GROV UAKTSOMHET OG BLODSKYLD — DET STYRENDE RÅD BLIR KREVD TIL REGNSKAP

MENNESKENES ANSVAR I FORBINDELSE MED BLOD 

Et menneskes liv er verdifullt i Guds øyne, og mange lover i Israel gjaldt livet og blodet til dyr og mennesker.

 HVA ER BLODSKYLD?

Etter den store flommen fikk menneskene lov til å spise dyr, og i denne forbindelse ble verdien av liv understreket, slik vi leser i 1. Mosebok 9:5, 6:

⁵ Og dessuten: Blodet av DERES sjeler skal jeg kreve tilbake. Av hver levende skapnings hånd skal jeg kreve det tilbake; og av menneskets hånd, av hånden til enhver som er hans bror, skal jeg kreve menneskets sjel tilbake.  ⁶ Den som utgyter menneskeblod, ved mennesker vil hans eget blod bli utgytt, for Gud dannet mennesket i sitt bilde.

Guds lov var at hvis en person utgjøt blodet og drepte et menneske, så hadde han blodskyld, og hans eget blod skulle bli utgytt. Det finnes ikke noe hebraisk ord for «blodskyld», og det norske ordet «blodskyld» er basert på flertallsformen av det hebraiske ordet dam («blod»). Blod er en væske som ikke kan ha flertall, og når ordet står i flertall, er ikke referansen til væsken blod, men til dråper av blod. Når en person blir drept, spruter noen ganger bloddråper på drapsmannens klær. (Jeremia 2:34) Disse bloddråpene er beviser for drapsmannens  skyld — han har blodskyld.

Et eksempel er 2. Samuel 3:28:

²⁸ Da David siden fikk høre om det, sa han straks: «Jeg og mitt kongedømme er, fra Jehovas synspunkt, uten skyld til uavgrenset tid med hensyn til Ạbners, Ners sønns, blod.

En ord for ord-oversettelse ville være: «Jeg og mitt kongedømme…er uskyldig…fra Abners bloddråper.»

HVA ER GROV UAKTSOMHET? 

Følgende definisjon blir gitt for det engelske uttrykket «criminal negligence» («grov uaktsomhet»):

Grov uaktsomhet refererer til en handling hvor en person ignorerer en kjent og tydelig risiko eller  ignorerer andres liv og sikkerhet.[1]

Det er spesielt to situasjoner i oldtidens Israel hvor dette prinsippet ble anvendt, slik vi leser i 5. Mosebok 22:8 (over) og 2. Mosebok 21:28-30 (under):

 ⁸ Dersom du bygger et nytt hus, skal du også lage et rekkverk til taket ditt, for at du ikke skal føre blodskyld over ditt hus, ettersom en som faller, kunne falle ned fra det.

²⁸ Og dersom en okse stanger en mann eller en kvinne og vedkommende dør, skal oksen ubetinget steines, men dens kjøtt skal ikke spises; og eieren av oksen skal slippe straff.  ²⁹ Men hvis en okse tidligere har pleid å stange og eieren er blitt advart, men ikke har passet på den, og den dreper en mann eller en kvinne, da skal oksen steines, og dens eier skal også lide døden.  ³⁰ Hvis han blir pålagt en løsepenge, da skal han gi løskjøpelsessummen for sin sjel i samsvar med alt det som måtte bli pålagt ham.

Hvis en israelitt ikke hadde truffet foranstaltninger for å hindre at noen døde, og en person døde, så hadde han blodskyld. Men det kunne være grensetilfeller, og dette blir vist i 2. Mosebok 21:30. En løsepenge kunne bli betalt i spesielle situasjoner for mannen som eide en okse som stanget en person til døde.

BLODSKYLD PÅ GRUNNLAG AV GROV UAKTSOMHET I VÅR TID 

Moseloven er ikke lenger gyldig. Men Guds prinsipper som alle lovene var bygd på, er evige.

GROV UAKTSOMHET OG BLODSKYLD I FORBINDELSE MED EN TRAFIKKULYKKE 

Når det gjelder anvendelsen av prinsippene om grov uaktsomhet og blodskyld, skriver Våkn Opp! for 8 februar 1971, side 22:

Moseloven sa også at når et dødsfall skyldtes grov uaktsomhet, medførte det blodskyld, rimelig nok. Hvis for eksempel en okse stanget i hjel en mann, ble den avlivet. Men hvis eieren visste at oksen var farlig, og likevel ikke passet på den, da skulle både oksen og dens eier bøte med livet. Loven krevde også at når en mann bygde et hus, skulle han bygge et rekkverk rundt det flate taket. Hvis dette ikke var gjort og en person som gikk på taket, falt ned og slo seg i hjel, pådro husets eier seg blodskyld. — 2 Mos. 21: 28, 29; 5 Mos. 22: 8.

De prinsipper som kommer til anvendelse her, gjelder like mye for dem som kjører bil i våre dager. Hvis en sjåfør kjører i hjel et menneske fordi han holder for stor fart eller kjører uforsiktig eller hensynsløst, eller fordi han er påvirket av narkotika eller alkohol, pådrar han seg blodskyld i Guds øyne.

Å anvende begrepene «grov uaktsomhet» og «blodskyld» på en trafikkulykke er fornuftig. Vakttårnet for 15. September 2006, side 30, har en detaljert drøftelse av en slik situasjon:

Hvilket ansvar har man fra menighetens side hvis en kristen kjører bil og blir involvert i en ulykke som fører til at noen dør?

Fordi menigheten må unngå å få blodskyld på grunn av prinsippet om samfunnsansvarlighet, må det undersøkes om bilføreren har pådratt seg blodskyld. (5. Mosebok 21: 1—9; 22: 8) En bilfører som forårsaker en dødsulykke, kan ha pådratt seg blodskyld hvis han har vært uforsiktig eller med overlegg har brutt en av de sikkerhetsforskriftene eller trafikkreglene myndighetene har fastsatt. (Markus 12: 14) Men det er også andre faktorer som må tas i betraktning.

En drapsmann som flyktet til en av tilfluktsbyene i Israel, måtte stå for retten. Hvis det viste seg at han hadde drept noen av vanvare, ville han få lov til å bli i byen, hvor han var i trygghet for blodhevneren. (4. Mosebok 35: 6—25) Hvis en kristen har vært årsak til at noen har dødd i en ulykke, bør de eldste i tråd med dette undersøke saken for å finne ut om han har pådratt seg et visst mål av blodskyld. Myndighetenes synspunkt eller en rettsavgjørelse er i seg selv ikke avgjørende for hvilke skritt menigheten vil ta.

Retten kan for eksempel erklære en person skyldig i formelt sett å ha brutt loven, mens de eldste som undersøker saken, kan komme til at det ikke foreligger noen blodskyld fordi dødsulykken skyldtes omstendigheter som bilføreren hadde liten eller ingen kontroll over. På den annen side kan det være at retten avviser saken, mens de eldste kan komme til at han faktisk har blodskyld.

Den avgjørelsen de eldste som undersøker saken, treffer, må være basert på Bibelen og på helt sikre fakta — bilførerens erkjennelse og/eller utsagn fra to eller tre pålitelige øyenvitner. (5. Mosebok 17: 6; Matteus 18: 15, 16) Hvis det blir konstatert blodskyld, bør det bli nedsatt et domsutvalg. Hvis utvalget kommer fram til at den som har pådratt seg blodskyld, angrer, vil han få betimelig bibelsk irettesettelse og få innskrenket sine privilegier i menigheten. Han kan ikke lenger tjene som eldste eller menighetstjener. Han vil også bli pålagt andre restriksjoner. Og han er ansvarlig overfor Gud for den uforsiktighet, forsømmelighet eller skjødesløshet som førte til ulykken og dødsfallet. — Galaterne 6: 5, 7.

Hvis for eksempel vær- og føreforholdene var dårlige på det tidspunktet da ulykken skjedde, burde bilføreren ha vært ekstra forsiktig. Og hvis han var søvnig, burde han ha stoppet bilen og hvilt til han ikke var søvnig lenger, eller han burde ha latt en annen kjøre.

Sett at bilføreren kjørte for fort. En kristen som overskrider fartsgrensen, gir ikke «keiseren de ting som keiserens er». I tillegg vitner det om at han mangler respekt for livets hellighet, fordi det er fare for at noen kan bli drept. (Matteus 22: 21) I den forbindelse bør man tenke over viktigheten av å være et godt eksempel. Hva slags eksempel ville en eldste være for hjorden hvis han ikke tok det å rette seg etter trafikkbestemmelsene så nøye eller med vilje lot være å følge dem? — 1. Peter 5: 3.

Prinsippene bak lovene om oksen som stanget, og om et rekkverk rundt et flatt tak, er: «Blodet representerer livet og er Guds spesielle eiendom.» og «Vår nabos velferd er viktig.» Disse lovene ble gitt på grunn av de spesielle forholdene i Israel, og lignende lover kan ikke bli gitt i det åndelige Israel. Men den kristne loven: «Du skal elske din neste som deg selv.» (Romerne 13:9) er basert på de samme to prinsippene som bestemmelsene i Moseloven. På grunn av vår kjærlighet til vår neste, vil vi gjøre hva vi kan for å beskytte ham eller henne mot å dø ved et uhell.

[1]. https://www.shouselaw.com/ca/defense/laws/criminal-negligence/.

HVORDAN STOFFMISBRUKERE KAN BLI HJULPET MED Å SLUTTE MED SITT MISBRUK 

Mer enn 2 prosent av verdens befolkning misbruker narkotika, og narkotikamisbruk eksisterer også blant Jehovas vitner.

STOFFMISBUKERE SOM HAR VÆRT JEHOVAS VITNER 

Mennesker som er Jehovas vitner, har ikke planlagt å misbruke narkotika. Men i de fleste tilfeller skjer dette på grunn av forskjellige hendelser. Det kan for eksempel være at en lege foreskriver fentanyl på grunn av store smerter. Men etter langvarig bruk fører det til avhengighet. En ungdom kan på grunn av tankeløshet ta en pille som han blir tilbudt, og det kan lede til avhengighet.

Statistikken over stoffmisbruk er som følger: I 2020 var det mer enn 37 millioner amerikanere over 12 år som stadig misbrukte ulovlige stoffer, og 25,4 % av alle som misbrukte ulovlige stoffer, var avhengig av disse stoffene. Det betyr at det var 9 400 000 personer i USA som var stoffmisbrukere, og dette er 2,7 % av alle innbyggerne.[1]

Vi har ingen grunn til å tro at prosenten av stoffmisbrukere er vesentlig lavere blant Jehovas vitner enn i normalbefolkningen. Når vi skal sammenligne Jehovas vitner med normalbefolkningen, må vi i tallet inkludere de som er uvirksomme, små barn, eldre og ekskluderte. Når vi gjør dette, finner vi at det er omkring 12 000 000 Jehovas vitner i verden. Ifølge statistikken er 324,000 av disse stoffmisbrukere. Disse vil bli ekskludert når deres misbruk kommer for en dag.

Statistikken fra USA viser at det var 80,400 dødsfall i 2021 som var relatert til opioider, og det var 70,601 dødsfall i 2021, som var knyttet til syntetiske opioider utenom metadon, først og fremst knyttet til fentanyl. Det betyr at det var 335 dødsfall som var knyttet til opioider, per million innbyggere i USA.[2] Hvis vi anvender dette på de 12 000 000 Jehovas vitner i verden, var det 4,020 opioid-relaterte dødsfall blant ekskluderte Jehovas vitner i 2021. I tillegg til dødsfall er det mye sykdom og mye elendighet blant de 324,000 stoffmisbrukerne. Mange av disse ønsker å slutte med sitt stoffmisbruk, men det er svært vanskelig å gjøre det. Kunne noen av disse ha blitt hjulpet? Og kunne noen av dødsfallene ha blitt unngått? Helt sikkert! Men for å kunne hjelpe må vi vite mer om selve misbruket og hvordan misbrukerne kan bli hjulpet.

HVA ER «OPIOID USE DISORDER»? 

En vesentlig grunn til at det er så vanskelig å slutte å misbruke narkotika, er at misbruket forårsaker en hjernelidelse (brain disorder). Tilstanden til misbrukerne kalles «Opioid use disorder» (OUD).[3] Artikkelen «Opioid use disorder» and the brain: a clinical perspective» har følgende definisjon:

Opioid use disorder (OUD) er en kronisk og tilbakevendende hjernelidelse som er forårsaket en gjentatt eksogenisk eksponering av opioider.

Klinisk sett er dette individer som har en sterk trang til å bruke opioider, og som de prioriterer foran alle andre ting.[4]

På grunn av hjernelidelsen er det ekstremt vanskelig å slutte å bruke narkotika. En artikkel fra American Addiction Center beskriver problemene:

Når folk blir avhengig av heroin, så er deres trang til dette stoffet så sterk, at selv om de vet hva konsekvensene vil være av å bruke heroin, så er det umulig for dem å la være å bruke stoffet.

I noen tilfeller kan metadon hjelpe folk mot å få tilbakefall. Siden metadon er et langtidsvirkende opioid, så virker det på de samme reseptorer i hjernen som heroin og andre smertestillende midler virker på.[5]

Det er viktig å være klar over at en narkotikamisbruker ikke er en mindreverdig person som ikke har samme verdi som andre mennesker. En ekspert skriver:

Avhengighet er ikke et valg, et moralsk problem, eller en svak karakter, og det er mer enn fyssisk avhengighet av alkohol eller narkotika. Det er ikke nok å ha gode forsetter eller en sterk vilje for å avslutte misbruket, fordi det fører til forandringer i hjernen, som gjør det svært vanskelig å slutte. Jo mer alkohol eller narkotiske stoffer du har tatt, jo mer skadelig er det for hjernen.[6]

Disse tre sitatene viser at det er svært vanskelig å slutte med stoffmisbruk. Og uten hjelp fra andre personer er det nesten umulig.

HJELP FOR MISBRUKER  TIL Å SLUTTE MED SITT MISBRUK

Det finnes mange artikler på Internett som drøfter hvordan stoffavhengighet kan overvinnes. Disse artiklene peker på fem forskjellige former for hjelp:

• Den som er avhengig av stoff, må ha et sterkt ønske om å slutte med misbruket.
• Forskjellige terapeuter som leder avvenningsprosessen, spiller en stor rolle.
• Medisiner slik som metadon, kan være til stor hjelp.
• Familiemedlemmer vil være en god støtte.
• Venner kan være en god støtte.

 I denne artikkelen hvor medlemmene av det styrende råds blodskyld er i fokus, trenger jeg ikke å drøfte de to første punktene. Men jeg vil konsentrere drøftelsen om bruk av metadon og om betydningen av hjelp fra familie og venner.

HVORDAN METADON KAN HJELPE 

Avhengighet av forskjellige stoffer er ikke nevnt i Bibelen. Derfor kan ikke avhengighet i seg selv fordømmes, og personer som er avhengige av forskjellige stoffer, kan ikke bli ekskludert — hvis Bibelen følges. Men avhengighet av alkohol som fører til beruselse, er nevnt av Paulus som en grunn til eksklusjon hvis dette praktiseres. På dette grunnlag kan vi konkludere med at personer som er avhengige av stoff som gjør dem beruset, og som praktiserer dette, kan bli ekskludert. Dette er for eksempel tilfellet når noen er avhengig av kokain eller heroin eller lignende harde stoffer. Her følger noen sitater om bruk av metadon:

National Institute of Drug Abuse, USA:

Metadon er en syntetisk opioid agonist som fjerner abstinenssymptomer og som begrenser trangen til stoff ved å virke på opioid-reseptorene i hjernen — de samme reseptorene som andre opioider, slik som heroin, morfin og smertestillende midler aktiverer.

Selv om metadon aktiviserer disse opioid-reseptorene, skjer dette mye saktere enn med andre opioider. Og denne behandlingen for en som er avhengig av opioider, har ingen rusvirkning. Metadon har blitt brukt med god virkning i mer enn 40 år.[7]

Et viktig punkt er at metadon ikke har noen rusvirkning, og derfor er det ingen tekst i Bibelen som kan brukes for å forby metadon.  Positive virkninger av metadon blir nevnt i neste sitat:

Alcohol and Drug Foundation of Australia:  

Metadon har en god effekt på:

• å redusere rusvirkningen (å føle seg ‘high’) av opioider.
• å redusere abstinens-symptomer.
• å kontrollere og fjerne trangen til narkotika hos den som er avhengig.

Metadon kan hjelpe mennesker til å fokusere på ting som:

• å forbedre den fysiske og mentale helse.
• å styrke forholdet til venner, familie og partnere.
• å finne og beholde en jobb.

Metadon kan også redusere noen av helseproblemene og risikoen ved oppførselen til en som er avheng av stoff, slik som:

• Bruk av sprøyter, som øker risikoen for virussmitte og andre helseproblemer.
• Sjansene for en overdose.
• Kontakt med politiet og rettssystemet.[8]

Det er mange rapporter som viser at bruk av metadon har reddet liv, både overdosedødsfall og alvorlige syndommer som kommer av stoffmisbruk.

National Institute of Health, Maryland, USA:

Forskere analyserte data fra 17 568 voksne i Massachusetts, som hadde overlevd en overdose mellom 2012 og 2014. Sammenlignet med dem som ikke deltok i et program for medisinering av stoffmisbrukere, så ble overdosedødsfallene redusert med 59 prosent hos dem som ble behandlet med metadon.

National Library of Medicine, Maryland, USA:

Medisiner gitt for «Opioid Use Disorder» redder liv

Ved å lindre abstinenssymptomene, å redusere trangen til opioider, eller fjerne grunnlaget for fremtidig stoffbruk, så fjerner disse medisinene sannsynligheten for at de som har OUD, skal falle tilbake til bruk av stoff samt risikoen for overdosedødsfall. Disse medisinene kan hjelpe folk til å gjenopprette deres naturlige liv, bedre livskvaliteten, og igjen bli en del av familien og samfunnet. Disse medisinene redder liv, men de fleste med OUD i USA får ingen behandling i det hele tatt.[9]

Disse sitatene viser den positive siden av metadon-bruk. Men som tilfellet er med alle medisiner, har metadon også bivirkninger, særlig hvis bruken varer i lengere tid. Men de positive virkningene overgår langt de negative bivirkningene.

HJELP FRA FAMILIE OG VENNER 

Fordi stoffmisbruk forårsaker en kronisk hjernelidelse, er det nesten umulig å slutte med stoffmisbruket uten å få hjelp fra andre mennesker. Profesjonelle terapeuter spiller en viktig rolle når det gjelder den medisinske siden, og familie og venner spiller en viktig rolle når det gjelder den psykiske siden.

Stoffmisbrukeren må ha et sterkt ønske om å slutte med misbruket. Men fordi avvenningen er en tøff prosess, så vil det være mange oppturer og nedturer i løpet av avvenningen. I denne situasjonen vil støtte fra den nærmeste familie og fra nære venner være uvurderlig. Denne støtten kan hjelpe misbrukeren til ikke å gi opp når han blir nedtrykt. Her følger noen sitater som viser betydningen av støtten fra familie og venner:

Alana Recovery, Georgia USA:

En av de viktigste rollene til familiemedlemmer for dem som er i en avvenningssituasjon, er å gi følelsesmessig støtte. Dette kan være avgjørende for å hjelpe misbrukeren til å være motivert og til å nå de målene han har satt seg.

Familiemedlemmer kan gi følelsesmessig støtte på flere måter, innbefattet:

• å være der for å lytte og for å gi støtte når det er behov for det.
• å hjelpe til med å skape og opprettholde positive omgivelser i avvenningsperioden.[10]

The Addiction Center i USA:

Familiemedlemmer kan ha viktige roller for oppmuntring og støtte i avvenningen. En forelder kan for eksempel ha rollen som en støttende men bestemt omsorgsgiver, som oppmuntrer sine kjære til å handle fornuftig og positivt. Å ha en god rolle som familie innebærer å stille sine kjære til regnskap for deres oppførsel, samtidig som de belønner positive valg.[11]

Refocus Drug and Rehab, Melbourne, Australia:

Mange mennesker som har kjempet mot avhengighet, har sett at deres familiemedlemmer har vært de meste hjelpsomme støttespillerne i de tidlige stadier av deres avvenning.[12]

Sana Lake Recovery, Missouri, USA:

Familien er den viktigste ting i livet til de fleste mennesker. Foruten at de trenger støtte fra familien i vanskelige situasjoner, er familiens rolle i forbindelse med avvenning helt uvurderlig.[13]

Wake Forest University, North Carolina, USA:

Støtte fra venner og familie er en nødvendig del av prosessen med avvenning. Siden avvenningen er en reise livet ut, vil det å ha familiemedlemmer som støtter og forstår prosessen, være av avgjørende betydning.[14]

Michael’s House, Palm Springs, California USA:

Også utover avvenningstiden, så vil venner bidra mye til den mentale helse. Venner er uvurderlig for å støtte og for å gi råd.[15]

Sunshine Behavioral Health, USA:

Å ha et omfattende system for støtte er helt avgjørende for mennesker som har klart å gjennomføre avvenningsperioden. En grunnleggende kilde for støtte er gode vennskap, noe som kan føre til et godt liv. Venner som støtter oss, er ledestjerner i våre liv. De deler våre sorger. Men de er også der for å feire våre seire. De beste mennesker som vi kan støtte oss på, er de som ikke dømmer oss eller konkurrerer med oss, men de som ser vårt innerste og som verdsetter oss for hvem vi er.[16]

Som sitatene viser, så spiller familie og venner en avgjørende rolle i avvenningsperioden, men også etterpå når den tidligere misbrukeren begynner på et nytt liv uten stoff. Fordi stoffmisbruk har forårsaket en lidelse i hjernen, vil det alltid være en mulighet for tilbakefall til stoffmisbruk etter avvenningsperioden. Derfor vil familie og venner fortsette å spille en viktig rolle i livet til den tidligere stoffmisbrukeren.

[1]. https://www.addictionhelp.com/addiction/statistics/.

[2]. https://en.wikipedia.org/wiki/United_States_drug_overdose_death_rates_and_totals_over_time.

[3]. Jeg har ikke funnet noen oversettelse av dette begrepet på norsk.

[4]. https://onlinelibrary.wiley.com/doi/full/10.1111/add.15636.

[5]. https://americanaddictioncenters.org/methadone-addiction/pros-cons.

[6]. https://calmerry.com/blog/therapy/setting-free-how-therapy-can-help-you-overcome-drug-and-alcohol-addiction/.

[7]. https://nida.nih.gov/publications/research-reports/medications-to-treat-opioid-addiction/how-do-medications-to-treat-opioid-addiction-work.

[8]. https://adf.org.au/insights/methadone-works-legal/.

[9]. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/books/NBK541390/.

[10]. https://www.alanarecovery.com/family-support-during-addiction-recovery.

[11]. https://www.addictioncenter.com/addiction/role-family-addiction-recovery/.

[12]. https://refocus.com.au/what-is-the-role-of-family-in-addiction-recovery/.

[13] https://sanalake.com/addiction-resources/family-roles-in-addiction-treatment/.

[14]. https://counseling.online.wfu.edu/blog/the-role-of-substance-abuse-counselors-in-addiction-recovery/.

[15]. https://michaelshouse.com/addiction-recovery/role-of-peers/.

[16]. https://sunshinebehavioralhealth.com/blog/friends-for-life-the-importance-of-socialization-in-addiction-recovery/.

DET STYRENDE RÅDS GROVE UAKTSOMHET OG BLODSKYLD I FORBINDELSE MED STOFFMISBRUK 

Jeg vil begynne denne delen med å henvise til mannen i Israel som hadde en okse som stanget, Han visste at oksen kunne skade mennesker, og derfor var det hans ansvar å sørge for at oksen ikke kom i kontakt med mennesker. Hvis han ikke gjorde det, og oksen stanget en mann til døde, ville han få blodskyld. Derfor ville oksens eier være skyldig i en unnlatelsessynd hvis han ikke sørget for at oksen ikke kom i kontakt med mennesker. (Jakob 4:7)

Hvis bilføreren som drepte en mann i en trafikkulykke, kjørte for fort, eller han hadde drukket alkohol eller tatt narkotika, ville ikke hans handling være en unnlatelsessynd. Men hans synd var knyttet til hans oppførsel. Han hadde satt andre menneskers liv i fare, og det førte til dødsulykken. Hans handlinger var grov uaktsomhet, og han hadde blodskyld.

I forbindelse med stoffmisbrukere er ikke medlemmene av det styrende råd skyldig i en unnlatelsessynd. Men de har satt livet til mange stoffmisbrukere som har vært Jehovas vitner, i fare, ved å forby bruken av metadon i 40 år, og ved å forby familie og venner og tilby hjelp og støtte for at stoffmisbrukeren skal slutte med misbruket. Dette er grov uaktsomhet, og medlemmene av det styrende råd har blodskyld. Jeg skal nå drøfte denne situasjonen i detalj.

DET 40-ÅRIGE FORBUDET MOT BRUKEN AV METADON 

Behandling av stoffmisbrukere med metadon begynte i de tidlige 1960-årene. Metadon  var ikke nevnt i Vakttårnets litteratur før i Vakttårnet for 1. oktober 1973, sidene 447, 448:

⁵ Disse spørsmålene har oppstått i den senere tid og er blitt overveid under bønn. Fra et bibelsk synspunkt er det tydelig at slike mennesker [som bruker metadon] ikke er kvalifisert til å bli døpt, ettersom de fortsatt må regnes for å være henfalne til narkotika...

 ⁶ Det som er det avgjørende, er ikke om bruken av et preparat, for eksempel metadon,  er legal fordi den har tilknytning til et program myndighetene har iverksatt. I noen land kan narkomaner få heroin på resept på «legal» måte. Dette rettferdiggjør ikke bruken av slike stoffer sett fra et bibelsk synspunkt.

⁷ Et slikt program går som regel ikke ut på noe annet enn å erstatte ett narkotisk stoff med et annet, med et som blir regnet for å være mindre skadelig enn for eksempel heroin. Noen steder blir imidlertid metadon  solgt på gaten til narkomaner på samme måte som andre, forbudte narkotiske stoffer. De som fortsetter å benytte seg av et slikt program som nevnt ovenfor, prøver å unngå eller vente med å se problemet i øynene og overvinne det, i stedet for å gjennomgå de plager som avvenningen medfører, og så begynne å leve et liv uten narkotika. Dette får oss til å spørre: Hvilken betydning ville deres dåp ha? Hva ville den stå for?

Dette betyr at personer som bruker metadon, vil bli ekskludert, og de som har blitt ekskludert, vil ikke bli gjenopptatt i menigheten. Noen forandring av det styrende råds  syn ble ikke publisert. Og i et brev fra avdelingskontoret i Norge til alle eldsteråd, datert 5. august 2003, ble forbudet mot metadon opprettholdt, selv om dette var en del av et program som myndighetene hadde iverksatt. Vi leser:

Spørsmålet er om en slik person [som bruker metadon] kan være tilmeldt den teokratiske tjenesteskolen, være en udøpt forkynner, eller bli gjenopptatt hvis han er ekskluderte eller har trukket seg. Svaret er nei.

Det er imidlertid en merkelig forskjell som blir uttrykt i brevet:

Men hva om en person bruker metadon som et smertestillende middle som er foredkrevet av en lege? En person, aom under ledelse av en leget, aksepterer et narkotisk stoff som et smertestillende middel for et medisinsk problem, kan ikke sies å være en som ønsker å bli beruset…Derfor kan bi se på en slik bruk av metadon på samme måte som når kreftpasienter får morfin for å stille smertene.

Disse ordene viser inkompetansen til medlemmene av det styrende råd. Hvis metadon kan bli brukt for smertelindring, og den som bruker det, ikke blir beruset, så vil den person som bruker metadon i forbindelse med avvenning fra stoff, heller ikke bli beruset. Dette støttes av norske myndigheter, som tillater en som bruker metadon, å kjøre bil, mens en som drikker en flaske øl, ikke har lov til å kjøre bil. Artikkelen fra The National Institute on Drug Abuse, som er sitert ovenfor, sier også: «Og denne behandlingen for en som er avhengig av opioider, har ingen rusvirkning.» Medlemmene av det styrende råd har skrevet om ting de ikke har rede på,

Inkompetansen til medlemmene av det styrende råd i forbindelse med stoffmisbruk kan vi også se i følgende sitat fra Vakttårnet for 1. oktober 1973, side 449:

¹⁰ Det er ingen grunn til å benekte at det er uhyre vanskelig å slutte å bruke heroin og andre sterke narkotiske stoffer, og at det er svært få som klarer det. Men det faktum at noen har klart det, viser at det lar seg gjøre. Det forhold at mennesker i verden har klart å gjøre det, gir oss enda større grunn til å tro at de som ønsker å bli sanne disipler av Guds Sønn, kan klare det. I stedet for å gå fra trelldom under ett stoff til trelldom under et annet, for eksempel metadon,  bør de ta imot utfordringen og stole på at Gud vil hjelpe dem til å bli utfridd av trelldommen.

Inkompetansen blir uttrykt på tre måter:

For det første: Påstanden om at de som ønsker å bli disipler av Guds Sønn, kan klare å slutte med stoffmisbruk, viser en total mangel på kunnskap om stoffmisbrukets natur. Viljen til misbrukeren blir kontrollert av lidelsen i hjernen og av kroppens sterke trang til narkotika. Et sterkt ønske om å slutte med stoffmisbruket er nødvendig. Men dette har liten betydning hvis det ikke finnes et system for avvenning som stoffmisbrukeren kan benytte seg av.

For de andre: Den medisinen som virkelig kan hjelpe stoffmisbrukeren, er metadon, og denne medisinen var det forbudt å ta. Og som jeg senere skal utdype, så er også støtte fra familie og venner forbudt.

For det tredje: Ordene om «å gå fra trelldom under ett stoff til trelldom under et annet» viser en total mange på forståelse av hvordan stoffene virker. Heroin og andre harde stoffer gjør brukeren beruset. Men metadon er en medisin som ikke gjør brukeren beruset, og stoffet har en viktig rolle for avvenningen fra misbruk av stoff.

Konklusjonene i brevet av 2003, som er sitert ovenfor, gjaldt i enda ti år. Men så ble situasjonen forandret. Et brev fra det norske avdelingskontoret til alle eldsteråd, datert 6. februar 2013, sa at brevet fra 2003, som forbød bruken av metadon, skulle makuleres. Men det kom ikke noe nytt brev med retningslinjer for bruken av metadon til eldsterådene. Dette betyr at forbudet mot bruk av metadon varte i 40 år.

TILDEKKINGEN AV DET STYRENDE RÅDS FEIL 

I 2013 var det ikke kommet noen forandring i den kjemiske strukturen til metadon, og det var heller ikke kommet noen forandring i måten stoffet ble brukt på i forbindelse med avvenning. Når medlemmene av det styrende råd nå tillot bruken av metadon, var det i virkeligheten en innrømmelse av at forbudet som varte i 40 år, var feil. Hvordan ville nå medlemmene av det styrende råd offentliggjøre den nye avgjørelsen? De offentliggjorde den ikke i det hele tatt, og dette var tydeligvis en manøver for å redde ansikt.

Det var en lignende situasjon i året 1975. I 1972 hadde det styrende råd bestemt at det å ta en injeksjon av Faktor VIII for blødere, var et samvittighetsspørsmål. Men å ta to eller flere injeksjoner var forbudt. I 1975 gikk medlemmene av det styrende råd tilbake på dette, og de bestemte at flere injeksjoner av Faktor VIII også var et samvittighetsspørsmål. Hvordan ble så den nye bestemmelsen offentliggjort? For å redde ansikt ble ikke denne avgjørelsen publisert før tre år etter avgjørelsen,  i The Watchtower før 15. juni 1978, og det var skrevet på en måte som var vanskelig å forstå.[1]Den måten dette ble behandlet på, var et eksempel på grov uaktsomhet…

Fordi avgjørelsen ikke ble publisert i Vakttårnet, skrev medlemmene av Writing Department brev til dem som tidligere hadde skrevet brev og spurt om Faktor VIII. Men det var flere vitner som hadde stilt spørsmål om Faktor VIII via telefon. Og disse kjente man ikke identiteten til. Uten en infusjon med Faktor VIII kunne en bløder få sterke smerter på grunn av en indre blødning, og vedkommende kunne til og med dø. Så avgjørelsen om ikke å publisere den nye avgjørelsen kunne føre til skade eller død for noen vitner.

I 2013 fant det sted en lignende tildekking, som i seg selv er grov uaktsomhet. Som nevnt, ble de eldste bedt om å makulere brevet fra 2003. Men det kom ingen opplysninger i Vakttårnets litteratur om at det nå var lovlig å bruke metadon. Så verken de ekskluderte eller deres familier visste om den nye avgjørelsen. For å få vite om det styrende råds nye bestemmelse måtte en person skrive til avdelingskontoret eller ringe dit. Men fordi forbudet hadde vart i 40 år, og ingenting ble publisert i Vakttårnet, ville det være liten grunn for at noen vitner skulle kontakte avdelingskontoret for å spørre om forbudet fremdeles sto ved makt.

FORBUDET MOT AT FAMILIE OG VENNER KAN HJELPE STOFFMISBRUKERE 

Ikke bare var den medisinen som kunne hjelpe stoffmisbrukere til å bli avvendt, forbudt i 40 år. Men å oppmuntre en stoffmisbruker til å bestemme seg for avvenning, eller hjelpe ham under avvenningen, var forbudt i 50 år, og det er fremdeles forbudt. Dette er grov uaktsomhet!

Et vitne som er stoffmisbruker, vil bli ekskludert fordi han praktiserer beruselse. Når han blir ekskludert, har hans familie og venner ikke lov til å ha noen kontakt med ham. To eldste kan en sjelden gang kontakte ham for å spørre om han tar tenkt på muligheten for å bli gjenopptatt i menigheten. Men hvis han spør de eldste om hjelp i forbindelse med sitt stoffmisbruk, vil de eldste nekte å gjøre det. Deres veiledning fra Vakttårnet for 1. juni 1973 er at hvis han virkelig ønsker å tjene Jehova, vil han på egen hand klare å frigjøre seg fra misbruket.

Det er tre viktige grunner til at familien og vennene til en stoffmisbruker må få lov til å hjelpe ham:

Fort det første: Vi kan lese Galaterne 6:1:

¹ Brødre, selv om et menneske begår et eller annet feiltrinn før han er klar over det, skal dere som har åndelige kvalifikasjoner, i en mildhetens ånd forsøke å bringe et slikt menneske i den rette tilstand, mens du holder øye med deg selv, for at ikke også du skal bli fristet.

De fleste vitner som blir stoffmisbrukere, har ikke planlagt dette. Avisene forteller om fentanyl-epidemien i USA. Pillen har blitt foreskrevet av leger for forskjellige typer smerte, men det har resultert i avhengighet av fentanyl. Unge vitner har tatt en pille med narkotika uten å være klar over konsekvensene, og så har de blitt hektet på stoff. Det vil si at mange vitner som har blitt stoffmisbrukere, har begått et «feiltrinn før han er klar over det». Og Paulus skriver at vi må «forsøke å bringe et slikt menneske i den rette tilstand».

For det andre: Stoffmisbruk er i virkeligheten en sykdom. Iryna Horkovska, som er ekspert på stoffmisbruk, skrev:

Avhengighet er ikke et valg, et moralsk problem, eller en svak karakter, og det er mer enn fyssisk avhengighet av alkohol eller narkotika. Det er ikke nok å ha gode forsetter eller en sterk vilje for å avslutte misbruket, fordi det fører til forandringer i hjernen, som gjør det svært vanskelig å slutte. Jo mer alkohol eller narkotiske stoffer du har tatt, jo mer skadelig er det for hjernen.[2]

Det er ikke en unnskyldning for en stoffmisbruker å si at hans misbruk er en sykdom. For ingen fagperson vil benekte at stoffmisbruk er en kronisk hjernelidelse. Stoffmisbrukere er ikke onde personer som har vendt seg imot Gud. Men de er personer som er syke og som trenger hjelp. Dette er derfor en situasjon hvor familie og venner skulle tilby sin hjelp.

For det tredje: Det er nesten umulig for en stoffmisbruker å slutte med misbruket i sin egen kraft. Men det er mulig hvis personen er fast bestemt på å avslutte misbruket, og hvis han får den hjelp han trenger. Jakob 5:19, 20 sier:

¹⁹ Mine brødre, hvis noen blant dere blir villedet og kommer bort fra sannheten og en annen får ham til å vende om, ²⁰ da skal dere vite at den som får en synder til å vende om fra sin veis villfarelse, vil frelse hans sjel fra døden og dekke over en mengde synder.

De syndene som er nevnt, er alvorlige synder som medlemmene av det styrende råd ville kalle for eksklusjonssynder. Jakob oppmuntrer de kristne til å få “en synder til a vende om fra sin veis villfarelse». Jakobs ord kan bli anvendt på stoffmisbrukere.[3]

[1]. Se min artikkel: «The implementation of the elder arrangement was a blessing — the creation of the Governing Body has been a disaster» i kategorien «The Governing Body. »

[2]. https://calmerry.com/blog/therapy/setting-free-how-therapy-can-help-you-overcome-drug-and-alcohol-addiction/.

[3]. A detailed discussion of the words of James is found in my article, “Jehovah’s way of treating those who have committed serious sins” in the category, “Disfellowshipping.”

 DET STYRENDE RÅDS GROVE UAKTSOMHET OG BLODSKYLD

DEN GROVE UAKTSOMHET

Medlemmene av det styrende råd har hindret stoffmisbrukere, som har ønsket å slutte med sitt misbruk, å få den hjelp de har hatt behov for:  

 

Bruk av metadon var forbudt i 40 år.  

Det styrende råds avgjørelse om at bruk av metadon nå var lovlig, ble ikke publisert, noe som hindret stoffmisbrukere i å vite det.

Det har i 50 år vært forbudt for familie og venner å hjelpe stoffmisbrukere.

 

BLODSKYLD

Jeg antar at det antall av stoffmisbrukere som har blitt ekskludert fra Jehovas vitner, er 2,7 av det totale antall vitner, som er den samme prosent som stoffmisbrukere blant innbyggerne i USA.

 

Det var 335 opioid-relaterte dødsfall per million innbyggere i USA i året 2023. Det er 12 000 000 Jehovas vitner i verden, inkludert de som er ekskludert. Av disse er det anslagsvis 324 000 stoffmisbrukere som har blitt ekskludert. Og blant disse var det anslagsvis 4 020 opioid-relaterte dødsfall i året 2023.

 

Hvis vi reduserer de opioid-relaterte dødsfallene blant Jehovas vitner til 10 % av antallet blant normalbefolkningen, får vi 400 opioid-relaterte dødsfall per år blant vinene. I løpet av 40 år fra 1973 til 2013, da metadon og hjelp fra familiemedlemmer og venner var forbudt, vil opioid-relaterte dødsfall blant Jehovas vitner bli 16 000. Hvis vi reduserer de opioid-relaterte dødsfall til 5 % i de ti årene fra 2013 til 2023, da metadon var tillatt, men hjelp fra familie og venner var forbudt, så får vi 2 000 opioid-relaterte dødsfall i denne perioden.

 

I løpet av de 50 årene fra 1973 til 2023 var det anslagsvis 18,000 opioid-relaterte dødsfall blant ekskluderte Jehovas vitner. Den grove uaktsomhet til medlemmene av det styrende råd er ansvarlig for mange av disse dødsfallene, og derfor har de en stor byrde av blodskyld.

KONKLUSJON  

Medlemmene av det styrende råd blir nå krevd til regnskap for deres grove uaktsomhet. Menneskenes liv er verdifullt i Guds øyne, og det å være skyld i at noen dør, vil gi blodskyld — «Den som utgyter menneskeblod, ved mennesker vil hans eget blod bli utgytt», sier Guds lov.

Omkring 18 000 ekskluderte Jehovas vitner, som har vært stoffmisbrukere, har dødd de siste 50 år, og mange av disse liv kunne ha blitt spart, hvis de hadde fått den rette hjelp. Medlemmene av det styrende råd har i 40 år forbudt bruk av metadon og støtte av familie og venner i 50 år. Dette er grov uaktsomhet, og medlemmene av det styrende råd har blodskyld. På grunn av dette er de ikke kvalifisert til å tjene som ledere for Jehovas vitner.

 

ETTERSKRIFT

ET EKSEMPEL PÅ ET OPIOID-RELATERT DØDSFALL

Omkring to år etter brevet i 2003, som opprettholdt forbudet mot metadon, begynte et ekskludert vitne i begynnelsen av 30-årene å gå på møtene i den menigheten hvor jeg var presiderende tilsynsmann. Han hadde misbrukt harde stoffer i flere år. Hans foreldre var Jehovas vitner, og de hadde kontaktet ham og oppfordret ham til å slutte med sitt misbruk.  De sa at hvis han ville slutte med stoffmisbruket, så ville de støtte ham. Nå hadde han bestemt seg for at han ville slutte med sitt misbruk.

De eldste satte pris på dette, og vi ble enige om at jeg skulle være hans kontaktperson i menigheten. Da jeg snakket med ham første gang, forsto jeg at han var en oppriktig person som ønsket å tjene Jehova. Det var imot reglene, men jeg sa til ham at han kunne kontakte meg når som helst, dag eller natt, hvis han hadde spørsmål eller problemer. Vi hadde nær kontakt i flere måneder.

Vi drøftet spørsmålet om metadon, og alle eldste var enige om at forbudet var uriktig. Den unge stoffmisbrukeren kjente til forbudet, og han ønsket å følge reglene. Hans plan var å redusere sitt forbruk av harde stoffer gradvis, inntil han ikke lenger brukte stoff. Han gikk på møtene i mer enn seks måneder, og han reduserte sitt inntak av harde stoffer. Men det var svært vanskelig for ham å bli helt fri for stoff.

Hans familie hadde god økonomi, og de ville betale for at han skulle reise til et rehabiliteringssenter i Spania hvor profesjonelle terapeuter kunne hjelpe ham til å bli fullstendig fri for stoff. Vi eldste så på dette som en god mulighet, og for å gi ham den beste mulighet for å leve et normalt liv etter rehabiliteringen, så besluttet vi følgende:

Tre eldste hadde en drøftelse, og vi var enige om at han hadde gjort så gode åndelige fremskritt, at vi ikke ville følge regelen om at han etter rehabiliteringen måtte gå en tid på møter og vise at han var ren for stoff, før han kunne bli gjenopptatt. Vi kontaktet de eldste i den menigheten hvor han hadde blitt ekskludert, og de var enige i vår avgjørelse. Jeg ba stoffmisbrukeren om å ringe meg og fortelle meg når han var ferdig med rehabiliteringen. Han gjorde det, og jeg kunne da fortelle ham at han nå var blitt gjenopptatt i menigheten.

Vi hadde en spesiell hensikt med å gjenoppta ham per telefon. Hans foreldre oppholdt seg i Spania. Og fordi han nå var en bror, kunne de tilbringe tiden sammen med ham og gi ham en god start på livet uten harde stoffer.

Situasjonen utviklet seg slik vi ønsket. Han fikk en jobb, og han fungerte godt i menigheten. Han var regelmessig tilstede på møtene, og han brukte mye tid til bibelstudium for å ta igjen det han hadde mistet da han var stoffmisbruker. Men mindre enn ett år etter hans rehabilitering døde han, og politiet sa at dødsårsaken var en overdose.

Når vi ser tilbake, hva kan vi lære? Hans foreldre brøt den regelen at de ikke skulle ha noen kontakt med sin ekskluderte sønn. Men dette var grunnen til at han bestemte seg for å slutte å ta harde stoffer. Han skjønte at hans liv som stoffmisbruker var tomt, og han ønsket å leve et normalt liv og tjene Jehova. Hans foreldre strakk ut en hånd til ham. Og han sa at hvis det ikke hadde skjedd, ville han ikke ha bestemt seg for å forandre sitt liv.

Vi eldste i menigheten brøt også reglene, fordi vi, eller spesielt jeg, hadde mye mer kontakt med ham enn det jeg skulle ha. Vi brøt også reglene ved å beslutte at han skulle gjenopptas i menigheten med en gang han hadde gjennomført avvenningen istedet for å vente en stund for å se at han ikke hadde noe tilbakefall. Men vi satte velferden til et oppriktig menneske framfor regler som var laget av mennesker. Og når vi så hvordan alt utviklet seg, så vi at vi hadde handlet på en måte som var rett i Guds øyne.

Men hva kan vi si om hans død? De eldste og menighetens medlemmer behandlet ham på en god måte, og hans familie ga ham full støtte. Når vi ser tilbake, kan vi ikke se at det er noe vi kunne ha gjort annerledes. Men det er én ting som kunne ha hindret at han døde, og det er hvis han hadde brukt metadon.

Fordi han fungerte på en god måte i menigheten, har vi ingen grunn til å tro at han brukte stoff før den dagen han døde. Hvorfor han gjorde det den dagen han døde, vet vi ikke. Men vi vet at en tidligere misbruker, kan begynne å bruke stoff igjen hvis han opplever et traume — han kan miste jobben, eller miste sin kjæreste eller sin kone, og han kan bli svært nedtrykt. Bruk av metadon i en slik situasjon kan hjelpe den tidligere misbrukeren til å takle en traumatisk situasjon istedet for å bruke stoff. Vi vet ikke om denne broren opplevde noe traumatisk. Men uansett ville metadon ha kunnet hjelpe ham — men dette var forbudt.