse, borte fra Herrens ansikt og fra hans styrkes herlighet.⁴² og de skal kaste dem i ildovnen. Der skal de gråte og skjære tenner. (Matteus 13:42)

⁴¹ Og så skal han si til dem ved sin venstre side: ’Gå bort fra meg, dere som er blitt forbannet, til den evige ild som er beredt for Djevelen og hans engler.

Hvis noen mennesker «gjennomgår den rettslige straff i form av evig tilintetgjørelse», og de blir «forbannet til den evige ild som er beredt for Djevelen og hans engler», hvordan kan gjenløsningsofferet anvendes på disse menneskene, slik at de får en oppstandelse under Jesu tusenårige regjering?

Tre feil ble gjort i 1924, og de står fortsatt:

1) Gjenløsningsofferet garanterer en oppstandelse for alle som dør på grunn av Adams synd. Men noen menneskers synder skyldes ikke arvesynd, men deres egen ondskap. De har syndet mot den hellige ånd, og for slike synder er det ikke noe gjenløsningsoffer. De vil bli utslettet for alltid. Feilen ligger i å anvende passasjer i De kristne greske skrifter på dem som dør på grunn av Adams synd, som gjelder dem som har syndet mot den hellige ånd.

2) Noen greske ord som omhandler dommen over mennesker i denne onde tingenes ordning, har feilaktig fått betydningen «evig utslettelse».

3) Sammenhengen til tekstene har ikke blitt analysert i detalj, og det gjelder de følgende beretninger:

1) Illustrasjonen av sauene og geitene. (Matteus 25:31-46)

2) Illustrasjonen av hveten og ugresset. (Matteus 13:24-30, 36-42)

3) Ordene i 2. Peter 3:7 om dagen for dommen og ødeleggelsen av ugudelige mennesker.

4) Ordene i 1. Tessalonikerbrev 1:6-9 om rettslig straff i form av evig ødeleggelse.

5) Kongenes hærer i Åpenbaringen 19:19-21 som vil bli drept.

Feilene som ble gjort i 1924 var først og fremst basert på en feilaktig tolkning av illustrasjonen av sauene og geitene. Siden den gang har forskjellige tolkninger av denne illustrasjonen vært hovedårsaken til det feilaktige synet om at milliarder av mennesker vil bli tilintetgjort for evig. I denne studien vil jeg drøfte denne illustrasjonen i detalj.

ILLUSTRASJONEN OM SAUENE OG GEITENE

Illustrasjonen beskriver ikke hvordan innbyggerne i verdens nasjoner blir delt inn i to grupper, «sauer» og «geiter», slik medlemmene av det styrende råd hevder. Jesu brødre finnes i menighetene til Jehovas vitner, og for å behandle dem på en god eller dårlig måte må man være en del av en av disse menighetene. «Geitene» er personer som har kjent sannheten om Gud, som er blitt forkynt av Jesu brødre, men de har forkastet denne sannheten og har dermed syndet mot den hellige ånd.

Det som virkelig er ironisk, er at Bibelen har et budskap om menneskenes evige fremtid som er det motsatte av hva medlemmene av det styrende råd lærer. Skriftsteder som vil bli drøftet, viser at de fleste av de omkring 30 milliarder Adams etterkommere som har levd på jorden, vil være til stede og bestå den siste prøven etter Jesu tusenårige styre, og derfor få evig liv. I motsetning til dette lærer medlemmene av det styrende råd at de fleste av disse 30 milliarder vil bli evig tilintetgjort.

Synet til de nåværende medlemmene av det styrende råd er at ordene i vers 31 og 32 i Matteus 25 om at Menneskesønnen «kommer i sin herlighet», og han «vil sette seg på sin herlige trone» refererer til den store trengsel. Da skal alle nasjonene samles foran ham, og han skal skille folk fra hverandre, akkurat som en hyrde skiller sauene fra geitene. Fordi geitenes skjebne er «den evige ild som er beredt for Djevelen og hans engler» (vers 41), betyr dette evig utslettelse for dem uten noe håp om en oppstandelse.

Vakttårnet av 15. mars 2015, side 26, sier:

³ For å ha en korrekt forståelse av illustrasjonen om sauene og geitene må vi vite tre viktige ting: identiteten til dem som er nevnt i illustrasjonen, tidspunktet for dommen og grunnen til at en person blir klassifisert som enten sau eller geit.

Dette er gode punkter som nå skal vurderes.

TIDEN FOR ILLUSTRASJONENS OPPFYLLELSE

Fra året 1924 og i 71 år var oppfatningen at ordene i 25:31 «Når Menneskesønnen kommer i sin herlighet, og alle englene med ham, da skal han sette seg på sin herlige trone» refererer til opprettelsen av det himmelske rike i 1914, når Jesu nærvær begynner og han regjerer midt iblant sine fiender. Men Vakttårnet for 15. oktober 1995, sidene 22 og 23, presenterte en helt ny tolkning, og jeg siterer fra artikkelen:

²³ Når vi analyserer det som lignelsen sier Jesus gjør, ser vi at Jesus feller den endelige dom over alle nasjonene... Lignelsen beskriver imidlertid den tiden da Jesus dømmer de menneskene av «alle nasjonene» som på det tidspunkt lever og står overfor fullbyrdelsen av hans dom. («alle nasjonene» uthevet i originalen)

²⁵ Det at Jesus ’setter seg på sin herlige trone’ for å dømme, som Matteus 25: 31 forteller om, er altså noe som hører framtiden til; det gjelder den tiden da denne mektige kongen setter seg for å avsi dommen over nasjonene og fullbyrde den.

Vi merker oss at Matteues kapittel 25 sier at Menneskesønnen vil samle «alle nasjoner framfor seg» og ikke bare noen av dem. Det blir ikke sagt at Jesus skal dømme nasjonene, slik artikkelen hevder. Han skal skille mennesker fra hverandre, slik som en hyrde skiller sauene fra geitene. De mennesker han vil skille, tilhører selvsagt nasjonene. Men det blir ikke sagt at det er noen forbindelse mellom nasjonene og menneskene som skal skilles.

Det greske ordet som er oversatt med «kommer» i 25:31 er erkhomai («komme»), og vi kan finne hva ordet refererer til på grunnlag av sammenhengen. I Apostlenes gjerninger 1:11 referer ordet til Jesu komme som konge i året 1914. Men i Matteus 24:30, 42, 44, 46 referer ordet til Jesu komme i den store trengsel. Beretningene om Jesu forklarelse på fjellet kan hjelpe oss til å finne det riktige tidspunkt for oppfyllelsen av Matteus 25:31.

Jeg skal nå sammenligne ordene i Matteus 25:31 med det evangelieberetningene sier om Jesu forklarelse på fjellet.

Matteus 25:31: ³¹ Når Menneskesønnen kommer i sin herlighet, og alle englene med ham, da skal han sette seg på sin herlige trone.

Matteus 16:27, 28: ²⁷ For Menneskesønnen skal komme i sin Fars herlighet sammen med sine engler, og da skal han gjengjelde enhver etter hans handlemåte. ²⁸ Jeg sier dere i sannhet at det er noen av dem som står her, som slett ikke skal smake døden før de ser Menneskesønnen komme i sitt rike.»

Markus 8:38, 9:1: ³⁸ For enhver som skammer seg over meg og mine ord i denne utro og syndige generasjon, ham skal også Menneskesønnen skamme seg over når han kommer i sin Fars herlighet sammen med de hellige engler.» Og han fortsatte ved å si til dem: «Jeg sier dere i sannhet: Det er noen av dem som står her, som slett ikke skal smake døden før de ser Guds rike allerede kommet i kraft.»

Lukas 9:26, 27: ²⁶ For enhver som skammer seg over meg og mine ord, ham skal Menneskesønnen skamme seg over når han kommer i sin og Faderens og de hellige englers herlighet. ²⁷ Men jeg sier dere i sannhet: Det er noen av dem som står her, som slett ikke skal smake døden før de ser Guds rike.»

Det er tre viktige punkter i Matteus 25:31: 1) «kommer i sin herlighet», 2) «alle englene med ham», og 3) «skal sette seg på sin herlige trone». I presentasjonen av Jesu forklarelse på fjellet bruker evangeliene ordene «herlighet» og «engler», som vi også finner i Matteus 25:31. Ordene sette «seg på sin herlige trone» har også paralleller i tekstene om forklaringen på fjellet.

Seks dager etter at Jesus kom med sine ord om å at apostlene skulle se «Guds rike allerede kommet i kraft» (Markus 9:1), fikk de se forklarelsen på fjellet. Det de så, var ikke at Jesus kom som dommer i den store trengsel. Men de så «Menneskesønnen komme i sitt rike» (Matteus 16:28). Disse ordene kan bare referere til Guds rikets opprettelse i året 1914. Ordene til Markus er særlig opplysende. Han bruker perfektum partisipp aktiv av verbet erkhomai («komme»), og oversettelsen må bli «ser Guds rike kommet i kraft», slik NV96 gjengir ordene. Poenget her er at forklarelsen på fjellet skulle vise at Guds rike hadde kommet, at det var opprettet. Det apostlene så, var ikke den store trengsel, som vil komme ved enden av Jesu nærvær, men de så begynnelsen av hans nærvær.

En av apostlene som så forklarelsen på fjellet, var Peter. I sitt andre brev refererer han til forklarelsen, og hans ord er svært viktige. Jeg siterer 2. Peter 1:16-18:

¹⁶ Det var jo ikke ved å følge listig uttenkte usanne historier at vi gjorde dere kjent med vår Herre Jesu Kristi makt og nærvær (parousia), men det var ved å ha blitt øyenvitner til hans storhet. ¹⁷ For han fikk ære og herlighet fra Gud, Faderen, da slike ord som disse ble båret til ham av den storslåtte herlighet: «Dette er min sønn, min elskede, som jeg selv har godkjent.» ¹⁸ Ja, disse ordene hørte vi bli båret fra himmelen mens vi var sammen med ham på det hellige fjell.

Peter bekrefter den konklusjon jeg allerede har trukket, at forklarelsen på fjellet var en profeti om at Jesus skulle bli konge i året 1914 og at Guds rike da skulle opprettes. Peter sier direkte at forklarelsen på fjellet referer til Jesu nærvær. Siden ordene i Matteus 25:31 står som en parallell til ordene om forklarelsen på fjellet, som referer til hans nærvær, har vi sterke grunner for å anvende Matteus 25:31 på begynnelsen av Jesu nærvær og ikke på den store trengsel.

DET JORDISKE RIKE SOM VIL GJØRE JORDEN TIL ET PARADIS

Selv om illustrasjonen om sauene og geitene referer til den tid da Jesus blir konge og Guds rike blir opprettet, så omtaler ikke illustrasjonen forhold som er knyttet til det himmelske riket, slik som illustrasjonen om de fem kloke og de fem uforstandige jomfruer gjør. Men vers 34 i kapittel 25 viser at illustrasjonen refererer til mennesker som vil leve i det kommende jordiske riket.

³⁴ Så skal kongen si til dem ved sin høyre side: ’Kom, dere som er blitt velsignet av min Far, arv det rike som har vært beredt for dere fra verdens grunnleggelse.

Når vi ser etter ledetråder for å identifisere det rike som er nevnt, må vi ta i betraktning den tidsfaktoren som er nevnt i verset, nemlig «verdens grunnleggelse». Ifølge Lukas 11: 50, 51 referer verdens (den menneskelige families) grunnleggelse (katabolē) til Abels tid, da Adam og Eva fikk barn. Hebreerne 11:11 bekrefter at katabolē («grunnleggelse») er forbundet med det å avle barn. Uttrykket «verdens grunnleggelse» blir brukt i Efeserne 1:3, 4 og 2:6:

³ Velsignet være vår Herre Jesu Kristi Gud og Far, for han har velsignet oss med enhver åndelig velsignelse i de himmelske regioner i forening med Kristus,  liksom han utvalgte oss i forening med ham før verdens grunnleggelse, for at vi skulle være hellige og uten lyte framfor ham i kjærlighet.

⁶ og han har oppreist oss sammen og gitt oss sete sammen i de himmelske regioner i forening med Kristus Jesus,

Disse versene viser at det håp medlemmene av menigheten i Efesus hadde, var å regjere med Jesus Kristus i det himmelske rike. Det som er særlig viktig i vers 4, er bruken av preposisjon. Verset sier at Efeserne, hvis håp var det himmelske riket, ble utvalgt før (pro) verdens grunnleggelse. Men det riket som sauene, som er nevnt i Matteus 25:34, skulle arve, var beredt fra (apo) verdens grunnleggelse. De to preposisjonene utelukker hverandre, og det viser at det rike som er nevnt i Matteus 25:34, er et rike som er forskjellig i forhold til det himmelske rike. Det eneste alternativet til det himmelske rike er det jordiske rike som vil eksistere på jorden i løpet av Jesu Kristi tusenårige styre, og som senere vil eksistere der i all evighet.

At det vil være både et himmelsk og et jordisk rike blir bekreftet i Hebreerne kapitlene 2 og 3. I 2:5 leser vi om «den kommende bebodde jord» og i 3:1 leser vi om «dem som har del i et himmelsk kall». Vi verdsetter svært mye at Jesus nevner både det himmelske og det jordiske rike i sin store profeti om sitt nærvær.

De to forskjellige håp, det himmelske og det jordiske, blir ikke bare uttrykt ved hjelp av preposisjonen apo («fra») in kontrast til preposisjonen pro («før») i brevet til Efeserne. Men de to håp kan vi også se av forholdet mellom de personer som er nevnt i lignelsen og sauene og geitene.

Ordet «sauer» refererer til personer som har Guds godkjennelse og som vil arve det jordiske rike. Men det er også en annen gruppe som er nevnt i 25:40, nemlig «Kristi brødre». Denne gruppen blir kalt Jesu brødre i Hebreerne 2:11. De er også Guds barn ifølge 2:13, og ifølge 3:1 har de «del i det himmelsk kall». Dette viser at Jesu brødre, som er nevnt sammen med sauene, også har del i det himmelske kall.

Denne konklusjonen blir bekreftet i Romerne 8:29, 30, som sier at Jesus er «den førstefødte blant mange brødre, som Jehova har kalt til det himmelske rike. Når disse er Jesus brødre, er de også barn av Gud. Og akkurat som vi leser i Matteus 25:31-46, blir det også nevnt to forskjellige grupper i Romerne 8:14-33:

¹⁴ For alle som blir ledet av Guds ånd, de er Guds sønner. ¹⁵ Dere fikk jo ikke en trelldoms ånd, som på nytt vekker frykt, men dere fikk en ånd som hører adopsjon som sønner til, og ved denne ånd roper vi: «Abba, Far!»  ¹⁶ Ånden selv vitner sammen med vår ånd at vi er Guds barn. ¹⁷ Når vi altså er barn, er vi også arvinger: ja Guds arvinger, men Kristi medarvinger, forutsatt at vi lider sammen med ham, for at vi også skal bli herliggjort sammen med ham.

¹⁸ Følgelig mener jeg at lidelsene i den nåværende tidsperiode ikke er for noe å regne sammenlignet med den herlighet som skal bli åpenbart på oss. ¹⁹ Skapningen venter jo med spent forventning på Guds sønners åpenbarelse. ²⁰ For skapningen ble lagt under nytteløsheten, ikke av sin egen vilje, men ved ham som la den under den, på grunnlag av håp ²¹ om at skapningen selv også skal bli frigjort fra trelldommen under forgjengeligheten og få Guds barns herlige frihet.  ²²  For vi vet at hele skapningen fortsetter å sukke sammen og være i smerte sammen inntil nå. ²³ Ikke bare det, men også vi selv, som har førstegrøden, nemlig ånden, ja, vi selv sukker i vårt indre, mens vi ivrig venter på adopsjon som sønner, utfrielsen fra våre legemer ved en løsepenge.

Paulus viser at han og romerne, som brevet var skrevet til, var sønner av Gud (versene 14, 15). De var medarvinger med Jesus Kristus (vers 16); og de ventet på  «utfrielsen av våre legemer» (vers 23). Paulus viser i 1. Korinter 15:50 at «kjøtt og blod kan ikke arve Guds rike», og i versene 35 til 49 viser han at for å kunne regjere med Kristus må en person dø og få et åndelig legeme ved en oppstandelse. Dette er «utfrielsen fra våre legemer».

Skapningen «ble lagt under nytteløsheten» (vers 19). Men ved hjelp av Guds barn i den himmelske regjering, vil de «bli frigjort fra trelldommen under forgjengeligheten» i løpet av Jesu tusenårige styre. Ved slutten av denne perioden vil de ha nådd menneskelig fullkommenhet, og da vil de selv «få Guds barns herlige frihet». Vi ser at det himmelske rike er nevnt sammen med det jordiske rike i Romerne kapittel 8, i Hebreerne kapitlene 2 og 3 og i Matteus kapittel 25.

Konklusjonen på denne seksjonen er at «Jesu brødre» refererer til dem som vil regjere med ham i himmelen, og sauene refererer til dem som vil arve det jordiske riket.

GEITENE REFERER IKKE TIL INNBYGGERNE AV NASJONENE I DENNE VERDEN 

Ordene i Matteus 25:32 NV96 er «og han skal skille menneskene fra hverandre», men ordet «menneskene» vil sannsynligvis bli misforstått. Noen vil forstå det slik at «menneskene» refererer til innbyggerne i nasjonene, og at disse innbyggerne vil bli adskilt i to grupper, sauer og geiter. Vakttårnet for oktober 1995, side 22, som er sitert ovenfor, sier at «menneskene av alle nasjonene» skal bli dømt av Gud. Dette er en feilaktig oppfatning.

For å forstå dette må vi kjenne til den greske regelen for et pronomen som referer tilbake til et substantiv. Regelen på norsk er lik regelen på gresk. For å illustrere dette bruker jeg et eksempel fra Bibelen, nemlig Matteus 5:28:

²⁸ Men jeg sier dere at enhver som fortsetter å se på en kvinne (gynaika, hunkjønn entall) for å nære lidenskap for ham (autēn, hunkjønn 3. person entall) har allerede begått ekteskapsbrudd med ham (autēn, hunkjønn 3. person entall) i sitt hjerte.

* Men jeg sier dere at enhver som fortsetter å se på en kvinne (gynaika, hunkjønn entall) for å nære lidenskap for ham (auton, hankjønn 3. person entall) har allerede begått ekteskapsbrudd med ham (auton, hankjønn 3. person entall) i sitt hjerte.

Det første sitatet er grammatisk korrekt, fordi pronomenene som refererer tilbake til «kvinne» er hunkjønn, akkurat som «kvinne». Det andre sitatet er market med en stjerne, fordi der er grammatisk uriktig. Det er ikke mulig at et pronomen i hankjønn entall kan referere tilbake til et substantiv i hunkjønn entall. Den greske og den norske regelen er at hvis et pronomen referer tilbake til et substantiv, så må pronomenet ha samme kjønn og tall som substantivet. Når vi nå kjenner denne regelen, kan vi svare på spørsmålet om ordet «menneskene» i 25:32 referer tilbake til «menneskene av alle nasjonene» i det samme verset.

Min oversettelse av Matteus 25:32 følger:

³² Og alle nasjonene (panta ta ethne, intetkjønn flertall) skal bli samlet framfor ham, og han skal skille dem (autous, hankjønn flertall) menneskene fra hverandre (allēlōn, hankjønn flertall), liksom en hyrde skiller sauene fra geitene.

Akkurat som pronomenet «ham» ikke kan referere tilbake til en kvinne, så kan ikke pronomenet «dem», som er hankjønn, referere tilbake til «nasjonene» som er intetkjønn. Pronomenet «dem» må referere tilbake til noen mennesker, men hvem disse menneskene er, sier ikke verset noe om. Konklusjonen er de som vil komme i den evige ild, ikke er alle innbyggerne i jordens nasjoner som ikke er Jehovas vitner. Men de er noen uidentifiserte personer blant innbyggerne i jordens nasjoner som refereres til med pronomenet «dem».

En parallell til dette finner vi i Matteus 28:19. Min bokstavelige oversettelse (over) og NV96 (under):

¹⁹ Gå derfor og gjør disipler av alle nasjoner (ta ethnē, intetkjønn flertall) idet dere døper dem (autous, hankjønn flertall) i Faderens og Sønnens og den hellige ånds navn.

¹⁹ Gå derfor og gjør disipler av mennesker av alle nasjonene (ta ethnē, intetkjønn flertall), idet dere døper dem (autous, hankjønn flertall) i Faderens og Sønnens og den hellige ånds navn.

Den grammatiske konstruksjonen i Matteus 28:19 er akkurat den samme som i 25:32. Ordene «alle nasjonene» er intetkjønn flertall og pronomenet «dem» er hankjønn flertall. Derfor kan ikke pronomenet «dem» referere tilbake til «alle nasjoner». Oversetterne av NWT84, som NV96 er basert på, var klar over dette, og derfor føyde de til ordene «mennesker av» foran «alle nasjoner». I denne oversettelsen referer pronomenet «dem» tilbake til «mennesker av» alle nasjoner. Fordi konstruksjonen i 25:32 er like konstruksjonen i 28:19, må de som blir adskilt referere til noen mennesker av alle nasjonene og ikke til alle innbyggerne i nasjonene.

Alle nasjoner ble samlet fremfor Jesus Kristus da han ble konge i året 1914. fordi han skulle «dra undertvingende fram midt iblant sine fiender.» (Salme 110:2) Den greske teksten i Matteus 25:32 er klar: Etter at Jesus ble konge skulle noen personer, som var en del av verdens nasjoner, bli skilt fra hverandre som sauer og geiter. Vi kan derfor si at den tolkning, som medlemmene av det styrende råd har uttrykt, at geitene er alle innbyggerne i verdens nasjoner unntatt Jehovas vitner, som er sauer, er grammatisk sett umulig.

Det er også et parallelt eksempel i Åpenbaringen 20:8 9, og min oversettelse er:

⁸ og han skal gå ut for å villede nasjonene (ta ethnē, intetkjønn flertall) de som er ved jordens fire hjørner, Gog og Mạgog, for å samle dem (autous, hankjønn flertall) til krig. Og deres tall er som sanden i sjøen. ⁹ Og de dro opp på jordens bredde og omringet leiren til de hellige og den elskede by. Men ild kom ned fra himmelen og fortærte dem (autous, hankjønn flertall).

I vers 8, er verbet «villede» (planaō) aorist infinitiv, og en infinitiv har ingen tidsreferanse. Denne infinitiven viser hva som var Satans hensikt, nemlig «å villede nasjonene». Men teksten sier ikke at han lykkes med å villede nasjonene. Tvert imot sier teksten at Satan vil «samle dem». Pronomenet «dem» er hankjønn, og det kan ikke vise tilbake til nasjonene som er intetkjønn.

Situasjonen er akkurat den samme som i forbindelse med dem som skal bli døpt (Matteus 28:19): folk av alle nasjonene skulle bli døpt, men ikke alle nasjonene. Satan vil ikke villede nasjonene ved jordens fire hjørner, bare noen mennesker fra disse nasjonene. Dette ser vi av at hankjønnspronomenet blir brukt tre ganger i versene 8 og 9.

Hva kan vi si om Gog og Magog? Ordet «Gog» har hankjønnsartikkelen i entall  foran seg, og derfor kan ikke «Gog» referer tilbake til nasjonene som er intetkjønn flertall. Ordet «Magog» har ingen artikkel. Men når to navn er forbundet med «og», og det første navnet har artikkel, så er artikkelen underforstått foran de andre navnet. Det betyr at «Gog og Magog» er dualis (totall), og på grunn av dette kan et pronomen i hankjønn flertall referere tilbake til «Gog og Magog». Det betyr at «Gog og Magog» ikke er et navn på nasjonene ved jordens fire hjørner. Men de personene av nasjonene som angriper de helliges leir og den elskede by har navnet «Gog og Magog».

NASJONENE VIL VÆRE TIL STEDE PÅ JORDEN ETTER DEN STORE TRENGSEL

Jehova ga et løfte til Abraham, ifølge 1. Mosebok 22:18:

¹⁸ Og ved hjelp av din ætt skal alle jordens nasjoner visselig velsigne seg fordi du har lyttet til min røst.’»

Abrahams ætt referer til de 144 000 salvede kristne som skal regjere sammen med Jesus i himmelen, og som vil tjene som konger, dommere og prester under Jesu tusenårige regjering.

Medlemmene av det styrende råd sier at nasjonene med sine 8 milliarder+ innbyggere vil bli evig tilintetgjort i den store trengsel. De eneste som vil overleve er omkring 20 millioner Jehovas vitner.

De siste kapitlene i Åpenbaringen viser det helt motsatte, nemlig at de fleste av de rundt 30 milliarder mennesker som har levd på jorden, inkludert de nevnte 8 milliarder+ menneskene, vil få en oppstandelse under Jesu tusenårige styre.

Og enda viktigere: Disse kapitlene indikerer at av disse menneskene, som har fått en oppstandelse, vil bestå testen etter de tusen årene og få evig liv!

Åpenbaringen kapittel 20 beskriver den tusenårige regjeringen fra synspunktet om oppstandelsen og den siste prøven for alle mennesker. Kapittlene 21 og 22 beskriver situasjonen etter slutten av disse tusen årene. Disse kapitlene viser at nasjoner på jorden definitivt ikke ble utslettet for evig. Men de viser at nasjonenes innbyggere lever og har det bra etter den store trengsel — tydeligvis på grunn av en oppstandelse.

Jeg telte at ordet «nasjoner» (ethnos) brukes 23 ganger i Åpenbaringen, og de 19 forekomstene av ordet «nasjoner» i de første 19 kapitlene refererer alltid til det politiske nasjoner i verden, som er i opposisjon til Guds rike og Guds overhøyhet. Den prostituerte Babylon den store er nevnt i kapitlene 17 og 18, og 18:23 sier at «ved deres spiritistiske handlinger ble alle nasjonene (ethnos) villedet».

Jeg skal nå vise hva som vil skje med nasjonene i og etter den store trengsel. Jeg starter med Åpenbaringen 19:15:

¹⁵ Og ut av hans munn går det et skarpt, langt sverd, for at han skal slå (patassō) nasjonene (ethnos) med det, og han skal gjete dem med en jernstav. Han tråkker også Guds, Den Allmektiges, harmes vredes vinpresse.

Ordet patassō har betydningen «å slå et tungt slag; å drepe ved hjelp av et dødelig slag eller sykdom.» (Louw og Nida) Nasjonene vil være blant dem som vil bli drept i  den store trengsel. Imidlertid vil innbyggerne i nasjonene få en oppstandelse i løpet av de tusen år, og de vil fortsette å leve på jorden i denne perioden. Vi ser dette i Åpenbaringen 20:2, 3:

² Og han grep dragen, den opprinnelige slange, som er Djevelen og Satan, og bandt ham for tusen år. ³ Og han kastet ham i avgrunnen og lukket den og forseglet den over ham, for at han ikke skulle villede nasjonene lenger før de tusen år var endt. Etter dette skal han bli sluppet løs for en kort tid.

At Satan var bundet i tusen år, så han ikke kunne villede nasjonene, viser at nasjonene vil eksistere på jorden i løpet av de tusen år. Etter de tusen år vil nasjonene fortsatt fylle jorden, som vi ser i Åpenbaringen 20:7-9: (Gjengivelsen av NWT13 (over) og min bokstavelige oversettelse (under):

7 Så snart de 1000 årene er over, vil Satan bli løslatt fra sitt fengsel. 8 og han skal gå ut for å villede disse nasjonene (etnos) i jordens fire hjørner, Gog og Magog, for å samle dem til krigen. Antallet av disse er som havets sand. 9 Og de rykket frem over hele jorden og omringet de helliges leir og den elskede byen. Men ild kom ned fra himmelen og fortærte dem.

⁷ Så snart som de tusen år var endt, vil Satan bli løslatt fra sitt fengsel. ⁸ Og han vil gå ut for å forføre nasjonene (neuter), de som bor ved jordens fire hjørner, Gog og Magog (hankjønn), for å samle dem (hankjønn) til krigen, og deres (hankjønn) antall var som havets sand. ⁹ Og de (hankjønn) steg opp over jordens bredde og omringet de helliges leir og den elskede by. Og ild kom ned fra himmelen og fortærte dem.

Legg merke til gjengivelsen av vers 8: «og han skal gå ut for å villede nasjonene, de som bor ved jordens fire hjørner.» Verset viser eksplisitt at nasjonene (etnos) er etablert og eksisterer ved jordens fire hjørner — over hele jorden — ved slutten av de tusen år, slik tilfellet er med nasjonene i dag.

For å vise at «nasjonene» ikke er fiender av Gud, som noen tror, ​​vil jeg analysere teksten. Det viktigste poenget er at ordet «nasjoner» (ethnos, flertall, ethnē) er intetkjønn, mens de som blir villedet, omtales med det hankjønnspronomenet «dem», og Gog og Magog er også hankjønn.

Den grammatiske situasjonen her ligner på den grammatiske situasjonen i Matteus 25:32, hvor det sies at alle nasjonene (intetkjønn) er samlet foran Kongen Jesus Kristus, men de som er adskilt omtales som «dem» (hankjønn). Dette betyr at Jesus ikke skiller nasjonene som sauer og geiter. Men han skiller noen mennesker fra nasjonene som sauer og geiter.

Åpenbaringen 20:8 sier at hensikten til Djevelen er å villede nasjonene (ta etne, intetkjønn). Men teksten sier ikke at nasjonene ble villedet. De som blir villedet, omtales med de personlige pronomenene «dem/de» fire ganger, og disse pronomenene er hankjønn flertall. Et flertallspronomen i hankjønn kan ikke referere tilbake til et substantiv som er intetkjønn. Dette betyr at de som blir villedet, er noen av innbyggerne i disse nasjonene og ikke hele nasjoner.

Gog og Magog er nevnt i Esekiel 38:2, og Gog, i landet Magog, vil lede et angrep på Guds folk. Ordet «Gog» har hankjønnsartikkelen, men «Magog» har ingen artikkel. Regelen er at når to navn er forbundet med «og», og det første har den hankjønnsartikkelen, er begge hankjønn i bestemt form. Dette betyr at hankjønnspronomenet «dem», som Satan samler for krigen, må referere til  «Gog og Magog», som er dualis (totall). Satan vil ikke villede nasjonene ved jordens fire hjørner. Men han vil villede noen av deres innbyggere, og de som blir villedet, kalles «Gog og Magog».

I dag er det 195 nasjoner i verden som er spredt over hele jorden; vi kan si at de er ved jordens fire hjørner. På slutten av de tusen år er det en lignende situasjon; nasjoner er spredt over hele verden. Innbyggerne i nasjonene i dag har arvet synd, og på grunn av dette er de i ferd med å ødelegge jorden. Men innbyggerne i nasjonene, som er referert til i Åpenbaringen 20:8, vil ved slutten av de tusen år, ikke ha noen arvesynd, men «de har blitt levende» (Åpenbaringen 20:5).

Antallet av dem som blir villedet av Satan etter de tusen år sies å være «som havets sand». Jeg har påpekt at dette uttrykket i Abrahams dager ble brukt om hans ætt, som teller 144 000 medlemmer. Er det mulig å vite det omtrentlige antallet opprørere? Det er noen viktige ledetråder i Åpenbaringen kapitlene 21 og 22.

Kapittel 20 slutter etter de tusen år da Satan og de som støttet ham, ble kastet i ildsjøen og ble utslettet for alltid. Den nye perioden etter de tusen år starter etter denne endelige dommen, og den er beskrevet i Åpenbaringen 21:1-4:

¹ Og jeg så en ny himmel og en ny jord; for den tidligere himmel og den tidligere jord var forsvunnet, og havet er ikke mer. ² Jeg så også den hellige by, Det nye Jerusalem, komme ned fra himmelen fra Gud, gjort i stand som en brud som er pyntet for sin ektemann. ³ Da hørte jeg en høy røst fra tronen si: «Se, Guds telt er hos menneskene (anthropos) , og han skal bo hos dem, og de skal være hans folk (laos). Og Gud selv skal være hos dem. ⁴ Og han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne, og døden skal ikke være mer; heller ikke sorg eller skrik eller smerte skal være mer. De ting som var før, er forsvunne.»

At disse ordene refererer til tiden etter at Satan og opprørerne er utslettet, ser vi av ordene: «De ting som var før, er forsvunnet». Det er ingen død, ingen sorg, ingen skrik og ingen smerte lenger.

Det nye Jerusalem beskrives som en brud, og brudgommen er Jesus Kristus, slik vi ser i Åpenbaringen 21:9-10:

⁹ Og så kom en av de sju engler som hadde de sju skåler som var fulle av de sju siste plager, og han talte med meg og sa: «Kom hit, jeg vil vise deg bruden, Lammets hustru.» ¹⁰ Så førte han meg av sted i åndens kraft til et stort og høyt fjell, og han viste meg den hellige by Jerusalem som kom ned fra himmelen fra Gud.

Disse ordene viser at det nye Jerusalem er den himmelske regjering som består av 144 000 medlemmer. De skal først regjere med Jesus i tusen år, og etterpå skal de regjere for alltid.

Det greske ordet anthrōpos («menneske, individ») brukes i flertall, og ordene laos («en gruppe mennesker, en stor skare»), er også i flertall, og refererer til samme gruppe. Gud vil være blant disse menneskene, disse store skarene. Men hvem er de? De er nasjonene som bor ved jordens fire hjørner, som vi ser i Åpenbaringen 21:23-26:

²³ Og byen trenger ikke solen eller månen til å skinne på seg, for Guds herlighet opplyste den, og Lammet var dens lampe. ²⁴ Og nasjonene skal vandre ved hjelp av dens lys, og jordens konger skal bringe sin herlighet inn i den. ²⁵ Og dens porter skal slett ikke bli lukket om dagen, for natt skal ikke være der. ²⁶ Og de skal bringe nasjonenes herlighet og ære inn i den. ²⁷

I følge 20:8 forsøkte Satan å villede nasjonene ved jordens fire hjørner. Men her er de, etter at Satan og opprørerne er utslettet.

Det faktum at jordens nasjoner er til stede etter at Satan og opprørerne er borte, viser at nasjonene besto den siste prøven og valgte å tjene Jehova. Med andre ord: Åpenbaringen kapittel 21 og 22 viser at de fleste av de rundt 30 milliarder mennesker som har levd på jorden, vil bestå den siste prøven og få evig liv.

 Jeg har allerede nevnt at de 19 forekomstene av «nasjoner» (ethnos) i de første 19 kapitlene i Åpenbaringen, refererer til verdens politiske nasjoner. Dette bekreftes også av konteksten til Jesaja 60:19, 20, som ordene om Det nye Jerusalem er sitert fra:

¹⁹ For deg skal solen ikke mer vise seg å være et lys om dagen, og med hensyn til klart skinn skal månen ikke mer gi deg lys. Men Jehova skal for deg bli et lys som varer til uavgrenset tid, og din Gud skal bli din skjønnhet.  ²⁰ Din sol skal ikke mer gå ned, og din måne skal ikke mer avta; for Jehova selv skal for deg bli et lys som varer til uavgrenset tid, og dine sørgedager skal være til ende.

Ordene om at «nasjonene» skal vandre ved hjelp av dets lys» er hentet fra Jesaja 60:2, 3:

² For se, mørke skal dekke jorden, og tykt mulm folkegruppene; men over deg skal Jehova stråle fram, og over deg skal hans herlighet ses. ³ Og nasjoner skal visselig gå til ditt lys, og konger til din framstrålings klare lys.

I profetien i Jesaja 60 taler Jehova gjennom profeten til Jerusalem, som representerer Jehovas folk. Nasjonene i Jesajas profeti refererer til forskjellige politiske nasjoner som vil støtte Jerusalem, og derfor må «nasjonene» i oppfyllelsen etter de tusen årene også være denne verdens nasjoner med deres innbyggere.

Ordene om at «de skal bringe nasjonenes herlighet og ære inn i den» er hentet fra Jesaja 60:5:

⁵ Da skal du se det og visselig stråle, og ditt hjerte skal i sannhet skjelve og utvide seg, for til deg skal havets velstand vende seg; nasjonenes rikdommer skal komme til deg.

Ordene om at «nasjonenes herlighet og ære» blir brakt inn i det nye Jerusalem, viser at innbyggerne i nasjonene er til stede etter de tusen år og støtter arbeidet til den himmelske regjeringen.

Kapittel 22 i Åpenbaringen fortsetter beskrivelsen av situasjonen etter utslettelsen av Satan og opprørerne når det nye Jerusalem kommer ned fra himmelen. Vi leser i 22:1-5:

¹ Og han viste meg en elv med livets vann, klar som krystall, som rant ut fra Guds og fra Lammets trone ² nedover i midten av dens brede gate. Og på denne siden av elven og på den andre siden stod livets trær, som frambringer tolv avlinger av frukt, idet de gir sin frukt hver måned. Og bladene på trærne var til legedom for nasjonene.

³ Og det skal ikke være noen forbannelse mer. Men Guds og Lammets trone skal være i byen, og hans slaver skal yte ham hellig tjeneste; ⁴ og de skal se hans ansikt, og hans navn skal være på deres panner. ⁵ Og natt skal ikke være mer, og de trenger ikke lampelys, heller ikke har de sollys, for Jehova Gud skal lyse på dem, og de skal herske som konger for evig og alltid.

Disse versene representerer en vakker symbolsk beskrivelse av situasjonen der innbyggerne i nasjonene har evig liv. At deres liv opprettholdes av Gud for alltid beskrives som en elv av livets vann og trær som kontinuerlig produserer sin frukt. Vers 3-5 omhandler de som er knyttet til Guds trone, de 144 000 medlemmene av regjeringen som vil regjere som konger for alltid.

Jeg begynte denne delen med Guds løfte til Abraham om at hans ætt skulle velsigne alle verdens nasjoner. Denne drøftelsen viser at disse ordene vil få en bokstavelig oppfyllelse: De fleste av innbyggerne i verdens nasjoner vil bli velsignet med evig liv, på grunnlag av gjenløsningsofferet, og gjennom Jesu brud, det nye Jerusalem, som er identisk med Abrahams ætt.

Det som er ironisk, er at Bibelen har et budskap om menneskehetens evige fremtid som er akkurat det motsatte av hva det styrende råd lærer. Passasjene vi nå har drøftet, viser at de fleste av de rundt 30 milliarder av Adams etterkommere som har levd på jorden, vil være til stede og bestå den siste prøven, og ved dette få evig liv. I motsetning til dette lærer medlemmene av det styrende råd at de fleste av desse 30 milliardene vil bli tilintetgjort for evig.

[1]. En detaljert drøftelse av Jesu svar finnes i artikkelen «‘Herre, er det få som blir frelst?’ (Lukas 13:23)» (https://mybelovedreligion.no/2023/06/16/herre-er-det-fa-som-blir-frelst-lukas-1323/?lang=no). En drøftelse av Romerne kapittel 11 finnes i artikkelen «Det kjødelige Israel og det åndelige Israel ifølge brevet til Romerne» (https://mybelovedreligion.no/2024/05/11/det-kjodelig-israel-og-det-andelige-israel-ifolge-brevet-til-romerne/?lang=no).

IDENTIFISERINGEN AV GEITENE

La oss første se hvordan Jesus identifiserer geitene. Jeg siterer Matteus 25:40-46:

⁴⁰ Og kongen skal svare ved å si til dem: ’Jeg sier dere i sannhet: I den utstrekning dere har gjort det mot en av de minste av disse mine brødre, har dere gjort det mot meg.’

⁴¹ Og så skal han si til dem ved sin venstre side: ’Gå bort fra meg, dere som er blitt forbannet, til den evige ild som er beredt for Djevelen og hans engler. ⁴² For jeg ble sulten, men dere gav meg ikke noe å spise, og jeg ble tørst, men dere gav meg ikke noe å drikke. ⁴³ Jeg var en fremmed, men dere tok ikke gjestfritt imot meg, naken, men dere kledde meg ikke, syk og i fengsel, men dere så ikke til meg.’ ⁴⁴ Da skal også de svare med ordene: ’Herre, når så vi deg sulten eller tørst eller som en fremmed eller naken eller syk eller i fengsel og tjente deg ikke?’ ⁴⁵ Da skal han svare dem med ordene: ’Jeg sier dere i sannhet: I den utstrekning dere ikke har gjort det mot en av disse minste, har dere ikke gjort det mot meg.’ ⁴⁶ Og disse skal gå bort til evig avskjærelse, men de rettferdige til evig liv.»

Jeg skal nå drøfte forskjellige sider ved geitenes identifikasjon.

MEDLEMMENE AV DET STYRENDE RÅDS IDENTIFISERING

Som jeg allerede har nevnt, kom ny fortolkning av illustrasjonen i 1995. Illustrasjonen ble nå anvendt på den store trengsel og ikke på Jesu nærvær fra året 1914. Jeg skal sitere fra noen artikler som viser den nye tolkningen:

Vakttårnet for 15. oktober 1995, side 22, sier:

²³ Når vi analyserer det som lignelsen sier Jesus gjør, ser vi at Jesus feller den endelige dom over alle nasjonene. Lignelsen viser ikke at dette domsarbeidet skulle strekke seg over en periode på mange år, som om hvert menneske som har dødd i løpet av de tiårene som er gått, skulle ha blitt dømt som en som fortjente evig død eller evig liv. Det ser ut til at de fleste av dem som har dødd i de senere tiår, har kommet til menneskehetens felles grav. (Åpenbaringen 6: 8; 20: 13) Lignelsen beskriver imidlertid den tiden da Jesus dømmer de menneskene av «alle nasjonene» som på det tidspunkt lever og står overfor fullbyrdelsen av hans dom.

Vakttårnet for 15. August 1998, side 20, sier:

¹⁷ Alle nasjoner skal snart granskes av Kristus, slik at han kan «skille menneskene fra hverandre, liksom en hyrde skiller sauene fra geitene». (Matteus 25: 31—33)

The Watchtower[1] (forenklet utgave) for juli 2013, sidene 6-8 sier:

¹¹ I 1995 kom Vakttårnet med en ny forklaring av Matteus 25:31. Verset sier «Når Menneskesønnen kommer i sin herlighet, og alle englene med ham, da skal han sette seg på sin herlige trone.» Vakttårnet sa at Jesus ble konge i 1914, men han kom ikke på den tiden som dommer over «alle nasjoner». (Matteus 25:32; sammenlign Daniel 7:13) Vær oppmerksom på at illustrasjonen om sauene og geitene først og fremst gjelder det arbeid Jesus vil gjøre som dommer. (Les Matteus 25:31-34, 41, 46) siden Jesus ikke var alle nasjonenes dommer i 1914, kunne han ikke ha begynt å dømme folkene som sauer og geiter i 1914. (se sluttnoten.) Når vil jesus begynne å dømme alle nasjonene?

¹³ Jesus vil dømme folk av alle nasjoner som sauer og geiter når han kommer I løpet av den store trengsel. Da, i Harmageddon, vil geitene bli «avskåret» for evig, det vil si, bli ødelagt. Før den store trengsel begynner, vil menneskene fremdeles ha en sjanse til å forandre sin tenkemåte pg begynne å leve på en måte som fører dem på en vei «som fører til evig liv». (Matteus 7:13, 14)

Vakttårnet for September 2024, side 20, sier:

SAUER OG GEITER

³ I illustrasjonen om sauene og geitene fikk Jesus fram at han vil dømme folk basert på hvordan de reagerer på det gode budskap, og om de støtter de salvede eller ikke. (Matt 25:31–46) Dette vil skje under den store trengsel, like før Harmageddon. (Matt 24:21) Akkurat som en gjeter skiller sauene fra geitene, kommer Jesus til å skille dem som er lojale og støtter hans salvede etterfølgere, fra dem som ikke gjør det.

Online-artikkelen «Hva er Kristi komme?» (sitert 7.18.2024) sier:

Bibelen omtaler mange ganger den perioden i framtiden da Jesus Kristus kommer for å dømme menneskene på jorden. 

 I Matteus 25:31–33, for eksempel, står det:

 «Når Menneskesønnen [Jesus Kristus] kommer i sin herlighet, og alle englene med ham, da skal han sette seg på sin herlige trone. Og alle nasjonene skal bli samlet framfor ham, og han skal skille menneskene fra hverandre, liksom en hyrde skiller sauene fra geitene. Og han skal stille sauene ved sin høyre side, men geitene ved sin venstre.»

 Denne domsperioden kommer til å være en del av en «stor trengsel» som ikke vil ligne på noe menneskeheten har opplevd tidligere. Denne trengselstiden vil kulminere i en krig som kalles Harmageddon-krigen. (Matteus 24:21; Åpenbaringen 16:16) Kristi fiender, som i illustrasjonen hans blir omtalt som geiter, «skal lide rettslig straff i form av evig tilintetgjørelse». (2. Tessaloniker 1:9; Åpenbaringen 19:11, 15) Kristi trofaste tjenere, som blir omtalt som sauer, vil derimot ha utsikter til å få «evig liv». – Matteus 25:46.[2]

Viktige punkter fra sitatene:

• Vakttårnet for oktober 1995: Menneskene av «alle nasjonene» som på det tidspunkt lever, skal dømmes.
• Vakttårnet for 15. August 1998: Alle nasjoner skal dømmes som sauer eller geiter.
• Vakttårnet for 15. august 2013:: Folk av alle nasjoner skal dømmes som sauer eller geiter.
• Vakttårnet fort september 2024: Folk vil bli dømt som sauer eller geiter. Alle som ikke støtter Jesu brødre, er geiter.
• Online-artikkelen: Menneskene på jorden (= innbyggerne i alle nasjoner) skal bli dømt som sauer eller geiter. Kristi fiender er geiter. Det er alle som lever, som ikke er Guds trofaste tjenere.

De fem punktene viser hva rammen er for den tolkning medlemmene av det styrende råd har gitt illustrasjonen. Alle sitatene viser at Jesus skal dømme nasjonene på jorden. Men ordet «dømme» forekommer ikke i illustrasjonen, og det er ingen ting i sammenhengen som viser at illustrasjonen gjelder Jesu dom over nasjonene. Når medlemmene av det styrende råd hevder at illustrasjonen referer til at Jesus dømmer, er det noe de har funnet på uten å ha støtte i teksten.

Versene 31 og 32 forteller at Jesus sitter på sin herlige trone, og at alle nasjonene er samlet foran ham. Jeg har allerede vist at det er sterke grunner for å tro at dette ble oppfylt i året 1914, da Jesus ble konge og Guds rike ble opprettet. Teksten sier ikke at Jesus skulle dømme nasjonene. Men den sier at Jesus vil skille uidentifiserte mennesker som sauer og geiter.

Hvem er de som antas å bli dømt? Sitatene fra 1995 og 1998 sier at alle folk av nasjonene på jorden vil bli adskilt som sauer og geiter. Det neste sitatet uttrykker seg litt mer forsiktig. Vakttårnet fra 2013 sier at Jesus vil dømme folk av alle nasjoner. Dette uttrykket sier ikke direkte at alle folk av nasjonene vil bli dømt.

Har medlemmene av det styrende råd forandret oppfatning? Nei. Sitatene fra 2024 viser at deres syn fremdeles er at alle nasjoner skal bli adskilt som sauer og geiter, ikke bare noen av innbyggerne i nasjonene. La oss se. Den siste setningen i sitatet fra Vakttårnet for september 2024 sier at alle som ikke støtter Jesu salvede etterfølgere, er geiter. Dette betyr at geitene er de 8 milliarder+ mennesker som lever når Harmageddon kommer.

Online-artikkelen sier direkte at «Jesus kommer for å dømme menneskene på jorden». Disse ordene kan bare forstås slik at de referer til alle levende mennesker. Og det er det samme som å si at Jesus vil dømme «de menneskene av alle nasjoner som lever», slik Vakttårnet for 1995 også uttrykte det.

DN RIKTIGE IDENTIFISERINGEN AV GEITENE 

Adskillelsen av sauene og geitene relateres til Kristi brøde. De som støtter disse brødre når de trenger det, blir klassifisert som sauer, og de som ikke støtter Kristi brødre, klassifiseres som geiter. En viktig side ved identifiseringen er at geitene er forbannet og må gå bort «til den evige ild som er beredt Djevelen og hans engler» (vers 41). Dette blir også omtalt som «evig avskjærelse». Begge uttalelsene tilsammen viser at geitenes skjebne er evig tilintegjørelse uten håp om noen oppstandelse.

Dette viser at geitenes synder er så alvorlige at de fører til evig tilintetgjørelse. Jakob 4:17 sier: «Hvis noen vet hvordan han skal gjøre det som er rett, og likevel ikke gjør det, da er det en synd for ham.» Men det å ikke gjøre det som en vet er rett, fører ikke til evig tilintetgjørelse. Derfor er det viktig å granske illustrasjonen for å finne den riktige identifiseringen av geitene.

SYNDER SOM KAN BLI TILGITT OG SYND MOT DEN HELLIGE ÅND 

Vi kan se på illustrasjonen i lys av det Jesus sier om synd. Jeg siterer Matteus 12:31, 32 (over), 12:39-41 (i midten) og 11:21, 22 (under):

³¹ Derfor sier jeg dere: All slags synd og bespottelse skal bli menneskene tilgitt, men bespottelse mot ånden skal ikke bli tilgitt. ³² For eksempel: Enhver som taler et ord mot Menneskesønnen, ham skal det bli tilgitt; men enhver som taler mot den hellige ånd, ham skal det ikke bli tilgitt, nei verken i denne tingenes ordning eller i den som skal komme.

³⁹ Han svarte ved å si til dem: «En ond og utro generasjon fortsetter å søke etter et tegn, men det skal ikke bli gitt den noe tegn, bortsett fra profeten Jonas tegn. ³⁹ For akkurat som Jona var i den veldige fiskens buk i tre dager og tre netter, så skal Menneskesønnen være i jordens hjerte i tre dager og tre netter. ⁴¹ Menn fra Nịnive skal stå opp i dommen sammen med denne generasjon og fordømme den; for de angret på grunn av det Jona forkynte, men se, her er mer enn Jona.

²¹ «Ve deg, Kọrasin! Ve deg, Betsaida! For hvis de kraftige gjerninger som har funnet sted i dere, hadde funnet sted i Tỵrus og Sịdon, ville de for lenge siden ha angret i sekk og aske. ²² Derfor sier jeg dere: Det skal bli mer utholdelig for Tỵrus og Sịdon på Dommens dag enn for dere.

Ifølge Matteus 12:31, 32, skal all slags synd og bespottelse bli tilgitt unntatt synd mot den hellige ånd. Denne tilgivelsen inkluderer seksuell umoral, drap og til og med å tale ord mot Jesus Kristus. Ifølge Matteus 12:39-41 ville «denne onde og utro generasjon», som Jesus referer til, få tilgivelse for sine synder og vil få oppstandelse på dommens dag. Jeg viser i artikkelen «Synd mot den hellige ånd» at «den onde og utro generasjon» inkluderer alle jøder som levde på Jesu tid.

Matteus 11:21, 22 taler om noen medlemmer av «den onde og utro generasjon», nemlig innbyggerne i Korasin og Betsaida. Innbyggerne i disse to byene hadde hørt Jesu forkynnelse av Riket og de hadde sett hans mirakler. Men allikevel nektet de å tro på ham. Ikke desto mindre skulle syndene til innbyggerne i disse to byene bli tilgitt, og de ville få en oppstandelse på dommens dag.

I betraktning av tilgivelsen av synder og oppstandelsen av så mange onde mennesker, hvordan kan det være at hvis en person som ikke gjør noe godt, ikke vil få sine synder tilgitt, men han vil bli evig tilintetgjort? Dette gir ingen mening! Vil det bety at det Jesus sa om geitene i illustrasjonen om sauer og geiter, ikke er sant? Nei, absolutt ikke. Det som er galt, er medlemmene av det styrende råds tolkning av illustrasjonen og ikke Jesu ord.

Jesus sa at den eneste synd som ikke kan bli tilgitt, er synd mot den hellige ånd. Det betyr at geitene vil ha begått synd mot den hellige ånd. Men er det mulig å utlede dette av Jesu ord?

DET SCENARIO SOM MEDLEMMENE AV DET STYRENDE RÅD HAR PRESENTERT

I løpet av Jesu nærvær fra året 1914 har millioner av mennesker dødd. Bare noen få av disse har vært tjenere for Jehova, og de aller fleste har ikke visst hvem Jesu brødre er. Derfor har de ikke kunnet støtte Jesu brødre. Vi kan vite hva disse menneskenes skjebne er ved å lese Åpenbaringen 6:1-8. Den hvite hesten symboliserer Jesus, som fikk kongemakten i året 1914. Flere katastrofer, slik som kriger, hungersnød og pandemier skulle følge. Vers 8 nevner en hest med navnet hadēs, noe som viser at de mennesker som døde i disse katastrofene ville komme til hadēs. Åpenbaringen 20:13 viser at alle som er i hadēs, vil få en oppstandelse. Bladet Vakttårnet har tidligere kommentert dette, og vi leser i nummeret for 15. oktober 1995, side 22:

Det ser ut til at de fleste av dem som har dødd i de senere tiår, har kommet til menneskehetens felles grav. (Åpenbaringen 6: 8; 20: 13)

På denne bakgrunn vil jeg se nærmere på adskillelsen av sauene og geitene, slik denne blir tolket av medlemmene av det styrende råd. Vakttårnet for mai 2024 sier at etter at den store trengsel har begynt og inntil en kort stund før Harmageddon, vil mennesker fremdeles ha muligheten til å begynne å tjene Jehova. Bladet sier også at personer som dør i denne perioden kanskje vil få en oppstandelse. Men disse mulighetene har endt når Harmageddon kommer.

Kort før Harmageddon vil Jesus Kristus skille alle levende mennesker i to grupper som omtales som sauer og geiter, på grunnlag av om de har støttet Jesu brødre eller ikke.

Jeg har vist at Jesu brødre er resten av de 144 000 salvede kristne som vil regjere sammen med Jesus Kristus i himmelen. De som tilhører denne rest, finnes bare i menighetene av Jehovas vitner. Dette betyr at 20 millioner+ vitner som lever når Harmageddon kommer, blir klassifisert som sauer, fordi de aktivt har støttet Jesu brødre i sine menigheter.

Men hvem er geitene? I Del III i denne serien viste jeg at når Harmageddon kommer, vil det være 2 milliarder barn under 14 år. Disse har verken mulighet eller kapasitet til å støtte Jesu brødre. Men ifølge medlemmene av det styrende råds tolkning av illustrasjonen, vil alle disse bli evig tilintetgjort uten håp om noen oppstandelse. Jeg viste også at det vil være 800 millioner som har alvorlige mentale problemer. De er også uten mulighet til å støtte Jesu brødre. I tillegg til disse vil det være 3 milliarder voksne som aldri har hatt mulighet til å bli undervist i det gode budskap om Riket. Alle disse vil også bli evig tilintetgjort.

De fleste mennesker som blir presentert for dette scenario, vil reise innvendinger mot det på grunn av deres rettsfølelse. At 6 milliarder+ mennesker skal bli evig tilintetgjort på grunn av noe de ikke kjente til og derfor ikke gjorde, strider avgjort imot hva de fleste mennesker mener er rett og riktig. Og det strider også imot Jehovas kjærlighet til sine jordiske sønner og døtre.

Hvis vi ser dette scenario i lys av Jesu ord om at enhver synd og bespottelse skal bli tilgitt, og i lys av at innbyggerne i Korasin og Betsaida, foruten de andre av «den onde og utro generasjon» vil få en oppstandelse, så er tolkningen til medlemmene av det styrende råd totalt uakseptabel og uriktig.

Medlemmene av det styrende råd kan ikke dekke seg bak at de er uvitende om hva som vil skje og hevde at Gud vil finne en løsning på denne situasjonen. Den situasjon jeg har beskrevet, er basert på realiteter, på at det vil være 8 milliarder+ mennesker når Harmageddon kommer og det er bare en liten gruppe av dem som tjener Jehova. Og den er basert på tolkningen til medlemmene av det styrende råd om at Jesus Kristus vill skille alle mennesker i to grupper like før Harmageddon begynner.

Jehova Gud har en løsning på denne situasjonen. Men det er en helt annen løsning enn den løsningen medlemmene av det styrende råd har presentert. Jeg skal beskrive denne løsningen.

  DEN VIRKELIGE ADSKILLELSEN AV SAUENE FRA GEITENE 

Jeg vender tilbake til Jesu ord om at alle slags synder skal bli tilgitt, unntatt synd mot den hellige ånd. Dette betyr at for at en person skal fortjene evig tilintetgjørelse, må han eller hun ha syndet mot den hellige ånd. Kan vi utlede dette av Jesu illustrasjon?

En del av Jesu brødre ble samlet inn i det første århundre evt. Denne innsamlingen begynte igjen i 1870-årene, da C.T. Russell og hans medarbeidere begynte å studere Bibelen for å finne sannheten om Gud. I løpet av resten av det 19. århundre og frem til 1935, var fleste Bibelstudenter og Jehovas vitner salvede kristne, altså Jesu brødre.

Det finnes imidlertid data som viser at det også var noen som hadde det jordiske håp i tiden før 1935. Jeg kjente for eksempel bror Skonnord som bodde på Stord, som ble en av Bibelstudentene i året 1919, men som hadde det jordiske håp.

Jeg har allerede vist at det er sterke grunner for å tro at Matteus 25:31 ble oppfylt i året 1914, og at alle nasjonene da ble samlet foran kongen Jesus Kristus. Innbydelsen til å bli en salvet bror av Jesus Kristus fortsatte, og spesielt fra året 1935 var fokus i forkynnelsen om Riket på muligheten for å leve evig i det jordiske paradis. På bakgrunn av dette kan vi konkludere med at adskillelsen av sauene og geitene begynte i året 1935? Nei.

Vi må huske at det ikke er noen forbindelse mellom nasjonene som blir samlet foran Jesus Kristus og adskillelsen av sauene fra geitene. Heller ikke er det noen forbindelse mellom forkynnelsen av det gode budskap om Riket og adskillelsen av sauene fra geitene. Hensikten med forkynnelsen av Riket er a hjelpe oppriktige mennesker til å begynne å tjene Gud. Hensikten er ikke å skille ut alle andre til evig tilintetgjørelse.

Men hva refererer så adskillelsen av sauene fra geitene til? Jeg vil illustrere situasjonen ved å sitere Matteus 13:41-43 (over) og 13:47-50 (under):

⁴¹ Menneskesønnen skal sende ut sine engler, og de skal sanke ut fra hans rike alt som er årsak til snubling, og dem som øver lovløshet, ⁴² og de skal kaste dem i ildovnen. Der skal de gråte og skjære tenner. ⁴³ Da skal de rettferdige skinne så klart som solen i sin Fars rike. La den som har ører, høre.

⁴⁷ Himlenes rike er også lik en slepenot som ble satt i sjøen og samlet opp fisk av alle slag. ⁴⁸ Da den ble full, trakk de den opp på stranden, satte seg ned og samlet de gode i kar, men de ubrukelige kastet de bort. ⁴⁹ Slik skal det være i avslutningen på tingenes ordning: Englene skal gå ut og skille de onde fra de rettferdige ⁵⁰ og kaste dem i ildovnen. Der skal de gråte og skjære tenner.

Begge sitatene er både illustrasjoner og profetier — de skulle bli oppfylt i avslutningen på tingenes ordning, som er identisk med Jesu nærvær. Illustrasjonen gjelder himlenes rike, og de må derfor bli oppfylt på salvede kristne. Himlenes rike inneholdt både hvete og ugress, som refererte til oppriktige kristne og falske kristne. Derfor skulle englene sanke ugresset, de falske kristne ut fra hans rike.

Himlenes rike kunne sammenlignes med en slepenot «som samlet fisk av alle slag», både oppriktige kristne og falske kristne. Englene skulle skille «de onde fra de rettferdige». Det er viktig å merke seg at adskillelsen av ugresset fra hveten og av de ubrukelige fiskene fra de gode fiskene skulle foregå innenfor de kristne menigheter. Det er ikke her snakk om en adskillelse av kristne fra dem som ikke er kristne.

Illustrasjonen om sauene og geitene er ikke forbundet med himlenes rike. Men den er forbundet med «det rike som er beredt fra verdens grunnleggelse», altså med det jordiske rike. Akkurat som englene samlet ut av det himmelske riket personer som praktiserte lovløshet, så ville Jesus samle ut fra det jordiske rike personer som var falske kristne. Det er dette som illustrasjonen om sauene og geitene beskriver. Denne illustrasjonen skulle oppfylles i løpet av Jesu nærvær akkurat som de to andre illustrasjonene.

 Nå nærmer vi oss forståelsen av hva slags synder geitene er skyldig i. De blir ikke dømt til evig tilintetgjørelse for noe de ikke visste om og derfor ikke gjorde. Jesu brødre tok ledelsen i menighetene og i forkynnelsen om Riket fra begynnelsen av det 20. århundre. Hebreerne 13:17 viser hvordan menighetens medlemmer skulle se på dem som tok ledelsen:

¹⁷ Vær lydige mot dem som tar ledelsen blant dere, og vær føyelige, for de våker over DERES sjeler som de som skal avlegge regnskap; sørg for at de kan gjøre dette med glede og ikke sukkende, for det ville være til skade for dere.

Jesus viste at geitene ikke ville støtte de brødrene som tok ledelsen i menighetene. Det betyr virkeligheten at de ikke støttet Jesus. Hebreerne 6:4-6 beskriver en situasjon hvor salvede kristne i menighetene ikke støttet Jesus:

⁴ For når det gjelder dem som én gang for alle er blitt opplyst, og som har smakt den himmelske frie gave, og som har fått del i hellig ånd, ⁵ og som har smakt Guds gode ord og den kommende tingenes ordnings krefter, ⁶ men som har falt fra (parapiptō), så er det umulig å vekke dem til anger igjen, for de pælfester på nytt Guds Sønn for seg og utsetter ham for offentlig skam.

De som er nevnt i disse versene, var ikke uvitende. De hadde blitt opplyst, og de fikk sjansen til å akseptere Jesu gjenløsningsoffer, noe de gjorde for en stund. Men i stedet for å fortsette å akseptere den frie gave, falt de fra. Ordet parapiptō betyr «å forkaste et tidligere fellesskap». Disse personene hadde med fullt overlegg forkastet tilbedelsen av Jehova og Jesu kongedømme, og derfor fortjente de en ugunstig dom.

Geitene har på en lignende måte falt fra. Og de har avvist gjenløsningsofferet ved å nekte å støtte de brødrene som har tatt ledelsen i menighetene. Dette betyr at geitene ikke er uvitende personer. For å støtte eller nekte å støtte Jesu brødre må en ha identifisert disse. Det er bare mulig hvis en  er knyttet til en av Jehovas vitners menigheter. Geitene hadde et slikt forhold. Men med fullt overlegg nektet de å støtte Jesu brødre. Derfor syndet de mot den hellige ånd, slik som Hebreerne 6:4-6 viser. Når vi forstår dette, vil vi også forstå at geitenes dom om evig tilintetgjørelse er rettferdig.

Vi kan se at dommen over «geitene» er rettferdig ved å sammenligne to beretninger:

Hebreerne 6:4-6: Kristne som hadde fått del i gjenløsningsofferet og som var blitt født på ny og hadde et himmelsk håp, men som avviste gjenløsningsofferet, og som hadde nektet å fortsette å tjene Jehova, hadde syndet mot den hellige ånd og ville bli tilintetgjort for evig.

Matteus 25: 40, 41: Kristne og interesserte personer som kjente til Jesu salvede brødre, men som nektet å støtte disse Jesu brødre, noe som viste at de avviste gjenløsningsofferet og nektet å være Guds tjenere, hadde syndet mot den hellige ånd og ville bli «forbannet til den evige ild som er beredt for Djevelen og hans engler.

Å anklage de 8 milliarder+ levende mennesker for manglende støtte til Jesu brødre, med det resultat at de mister livet for alltid, er fullstendig absurd. De fleste av disse menneskene er uvitende om hvem Jesu brødre er og behovet for å støtte dem. Men situasjonen er annerledes for personer som er en del av Jehovas vitners menigheter. De har fått del i gjenløsningsofferet og har viet livet til Jehova. Hvis de bevisst nekter å fortsette å tjene Jehova, kan de med rette bli anklaget for ikke å støtte Jesu brødre. Og de kan med rette merkes som «geiter».

[1]. Det finnes ikke noen norsk utgave av de forenklede numrene av The Watchtower.

[2].  https://www.jw.org/no/hva-bibelen-laerer/sporsmal/jesu-kristi-komme/

JEHOVAS LØSNING

Hva er løsningen på situasjonen at når Harmageddon kommer, er det 8 milliarder+ mennesker på jorden som ikke tjener Jehova, hvorav de fleste ikke har en personlig sjanse til å gjøre det?

Løsningen er veldig enkel, fordi den er basert på Guds verdensplan og gjenløsningsofferet. Jesus døde for alle Adams etterkommere, og han kjøpte dem alle. Dette betyr at hver etterkommer av Adam må få en personlig sjanse til å akseptere eller avvise gjenløsningsofferet. De fleste av de over 8 milliarder mennesker som lever når Harmageddon kommer, har ikke hatt denne sjansen. Når de derfor dør, vil de få en oppstandelse i løpet av den tusen år lange dommens dag for å få denne sjansen.

Ikke bare disse, men alle andre som ikke er blant de 144 000 som vil få en himmelsk oppstandelse, eller de som har syndet mot den hellige ånd, vil få en oppstandelse på dommens dag. Paulus viser i 1. Korinter 15:22 at «alle som dør i Adam», som dør på grunn av arvesynd, vil få en oppstandelse. Dette inkluderer alle som har levd på jorden unntatt medlemmene av de to nevnte gruppene.

Medlemmene av det styrende råd tror ikke på dette. De har devaluert og begrenset både gjenløsningsofferet og oppstandelsen. Dette er en falsk lære, og jeg har skrevet de fire artiklene i denne serien for å forsvare det Bibelen lærer om gjenløsningsofferet og om oppstandelsen. For de som ønsker å forstå nyansene og detaljene i disse læresetningene, anbefaler min bok Forsoningen Mellom Gud Og Mennesker.[1]

ULIKE TOLKNINGER AV SAUENE OG GEITENE SOM FØRER TIL AVVISNING AV GJENLØSNINGSOFFERET

Russell og bibelstudentene trodde at gjenløsningsofferet inkluderte Adam og Eva og alle deres etterkommere. Gjenløsningsofferet skulle anvendes på alle disse under Jesu tusenårige regjeringstid.

Det viktige poenget var at ufullkomne mennesker med arvesynd ikke kan ha en virkelig personlig sjanse til å velge å tjene Jehova. Derfor må de dø, få en oppstandelse under Jesu tusenårige styre, og bli fullkomne og fri fra arvesynden. Da vil de ha sin virkelige personlige sjanse, akkurat den samme sjansen som Adam hadde.

Det var imidlertid to unntak. Et unntak var at gjenløsningsofferet kunne anvendes på personer som elsket Jehova, som ville bli døpt med hellig ånd og bli nye skapninger. Når de døde, ville de få en himmelsk oppstandelse og bli en del av den himmelske regjeringen.

Det andre unntaket ble nevnt i bind 1 av Studies in the Scriptures (A 156): I samsvar med Guds ordning med å gi en løsepenge, må hele menneskeheten, med mindre de med vilje motsetter seg den store befrierens frelsende kraft, bli befridd fra den opprinnelige straffen.

Bibelstudentenes syn var at svært få personer ville «med vilje motsette seg» gjenløsningsofferet. Et eksempel på en slik person var Judas, og i Vakttårnet for 1. november 1911 uttrykte Russell at Judas sannsynligvis ikke ville få en oppstandelse.

Illustrasjonen av sauene og geitene, som er en del av Jesu store profeti, har hatt tre forskjellige anvendelser:

1879-1924

Adskillelsen av sauene og geitene skjer under Jesu tusenårige regjering. Etter de tusen år vil geitene bli utslettet for evig. Vakttårnet for mai 1915, side 157 (5694), sier:

De andre sauene vil være Herrens store hjord, den store familien til Adam, kjøpt av Jesus. I tusen år vil arbeidet med å kalle og samle menneskeheten og skille mellom sauer og geiter utvikle seg, som skissert i Matteus 25:31-40.

1924-1995

Flere problemer med anvendelsen av illustrasjonen på Jesu tusenårige styre ble etter hvert tydelige. To artikler i 1924 løste ett av problemene  med riktig bruk av illustrasjonen. Men disse artiklene skapte flere problemer. Jeg siterer fra The Watchtower for 15. februar 1924, side 57 (over) og 59 (under):

Herren har vært til stede siden 1874, men først i 1914 tok han sin makt og begynte å regjere. Ut fra språket som vår Herre brukte i lignelsen, ser det ut til at den spesielle anvendelsen skulle gjøres etter 1914. Han sa: «Når Menneskesønnen kommer … da skal han sitte på sin herlighets trone.» — Matteus 25:31

Vår konklusjon er derfor at lignelsen om sauene og geitene har en spesiell og spesifikk oppfyllelse mellom året 1914, ved begynnelsen av verdenskrigen, og begynnelsen av den individuelle gjenopprettelsens velsignelser.

Betydningen av gjenløsningsofferet ble understreket. The Watchtower for 15. februar 1924, side 41, sier:

Det store gjenløsningsofferet vi som kristne er enige om, er prøvesteinen eller målestokken som vi bruker for å avgjøre om en læresetning er sann eller usann. Hvis en læresetning ikke stemmer overens med løsepengen, kan den ikke være sann og bør forkastes. Hvis en konklusjon eller doktrine er helt i harmoni med løsepengen, bør vi nøle med å forkaste den uten nøye forbønnens vurdering.

The Watchtower for 15. desember 1924 ga dødsstøtet til Guds verdensplan. Men oppfatningen om at gjenløsningsofferet inkluderte alle Adams etterkommere fortsatte å bli trodd frem til år 1934. Jeg siterer sidene 381 og 382:

4 For en tid ble lignelsen for bibelstudenter et bilde av dommen på slutten av den tusenårige dommens dag, da de rettferdige (sauene) ville gå inn i livets velsignelse på den gjenopprettede jord, og da de ugudelige (geitene) ville bli ødelagt for alltid som uverdige til livet. Den blir nå sett på som en symbolsk beskrivelse av en dom på tidspunktet for den andre gjenkomst, som bestemmer hvem blant menneskene som allerede har vist seg uverdige til rikets velsignelser. Den sanne tolkningen har kastet lys over mange andre skriftsteder, og har gjort det mulig for Herrens tjenere å se deres arbeid og hensikten med deres budskap mye klarere enn hittil.

LØSEPENGEN GARANTERER MULIGHETEN FOR LIV

13 Siden den tid da det behaget Gud å gjøre Guds verdensplan klar, og nok en gang å legge frem «løsepengen for alle» ved sin kjære Sønns blod (1. Timoteus 2:4–6), ser man at verken Adam eller noen av hans sønner er utelukket fra dens fordeler. Det ble derfor en vanlig oppfatning at med unntak av kirken (de som er unnfanget av Gud til et nytt liv) måtte alle få en virkelig oppstandelse fra de døde for å kunne få del i fordelene ved gjenløsningen. Det ble videre antatt at ingen andre, unntatt kirken, kunne bli utsatt for den endelig ødeleggelse før det i oppstandelsen ble gitt full mulighet til å vise lydighet mot Kristus og få del i livets velsignelser. Men det er tydelig at disse synspunktene ikke stemmer overens med Skriften eller med fakta.

Det er ikke nødvendig at man har mottatt Den hellige ånds gave før man kan få dødsdommen; og det er heller ikke sant, slik noen har trodd, at ingen kunne være mottakelig for den andre død før Jesu død.

Judas’ død som fortapelsens sønn, er tilstrekkelig bevis mot begge antagelser. Hvem kan tro at hvis far Abraham hadde vendt seg bort fra Gud etter den lange erfaringen han hadde, ville Gud være forpliktet til å bringe ham frem i oppstandelsen for at han skulle ha en full mulighet til å kjenne Gud?

Gjenløsningsprisen som Gud aksepterer, kan ikke innebære at han må la hver person dø før han får fordelen av løsepengen, og at en slik mulighet bare kan gis i oppstandelsen. Det ser imidlertid ut til å vise at alle må få en mulighet til frihet fra Satans trelldom, så vel som fra dødens makt. Det er Guds eget velbehag å bestemme når han vil gi denne muligheten. Det synes tydelig at det nå er noen som, i likhet med Judas (den fremtredende figuren og representanten for dem som avviser Guds vei), ser Guds hensikt i Kristus og avviser den.

KUNNSKAP GIR VIRKELIG ANSVAR

15 Det som tydelig skiller seg ut, er at det er noen som er barn av den onde, som kjenner nok til Gud både ved erfaring og ved at de står fram som representanter for ham, men som i ånden sterkt motstår hans veier, og som virkelig og i sannhet er den ondes tjenere. Hvis Gud la alt dette passere som om de handlet i blindhet, vil se ut som en forringelse hans rettferdighet i stedet for å opphøye den. Slike vil ikke lære rettferdighet selv i rettskaffenhetens land. – Jesaja 26:10.

Den første dommen, den over Jerusalem og nasjonen Israel, resulterte i at hvete og agner ble separert og agnene ble brent. (Matteus 3:12) Det var en forkastelse av det som var avfall. Den andre dommen, som nå er i kraft over kristenheten, er mer kompleks og har to faser. Den resulterer i adskillelse av sauer og geiter, og også av hvete og ugress (Matteus 13:24-30); det vil si å skille mellom dem som er «rikets barn» og dem som er «den ondes barn». Ugresset er de, hovedsakelig de geistlige, som bekjenner seg til å representere Gud, men som er tjenere for den nåværende tingenes orden og motstandere av himlenes rike. Lignelsen om sauene og geitene viser et annet aspekt av denne samme dommen. Sauene er ikke «hveten», rikets barn, men de er de saktmodige på jorden som, når Guds sannhet blir presentert for dem, er tilbøyelige til å ta imot den; de er ikke tilhengere av Satans styresett. Geitene samsvarer veldig tett med ugresset. Det er de som har bekjent seg til å være tilhengere av Gud og rettferdighet, men som har det egensindige sinnelag som så ofte kjennetegner geiten, og som er så i motsetning til det saktmodige sinnelag som er knyttet til sauene.

17 Denne lignelsen viser at akkurat som Satan vil bli bundet under Kristi regjering, for at han ikke skal kunne hindre gjenopprettelsens arbeid, slik vil de som har blitt bevist å være hans villige tjenere, ikke få lov til å motsette seg sannheten. De vil bli tilintetgjort ved begynnelsen av den messianske regjering (Matteus 25:41); men Satan får lov til å leve (bundet) for en senere prøvelse. — Åp. 20:3.

Bibelstudentene, inkludert J.F. Rutherford, mente at oppriktige personer, på grunnlag av gjenløsningsofferet, kunne få tilgivelse for synder.

Men det viktige spørsmålet var troen på det at det på grunn av ufullkommenhet og arvesynd var det umulig for mennesker å ha en virkelig rettferdig sjanse til å bestemme seg for å tjene Gud eller ikke. Det kan sammenlignes med en elev i grunnskolen som ble bedt om å ta en universitetseksamen. Eleven ville ikke bestå eksamen, fordi han eller hun ikke var kvalifisert for prøven. Dette betyr at mennesker som brøt Guds lover, ikke kunne dømmes til evig utslettelse, bortsett fra i sjeldne tilfeller hvor en person var gjennomsyret av ondskap, som i tilfellet med Judas.

På grunn av situasjonen måtte Adams etterkommere dø, som var straffen for synd. Gjenløsningsofferet garanterte hver av disse døde personene en oppstandelse under Jesu tusenårige regjering. Offeret garanterte også at hver enkelt av de oppstandne gradvis ville gå fremover mot fullkommenhet. Ved slutten av de tusen år vil alle mennesker være fullkomne og uten synd, og alt som gikk tapt i forbindelse med det første paradis, vil ha blitt gjenopprettet. For å bruke illustrasjonen: Hvert menneske hadde nå foretatt et universitetsstudium og var kvalifisert til å ta en universitetseksamen.

Dette er Bibelens sannhet!

J.F. Rutherford hadde nå utviklet et annet syn. Hans anvendelse av illustrasjonen om sauene og geitene til tiden etter 1914 var riktig, fordi Matteus 25:31 kobler illustrasjonen sammen med tiden da Jesus ble konge.

Men hans tolkning av illustrasjonen både motsier flere skriftsteder i Bibelen, som jeg har vist i detalj i Del I, og representerte et pervertert syn på mennesker – et annet menneskesyn enn det Jehova og Jesus har.

Ifølge begynnelsen av paragraf 13 avviser Rutherford Guds verdensplan, og han sier om denne planen: «Men det er tydelig at disse synspunktene ikke stemmer overens med Skriften eller med fakta.» Hva han mente da han sa at synspunktene til Guds verdensplan var i strid med fakta, ser vi § 15 (grønn skrift).

Poenget hans var at det var så mange onde mennesker på jorden som motsetter seg sanne kristne og grovt bryter Guds lov. Disse menneskene må holdes ansvarlige for sine onde gjerninger nå. Det er ikke riktig at disse onde menneskene skal dø og få en oppstandelse i Jesu tusenårige styre, og der får sjansen til å tjene Gud.

Han ignorerer det faktum at alle mennesker er ufullkomne med arvesynd, og han hevder at alle mennesker på den tid blir ble delt inn i to grupper, «sauer» og «geiter». Og «geitene» vil for alltid bli utslettet i Harmageddon, som vi ser i § 17 (fiolett skrift)

Men hvorfor skulle J.F. Rutherford, på denne bakgrunn, understreke «gjenløsningen for alle» – (2. Timoteus 2:4-6), og «at verken Adam eller noen av hans sønner er ekskludert fra dens fordeler»? (¶ 13)

Disse ordene stemte perfekt med den nye modellen han presenterte, fordi de ikke avviste gjenløsningsofferet. Det han avviste, var Guds hensikt med gjenløsningsofferet og måten han ville anvende dette offeret på, slik det ble presentert i Guds verdensplan.

Det gamle synspunktet var at gjenløsningsofferet ville bli brukt for alle mennesker under Jesu tusenårige regjering og forårsake fullstendig gjenopprettelse av alt som gikk tapt i det første paradis. Ingen mennesker ville bli utslettet for evig i denne gamle tingenes ordning, bare i løpet av de tusen år. Det eneste unntaket var sjeldne og ekstreme tilfeller når en person var gjennomsyret av ondskap, slik som Judas. En slik person kunne bli tilintetgjort for evig.

Den nye oppfatningen var at gjenløsningsofferet ville bli brukt fullt ut i denne gamle tingenes ordning. Og testen ville ikke bare være relatert til mennesker som var fullkomne. Men offeret ble brukt fullt ut etter år 1914, og alle ufullkomne mennesker med arvesynd måtte ta et standpunkt for eller mot Gud og bli adskilt som «sauer» eller «geiter». «Geitene» ville ikke få en oppstandelse under Jesu tusenårige styre. Men de ville bli utslettet for evig.

Grunnen til at gjenløsningsofferet fortsatt kunne anses å omfatte alle Adams etterkommere, var at begge modellene tillot å anvende offeret på alle mennesker. Forskjellen var når denne anvendelsen skulle skje, og hvor mange mennesker i denne gamle tingenes ordning som ville bli utslettet for evig. Synet til den gamle modellen var at evig utslettelse av personer i den gamle tingenes orden nesten aldri ville finne sted, mens synet i den nye modellen var at et stort antall mennesker som gjenløsningsofferet var blitt anvendt på, på grunn av dette, hadde fått sin prøve og ville bli evig utslettet.

Selv om gjenløsningsofferet anvendt på alle Adams etterkommere kunne brukes i begge modellene, satte forskjellene mellom de to modellene et visst press på troen på gjenløsningsofferet. Og resultatet var at etter 10 år ble grunnleggende deler av gjenløsningsofferet avvist av lederne for Jehovas vitner.

Avvisningen av Guds verdensplan skjedde i 1924, og avvisningen av at gjenløsningsofferet inkluderer alle Adams etterkommere, skjedde 10 år senere, i 1934. Jeg siterer Vakttårnet for 1. juli 1937, side 350:36:

Da Jesus var sammen med disiplene sine, instruerte Jesus dem at alle skapninger som vil motta evig liv og den Allmektige Guds velsignelser, må villig og trofast tjene Gud. Så sa han om seg selv: «Og den som vil være den fremste blant dere, han skal være deres tjener, likesom Menneskesønnen ikke kom for å la seg tjene, men for å tjene og gi sitt liv til løsepenger for mange.» (Matt. 20: 27, 28) Dette viser at mannen Jesus forsto at det var hans Far Jehovas vilje, ikke bare at han skulle fortelle sannheten og bli sin Fars rettferdiggjører, men at han som mann måtte dø for å gi gjenløsningen eller gjenløsningsprisen «for mange» av menneskeheten. For hvor mange av menneskeheten: alle eller bare en del? Ikke for alle, fordi forløsningsprisen er til fordel bare for dem som tror på og adlyder Gud og Kristus Jesus.Derfor ga han sitt liv som en løsepenge for så mange av menneskeheten som tar standpunkt på Guds og Kristi side og opprettholder sin integritet overfor Gud når de blir satt på prøve. Det står skrevet: «For syndens lønn er døden, men Guds gave er evig liv ved Jesus Kristus, vår Herre.» (Rom 6:23)

Jeg viser i Del II at oppfatningen om at gjenløsningsofferet inkluderer alle Adams etterkommere, og at «det store flertallet» av disse, inkludert et stort antall mennesker som grovt har brutt Guds lover, vil få en oppstandelse under Jesu tusenårige regjeringstid. ble igjen fremholdt fra 1965 til 2000. Men det syn som Guds verdensplan fremholt, at ufullkomne mennesker ikke var kvalifisert til å bli testet angående deres evige fremtid, ble ikke gjenopprettet. Synspunktet var at milliarder av ufullkomne mennesker vil bli tilintetgjort for evig i den store trengsel.

1995-2025

I år 1995 ble en ny tolkning av illustrasjonen av sauene og geitene presentert. Dette nye synet er at denne illustrasjonen ikke ble oppfylt fra år 1914, men at den vil bli oppfylt i den store trengsel. Da skal Gud dømme alle nasjoner og deres innbyggere. Bare «sauene», som er Jehovas vitner, vil overleve den store trengsel, og 8 milliarder+ vil bli utslettet for evig.

Synspunktet som ble introdusert i 1924 av Rutherford, var at personer som lever i det 20. og 21. århundre, dømmes med hensyn til deres evige fremtid. Men oppfyllelsen av illustrasjonen ville nå skje i den store trengsel. Jeg siterer fra Vakttårnet for 15. oktober 1995, sidene 22-27:

23 Men lignelsen skildrer tiden da Jesus dømmer folket i «alle nasjonene» som da er i live og står overfor fullbyrdelsen av sin dom …

10 Så sauene må være de som over en periode har kommet til hjelp for – aktivt støttet – Kristi brødre og har utøvd tro i den grad de har fått en rettferdig stilling for Gud.

21 På den annen side vil et stort antall av «alle nasjonene» ha vist seg å være som gjenstridige geiter. De «skal dra til evig avskjæring». For en lettelse for jorden!

Vakttårnet av 15. august 1998, side 20, sier:

17 Alle nasjoner vil snart bli undersøkt av Kristus, slik at han kan «skille mennesker fra hverandre, akkurat som en hyrde skiller sauene fra geitene». (Matteus 25:31–33)

I dag har Guds verdensplan, som kunngjør at det vil bli en fullstendig gjenopprettelse av paradiset i Eden, og en fullstendig gjenopprettelse av alle Adams etterkommere som har dødd på grunn av Adam, blitt fullstendig avvist.

Det nåværende synet er at alle mennesker i dag får prøvet sin evige skjebne på grunnlag av hvordan de reagerer på forkynnelsen av det gode budskap om riket. Dette betyr at testen av deres evige skjebne blir gjort når de er ufullkomne mennesker med arvesynd.

Gjennomføringen av Guds verdensplan åpner muligheten for at fordi mennesker er skapt i Guds bilde, vil de fleste fullkomne mennesker som vil gjennomgå den siste prøven etter de tusen år, velge å tjene Jehova Gud. Hans opprinnelige hensikt vil nå ha blitt oppfylt, og på grunn av dette er hans navn blitt helliget.

Forkastelsen av Guds verdensplan åpner muligheten for at de fleste av de rundt 30 milliarder mennesker som har levd på jorden, vil bli tilintetgjort for evig. Dette ville bety at bare noen få av Adams etterkommere vil være til stede ved den siste prøven etter de tusen år og velge å tjene Jehova Gud. Når så mange milliarder av Adams etterkommere vil for evig bli utslettet, vil hans opprinnelige hensikt bare delvis ha blitt oppfylt. Og på grunn av dette vil hans navn ikke bli helliget.

ALLE DE SOM DØR I DEN STORE TRENGSEL UNNTATT DE SOM HAR SYNDET MOT DEN HELLIGE ÅND, VIL FÅ EN OPPSTANDELSE

Faktum er at tolkningen av illustrasjonen om sauene og geitene er den viktigste grunnen til at de nåværende medlemmene av det styrende råd tror at så mange milliarder av Adams etterkommere vil bli utslettet for evig.

Men hvordan kan en enkelt illustrasjon være så viktig? Dette er ikke bare en illustrasjon. Men dens ord viser at den også er en profeti, og den er en del av Jesu store profeti om hans nærvær og opprettelsen av riket. Som jeg har vist ovenfor i Del III, har de uriktige tolkningene av denne illustrasjonen fått store konsekvenser.

Fordi prøven til «sauene» og «geitene» er om de støtter Jesu brødre, må oppfyllelsen skje i menighetene til Jehovas vitner, der de få brødrene til Jesus som fortsatt er på jorden, er, og ikke på innbyggerne i alle verdens nasjoner.

Siden år 1914 har det vært personer i disse menighetene som har kjent sannheten og som gjenløsningsofferet er blitt anvendt på. Men disse personene har nektet å støtte Jesu brødre i disse menighetene, og ved dette har de avvist gjenløsningsofferet. De utgjør «geitene».

De er i samme klasse som salvede kristne i det første århundre evt. som er nevnt i Hebreerne 6:4:6-8:

4 For det er umulig med hensyn til dem som en gang for alle er blitt opplyst og som har smakt den himmelske gratisgave, og som har fått del i den hellige ånd, 5 og som har smakt Guds fine ord og kreftene i den kommende tingenes ordning, 6 men som har falt fra, å gjenopplive dem til omvendelse, fordi de pæler ham for offentligheten til Guds Sønn og avslører ham til skam. 7 Jorden som for eksempel drikker inn regnet som ofte kommer over den, og som så frembringer vegetasjon som passer for dem som den også dyrkes for, får til gjengjeld en velsignelse fra Gud. 8 Men hvis den frembringer torner og tistler, blir den forkastet og er nær ved å bli forbannet; og det ender opp med å bli brent.

For de salvede kristne i det første århundre evt. som forkastet sannheten, var det ikke noe gjenløsningsoffer. Og for de som har kjent sannheten, men nektet å støtte Jesu brødre, finnes det ikke noe gjenløsningsoffer. Begge disse gruppene vil bli tilintetgjort for evig.

Den nye tolkningen av illustrasjonen i 1924 førte til avvisningen av Guds verdensplan, og til troen på at ufullkomne mennesker med nedarvet synd er kvalifisert til å bli testet for sin evige skjebne. Dette førte til det syn at testen var om de tok imot det gode budskap om riket som Jehovas vitner forkynte, eller ikke. De som tok imot dette budskapet, ble «sauer» og ville få evig liv, og de som ikke aksepterte denne forkynnelsen, var «geiter», som ville bli utslettet for evig.

Den korrekte tolkningen av illustrasjonen, at den er oppfylt inne i menighetene til Jehovas vitner av de som støtter og ikke støtter Jesu brødre, krever en helt ny tolkning av hensikten med forkynnelsen av Guds rike. Ufullkomne mennesker med arvesynd er ikke kvalifisert til å gå gjennom en test av sin evige skjebne. Bare fullkomne mennesker er kvalifisert for en slik test. Derfor vil alle mennesker som har dødd på grunn av arvesynd i fortiden, og alle de som dør i den store trengsel, oppleve en oppstandelse under Jesu tusenårige styre, og de vil bli fullkomne og fri for synd. Og nå er de kvalifisert for testen av denne evige skjebnen.

I det første århundre var ikke formålet med forkynnelsen av Guds rike å skille menneskene i to forskjellige grupper. Men hensikten var å finne oppriktige mennesker som elsket sannheten og som, etter å ha blitt erklært rettferdige, døpt med hellig ånd og blitt nye skapninger, ville være en del av den himmelske regjeringen med 144 000 medlemmer. Alle andre levende mennesker, bortsett fra de som syndet mot den hellige ånd, ville få en oppstandelse under Jesu tusenårige regjering.

Hensikten med forkynnelsen av riket i dag, under Jesu nærvær, er ikke å dele alle mennesker i to grupper, «sauer» og «geiter». Men hensikten er å finne oppriktige mennesker som elsker sannheten, og som vil være en del av den store skare som vil overleve den store trengsel, og som Gud vil bruke til å dyrke jorden og gjøre alt klart for oppstandelsen. Alle andre personer som har dødd under Jesu nærvær og som vil dø i den store trengsel, bortsett fra de som har syndet mot den hellige ånd, vil få en oppstandelse i løpet av de tusen år.

[1]. Boken kan lastes ned gratis fra www.my belovedreligion.no ved først å trykke på det norske flagget.