Alle lovene og synspunktene til medlemmene av Det styrende råd er menneskebud angående gambling, og de har ikke noe grunnlag i Bibelen. Gambling nevnes ikke i Bibelen, og når de sier at bestemte sider ved gambling er i strid med Guds lov, lager de lover i tillegg til Bibelen og i strid med den.
Denne artikkelen drøfter de skiftende holdningene blant medlemmene av Det styrende råd når det gjelder gambling.
Synet på gambling har endret seg i sikksakk i løpet av de siste 70 årene. I 1954 sa Vakttårnet at det å delta i gambling, og til og med å være ansatt i et gamblingforetak, var et samvittighetsspørsmål som hver enkelt måtte avgjøre.
I 1961 ble deltakelse i pengespill en grunn til eksklusjon, og i årene som fulgte ble ulike former for pengespill fordømt. I 2019 ble en ny bok for eldste, «Vokt Guds hjord», utgitt. Den opphever fordømmelsen av ulike former for gambling. Jeg har foretatt en oversettelse av den nye 2025-utgaven av boken, som viser hva som er eksklusjonsgrunn:
- Hvis en kristens arbeid er direkte knyttet til pengespill eller gjør ham til en klar medskyldig eller promotør av pengespill.
- Det bør nedsettes et utvalg hvis en persons pengespill avslører en tibøyelighet til grådighet, som kanskje skader ham selv eller andre, og han ignorerer gjentatte råd.
Det er viktig å forstå begrepet «grådighet» i forbindelse med eksklusjon. Derfor vil jeg drøfte begrepet «grådighet» før jeg beskriver synspunktene om gambling i detalj. Jeg skal vise at «grådighet» er et oksymoron, fordi det ikke finnes noe ord på hebraisk, arameisk eller gresk med betydningen «grådighet».
BETYDNINGEN AV ORDET «GRÅDIGHET»
I 1. Korinter 14:8, 9 skriver Paulus:
8 Ja, sannelig, hvis trompeten gir et utydelig signal, hvem vil da gjøre seg klar til kamp? 9 Og likeså: Hvis dere ikke med tungen framfører tale som er lett å forstå, hvordan kan en da vite hva som blir sagt? Dere vil jo tale ut i været.
Hvis ens tale ikke uttrykkes på en forståelig måte, snakker personen ut i været. Dette gjelder særlig i forbindelse med ordet «grådighet» eller «griskhet», som er det samme. Når dette ordet blir sagt eller skrevet, vil lytteren eller leseren i mange situasjoner ikke vite betydningen hvis det ikke gis en definisjon. Og selv når ordet er definert, kan bruken av det misforstås, fordi «grådighet» er et abstrakt begrep som ikke kan sees.
DEFINISJONER AV GRÅDIGHET (GRISKHET)
Det finnes to forskjellige definisjoner av griskhet i Vakttårnets litteratur:
Vakttårnet av 1. august 1993, side 11, sier:
3 Griskhet er egentlig et overdrevent eller urimelig ønske om å få mer, enten det gjelder penger, eiendeler, makt, sex eller noe annet.
Leksikonet Innsikt i De hellige skrifter, bind 1, side 780, definerer griskhet som «Et utilbørlig eller grådig begjær». Definisjonen i Vakttårnet for 1993 og Innsikt i De hellige skrifter stemmer overens med definisjonen av griskhet i Merriam-Webster Dictionary:
et egoistisk og overdreven ønske om mer av noe (for eksempel penger) enn det som er nødvendig.
Noen av Vakttårnets publikasjoner legger imidlertid til et sterkere element inn i definisjonen av «griskhet» enn det som fremgår av de to siterte kildene, nemlig «umettelighet». Vakttårnet av 15. mai 1987, side 30, drøfter betydningen av ulike ordtak, og vi leser:
30:15, 16 — Hva er poenget i disse eksemplene?
De illustrerer hvor umettelige griske mennesker er. Blodigler fyller seg med blod, akkurat som griske personer alltid vil ha flere penger og større makt. Dødsriket blir heller aldri mett, men fortsetter å være åpent for å ta imot flere av dødens offer. Det ufruktbare morsliv roper på en måte etter barn. (1. Mosebok 30: 1) Jord som er rammet av tørke, drikker opp regnvannet og blir snart tørr igjen. Og når ilden har oppslukt ting som er kastet i den, sender den ut flammer som fortærer andre brennbare materialer innen rekkevidde. Slik er det også med de griske. Men de som lar seg lede av guddommelig visdom, blir ikke drevet framover av slike selviske ønsker.
Den engelske teksten er: «They illustrate the insatiableness of greed». Denne teksten viser ikke «hvor umettelig griske mennesker er», men den gir en definisjon av griskhet, nemlig at «griskhet» innebærer et umettelig ønske om å få mer.
Romerne 1:29 (NWT13) har følgende definisjon av «grådighet».
grådighet: Eller: «begjærlighet». Det greske ordet pleoneksịa betyr bokstavelig «det å ville ha mer» og betegner et umettelig begjær. Dette greske ordet er også brukt i Ef 4:19; 5:3, og etter at Paulus har nevnt «grådighet» i Kol 3:5, tilføyer han: «som er avgudsdyrkelse».
Den samme definisjonen finnes i fotnotene til Lukas 12:15, Kolosserne 3:5. Den norske Viktionary har følgende definisjon:
Egenskapen å være grådig; umettelig begjær, særlig etter penger og andre eiendeler. Tradisjonelt innenfor den katolske kirke ansett som én av de syv dødssynder.
Definisjonen i Merriam-Webster Dictionary av «begjærlighet» er «et overdreven [som overskrider rimelige grenser] ønske om rikdom eller eiendeler, eller om andres eiendeler», og definisjonen i Viktionary er «umettelig begjær». Forskjellen mellom «grådighet; griskhet» og «begjær», er at et begjær kan tilfredsstilles når man får det som begjæres. Men grådighet eller griskhet kan aldri tilfredsstilles.
DET FINNES IKKE NOE ORD FOR «GRÅDIGHET» I BIBELEN
Medlemmene av Det styrende råd bruker ordet «grådighet» i stor utstrekning, og de sier at «grådighet» kan føre til eksklusjon. Problemet er imidlertid at det ikke finnes noe gresk, hebraisk eller arameisk ord med noen av de to definisjonene som finnes i Vakttårnets litteratur: «et overdrevent eller urimelig ønske om å få mer» eller «et umettelig begjær». Det nærmeste ordet i Bibelen er «begjær», som er et positivt eller negativt ønske om å få noe, uten at styrken i ønsket er nevnt.
Forskjellen på «grådighet» eller «griskhet» og «begjær» er som nevnt, at «begjær» kan tilfredsstilles, men «grådighet» eller «griskhet» kan aldri tilfredsstilles.
Når medlemmene av Det styrende råd bruker ordet «grådighet», later de som om det er et bibelsk begrep, men i virkeligheten snakker de ut i været. Men denne feilaktige bruken av «grådighet» påvirker medlemmene av menighetene; noen har til og med blitt ekskludert på grunn av det konstruerte og fiktive uttrykket «grov urenhet med grådighet».
Jeg skal nå fremlegge bevis for at det ikke finnes noe ord med betydningen «grådighet» i noen av de to definisjonene som er gitt ovenfor, i de bibelske språkene. At det ikke finnes noe ord som betyr «grådighet» i De hebraiske skrifter, bekreftes av den engelske NWT84 og den norske NV96. Det engelske ordet «greed» og det norske «griskhet» brukes bare én gang i De hebraiske skrifter av NWT84. Eksemplet er Ordspråkene 20:21:
21 En arv fås til å begynne med ved griskhet (bāhal) [NV18, å være grådig], men dens framtid vil ikke bli velsignet.
Verbet som er oversatt med «griskhet; å være grådig» er bāhal med betydningen «å avsky, forakte, føle en holdning av avsky.» (Kohlenberger og Mounce) Noen mener at den passive pual-formen av dette verbet har betydningen «å bli ervervet ved grådighet.» En fotnote i NWT84 viser imidlertid at teksten er usikker.
For å illustrere at et ord som betyr «grådighet» ikke finnes i De kristne greske skrifter, siterer jeg noen ord fra Jesus, nemlig Markus 7:22 NV18 (over) og Lukas 12:15 NV18 (under):
22 utroskap, grådighet (pleonexia), onde gjerninger, svik, skamløs oppførsel, misunnelse, blasfemi, hovmod og ufornuftige handlinger.
15 Da sa han til dem: «Hold øynene åpne og vær på vakt mot all slags grådighet (pleonexia), for selv når en person har overflod, kommer ikke hans liv fra de tingene han eier.»
NWT13 og NV18 bruker ordet «grådighet» som oversettelse av det greske ordet pleonexia. Men dette skaper et problem. Fordi det ikke finnes noe hebraisk ord som betyr «grådighet», kan det greske ordet pleonexia, som oversetter det hebraiske ordet Jesus brukte, ikke ha betydningen «grådighet» i disse to passasjene.
Franz Delitzsch, som oversatte De kristne greske skrifter til hebraisk, brukte den hebraiske gjengivelsen ahabat betsæ med betydningen «kjærlighet til urettferdig vinning» i Markus 7:22 og betsō’a bātsa med betydningen «å søke urettferdig vinning» i Lukas 12:15.
Med dette traff Delitzsch spikeren på hodet, fordi betydningen av det greske ordet pleonexia kan vises å være «uærlig vinning ved bruk av makt» og ikke «grådighet».[1]
Jesus snakket hebraisk, og på det språket finnes det ikke noe ord for «grådighet». Når NWT13 legger ordet «grådighet» i munnen på Jesus i Markus 7:22 og Lukas 12:15, er denne oversettelsen feil. Det hebraiske ordet Jesus brukte, er oversatt av Markus og Lukas med det greske ordet pleonexia. Fordi det ikke finnes noe hebraisk ord med betydningen «grådighet», kan ikke pleonexia bety «grådighet». |
Et eksempel på bruken av pleonexia med betydningen «uærlig vinning ved bruk av makt» er 2. Korinter 9:5 (NWT84 og NWT13):
5 Derfor mente jeg det var nødvendig å be brødrene om å reise i forveien til dere og sørge for at den sjenerøse gaven dere hadde lovt å gi, var klar på forhånd. Da kan den være klar som en sjenerøs gave og ikke som noe dere er blitt presset til (pleonexia) å gi.
Når vi ser på konteksten, er det mulig å oversette de andre 10 eksemplene av pleonexia med betydningen «uærlig vinning ved bruk av makt» eller noe lignende. Dette betyr at det styrende råds bruk av ordet «grådighet» er helt feil, fordi det ikke finnes noe ord med betydningen «grådighet» i Bibelens tekst.
Å bruke ordet «grådighet» for å beskrive gambling eller pengespill er helt feil, fordi det ikke finnes noe ord på hebraisk, arameisk eller gresk som betyr «grådighet». Ordet «grådighet» gir leserne av Bibelen en feilaktig forståelse. |
[1]. En grundig gjennomgang av dette temaet finnes i min artikkel: «De 11 eksklusjonsgrunnene 1: Ikke ‘griskhet’, men ‘uærlig utnyttelse’ (pleonexia)» (https://mybelovedreligion.no/2024/11/21/de-11-eksklusjonsgrunnene-1-ikke-griskhet-men-uaerlig-utnyttelse/?lang=no).
1954: GAMBLING ER IKKE I SAMSVAR MED JESU LÆRE – MEN ORGANISASJONEN HAR INGEN RETT TIL Å BE NOEN SLUTTE MED GAMBLING
Gambling i menigheter ble først nevnt i The Golden Age av 6. april 1938, side 14. Første gang det bibelske synet på gambling ble nevnt, var i Awake! for 22. juni 1952, sidene 13–16, og beskrivelsen av gambling var negativ.
Ingen steder i Bibelen rettferdiggjøres pengespill. Det er imidlertid dypt forankret i hedensk mytologi, som i Guds ord fordømmes som demonisk og fordervet. I Plutarchs avhandling Om Isis og Osiris henvises det til at Merkur spiller ved bordet med Månen, «og vinner fra henne den syttiende delen av hver av hennes opplysninger.» …
Bibelen fordømmer definitivt ulovlig vinning. «For jeg, Herren, elsker rettferdighet, jeg hater ran og forbrytelse.» (Jesaja 61:8, An Amer. Trans.) Spilleren utfører ikke med sine hender det som er godt og behagelig, og han er ikke fri for juks og tyveri. (Efeserne 4:28; 1. Mosebok 29:15).
Spalten «Spørsmål fra leserne» i Vaktårnet av 1. februar 1954, side 94, inneholder følgende spørsmål:
Er det et brudd på bibelske prinsipper å spille om penger eller andre gevinster? Er det galt av en kristen å ha sitt verdslige arbeid ved et spilleforetagende, som for eksempel et lovlig lotteri eller et spilleetablissement?
Artikkelen hevder at pengespill ikke er i samsvar med Jesu lære. Likevel viser artikkelen at selv det å være ansatt i et pengespillforetak er noe hver enkelt kristen må avgjøre selv:
Spill om penger appellerer til selviskheten og svekker moralen, og det frister mange til å få for vane å fare med lureri og bedrag…
Kan en kristen være ansatt i et spilleforetagende som er lovlig anerkjent og tillatt? Han synes kanskje at han kan det hvis han avholder seg fra å spille selv og fra å la sine åndelige brødre spille med hans hjelp. Én kan være i stand til å gjøre dette med god samvittighet, mens en annen ikke ville kunne gjøre det med god samvittighet. Enhver må personlig avgjøre hvorvidt han kan gjøre det for sin samvittighets skyld. Det er uten tvil å foretrekke å være atskilt fra den atmosfære som omgir slik virksomhet, og den kristne vil kanskje klokelig ordne seg slik at han får et annet arbeid. Dette er noe enhver må avgjøre for seg selv og i overensstemmelse med sine forhold og sin samvittighet. Selskapet Vakttårnet treffer ingen avgjørelser med hensyn til den enkeltes erverv, som vi tidligere har framholdt i Vakttårnet for 1. april 1952, side 111.
Det er to viktige uttrykk i sitatet ovenfor:
For det første: «Selskapet Vakttårnet treffer ingen avgjørelser med hensyn til den enkeltes erverv.»
For det andre: Et vitne kan være ansatt i et pengespillforetak hvis hans eller hennes samvittighet tillater det.
Både før og etter 1954 ga Vakttårnets litteratur konsekvent uttrykk for et negativt syn på pengespill av de samme grunnleggende årsakene. Den eneste endringen i forbindelse med pengespill var at i 1961 ble spill om penger en eksklusjonsgrunn. At moderne aktiviteter som ikke er nevnt i Bibelen, klassifiseres som eksklusjonsgrunner, bekrefter den vilkårlige karakteren av Det styrende råds beslutninger.
1961: PENGESPILL BETRAKTES SOM UTPRESSING OG KAN FØRE TIL EKSKLUSJON
Første gang jeg vet om at pengespill ble klassifisert som utpressing, var i brosjyren: Spørsmål i forbindelse med Rikets tjeneste» (1961), side 60. Den ble skrevet for domsutvalg og reisende tilsynsmann:
Å selge lodd eller drive et hasardspill er en form for utpressing. Bibelen viser at utpressere må utstøtes fra menigheten.
Vakttårnet for 15. april 1971, side 174, sier direkte at pengespill er utpressing:
Det viser seg enda en gang at Guds Ord er den frigjørende kraft som virker på de enkelte. Sannheten er at hasardspill er utpresning. Det har sine røtter i grådighet og dovenskap og har en demoraliserende virkning, ettersom det ofte får folk til å gjøre andre gale ting. I betraktning av at alt dette er ting som blir fordømt av Gud, er det ikke vanskelig for en som ønsker å oppnå hans godkjennelse, å legge av en slik dårlig vane. — 1 Kor. 6: 9, 10; Ordspr. 21: 25.
Noen av mine venner og jeg kunne ikke se sammenhengen mellom pengespill og utpressing, og vi aksepterte ikke denne påstanden.
1972–2015: PENGESPILL BLIR IKKE LENGER SETT PÅ SOM UTPRESSING, MEN SOM GRÅDIGHET
Flere vitner, meg selv inkludert, hadde problemer med den tidligere definisjonen av pengespill som utpressing, og i 1972 skjedde det en endring av synspunktet. Nå ble pengespill sett på som «grådighet». Men som jeg skal vise, passer ikke denne definisjonen bedre enn definisjonen «utpressing».
Det nye synet på pengespill som et uttrykk for grådighet ble presentert i Vaktårnet av 1. oktober 1972, side 592:
9 Spill om penger blir ikke direkte nevnt i Bibelen. Hvordan bør så de kristne forholde seg til denne form for spill?
10 Noen vil kanskje si at det er en form for utpresning, som blir nevnt i 1 Korintierne 6: 10 (NW). En kan imidlertid innvende at ordet «utpresning» bringer tanken hen på bruk av makt, trusler eller andre former for press (for eksempel misbruk av myndighet) for å tvinge en person til å gi fra seg noe. Mennesker som spiller bort sine penger, er ikke glad for å tape dem, men de spiller som oftest frivillig og er fullt oppmerksomme på at de risikerer å tape penger. Hvis spill om penger ikke er utpresning, på hvilket grunnlag kan de kristne da ta avstand fra det?
11 Det finnes mer enn én bibelsk grunn for det. Det å spille om penger kan med rette betegnes som en form for havesyke eller griskhet, og griskhet blir i Guds Ord stemplet som avgudsdyrkelse. (1 Kor. 6: 9, 10; Kol. 3: 5, UO) Griskhet er uforenelig med det fundamentale bibelske påbud at vi skal elske vår neste som oss selv, og likeledes at et menneske skal utføre et ærlig, produktivt arbeid for å ha krav på fortjeneste. Hva fører spill om penger til? Historien viser at det så å si alltid fører med seg kriminalitet i en eller annen form. Og hva kommer dette av? Det kommer av at slikt spill er ukjærlig. Det får folk til å bli selviske og gjør at de mister interessen for andre. Spilleren vil ha andres penger uten å gi dem noe til gjengjeld. Noen kaller spill om penger underholdning, men kjensgjerningene viser at det i svært mange tilfelle gjør folk stresset, engstelige og bitre, og at det til og med kan få folk til å begå mord.
Vakttårnet av 15. desember 1973, side 571, er enig i at pengespill «er en form for grådighet»:
Hvorfor kan ikke sanne kristne godkjenne spill om penger?
Spill om penger er en form for havesyke eller griskhet, som i Bibelen blir stemplet som avgudsdyrkelse. (1 Kor. 6: 9, 10; Kol. 3: 5, UO) Spill om penger er uforenelig med det bibelske påbud at vi skal elske vår neste som oss selv, og at et menneske skal utføre et ærlig, produktivt arbeid for å ha krav på fortjeneste. — S. 81, 82.a
I Vakttårnet fra 1. mai 1982, side 29, stilles følgende spørsmål:
«Hvilken veiledning gir Bibelen når det gjelder pengespill? Ville det for eksempel være galt av en kristen å satse små pengesummer i et kortspill som bare spilles for moro skyld?»
Svaret var:
Bibelen gir oss ikke grunnlag for å sette opp en fast regel som forbyr enhver form for veddemål eller spill om penger eller pengers verdi, uansett innsatsens størrelse. Men den hjelper oss til å forstå at å delta i spill om penger er en alvorlig synd som kan føre til at en blir utelukket fra den kristne menighet og fra Guds rike…
Selv om ikke Bibelen drøfter spill om penger eller pengers verdi på en detaljert måte, inneholder den prinsipper som kan hjelpe oss til å foreta en rett vurdering av dette. Disse prinsippene viser tydelig at en kristen bør ta i betraktning hvilke motiver som får noen til å spille, og hvilke følger det ofte får.
Det er alminnelig anerkjent at spill om penger ofte fører til eller stimulerer griskhet. Dette er av betydning for kristne, for Bibelen fordømmer på det sterkeste «pengejag» eller griskhet. Gud forteller oss at de som er «pengegriske», ikke skal arve hans rike. Pengejag kommer i klasse med avgudsdyrkelse. Oppriktige kristne ønsker derfor å unngå handlemåter som kan få dem til å bli griske, for de som er det, har ingen del i Guds herlighet. — Kolosserne 3: 5; 1. Korinter 6: 9, 10, Romerne 3: 23.
Erfaring viser at mange som ble grådige, tvangsmessige spillere, begynte med å inngå små veddemål «for moro skyld». De så at de kunne vinne små beløp og ble fristet til å prøve å vinne større beløp. Den grådige tvangen kan gjøre en person avhengig og til og med føre til et liv som tidligere ville vært utenkelig.
Når de legger merke til alvorlige tendenser til griskhet, kan de gi veiledning privat eller offentlig. (1. Peter 5: 2, 3; Galaterne 6: 1) Og hvis en kristen ikke angrer dette og fortsetter å følge en grisk handlemåte, kan det også være nødvendig å fjerne ham fra den kristne menighet. Dette er i harmoni med de retningslinjer som kommer fram i Guds Ord, hvor det står: «Få da den onde bort fra dere!» Paulus tilføyer: «Vet dere ikke at de som gjør urett, ikke skal arve Guds rike? Ta ikke feil! Verken de som lever i hor, avgudsdyrkere, ekteskapsbrytere eller menn som ligger med menn eller lar seg bruke til dette, verken tyver, pengegriske, drukkenbolter, spottere eller ransmenn skal arve Guds rike.» 1. Korinter 5: 11—13; 6: 9, 10.
Spørsmålet blir ikke besvart direkte. Men ordene om at «Erfaring viser at mange som ble grådige, tvangsmessige spillere, begynte med å inngå små veddemål «for moro skyld». antyder at enhver form for pengespill er galt. Vakttårnet av 15. juli 1989, side 30, sier:
Bør en religiøs leder som hevder å være en etterfølger av Kristus fremme pengespill? Neppe! Gambling i enhver form appellerer til en av de verste egenskapene hos mennesker — grådighet. De som fremmer det, oppmuntrer folk til å tro at det er riktig å tjene på andres tap. Likevel sier Guds inspirerte Ord klart og tydelig at grådige personer ikke vil arve Guds rike. — 1. Korinterbrev 6:9, 10; Efeserne 4:19; 5:3.
Folk kjøper lodd i håp om å vinne mye penger. Dette er direkte i strid med Guds veiledning, som advarer mot griskhet. Griskhet kan være en så alvorlig last at den kan hindre en i å «arve Guds rike». Hvis en kristen stadig la griskhet for dagen ved å spille om penger, kunne han bli utstøtt av menigheten. (1. Korinter 5: 11; 6: 10) Bibelen sier: «En arv som en river til seg for tidlig, gir ingen velsignelse til slutt.» (Ordspråkene 20: 21) Hvis en kristen skulle få lyst til å ’ta en sjanse’ i et lotteri, bør han tenke alvorlig på at lotteriet er basert på griskhet. Efeserne 5: 3 sier at ’det ikke engang må være tale om pengejag hos oss’. Da må vi i hvert fall heller ikke jage etter eller være griske etter penger.
Påstanden om at pengespill i enhver form appellerer til grådighet, er helt klart feil. Nabogutten er for eksempel medlem av en idrettsklubb. Han ber oss kjøpe et lodd for å støtte hans idrettsklubb. Å gjøre det er ikke «et umettelig ønske om å ha mer», som er definisjonen av «grådighet». Og jeg vil si at de fleste situasjoner med pengespill ikke fører til «et umettelig ønske om å ha mer». Det er også feil at den som spiller, tjener på andres tap. Dette er for eksempel ikke tilfellet når det gjelder veldedige organisasjoner som bruker ulike former for pengespill for å skaffe penger til sitt veldedige arbeid.
Jeg forsvarer på ingen måte pengespill, men de fleste generaliseringene om spillere som har blitt presentert i Vakttårnet, er feil. Det er riktignok slik at noen som spiller, faktisk er grådige, men det er ikke tilfellet for mange andre.
I bladet «Våkn Opp!» fra 22. oktober 1992 ble pengespill tatt opp, og det ble nevnt en rekke negative trekk ved spillere. En leser skrev følgende brev:
Gambling Serien deres «Gambling —Does It Pay?» (8. juni 1992) var utmerket til å vise virkningene av tvangsmessig pengespill, men den var ikke balansert. For å illustrere: Fyll er galt, men å drikke er ikke galt i seg selv. På samme måte kan pengespill være en legitim aktivitet når det gjøres på en balansert måte. Den som spiller av og til, er ikke nødvendigvis lat eller ute etter uærlig fortjeneste.
Redaksjonen svarte på følgende måte:
Vi er ikke enig i at sporadisk deltagelse i lykkespill kan sammenlignes med det å drikke med måte. Det sistnevnte blir ikke fordømt i Bibelen. Bibelen fordømmer imidlertid kategorisk både griskhet og alle slags anmodninger til såkalte lykkeguder. (Jesaja 65: 11, NW; 1. Korinter 6: 9, 10) Selv om en person bare deltar i lykkespill en gang iblant, kan han likevel drives av et grisk ønske om å få noe på andres bekostning. Ja, erfaringen viser at spillegalskap ofte begynner som et tilfeldig tidsfordriv. De kristne gjør derfor klokt i å avholde seg fra alle former for lykkespill. — Utgiverne.
Dette svaret gjentar den feilaktige stereotypen om at motivet for å delta i enhver form for lykkespill, det være seg lotto eller kjøp av lodd til en idrettsklubb eller en veldedig organisasjon, er å få noe på bekostning av andre. Dette knytter også urettmessig pengespill til grådighet. I bladet Våkn Opp! fra 8. august 1994, side 15, står det:
Bibelen drøfter ikke spill om penger i detalj. Men den inneholder prinsipper som hjelper oss til å finne ut hvordan Gud ser på spill om penger og andre former for gambling.
Erfaringen har vist at spill om penger vitner om griskhet. Bibelen fordømmer griskhet på det sterkeste og sier at ’ingen som er grisk, har noen arv i Guds rike’. (Efeserne 5: 5)
Hva om man blir tilbudt et gratis lodd eller en pengesum som man kan spille for? Å ta imot et slikt tilbud ville uansett være å støtte en spillevirksomhet — en virksomhet som ikke er i harmoni med gudgitte prinsipper.
Sitatet viser at enhver kontakt med enhver form for lykkespill er galt. Selv å bruke et gratis lodd sies å være galt. Brosjyren Hva krever Gud av oss? (1996) er enig i at pengespill i enhver form er galt:
Alle former for pengespill er beheftet med grådighet. Derfor deltar ikke kristne i noen form for pengespill, som lotterier, hesteveddeløp og bingo. (Efeserne 5:3-5)
Vakttårnet av 1. november 2006, side 7, sier:
Noe annet som kan nevnes, er spill om penger. Selv om pengespill er både vanlig og populært mange steder, er det en form for griskhet, for det er et forsøk på å skaffe seg penger på andres bekostning. Jehova godkjenner ikke dem som er «griske etter uærlig vinning». (1. Timoteus 3: 8) Så hvis du ønsker å glede Jehova, vil du ikke være med på noen form for spill om penger, for eksempel lotterier, bingo og hesteveddeløp.
I bladet Våkn Opp! fra mars 2015, side 13, står det:
Den grunnleggende naturen til pengespill – å vinne penger på andres bekostning– stikk i strid i strid med Bibelens advarsel: «Pass dere for pengebegjær» (Lukas 12:15) … Pengespill baserer seg på et selvisk mål: å vinne penger som andre har tapt.
Artikkelen: «Er det galt å spille om penger»[1], sier:
Selv om Bibelen ikke nevner pengespill eller gambling spesifikt, forstår vi ut fra Bibelens prinsipper at Gud ser på det som galt. – Efeserne 5:17.
- Motivet bak pengespill er griskhet, noe Gud hater. (Korinter 6:9, 10;Efeserne 5:3, 5) De som spiller om penger, håper å vinne penger på bekostning av andre, men Bibelen fordømmer det å begjære, eller ønske seg sterkt, ting som andre eier. – 2. Mosebok 20:17; Romerne 7:7; 13:9, 10.
- Spill om penger, til og med om små beløp, kan vekke en destruktiv kjærlighet til penger. – Timoteus 6:9, 10.
Fra 1961 til 1972 ble pengespill betraktet som utpressing. Men så innså man at denne definisjonen var feil. I 1972 ble saken revurdert, og pengespill ble omtolket til å være en form for grådighet. Begge definisjonene ble valgt, først «utpressing» og deretter «grådighet», åpenbart for å etablere en sammenheng mellom pengespill og en bibelsk sanksjonert grunn for eksklusjon. Og fordi oversettelsen i NWT13 av 1. Korinter 6:9, 10 NV18 viser at «griske» og «utpressere» må ekskluderes fra den kristne menighet, var disse to definisjonene de åpenbare kandidatene for å etablere grunnlaget for eksklusjon. Men, som jeg vil vise nedenfor, er selv oversettelsen «griske (mennesker)» unøyaktig og misvisende.
Mens definisjonen «utpressing» til slutt ble forkastet, er det én feil beskrivelse som ikke er endret, men som er gjentatt i flere referanser til pengespill, slik det kommer til uttrykk i det siste sitatet ovenfor: «Pengespill baserer seg på et selvisk mål: å vinne penger som andre har tapt». Disse ordene kan tyde på at de som har skrevet artikler om pengespill, ikke har en klar forståelse av hva pengespill egentlig er.
Når man spiller poker, vinner én spiller pengene hver gang, og de andre spillerne taper pengene sine – men dette er frivillig. I de fleste pengespillvirksomheter er dette imidlertid ikke tilfellet – det er de som satser, som i nesten alle tilfeller taper pengene sine. Derfor er det helt feil å hevde at metoden en spiller bruker for å vinne penger, er gjennom andres tap! Ikke bare er Det styrende råds beskrivelse av pengespill unøyaktig, men det syn at spillere forsøker «å tjene penger på andres tap» er selve grunnlaget for definisjonen «grådighet eller griskhet». Så når denne forutsetningen er feil, er konklusjonen om at pengespill er en form for «grådighet» også feil. Dette bekreftes språklig i neste avsnitt.
Konklusjonen om at pengespill er en form for grådighet er feil, fordi premisset for denne definisjonen, at spillere forsøker å vinne penger av andres tap, er feil. Dessuten vil nesten ingen kristne noensinne være skyldige i «grådighet», som defineres som «et umettelig ønske om å ha mer». |
DET NYE SYNET I EELDSTEBOKEN VOKT GUDS HJORD
Konklusjonene om pengespill i denne boken for eldste er ganske overraskende, fordi de strider mot det meste av det som har blitt skrevet om pengespill i Vakttårnets litteratur siden 1954, og boken presenterer et nytt syn. Det er også overraskende at «utpressing» nevnes i overskriften når synet på at pengespill var utpressing ble forlatt i 1972. Her følger min oversettelse av Vokt Guds hjord (2025), vedlegg A:
(1) Hvis en kristen driver med småspill (petta gambling) utelukkende for underholdningens skyld, vil de eldste generelt betrakte dette som et personlig valg. De eldste bør imidlertid gi ham råd hvis hans oppførsel påvirker hans åndelighet eller er til snublestein for andre. Hvis han ignorerer rådet og hans oppførsel fortsetter å påvirke ham eller andre negativt, kan han ikke betraktes som et forbilde i menigheten. (Jes. 65:11; w11 3/1 s. 12–14; w02 11/1 s. 31; g 3/15 s. 14–15) Det bør nedsettes et utvalg hvis en persons pengespill avslører en tilbøyelighet til grådighet (a course of greediness), som kanskje skader ham selv eller andre, og han ignorerer gjentatte råd.
(2) Det bør nedsettes et utvalg hvis en kristens arbeid er direkte knyttet til pengespill eller gjør ham til en klar medskyldig eller promotør av pengespill. (w06 3/15 s. 23–24 avsn. 11–13) Eldste vil imidlertid vanligvis gi ham seks måneder til å gjøre de nødvendige tilpasningene før de nedsetter et utvalg. Eldste bør rådføre seg med tjenesteavdelingen hvis de har spørsmål.
(3) Det bør nedsettes et utvalg hvis en kristen grådig presser frem en høy brudepris. — 1 Kor. 5:10, 11; 6:10; Heb. 13:5; w98 9/15 s. 24–27; se «Utpressing».
(4) En bedrift kan dele ut premier eller premiepenger i reklameøyemed eller som en del av en konkurranse. Å ta imot slike gaver er et personlig valg. — Rom. 14:21; 1 Kor. 10:31-33.
Vakttårnet for 1. mai 1982 viser at enhver form for pengespill, fra småspill til spill om store pengesummer, er knyttet til grådighet og derfor er galt. Bladet viser også at pengespill for underholdningens skyld er galt. Bladet Våkn Opp! av 8. august 1994 sier at selv å benytte seg av gratislodd er galt, fordi det ville være det samme som å støtte lykkespillvirksomheten. Imidlertid sier punkt 34 (1) i Eldsteboken:
Hvis en kristen driver med småspill utelukkende for underholdningens skyld, vil de eldste vanligvis betrakte dette som et personlig valg.
Det bør nedsettes et utvalg hvis en persons pengespill avslører en tilbøyelighet til grådighet, som kanskje skader ham selv eller andre, og han ignorerer gjentatte råd.
Disse ordene er svært viktige, fordi de viser at noen former for pengespill kan være akseptable. De viser også at pengespill ikke er det samme som grådighet, men at pengespill kan føre til en «tilbøyelighet til grådighet». Dermed kan verken uttrykkene «utpressing» eller «grådighet» brukes for å vise at pengespill er en grunn til eksklusjon. Derfor har et stort antall av dem som i løpet av de 64 årene siden 1961 har blitt ekskludert på grunn av pengespill, blitt behandlet uriktig, det vil si, hvis vi aksepterer Bibelen som den eneste autoritet. Dette bekreftes av ordene i Eldsteboken.
Punkt 34 (2) viser at i motsetning til det syn som ble uttrykt i 1954, er en person som arbeider for eller har tilknytning til et pengespillforetak, skyldig i en eksklusjonsgrunn:
Det bør nedsettes et utvalg hvis en kristens arbeid er direkte knyttet til pengespill eller gjør ham til en klar medskyldig eller promotør av pengespill.
Men hva er arten av den overtredelsen som rettferdiggjør en slik handling av et utvalg? Det kan ikke være grådighet fra brorens side, fordi det å ha en jobb ikke er et middel til urettferdig vinning eller en form for grådighet. Er det da synspunktet at ved å være ansatt i et selskap for pengespill, er broren ansvarlig for andres grådighet? Det kan neppe være tilfellet, fordi Eldsteboken sier at pengespill utelukkende for underholdningens skyld ikke er galt. Og selv Det styrende råd må innrømme at et stort antall av dem som kjøper lodd, gjør det for underholdningens skyld, i håp om å vinne en premie.
Så hvorfor skal broren som er ansatt i et selskap for pengespill ekskluderes? Dette er ikke forklart, og derfor må et utvalg stole på avgjørelsene til medlemmene av Det styrende råd, som har skrevet at en slik bror bør ekskluderes.
Tenk for eksempel på et vitne som har som jobb å vedlikeholde spilleautomatene som er installert i forskjellige butikker. Folk kan putte en liten mynt i en slik maskin, trykke på knappen og se om de vinner flere små mynter. Dette pengespillet gjøres for underholdningens skyld, noe som nå er tillatt av Det styrende råd. Men vitnet gjør seg skyldig i en eksklusjonsgrunn på grunn av jobben med å vedlikeholde maskinene som Det styrende råd tillater andre Jehovas vitner å spille på for underholdningens skyld. Hvilken mening gir dette?
Og hva innebærer det å være «en klar medskyldig eller promotør av pengespill»? Dette vil være en subjektiv vurdering fra de eldste i menigheten. Og jeg forventer at to eldste i mange tilfeller vil kontakte Tjenesteavdelingen ved avdelingskontoret, og at brødrene i den avdelingen vil avgjøre saken i henhold til de detaljerte retningslinjene som Det styrende råd har gitt dem.
Problemet med dette er at brødrene i Tjenesteavdelingen ikke personlig vil være fortrolige med situasjonen. Så om et vitne blir ekskludert eller ikke, avhenger av standard-svarene fra Tjenesteavdelingen, kombinert med hvordan de eldste vurderer en slik tvetydig situasjon.
I motsetning til det som ble publisert i Vaktårnet i 1954, understreker Eldsteboken (2025) at en bror som fortsetter å være ansatt i et pengespillforetak, skal ekskluderes. Det gis ingen bibelsk begrunnelse for denne endringen av eksklusjonsprosedyren. |
Jeg skal komme tilbake til den siste delen av punkt (1) i boken for eldste. Vi leser:
Det bør nedsettes et utvalg hvis en persons pengespill avslører en tendens til grådighet, som kanskje skader ham selv eller andre, og han ignorerer gjentatte råd.
Hvordan skal de eldste vite når en persons pengespill endrer seg og «avslører en tilbøyelighet til grådighet»? De eldste kan ikke lese tankene til en person som spiller, og hans handlinger ligger for det meste utenfor deres oppmerksomhetsområde, siden de eldste ikke følger ham når han går for å spille. Og selv om de kunne se hans spilleaktiviteter, kunne disse likevel bli feiltolket.
Dette betyr at vurderingen om en person har «en tilbøyelighet for grådighet» er fullstendig subjektiv, og eldste i forskjellige menigheter vil vurdere hver situasjon forskjellig. Vi må derfor konkludere med at avgjørelsene som er truffet i utvalgssaker som involverer pengespill, både tidligere og nå, er dypt feilaktige. Vitner som er involvert i slike saker, blir ikke behandlet rettferdig.
Punkt (4) viser at i motsetning til det som står i bladet Våkn opp! for 8. august 1994, at det er et samvittighetsspørsmål om en person vil ta imot et gratis lodd. Reverseringen av så mange sider ved pengespill, slik vi ser i Eldsteboken (2025), er et godt eksempel på det ubestridelige faktum at det er de vilkårlige og skiftende synspunktene til Det styrende råd som påvirker vitnenes liv, snarere enn Bibelens ord.
Tabell 1.1 Ulike definisjoner av pengespill
| 1954 | Et vitne har lov til å være ansatt i et pengespillforetak. |
| 1961 | Et vitne har ikke lov til å være ansatt i et pengespillforetak. |
| 1988 | Spill i enhver form appellerer til grådighet. |
| 1992 | Enhver form for pengespill, liten eller stor, er gal. |
| 1994 | Å bruke gratisbilletter til «gambling» er galt. |
| 1996 | Alle former for pengespill er befengt med grådighet. |
| 2019 | Ubetydelige pengespill for underholdningens skyld er ikke galt. |
| 2019 | Hvis pengespill avslører en tilbøyelighet til grådighet, er det en grunn til eksklusjon. |
Figur 1.2 Ulike synspunkter på pengespillets natur
| 1961 | Gambling er en form for utpressing, |
| 1970 | Gambling er utpressing. |
| 1972 | Gambling er ikke utpressing, men en form for grådighet. |
| 1973 | Gambling gjør ofte folk grådige. |
| 1980 | Gambling fører ofte til eller fremkaller grådighet. |
| 1980 | Gambling kan føre til at grådighet dyrkes. |
| 1988 | Gambling i enhver form appellerer til en av de verste egenskapene hos mennesker —grådighet. |
| 1994 | Spill avspeiler grådighet. |
| 1996 | Alle former for pengespill er befengt med grådighet. |
| 2019 | Ubetydelig pengespill for underholdningens skyld er ikke grådighet. |
KONKLUSJON
De skiftende synspunktene til medlemmene av Det styrende råd når det gjelder pengespill viser at vi ikke kan stole på dem. De har laget et stort antall menneskebud som er bindende for Jehovas vitner. Men disse budene har endret seg gjentatte ganger.
Det virkelige problemet fra et bibelsk synspunkt er at hver gang medlemmene av Det styrende råd ombestemmer seg angående et bestemt bud, som i tilfellet med pengespill, sier vitnene: «Dette er sannheten.»
Dette betyr at vanlige vitner ser på medlemmene av Det styrende råd nesten som profeter, fordi de har gitt seg selv diktatorisk makt, og i vitnenes sinn er deres ord like autoritative som Bibelens ord.
[1]. https://wol.jw.org/no/wol/d/r3/lp-n/502016127
OVERSKRIFT 2
“Dette er en eksempeltekst til nettsiden. Når du skriver tekst til nettsiden så er det viktig å huske på at det både er en potensiell kunde som leser dette, men også Google skal «lese» denne teksten. Prøv å skriv innhold som er informativ for det produktet eller den tjenesten du tilbyr, der søkeord, fraser og setninger flettes inn på en naturlig og lettleselig måte. ”
OVERSKRIFT 3
Dette er en eksempeltekst til nettsiden. Når du skriver tekst til nettsiden så er det viktig å huske på at det både er en potensiell kunde som leser dette, men også Google skal «lese» denne teksten. Prøv å skriv innhold som er informativ for det produktet eller den tjenesten du tilbyr, der søkeord, fraser og setninger flettes inn på en naturlig og lettleselig måte.
CONCLUSION
Dette er en eksempeltekst til nettsiden. Når du skriver tekst til nettsiden så er det viktig å huske på at det både er en potensiell kunde som leser dette, men også Google skal «lese» denne teksten. Prøv å skriv innhold som er informativ for det produktet eller den tjenesten du tilbyr, der søkeord, fraser og setninger flettes inn på en naturlig og lettleselig måte.
