PERSONLIG FRIHET ELLER SLAVERI I JEHOVAS VITNERS MENIGHETER?

FRIHET I MOTSETNING TIL SLAVERI

Blant de mest berømte ordene om frihet er Jesu ord:

 «og dere skal kjenne sannheten, og sannheten skal frigjøre dere.»

Disse ordene har ofte blitt sitert, men de har for det meste blitt anvendt i strid med sammenhengen.

FRIHET FRA SYND OG DØD 

Hva mente Jesus? La oss se på sammenhengen, og jeg siterer Johannes 8:31-36, 51:

³¹ Og så fortsatte Jesus ved å si til de jødene som var kommet til tro på ham: «Hvis dere blir i mitt ord, er dere virkelig mine disipler, ³² og dere skal kjenne sannheten, og sannheten skal frigjøre dere (eleutheroō).» ³³ De svarte ham: «Vi er Abrahams avkom, og aldri har vi vært slaver for noen. Hvordan har det seg at du sier: ’Dere skal bli fri’?» ³⁴ Jesus svarte dem: «I sannhet, ja i sannhet, sier jeg dere: Enhver som gjør synd, er en slave av synden. ³⁵ Men slaven blir ikke i husstanden for evig; sønnen blir der for evig. ³⁶ Hvis derfor Sønnen frigjør dere, skal dere bli virkelig fri... ⁵¹ I sannhet, ja i sannhet, sier jeg dere: Hvis noen holder mitt ord, skal han aldri noensinne se døden.»

Jødene som Jesus talte med, sa at de var Abrahams etterkommere. Derfor var de ikke noens slaver, men de var et fritt folk. Jesus imøtegikk ikke disse ordene. Men han viste at på ett område var de slaver, nemlig slaver av synden. De skriftlærde og fariseerne, som talte med ham, kjente Guds ord til Adam om at syndens straff var døden. Når de derfor var slaver av synden, var de også slaver av døden — i fremtiden ville de alle dø.

Jesus viste at de var slaver under synden, og han sa at «hvis dere blir i mitt ord». ville de bli frigjort fra slaveriet under synden. Dette ville også inkludere syndens straff, som var døden. Den blå skriften viser betingelsen for å bli satt fri ifølge vers 31 var å bli i Jesu ord, og betingelsen for aldri å se døden var å holde hans ord, ifølge vers 51. Dette blir bekreftet i Romerne 8:2:

¹ For åndens lov, den ånd som gir liv i forening med Kristus Jesus, har frigjort (eleutheroō) deg fra syndens og dødens lov.

Jesu ord vil noen ganger referere til den tiden da han levede, og andre ganger vil ordene referere til fremtiden. I denne drøftelsen refererer Jesus indirekte til sin død og til hans gjenløsningsoffer, men også til hans tusenårige styre, når alle som følger hans ord, vil få evig liv («de skal aldri noensinne se døden»). Garantien for dette er at «Sønnen blir derfor evig» (Grønn skrift).

FIHET FRA MOSELOVEN 

Som jeg har pekt på ovenfor, så viser sammenhengen at den frihet Jesus refererer til i Johannes kapittel 8, er frihet fra synd og død. Men på den veien som fører til evig liv, må det finne sted mange forandringer som Jesus ikke nevner i Johannes kapittel 8. Da Jesus talte sine ord, gjaldt fremdeles Moseloven. Men denne loven hindret mennesker som ville bli i Jesu ord. Paulus visste dette, og både i sine brev til Kolosserne og til Galaterne kommenterer han dette. Jeg siterer Kolosserne 2:13-17:

. ¹³ Og selv om dere var døde i DERES overtredelser og i DERES kjøds uomskårne tilstand, gjorde Gud dere levende sammen med ham. Han tilgav oss i sin godhet alle våre overtredelser¹⁴ og strøk ut det håndskrevne dokument mot oss, det som bestod av forordninger, og som gikk imot oss; og Han har tatt det bort ved å nagle det til torturpælen. ¹⁵ Han avkledde regjeringene og myndighetene og stilte dem offentlig til skue som beseirede, idet han førte dem i et triumftog ved hjelp av den.

¹⁶ La derfor ingen dømme dere angående spising og drikking eller med hensyn til en høytid eller en nymånefest eller en sabbat; ¹⁷ for disse ting er en skygge av de ting som skulle komme, men virkeligheten hører KRISTUS til.

Et dokument ble ugyldiggjort ved at det ble gjennomhullet, og symbolsk sett ble loven gjennomhullet ved å bli festet til Jesu pæl. I brevet til Galaterne viser Paulus både at loven ikke lenger var gyldig, og at noe nytt hadde kommet med Jesus Kristus. Jeg siterer Galaterne 3:10-14, 21, 23-25:

¹⁰ For alle de som stoler på lovgjerninger, er under en forbannelse; for det står skrevet: «Forbannet er enhver som ikke forblir i alle de ting som står skrevet i Lovens bokrull, for å gjøre dem.» ¹¹ Og at ingen blir erklært rettferdig hos Gud ved lov, er klart, for «den rettferdige skal leve på grunn av tro». ¹² Nå holder ikke Loven seg til tro, men «den som gjør etter dem, skal leve ved dem». ¹³ Kristus kjøpte oss fri fra Lovens forbannelse ved å bli en forbannelse+ i stedet for oss, for det står skrevet: «Forbannet er enhver som er hengt på en pæl.» ¹⁴ Hensikten var at Abrahams velsignelse skulle bli nasjonene til del ved Jesus Kristus, for at vi skulle få den lovte ånd ved vår tro.

²¹ Er da Loven imot Guds løfter? Måtte det aldri skje! For hvis det var gitt en lov som kunne gi liv, ville rettferdigheten virkelig ha kommet ved lov. ²² Men Skriften har overgitt alt sammen til forvaring under synden, for at løftet som følge av tro på Jesus Kristus skulle bli gitt til dem som viser tro.

²³ Men før troen kom, ble vi holdt bevoktet under lov og var sammen overgitt til forvaring, i påvente av den tro som skulle bli åpenbart. ²⁴ Loven er følgelig blitt vår oppdrager (paidagōgos) som leder til Kristus, for at vi skulle bli erklært rettferdige på grunn av tro. ²⁵ Men nå som troen er kommet, er vi ikke lenger under en oppdrager.

Loven var «vår oppdrager (paidagōgos) som leder til Kristus». En paidagōgos var en slave som fulgte barna til de rike til deres lærere, slik at de fikk en god utdannelse. På lignende måte har loven ledet mennesker til Jesus Kristus. Men etter at Jesus kom, «er vi ikke lenger under en oppdrager».

FORSKJELLEN MELLOM MOSELOVEN OG KRISTI LOV 

Ordene til Paulus i Galaterne 5:1 er viktige for kristne:

¹ Til en slik frihet har Kristus frigjort (eleutheria) oss. Stå derfor fast, og la dere ikke igjen spenne i et trelldomsåk.

Foran ordet eleutheria står den bestemte artikkel. Denne artikkelen må være anaforisk og vise tilbake på noe som allerede er nevnt. Dette er beretningen om Abrahams to koner. Abraham hadde to sønner, som spesielt er nevnt, og to koner, og beretningen i Galaterne 4:22-31 viser at denne beretningen er et forbilde på større ting. Hagar var en kvinnelig slave, og hun er et bilde på lovpakten, mens Sara, den frie kvinnen, var et bilde på den nye pakt. I vers 31 leser vi konklusjonen på dette profetiske dramaet:

³² Derfor, brødre, er vi barn, ikke av en tjenestepike (paidiskē, «kvinnelig slave»), men av den frie kvinne.

Vi forstår at hunkjønnsartikkelen tē foran ordet eleutheria («frihet») i 5:1 refererer til den frihet å være barn av den frie kvinnen. Hva betyr så det?  Vi leser i Galaterne 3:11-14:

¹¹ Og at ingen blir erklært rettferdig hos Gud ved lov, er klart, for «den rettferdige skal leve på grunn av tro». ¹² Nå holder ikke Loven seg til tro, men «den som gjør etter dem, skal leve ved dem». ¹³ Kristus kjøpte oss fri fra Lovens forbannelse ved å bli en forbannelse i stedet for oss, for det står skrevet: «Forbannet er enhver som er hengt på en pæl.» ¹⁴ Hensikten var at Abrahams velsignelse skulle bli nasjonene til del ved Jesus Kristus, for at vi skulle få den lovte ånd ved vår tro.

Kontrasten her er mellom Moselovens gjerninger og den kristne tro. På grunn av Jesu gjenløsningsoffer var galaterne ikke lenger under Moseloven. Men i stedet hadde de sin tro.

KRISTI LOV 

Når kristne ble frigjort fra Moseloven, betydde det ikke at de var lovløse. Vi leser i Galaterne 6:2:

² Fortsett å bære hverandres byrder, og oppfyll på den måten KRISTI lov.

Studienoten til Galaterne 6:2 i Ny Verden-oversettelsen har en kort, men god beskrivelse av Kristi lov:

Kristi lov: Denne loven omfatter alt det Jesus lærte andre, og også det Guds ånd ledet Kristi disipler til å skrive i De kristne greske skrifter. Som Jeremia forutsa, erstattet denne loven lovpakten. (Jer 31:31–34; He 8:6–13) Det var ikke Kristus som hadde tenkt ut disse lovene og prinsippene. Han hadde fått dem fra den store Lovgiver, Jehova. (Joh 14:10) Uttrykket «Kristi lov» blir også brukt i 1Kt 9:21. Denne loven omtales dessuten som «den fullkomne lov som fører til frihet» (Jak 1:25), «frihetens lov» (Jak 2:12) og «troens lov». – Ro 3:27.

Det er noe som mangler i denne definisjonen, og ordene til Paulus i 1. Timoteus 2:12, 13 kaster lys over det som mangler:

¹² Jeg tillater ikke en kvinne å undervise eller å utøve myndighet over en mann, nei, hun skal være i stillhet. ¹³ For (gar) Adam ble dannet først, deretter Eva.

Her lurer du kanskje på hvor dette resonnementet fører hen, og hva dette verset har å gjøre med det som mangler i definisjonen av Kristi lov. Men la meg få lov til å utdype. Det viktige poenget er den greske konjunksjonen gar «for» i begynnelsen av vers 13. Grunnen som Paulus oppgir for at kvinnen ikke skal undervise eller utøve myndighet over mannen, er det faktum at Adam ble skapt først. Men hva slags argument er dette?

I løpet av årene 1974 og 1975 var jeg instruktør for kurs som varte i to uker hver for alle eldste i Norge. Fordi jeg gikk gjennom dette kurset 30 ganger og tok notater, husker jeg mange viktige punkter fra dette kurset. Kristi lov hadde en viktig plass i undervisningen, og i tillegg til den definisjonen som ble gitt i studienoten, så ble det understreket at Kristi lov også innbefattet konklusjoner som åndeligsinnede kristne trekker på grunnlag av det som Gud hadde gjort. Dette innebærer at Gud venter at hans tjenere skal trekke konklusjoner av det han har gjort og leve i samsvar med disse konklusjoner. Dette bli vist av Paulus.

Ordene i 1. Timoteus 2:12, 13 er ikke formet som en lov, men de uttrykker et prinsipp, en grunnleggende sannhet. Paulus understreker det faktum at fordi Adam ble skapt før Eva og hun ble skapt av et ribben fra Adam, så skulle mannen være leder, og kvinnen skulle være hans motstykke. Men Paulus viser også at som mennesker er mannen og kvinnen likeverdige. (1. Korinter 11:11, 12) En åndeligsinnet kristen skulle være i stand til å trekke en slik konklusjon som Paulus gjorde, selv om det ikke er skrevet noe sted. Innbefattet i Kristi lov er det vi ser Gud har gjort, og den måten som vi lar det som Gud har gjort, influere på vårt daglige liv.

Når Moseloven ble satt ut av kraft da Jesus døde, så betydde det ikke at de kristne kunne gjøre hva de ville, fordi det ikke var noen gyldig lov. I Galaterne 5:13 leser vi:

¹³ Dere ble naturligvis kalt til frihet, brødre; bruk bare ikke denne frihet som en anledning for kjødet, men tjen ved kjærlighet som slaver for hverandre. ¹⁴ For hele Loven er oppfylt i én uttalelse, nemlig: «Du skal elske din neste som deg selv.»

Poenget er at det ikke er nødvendig å peke på hva de kristne må gjøre for å følge mange av de lover Gud ga Moses, for de følger disse lovene på grunn av nestekjærlighet. Dette er et klart eksempel på Kristi lov. Når vi forstår at Gud elsker alle mennesker, både onde og gode, og vi ser hvordan han har behandlet alle mennesker og vil behandle dem i samsvar med sin kjærlighet, så må vi følge dette eksemplet. Galaterne 5:19-21 lister opp en del av kjødets gjerninger, og ved dette viser Paulus hva det vil si å bruke friheten «som en anledning for kjødet». Kontrasten er åndens frukter som vi finner i 5:22. I de følgende versene i kapitlene 5 og 6 refererer Paulus til forskjellige sider ved Kristi lov.

Kristi lov er ikke skrevet i en bokrull, men i hjertene og sinnene til mennesker som tjener Jehova. Denne loven innbefatter alle Guds prinsipper som finnes i De hebraiske skrifter og i De kristne greske skrifter, den inkluderer Jesu Kristi eksempel og Guds eksempel og våre slutninger på grunnlag av alt det Gud har gjort. Jehova venter at hans tjenere skal trekke slutninger på grunnlag av de nevnte prinsipper, fra alt det som Jesus og Jehova har gjort, og så anvende disse konklusjonene i deres daglige liv. Dette er Kristi lov.

Å VANDRE ORDENTLIG ETTER DENNE REGEL FOR OPPFØRSEL 

I sitt brev til Galaterne forbinder Paulus Kristi lov, som vi finner i kapitlene 5 og 6, med den profetiske beskrivelsen i beretningen om Abraham og hans to koner i Galaterne 6:15, 16 leser vi:

¹⁵ For verken omskjærelse eller en uomskåret tilstand er noe, men en ny skapning er noe. ¹⁶ Og alle som vil vandre ordentlig (stoikheō) etter denne regel for oppførsel (kanōn), over dem være fred og barmhjertighet, ja over Guds Israel.

De som er barn av den frie kvinnen, som Sara er et bilde på, utgjør «Guds Israel», og hver av dem er «en ny skapning», fordi hver og en har blitt døpt med hellig ånd og har blitt erklært rettferdig. Det er to viktige ord i verset, nemlig stoikheō og kanōn. Ordet kanōn betyr: «et mål; regel for oppførsel eller lære». (Mounce). Ordet stoikheō, betyr: «å leve i samsvar med en bestemt standard eller med en rekke skikker; å leve eller oppføre seg i samsvar med» (Mounce). Betydningen «å leve i samsvar med en bestemt standard» kan vi se i Romerne 4:12:

ikke bare til dem som holder seg til omskjærelsen, men også til dem som vandrer ordentlig (stoikheō) i fotsporene (ikhnos) av den tro som vår far Abraham hadde mens han var i den uomskårne tilstand.

 I Romerne 4:12 oppmuntrer Paulus leserne til «å vandre ordentlig i forsporene av den tro som vår far Abraham hadde». Abrahams tro var en tilstand i sinnet. Å vandre i forsporene til Abrahams tro må referere til Abrahams handlinger som vi kan se, handlinger som var basert på hans tro. Abraham hadde ikke Moseloven. Allikevel vandret han i tro uten å ha en lovsamling han kunne følge. Men fordi han ikke hadde en lovsamling, kan vi spørre om i hvis fotspor Abraham fulgte når han vandret i tro. Det kan bare være ett svar på det spørsmålet. Abrahams tro og handlinger var basert på Guds handlinger, som Abraham hadde sett, og som han nå etterfulgte. Dette er en viktig side ved Kristi lov som mangler i studienotens definisjon av Kristi lov i Galaterne 6:2, som er sitert ovenfor.

Mounce viser at kombinasjonen mellom ordene stoikheō og ikhnos er en idiomatisk uttrykksform med betydningen: «å vandre i forsporene til; å følge fotsporene; å oppføre seg på samme måte som en annen; å etterligne det en annen gjør». Når bare ett av ordene i idiomet blir brukt, kan det andre ordet være underforstått eller erstattet av et lignende ord. I 1. Peter 2:2 blir for eksempelkristne oppfordret til «å å følge nøye (epakoloutheō) hans (Jesu) fotspor (ikhnos)» Her er verbet epakoloutheō («følge nøye») brukt i stedet for verbet stoikheō («å vandre ordentlig i samsvar med en bestemt standard»). Men begge verb uttrykker omtrent samme mening.

Filipperne 3:16 oppmuntrer leserne til å «fortsette å vandre ordentlig i den samme rutine». Ordene som er oversatt med «i den samme rutine», betyr bokstavelig «i den». Og her blir tanken om ikhnos(«spor») underforstått av de greske ordene «i den». Hvilken kurs eller hvilket spor blir det her referet til? Referansen er tydeligvis til vers 14 og til ordene «jager jeg framover mot målet etter seiersprisen». Å jage fremover er det samme som «å vandre ordentlig (stoikheō)» i fotsporene til Paulus.

Jeg skal nå vende tilbake til Galaterne 6:15, 16. I disse versene finner vi ordet stoikheō («å vandre ordentlig i samsvar med en bestemt standard»). Paulus bruker ikke det greske ordet ikhnos («spor»), slik han gjør i Reomerne 4:12, fordi han snakker ikke om å følge i fotsporene til en bestemt person. Men han bruker det greske ordet kanōn, som refererer til en regel for oppførsel eller til en lære. Ordet ikhnos brukt i forbindelse med en person uttrykker den samme tanken som ordet kanōn brukt om Skriftene — «å følge i fotsporene til» — «å følge den samme regel eller lære».

Hva refererer ordet kanōn til? Fordi artikkelen står foran kanōn, må ordet referere til noe som tidligere er nevnt. Et poeng som går gjennom brevet til Galaterne, er at verken omskjærelse eller mangel på omskjærelse betyr noe, men det som betyr noe, er å være en ny skapning. Ordet kanōn(«regel for oppførsel eller lære») inkluderer det som står i den siste delen av 6:15, nemlig å være en ny skapning.

Ordene «ny skapning» forekommer ikke ellers i brevet til Galaterne. Men de som er nye skapninger, er sønner av Gud, de er døpt til Kristus, og de tilhører Kristus. (Galaterne 3:26-29) De er også barn av den frie kvinnen (4:31), og på grunn av dette er de en del av Guds Israel, det åndelige Israel (6:16). Og «regelen for oppførsel» (kanōn) som gjør at noen blir en ny skapning og en del av det åndelige Israel, er Kristi lov (5:2).

Det er derfor klart at Kristi lov er sentret for denne «regelen for oppførsel» (kanōn), både fordi det å følge denne loven fører til at en blir en ny skapning, og fordi hver ny skapning må fortsette å følge Kristi lov.

Det er viktig å merke seg at brevet til Galaterne ble skrevet til medlemmene av menighetene i Galatia og ikke bare til de eldste i disse menighetene. Studienoten i Ny Verden-oversettelsen henviser til Jeremias ord (31:31-34) om en ny pakt. Og disse ordene er også sitert i Hebreerne 8:6-13.

Både Jeremia 31:33 og Hebreerne 8:10 viser at lovene i denne nye pakt, som er en del av Kristi lov, vil bli skrevet i sinnene og hjertene til Guds tjenere.

Kristi lov er derfor noe personlig, et forhold mellom Jehova og hver av hans tjenere. Å følge Kristi lov er det samme som å kjenne Jehova. (Galaterne 4:9)

Jeg husker en illustrasjon som ble brukt i Vakttårnet for mange år siden, som illustrerte hva det innebar å kjenne Gud: En gutt på ti år var på skolen, og læreren ba ham gjøre noe som han aldri hadde gjort tidligere, og hans far hadde aldri snakket med ham om denne situasjonen. Etter å ha tenkt seg om sa han: «Dette kan jeg ikke gjøre, for det vil far ikke like.» Gutten kjente sin far! På en lignende måte trenger ikke de som kjenner Gud, å ha en lov for alle situasjoner, fordi Krisri lov er skrevet i deres sinn og i deres hjerter.

Som jeg har nevnt, ble ikke brevet til Galaterne skrevet til dem som tok ledelsen i menighetene i Galatia, til de eldste. Men det var skrevet til menighetenes medlemmer. Disse var også medlemmer av det åndelige Israel (Guds Israel), og de var befridd for Moseloven av Jesus Kristus. (5:1) Dette betyr at de var barn av den frie kvinnen. (Galaterne 4:31)

«Å vandre ordentlig etter denne regel for oppførsel»  (kanōn) innebærer å være barn av «den frie kvinnen» og «nye skapninger» ved å følge Kristi lov.

Å BLI SLAVER AV DET STYRENDE RÅD 

Adjektivet eleutheros («fri») forekommer tre ganger i brevet til Galaterne, substantivet  eleutheria(«frihet») forekommer også tre ganger, og verbet eleutheroō («å sette fri») forekommer én gang. Galaterne er derfor et brev om frihet. Jeg siterer Galaterne 5:1, hvor både eleutheria og eleuteroō forekommer. Foruten det motsatte ordet douleia («slaveri»)

¹ til Til en slik frihet (eleuthereia)  har Kristus frigjort (eleutheroō) oss. Stå derfor fast, og la dere ikke igjen spenne i et trelldomsåk (douleia).

Hva betyr ordene «igjen å spenne i trelldomsåk»? Sammenhengen viser at nå når Jesus hadde satt Moseloven ut av kraft, og Guds tjenere fulgte Kristi lov, så måtte de ikke igjen begynne å holde deler av Moseloven. Hvis de gjorde det, ville de bli slaver av disse lovene. Brevet til Romerne har flere likheter med brevet til Galaterne. Verbet eleutheroō («å sette fri») forekommer fire ganger, substantivet eleutheria («frihet») forekommer én gang, og adjektivet eleutheros («fri») forekommer to ganger. Brevet til Romerne drøfter derfor også frihet og slaveri.

I Romerne 6:16 leser vi:

¹⁶ Vet dere ikke at hvis dere fortsetter å framstille dere for noen som slaver for å adlyde ham, er dere slaver for ham fordi dere adlyder ham, enten for synd med død til følge eller for lydighet med rettferdighet til følge?

Poenget her er at hvis vi adlyder noe eller noen, så er vi slaver av det eller den vi adlyder. Hva betyr det så å være slaver «av lydighet»? Romerne 16:26 snakker om «den evige Guds befaling, for å fremme lydighet ved tro». Og dette er troen på Jehova Gud og Jesus Kristus. Og hva er Guds befaling til dem som har denne troen? Hans befaling er at vi skal følge Kristi lov. Moseloven ble avskaffet, og Kristi lov gjelder nå.

KRISTI LOV I KONTRAST TIL DET STYRENDE RÅDS ÅK 

Kristi lov er skrevet i sinnene og i hjertene til Guds folk. Det betyr at hver kristen lever i samsvar med Guds prinsipper som finnes i Bibelen, og i samsvar med de eksempler som Jehova Gud og Jesus Kristus har satt. Det betyr også at hver enkelt må trekke konklusjoner av alt det Jehova har gjort og leve i samsvar med disse konklusjonene. Dette er virkelig kristen frihet!

Guds folk i det første århundre evt. var organisert i menigheter, og hver menighet hadde et eldsteråd. Når det gjelder de eldste, sier Hebreerne 13:17:

¹⁷ Vær lydige (peithō) mot dem som tar ledelsen blant dere, og vær føyelige (hypeikō), for de våker over DERES sjeler som de som skal avlegge regnskap; sørg for at de kan gjøre dette med glede og ikke sukkende, for det ville være til skade for dere.

Oppfordringen til Paulus i Galaterne 5:1 var: «la dere ikke igjen spenne i et trelldomsåk». Hvordan kan man være føyelig mot de eldste uten å bli spent i et trelldomsåk? Betydningen av verbet peitho er «å være sikker; å søke å overbevise; å betro: å stole på» (Mounce); «å adlyde en autoritet» (Louw og Nida). Jeg følger Mounce og oversetter den første setningen på følgende måte: «Stol på dem som tar ledelsen blant dere.» Verbet hypeikō har betydningen «å gi etter; å være underordnet». (Mounce)

Hvordan kan kristne være føyelige uten å legge seg under slaveriets åk? Svaret finnes i 1. Peter 5:2 (over) og Matteus 20:25-27 (under):

² Vær hyrder for den Guds hjord som er i DERES varetekt, ikke under tvang, men villig; heller ikke av kjærlighet til uærlig vinning,+ men med iver; ³ heller ikke slik at dere rår som herrer (katakurieuō) over dem som er Guds arv, men ved å bli eksempler for hjorden.

²⁵ Men Jesus kalte dem til seg og sa: «Dere vet at nasjonenes herskere rår som herrer (katakurieuō) over dem, og stormennene utøver myndighet (kateksousiazō) over dem. ²⁶ Slik er det ikke blant dere; men enhver som vil bli stor blant dere, skal være DERES tjener, ²⁷ og enhver som vil være først blant dere, skal være DERES slave; ²⁸ liksom Menneskesønnen ikke er kommet for å bli tjent, men for å tjene og gi sin sjel som en løsepenge i bytte for mange.»

Det greske verbet katakyrieuō har betydningen «å herske over, med implikasjonen å føle seg bedre enn andre». Det greske verbet kateksousiazō har betydningen «å herske over; å ha autoritet over». De eldste skulle ikke regjere over andre og tenke at de var mer betydningsfulle enn menighetens medlemmer. Det hebraiske ordet Jesus brukte, blir oversatt med katakurieuō. Jesus legger også vekt på at ingen kristen skulle regjere over andre kristne og tro at han var mer betydningsfull enn dem. Men de som tok ledelsen, skulle være tjenere for de andre.

Både Peter og Jesus viser hva som skulle være den ideelle situasjonen i de kristne menigheter. Men Paulus advarte de kristne med ordene: «La dere ikke igjen spenne i et trelldomsåk (zugos)». Hva referer ordet «åk» til? Noen i menighetene i Galatia fulgte enkelte lover som Moses hadde gitt. Dette var et åk, fordi disse lovene ble lagt til Kristi lov. Peter hadde samme oppfatning som Paulus, og på møtet mellom apostlene og de eldste i Jeruslem i år 49 evt., brukte han ordet «åk» (zugos) i følge Apostlenes gjerninger 15:10, 11:

¹⁰ Så hvorfor setter dere nå Gud på prøve ved å legge et åk (zugos) på disiplenes nakke som verken våre forfedre eller vi var i stand til å bære? ¹¹ Vi stoler derimot på at vi blir frelst ved Herren Jesu ufortjente godhetpå samme måte som også disse.»

Hva mente Peter da han brukte ordet «åk»? Spørsmålet som ble drøftet, var om folk av nasjonene som ble kristne, skulle la seg omskjære eller ikke. Og Peters svar var nei. Å legge en ny lov på skuldrene til folk av nasjonene ville være lik et åk, det vil si, et åk som ville gjøre dem til slaver, ifølge Paulus.

I året 1972, da eldsteordningen ble innført, hadde Jehovas vitner stor frihet, og de var i stor grad uavhengig av det styrende råd, som ble dannet i året 1971. Vakttårnet for 15. februar 1973, side 79, sier:

I slike situasjoner ville det derfor være galt å forsøke å få noen andre, for eksempel et eldsteråd eller den kristne menighets styrende råd, til å lage en regel eller treffe en avgjørelse som ’trekker opp grensen’. Når Guds Ord ikke trekker opp noen slik grense, har ikke noe menneske rett til å gjøre det, og på den måten føye noe til Ordet.

Disse ordene passer godt med det Paulus skrev: «og la dere ikke igjen spenne i et trelldomsåk» og til det Peter skrev: «å legge et åk på disiplenes nakke».

En hvilken som helst lov som er laget av mennesker, som blir lagt til Kristi lov representert ved De kristne greske skrifter, er et åk som blir lagt på de kristnes skuldre, et åk som fører til slaveri, for vi er slaver av det eller den vi lyder, ifølge Romerne 6:16.

Vakttårnet for 15. desember 1974, side 565, drøftet eksklusjon, og artikkelen har kommentarer som støtter Kristi lov:

 Når vi holder oss til Bibelen og hverken bagatelliserer det den sier, eller legger noe mer i det enn det som står, vil vi kunne bevare et likevektig syn på de utstøtte. 

De kristne greske skrifter er ikke Kristi lov, men prinsippene i disse Skriftene er en del av Kristi lov. Derfor, når vi ikke trekker en linje hvor Skriftene ikke trekker en linje, eller legger noe mer i det som står, som det ikke er grunnlag for, så følger vi Kristi lov.

DET ÅK DET STYRENDE RÅD HAR LAGT PÅ SKULDRENE TIL GUDS TJENERE 

Både Jesus og Peter sa at de eldste i menigheten ikke skulle herske over menigheten —  «slik at dere rår som herrer over dem som er Guds arv».

For noen år siden forandret det styrende råd betegnelsen «presiderende tilsynsmann» til «koordinator». Grunnen var at betegnelsen «presiderende tilsynsmann» kunne vise at denne tilsynsmannen var mer betydningsfull enn de andre tilsynsmennene. Ved dette viste det styrende råd at navnet på noen kunne vise den makt vedkommende hadde. Hvis vi tenker langs de samme linjer, hva kan vi si om navnet «det styrende råd»? Det viser at medlemmene styrer eller hersker over Jehovas vitner.

Men hva var det Jesus sa i Matteus 20:25, 26? Han sa: «Nasjonenes herskere rår som herrer over dem, og stormennene utøver myndighet over dem. Slik er det ikke blant dere; men enhver som vil bli stor blant dere, skal være DERES tjener.» Det er ironisk at bare det navn de ni menn på toppen av Jehovas vitners organisasjon bærer, viser at de gjør akkurat det motsatte av det Jesus sa de skulle gjøre. Ingen mennesker skulle regjere over Guds folk!

Jehovas vitners verdensomfattende organisasjon må ha ledere som organiserer de forskjellige aktiviteter. Men disse må ikke legge noe til De kristne greske skrifter. En slik ledergruppe kunne ha navnet «det koordinerende råd» for å vise at de ikke hersker over Jehovas vitner, men legger ting til rette for dem. Men det er ikke bare navnet «det styrende råd» som viser at medlemmene av det styrende råd ikke er lydige mot Jesu ord. Det åk som fører til at noen blir slaver, ifølge Paulus og Peter, er å lage bindene lover for Guds folk i tillegg til Kristi lov. Fordi prinsippene i De kristne greske skrifter er en viktig del av Kristi lov, vil det å lage lover som ikke er basert på disse Skriftene, være det samme som å legge et åk på skuldrene til Guds folk.

Og dette er nøyaktig det som medlemmene av det styrende råd har gjort. Jeg tenker ikke på regler for den verdensomfattende organisasjonen, som får alle dens deler til å samarbeide på en enhetlig måte. Men jeg tenker på lover og regler som medlemmene av det styrende råd har laget, som regulerer medlemmenes religiøse og daglige liv, regler og lover som ikke er bygd på Bibelen.

Blant disse er 37 eksklusjonsgrunner som er funnet opp av medlemmene av det styrende råd, og disse har ikke noe grunnlag i Bibelen. Fordi enhver som er uenig i en av det styrende råds avgjørelser, kan bli ekskludert, er det klart at det er 100+ mulige eksklusjonsgrunner. Et område hvor medlemmene av det det styrende råd mener de kan regjere over vitnene, er når det gjelder medisinske spørsmål. I løpet av de 20 år jeg var medlem at Jehovas vitners sykehuskontaktutvalg i Oslo, leste jeg mange brev hvor det styrende råd hadde truffet medisinske avgjørelser som var bindende for vitnene. I samsvar med Kristi lov skulle hver enkelt av disse avgjørelsene ha vært truffet at det enkelte vite og ikke av medlemmene av det styrende råd.

Moseloven inneholdt omkring 500 lover, som både skulle regulere det religiøse og det daglige liv til Israelittene. Medlemmene av det styrende råd har stilt seg i samme posisjon som Moses. De har laget en lovsamling med 200+ lover som skal regulere det religiøse og det daglige liv til Jehovas vitner. Disse lovene har ikke noe grunnlag i Bibelen, og på grunn av dette setter de Kristi lov på sidelinjen.

Det er derfor helt udiskutabelt at de nåværende medlemmene av det styrende råd har gått direkte imot de klare utsagnene om kristen frihet i Vakttårnet for 1972 og 1974, som er sitert ovenfor. De har gang på gang «trukket en linje» der hvor Skriften ikke trekker noen linje. Og de har «lest inn» i Bibelens tekst oppfatninger som ikke finnes der. Fordi menneskene er slaver av det eller den de lyder, så har medlemmene av det styrende råd gjort Jehovas vitner til sine slaver. Den minste ulydighet blir ikke tolerert og kan føre til eksklusjon.

Ved å lage lover for Jehovas vitner i tillegg til De kristne greske skrifter har medlemmene av det styrende råd lagt et åk på vitnenes skuldre, som har ført til av vitnene har blitt deres slaver.  

En detaljert beskrivelse av hvordan medlemmene av det styrende råd har laget et stort antall lover som ikke er basert på Bibelen, finnes i artikkelen «Det styrende råds vei til diktatorisk makt» i kategorien «Det styrende råd».

HVORDAN KAN JEHOVAS VITNERS MENIGHETER FUNGERE I EN DIKTATORISK ORGANISASJON? 

Jehovas vitner er kjent for sin enhet og broderkjærlighet. For noen år siden ferierte min kone og jeg ved å kjøre bil nedover i Europa. Vi kjørte gjennom Tyskland, Nederland, Belgia og Frankrike. Vi tilbrakte en uke ved den franske riviera, og så kjørte vi hjem gjennom Italia, Jugoslavia, Østerike og Tyskland. Overalt hvor vi kom, så vi etter Jehovas vitner. De var ikke vanskelig å finne, for de tilbød bladene sine på gaten og gikk fra hus til hus. Da vi traff vitner og presenterte oss som Jehovas vitner fra Norge, ble vi hilst som en av deres familie. Vi ble bedt hjem til noen, og vi hadde et hyggelig samvær med mennesker vi aldri hadde sett før. Vi hadde også en ferie i USA, og vi ble mottatt på lignende måte av vitnene vi traff der.  Min kone og jeg gjorde akkurat det samme med vitner fra utlandet som besøkte vår menighet i Oslo.

Denne spesielle enheten fordi vi har samme tro finnes knapt i andre grupper. Da mange flyktninger kom til Norge fra Ukraina, var det vitner på flyktnigemottakene som så etter vitner fra Ukraina, for at disse skulle få kontakt med norske vitner. Denne spesielle enheten finnes fremdeles blant Jehovas vitner. Men spørsmålet er hvordan dette kan være mulig i en organisasjon hvor det styrende råd har gitt seg selv ubegrenset makt og leder menighetene på en diktatorisk måte.

Nøkkelen til å svare på spørsmålet er den ensretting som har eksistert blant Jehovas vitner i lang tid. I 1961 da jeg ble et vitne, var nesten alle Jehovas vitners læresetninger direkte basert på Bibelen. Vitnene har stor respekt for Bibelen, og derfor har alle hatt akkurat den samme tro og gjort akkurat de samme tingene i menighetene.

Ordet «ensretting» har vanligvis en negativ klang, fordi folk ofte er tvunget eller lurt inn i en situasjon av ensretting. Men denne enhetlige troen er noe vitnene har tillegnet seg, fordi de tror på Bibelen. I dag er omkring 90 % av Jehovas vitners tro basert direkte på Bibelen, og de siste 10 % er menneskebud som er laget av medlemmene av det styrende råd. Har disse 10 % med menneskebud og det styrende råds diktatoriske posisjon hatt en negativ virkning på troen til de enkelte vitner?

På et områdestevne for noen år siden så vi følgende demonstrasjon: Et ektepar med to barn i tenårene, en gutt og en pike, hadde sett en film på TV. Moren sa: «Jeg synes så tydelig at jeg har sett innledningen til denne filmen tidligere.» Faren svarte: “Du har helt rett. En kort tid etter at vi giftet oss, gikk vi på kino for å se en film. Etter noen få minutter så vi på hverandre og sa; ‘Skal vi gå? Dette er en dårlig film.’ Og så gikk vi. I dag har vi sett hele filmen sammen med våre barn.»

Første grunn til at det styrende råds diktatoriske makt ikke har skapt store problemer for de fleste vitnener, er at overgangen fra en teokratisk til en diktatorisk organisasjon har skjedd gradvis fra den siste del av det 20. århundre og gjennom det 21. århundre. Forandringen har foregått så sakte, at de fleste vitner ikke har merket det.

Andre grunn er at de som har vært vitner i mange år, fortsetter å praktisere sin ensrettede tro, siden 90 % av vitnenes tro fremdeles er basert på Bibelen. Og de fleste av disse vitnene har ikke følt på kroppen den dårlige siden av de menneskebud som det styrende råd har laget. Først når de blir innkalt til et møte med et domsutvalg, vil de merke de dårlige effektene av det styrende råds diktatoriske makt

Tredje grunn er at en stor del av de som er vitner i dag, har blitt vitner i de siste årene. De kjenner ikke noe annet enn den diktatoriske organisasjonen, fordi de aldri har vært en del av den teokratiske organisasjonen. De kjenner derfor ikke noe annet enn den posisjon det styrende råd har i dag, og de tror at slik skal det være.

Fjerde grunn er den sterke tillit de flest vitner har til det styrende råd. Hebreerne 13:17 oppmuntrer alle til å være lydig mot de som tar ledelsen. Og tilliten til det styrende råd er meget sterk i dag. Én grunn til dette er at uttrykkene «det styrende råd» og «den tro og kloke slave» har blitt gjentatt om og om igjen i Vaktårenets litteratur i mye større grad enn tidligere. Og det har blitt lagt stor vekt på at det styrende råd er ledet av Gud, og at det de skriver, er det Gud ønsker at hans tjenere skal lese og studere akkurat på denne tiden. Dette betyr at det styrende råd alltid har rett.

Femte grunn er at bibelkunnskapen til vitnene er ekstremt dårlig i dag. I mesteparten av det 20. århundre ble det lagt vekt på personlig bibelstudium. Og når en artikkel ble publisert i Vakttårnet, ble leserne oppmuntret til å prøve konklusjonene mot Bibelen, slik at hver enkelt skulle kunne forsvare sin tro ved hjelp av Bibelen. I dag blir all åndelig føde tygd av medlemmene av det styrende råd, og vitnene kan bare åpne munnen og svelge uten noen prøving mot Bibelen. På grunn av liten bibelkunnskap er det vanskelig å finne feil i det som blir publisert.

KONKLUSJON 

Jesus sa: «Sannheten skal frigjøre dere.» Han refererte til frihet fra synd og død. I brevene til Galaterne og Romerne skriver Paulus om kristen frihet. Moseloven, som holdt menneskene i slaveri, er avskaffet, og Kristi lov, som er skrevet i sinnene og hjertene til Guds folk, fører til virkelig frihet.

 I flere år etter 1972 ble Kristi lov fulgt av Jehovas vitner, og det ble understreket at ingen hadde rett til å lage lover i tillegg til Bibelen, og ingen hadde rett til å lese noe inn i teksten i Bibelen  som ikke var der.

I det 21. århundre har den kristne frihet blitt undertrykt, fordi medlemmene av det styrende råd har laget 200+ lover i tillegg til Bibelen. På grunn av dette er det lagt et åk på vitnenes skuldre, og de har blitt slaver av det styrende råd, som har gitt seg selv diktatorisk makt.

Situasjonen i dag ligner på situasjonen i noen av de sju menigheter i Asia, som er nevnt i de tre første kapitlene i Åpenbaringen. Det var mange alvorlige urette forhold i disse menighetene. Men på tross av dette tilhørte disse menighetene Guds folk. De enkelte vitner i dag kan ikke gjøre noe med det styrende råds maktmisbruk. Men på tross av dette er Jehovas vitner fremdeles Guds folk. Og alle vitner skulle fortsette å tilbe Jehova gjennom Jesus Kristus og å forkynne det gode budskap om Riket, mens de venter på at Jehova skal gripe inn i forholdene blant menneskene.

Artikkelen «Det styrende råds vei til diktatorisk makt» er en oppfølger av denne artikkelen