Medlemmene av Det styrende råd har bestemt at Jehovas vitner ikke har lov til å ta imot røde blodceller, hvite blodceller, blodplater eller blodplasma. Boken Bli i Guds Kjærlighet (2018), side 246, sier:
Blodet har fire hovedbestanddeler: røde blodceller, hvite blodceller, blodplater og plasma. De fire hovedbestanddelene kan spaltes ned til mindre deler, som kalles blodfraksjoner. Sanne kristne tar ikke imot transfusjoner av verken fullblod eller en av blodets fire hovedbestanddeler. Men bør de ta imot blodfraksjoner? Bibelen inneholder ikke konkrete detaljerte opplysninger om dette. Så hver enkelt kristen må selv ta en avgjørelse basert på sin samvittighet, som er formet av Bibelen.
Boken Et Håp om en Lys Framtid (2021), side 163, sier:
Hva med medisinsk bruk av blod? Noen behandlingsmetoder er helt klart imot Guds lov. Det gjelder blant annet overføring av fullblod eller av noen av blodets hovedbestanddeler, det vil si røde blodceller, hvite blodceller, blodplater og plasma.
Utsagnene går ut på at kristne ikke godtar transfusjoner med de nevnte fire komponentene, fordi slike handlinger «er helt klart imot Guds lov». Utsagnene spesifiserer ikke hvilken lov som brytes eller hvor i Bibelen vi finner den.
Leserne av disse to bøkene er blitt ført bak lyset, og mange av dem vil bli sjokkerte når de finner ut den virkelige grunnen til at medlemmene av Det styrende råd har forbudt transfusjoner av disse fire blodkomponentene.
Derfor reiser jeg spørsmålet: Hva er grunnen til at medlemmene av det styrende råd forbyr bruk av røde blodlegemer, hvite blodlegemer, blodplater og blodplasma når de tillater bruk av albumin, koagulasjonsfaktorer, immunglobulin og hemoglobin?
GRUNNEN ER EN IDIOSYNKRATISK OG SÆR TOLKNING AV BETYDNINGEN OG REFERANSEN TIL ORDET «SPISE», EN TOLKNING INGEN ANDRE ENN MEDLEMMENE AV DET STYRENDE RÅD VIL GI.
I artikkel I om Det styrende råds syn på blod understreket jeg at det som er forbudt i Bibelen, er bruken av den røde væsken i blodårene til mennesker og dyr, og at blodkomponenter eller blodfraksjoner er ikke nevnt i Bibelen. Dette betyr at det ikke er noe bibelsk forbud mot bruk av noen blodkomponenter eller blodfraksjoner.
BLODETS KOMPONENTER
Blod består av 55 % flytende plasma, hvorav 82 % er vann. Det består også av 45 % cellulære komponenter. Av disse utgjør blodplater og hvite blodceller mindre enn 1 %, og røde blodceller utgjør 40–45 %. Albumin utgjør 4 % av plasmaet, noe som betyr at det utgjør litt over 2 % av blodvolumet.
Tabell 1.1 Forbudte og tillatte blodkomponenter
| FORBUDT | TILLATT | ||
| Blodplasma | 55 % av blodet | Albumin | 2 %> av blodet |
| Røde blodceller | 40–45 % av blodet | Hemoglobin | 95 % av vekten av røde blodlegemer |
| Hvite blodceller | >1 % av blodet | Koagulasjonsfaktorer | |
| Blodplater | >1 % av blodet | Immunoglobuliner |
Det kan ikke være volumet av en komponent som er årsaken til at én komponent er forbudt og én annen er tillatt. For hvite blodceller og blodplater er ikke tillatt, men hver av dem utgjør mindre enn 1 % av blodvolumet, mens albumin, som er tillatt, utgjør litt over 2 % av blodvolumet.
Det faktum at røde blodceller utgjør 40–45 % av blodvolumet, skulle tilsynelatende være en god grunn til at de er forbudt. Imidlertid er hemoglobin, som er den viktigste delen av røde blodceller og som utgjør 95 % av tørrvekten til de røde blodceller, tillatt. Vi bemerker også at blodplasma utgjør 55 % av blodvolumet, og det består av 82 % vann, som utgjør 45 % av blodvolumet.
GRUNNEN TIL AT NOEN BLODKOMPONENTER ER FORBUDT
Det har vært to skoler blant Jehovas vitner når det gjelder blod. Den ene skolen la vekt på at det kun er forbudt å spise blod, mens den andre la vekt på at bruk av blod til ethvert formål er forbudt. Den skolen som har lagt vekt på at forbudet gjelder å spise blod, har dominert Vakttårnets litteratur, og dette var også tilfellet under det tre dager lange seminaret i Arboga, Sverige, i 1990, for eldste fra Norge, Sverige, Danmark og Finland, da sykehuskontaktutvalget ble opprettet.
Sju år etter seminaret i Arboga ble det avholdt et oppfriskningskurs i Norge og andre land. Dette kurset er den eneste situasjonen jeg kjenner til hvor det ble gitt en begrunnelse for hvorfor enkelte blodkomponenter er tillatt, mens andre er forbudt. Begrunnelsen er så merkelig at den nesten er utrolig.
Jeg har fortsatt manuskriptene fra dette kurset i mitt bibliotek, og jeg siterer fra avsnittet: «Resonnement basert på bibelske prinsipper og medisinske prosedyrer», punkt 1 og 2:
- 1. Prinsipp: Blodet representerer livet hos en skapning. Det er galt å spise det og å opprettholde ditt liv ved hjelp av blodet og livet til en annen person, enten det gjelder blod fra mennesker eller fra dyr. «Dere skal ikke spise blodet av noe som helst slags kjød, for sjelen i all slags kjød er dets blod. Enhver som spiser det, skal avskjæres.» (3. Mosebok 17:14)
- a) Anvendelse: Det er galt å akseptere en transfusjon av fullblood eller av en av de større blodkomponentene (slik som røde blodceller, hvite blodceller, blodplater eller plasma). Dette er det samme som å spise blod. (w90 6.1, s. 30, 31; w89 3.1, s. 30, 31; w 78 11.1, s. 23; bq17, 18)
- b) Anvendelse: Å ta imot immunoglobuliner, konagulasjonsfaktorer, albumin og andre små fraksjoner i den hensikt å helbrede sykdom og ikke i den hensikt å tilføre kroppen næring er et samvittighetsspørsmål. (w94 10.1, s. 31; w90 6.1, s. 30, 31; w 78 11.1, s. 23; g 82 11.8, s. 23; g 82 11.8, s. 25)
- Prinsipp: Blod som har blitt ført ut av kroppen må ikke igjen bli returnert til kroppen for å tilføre den næring. Blod som har gått ut, må, som et symbol på livet, bli «helt ut». Det blir gitt tilbake til livgiveren, Jehova. (3. Mosebok 17:13; 5. Mosebok 12:15, 16)
- a) Anvendelse: Samling av blod før en operasjon, lagring av blodet, og senere å føre det tilbake til pasientens eget blod, kan ikke aksepteres. (w89 3.1, p. 30, 31; w78 11.1, s. 22; g82 11.8, s. 25)
Det mest bisarre når det gjelder blod, er at det som er galt, ikke er å tilføre kroppen blodkomponenter, men hensikten med å tilføre dem. Hvis formålet med å tilføre kroppen en blodkomponent er å gi kroppen føde og næring, er dette galt. Hvis formålet ikke er å gi kroppen føde og næring, er dette tillatt.
| Det styrende råd: Det er galt å tilføre kroppen en blodkomponent hvis hensikten er å gi kroppen føde og næring. Det er ikke galt å tilføre kroppen en blodkomponent hvis hensikten ikke er å gi kroppen føde og næring. |
Spørsmålet er altså om man skal gi kroppen føde og næring eller ikke når man tilfører kroppen en blodkomponent. Å anvende dette prinsippet på de forbudte og tillatte blodkomponentene fører til en situasjon som er inkonsekvent og paradoksal. La oss se på de forbudte blodkomponentene:
BLODPLATER: Blodplatenes funksjon er å danne en propp som tetter skadede blodkar og stopper blødningen. Det synspunkt at det å tilføre blodplater er det samme som å spise blod og gi kroppen næring, er fullstendig feil.
HVITE BLODCELLER: Formålet med å tilføre hvite blodceller er å behandle alvorlige infeksjoner hos pasienter med kritisk lavt antall hvite blodceller eller å hindre tilbakefall av kreft etter en stamcelletransplantasjon. Det synspunkt at tilførsel av hvite blodceller er det samme som å spise blod og gi kroppen næring, er fullstendig feil.
RØDE BLODCELLER: Deres funksjon er å transportere oksygen fra lungene til kroppens vev og frakte karbondioksidavfall tilbake til lungene for utånding. Oppfatningen om at infusjon av røde blodceller er det samme som å spise blod og gi næring til kroppen, er fullstendig feil.
Den totale mangelen på fornuft i denne situasjonen ser vi av det faktum at medlemmene av det styrende rådet hevder at infusjon av røde blodceller er forbudt, fordi det er det samme som å spise blod. Men infusjon av hemoglobin, som er den viktigste delen av de røde blodcellene, og som utgjør 95 % av tørrvekten til de røde blodcellene, er tillatt, fordi det ikke er det samme som å spise blod.Et annet eksempel på det styrende råds ekstreme synspunkter var forbudet mot koagulasjonsfaktoren VIII. Blødere kan få store smerter eller til og med dø hvis de ikke får tilførsel av Faktor VIII. I 1971 var det tillatt å ta én injeksjon av Faktor VIII, for dette ble regnet som medisin. Men det var ikke tillatt å ta to injeksjoner, for det var det samme som å spise blod. I 1975 ble forbudet opphevet, og det ble tillatt å ta så mange injeksjoner av Faktor VIII som man ønsket. |
Påstanden fra medlemmene av Det styrende råd, slik den ble uttrykt på oppfriskningskurset, om at å tilføre røde blodceller, hvite blodceller, blodplater og blodplasma til kroppen er det samme som å spise blod, mens tilførsel av albumin, immunglobuliner, koagulasjonsfaktorer og hemoglobin ikke er det samme som å spise blod, er ikke bare feil, men den er rett og slett absurd.
Jeg kan ikke tenke meg at det finnes noen intelligent person noe sted som ville si at det å tilføre blodplater, hvite blodceller eller røde blodceller til kroppen, er det samme som å spise blod!
| Grunnen til at medlemmene av Det styrende råd forbyr tilførsel av røde blodceller, hvite blodceller, blodplater og blodplasma, er det synspunkt at dette er det samme som å spise blod, noe som er forbudt.
Grunnen til at medlemmene av det styrende råd tillater tilførsel av albumin, immunglobuliner, koagulasjonsfaktorer og hemoglobin, er det synspunkt at dette ikke er det samme som å spise blod, noe som er forbudt. DETTE ER EN ABSURD OPPFATNING |
NAVIGERING GJENNOM DET STYRENDE RÅDS VIRVAR AV SYNSPUNKTER
Under oppfriskningskurset, da vi drøftet punktene jeg siterte ovenfor, ga jeg uttrykk for at jeg var uenig i at tilførsel av den ene gruppen blodkomponenter var det samme som å spise blod. En drøftelse av dette fulgte. På grunn av min uenighet kunne kursinstruktøren fra avdelingskontoret ha straffet meg ved å annullere min stilling som eldste. Men han var en balansert person og gjorde ikke det. Og jeg presset ikke på denne saken senere i løpet av kurset.
Som jeg har vist, aksepterte jeg ikke begrunnelsen for skillet mellom forbudte og tillatte blodkomponenter. Men fordi røde blodlegemer, hvite blodlegemer, blodplater og blodplasma er de primære komponentene i blodet, når det gjelder blodets funksjon, tillot ikke min samvittighet meg på dette tidspunktet å akseptere en tilførsel av noen av disse komponentene, selv om Bibelen ikke forbyr noen av dem.
I dag vil jeg under ingen omstendigheter akseptere fullblod. Men jeg har ingen innvendinger mot noen av blodkomponentene eller blodfraksjonene. Men fordi enhver blodkomponent kan overføre sykdom eller ha en negativ innvirkning på immunforsvaret, vil jeg bare akseptere en blodkomponent i en livstruende situasjon.
Instruksen til medlemmene av sykehuskontaktutvalgene var å hjelpe syke vitner på alle mulige måter. Men det ble uttrykkelig sagt at vi ikke måtte påvirke syke vitner når det gjaldt deres beslutning om å akseptere eller avvise bestemte blodkomponenter. Dette var en god instruks, og jeg støttet alltid de syke vitnene i deres valg av blodkomponenter.
Jeg vil understreke at det har vært andre ledere blant Jehovas vitner som har forstått at Bibelen forbyr all bruk av blod, og ikke bare det å spise blod. Jeg vet ikke om disse lederne har andre grunner til å avvise de fire nevnte blodkomponentene. Men uansett, er den eneste grunnen jeg har sett i Jehovas vitners litteratur til at røde blodceller, hvite blodceller, blodplater og blodplasma er forbudt, den begrunnelsen som ble gitt på oppfriskningskurset, at å ta imot en av disse fire komponentene er det samme som å spise blod, noe som er forbudt i Bibelen.
KONKLUSJON
Det er nesten utrolig, men grunnen til at røde blodlegemer, hvite blodlegemer, blodplater og blodplasma er forbudt, mens albumin, immunoglobuliner, koagulasjonsfaktorer og hemoglobin er tillatt, er en idiosynkratisk definisjon av ordet «spise», en definisjon som ingen andre utenfor Jehovas vitner ville komme med.
- Ingen andre ville si at det å tilføre blodplater for å stoppe blødning er det samme som å spise blod.
- Ingen andre ville si at det å tilføre hvite blodceller for å bekjempe sykdom er det samme som å spise blod.
- Ingen andre ville si at det å tilføre røde blodceller for å transportere oksygen og fjerne karbondioksidavfall er det samme som å spise blod.
ÅRSAKEN TIL AT TRANSFUSJON AV RØDE BLODCELLER, HVITE BLODCELLER, BLODPLATER OG BLODPLASMA ER FORBUDT, ER EN IDIOSYNKRATISK OG SÆR TOLKNING AV BETYDNINGEN OG REFEREANSEN AV ORDET «SPISE», EN TOLKNING INGEN ANDRE ENN MEDLEMMENE AV DET STYRENDE RÅD VI GI. |
For mer informasjon, se artiklene:
Avskjed 1 (I) Å frivillig og uten anger akseptere blod (https://mybelovedreligion.no/2025/01/07/disassociation-1-i-willingly-and-unrepentantly-accepting-blood/)
«Utelukkelse 1 (II) Å frivillig og uten anger ta imot blod (https://mybelovedreligion.no/2025/01/08/disassociation-1-ii-willingly-and-unrepentantly-accepting-blood/)
