GUDS VERDENSPLAN — DEN HISTORISKE UTVIKLING MOT AVVISNINGEN AV GJENLØSNINGSOFFERET (DEL II)

Bibelstudentenes og Jehovas vitners historie viser at det bibelske synet om at alle Adams etterkommere, uten noen betingelser, vil få del i Jesu Kristi gjenløsningsoffer, besto i 55 år. Dette åpner for muligheten for at de fleste av de rundt 30 milliarder mennesker som har levd på jorden, vil få evig liv i det jordiske paradis.I 91 år har Jehovas vitner hatt det feilaktige synet at gjenløsningsofferet ikke inkluderer alle Adams etterkommere, men bare de som tror og er lydige. Dette åpner for muligheten for at de fleste av de rundt 30 milliarder mennesker som har levd på jorden, vil bli utslettet for evig.

Den alvorligste feilen i de nevnte 91 årene er påstanden om at menneskers evige skjebne avgjøres på grunnlag av hva de gjør som ufullkomne syndere. Sannheten er at gjenløsningsofferet garanterer at menneskenes evige skjebne vil bli avgjort av hva de gjør etter at de har blitt oppreist i løpet av Jesu tusenårige styre og er fullkomne og syndfrie.

Jehovas vitners nåværende syn på gjenløsningsofferet er en skam for både Jehova Gud og hans sønn Jesus Kristus. Denne artikkelen vil vise hvordan synet på gjenløsningsofferet har endret seg tre ganger siden 1879.

Det viktigste skriftstedet i forbindelse med gjenløsningsofferet er 2. Timoteus 2:5, 6. Nedenfor er min oversettelse av dette skriftstedet:

5 For det er én Gud, og det er én som handler for å bringe forsoning (mesitēs) mellom Gud og mennesker, mennesket Jesus Kristus, 6 som har gitt seg selv som en tilsvarende løsepenge (antilytron) for alle (pas) – et vitnesbyrd (martyrion) i de bestemte tider (kairos).

De siste ordene i vers 6, «et vitnesbyrd i de bestemte tider», viser at sannheten om gjenløsningsofferet bare skulle forstås i de bestemte tider. Jeg viste i Del I at «de bestemte tider» refererte til endens tid.

Gjenløsningsofferet som ble anvendt på de salvede kristne med et himmelsk håp, ble tydelig forstått i det første århundre. Men å forstå hvordan gjenløsningsofferet skulle anvendes til fordel for alle Adams etterkommere, kunne ikke forstås før Åpenbaringen ble skrevet kort tid før slutten av det første århundre evt.

Hvordan gjenløsningsofferet vil bli anvendt på alle Adams etterkommere, er beskrevet i detalj i bøkene i de kristne greske skrifter. Men informasjon i Åpenbaringen er nøkkelen til å danne et sammenhengende bilde av alt det de kristne greske skrifter sier om anvendelsen av gjenløsningsofferet på Adams etterkommere.

C.T. Russell og bibelstudentene begynte sine studier av Bibelen på 1870-tallet. De var oppriktige sannhetssøkere, og de var de første og eneste som var i stand til å forstå hvordan Gud ville anvende gjenløsningsofferet på alle etterkommere av Adam basert på Guds rettferdighet, hans kjærlighet, hans visdom og hans makt. De presenterte dette som The Divine Plan of the Ages («Guds verdensplan») Jeg vil nå sitere fra Bibelstudentenes skrifter for å vise den nøyaktige forståelse av gjenløsningsofferet som de hadde.

BIBELSTUDENTENE: GJENLØSNINGSOFFERET VIL BLI ANVENDT PÅ ALLE ADAMS ETTERKOMMERE UTEN NOEN BETINGELSER

Rammen omkring C.T. Russells og Bibelstudentenes studier var Guds  verdensplan, som peker fram mot en full gjenopprettelse av alle Adams etterkommere som har dødd på grunn av hans synd, til den fullkomne situasjonen Adam befant seg i i Edens paradis før han syndet. Russells første bind av Studier i Skriften hadde tittelen Guds verdensplan.

Jeg er enig med Bibelstudentene i at det grunnleggende budskapet i De kristne greske skrifter er Guds verdensplan basert på Jesu gjenløsningsoffer — å la alle Adams etterkommere få en oppstandelse med muligheten til å bli syndfrie og velge evig liv.

Bibelstudentenes eneste feil var at de trodde at Adam og Eva også ville få en oppstandelse under Jesu tusenårige regjering. Adam var inkludert i gjenløsningsofferet. Men fordi han syndet da han var fullkommen, vil han ikke få en oppstandelse, som jeg viste i Del I, Studie IX (A149) i bind 1 av Guds verdensplan, [A156]:

Gjenopprettelsen garantert av løsepengen – ikke evig liv, men en prøve for det, sikret av løsepengen.FRA omrisset av Guds åpenbarte plan, slik den så langt er skissert, er det tydelig at hans plan for menneskeheten er en gjenreising eller gjenopprettelse av den fullkomne herlighet som gikk tapt i Eden. Det sterkeste og avgjørende beviset på dette emnet sees tydeligst når løsepengens natur og omfang og blir fullt ut verdsatt. Gjenopprettelsen som ble forutsagt av apostlene og profetene, må følge løsepengen som den rettferdige og logiske rekkefølgen. I henhold til Guds ordning med å sørge for en løsepenge, må hele menneskeheten, med mindre de bevisst motstår den store befrierens frelsende kraft, bli befridd fra den opprinnelige straffen, «forgjengelighetens trelldom», og fra døden. Ellers gjelder ikke løsepengen alle.

Slik hele menneskeslekten var i Adam da han ble fordømt og mistet livet gjennom ham, slik var det da Jesus «ga seg selv som løsepenge for alle», at hans død ga muligheten for en ufødt menneskeslekt som var i hans lender. En full likeverdighet, eller tilsvarende [A156] pris for alle mennesker ble dermed lagt i rettferdighetens hender – for å bli anvendt «til sin tid». Og han som dermed kjøpte alle, har full myndighet til å gjenopprette alle som kommer til Gud gjennom ham. (Kursiv i originalen)

På side 158 leser vi:

Noen har blitt delvis blindet, og noen fullstendig, av denne verdens gud, og de må bli helbredet for sin blindhet så vel som fra døden, slik at hver enkelt for seg selv kan ha en fullstendig sjanse til å bevise, ved lydighet eller ulydighet, sin verdighet eller uverdighet til å få evig liv. (Kursiv i originalen)

Det viktige poenget her er at på grunn av synden de arvet fra Adam, har ikke hans etterkommere «en fullstendig sjanse» til å bevise lydighet eller ulydighet. Deres arvesynd hindrer dem i å ha denne «fullstendige sjansen». Derfor har Gud bestemt at det skal komme et jubelår på tusen år, hvor alle de som har dødd på grunn av Adams synd, skal få en oppstandelse på grunn av gjenløsningsofferet. Da vil gjenløsningsofferet også bli anvendt på dem på den måten at deres arvesynd blir fjernet, og ved slutten av de tusen år vil alle være fullkomne og uten synd, akkurat som Adam var. Og nå vil de ha «en fullstendig sjanse» til å vise lydighet som fører til evig liv.

Dette er en fantastisk løsning på Satans opprør, fordi alt vil bli gjenopprettet, og alle Adams etterkommere vil få muligheten til å tjene Jehova og motta evig liv i det jordiske paradiset, noe som var Jehovas opprinnelige hensikt. Situasjonen vil nå være akkurat slik som den ville vært om Adam ikke hadde syndet. Alt vil være gjenopprettet. (Apostlenes gjerninger 3:21)

Dette er et enestående uttrykk for Jehovas rettferdighet, kjærlighet, visdom og makt!

Jeg skal komme med flere sitater fra Vakttårnet mellom 1883 og 1927, som viser hvordan Bibelstudentene trodde på forskjellige aspekter ved Guds verdensplan. (Kursivene i sitatene er originale, fargene som brukes til å understreke viktige punkter er mine.)

En gjenløser og hans gjenløsningsoffer tilfredstiller fullt ut Guds rettferdighet. Alle mennesker ble kjøpt, og alle mennesker vil bli frigjort fra døden.

Da vi gransket Guds handlinger, fant vi ut at Han ikke viste noen barmhjertighet mot synden, men i rettferdighet fordømte han den og fullbyrdet dødsstraffen mot alle; at rettferdigheten måtte oppfylles og oppfylles fullt ut før menneskeheten kunne gå fri fra denne dødsstraffen; og at Guds barmhjertighet ikke ble vist ved å motsette seg og sette til side hans rettferdighet, men ved å sørge for en Forløser eller løsepenge som fullt ut oppfylte alle kravene i Hans egne rettferdige lover mot oss. Dette overbeviste oss om at de forskjellige skriftstedene som forutsa frelsen av alle mennesker fra forbannelsen – døden – bokstavelig talt betydde alt de sa: At da Paulus sa: «Han ga seg selv som løsepenge [antilutron – tilsvarende pris] for alle» (1 Tim 2,6), innebar det nødvendigheten av en frigjøring fra døden for alle som ble kjøpt på denne måten. («bokstavelig talt» i kursiv i originalen;)

Da ville de se rimeligheten av døden som straffen for synd og løsepengen fra den, ved vår Forløsers død, som byttet sitt liv med vårt og døde som en rettferdig for de urettferdige. Dermed kjøpte han retten for alle til å komme tilbake til livet (oppstandelse – gjenopprettelse) når det ved Det kongelige prestedømmes hender skal vitnes for hvert menneske at Kristus døde for alle. (1 Tim. 2:6.)

(Vakttårnet for august 1883, side 513, 536)

Alle mennesker ble løskjøpt, og alle mennesker vil bli frelst.

STORT ARBEID MED Å FRELSE HELE VERDEN.

Alle skal frelses, slik alle ble løskjøpt. «Mennesket Kristus Jesus ga seg selv som løsepenge for alle, for at det skulle vitnes i sin tid.» (1 Tim 2,5, 6) Slik denne frelsen nå når dem som «har øre å høre med», vil den også i millenniet nå alle – for de døve ører skal lukkes opp, og de som er blindet av syndb skal se, ut av mørket (Åp 2,7; Jes 29,18). Gud har sørget for den nådige foranstaltningen for alle. Og for at alle skal nås på denne måten av kunnskapen, evnen og muligheten til frelse, slik at alle skal bli frelst. om de vil gJøre en god eller dårlig bruk av Guds gave etter at den har nådd dem, er en annen sak.

(Vakttårnet for november 1890, side 8; 1265)

Gud være lovet for en slik full og fri frelse, som i sin tid skal bli vitnet til hvert enkelt menneske, for å utruste dem med en fullstendig utvei fra døden.   

 (Vakttårnet for november 1891, sidene 154–158; 1337)

De ville finne det i ordene til alle de hellige profetene og apostlene, så vel som i vår Herres ord: at slik som mennesket Kristus Jesus ga seg selv som en løsepenge for alle, må dette herlige evangeliet vitnes for alle i sin tid (1 Tim 2:6), og at denne «bestemte tiden» kommer når kunnskapen om Herren skal fylle hele jorden.

Da skal de blindes øyne åpnes og de døves ører lukkes opp. (Jes 11:9; 35:5)

Da skal alle som er i deres graver, lyde Menneskesønnens røst og komme frem – og de som da lyder ham, skal leve på en måte og i en grad de aldri har levd før – et evig liv.

(Vakttårnet for 15. juli 1892, sidene 216–218; 1424)

Alle mennesker vil få en oppstandelse og vil gradvis bli ledet til fullkommenhet i løpet av Jesu tusenårige regjering.

Men som allerede vist, er det Guds hensikt at disse sannhetene i «sin tid» skal bli så tydelig vitnet for ethvert menneske, slik at alle vil ha størst mulig mulighet til å tro og dermed komme til Kristus og arve evig liv gjennom ham. Se 1 Tim 2:4–6.

Tiden for å fullt ut realisere den spesielle, faktiske frelsen er millenniet: den betydningen enhver besitter millenniet nå er ved tro; for «vi vandrer i tro og ikke i det vi ser» inntil den fastsatte tid – millenniet. Da vil den trofaste brudeklassen bli fullkommengjort som åndevesener i likhet med sin Herre; og fra da av vil forsoningen med verden bli ledsaget av en gradvis gjenopprettelse til menneskelig fullkommenhet, en frelse som, hvis de er verdige, vil bli evig frelse ved slutten av millenniet.

(The Watchtower for 15. august, 1892, sidene 252-255; 1438)

Sodomas innbyggere vil få en oppstandelse.

Og derfor vil selv de onde sodomittene høre Menneskesønnens røst og komme frem i sin tid; for «Gud, vår frelser, vil at alle mennesker skal bli frelst og komme til erkjennelse av sannheten. For det er én [rettferdig og barmhjertig] Gud og én mellommann mellom [den rettferdige og sanne Gud [som ikke kan tolerere synd] og [falne, syndige] mennesker, mannen Kristus Jesus. De var fortsatt syndere, og] som ga seg selv i samsvar med Faderens plan] som løsepenge for alle [inkludert sodomittene og alle andre syndere] – for å bli vitnet i sin tid.» (1 Tim 2,3–6) Og selv om dette vitnesbyrdet ikke ble gitt til sodomittene i deres tid, er det like sikkert at de vil få det i den kommende tidsalderen under Kristi tusenårige styre, når de skal komme frem til dom – til en skammelig erkjennelse av sin skyld, og til en mulighet for anger og omvendelse.

(The Watchtower for 1. februar 1894, sidene 46–48; 1618)

For første gang inkluderte januar-utgaven av Vakttårnet i 1895 «gjenløsningsoffer» og «Guds verdensplan» i Vakttårnets uttalte formål. Disse ordene sto i det første nummeret av Vakttårnet frem til år 1928. Jeg siterer den første delen:

DETTE TIDSSKRIFTET OG DETS FORMÅL

Dette tidsskriftet er satt til å forsvare det eneste sanne fundamentet for den kristnes håp, som nå generelt blir forkastet – forløsningen gjennom det dyrebare blodet til «mennesket Kristus Jesus, som ga seg selv som løsepenge [en tilsvarende pris, en erstatning] for alle». (1 Pet 1:19; 1 Tim 2:6.) Ved å bygge opp gullet, sølvet og de dyrebare steinene (1 Kor 3:11–15; 2 Pet 1;5–11) i Guds Ord på dette sikre fundamentet, er dets videre oppdrag å – «la alle se hva det fellesskap med Gud er, som har vært skjult i hemmelighet, … for at Guds mangfoldige visdom nå skal bli kunngjort av kirken» – «som i tidligere tider ikke ble kunngjort for menneskenes barn, slik den nå er åpenbart.» – Ef 3,5–9, 10.

For oss lærer Skriften tydelig

At kirken er «den levende Guds tempel» – spesielt «hans verk»; at byggingen av den har pågått gjennom hele evangeliets tidsalder – helt siden Kristus ble verdens forløser og hovedhjørnesteinen i dette tempel, hvor Guds velsignelser, når det er ferdig, skal komme «til alle mennesker», og de skal få adgang til ham. – 1 Kor 3:16, 17; Ef 2;20–22; 1 Mos 28,14; Kanskje 3,29.

At meislingen, formingen og poleringen av innviede troende i Kristi gjenløsning for synd i mellomtiden fortsetter; og når den siste av disse «levende steinene», «utvalgte og dyrebare», skal være gjort klar, vil den store mesterarbeideren bringe alle sammen i den første oppstandelse; og tempelet skal fylles med hans herlighet og være møtestedet mellom Gud og mennesker gjennom hele millenniet. – Åp 15,5–8.At grunnlaget for håpet, for kirken og verden, ligger i det faktum at «Jesus Kristus, av Guds nåde, smakte døden for hvert menneske», «en løsepenge for alle», og vil være «det sanne lys som lyser opp hvert menneske, når det kommer til verden», «til sin tid». – Hebr 2:9; Joh 1:9; 1 Tim 2:5, 6.

At kirkens håp er at den kan være som sin Herre, «se ham som han er», «få del i guddommelig natur» og dele hans herlighet som hans medarvinger. – 1 Joh 3:2; Joh 17:24; Rom 8:17; 2 Pet 1:4.At kirkens nåværende oppdrag er å fullkommengjøre de hellige for det fremtidige tjenestearbeidet; å utvikle i seg selv enhver nåde; å være Guds vitne for verden; og å forberede seg til å være konger og prester i den neste tidsalder. – Ef 4,12; Matt 24,14. Åp. 1–6; 20:6.At verdens håp ligger i velsignelsene av kunnskap og muligheter som skal bringes til alle av Kristi tusenårige rike – gjenopprettelsen av alt som gikk tapt i Adam, til alle de villige og lydige, i hendene på deres Forløser og hans herliggjorte kirke – Apostlenes gjerninger 3:19–21; Jes. 35.

(The Watchtower for 1. januar 1895, side 1)

Oppstandelsen for alle og gjenopprettelsen vil skje i løpet av millenniet

Oppstandelse for alle og gjenopprettelse vil skje i millenniet. I den guddommelige ordningen har Gud i vår Herre Jesu død sørget for en løsepenge for alle (1 Tim 2,5,6) – alle menneskehetens sjeler – for Adam og Eva, og alle sjelene som er unnfanget, generert av dem. Følgelig, selv om den guddommelige dommen hviler over hver menneskesjel til døden, har vi, i lys av denne forsoningen som Gud har sørget for, lov til å snakke om disse døde sjelene som om de ikke var døde, men bare «sovende i Jesus». (1 Tess 4:13, 14) Alle som var døde i Adam, etter å ha blitt kjøpt av Jesus, er ennå ikke gjort levende av ham, og heller ikke i noen grad gjenopplivet, men omtales som ikke lenger utdødde, men regnes som sovende – de venter på millenniets morgen, når alle som er i deres graver skal komme tilbake til Menneskesønnens røst og bli til, og til mulighetene for en oppreisning, eller gjenopprettelse av alt som gikk tapt – prosessen med å oppreise blir varslet av millenniete dommer – belønning for de som vil gjøre det gode, straff for de som gjør ondt, ødeleggelse hvis de holder opp med å gjøre ondt. Denne dommen er i vår vanlige bibelversjon feiloversatt til «Johannes’ bibel». 5:29.

(The Watchtower for 15. august, 1902, sidene 242-243; 3063):

Teksten i 1. Timoteus 2:5, 6 viser at alle mennesker er blitt gjenløst.

Spørsmål. – Vennligst forklar følgende tekst, spesielt den første delen: «Mennesket Kristus Jesus, som ga seg selv som løsepenge for alle.» – 1. Tim. 2:5, 6.

Svar. – Vår Herre ga seg selv en tilsvarende pris for alle – en løsepenge. Anvendelsen av denne prisen vil skje når tiden er inne. I denne tider den blitt tilegnet kirken, som en tilskrivning, på grunn av at de vendte seg bort fra synd og vandret i Jesu fotspor. Det neste trinnet i anvendelsen vil ikke være en tilskrivning, men den som en virkelig gave til verden, og å lede dem vekk fra deres ufullkommenhet i løpet av de tusen år da Jesus er mellommann; bringe dem tilbake til den tilstand hvor de skal være i harmoni med Gud, slik Adam var i harmoni med ham før fallet.

(The Watchtower for 1. mars, 1911, sidene 77-79; 4780):

Anvendelsen av gjenløsningsofferet omfatter en bokstavelig oppstandelse fra graven, men også en gradvis fjerning av menneskelig ufullkommenhet.

GJENLØSNINGENS PRIS OG ANVENDELSEN

Hvis vi har slått fast hva en løsepenge er, og at Jesus var den eneste som var egnet til å være en løsepenge for Fader Adam, er vårt neste poeng å vise fra Bibelen at han ga seg selv som en løsepenge. Vi har Jesu egne ord om dette (Matteus 20:28); og også St. Paulus’ vitnesbyrd, «Mennesket Kristus Jesus, som ga seg selv som en løsepenge for alle, for å bli vitnet om når tiden var inne.» (1 Tim 2:6) Dette beviser at prisen som var tilstrekkelig til å løse Adam og hele hans slekt ble fullført i Jesu død på Golgata.

Men arbeidet med å gjenløse Adam og hans slekt er mye mer enn bare å tilveiebringe løsepengen — å gi og anvende gjenløsningsprisen. Dette inkluderer å fjerne Adam og hans slekt fra syndens og dødens makt. Det er tydelig at dette arbeidet ennå ikke er fullført; det har faktisk knapt begynt. Den eneste anvendelsen så langt av løsepengen, av nytten av den, har vært at den tilskrives kirken, og dette er bare ved tro. Kirken er ennå ikke herliggjort som helhet – ennå ikke fullstendig befridd fra syndens og dødens makt.

Det er derfor tydelig at det vil kreve hele tusen år av Messias’ rike for å forløse, befri og sette fri Adam og alle hans barn fra syndens og dødens makt. Følgelig er anvendelsen av løsepengen, som begynte for mer enn atten århundrer siden, fortsatt ikke fullført. Det er ikke noe problem med løsepengens pris; for denne prisen har vært i rettferdighetens hender i nesten nitten århundrer. Men den har ikke blitt anvendt på verden, men bare blitt tilskrevet kirken, som har blitt kalt ut fra verden i løpet av denne evangelietiden.

Den fullstendige fullføringen av anvendelsen av løsepengen vil inkludere det Bibelen taler om, når den sier: «Jeg vil forløse dem fra gravens makt.» For det vil fortsatt være et stort arbeid med oppstandelsen som skal gjøres – en «oppstandelse» fra ufullkommenhet i sinn, moral og fysikk, til det fulle bildet av Guds likhet, som ble tapt gjennom Adams ulydighet og forløst av det dyrebare blodet på Golgata. (Hosea 13:14) Gjenløsningsarbeidet vil heller ikke være fullstendig fullført når det siste medlemmet av menneskeheten er blitt befridd fra gravens makt; for det vil fortsatt være et stort oppstandelsesarbeid som må gjøres – en gjenreisning fra ufullkommenhet i sinn, moral og fysikk, til det fulle bilde av Guds likhet, tapt gjennom Adams ulydighet og forløst av det dyrebare blodet på Golgata.

(The Watchtower for 15. mars 1916, sidene 88-89; 5873):

Sitatene ovenfor illustrerer ulike aspekter ved Guds verdensplan, slik denne planen ble forstått i løpet i C.T. Russells levetid. Han døde i 1916, og jeg vil nå vise hvordan Bibelstudentene under ledelse av J.F. Rutherford forsvarte Guds verdensplan i enda 8 år.

Alle mennesker vil bli frelst fra døden ved gjenløsningsofferet.

I 1921 skrev J.F. Rutherford boken Guds Harpe. Denne boken presenterer de grunnleggende læresetningene i den kristne tro og drøfter gjenløsningsofferet og frelsen. Kapittel 5 har tittelen «Gjenløsning», og jeg siterer fra side 136 (over) og side 141 (under):

Apostelen Paulus gjør det klart at Jesu død var til fordel for hele menneskeheten når han sier: «Jesus, … ved Guds nåde, smakte døden for hvert menneske. Det er én Gud, og én mellommann mellom Gud og mennesker, mennesket Kristus Jesus, som ga seg selv som en løsepenge for alle, for å bli vitnet om når tiden var inne.» Hebreerne 2:9; 1. Timoteus 2:5, 6.

Den inspirerte forfatteren i det guddommelige Ord forteller oss at det var Guds vilje at alle mennesker skulle bli frelst fra døden ved løsepengen og deretter bringes til nøyaktig kunnskap om sannheten, slik at de kunne akseptere fordelene ved løsepengen og leve. Med tiden vil kunnskapen om disse store sannhetene bli gitt til hver og en av Adams slekt. (1 Timoteus 2:3–6) Løsesummen ble gitt ved korset. Kristi kors er den store, sentrale sannheten i den guddommelige ordningen, som menneskenes håp utstråler. Når alle mennesker kommer til kunnskap om dette faktum, og alle de lydige har nytt godt av verdien av gjenløsningsofferet, vil det bli stor glede blant menneskeheten. Når det store høydepunktet synges, og alle harpespillere i himmelen og på jorden forenes i vakker harmoni, og blandes med stemmene til alle skapninger som er fullkommengjorte og lykkelige, vil det store gjenløsningsofferet bli forstått av alle som en av strengene på Guds harpe som vil gi søt musikk til ethvert øre.

Gjenløsningsofferet inkluderer Adam og alle hans etterkommere

Jesus erklærte at han kom for å gi sitt liv som løsepenge for mange (Matteus 20:28), og at de som trodde på ham, ikke skulle gå fortapt, men ha liv. (Johannes 3:16; 10:10) Den uimotsigelige konklusjonen er at uten løsepengen kunne ingen ha liv. Jesus ga sitt liv som en løsepenge for alle (1. Timoteus 2:5, 6), noe som betyr at alle må komme til erkjennelse av dette faktum og ha en mulighet til å akseptere eller avvise gjenløsningsofferet.  Jesus døde som menneske for at han kunne sørge for løsepengen for Adam og alle hans etterkommere.

Det var nødvendig for Jehova å oppreise vår Herre for at han kunne utføre Jehovas hensikter. Han ble oppreist til guddommelig natur, og hans oppstandelse er en garanti for at alle mennesker skal ha en mulighet til liv. (Apg 17:31) Uten vår Herres død og oppstandelse kunne det ikke være noe håp for verken de døde eller de levende.

(The Watchtower for 15. mars 1924, side 148)

Den menneskelige families frelse vi skje på jorden.

På grunn av de vedvarende feilaktige påstandene innen ortodoksien er det stadig nødvendig å si at selv om Jesu disippel belønnes med å være i himmelen, skal ikke desto mindre den menneskelige families frelse generelt, som Gud vil utføre ved Jesus, realiseres på jorden – i deres gjenopprettelse til fullkomne menneskelige forhold.

(The Watchtower for 15. januar 1927, side 30)

Det samstemte vitnesbyrdet i alle sitatene er at Jesus døde for Adam og alle hans etterkommere, og at gjenløsningsofferet blir anvendt, slik at alle disse vil bli frelst fra døden ved en oppstandelse ut at det stilles betingelser for tro og lydighet

AVVISNINGEN  AV GUDS VERDENSPLAN (1924–2025)

Bibelstudentenes grunnleggende syn var at paradiset i Eden ville bli gjenopprettet, og Adam og hans etterkommere ville bli oppreist. Årsaken til at alle vil oppstå, var at ufullkomne mennesker ikke er kompetente til å ta en egen avgjørelse angående sin evige skjebne; deres arvesynd hindrer dem i å få en rettferdig sjanse.

I 1924 ble dette avvist. Gjenopprettelsen i løpet av Jesu tusenårige styre ville bli begrenset, og Gud vil avgjøre menneskenes evige skjebne basert på hva de gjør som ufullkomne mennesker. Jeg siterer fra Vakttårnet av 15. desember 2024, side 382:

Siden den tid da det behaget Gud å gjøre Guds verdensplan klar, og nok en gang å legge frem «løsepengen for alle» ved sin kjære Sønns blod (1. Timoteus 2:4–6), ser man at verken Adam eller noen av hans sønner er utelukket fra dens fordeler. Det ble derfor en vanlig oppfatning at med unntak av kirken (de som er unnfanget av Gud til et nytt liv) måtte alle ha en faktisk oppstandelse fra de døde for å kunne få del i fordelene ved gjenløsningen. Det ble videre antatt at ingen andre enn kirken kunne bli utsatt for den endelig ødeleggelse før det i oppstandelsen ble gitt full mulighet til å vise lydighet mot Kristus og få del i livets velsignelser. Men det er tydelig at disse synspunktene ikke stemmer overens med Skriften eller med fakta.

Det er ikke nødvendig at man har mottatt Den hellige ånds gave før man kan få dødsdommen; og det er heller ikke sant, slik noen har trodd, at ingen kunne være mottakelig for den andre død før Jesu død.

Judas’ død som fortapelsens sønn er tilstrekkelig bevis mot begge antagelser. Hvem kan tro at hvis far Abraham hadde vendt seg bort fra Gud etter den lange erfaringen han hadde, ville Gud være forpliktet til å bringe ham frem i oppstandelsen for at han skulle ha en full mulighet til å kjenne Gud?

Gjenløsningsprisen som Gud aksepterer, kan ikke innebære at han må la hver person dø før han får fordelen av løsepengen, og at en slik mulighet bare kan gis i oppstandelsen. Det ser imidlertid ut til å vise at alle må få en mulighet til frihet fra Satans trelldom, så vel som fra dødens makt. Det er Guds eget velbehag å bestemme når han vil gi denne muligheten. Det synes tydelig at det nå er noen som, i likhet med Judas (den fremtredende figuren og representanten for dem som avviser Guds vei), ser Guds hensikt i Kristus og avviser den.

Dette sitatet virker ubetydelig. Men i virkeligheten var dette den største revolusjonen i bibelstudentenes historie, fordi den pekte mot en begrenset gjenopprettelse av «alt det som Gud talte om gjennom sine hellige profeters munn fra gammel tid», og ikke en fullstendig gjenopprettelse slik Peter snakker om.

AVVISNINGEN AV DEN VIKTIGSTE DELEN AV GJENLØSNINGSOFFERET — AT ALLE ADAMS ETTERKOMMERE ER INKLUDERT (1934-1965)

På slutten av 1920-tallet ble det gjort noen endringer, som var de første skrittene i retning av å endre synet på gjenløsningsofferet.

OPPFATNINGEN AV GJENLØSNINGSOFFERET VAR UNDER REVISJON

The Watchtower for 1. januar 1928 hadde noen endringer i «The Journal and its Sacred Mission» («Tidsskriftet og dets hellige oppdrag») på første side. Vi leser: «Den står fast på det store gjenløsningsofferet som den grunnleggende læren som alle læresetninger måles etter.» Det er en endring i det siste punktet under overskriften «For oss lærer Skriften klart:». Jeg sammenligner ordene fra 1. januar 1927, som ble innført 1. januar 1895 (ovenfor) med ordene fra 1. januar 1928:

1927. At verdens håp ligger i velsignelsene av kunnskap og muligheter som skal bringes til alle til Kristi tusenårige rike – gjenopprettelsen av alt som gikk tapt i Adam, til alle de villige og lydige, i hendene på deres Forløser og hans herliggjorte kirke – Apostlenes gjerninger 3:19–21; Jes. 35.

1928. AT HÅPET for jordens folk er gjenopprettelse til menneskelig fullkommenhet under Kristi regjering; at Kristi regjering vil gi ethvert menneske mulighet til å få en rettferdig rettssak for livet, og at de som adlyder, vil leve på jorden for alltid i en tilstand av lykke.

Verdien av gjenløsningsofferet er vektlagt. Og de nye ordene introduserer ikke et nytt syn på anvendelsen av gjenløsningsofferet. Men slettingen av ordene «gjenopprettelsen av alt som gikk tapt i Adam» antyder i det minste en liten endring i synspunktet på anvendelsen av gjenløsningsofferet. Men det synspunktet om at gjenløsningsofferet var for alle mennesker ble ikke avvist:

at han dermed var Guds lam for offer, en fullkommen mann som kunne og ofret seg selv til Gud uten lyte, for å være en løsepenge for alle mennesker.

(The Watchtower for 1. februar 1929, side 42)

Ifølge Bibelen må hele menneskeheten bli løskjøpt; og grunnen er at de er i fangenskap, i trelldom, i syndens trelldom og dødens fangenskap.

Denne samme Jesus, som ga seg selv som løsepenge for alle, ble høyt opphøyet ved sin oppstandelse og gitt all makt i himmelen og på jorden, og har både myndighet og kraft til å oppreise alle de døde.

(The Watchtower for 1. april 1929, sidene 107, 110)

Synet på løsepengen i Guds verdensplan har blir bekreftet: Gjenløsningsofferet inkluderer Adam og alle hans etterkommere.

Gud har lovet nettopp en slik oppstandelse og gjenopprettelse, gjennom alle profetene og apostlene som har skrevet Bibelen. Han har bestemt at Jesus, den andre Adam (1 Kor 15,45–47), først skal kjøpe den første Adam og alle hans etterkommere fri fra gravens makt, slik det står i Salme 49,15 og Hosea 13,14, og at den andre Adam deretter skal gjenvinne for den første Adam og hans etterkommere akkurat det han mistet, og selv gå til prøve for å bestå andre prøver som har til hensikt å bevise deres lojalitet og lydighet, og gi dem, hvis de er lydige, akkurat det som ble lovet Adam hvis han hadde adlydt i den første prøven i Eden, nemlig evig liv.

Det er derfor Jesus kunne si: «Jeg er oppstandelsen og livet.» (Johannes 11:25) Jesus sa igjen: «Menneskesønnen er kommet for å søke og frelse det som var tapt.» (Lukas 19:10) Nå er et utmerket spørsmål: Hva gikk tapt? Og Bibelen forteller oss i de mest utvetydige ordelag at Adam mistet retten til å leve på jorden. Dette er hva han vil motta igjen, og hans etterkommere vil motta, fra den andre Adams hender.

(The Watchtower for 15. mai 1929, side 154)

Gud ga derfor sin elskede Sønn tittelen «Menneskesønnen», en tittel som betyr at han har rett til alt som det fullkomne mennesket kunne ha rett til. Dette er nok et bevis på at da han var på jorden, var han et fullkomment menneske, verken mer eller mindre, og derfor hadde han alle kvalifikasjoner for å bli gjenløser for Adam og hans avkom.

(The Watchtower for 15. november 1932, side 350)

DET FØRSTE EKSEMPEL PÅ AVVISNINGEN AV AT GJENLØSNINGSOFFRET OMFATTER ALLE ADAMS ETTERKOMMERE

Uttrykket «Bibelstudenter» er ikke et navn, men en betegnelse. Guds navn «Jehova» hadde blitt brukt siden Russells tidlige dager. I 1931 tok bibelstudentene offisielt navnet «Jehovas vitner». Som det siste sitatet ovenfor viser, var gjenløsningsofferet, slik det blir presentert i Guds verdensplan, fremdeles en del av deres tro i 1932. Den første endringen kom i 1934, som vi ser i sitatet nedenfor.

—1 Tim 2:4–7.24 Denne teksten sier ikke, og den betyr ikke, at mannen Kristus Jesus er mellommann for alle mennesker. Det teksten sier er dette: at det er én Gud, som er Jehova, og det er én mellommann mellom Gud og mennesker. Hvilke mennesker? Menneeskenene, det vil si menneskelige skapninger, som har vist tro på Kristus Jesus og gått med på å gjøre Guds vilje. Hvorfor skulle Gud utnevne en mellommann på vegne av mennsker som vanærer hans navn og Jesu Kristi navn? Teksten viser at apostelen ikke har hele menneskeslekten i tankene.

Det følger derfor at ordet «mennesker» som brukes i vers fem i den foregående teksten ikke refererer til alle verdens mennesker, men refererer til dem som har inngått en pakt om å gjøre Guds vilje; og angående alle slike er det Guds vilje at de skal bli frelst og komme til nøyaktig kunnskap om sannheten, og for alle slike er det en mellommann i pakten med Gud …25 Den autoriserte versjonen av apostelens ord lyder: «Han som ga seg selv som løsepenge for alle, for å få vitnesbyrd når tiden var inne.» (1 Tim 2:6) Noen mennesker har lagt til ordene «for alle» i denne teksten, tydeligvis for å prøve å få denne teksten til å gjelde hele menneskeheten. Er en slik konklusjon berettiget? Den er absolutt ikke berettiget. Det er sant at Jesus Kristus ga sitt liv som løsepenge for alle, og alle som aksepterer Jesus Kristus som sådan og er lydige mot ham, kan leve; men det er ingen grunn til at det skal legges til ordene «til alle» i denne teksten, som ikke finnes i teksten i det hele tatt.

(The Watchtower for 1. april, 1934, side 104)

Denne teksten sier at Jesus ikke er mellommann for alle mennesker. At Jesus «døde for «alle», betyr ikke at alle skal få en oppstandelse uten krav om tro og lydighet, slik Guds verdensplan forutsetter. Men gjenløsningsprisen, som Jesus tilveiebrakte, gjelder bare dem som viser tro og lydighet.

Til tross for dette nye synet om at Jesus bare døde for lydige mennesker med tro, uttrykker de to følgende sitatene det samme synet som C.T. Russell hadde:

Kristus Jesus døde på treet på Golgata og ga dermed seg selv som løsepenge for hele menneskeheten (1 Tim 2:5, 6; Hebr 2:9).

(The Watchtower for 1. desember 1934, side 104)

I en alder av tretti år var han da fullkommen i kropp, fullkommen i sinn, fullkommen under loven, i enhver henseende og absolutt en fullkommen menneskelig skapning, og dermed var han kvalifisert til å være løsepenge eller forløser for Adam, det perfekte mennesket, og for alle Adams etterkommere.

(The Watchtower for 15. november 1936, side 350)

AVISNINGEN AV GUDS VERDENSPLAN OG AV AT GJENLØSNINGSOFFERET INKLUDERER ALLE ADAMS ETTERKOMMERE

I 1924 ble troen på Guds verdensplan avvist, og i 1937 gjenløsningsofferet ble omtolket, og dets virkelige verdi ble avvist. Jeg bringer noen flere sitater fra Vakttårnets litteratur:

Jesus døde for mange, men ikke for alle. Adam var ikke innbefattet. Gjenløsningsofferet er bare for dem som tror og er lydige.

36 Da Jesus var sammen med disiplene sine, instruerte han dem om at alle skapninger som ville motta evig liv og den allmektige Guds velsignelser, villig og trofast måtte tjene Gud. Så sa han om seg selv: «Og den som vil være den fremste blant dere, skal være deres tjener, slik som Menneskesønnen ikke kom for å la seg tjene, men for å tjene og gi sitt liv som løsepenge for mange.» (Matt 20,27, 28) Dette viser at mannen Jesus forsto. og at det var hans Far, Jehovas, vilje, ikke bare at han fortalte sannheten og ble sin Fars rettferdiggjører, men at han som menneske måtte dø for å sørge for løsepengen eller gjenløsningen «for mange» av menneskeheten. For hvor mange av menneskeheten: alle eller bare en del? Ikke for alle, fordi forløsningsprisen bare er gunstig for dem som tror på og adlyder Gud og Kristus Jesus.

Derfor ga han sitt liv som løsepenge for så mange av menneskeheten som tok standpunkt på Guds og Kristi side og bevarte sin integritet overfor Gud da de ble satt på prøve. Det står skrevet: «For syndens lønn er døden, men Guds nådegave er evig liv i Jesus Kristus, vår Herre.» (Rom 6:23)

(The Watchtower for 1. juli 1937, side 350)

Det er ingen grunn til å tro at gjenløsningsofferet var til fordel for Adam, men det var og er til fordel for de av Adams etterkommere som tror på Herren Jesus Kristus og adlyder.

(The Watchtower of 15. august 1937, side 244)

Alle som blir frelst på denne måten, må vise tro på den menneskelighet eller det liv som Jesus la ned for menneskets frelse. (Johannes 6:29–35) Derfor står det skrevet: «Likesom Menneskesønnen ikke kom for å la seg tjene, men for å tjene og gi sitt liv som løsepenge for mange.» (Matteus 20:28)

Dette skriftstedet betyr tydelig at Herren Jesus ga sitt liv som løsepenge for så mange av menneskeheten som vil oppfylle betingelsene ved å tro og adlyde som befalt.

De lydige av menneskehet er betegnet under symbolet «sauer», og om hvilke Jesus sa: «Jeg gir mitt liv for sauene.» (Johannes 10:15) De ulydige er betegnet med symbolet «geiter». Ga ikke Jesus også sitt liv for «geitene»? Det gjorde han ikke, fordi gjenløsningsofferet ikke er tilveiebrakt for de ulydige, men bare for de lydige; slik det står skrevet: «Den som tror på Sønnen, har evig liv. Og den som ikke tror på Sønnen, skal ikke se livet, men Guds vrede blir over ham.» (Johannes 3:36)

(The Watchtower for 1. mars, side 69)

Jeg skal senere vise at ordet «mange» i uttrykket i Matteus 20:28, om at Jesus «døde for mange», har den altomfattende betydningen av «alle». Dermed begrenser ikke ordet «mange» antallet personer som er inkludert i gjenløsningsofferet.

En fullstendig uholdbar tolkning gis av 1. Timoteus 2:6, «som ga seg selv som løsepenge for alle».

13 Er ikke løsepengen til fordel for alle Adams etterkommere, og inkluderer den Adam selv? Nei; den er bare til fordel for dem som tror på Herren Jesus Kristus og adlyder ham. (Johannes 3:16, 17) Adam kunne ikke bli forløst, fordi dommen mot ham er endelig. Ingen dom ble avsagt mot hans etterkommere, og derfor er disse underlagt kjøp eller forløsning; men et slikt kjøp er ikke automatisk til fordel for alle, men bare for dem som utøver sitt privilegium å tro på Herren Jesus Kristus og gjøre Guds vilje. «Faderen elsker Sønnen og har gitt alt i hans hånd. Den som tror på Sønnen, har evig liv. Men den som ikke tror på Sønnen, skal ikke se livet, men Guds vrede blir over ham.» (Johannes 3:35, 36) I harmoni med dette står det skrevet: «Likesom Menneskesønnen ikke kom for å la seg tjene, men for å tjene og gi sitt liv som løsepenge for mange.» (Matt 20:28)

Derfor er den udiskutable konklusjonen at Jesus ga seg selv som løsepenge for alle som tror på og adlyder ham.

16 Men sier ikke Skriften at Jesus ga seg selv som løsepenge for alle, for å bli vitnet for alle i sin tid? Nei; Skriften sier ikke det. Ordene «for alle» står ikke i teksten, men er lagt til av kommentatorer. Teksten lyder: «Han som ga seg selv som løsepenge til fordel for alle («in behalf of all»), et vitnesbyrdet i sin tid. For dette ble jeg satt til å være budbringer og apostel – jeg taler sant, jeg forfalsker ikke – en lærer for folkeslag i tro og sannhet.» (1 Tim 2,6–7)

Med andre ord ble Jesu liv gitt som løsepenge for alle som tror og adlyder ham, og i sin tid blir vitnesbyrdet om det gitt. Og som denne teksten sier, ble Paulus spesielt gitt privilegiet og forpliktelsen til å vitne om denne sannheten for andre. (Se The Watchtower 1934, sidene 104, 105.)

(The Watchtower for 15. mars 1938, side 150)

Det uholdbare argumentet er at betydningen av 1. Timoteus 2:6 er en løsepenge «til fordel for alle («in behalf of all»)» og ikke «for alle». Derfor kan løsepengen anvendes på alle som viser tro og er lydige, men den inkluderer ikke alle. Dette er både språklig og grammatisk fullstendig feil! Den greske preposisjonen hyper i teksten kan bare bety at løsepengen inkluderer alle.

 Verdien av gjenløsningsofferet devalueres. Guds verdensplan bygger på det syn om at gjenløsningen er den sentrale læren som alle andre læresetninger måles etter. Dette avvises.

LØSEPENGE

10 Er ikke menneskets løsepenge av første betydning! Og er det ikke den sentrale læren som alle andre måles etter? Svaret må være benektende; ellers ville menneskets frelse bli satt foran rettferdiggjørelsen av Jehovas navn. Løsepengen er ikke den sentrale læren som alle andre læresetninger er sentrert rundt. Det er ikke nøkkelen som alle andre læresetninger måles riktig etter og deres sannferdighet bestemmes etter. Jehova Guds overherredømme er den sentrale sannheten, og hans rike er nøkkelen som alle læresetninger måles riktig etter, fordi det er riket som vil oppnå hans hensikt og rettferdiggjøre hans navn. Menneskets gjenløsning er ikke spørsmålet om primær betydning.

(The Watchtower for 15. mars 1938, side 148)

Må vi konkludere med at det Vakttårnet sier er riktig? Svaret er både ja og nei. Det er sant at det viktigste spørsmålet er Jehovas overhøyhet og helliggjørelsen av hans navn. Men dette er ikke vektlagt i De kristne greske skrifter. Det som vektlegges i disse skriftene, er betydningen av Guds rike, og det emnet som nevnes mest, er menneskets frelse.

Så jeg er enig i det C.T. Russels Guds verdensplan sier om at menneskets frelse er den sentrale læren som alle andre måles etter. Menneskets frelse kulminerer ved slutten av Jesu tusenårige regjering. Og når denne frelsen er fullbyrdet, blir Jehovas overhøyhet forherliget, og hans navn blir helliget.

Devalueringen av gjenløsningsofferet sees også i «The Mission» («Bladets hensikt»), som trykkes i begynnelsen av hvert nummer av Vakttårnet.

Ordene i begynnelsen av Vakttårnet fra 1. januar 1895 til 1. januar 1927 (over), fra 1. januar 1928 til 15. desember 1938 (midten), fra 1. januar 1939 (under):(1895)

(1895) DETTE tidsskriftet er satt til å forsvare det eneste sanne grunnlaget for den kristnes håp som nå så generelt blir forkastet, – gjenløsniongen gjennom det dyrebare blodet til «mennesket Kristus Jesus, som ga seg selv som en løsepenge [en tilsvarende pris, en erstatning] for alle».

Til oss lærer Skriften tydelig:…

At verdens håp ligger i velsignelsene av kunnskap og muligheter som skal bringes til alle av Kristi tusenårige rike – gjenopprettelsen av alt som gikk tapt i Adam, til alle de villige og lydige, i hendene på deres Forløser og hans herliggjorte kirke – Apostlenes gjerninger 3:19–21; Jes. 35.

(1928) DETTE tidsskriftet er satt til å forsvare det eneste sanne grunnlaget for den kristnes håp som nå så generelt blir forkastet, – Forløsning gjennom det dyrebare blodet til «mennesket Kristus Jesus, som ga seg selv som løsepenge [en tilsvarende pris, en erstatning] for alle». (1. Peter 1:19)

Til oss lærer Skriften tydelig:…

AT HÅPET for jordens folk er gjenopprettelse til menneskelig fullkommenhet under Kristi regjering; at Kristi regjering vil gi ethvert menneske mulighet til å få en rettferdig rettssak for livet, og de som adlyder, vil leve på jorden for alltid i en tilstand av lykke.

(1939) DETTE BLADET utgis med det formål å gjøre det mulig for folk å kjenne Jehova Gud og hans hensikter slik de er uttrykt i Bibelen. Det publiserer bibelsk undervisning som er spesielt utformet for å hjelpe Jehovas vitner og alle mennesker med god vilje.

Skriften lærer tydelig:…

AT JESUS ble menneske, og at mannen Jesus led døden for å frembringe løsepengen eller forløsningsprisen for lydige mennesker; at Gud oppreiste Jesus guddommelig og opphøyde ham til himmelen over all skapning og over ethvert navn og ikledde ham all makt og autoritet.

Vi ser at fra 1. januar 1939 var det ikke lenger noen omtale av at Jesus var «en tilsvarende løsepenge for alle». I dette året utga Selskapet Vakttårnet boken Frelse. Den har en veldig god beskrivelse av flere greske ord som er relatert til menneskenes frelse. Den drøfter i detalj det nye synet på gjenløsningsofferet, at det ikke inkluderer alle Adams etterkommere. Jeg bringer følgende sitater fra denne boken:

Side 176

Ordet anti/lytron forekommer bare én gang i Skriften, og det i den følgende teksten, nemlig: «Han ga seg selv som løsepenge for alle [som Gud vil skal bli frelst (vers 4)], vitnesbyrdet i sin tid; for hvilket jeg ble utnevnt til herold og apostel.» (1. Timoteus 2:4–7, Emphatic Diaglott) Ifølge Parkhurst: «Som ga seg selv en tilsvarende løsepenge.»

Side 179

«FOR ALLE»Gir ikke Jesu løsepenge alle evig nytte? Beviser ikke skriftstedet i 1. Timoteus 2:6, som er sitert ovenfor, at Jesus ga sitt liv som løsepenge for alle? Og er ikke det en garanti for at hele menneskeheten må få full nytte av løsepengeofferet eller løsepengen? Nei; en slik konklusjon er ikke riktig. Noen av menneskeheten, Adams etterkommere, er med vilje onde, og slike drar ikke nytte av løsepengen. Hvis de følger Guds regler angående løsepengen, kan de bli rettferdige, og da vil de motta nytte av løsepengen. Om dette sa Jesus: «Likesom du har gitt ham makt over alt kjød, for at han skal gi evig liv til alle dem du har gitt ham. Og dette er det evige liv, at de kjenner deg, den eneste sanne Gud, og Jesus Kristus, ham du har utsendt.» – Johannes 17:2,

Side 180

De som nekter å kjenne Gud og Kristus Jesus, kan ikke motta liv. Mange som får presentert sannheten og som får se Guds foranstaltning for liv og frelse, forakter en slik sannhet og sier i bunn og grunn: «Jeg er – ikke interessert i det hele tatt. Jeg er fornøyd med det jeg har.» Det er ingen grunn til å forvente at Adam skal motta liv, fordi han var en forsettlig og overlagt synder; det er heller ingen grunn til å forvente at noen av Adams etterkommere skal motta liv som forsettlig nekter å høre om Guds foranstaltning for liv.

Å gi Adam fordelen av gjenløsningsofferet ville bety at Gud dermed ville vise at hans dom mot Adam ikke var rettferdig; mens Skriften tydelig sier: «Rettferdighet er grunnvollen for Guds trone.» (Salme 89:14) Å gi Adams etterkommere fordelen av gjenløsningsofferet, som etterkommere forakter Guds foranstaltning, er fullstendig uforenlig med Guds hensikt som er uttrykt i Skriften. Teksten i 1. Timoteus 2, som er sitert ovenfor, viser at «Gud ikke gjør forskjell på folk» (Apg 10:34), og derfor er løsepengen til fordel for alle som innretter seg etter Guds vilje eller lov; og fordi det bare finnes én allmektig Gud, hvis navn er Jehova, er det én mellommann mellom Gud og mennesker, og den Ene er mennesket.

Jesus, som ga sitt liv som løsepenge for alle, betyr selvfølgelig, som nevnt, at alle som Gud vil skal bli frelst og som overholder kravene Gud har fastsatt. Det finnes ingen autoritet for å si at løsepengeofferet automatisk virker til alles fordel.

Det er mange gode argumenter i boken Frelse. Men argumentene for en begrenset gjenløsning er fullstendig uholdbare. Argumentet på side 176 og 180 om at «alle» i 1. Timoteus 2:6 ikke refererer til alle Adams etterkommere, men bare til «alle» som Gud vil frelse, er en bevisst forvrengning av Bibelens tekst.

Dessuten er referansen til vers 4 som bevis på at «alle» ikke refererer til alle Adams etterkommere  et helt utrolig argument, fordi den sier det stikk motsatte av hva teksten sier. Dette verset sier at Gud vil at alle mennesker skal bli frelst, og derfor må «alle» i vers 6 referere til alle Adams etterkommere, og ikke bare til noen av dem.

På side 179 fortsetter argumentet om at «alle» ikke betyr «alle». Alle Adams etterkommere kan ikke inkluderes i gjenløsningsofferet fordi noen av dem er onde, er argumentet. På side 180 er det et eksempel på slike mennesker, de som nekter å høre budskapet om Guds rike. Men ifølge Matteus 11:21–23 snakket Jesus om innbyggerne i Korasin, Kapernaum og Betsaida. Jesus hadde forkynt for disse menneskene om og om igjen og utført mange mirakler, men de hadde nektet å tro på ham. Likevel sier Jesus at de vil få en oppstandelse på dommens dag – på grunn av gjenløsningsofferet.

J.F. Rutherford, som skrev denne boken, bommet fullstendig på målet.

Russells og bibelstudentenes grunnleggende poeng var at på grunn av arvesynden har nålevende mennesker et enormt handikap, så stort at de ikke kan få en rettferdig sjanse til å bestemme seg for om de vil tjene Gud eller ikke mens de lever som syndere. Derfor må de dø, og på grunn av gjenløsningsofferet vil de få en oppstandelse og bli fullkomne og fri for synd ved slutten av de tusen år. De er nå i nøyaktig samme stilling som Adam var i før han syndet, og derfor får de en rettferdig sjanse til å velge om de vil tjene Gud eller ikke.

Rutherfords syn er at de vil få en rettferdig sjanse til å tjene Gud eller ikke mens de er syndere, og i motsetning til Jesu ord vil selv en så ubetydelig synd som å nekte å akseptere budskapet om riket, diskvalifisere dem fra å få en oppstandelse basert på gjenløsningsofferet. Russells syn var at mennesker bare kan ta en rettferdig avgjørelse når de er fullkomne og uten synd i likhet med Adam. Dette er synet til de som skrev De kristne greske skrifter.

Det synspunkt som ble uttrykt i Vakttårnet fra 1934 og utover, og i boken med tittelen Frelse, fortsatte å være synet til lederne av Jehovas vitner etter Rutherfords død i 1942. Jeg siterer fra Vakttårnet fra 1948:

Ordkombinasjonen lytron anti forekommer i Matteus 20:28 og Markus 10:45. Men ordet antilytron forekommer bare én gang i de greske skrifter, og det i det følgende verset, nemlig: «Han ga seg selv som løsepenge [antilytron.] for alle, vitnesbyrdet i sin tid; for hvilket jeg ble satt til herold og apostel.» Slik 1. Timoteus 2:6, 7 lyder i henhold til The Emphatic Diaglott; men Parkhurst oversetter det til å lyde: «Han ga seg selv som en tilsvarende løsepenge.»…

De av Adams etterkommere som aksepterer Guds bestemmelse for deres kjøp og som følger Guds fastsatte regler angående det samme, har privilegiet å motta fordelen av løsepengen. Ved sitt eget livsblod kjøpte Jesus liv og retten til menneskeliv for de av Adams etterkommere som blir frelst. Dette er derfor den åpenbare betydningen av 1. Timoteus 2:3–6: At Gud ønsker at alle mennesker skal bli frelst og komme til nøyaktig kunnskap om sannheten som følger hans fastsatte og uforanderlige bestemmelser.

(The Watchtower for 15. mai 1948, side 158)

Utsagnet om at Jesus var en «tilsvarende løsepenge for alle» må forstås i lys av andre skriftsteder. Hans død gagner ikke alle Adams etterkommere uavhengig av personlige handlinger og personlige holdninger. Han betalte ikke løsepengen for personer som praktiserer synd ved med vilje ved å bryte sin himmelske Fars lover.

Det er bare for personer som verdsetter den ufortjente godhets Gud har vist dem ved å sørge for et middel for å befri dem fra trelldom under synd og død. Det er for dem som erkjenner at de trenger en løsepenge og som utøver tro på den. Jesus selv begrenset fordelene ved løsepengen til slike personer og sa: «Gud elsket verden så høyt at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som utøver tro på ham, ikke skal bli fortapt, men ha evig liv.» (Johannes 3:16) Legg merke til begrensningen – «hver den som utøver tro på ham.» Dermed er løsepengen for alle som utøver tro, ikke for alle som lever.

(Vakttårnet for 1. oktober 1963, side 605)

Konsekvensen av synet om at gjenløsningsofferet bare inkluderer dem som viser tro og lydighet, er at milliarder av mennesker vil bli evig tilintetgjort uten å ha hatt en personlig mulighet til å velge å tjene Jehova eller ikke. I 1963 var troen at alle de som døde i den store flommen, da Sodoma og Gomorra ble ødelagt, og som vil dø i den store trengsel, vil bli tilintetgjort for evig uten noe håp om en oppstandelse:

Guds dommer er endelige.

Ettersom den høyeste dommer aldri gjør en feil, er det ikke nødvendig for ham å ta noen av de dommer han har avsagt, opp til ny overveielse. Hans dommer er endelige. Det betyr at de menneskene som gikk til grunne i vannflommen på Noahs tid, aldri kommer til å bli oppreist for å stå til doms på nytt. Det samme er tilfelle med menneskene i Sodoma og Gomorra og også med Adam og Eva. De hadde alle sin dommens dag foran den store universets dommer og ble alle dømt til ødeleggelse. De kommer aldri til å få noen tilværelse igjen. Det vil bli på samme måte med dem som Gud kommer til å ødelegge ved utløpet av den domsperioden vi nå lever i…

Akkurat som den domsperioden som endte i og med vannflommen, førte til at menneskene på den tiden ble utslettet for bestandig, så kommer også enden på den nåværende domsperioden til for alltid å gjøre slutt på tilværelsen for dem som får en ugunstig dom. Den tiden vi lever i, er derfor meget alvorlig.

(Vakttårnet for 1. juli 1960, side 305, 306)

Drøftelsen av denne delen viser at lederne av Jehovas vitner på J.F. Rutherfords tid, og i dagene etter hans død i 1942, avviste Guds verdensplan som ble presentert av C.T. Russell og de tidlige bibelstudentene. De avviste også det bibelske synet på gjenløsningsofferet, at det inkluderer alle Adams etterkommere og garanterer en fullkommen mulighet for hver enkelt til å velge å tjene Jehova eller ikke. Det nye synet er at gjenløsningsofferet bare inkluderer de av Adams etterkommere som vil bli frelst.

Vi bør ikke forveksle verdien av gjenløsningsofferet med det endelige resultatet av offerets anvendelse. Det er dette som Vakttårnet gjør gjentatte ganger, og derved blir leserne ført bak lyset. Dette offeret inkluderer alle Adams etterkommere, og det vil bli anvendt på dem alle urten betingelser. Men ikke alle vil velge å tjene Jehova etter slutten av de tusen år og dermed få evig liv. Men fordi menneskene ble skapt i Guds bilde, er det sannsynlig at de fleste av dem som har blitt fullkomne ved slutten av de tusen år, i motsetning til Adam, vil velge å tjene Jehova.

I stedet for at milliarder blir evig utslettet uten å ha hatt en personlig mulighet til å tjene Jehova, vil milliarder av Adams etterkommere, sannsynligvis de fleste av dem, få evig liv.

GUDS VERDENSPLAN BLE GJENOPPRETTET MED ETT UNNTAK  (1965–1988)

I 1963 uttrykte Vakttårnets litteratur det synspunkt at gjenløsningsofferet bare omfatter de som vil bli frelst, og at et stort antall mennesker vil bli evig utslettet uten å ha hatt en reell sjanse til å tjene Jehova, slik sitatet ovenfor viser.

Etter at denne artikkelen ble publisert, ser det ut til at lederne av Jehovas vitner innså at mye var galt med innholdet, og de begynte å vurdere situasjonen. Som en kulminasjon av deres arbeid ble 12 artikler om oppstandelsen publisert i Vakttårnet i 1965. Disse drøfter alt Bibelen sier om dette emnet på en utmerket måte. [1]

Nå ble det korrekte synet på gjenløsningsofferet igjen presentert. Etter å ha vist at Adam og Eva ikke vil få en oppstandelse, viser artikkelen at gjenløsningsofferet omfatter alle Adams etterkommere:

¹⁴ Akkurat som vi mennesker var avhengige av det første menneske, Adam, for å få det liv på jorden som vi har i dag, så er også hver og en av oss som dør, avhengig av Jesus Kristus, «den siste Adam». Det kommer ikke noe annet menneske på jorden som Adam, så hvis vi ønsker å vinne evig liv på jorden, er vi nødt til å få det gjennom denne «siste Adam», Jesus Kristus.

⁴² Det framgår tydelig av Bibelen at mange av Adams og Evas etterkommere skal få nyte godt av Jesu Kristi «tilsvarende løsepenge» og få en oppstandelse fra sheol eller hades, slik at de får anledning til å oppnå menneskelig fullkommenhet på en paradisisk jord. ⁶ I betraktning av hva Bibelen sier, er det følgelig galt å tro at en kan bli frelst på grunn av uvitenhet. Det vil selvfølgelig bli en oppstandelse for mange uvitende mennesker, for størstedelen av den døde menneskehet har vært uvitende, men det er ikke deres uvitenhet som gjør dem verdige til en oppstandelse og til evig liv.

(Vakttårnet, 1 august 1965, sidene 343, 347)

Teksten i brunt er unøyatig oversatt, slik jeg viser nedenfor.

There will indeed be a resurrection of many ignorant people, the vast majority of dead mankind.

Det vil virkelig bli en oppstandelse av mange uvitende mennesker, av størstedelen av den døde menneskehet. 

Den engelske teksten sier at størstedelen av den døde menneskehet vil få en oppstandelse, og ikke at størstedelen av den døde menneskehet har vært uvitende, slik den noreks oversettelsen sier.

⁵⁹ Menneskesønnen Jesus Kristus svarer således til det ene menneske Adam. Ved det Jesus Kristus gjorde, opphevet han virkningene av det Adam gjorde. Hvordan kunne det være mulig? Det var mulig fordi Jesus Kristus døde som et gjenløsningsoffer for alle Adams etterkommere, som Adam hadde «solgt» til slaveri under synden, og som var underlagt døden, som er straffen for dem som befinner seg i dette slaveri. Adam førte døden over alle mennesker. De var alle døde. Som apostelen Paulus sier: «Den kjærlighet som Kristus har, tvinger oss, for . . . et menneske døde for alle; alle hadde altså dødd.» (2 Kor. 5: 14, NW) Jesus Kristus døde som et gjenløsningsoffer for dem som var døde på grunn av Adam, akkurat som det står skrevet: «For det er én Gud, og én mellommann mellom Gud og mennesker, mennesket Kristus Jesus, som ga seg selv som en tilsvarende løsepenge for alle.» — 1 Tim. 2: 5, 6, NW.

(Vakttårnet for 15. mai 1966, side 231)

Det korrekte bibelske synet på gjenløsningsofferet var at «de aller fleste døde, «størstedelen av den døde menneskehet»,  ville få en oppstandelse. Dette var synspunktet i 1965 og gjennom resten av det 19. århundre:

Bibelens forklaring på hvordan dette oppnås er både enkel og dyptgripende – selv om problemet med menneskehetens døende tilstand kan formuleres enkelt, men er svært vanskelig å overvinne. For det første bør man erkjenne at da Adam syndet og ble dømt til døden, var hans avkom eller slekt ufødte i hans lender, og derfor døde alle med ham. (Sammenlign Hebreerne 7:4–19; Romerne 7:9.) Jesus som et perfekt menneske, «den siste Adam», hadde en mulig slekt av ufødte avkom i hans lender. Og da han døde uskyldig som et fullkomment menneskeoffer, døde denne potensielle menneskeheten med ham. Jesus hadde villig avstått fra å gifte seg og stifte sin egen familie. Da Jesus døde som en barnløs mann, utgjorde hans ufødte menneskelige avkom rettferdig en motvekt til hele den slekt som Adam hadde reprodusert frem til nå. – 1 Kor. 15:45; sammenlign Romerne 5:15–17. Ved å gi sitt menneskelige liv, sammen med muligheten til å få egne barn, kjøpte Jesus Kristus dermed «foreldrerettigheter» til livet som Adam mistet. Han har «æren» for de av Adams familie som ønsker å benytte seg av den.

For å illustrere hvordan dette tilfredsstiller rettferdighet, kan vi bruke tilfellet med en mann som er død og etterlater seg en stor gjeld på boet sitt. Barna hans er ikke i stand til å betale gjelden. Men en venn med tilstrekkelige penger løser boet inn fra den avdødes kreditorer og deler deretter ut deler av det som arv til de som er verdige barn. I Jesu tilfelle er det selvfølgelig ikke land eller andre materielle eiendeler han løser inn og gir til verdige, men liv, et perfekt menneskeliv.

Ved å sørge for den «tilsvarende løsepengen» kjøpte Jesus tilbake hele menneskeheten som etterkommere av Adam, slik at de kunne bli hans familie. Han gjorde dette ved å presentere den fulle verdien av sitt gjenløsningsoffer for den absolutte rettferdighetens Gud i himmelen. Han «gikk inn … i selve himmelen, nå for å tre frem for Guds ansikt» på vegne av menneskehetens verden. – Hebr 9:24.

(Awake! for 8. oktober 1978, side 23)

Ordene om Jesu ufødte avkom er bare en illustrasjon. Gjenløsningsofferet var legemet og blodet til den fullkomne mannen Jesus Kristus og ikke hans potensielle avkom.

 Det viktige poenget i de 12 artiklene om oppstandelsen var at alle som dør på grunn av arvesynd, vil få en oppstandelse. Men som jeg viste i Del I, finnes det noen personer som ikke dør på grunn av arvesynd, men på grunn av sin egen ondskap, som har syndet mot den hellige ånd. Det finnes ikke noe gjenløsningsoffer for disse, og de vil ikke få en oppstandelse. Artiklene viste i detalj hvordan Bibelen sier at mennesker vil få en oppstandelse, inkludert onde mennesker.

 I overskriften nevnte jeg imidlertid ett unntak fra den fullstendige gjenopprettelsen av Guds verdensplan. Dette gjelder de som dør i den store trengsel, som ifølge synspunktet i 1965 vil bli evig tilintetgjort uten noe håp om oppstandelse.

² Det er imidlertid mange mennesker i vår generasjon som kommer til å få den samme endelige skjebne som Satan Djevelen og hans demoner. De er de menneskene som Jesus Kristus sammenlignet med geiter. Han kom med en profeti angående avslutningen på denne onde tingenes ordning og avsluttet denne profetien med sin lignelse om fårene og geitene. Denne lignelsen eller illustrasjonen finner vi i Matteus 25: 31—46.⁹ Når Guds dom blir fullbyrdet, vil «geitene» med andre ord være alle de mennesker, gamle og unge, som ikke er blitt «får», og som ikke er blitt samlet i «en hjord» under «en hyrde», hvor den lille levning av Hyrdens åndelige brødre befinner seg. — Joh. 10: 16; Åpb. 7: 9—17.

¹² Hvor kommer de henrettede «geitene» når de blir sendt bort fra Kongens nærvær? De kommer ikke til hades eller sheol, hvor Abraham, Isak og Jakob og andre trofaste vitner for Jehova Gud befinner seg. Nei, de kommer til den symbolske «evige ild, som er beredt djevelen og hans engler». (Matt. 25: 41) Denne «evige ild» er selvfølgelig ikke i hades eller sheol. Heller ikke Jesu lignelse om den rike mann og tiggeren Lasarus beviser at Gehennas ild eller «ildsjøen som brenner med svovel, er i hades eller sheol. (Luk. 16: 19—31)aHva betyr så denne straffen ved hjelp av noe evig? Den betyr det stikk motsatte av evig liv. Den betyr med andre ord en evig straff som går ut på evig ødeleggelse. At det betyr en slik evig ødeleggelse,framgår av Jesu siste ord angående de urettferdige «geitene»:

¹³ «Og disse skal gå bort til evig avskjærelse [eller evig straff], men de rettferdige til evig liv.» — Matt. 25: 46, NW.

(Vakttårnet for 1. august 1965, sidene 349, 350)

Det presserende spørsmålet er nå: Fordi det riktige synet var at Jesus døde for alle Adams etterkommere og kjøpte dem alle, slik at de kunne få en oppstandelse for å få en personlig sjanse til å velge om de vil tjene Jehova eller ikke, hvorfor skulle alle de som døde i den store trengsel, bli evig tilintetgjort? Logisk sett er dette en klar motsigelse av det faktum at Jesus døde for alle Adams etterkommere. Dette er tilfellet, fordi de fleste av de 3,3 milliarder menneskene som levde i 1965 og de 8 milliarder menneskene som lever i dag ikke har hatt en reell sjanse til å lære sannheten og velge å tjene Jehova.

Den virkelige hindringen for lederne av Jehovas vitner er tolkningen av illustrasjonen om sauene og geitene i Matteus 25:31–46, som vi ser av omtalen av sauer og geiter i det siste sitatet. Når denne illustrasjonen anvendes på verdensbefolkningen, er den logiske konklusjonen det artikkelen sa, at alle som ikke er en del av Guds folk er «geiter» og vil bli evig tilintetgjort. Del III drøfter denne illustrasjonen i detalj, og jeg skal vise at geitene er mennesker innenfor de kristne menighetene som avviser gjenløsningsofferet og synder mot Den hellige ånd, og ikke milliarder av mennesker i verdens befolkning.

Derfor er det ikke nødvendig å ta denne illustrasjonen som en motsigelse til gjenløsningsofferet. Dette betyr at de over 8 milliardene+ som mister livet i den store trengsel, uavhengig av hvordan de døde, vil få en oppstandelse under Jesu tusenårige styre. Det eneste unntaket er de som dør på grunn av sin egen ondskap og har syndet mot den hellige ånd.

GUDS VERDENSPLAN OG GJENLØSNINGSOFFRET, SOM OMFATTER ALLE ADAMS ETTERKOMMERE, BLIR IGJEN FORKASTET (2000–2025)

Det riktige synet på gjenløsningsofferet – at det inkluderer hver enkelt av Adams etterkommere, og at han kjøpte dem alle – har blitt presentert siden i Vakttårnets litteratur fra året 1965 og gjennom hele det 20. århundre.

Vakttårnet for 15. mars 2000, side 3, beskrev gjenløsningsofferet på en korrekt og nydelig måte:

Da Adam syndet og ble dømt til døden, var hans ennå ufødte etterkommere fremdeles i hans lender og døde derfor sammen med ham. Det fullkomne menneske Jesus, «den siste Adam», lot frivillig være å stifte familie. (1. Korinter 15: 45) Han hadde ufødte etterkommere i sine lender da han døde som et fullkomment menneskelig offer. Man kan derfor si at den potensielle menneskeslekten som var i hans lender, døde sammen med ham. Jesus gjorde krav på Adams syndige, døende familie som sin. Han gav avkall på retten til å ha en egen familie. Ved at Jesus ofret sitt fullkomne menneskeliv, gjenkjøpte han alle de menneskene som nedstammer fra Adam, slik at de kunne bli Hans familie, og han kunne bli «Evig Far» for dem. — Jesaja 9: 6, 7.

Dette er klare ord, som viser at gjenløsningsofferet omfatter alle Adams etterkommere. I 1988 kom det imidlertid en artikkel som  stilte spørsmål ved om gjenløsningsofferet omfattet alle Adams etterkommere. Jeg siterer fra Vakttårnet for 1. juni 1988, side 31:

Vil de som Gud tilintetgjør, også ha fått sin endelige dom ved slutten av den nåværende, ugudelige ordningen? Det fremgår av 2. Tessaloniker 1: 6—9: «Dette er rettferdig i Guds øyne: Dem som volder dere trengsler, skal han gi trengsler til gjengjeld, og dere som lider trengsler, skal han gi lindring sammen med oss. Slik skal det gå til når Herren Jesus åpenbarer seg fra himmelen sammen med sine engler i makt og velde. Han kommer med flammende ild og fører straff over dem som ikke kjenner Gud og som ikke er lydige mot vår Herre Jesu evangelium. Deres straff blir en evig fortapelse [tilintetgjørelse, NW] borte fra Herrens ansikt og fra hans herlighet og makt.»…Så i tillegg til det Judas 7 sier, bruker Bibelen Sodoma/Gomorra og vannflommen som forbilder på tilintetgjørelsen av den nåværende, ugudelige ordning. Det er derfor tydelig at de som Gud fullbyrdet dommer over i tidligere domsavsigelser, ble tilintetgjort for bestandig. 

Disse ordene viser at innbyggerne i Sodoma og Gomorra ikke var inkludert i gjenløsningsofferet. Og de motsier også Jesu ord i Matteus 10:15 og 11:24. Dette er også en klar avvisning av Guds verdensplan, at alle som dør på grunn av Adam, vil få en oppstandelse for å bli fullkomne og ha en personlig mulighet til å velge å tjene Jehova eller ikke.

Avvisningen av synet om at gjenløsningsofferet inkluderer alle Adams etterkommere og at han kjøpte dem alle, finnes i Vakttårnet for 15. juli 2014, side 30 (over), og i nettartikkelen «Hvordan er Jesus ‘en løsepenge for alle’» (under):

⁷ Som Jesus forklarte, var han «ikke . . . kommet for å bli tjent, men for å tjene og gi sin sjel som en løsepenge i bytte for mange». (Matt 20:28) De «mange» som skulle få gagn av Jesu gjenløsningsoffer, var ikke bare angrende jøder. Det er Guds vilje at «alle slags mennesker skal bli frelst». Gjenløsningsofferet «tar bort verdens synd!» – 1. Tim 2:4–6; Joh 1:29.

Tilsvarende verdi. Jesu offer tilsvarer helt eksakt det Adam mistet – et fullkomment menneskeliv. (1. Korinter 15:21, 22, 45, 46) Bibelen sier: «Liksom mange ble stilt som syndere ved det ene menneskes [Adams] ulydighet, så skal også mange bli stilt som rettferdige ved den enes [Jesu Kristi] lydighet.» (Romerne 5:19) Dette forklarer hvordan ett menneskes død kan være en løsepenge for mange syndere. Jesu offer er «en tilsvarende løsepenge for alle» som tar de nødvendige skrittene for å kunne nyte godt av den. – 1. Timoteus 2:5, 6.[2]

Det første sitatet viser til den bevisste forvrengningen av teksten i 1. Timoteus 2:4 i NV96 og NV18 ved å bruke gjengivelsen «alle slags mennesker», som jeg drøftet i detalj i Del I. Det andre sitatet tar opp ideen til Rutherford og lederne av Jehovas vitner fra 1934, om at løsepengen bare er for dem som tror og er lydige mot Gud

[1]. Tolv artikler om oppstandelsen ble publisert i Vakttårnet for 1965: «Tilbe oppstandelsens Gud» (15. mars); «Døden og hades skal gi tilbake de døde», «Annen del» (1. Juni); «De døde vil få en oppstandelse», «Annen del» (15 Juni); «Mennesker som har håp om en oppstandse», «Annen del» (1. juli); «Hvem skal bli oppreist fra de døde?», «Annen del» (15. juli); «Hvem vil få en oppstandelse og hvorfor?», «Vår generasjon nå i det tjuende århundre og oppstandelsen», «De muligheter som en jordisk oppstandelse gir» (1. august). Disse artiklene er basert på et grundig stadium av Bibelens originale tekst, og de representerer analytisk og interaktivt bibelstudium på sitt aller beste.

[2] . https://wol.jw.org/no/wol/pc/r3/lp-n/1200270040/531/0 (sett 10.8.2025)

ORDET «MANGE» VISER TIL ALLE ADAMS ETTERKOMMERE

Jeg begynner med sammenligningen av to avsnitt, Matteus 20:28 (over) og 1. Timoteus 2:5, 6 (under):

²⁸ liksom Menneskesønnen ikke er kommet for å bli tjent, men for å tjene og gi sin sjel som en løsepenge i bytte for mange (polys)..»

⁵ For det er én Gud og én som arbeider for å få forlikelse (mesitēs) mellom Gud og mennesker, mennesket, Kristus Jesus, ⁶ som har gitt seg selv som en tilsvarende løsepenge (antilytron) for alle (pas) — et vitnesbyrd til sine egne fastsatte tider (kairos).

Hvordan kan vi harmonisere uttrykkene «i bytte for mange» og «en tilsvarende løsepenge for alle», det vil si «mange» og «alle»? Vakttårnet for 15. mars 2000, side 3, bruker ordet «mange» som en referanse til alle Adams etterkommere. Dette er en korrekt referanse, som jeg skal vise:

Jesus kom til jorden for å «gi sin sjel som en løsepenge i bytte for mange». (Matteus 20: 28) En løsepenge er en pris som blir betalt for å kjøpe tilbake eller for å utfri noen eller noe. Verbalformen av det hebraiske ordet som er gjengitt med «løsepenge», overbringer tanken om å dekke over, eller sone for, synder. (Salme 78: 38) Det greske ordet, som blant annet blir brukt i Matteus 20: 28, ble først og fremst brukt om den prisen som ble betalt for å løskjøpe krigsfanger eller for å utfri slaver. For å oppfylle kravene til rettferdighet blir noe gitt i bytte for noe annet av tilsvarende verdi.Da

Adam syndet og ble dømt til døden, var hans ennå ufødte etterkommere fremdeles i hans lender og døde derfor sammen med ham. Det fullkomne menneske Jesus, «den siste Adam», lot frivillig være å stifte familie. (1. Korinter 15: 45) Han hadde ufødte etterkommere i sine lender da han døde som et fullkomment menneskelig offer. Man kan derfor si at den potensielle menneskeslekten som var i hans lender, døde sammen med ham. Jesus gjorde krav på Adams syndige, døende familie som sin. Han gav avkall på retten til å ha en egen familie. Ved at Jesus ofret sitt fullkomne menneskeliv, gjenkjøpte han alle de menneskene som nedstammer fra Adam, slik at de kunne bli Hans familie, og han kunne bli «Evig Far» for dem. — Jesaja 9: 6, 7.

Poenget her er at Vakttårnet bruker ordene «en løsepenge i bytte mot mange» om «hele menneskeheten som etterkommere fra Adam». Men artikkelen forteller oss ikke hvorfor  ordene «mange» og «alle» referer til alle Adams etterrkommere.

Det nye synet om å avvise at alle Adams etterkommere er gjenløst, skinner gjennom i artikkelen i Vakttårnet for 15. juli 2014, side 30:

⁷ Det som skjedde på pinsedagen i år 33, viste at Jehova godkjente verdien av Jesu fullkomne, menneskelige offer som et sonoffer som dekket over synder. (Hebr 9:11, 12, 24) Som Jesus forklarte, var han «ikke . . . kommet for å bli tjent, men for å tjene og gi sin sjel som en løsepenge i bytte for mange». (Matt 20:28) De «mange» som skulle få gagn av Jesu gjenløsningsoffer, var ikke bare angrende jøder. Det er Guds vilje at «alle slags mennesker skal bli frelst». Gjenløsningsofferet «tar bort verdens synd!» – 1. Tim 2:4–6; Joh 1:29.

Ifølge denne artikkelen refererer ikke ordet «mange» til alle Adams etterkommere, men til «alle slags mennesker». En måte å villede folk på, som jeg allerede har nevnt, er å forveksle (1) gjenløsningens pris, det vil si hvor mange som er kjøpt med løsepengen, og (2) det endelige resultatet av anvendelsen av løsepengen. Dette gjøres i Innsikt i De hellige skrifter II, side 205:

Det er noen som ikke blir oppreist. Selv om Kristi gjenløsningsoffer ble tilveiebrakt for hele menneskeheten, viste Jesus at løsepengen ikke kom til å bli anvendt til gagn for alle, da han sa: «Menneskesønnen [er] ikke . . . kommet for å bli tjent, men for å tjene og gi sin sjel som en løsepenge i bytte for mange.» (Mt 20: 28) Jehova Gud har rett til å nekte å ta imot en løsepenge for et menneske som han regner for ikke å være verdig til å bli løskjøpt. Kristi gjenløsningsoffer dekker synder som et menneske begår fordi det er en etterkommer av synderen Adam, men hvis man med overlegg og med vitende og vilje følger en syndig kurs, kan det være at gjenløsningsofferet ikke dekker dette, og at disse syndene fører til døden. (Ordet «mange» er i kursiv i originalen)

Dette er en åpenbart feil anvendelse, som uttrykker det synspunkt at gjenløsningsofferet er begrenset og ikke for alle. Vi vet at alle Adams etterkommere ikke vil motta evig liv. Å bruke ordet «mange» på dem som til slutt får evig liv, er en avvisning av verdien av løsepengen. Som det første bindet i serien Studier i Skriften med tittelen Guds Verdensplan (A149) med rette sier:

«Gjenopprettelsen garantert av løsepengen – ikke evig liv, men en prøvelse for det, sikret av løsepengen.»

Løsepengen garanterer at hver enkelt av Adams etterkommere, som har dødd på grunn av Adams synd, vil få en oppstandelse i løpet av Jesu tusenårige styre, slik at han eller hun vil bli fullkommen uten synd og ha en personlig mulighet til å velge å tjene Jehova eller ikke. Dette avvises av ordene i sitatet fra Innsikt i De hellige skrifter.

At ordene «for mange» ikke bare refererer til de som vil få evig liv, fremgår av ordet «bytte». Det greske ordet som er oversatt med «i bytte mot» er anti, som har betydningen «for, i stedet for, i bytte mot». Fordi Jesus var en fullkommen mann lik Adam, gjenløste eller løskjøpte han Adam og alle Adams etterkommere som hadde arvet synd. Han ga ikke sitt liv i bytte for en del av Adams etterkommere, for «alle slags mennesker», men for alle mennesker.

Jeg skal nå vise at ordet «mange» kan brukes i samme betydning som «alle». Betydningen av «mange» må finnes ut fra konteksten og forfatterens synspunkt. Ordet polys («mange») har ikke den leksikalske betydningen alle. Dens leksikalske betydningen er «stor i størrelse eller mengde, mye, stor, mange». Men i noen sammenhenger kan det referere til «alle medlemmer av en gruppe».

En situasjon der Paulus bruker polys («mange») med henvisning til pas («alle») er i Romerne 5:15. Her bruker Paulus ordet polys («mange») både om alle Adams etterkommere som skal dø, og om alle som er inkludert i gjenløsningsofferet:

¹⁵ Men det er ikke med gaven som det var med overtredelsen. For når mange (polys) døde ved ett menneskes overtredelse, så er Guds ufortjente godhet og hans frie gave sammen med den ufortjente godhet ved det ene menneske Jesus Kristus blitt så mye større overfor mange (polys).

Det er tydelig fra vers 15 at de «mange» som døde, refererer til «alle» Adams etterkommere som døde på grunn av arvesynd. Betydningen av uttrykket «mange døde» (aorist aktiv) sees også i vers 17, hvor vi leser: «For dersom døden hersket som konge ved én manns synd ved ham.» Alle Adams etterkommere ble utsatt for døden, og alle disse blir omtalt som «mange» i vers 15. Vakttårnet for 1. august 1973, side 465, har noen interessante kommentarer om bruken av ordet polys:

⁹ Læren om gjenløsningen henleder vår oppmerksomhet på to familier — Adams etterkommere og Jesu Kristi etterfølgere. Begge disse gruppenes medlemmer blir omtalt som «mange». (Rom. 5: 15) Det kreves ikke noe spesielt for å bli medlem av Adams syndige familie. Alle blir født inn i den på naturlig måte. Men angående det Jesus gjorde, sies det: «For Menneskesønnen er heller ikke kommet for å la seg tjene, men for selv å tjene og gi sitt liv til en løsepenge for mange.» (Mark. 10: 45; Matt. 20: 28) For hvor «mange»? Som vi allerede har sett, ga han seg selv som «en tilsvarende løsepenge for alle». Han smakte døden «for alle». (1 Tim. 2: 5, 6,  NW; Heb. 2: 9) På bakgrunn av det Paulus sier, ser vi at polys («mange») i Matteus 20:28 ikke referer til en gruppe som er mindre i antall enn alle. Men polys referer til alle Adams etterkommere.

DET STYRENDE RÅDS SKUESPILL FOR GALLERIET

løpet av de 64 årene siden jeg ble et av Jehovas vitner, har ett spørsmål blitt stilt om og om igjen av mange forskjellige vitner: Hvordan kan det være rettferdig at milliarder av mennesker som dør i den store trengsel, vil bli utslettet for evig? Dette spørsmålet er spesielt viktig, fordi det er tydelig at mange av disse ikke vil ha hatt muligheten til å høre det gode budskap om riket.

Det synspunktet som medlemmene av det styrende råd har presentert for vitnene, er at Jehovas vitner vil overleve den store trengsel, og alle andre som dør på grunn av Jehovas dom, vil bli utslettet for evig. Mange vitner tror det ikke er rettferdig at milliarder av mennesker skal bli utslettet for evig uten å ha hatt en mulighet til å tjene Gud.

På grunn av dette har medlemmene av det styrende råd nylig lagt et røykteppe over denne saken ved å publisere uttalelser som villeder leserne.

De gjør dette på to måter: De skriver på en måte som får leserne til å tro at det styrende råds synspunkt er annerledes enn det egentlig er, og de påberoper seg uvitenhet for å skjule synspunkter som mange synes er urettferdige og fryktelige.

KOMMENTARENE TIL LIGNELSEN OM SAUENE OG GEITENE VILLEDER LESERNE

Jeg bruker de nyeste kommentarene til illustrasjonen om sauene og geitene for å vise hvordan vitnene blir villedet. I mange år var synspunktet at adskillelsen av sauene og geitene var forårsaket av forkynnelsesarbeidet etter 1914, da Guds rike ble opprettet, og inntil den store trengsel. I 1995 ble det nye synet presentert om at Gud skiller alle verdens nasjoner i to grupper, sauer og geiter, i den store trengsel. Vakttårnet for 15. oktober 1995, sidene 22–27, sier.

²³ Når vi analyserer det som lignelsen sier Jesus gjør, ser vi at Jesus feller den endelige dom over alle nasjonene... Lignelsen beskriver imidlertid den tiden da Jesus dømmer de menneskene av «alle nasjonene» som på det tidspunkt lever og står overfor fullbyrdelsen av hans dom. (Uthevet i originalen.)

¹⁰ Sauene må følgelig være mennesker som over tid har hjulpet Kristi brødre — støttet dem aktivt — og har vist tro i den grad at de har kommet i en rettferdig stilling innfor Gud.

²¹ På den annen side vil et stort antall mennesker fra «alle nasjonene» ha vist seg å være som sta geiter. De «skal gå bort til evig avskjærelse». For en lettelse for jorden!

Vakttårnet for 15. august 1998, side 20, sier:

¹⁷ (Matteus 25:31–33) Alle nasjoner skal snart granskes av Kristus, slik at han kan «skille menneskene fra hverandre, liksom en hyrde skiller sauene fra geitene».

Den nåværende oppfatningen er at alle verdens nasjoner vil bli samlet foran Gud når den store trengsel kommer, og de vil bli delt inn i to grupper: Alle innbyggerne som ikke er «sauer», er «geiter».

Boken Den rene tilbedelsen av Jehova – endelig gjenopprettet (2018), sidene 178–180, gjør det nevnte skillet tydeligere ved å hevde at bare døpte Jehovas vitner (og deres barn) vil overleve den store trengsel, og alle andre vil bli drept.

¹⁷ For å overleve den kommende ødeleggelsen må a man la sin tro komme tydelig til uttrykk nå. Og i stedet for å legge skjul på hva man mener, må man vise i ord og handling at man elsker den rene tilbedelse. Hva innebærer det? Man må reagere positivt på den forkynnelsen som foregår i dag, arbeide med å ta på m en kristuslignende personlighet, bli døpt som symbol på at man har innviet seg til Jehova, og lojalt støtte Kristi brødre. (Esek 9:4; Matt 25:34–40; Ef 4:22–24; 1. Pet 3:21) Det er bare de som tar disse skrittene nå – og som er sanne tilbedere av Jehova når den store trengsel kommer – som vil få det merket som viser at de vil overleve.

¹⁹ I Harmageddon-krigen skal Jesus så lede de himmelske hærstyrkene, som vil omfatte de hellige englene og alle hans 144 000 medregenter, i et angrep mot denne onde verden og fullbyrde dommen over den. Den skal bli fullstendig ødelagt, men de sanne tilbedere vil overleve og få leve i en rettferdig, ny verden. – Åp 16:14–16; 19:11–21

Konklusjonen fra dette sitatet er at alle mennesker som ikke er døpte vitner, er «geiter» og vil bli fullstendig ødelagt i Harmageddon-krigen. Vakttårnet for mai 2022, artikkel 21, avsnitt 8 og 10, bruker enda sterkere ord for «geitenes skjebne», nemlig «total utslettelse»:

⁸ Som vi var inne på i den forrige artikkelen, skal de politiske delene av denne verden snart gå til angrep på Babylon den store, all falsk religion. (Åp 17:16, 17) Denne hendelsen vil være begynnelsen på den store trengsel. Vil dette føre til at mange flere begynner å tilbe Jehova? Nei. Åpenbaringen, kapittel 6, viser hva de som ikke tjener Jehova, vil gjøre på det tidspunktet. De vil tro at de kan bli beskyttet av de politiske og kommersielle delene av denne verden, som sammenlignes med fjell. Siden de ikke støtter Guds rike, vil Jehova se på dem som motstandere. – Luk 11:23; Åp 6:15–17.

¹⁰ Hva blir resultatet av denne krigen [Harmageddon]? En total utslettelse av alle mennesker og organisasjoner som motarbeider Jehova. – Les Åpenbaringen 19:19–21.

DET SYNSPUNKT MEDLEMMENE AV DET STYRENDE RÅD HADDE I 2022, OG SOM DE FREMDELES HAR, ER AT ALLE MENNESKER PÅ JORDEN SOM IKKE ER DØPT, OG DERES BARN, VIL BLI EVIG TILINTETGJORT I DEN STORE TRENGSEL.

Mange mennesker, både innenfor og utenfor Jehovas vitner, synes det er avskyelig og urettferdig å tro at milliarder av mennesker, hvorav de fleste ikke har hatt muligheten til å tjene Gud, vil bli utslettet for evig. På grunn av dette prøver medlemmene av det styrende råd å forskjønne dette budskapet i artikkelen «Lytter du til advarslene?» i Vakttårnet for september 2024:

¹ VI LEVER i en utrolig spennende tid! Jesus skal snart dømme alle mennesker på jorden.

² Jesus kom med noen viktige advarsler ved å fortelle tre illustrasjoner: illustrasjonen om sauene og geitene, illustrasjonen om de kloke og de ukloke jomfruene og illustrasjonen om talentene. Hver illustrasjon hjelper oss til å forstå at Jesus skal dømme en person basert på det han gjør. I denne artikkelen skal vi se nærmere på disse illustrasjonene og på hva vi kan lære av dem. Vi begynner med illustrasjonen om sauene og geitene.

³ I illustrasjonen om sauene og geitene fikk Jesus fram at han vil dømme folk [who have the opportunity to respond  eng. utg.] basert på hvordan de reagerer på det gode budskap , og om de støtter de salvede [his anointed brothers, eng. utg.] eller ikke. (Matt 25:31–46) Dette vil skje under den store trengsel, like før Harmageddon. (Matt 24:21) Akkurat som en gjeter skiller sauene fra geitene, kommer Jesus til å skille dem som er lojale og støtter hans salvede etterfølgere, fra dem som ikke gjør det.

Den normale situasjonen blant Jehovas vitner er at medlemmene av det styrende råd ofte ombestemmer seg angående betydningen av et bibelsk emne. Dette nye synspunktet blir skrevet i Vakttårnet eller i en bok, og alt som tidligere er skrevet om dette emnet, er ugyldig.

Hvis vi fulgte denne prosedyren i forbindelse med artiklene i Vakttårnet for september 2024, som er sitert ovenfor, ville det som står skrevet i Vakttårnet for oktober 1995, i boken Den rene tilbedelse av Jehova — endelig gjenopprettet! (2018) og Vakttårnet for mai 2022, angående sauene og geitene og den store trengsel, være ugyldig. Men dette er  tydeligvis ikke tilfellet.

Vi har svært gode grunner til å tro at ordene i The Watchtower for september 2024, om at lignelsen om sauene og geitene gjelder mennesker som har hatt muligheten til å akseptere det gode budskap, og ikke alle mennesker i verden, ikke er en ny tolkning av denne lignelsen. Men disse ordene er skrevet for å pynte på det synspunkt medlemmene av det styrende råd har, om at milliarder som aldri har hørt Bibelens sannhet, vil bli evig utslettet for evig i den store trengsel.

Hvis «geitene» som vil bli evig utslettet, er personer som har hatt muligheten til å tjene Gud, men som har nektet å gjøre det, vil de fleste vitner ikke se på dette som urettferdig fra Guds side. Men hvis mennesker som aldri har hatt sjansen til å tjene Gud, mister livet for alltid, vil dette bli sett på som urettferdig av svært mange.

Hvordan kan vi vite at ordene jeg har sitert ovenfor, ikke er nytt lys, men er skrevet for å villede leserne? Dette ser vi allerede i første linje i artikkelen:

¹ VI LEVER i en klimaks! Snart skal Jesus dømme alle levende mennesker.

Disse ordene viser at ikke bare de som har hatt muligheten til å reagere positivt på det gode budskap blir dømt som «sauer» og «geiter», men alle levende mennesker.

Hvis illustrasjonen om sauene og geitene «beskriver dommen til folk som har muligheten til å reagere på det gode budskap», vil det være tre grupper når den store trengsel starter: 1) de som har reagert positivt på det gode budskap og er «sauer», 2) de som har hatt muligheten til å reagere positivt på det gode budskap, men har nektet å gjøre det, og er «geiter», og 3) de som ikke har hatt muligheten til å reagere positivt på det gode budskap.

Gruppe 3) vil inkludere de fleste mennesker. Jeg viser nedenfor at minst 6 milliarder av de 8 milliardene som bor på jorden, ikke har noen mulighet til å reagere på det gode budskap. Så hvis bare folk som har hatt denne muligheten, blir dømt som «sauer» og «geiter», er det en gruppe på minst 6 milliarder som ikke blir dømt som «sauer» eller «geiter». Hva vil skje med dem i den store trengsel?

Det jeg har vist ovenfor, er konsekvensene hvis bare personer som har hatt muligheten til å reagere positivt på det gode budskap, blir dømt som «sauer» og «geiter». Men medlemmene av det styrende råd lærer ikke at det er tre grupper når den store trengsel kommer. De tror at alle som ikke er «sauer», er «geiter».

Ordene «dommen til folk som har muligheten til å reagere positivt på det gode budskap» i Vakttårnet for september 2024, fører leserne baklyset. Medlemmene av det styrende råd prøver å overbevise leserne om at de lærer noe annet enn det de egentlig lærer, fordi det de egentlig lærer. blir sett på som svært urettferdig av mange lesere av Vakttårnet.

Artikkelen «Gir du akt på advarselen?» representerer et bevisst bedrag fra det styrende råds side, når det gjelder deres syn på hvem som skal bli evig utslettet i den store trengsel.

Her må jeg komme med en bemerkning til den norske oversettelsen av Vakttårnet, som avviker sterkt fra den engelske oversettelsen, slik vi ser:

In the parable of the sheep and the goats, Jesus described the judgment of people who have the opportunity to respond to the good news and to support his anointed brothers.

I illustrasjonen om sauene og geitene fikk Jesus fram at han vil dømme folk basert på hvordan de reagerer på det gode budskap, og om de støtter de salvede.

Den norske oversettelsen er i samsvar med det som medlemmene av det styrende råd lærer, at alle som ikke er Jehovas vitner når Harmageddon-krigen kommer, vil bli evig tilintetgjort. Men den engelske teksten i Vakttårnet har en helt annen betydning og villeder leserne.

Dette innebærer at slik den norske oversettelsen står, representerer den ikke noe forsøk på å villede leserne. Hvorfor de norske oversetterne har avveket så sterk fra den engelsk oversettelsen, kan vi ikke vite.

FLERE AVLEDNINGSMANØVRE I FORBINDELSE MED «GEITENE»

I vår tid har det vært fokus på rettighetene til ulike grupper mennesker. Og folk generelt er klar over  urettferdige behandlingen av ulike individer. Jeg antar at det styrende råd har mottatt mange brev med spørsmål om skjebnen til de som blir drept i den store trengsel. Dette var tydeligvis årsaken til artikkelen i Vakttårnet for september 2024, så vel som artiklene i Vakttårnet for mai 2024, som jeg nå skal drøfte. Jeg skal påpeke hvordan medlemmene av det styrende råd bevisst fører leserne bak lyset ved å analysere tre paragrafer:

⁸ Men det oppstår et spørsmål: Hva med dem som ikke får muligheten til å bli kjent med sannheten før den store trengsel begynner? Hva vil Jehova og hans Sønn, som han har «betrodd all dom til», gjøre med dem? (Joh 5:19, 22, 27;Apg 17:31) Temaverset for denne artikkelen sier at Jehova «ikke [ønsker] at noen skal bli tilintetgjort, men at alle skal nå fram til anger». (2. Pet 3:9; 1. Tim 2:4) Selv om vi vet dette om Jehova, har han ennå ikke fortalt oss hva som vil skje med dem som aldri har fått muligheten til å høre det gode budskap. Og han er selvfølgelig ikke forpliktet til å fortelle oss noe som helst om det han har gjort eller kommer til å gjøre. 

¹⁰ Kommer alle de som dør under den store trengsel, til å bli tilintetgjort for bestandig uten å ha noe håp om en oppstandelse? Bibelen viser tydelig at de som går imot Jehovas vilje (outright opposers), og som blir tilintetgjort av Jehova og hans hærstyrker i Harmageddon, ikke vil bli oppreist. (2. Tess 1:6–10) Men hva med andre som dør under den store trengsel, for eksempel de som dør av naturlige årsaker, som mister livet i ulykker, eller som blir drept av andre mennesker? (Fork 9:11; Sak 14:13) Kan det være at noen av disse vil være blant de «urettferdige» som får en oppstandelse i den nye verden? Det vet vi rett og slett ikke.

 ¹⁵ Det er også gode grunner til å si at en persons mulighet til å få evig liv ikke avhenger av hvor han bor. Det er utenkelig at Jehova automatisk ville dømme millioner av mennesker som ‘geiter’ bare fordi de bor i et land der de ikke har hatt muligheten til å bli kjent med det gode budskap. (Matt 25:46) Hele jordens rettferdige Dommer har mer omsorg for disse menneskene enn vi har. Vi vet ikke hvordan Jehova vil styre begivenhetene under den store trengsel. Kanskje noen av disse menneskene vil få en mulighet til å lære om Jehova, begynne å tro på ham og ta et standpunkt for ham når han gjør sitt navn kjent for hele jorden. – Esek 38:16. (Ordene «ikke» og «hvor» er i fet skrift i originalen.)

 Det er en tendens i norske oversettelser av Vakttårnet å oversette på en vagere måte enn det som står i den engelske originalen. Vi så dette i artikkelen fra september 2024, som jeg tidligere drøftet, og vi ser det i denne artikkelen. Det engelske uttrykket «outright opposers» bør oversettes med «direkte motstandere» og ikke med «de som går imot Jehovas vilje.» Den siste oversettelsen omfatter alle som ikke gjør Jehovas vilje, mens «outright opposers» innbefatter barede som aktivt er motstandere.

Bedrag nummer 1: Henvisningen til 2. Tessaloniker 1:6–10 som bevis på at «‘direkte motstandere’ («outright opposers») … ikke vil bli oppreist».

Få lesere vil analysere de nevnte versene. Hvis de gjorde det, ville de oppdage at de som «skal lide rettslig straff i form av evig tilintetgjørelse.» (vers 9) ikke er «direkte motstandere», men «de som ikke kjenner Gud og de som ikke adlyder det gode budskap om vår Herre Jesus». Når vi forstår at de som skal lide «evig tilintetgjørelse», er personer som ikke kjenner Gud, forstår vi at den som har skrevet artikkelen, bevisst har ført leserne bak lyset ved å si at disse ordene blir anvendt på dem som er «direkte motstandere». I Del IV demonstrerer jeg at ordene «evig tilintetgjørelse» (olethros aiōnion) språklig sett ikke innebærer evig utslettelse. Kristne som kjenner Gud, forstår at han ikke for evig vil utslette uvitende personer som ikke har hatt en sjanse til å lære sannheten å kjenne og å velge å tjene Gud.

Bedrag nummer 2: At medlemmene av det styrende råd påberoper seg at de er uvitende ombestemte ting når Bibelen viser hva sannheten er om disse ting.

Hva med dem som ikke får muligheten til å bli kjent med sannheten før den store trengsel begynner?… Selv om vi vet dette om Jehova, har han ennå ikke fortalt oss hva som vil skje med dem som aldri har fått muligheten til å høre det gode budskap.

Det er også gode grunner til å si at en persons mulighet til å få evig liv ikke avhenger av hvor han bor. Det er utenkelig at Jehova automatisk ville dømme millioner av mennesker som ‘geiter’ bare fordi de bor i et land der de ikke har hatt muligheten til å bli kjent med det gode budskap.

De to sitatene sier at medlemmene av det styrende råd ikke kjenner den evige skjebnen til personer som ikke har hatt muligheten til å høre det gode budskap. De tolker imidlertid ordene i 2. Tessaloniker 1:9: «Disse skal lide rettslig straff i form av evig tilintetgjørelse», til å bety at de nevnte menneskene ikke vil få en oppstandelse. Og som vist, er disse menneskene «de som ikke kjenner Gud og de som ikke adlyder det gode budskap om vår Herre Jesus». Dette betyr at de i avsnitt 8 sier at de ikke kjenner den evige skjebnen til dem som ikke kjenner Gud, og i avsnitt 10 sier de at de som ikke kjenner Gud, vil bli tilintetgjort for evig.

Bedrag nummer 3: Dannelsen av en tredje gruppe i tillegg til «sauene» og «geitene».

De som ikke har hatt muligheten til å høre det gode budskap, har ikke støttet Kristi brødre. Ved å si at de ikke kjenner skjebnen til de som ikke har hørt det gode budskap, åpner medlemmene av det styrende råd for muligheten for at det finnes en tredje gruppe når den store trengsel kommer. Gruppene er: 1) De som har støttet Kristi brødre og som er «sauer», 2) De som er direkte motstandere som ikke har støttet Kristi brødre og som er «geiter», og 3) De som ikke har hørt det gode budskap og derfor ikke har støttet Kristi brødre, som ikke nødvendigvis er geiter, men hvis skjebne er ukjent.

Problemet for medlemmene av det styrende råd er at illustrasjonen om sauene og geitene bare viser to grupper, sauer og geiter. Og illustrasjonen er tydelig. Alle som ikke støtter Kristi brødre, er «geiter». Ved å si at ordene «Det er utenkelig at Jehova automatisk ville stemple millioner av mennesker som bor i land der de aldri har hatt mulighet til å reagere på budskapet om Riket, som ‘geiter’», motsier de denne illustrasjonen.

Å opprette denne tredje gruppen er bare et spill for galleriet. Rettferdighetsfølelsen til folk flest forteller dem at troen til medlemmene av det styrende råd om at over 8 milliarder mennesker, hvorav de fleste ikke har hørt det gode budskap, vil bli utslettet for evig i den store trengsel, er fullstendig feil. For å skjule denne forferdelige læren, påberoper medlemmene av det styrende råd seg uvitenhet: «Vi vet ikke hva som vil skje med dem som ikke har hørt det gode budskap».De fleste av de over 8 milliarder+ mennesker som lever når den store trengsel starter, har ikke støttet Kristi brødre. Det betyr ikke at jeg taler for at over 8 milliarder mennesker vil bli utslettet for evig i den store trengsel. Jeg viser i del III at illustrasjonen om sauene og geitene bare kan anvendes på de kristne menighetene der Kristi brødre er. Og «geitene» er medlemmer av disse menighetene som nekter å støtte Kristi brødre og derfor har syndet mot Den hellige ånd. Disse personene vil bli utslettet for evig.

Artiklene i Vakttårnet for mai 2024 bruker forskjellige former for bedrag for å dekke over den tro medlemmene av det styrende råd har, om at 8 milliarder+ mennesker vil ble evig tilintetgjort i den store trengsel.

EN AVLEDNINGSMANØVER I FORBINDELSE MED DØDE MENNESKER

Tidligere siterte jeg fra en artikkel i Vakttårnet for 15. januar 1960, side 54, som sa at de som døde i flommen på Noahs tid og da Sodoma og Gomorra ble ødelagt, vil bli evig tilintetgjort og aldri vil få en oppstandelse.

Dette krenker rettferdighetssansen til de fleste, fordi vi vet at disse menneskene ikke hadde muligheten til å tjene Jehova. I Vakttårnet for mai 2024 ble det presentert en ny tolkning, tydeligvis med det motiv motivet å pynte på synspunktene til medlemmene av det styrende råd. Vakttårnet for mai 2024, side 3, sier:

5 Tidligere har publikasjonene våre vurdert spørsmålet om hva som skjer med dem som Jehova dømmer som urettferdige. Vi har sagt at for slike personer som de i Sodoma og Gomorra er det ikke noe håp om en fremtidig oppstandelse. Men videre bønnfull studium har reist spørsmålet: Kan vi virkelig si det med sikkerhet?

6 Tenk over en rekke relaterte spørsmål. Flere bibelske beretninger beskriver Jehovas dommer mot urettferdige mennesker, for eksempel det ukjente antallet som døde i flommen, eller de sju nasjonene i det lovede land som Jehova beordret sitt folk å vie til ødeleggelse, eller de 185 000 assyriske soldatene som ble drept av en Jehovas engel på én natt. (1. Mos 7:23; 5. Mos 7:1–3; Jes 37:36, 37) Gir Bibelen oss i disse tilfellene nok informasjon til å fastslå at Jehova dømte alle disse personene til evig ødeleggelse, uten håp om en oppstandelse? Nei, det gjør den ikke. Hvorfor kan vi si det? (Ordet «evig» er skrevet med fet skrift i originalen.)

7 Vi vet ikke hvordan Jehova dømte hver enkelt person, og vi vet heller ikke om de som ble drept hadde mulighet til å lære om Jehova og omvende seg. Når det gjelder flommens tid, sier Bibelen at Noah var «en rettferdighetens forkynner». (2. Pet 2:5) Men det står ikke at mens han bygde en kolossal ark, forsøkte han også å nå alle på jorden som ville bli ødelagt i vannflommen. På samme måte vet vi ikke om alle disse onde menneskene hadde mulighet til å lære om Jehova og forandre sine veier når det gjaldt Kanaans nasjoner. (Ordet «ikke» står med fet skrift i originalen.)

8 Hva med folket i Sodoma og Gomorra? En rettferdig mann ved navn Lot bodde blant dem. Men vet vi at Lot forkynte for dem alle? Nei. De var absolutt onde, men visste de alle bedre? Husk at en mengde menn i byen forsøkte å voldta Lots gjester. Bibelen sier at mobben varierte «fra gutt til gammel mann». (1. Mos 19:4; 2. Pet 2:7) Vet vi virkelig at den barmhjertige Gud, Jehova, dømte hver og en til døden uten håp om en oppstandelse? Jehova forsikret Abraham om at det ikke engang var ti rettferdige menn i den byen. (1. Mos 18:32) Så de var urettferdige, og Jehova holdt dem med rette ansvarlige for sine handlinger. Kan vi da si med sikkerhet at ingen av dem vil oppstå i «de urettferdiges oppstandelse»? Nei, det kan vi ikke si med sikkerhet! (Ordet «ingen» er uthevet med fet skrift i originalen.)

Disse sitatene viser hvor langt unna de nåværende medlemmene av det styrende råd har kommet Guds verdensplan. I motsetning til hva de sier i sitatene ovenfor, har Gud gitt oss nok informasjon om hvem som skal oppstå, slik jeg har vist i Del I. Jesus sa, ifølge Johannes 5:28, 29, at alle som var i minnegravene, skal få en oppstandelse. Og Paulus sa, ifølge 1. Korinter 15:22, at alle som dør i Adam, skal få en oppstandelse. Dette inkluderer alle som døde i den store flommen og i Sodoma og Gomorra, ikke muligens noen av dem. I tillegg sier Åpenbaringen 20:13 at havet ga tilbake de døde, som inkluderer de som døde i den store flommen.

Disse sitatene viser også at medlemmene av det styrende råd ikke tror på tekster i De kristne greske skrifter som motsier deres egne synspunkter. Medlemmene av det styrende råd har hevdet at de er uvitende om spørsmål der De kristne greske skrifter har gitt klare svar, for å dekke over sine spor, og å få leserne til å tro at de lærer noe helt annet enn de virkelig lærer.  Ordene i avsnitt 7 (i grønt) illustrerer også hvor langt de nåværende medlemmene har avveket fra sannheten. De tror at hvis Noah forkynte for en person, og denne personen ikke tok imot budskapet, så ville denne personen ikke få en oppstandelse.

Det er rett og slett latterlig å hevde at hvis en person lytter til et positivt budskap om Gud én eller noen få ganger og ikke tar imot dette budskapet, er hans eller hennes evige skjebne beseglet. Dette gjelder spesielt i lys av situasjonen med byene Korasin, Kapernaum og Betsaida. Ved mange forskjellige anledninger forkynte Jesus for innbyggerne i disse byene, og han utførte mange mirakler der. Likevel talte innbyggerne imot ham og tok ikke imot hans budskap. Men Jesus sa at innbyggerne i disse byene skulle få en oppstandelse på dommens dag (Jesu tusenårige regjering). Vi leser i Matteus 11:21-24:21:

«Ve deg, Korasin! Ve deg, Betsaida! For hvis de kraftige gjerningene som fant sted i dere hadde funnet sted i Tyrus og Sidon, ville de for lenge siden ha omvendt seg i sekk og aske. 22 Derfor sier jeg dere: Det skal gå Tyrus og Sidon tåleligere på dommens dag enn for dere. 23 Og du, Kapernaum, skal du kanskje bli opphøyet til himmelen? Ned til dødsriket skal du komme; for hvis de kraftige gjerningene som fant sted i deg hadde funnet sted i Sodoma, ville det ha forblitt til denne dag. 24 Derfor sier jeg dere: Det skal gå Sodomas land tåleligere på dommens dag enn for dere.»

Konklusjonen i denne delen er at de nye synspunktene til medlemmene av det styrende råd angående den mulige oppstandelsen av noen som døde i den store flommen og da Sodoma ble ødelagt, er et spill for galleriet, for å pynte på deres falske syn om at så mange milliarder av Adams etterkommere vil bli utslettet for evig.

DEN VIRKELIGE TROEN TIL MEDLEMMENE AV DET STYRENDE RÅD ANGÅENDE OPPSTANDELSEN

Medlemmene av det styrende råd har, til tross for sine forsøk på å skjule hva de egentlig tror, vist at de tror at en stor del av de rundt 30 milliarder mennesker som har levd på jorden, vil bli utslettet for evig. Dette inkluderer milliarder som aldri har hatt muligheten til å reagere positivt på det gode budskap. La oss undersøke den situasjon som vil føre til den store trengsel.

I dag er det 8 milliarder innbyggere på jorden. Av disse er det 2 milliarder barn under 14 år og 800 millioner personer med psykiske lidelser. Disse utgjør 35 % av verdens befolkning, og de fleste av dem har verken hatt muligheten eller evnen til å akseptere eller avvise gjenløsningsofferet.

Når vi undersøker rapporten fra Jehovas vitner, ser vi at det er relativt få forkynnere i India, med en befolkning på 1,4 milliarder, og i Kina, også med en befolkning på 1,4 milliarder. I Asia er det 4,6 milliarder innbyggere, hvorav de fleste ikke har hørt det gode budskap om riket. Hvis vi legger til dette tallet 1 milliard barn og 400 millioner personer med psykiske lidelser fra andre deler av jorden, får vi tallet 6 milliarder. Dette er 75 % av verdens befolkning, og de fleste av dem har ikke hatt muligheten til å akseptere eller avvise gjenløsningsofferet eller til å bli kjent med Jesu brødre.

I Europa, Australia og Amerika har det vært mye forkynnelse om riket. Hvordan vil situasjonen utvikle seg mot den store trengsel? Verdens befolkning øker med 140 millioner mennesker hvert år, og Jehovas vitner øker med omtrent 300 000 personer. Dette betyr at forholdet mellom vitnene og verdens befolkning øker hvert år. Derfor øker antallet av dem som ikke har hatt muligheten til å bli kjent med Jesu brødre hvert år inntil den store trengsel kommer, fordi forholdet mellom rikets forkynnere og verdens befolkning stadig vil øke.

Dermed vil mer enn 6 milliarder (75 %) av menneskene som lever på jorden når den store trengsel kommer, være uvitende om gjenløsningsofferet og måten å få evig liv på. Og de vil ikke vite noe om Jesu brødre. Av de andre 2 milliarder+ som lever, vil bare en liten brøkdel overleve, ifølge medlemmene av det styrende råd. Dette betyr at 8+ milliarder mennesker vil dø i den store trengsel.

Jehovas vitner er en liten brøkdel av verdens befolkning. Medlemmene av det styrende råd anvender illustrasjonen om sauene og geitene på verdens befolkning. Og fordi kravet for å overleve den store trengsel er å støtte Jesu brødre, betyr dette at de nåværende medlemmene av det styrende råd tror at 8+ milliarder mennesker vil bli utslettet for evig i den store trengsel.

Når det gjelder mennesker som har levd i fortiden, hevder medlemmene av det styrende råd at de er uvitende om de dødes skjebne. Men fordi de tror at menneskenes evige skjebne vil bli avgjort av hva de gjør som ufullkomne syndere, og fordi de bestrider at gjenløsningsofferet garanterer en oppstandelse for alle som dør på grunn av Adams synd, må vi konkludere med at medlemmene av det styrende råd tror at størstedelen av Adams etterkommere vil bli utslettet for evig.

BEHOVET FOR Å ENDRE SELVE FUNKSJONSFEILEN I DET STYRENDE RÅDS TROSSYSTEM

Mer enn 90 % av Jehovas vitners læresetninger er direkte basert på Bibelen. Noe lignende finnes ikke i noen annen religiøs trosretning. På ett område er det imidlertid ikke bare mindre feil, men en funksjonsfeil i hele systemet.

Dette er i forbindelse med Jesu gjenløsningsoffer og måten Jehova ser på de menneskene han har skapt. Medlemmene av det styrende råd har et forvrengt syn på dette. Derfor er det behov for en dyptgående endring i selve systemet som forfektes av de nåværende medlemmene av det styrende råd.

Jehova Gud skapte to mennesker, og hans hensikt var at de skulle få barn, som skulle få barn, som skulle fylle det jordiske paradiset med fullkomne mennesker. Satans opprør forpurret Guds hensikt for en tid. Men hans hensikt vil bli oppfylt.

De nåværende medlemmene av det styrende råd forstår ikke at Guds hensikt er at alle Adams etterkommere, bortsett fra noen få som er desidert onde, som har valgt å følge Satan og har syndet mot den hellige ånd, skal få en personlig sjanse til å leve evig i det jordiske paradiset. Medlemmene av det styrende råd tror at bare noen av Adams etterkommere vil få sjansen til å leve i det jordiske paradiset.

Jehovas handlinger i forbindelse med oppfyllelsen av hans hensikt er enkle. Han sendte sin Sønn, Jesus Kristus, til jorden. Han døde, og med sin død kjøpte han alle Adams etterkommere. Jesu gjenløsningsoffer garanterer at alle Adams etterkommere som han kjøpte, vil få en oppstandelse i løpet av hans tusenårige styre. Gjenløsningsofferet garanterer videre at den arvede synden til hver av de oppstandne gradvis vil bli fjernet i løpet av de tusen år.

Ved slutten av de tusen år har gjenløsningsofferet fullstendig oppfylt sin hensikt. Alle mennesker på jorden er fullkomne uten synd, akkurat som Adam var da han ble skapt. Nå vil alle de fullkomne menneskene få Adams sjanse! Som et resultat av den endelige prøven vil hver enkelt bestemme seg for om de vil tjene Jehova og få evig liv.

Gjenløsningsofferet kan ikke gi evig liv til noen. Men dette offeret gir hver enkelt liv gjennom en oppstandelse, og det fjerner synden hver enkelt har arvet fra Adam. Dette betyr at gjenløsningsofferet fører til en fullstendig fjerning av Adams synd og en fullstendig gjenopprettelse av den fullkomne menneskelige natur til hver enkelt. Dette gir hvert menneske muligheten til å velge å tjene Jehova med evig liv for øye.

Det viktigste punktet i forbindelse med anvendelsen av gjenløsningen er at den evige skjebnen til alle som er kjøpt av Jesus, ikke vil bli avgjort når det er ufullkomne mennesker med nedarvet synd. Den evige skjebnen til hvert menneske vil bli avgjort av Gud ved den endelige prøven etter de tusen årene når alle er fullkomne.

Det finnes imidlertid to unntak. Gud har bestemt at 144 000 mennesker skal bli erklært rettferdige på grunn av gjenløsningsofferet. De vil deretter bli døpt med den hellige ånd og bli nye skapninger. Når de ofrer sine liv, vil de få en himmelsk oppstandelse og regjere med Jesus Kristus i tusen år. Deres himmelske oppstandelse vil skje før begynnelsen av de tusen år. Derfor vil Gud avgjøre deres evige skjebne mens de er ufullkomne mennesker med arvesynd.

Det andre unntaket er de som synder mot den hellige ånd. Dette er personer hvis synder ikke er forårsaket av fristelse og av deres arvesynd. Deres synd er forårsaket av deres egen ondskap. De er, som alle andre etterkommere av Adam, kjøpt av Jesus. Men fordi det ikke er noe offer for synder begått av ens egen ondskap, vil de ikke få en oppstandelse i løpet av de tusen år. Derfor vil Gud avgjøre deres evige skjebne mens de er ufullkomne mennesker med arvesynd.

C.T. Russell og bibelstudentene forsto betydningen av gjenløsningsofferet og av Guds verdensplan. I 1924 avviste J.F. Rutherford og lederne av Jehovas vitner Guds verdensplan. Og denne avvisningen har nå vart i 101 år.

Den eneste måten å gjenopprette selve funksjonsfeilen i Jehovas vitners trossystem er å akseptere Guds verdensplan angående gjenopprettelsen «av alt det som Gud talte om gjennom sine hellige profeters munn i gammel tid». Dette betyr å akseptere at Jesus kjøpte alle Adams etterkommere da han døde, og at alle som dør på grunn av Adams synd, vil få en oppstandelse med muligheten til å velge å tjene Jehova og få evig liv.