SPRÅKFORVIRRINGEN I BABEL

SPRÅKENE I VERDEN

I de 195 land som finnes, snakker innbyggerne omkring 7 000 forskjellige språk. De fleste av disse har sin rot i dialekter som har utviklet seg, og som har blitt til nye språk.

Et eksempel er kontakten mellom vikingene i Norge og innbyggerne i England i det 9. århundre evt. Det er gode grunner for å tro at de som snakket Gammel-engelsk kunne kommunisere med vikingene, som snakket Gammel-norsk (norrønt) uten å bruke tolk.[1]

I dag kan ikke de som snakker norsk, forstå dem som snakker engelsk. Og engelskmenn forstår ikke Gammel-engelsk, og nordmenn forstår ikke Gammel-norsk. Dette illustrerer at hvis ordene i 1. Mosebok kapittel 11 representerer en sann historisk beretning, så behøvde det ikke være mer enn en håndfull språk som oppsto som et resultat av språkforvirringen. De 7000 nåværende språk har utviklet seg fra disse få språkene.

Hva var det opprinnelige språket som ble forvirret? Svaret er at det språk som Adam og Eva snakket, var hebraisk, men ikke den form for hebraisk som vi finner i den hebraiske Bibelen. Denne konklusjonen er basert på de navn som er forbundet med de to første mennesker. Vi ser dette i 1. Mosebok 3:4, hvor vi leser:

²⁰ Etter dette gav Adam sin hustru navnet Eva (hawwā), for hun skulle bli mor til alle som lever (hāya).

Det hebraiske verbet hāyā har betydningen «å leve», adjektivet hay betyr «levende», og substantivet hawwā betyr «den levende». Hvis for eksempel navnet på Adams kone hadde vært akkadisk (babylonsk), ville hun ha hatt navnet balat eller balit fra verbet balatum («å leve»).

Bøkene i den hebraiske bibel ble skrevet ned i løpet av en periode på omkring tusen år. Normalt ville et språk forandre seg mye i løpet av en så lang periode, slik vi ser i forbindelse med Gammel-engelsk og moderne engelsk og Gammel-norsk og moderne norsk. Men det hebraiske språket i alle Bibelens bøker er nesten helt likt og har ikke forandret seg når det gjelder betydningen av ord, grammatikk og syntaks.

Det er imidlertid spor som viser at hebraisk var en del annerledes enn bibel-hebraisk før bøkene i den hebraiske bibel ble skrevet. Substantiver i bibel-hebraisk har ikke kasus. Men de lange vokaler i siste stavelse i substantiver og partisipper tyder på at språket tidligere hadde kasus, kanskje med endelser am, im, og um, som tilkjennegir nominativ, genitiv og dativ i akkadisk. Konsonantene waw og yod kan alternere i forskjellige ord. I bibelhebraisk blir «den levende» skrevet som hayyā. (1. Mosebok 1:20, 21, 24, 30) Når Eva blir betegnet som «den levende» med formen hawwā, er dette en eldre form enn hayyā. Det viser at den form for hebraisk Adam og Eva snakket, var noe annerledes enn bibelhebraisk.

Det finnes sterke beviser for at det opprinnelige språk som ble talt av det første mennesker, var hebraisk,, dog en form av språket som var forskjellig fra den type hebraisk, som vi finner i den hebraiske bibel.

[1]. Richard Hogg Cambridge History of the English Language, Bind 1 (2001) og Matthew Townsend, Language and History in Viking Age England (2002).

KILESKRIFTTAVLER SOM TALER OM SPRÅKFORVIRRINGEN  

Kileskrifttavler, som er laget av leire, brytes ikke ned. Sumererne og babylonerne skrev på slike tavler, og mange av dem har blitt funnet. Derfor vet vi at begge nasjoner hadde en lang historie. Noen av de lydverdier som babylonske kileskrifttegn har, er tatt fra sumeriske kileskrifttegn, og derfor vet vi at den sumeriske skriften er eldre enn den babylonske.

Men vi bør huske at de dateringer som blir foretatt av de to nasjoner, i stor grad er basert på antagelser og hypoteser og er ikke pålitelige. Det eldste eksempler på hebraisk skriving er fra omkring 1 000 fvt. Men fordi hebreerne skrev på dyreskinn, som er lite holdbare, beviser ikke dette at den hebraiske historien er yngre enn den sumeriske eller den babylonske.

Sumeriske og akkadiske kileskrifttavler inneholder beretninger som er ganske like Bibelens beretning om det store flommen i Noahs dager. Og det er også interessant å se at det finnes en sumerisk og en assyrisk tavle som forteller om språkforvirringen.

EN SUMERISK TAVLE SOM FORTELLER OM FORVIRRINGEN AV SPRÅKENE  

Samuel Noah Kramer er ekspert det sumeriske språk og historie. Han publisserte en artikkel med tittelen “The ‘Babel of Tongues’: A Sumerian Version,” i Journal of the American Oriental Society, Vol 88, No. 1 (Jan.-March 1968), sidene 108-111. Den sumeriske tavlen forteller om en gullalder hvor dyrene ikke var farlige, og hvor menneskene levde i fred og overflod. Så grep guden Enki inn og «forandret språket i deres munn»:

 En gang var det ingen slange og ingen skorpion.

Det var ingen hyene og ingen løve.

Det var ingen vill hund og ingen ulv.

Det var ingen redsel og ingen frykt.

Mennesket hadde ingen motstander

I de dager var landene Shubur og Hamsi,

Sumer med samme tunge, de store land som utnevnte ledere,

Uri, landet som hadde alle ting,

landet Martu, som hvilte i trygghet,

hele universet hvor folk var samstemt.

Til Enlil med ett språk…

Da var a-da, Herren, a-da fyrsten, a-da kongen.

Enki, a-da herren, a-da fyrsten, a-da kongen,

a-da herren, a-da fyrsten, a-da kongen

Da var Enki, overflodens herre, hvis befalinger er pålitelige,

visdommens herre, som forstår landene,

gudenes leder, fylt av visdom, og Eridus herre.

Han forandret språket i deres munn,

brakte forvirring inn i det,

i menneskets tale som inntil da hadde vært én.

Kramer har følgende kommentar:

Den nye tavlen levner ingen tvil om sumererne trodde at det var en tid da hele menneskeheten snakket det samme språk, og at det var Enki, sumerernes visdoms-gud , som forandret deres språk.[1]

[1]. Kramer, side 111.

EN ASSYRISK TAVLE SOM FORTELLER OM FORVIRRINGEN AV SPRÅKENE

Den assyriske tavlen som forteller om forvirringen av språkene, har nummeret K3657, og den ble funnet i året 1876. To forskere oversatte en del av tavlen litt forskjellig.[1] Derfor har jeg foretatt et grundig studium av hvert eneste kileskrifttegn på tavlen, basert på translittereringen foretatt av Chad Boscawen. Noen stykker er brutt av tavlen, og det er derfor ikke mange hele setninger.

Tavlen forteller om at menneskene gjorde opprør mot gudene. Anu var himmelens gud, gudenes far. Det menneskene bygde om dagen, rev Anu eller andre guder ned om natten. Anu forvirret menneskenes språk, og han handlet ondt mot menneskene. Derfor var deres gråt for Babel sterk. Min oversettelse følger:

Spalte I

2. Tankene i deres hjerte var onde
3. alle gudenes far
4. Babel, med ondskap han dro og…
5. for stor og liten, han brakte forvirring i deres arbeid,
6. de handlet i ondskap og syndet og…

Spalte II

2. foran de løftet det opp, Anu…

9–11. Hele dagen reiste de opp det som var deres lyst, om natten brøt han det fullstendig ned….

12. I sinne og med list fortsatte han å handle ondt…
13. han spredte…
14. Han ble vred, og han fikk deres sinn til å snakke uforståelig (eller: ukjente ord).
15. Han stoppet fremgangen…
16. lag et alter…

Spalte IV

11. Mot gudene gjorde de opprør…
12. Deres gråt var sterk for Babel, og de følte stor sorg…

Jeg skal nå se på sammenhengen. Stedet er Babel. (I, 5: IV, 13) Folket bygde noe som var deres lyst.  (I, 6; II, 10) Folket gjorde opprør mot gudene. (IV, 11) De som gjorde opprør, hadde onde hjerter og syndet. (I, 2, 7) Opprøret var sannsynligvis forbundet med det som var «deres lyst» (mest sannsynlig det de bygde), for det de bygde om dagen, brøt guden ned om natten. (II, 9–11) Anu, som var himmelens gud og far til gudene, blir nevnt. (I, 3; II, 2) Han eller en annen gud ble vred, (II, 12, 14) og guden handlet på en ond måte mot opprørerne. (II, 12) Han fikk menneskene til å tale uforståelige ord. (II, 14). Derfor gråt de strekt for Babel. (IV, 13)

Det er paralleller mellom teksten på tavlen og 1. Mosebok kapittel 11:

• Linje I, 4 og IV, 13 sier at det som tavlen beretter om, skjedde i Babel, og 1. Mosebok 1:9 viser at Gud kalte stedet der tårnet ble bygget, for Babel.
• Linje I, 5 og II, 9–11 taler om et bygningsarbeid som var et opprør mot gudene. Og 1. Mosebok 11:3–5 taler om byggingen av Babels tårn, som var et opprør mot Jehova.
• Linje I, 6 og II, 9–11 sier at gudene brakte forvirring i menneskenes arbeid, og det som ble bygd om dagen, brøt guden ned om natten. 1. Mosebok 11:8 sier at menneskene stoppet byggearbeidet fordi Gud grep inn; og ble spredd ut over jorden.
• Linje II, 14 sier at gudene fikk menneskene til å tale uforståelige ord, og 1. Mosebok 11:7 sier at Jehova steg ned og forvirret menneskenes språk.

Det kan ikke være noen tvil om at tavlen og 1. Mosebok taler om den samme begivenhet, om forvirringen av menneskenes språk.

I 1. Mosebok 11:8, 9 finner vi det hebraiske verbet the bālal med betydningen «å blande sammen, forvirre», og det akkadiske verbet pūts blir brukt for å beskrive forvirringen av språkene. Første  Mosebok 11:9 sier at Jehova ga stedet navnet Babel, fordi han forvirret menneskenes språk.

På akkadisk betyr bāb-ili (babel) «guds port» og ikke «forvirring». Mange kommentatorer sier at forklaringen om at babel betyr «forvirring», bare er en myte. Men det er ikke riktig. Det hebraiske verbet bālal (blande sammen, forvirre ) i infinitiv konstruktus pilpel har formen balbel, og bokstaven «l» blir ofte elidert (fjernet). Hvis det skjedde i dette tilfellet, så ville resultatet av denne verbformen være babel. Derfor kan det hebraiske ordet bābel (Babel) ha betydningen «en situasjon med forvirring». Når to av de eldste nasjoner vi kjenner til, sumererne og assyrerne, hadde hver sin beretning om forvirringen av menneskenes språk, så er dette sterke grunner for å tro at beretningen i 1. Mosebok 11:1-9 er en sann, historisk beretning.

[1]. W. St. Chad Boscawen, “The Legend of the Tower of Babel,” Transactions of the Society of Biblical Literature (1877): 303–312. G. Smith, Chaldean Account of Genesis, (1876), pages 160–163.

SUMERISK OG AKKADISK ER BLANT DE ELDSTE SPRÅK

Jeg har gitt eksempler på at hebraisk var det språket som Adam og Eva snakket i Edens hage. Sumerisk og akkadisk er blant de eldste språkene vi kjenner, så hvordan passer disse to språkene inn i språkforvirringen?

Akkadisk er et semittisk spark lik hebraisk. Noen ord er ganske like i de to språkene, og rammen for grammatikken er ganske lik i alle de semittiske språk. Men personer som talte hebraisk og personer som talte akkadisk kunne ikke forstå hverandre, men de trengte en tolk. Sumerisk er et språk som ikke ligner på noe annet av de gamle språk; det utgjør alene en «språkfamilie».

Selv om de to språkene er helt forskjellige, er det, som jeg allerede har nevnt, et slektskap mellom dem når det gjelder kileskrifttegnene. Et kileskrifttegn kan representere et ord, eller det kan representere forskjellige stavelser som gir uttrykk for lyder. Tegnet ud kan for eksempel representere ordet shamash, som er det akkadiske ordet for solen. Men tegnet ud kan også representere stavelsene og lydene tam, par, lih, og hish. Noen av stavelsene (lydene) for akkadiske kileskrifttegn er lånt fra sumeriske ord eller stavelser (lyder). Derfor er det et slektskap mellom sumerisk og akkadisk.

I 1. Mosebok kapittel 10 leser vi om etterkommerne av Noah som ble spredt til forskjellige områder. Kapitlet har ingen kronologisk ramme, men forteller om de forskjellige etterkommerne av Noah og hans sønner. Noen av dem som er nevnt, levde før språkforvirringen, og andre levde etterpå. Vi ser dette i 10:31, 32:

³¹ Dette var Sems sønner etter deres slekter, etter deres tungemål, i deres land, etter deres nasjoner. ³² Dette var Noahs sønners slekter etter deres avstamning, etter deres nasjoner, og fra dem ble nasjonene spredt omkring på jorden etter vannflommen.

Nimrod var en som var i opposisjon til Gud, og jeg skal nå plassere ham på det riktige sted på tidslinjen i 1. Mosebok. Jeg siterer 10:6, 8-10:

⁶ Og Kams sønner var Kusj og Mịsrajim og Put og Kạnaan.

⁸ Og Kusj ble far til Nịmrod. Han var den første som ble en veldig mann på jorden. 9 Han viste seg som en veldig jeger i opposisjon til Jehova. Derfor heter det: «Akkurat som Nimrod, en veldig jeger i opposisjon til Jehova.» ¹⁰ Og begynnelsen til hans rike ble Bạbel og Ẹrek og Ạkkad og Kạlne, i landet Sịnear. ¹¹ Fra det landet drog han til Assyria og gikk i gang med å bygge Nịnive og Rẹhobot-Ir og Kạlah 12 og Rẹsen mellom Nịnive og Kạlah; dette er den store byen.

Noah var oldefar til Nimrod. At hans rike innbefattet flere byer, inkuldert Babel, viser at Nimrod levde etter språkforvirringen. Hvilket språk talte Nimrod? 1. Mosebok sier ingen ting om det. Men en analyse av hans navn gir svært interessante resultater.

 Ifølge flere kileskrifttavler var det guden Marduk som grunnla Babel og var dens første hersker. Ved første øyekast er det ingen forbindelse mellom navnet Nimrod og navnet Marduk. Men de som kan lese sumerisk og akkadisk, kan se en klar parallell:

Navnet til Marduk, som var den viktigste gud i Babel, kan bli skrevet på minst sju forskjellige måter. En svært vanlig måte å skrive navnet på er ved å bruke de sumeriske tegnene AMAR UD. Men hvordan kan disse to tegnene stå for navnet Marduk?

Jeg presenterer følgende mulighet: Den sumeriske genitivmarkøren .ak, som står etter det substantivet som eier noe, blir brukt, slik at vi får AMAR UD.uk. Vi kan tenke oss følgende lydforandringer: Lyden a i .ak i AMAR UD.ak blir assimilert med lyden u i UD, og vi får AMAR UD.uk. Den første A i AMAR blir ikke uttalt, fordi den er så langt fra trykket i ordet, og U i UD blir elidert, så blir resultatet AMAR UD.uk — Marduk.  Vi kan ikke vite om det var slik AMAR UD ble til Marduk, men dette er en plausibel forklaring basert på fonologien og de naturlige lydforandringene i sumerisk og akkadisk.

Men hva er så forbindelsen mellom Marduk og Nimrod? Navnet på guden Marduk ble skrevet med de sumeriske tegnene AMAR UD. Akkadisk har de grunnleggende vokalene a, i og u, noe som betyr at i kan brukes for en «e»-lyd og u kan brukes for en «o»-lyd. Det betyr at AMAR.UD kan leses om AMAR OD, og da har vi fire av bokstavene i Nimrod.

Det hebraiske verbet mārad har betydningen «å gjøre opprør», og Nifal-formen av verbet er «nimrod», som betyr «opprører». Når Moses, som skrev 1. Mosebok, eller den som skrev det dokumentet Moses siterte fra (hvis Moses brukte skrevne kilder), skulle overføre navnet Marduk, skrevet med de sumeriske tegnene AMAR UD, så la skriveren til «ni» i begynnelsen, noe som er vanlig i mange hebraiske ord. Da oppsto navnet Nimrod, som på sumerisk og akkadisk referer til Marduk, og som på hebraisk betegner en opprører.

Dette resonnementet stemmer godt med det faktum at babylonerne trodde at guden Marduk var Babels grunnlegger og første hersker, mens 1. Mosebok 10:10 sier at det var Nimrod som var Babels grunnlegger og hersker. Denne forklaringen viser også at sumerisk og akkadisk var to av de språkene som ble et resultat av forvirringen i Babel.

AVSLUTTENDE BEMERKNINGER

Oldtidens historie kan ikke bli bevist. De som arbeider med den, forsøker å rekonstruere historien ved hjelp av fragmenter fra forskjellige kilder. Hvis to forskjellige kilder, sier akkurat det samme, blir dette oppfattet som beviser for at det som nevnes, virkelig har hendt.

I forbindelse med språkforvirringen er det tre uavhengige kilder på tre språk, hebraisk, akkadisk og sumerisk som sier det samme: alle mennesker snakket ett språk, og så grep en gud inn, slik at de begynte å snakke forskjellige språk. Dette er et godt grunnlag for å hevde at 1. Mosebok 11:1-9 er en sann historisk beretning.