TEGNET 2: «NASJON SKAL REISE SEG MOT NASJON OG RIKE MOT RIKE» MATTEUS 24:7

BAKGRUNNEN FOR DISIPLENES SPØRSMÅL

De hebraiske skrifter har mange profetier om Guds rike, og om hvordan dets konge skulle beseire fiendene. Jødene på Jesus tid kjente til disse profetiene, og de hadde forventninger om hvordan de ville bli oppfylt. Disiplene hadde visse oppfatninger om deres herre, Jesus Kristus, og i Lukas 19:11-15 (over) og Apostlenes gjerninger 1:6 (under) leser vi:

¹¹ Mens de hørte på disse ting, holdt han dessuten fram en illustrasjon, for han var i nærheten av Jerusalem, og de trodde at Guds rike øyeblikkelig skulle vise seg. ¹² Derfor sa han: «En mann av fornem byrd reiste til et land langt borte for å oppnå kongemakt og så vende tilbake. ¹³ Han kalte til seg ti av slavene sine og gav dem ti mịner og sa til dem: ’Driv forretning til jeg kommer.’ ¹⁴ Men hans medborgere hatet ham og sendte en gruppe sendemenn etter ham for å si: ’Vi vil ikke at denne mannen skal bli konge over oss.’ ¹⁵ Da han omsider kom tilbake etter å ha oppnådd kongemakten, bød han at disse slavene, som han hadde gitt sølvpengene, skulle kalles til ham, for at han kunne bringe på det rene hva de hadde tjent ved å drive forretning.

⁶ Da de nå var kommet sammen, begynte de å spørre ham: «Herre, gjenoppretter du riket for Israel på denne tiden?»

Disiplene trodde at Jesus skulle få kongemakt, og så ville han komme tilbake. Og de trodde at han ville komme til Israel som konge. Dette var bakgrunnen for deres spørsmål ifølge Matteus 24:3:

 «Si oss: Når skal disse ting skje, og hva skal være tegnet på ditt nærvær og på avslutningen på tingenes ordning?»

Ifølge versene 1 og 2 hadde Jesus sagt at templets bygninger ville bli ødelagt. Ordene «Når skal disse ting skje» betyr: «Når vil templets bygninger bli ødelagt?» Ødeleggelsen av templet ville være en ekstraordinær begivenhet, og disiplene forbandt dette med at Jesus skulle komme tilbake som konge. Men hva hadde disiplene i tankene da de spurte: «Hva skal være tegnet på ditt nærvær (parousia)?»

Mange bibeloversettelser gjengir parousia med «komme». Men ordet betyr «nærvær». Jeg har sett på ti av de vanlige Greek-English leksika, og ingen av den gir et eneste klart eksempel fra klassiske greske skrifter på at parousia har den momentane betydning «komme». Det disiplene uten tvil spurt om, var tegnet på at han hadde kommet tilbake og var nærværende.

Når disiplene spurte om et tegn, betydde det at de trodde at de ikke ville se Jesus da han kom tilbake?  Betyr dette at Jesus skulle ha et usynlig nærvær? Ordene i Apostlenes gjerninger, som er sitert, viser at disiplene ikke hadde en slik oppfatning. Hva mente de så? Disiplene hadde fulgt med Jesus da han dro omkring i landet til fots. De forsto at det var et stort land, og at mye tid gikk med til å dra gjennom landet til fots

Det som de tydeligvis mente med sitt spørsmål, var at når Jesus kom tilbake som konge, hvis han kom på et annet sted enn der de var — at han for eksempel kom til Jerusalem når de var i Galilea — hva var tegnet på at han hadde kommet, slik at de kunne begynne å lete etter ham. Jesus forsto bakgrunnen for deres spørsmål, noe vi ser i 24:23-27:

²³ Hvis noen da sier til dere: ’Se, her er KRISTUS’, eller: ’Der!’, så tro det ikke. ²⁴ For falske Kristuser og falske profeter skal stå fram og gjøre store tegn og undere for om mulig å villede selv de utvalgte. ²⁵ Se, jeg har advart dere. ²⁶ Derfor, hvis folk sier til dere: ’Se, han er i ødemarken’, så gå ikke dit ut; ’Se, han er i de innerste rommene’, så tro det ikke. ²⁷ For liksom lynet går ut fra østlige områder og lyser over til vestlige områder, slik skal Menneskesønnens nærvær være.

Jesu ord viser at han ikke skulle vende tilbake til Israel, så de måtte ikke la seg bedra av tegn og undere som falske profeter gjorde. Det var derfor ikke noe behov for at de på noe tidspunkt skulle begynne å søke etter ham. Men han sa at hans nærvær ville være som et lyn, og han viste tydelig at han ikke skulle komme tilbake til Israel som konge. Jeg skal nå drøfte noen sider ved det tegn han ga.

«NASJON MOT NASJON OG RIKE MOT RIKE»

Den første del av tegnet er skrevet i Matteus 24:6-8:

⁶ Dere kommer til å høre om kriger (polemos) og rykter om kriger (polemos) [Lukas 21:9 og uroligheter(akatastasia)]; se til at dere ikke blir skremt. For disse ting må finne sted, men enden er ikke ennå. ⁷ For nasjon (ethnos) skal reise seg mot nasjon (ethnos) og rike (basileia) mot rike (basileia), og det skal bli matmangel [Lukas 21:11: pest] og jordskjelv på det ene stedet etter det andre. ⁸ Alt dette er en begynnelse til veer.

Ved første øyekast kan disse ordene seg ut til å være vage, slik at de ikke kan bli forbundet med bestemte nasjoner eller en bestemt tid. Men vi må se disse ordene i lys av 24:32-34:

³² Lær nå dette av fikentreet som en illustrasjon: Så snart dets unge gren blir myk og skyter blad, vet dere at sommeren er nær. ³³ Likeså skal dere også, når dere ser alt dette, vite at han er nær ved dørene. ³⁴ Jeg sier dere i sannhet at denne generasjon slett ikke skal forsvinne før alt dette skjer.

Jesus sa at «når dere ser alt dette,» skal dere vite. Det betyr at oppriktige mennesker, som ville bli Jesu etterfølgere, ville forstå betydningen av hver begivenhet som tilsammen utgjorde tegnet. Jesus sier derfor i virkeligheten at hans ord «nasjon mot nasjon og rike mot rike» er klare nok til å bli forstått. Det er to fremgangsmåter som kan hjelpe oss til å finne oppfyllelsen av ordene:

• En detaljert analyse av ordenes betydning.
• En detaljert analyse av hvordan ordenes oppfyllelse kan forbindes med andre kjente begivenheter.

BETYDNINGEN OG OPPFYLLELSEN AV ORDENE

Det greske ordet polemos i Matteus 24:6 hadde en mer begrenset betydning på Jesu tid enn tilfellet er i dag, nemlig «et slag (mellom hærer), engasjement, kamp». (Mounce) I dag refererer ordet «krig» til kamper mellom nasjoner som varer en tid, slik som 30-årskrigen i Europa i det 17. århudre, første og andre verdenskrig, og den nåværende krig mellom Russland og Ukraina. På Jesu tid refererte polemos ofte til et slag mellom to nasjoner. (Lukas 14:31; 1. Korinter 14:8)

Dette blir bekreftet av ordene i Lukas 21:9 om «kriger (polemos) og uroligheter (akatastasia)» istedet for «kriger (polemos) og rykter om kriger (polemos)». Det greske ordet akatastasia har betydningen «urolighet, derfor en uavklart tilstand, forvirring, oppstand, opprør». (Mounce), og ordet refererer ikke til kriger mellom nasjonene som varer en tid. Vi merker oss at både polemos and akatastasia står i flertall, noe som kan innebære flere uavklarte situasjoner med kamper og uroligheter.

Versene 6 og 7 i Matteus 24 er forbundet med den greske konjunksjonen gar, som har betydningen «for». (Mounce) Det viser at vers 7 forteller om grunnen til at Jesu etterfølgere skulle høre om kamper og uroligheter. Grunnen var at «nasjon (ethnos) skal reise seg mot nasjon (ethnos) og rike (basileia) mot rike (basileia)». Nå har fokus skiftet fra kamper og uroligheter til nasjoner (ethnos) og riker (basileia).

Ordet ethnos («nasjon») har betydningen «den største enhet som folk i verden er inndelt i på grunnlag av deres sosiopolitiske samfunn — nasjon, folk». (Louw og Nida). Ordet basileia har omtrent samme betydning som ethnos, bare sett fra en annen vinkel. De to ordene er synonymer.

Både ethnos og basileia er entall, men setningenes konstruksjon viser imidlertid at det er snakk om mange nasjoner og mange riker som kjemper mot hverandre. Er det mulig å anvende de ordene Jesus brukte på én besetemt begivenhet? Hvis vi tar ordene bokstavelig, er dette mulig.

Hvis vi leser kapittel 11 i Daniels bok om krigene mellom kongen i nord og kongen i sør, ser vi hvordan kriger ble utkjempet i fortiden. Hæren til et land møtte hæren til et annet land, og en av hærene gikk seirende ut av striden. I løpet av århundredene fra Jesu tid ble krigene utkjempet på samme måte, av hærene til forskjellige nasjoner som møtte hverandre. Noen ganger var det koalisjoner av nasjoner, slik som i Nopoleon-krigene fra begynnelsen av det 19. århundre. Men det var fremdeles nasjonenes hærer som kjempet mot hverandre.

I det 20. århundre har det imidlertid være en ny type krig, det som blir kalt «total krig», og Wikipedia has the following definition:

Total krig er krigføring som inkluderer alle tilgjengelige sivile ressurser og infrastruktur som legitime militære mål, mobiliserer alle samfunnets ressurser for å utkjempe krigen, og prioriterer krig over ikke-krigførendes behov.

Begrepet har blitt definert slik: «En krig som er ubegrenset med tanke på våpnene brukt, territoriet eller stridende involvert, eller målene som forsøkes nådd, særlig en hvor krigens lover blir ignorert.»

I midten av 1800-tallet ble total krig identifisert av forskere som en egen type krig. I en total krig forsvinner forskjellen mellom stridende og ikke stridende grunnet de stridende parters syn på alle mennesker som ressurser som kan benyttes i krigsinnsatsen.[1]

Som vi ser, innebærer total krig at ikke bare nasjonenes hærer er involvert i krigen, men  hele befolkningen i hvert land er involvert i krigen på en eller annen måte. Landets totale produksjon og alle ikke-militære tjenester bidrar til krigen.

Dette skjedde for første gang i første verdenskrig hvor 70 nasjoner deltok i krigen. Hvis vi tar ordene i Matteus 24:7 bokstavelig, så vil betydningen av ordene ethnos og basileia passe meget godt til betegnelsen «total krig» — hele nasjoner tok del i krigen og det var ikke bare to hærer som møtte hverandre til kamp.

På grunnlag av dette anvender jeg de profetiske ordene i Matteus 24:7 på den første verdenskrig som begynte i året 1914.

Den første del av tegnet ville være at de som fulgte med, ville høre om kamper og uroligheter i følge 24:6. Vers 7 viser at grunnen til dette, ville være at et stort antall nasjoner ville reise seg mot hverandre, og det ville ikke bare være nasjonenes hærer som deltok i krigen. Denne situasjonen passer på begrepet «total krig», og det første eksempel på total krig var den første verdenskrig som begynte i året 1914.

DEN FØRSTE VERDENSKRIG I RELASJON TIL AVSLUTNINGEN PÅ TINGENES ORDNING

Disiplene forbandt ikke bare ødeleggelsen av templet med Jesu nærvær, men også avslutningen på tingenes ordning — den siste del av menneskenes historie før «den kommende tingenes ordning». (Matteus 12:32)

FORBINDELSEN MELLOM «NASJONENES FASTSATTE TIDER» OG FØRSTE VERDENSKRIG

Jeg har allerede vist at Jesus sa at hans etterfølgere skulle forstå oppfyllelsen av de profetiske hendelser som ville utgjøre tegnet på hans nærvær. Tegnet blir presentert i Matteus kapittel 24, Lukas kapittel 21 og Markus kapittel 13, og begivenhetene i disse kapitlene er uttrykt med omtrent de samme ord. Men det er noen profetiske ord som bare forekommer i Lukas 21:24.

²⁴ og de skal falle for sverdets egg og bli ført som fanger til alle nasjonene; og Jerusalem skal tråkkes ned av nasjonene, inntil nasjonenes fastsatte tider er utløpt.

Ifølge Lukas 21:29-31 så er «nasjonenes fastsatte tider» blant de ting som Jesu etterfølgere skulle forstå. Men det er svært få andre enn Jehovas vitner som hevder at de forstår hva de nevnte tider referer til. I min bok My Beloved Religion — And The Governing Body presenterer jeg en detaljert analyse av «nasjonenes fastsatte tider». Konklusjonen er at disse fastsatte tider endte i året 1914 evt., og at dette viser at Guds rike ble opprettet i det året. Her ser vi at det er en forbindelse mellom den første verdenskrig som begynte i 1914 og enden på «nasjonenes fastsatte tider» i 1914.

FORBINDELSEN MELLOM FORKYNNELSEN AV GUDS OPPRETTEDE RIKE OG DEN FØRSTE VERDENSKRIG

En del av tegnet på Jesu nærvær blir uttrykt i Matteus 24:14:

¹⁴ Og dette (houtos) gode budskap om riket skal bli forkynt på hele den bebodde jord til et vitnesbyrd for alle nasjonene; og så skal enden (telos) komme.

Vi merker oss at det gode budskap om riket som skulle bli forkynt som en del av tegnet, blir determinert (bestemt) av det demonstrative pronomenet houtos («dette»). Hvilken betydning har dette? Det var en forskjell mellom Jesu forkynnelse av riket og hans etterfølgeres forkynnelse av riket etter at han hadde steget opp til himmelen.

Matteus 4:17 sier at Jesus forkynte at himlenes rike er kommet nær, og ifølge Matteus 10:7 så instruerte han disiplene om å forkynne det samme. Lukas 17:21 viser grunnen til denne forkynnelsen, nemlig at Jesus, som var kongen i dette riket, var midt iblant dem.

Matteus 4:17

¹⁷ Fra da av begynte Jesus å forkynne og si: «VIS anger, for himlenes rike er kommet nær.»

Matteus 10:7

⁷ Når dere går av sted, skal dere forkynne og si: ’Himlenes rike er kommet nær.’

Lukas 17:20, 21

²⁰ Men da han ble spurt av fariseerne om når Guds rike skulle komme, svarte han dem og sa: «Guds rike kommer ikke på en iøynefallende måte; ²¹ heller ikke kommer folk til å si: ’Se her!’, eller: ’Der!’ For se, Guds rike er midt iblant dere.»

Etter at Jesus hadde steget opp til himmelen, kunne ikke hans etterfølgere forkynne at Guds rike var nær, fordi han ikke lenger var iblant dem. Men som vi ser at de fem sitatene fra Apostlenes gjerninger som følger, så forkynte Jesu etterfølgere bare om Guds rike som skulle komme. Hva var det de forkynte?

Ifølge 2. Timoteus 4:1 visste de at Guds rike ville komme i fremtiden, siden det var forbundet med Jesu tilkjennegivelse. Peter viser i 2. Peter 1:11 at en viktig side ved forkynnelsen om Guds rike, var at de som omvendte seg og begynte å tjene Gud, ville få adgang til Guds himmelske rike.

Apostlenes gjerninger 8:12

Men da de trodde Filip, som forkynte det gode budskap om Guds rike og om Jesu Kristi navn, lot de seg døpe, både menn og kvinner.

Apostlenes gjerninger 19:8

⁸ Og han gikk inn i synagogen og talte med frimodighet i tre måneder, idet han holdt foredrag og talte overbevisende om Guds rike.

Apostlenes gjerninger 20:25

²⁵ Og nå, se, jeg vet at dere ikke mer skal se mitt ansikt, alle dere som jeg gikk og forkynte riket iblant.

Apostlenes gjerninger 28:23, 31

²³ De avtalte nå en dag med ham, og de kom i større antall til ham der han bodde. Og han forklarte saken for dem, idet han avla et grundig vitnesbyrd om Guds rike og talte overbevisende med dem om Jesus ut fra både Moseloven og Profetene, fra morgen til kveld.

³¹ og forkynte Guds rike for dem og underviste om de ting som gjelder Herren Jesus Kristus, med den største frimodighet i tale, uten hindring.

2 Timothy 4:1

¹ I solemnly charge you before God and Christ Jesus, who is destined to judge the living and the dead, and by his manifestation and his kingdom. Jeg pålegger deg høytidelig overfor Gud og Kristus Jesus, som skal dømme de levende og de døde, og ved hans tilkjennegivelse og hans rike.

2 Peter 1:11

¹¹ Ja, slik skal det i rikt mål bli gitt dere adgang til vår Herre og Frelser Jesu Kristi evige rike.

Nå kan vi forstå betydningen av det demonstrative pronomenet «dette» som en bestemmelse av «gode budskap om riket». Det var Jesus som beskrev tegnet. Dette gode budskap om riket, det budskap om riket som Jesus forkynte: «Guds rike er kommet nær», «Guds rike er midt iblant dere» skulle igjen bli forkynt som en del av tegnet på hans nærvær og på avslutningen på tingenes ordning. Dette støttes av Lukas 21:31:

³¹ Slik skal dere også, når dere ser disse ting skje, vite at Guds rike er nær.

Når Jesu etterfølgere så de begivenheter som utgjorde tegnet, ville de vite at Guds rike var nær. Og dette var budskapet som skulle forkynnes under Jesu nærvær.

Noen få år etter andre verdenskrig begynte Bibelstudentene å forkynne at Riket var kommet nær, og Jehovas vitner har fortsatt å forkynne «dette gode budskap om riket». Den eneste gruppen i hele verden som forkynner dette budskapet, er Jehovas vitner. Dette budskapet skulle bli forkynt til et vitnebyrd for alle nasjoner, og da ville enden (telos) komme — telos referer tydeligvis til den store trengsel.

I dag blir dette gode budskap om riket forkynt for alle nasjoner, og derfor har profetien blitt oppfylt. Men vi vet ikke hvor mye mer forkynnelse Gud ønsker at hans tjenere skal utføre før den store trengsel kommer.

Forkynnelsen av dette gode budskap om riket for alle nasjoner er en del av det tegn Jesus presenterte for å vise at han var nærværende og at Guds rike var blitt opprettet. At dette budskapet begynte å bli forkynt kort tid etter slutten på første verdenskrig, forbinder første verdenskrig med den periode da tegnet skulle bli oppfylt.

BEGYNNELSEN AV FORKYNNELSEN AV DET OPPRETTEDE RIKET OG FØRSTE VERDENSKRIG

Det er enda et ledd som forbinder første verdenskrig med Matteus 24:8. Jeg siterer igjen Matteus 24:6-8:

⁶ Dere kommer til å høre om kriger og rykter om kriger [Lukas 21:9 og uroligheter]; se til at dere ikke blir skremt. For disse ting må finne sted, men enden er ikke ennå. ⁷ For nasjon skal reise seg mot nasjon og rike mot rike, og det skal bli matmangel [Lukas 21:11: pest] og jordskjelv på det ene stedet etter det andre. ⁸ Alt dette er en begynnelse til veer (ōdin).

Det greske ordet ōdin har betydningen, «spasmer eller smerter til en kvinne som skal føde, fødselssmerter». (Mounce) Jesus bruke denne metaforen som en illustrasjon. En kort tid før en gravid kvinne skal føde, får hun veer, som er smertefulle. Til å begynne med går det en del tid mellom veene, men etter hvert som fødselen nærmer seg, blir intervallene mellom veene kortere og kortere inntil barnet blir født.

I vers 8 står ōdin i flertall. At nasjon skulle reise seg mot nasjon, og det skulle være matmagel, pest og jordskjelv representerte begynnelsen til veene. Den aller første av disse veer var at nasjon skulle reise seg mot nasjon og rike mot rike, det som er selve temaet for denne artikkelen.

Den siste veen som førte til fødselen, er enden (telos), som er den store trengsel. Vi bør merke oss at også ordet «trengsel» (tlipsis) er en metafor. Ordet betyr «press, sammenpressing» (Mounce), og denne metaforen blir bestemt av adjektivet «stor», fordi den store trengsel er den største katastrofe som noen gang har skjedd, når 8 milliarder+ mennesker vil dø. Vi bør imidlertid tenke på at alle disse, unntatt de som er uforbederlig onde og har syndet mot den hellige ånd, vil få en oppstandelse på dommens dag, med muligheten til da å begynne å tjene Gud og få evig liv.

Fordi den store trengsel er den siste av veene som fører til fødselen, er det passende at den første veen er lik den siste veen, bare mye mindre i omfang. Ødeleggelsen av Jerusalem i år 70 evt. var en stor katastrofe da 1,1 millioner mennesker døde ifølge Josefus. Den verdensomfattende flommen var også en stor katastrofe, og vi vet ikke om flere mennesker døde enn de som døde da Jerusalem ble ødelagt.

Den første verdenskrig var uten tvil den største katastrofen som noen gang hadde funnet sted. Sytti nasjoner tok del i krigen, og mellom 15 og 22 millioner soldater og sivile døde, og 23 millioner soldater ble såret. Derfor er det passende at den store katastrofen som den første verdenskrig var, er den første veen som tilslutt vil føre til den siste veen, som innebærer fødselen av den store trengsel. På denne måten kan vi se på første verdenskrig som en forbindelse til den store trengsel, fordi krigen var av samme slag som den store trengsel, bare mye mindre i omfang. Den var dessuten første del av det tegn Jesus presenterte

Tegnet for Jesu nærvær og opprettelsen av Guds rike finner vi i Matteus kapittel 24, Lukas kapittel 21 og Markus kapittel 13. Men det er også en parallell til begynnelsen av tegnet i Åpenbaringen 6:1-8:

¹ Og jeg så da Lammet åpnet et av de sju segl, og jeg hørte en av de fire levende skapninger si med en røst som torden: «Kom!» ² Og jeg så, og se, en hvit hest; og han som satt på den, hadde en bue; og det ble gitt ham en krone, og han drog ut seirende og for å fullføre sin seier.

³ Og da det åpnet det andre segl, hørte jeg den andre levende skapning si: «Kom!» ⁴ Og en annen kom ut, en ildfarget hest; og ham som satt på den, ble det gitt å ta freden bort fra jorden, så de skulle slakte hverandre ned; og det ble gitt ham et stort sverd.

⁵ Og da det åpnet det tredje segl, hørte jeg den tredje levende skapning si: «Kom!» Og jeg så, og se, en svart hest; og han som satt på den, hadde en skålvekt i sin hånd. ⁶ Og jeg hørte en røst, som om den var i de fire levende skapningers midte,  og den sa: «En liter hvete for en denạr, og tre liter bygg for en denạr; og skad ikke olivenoljen og vinen.»

⁷ Og da det åpnet det fjerde segl, hørte jeg røsten av den fjerde levende skapning si: «Kom!» ⁸ Og jeg så, og se, en blek hest; og han som satt på den, hadde navnet Døden. Og Hạdes fulgte like etter ham. Og det ble gitt dem myndighet over fjerdedelen av jorden, til å drepe med et langt sverd og med matmangel og med dødbringende plage og ved jordens villdyr.

Parallellen med det tegn Jesus ga, er at han som sitter på den hvite hesten, representerer Jesus som får kongemakt, og som er nærværende i Guds rike. Så følger begynnelsen av veene. Den første ve referer til ham som sitter på den ildfargede hesten, som ville «ta freden bort fra jorden», noe som representerer første verdenskrig. Så følger andre veer i form av hunger og pest, og disse veene fortsetter inntil fødselen av den store trengsel.

[1]. https://en.wikipedia.org/wiki/Non-combatant.

AVSLUTTENDE BEMERKNINGER

Som jeg viste til å begynne med, representerer profetier det bibelske stoffet hvor bare halvparten finnes i Bibelen. Derfor vil enhver tolkning av en profeti være åpen for forandring. En måte som kan støtte forklaringen av en profeti, er å vise at det er forbindelser mellom denne forklaringen og forskjellige data som er kjent.

Jesus sa at hans etterfølgere skulle forstå de forskjellige delene av tegnet. Og det betyr at ordene «folk skal reise seg mot folk og rike mot rike» må være så klare, at hans etterfølgere kan anvende dem på en konkret situasjon. Følgende punkter er brukt i denne artikkelen for å støtte oppfatningen av disse ordene blir oppfylt på den første verdenskrig:

• Ordene «nasjon mot nasjon og rike mot rike» viser at et stort antall nasjoner ville delta i krigen. I kriger i fortiden var det bare to eller noen få nasjoner som deltok. Men i første verdenskrig deltok 70 nasjoner, og derfor passer ordene på denne krigen.
• Den bokstavelige mening av ordene «nasjon mot nasjon» er at ikke bare at noen nasjoners hærer deltar i krigen, men at nasjonene ville bruke alle militære og sivile resurser i krigen, noe som innebærer «total krig». Det første eksempel på «total krig» var første verdenskrig.
• Første verdenskrig begynte i året 1914, og nasjonenes fastsatte tider, som pekte fram til opprettelsen av Guds rike, endte også i året 1914. Det er derfor en forbindelse mellom de to.
• En del av tegnet var forkynnelsen av «dette gode budskap om riket» for alle nasjoner — forkynnelsen av det opprettede riket. Bibelstudentene begynte å forkynne dette kort tid etter slutten på første verdenskrig, og Jehovas vitner har fortsatt denne forkynnelsen til denne dag. Det er derfor en forbindelse med denne forkynnelsen og verdenskrigen, siden begge har funnet sted i samme generasjon.
• Jesus brukte illustrasjonen om at forskjellige deler av tegnet var som veer for en som skulle føde, og den siste veen, som ville resultere i en fødsel, var den store trengsel. At nasjon ville reise seg mot nasjon og rike mot rike var begynnelsen til veene. Katastrofene under verdenskrigen var større enn noen tidligere katastrofe, og første verdenskrig var av samme slag som den store trengsel vil være, bare mye mindre i omfang. Det er passende at den første veen er av samme slag som den siste veen, som vil føre til fødselen av den store trengsel.
• Åpenbaringen 6:1-8 er en beretning som står parallelt med det tegn som Jesus ga. Den første begivenhet er at Jesus får kongemakt, og den andre begivenheten er at freden blir tatt vekk fra jorden. Dette passer på første verdenskrig.

Det kan ikke være noen tvil om at vi har et solid grunnlag for å tro at ordene «nasjon mot nasjon og rike mot rike» har blitt oppfylt på første verdenskrig.