TEGNET 3: RAMMEN OG TIDSLINJEN I JESU STORE PROFETI

PROFETIENS TIDSLINJE

Jesu ord i Mattues 24, Lukas 21 og Markus 14 står parallelt. Den første del av denne profetien fikk sin oppfyllelse i det første århundre evt. inntil trengselen da Jerusalem ble ødelagt i år 70, og de får en større oppfyllelse i tiden mellom året 1914 og den store trengsel. Den andre del av profetien gjelder år 70 til 1914, og den tredje del av profetien gjelder utelukkende den fremtidige store trengsel.

Her følger en tabell som sammenligner tekstene til Matteus, Markus og Lukas.

Tabell 1.1 En sammenligning mellom Matteus 24, Lukas 21 og Markus 13

MATTEUS 24	LUKAS 21	MARKUS 13
33-70	33-70	33-70
1 Jesus gikk nå av sted og var på vei bort fra templet, men hans disipler gikk fram for å vise ham templets bygninger. 2 Det fikk ham til å si til dem: «Ser dere ikke alt dette? Jeg sier dere i sannhet: Her skal slett ikke stein bli tilbake på stein som ikke skal bli revet ned.» 3 Mens han satt på Oljeberget, kom disiplene til ham da de var for seg selv, og sa: «Si oss: Når skal disse ting skje, og hva skal være tegnet på ditt nærvær (parousia) og på avslutningen på tingenes ordning?» 4 Og som svar sa Jesus til dem: «Pass på at ingen villeder dere; 5 for mange skal komme (erkhomai) på grunnlag av mitt navn og si: ’Jeg er KRISTUS’, og de skal villede mange. 6 Dere kommer til å høre om kriger og rykter om kriger; se til at dere ikke blir skremt. For disse ting må finne sted, men enden er ikke ennå. 7 For nasjon skal reise seg mot nasjon og rike mot rike, og det skal bli matmangel og jordskjelv på det ene stedet etter det andre. 8 Alt dette er en begynnelse til veer. 9 Da (tote) skal de overgi dere til trengsel og drepe dere, og dere skal bli gjenstand for alle nasjonenes hat for mitt navns skyld. 10 Da (tote) skal også mange bli brakt til å snuble, og de skal forråde hverandre og hate hverandre. 11 Og mange falske profeter skal stå fram og villede mange; 12 på grunn av den tiltagende lovløshet skal kjærligheten kjølne hos de fleste.13 Men den som har holdt ut til enden, han skal bli frelst. 14 Og dette gode budskap om riket skal bli forkynt på hele den bebodde jord til et vitnesbyrd for alle nasjonene; og så (tote) skal enden komme. 15 Derfor, når dere får se den avskyelighet som forårsaker ødeleggelse, den som det er talt om gjennom profeten Daniel, stå på et hellig sted (la leseren bruke skjelneevne), 16 da (tote) må de som er i Judẹa, begynne å flykte til fjellene. 17 Den som er på taket, må ikke gå ned for å hente de ting som er i hans hus; 18 og den som er på åkeren, må ikke vende tilbake til huset for å hente sin ytterkledning. 19 Ve de gravide kvinner og dem som gir et barn die, i de dager! 20 Fortsett å be om at DERES flukt ikke må skje om vinteren eller på sabbatsdagen; 21 for da (tote) skal det bli en stor trengsel, en slik som det ikke har vært siden verdens begynnelse og inntil nå, nei som det heller ikke mer skal bli. 22 Ja, hvis ikke de dager ble forkortet, ville ikke noe kjød bli frelst, men på grunn av de utvalgte skal de dager bli forkortet.	5 Senere, da noen snakket om templet, hvordan det var prydet med fine steiner og ting som var viet til det, 6 sa han: «Med hensyn til de ting som dere nå ser på, så skal det komme (erkhomai) dager da det ikke skal bli stein tilbake på stein her som ikke skal bli revet ned.» 7 Da spurte de ham og sa: «Lærer, når skal da disse ting skje, og hva skal være tegnet når disse ting skal inntreffe?»8 Han sa: «Pass på at dere ikke blir villedet; for mange skal komme på grunnlag av mitt navn og si: ’Jeg er han’, og: ’Den bestemte tid er kommet nær.’ Gå ikke etter dem. 9 Og når dere hører om kriger og uroligheter, bli da ikke skremt. For disse ting må først skje, men enden kommer (erkhomai) ikke straks.» 10 Så (tote) fortsatte han ved å si til dem: «Nasjon skal reise seg mot nasjon og rike mot rike; 11 og det skal bli store jordskjelv og på det ene stedet etter det andre pest og matmangel; og det skal bli fryktelige ting å se og store tegn fra himmelen. 12 Men før alt dette skal folk legge hånd på dere og forfølge dere og overgi dere til synagogene og fengslene, og dere skal bli slept fram for konger og stattholdere for mitt navns skyld. 13 Det skal føre til et vitnesbyrd for dere. 14 Bestem dere derfor i DERES hjerter for at dere ikke på forhånd skal øve inn hvordan dere skal forsvare dere, 15 for jeg vil gi dere en munn og visdom som alle DERES motstandere til sammen ikke vil kunne stå imot eller motsi. 16 Videre skal dere til og med bli overgitt av foreldre og brødre og slektninger og venner, og noen av dere skal de drepe; 17 og dere skal bli gjenstand for alles hat på grunn av mitt navn. 18 Og likevel skal slett ikke et hår på DERES hode forgå. 19 Ved DERESutholdenhet skal dere vinne DERES sjeler. 20 Og når dere ser Jerusalem omringet av hærer som har leiret seg, da (tote) skal dere vite at dets ødeleggelse er kommet nær. 21 Da (tote) må de som er i Judẹa, begynne å flykte til fjellene, og de som er inne i byen, dra bort, og de som er ute på landet, må ikke gå inn i den; 22 for dette er dager da rettferdighet skal utmåles, da alt det som står skrevet, skal bli oppfylt. 23 Ve de gravide kvinner og dem som gir et barn die, i de dager! For det skal komme stor nød over landet og vrede over dette folk; 24 og de skal falle for sverdets egg og bli ført som fanger til alle nasjonene;	3 Og mens han satt på Oljeberget rett overfor templet, begynte Peter og Jakob og Johannes og Andreas å spørre ham da de var for seg selv: 4 «Si oss: Når skal disse ting skje, og hva skal være tegnet når alt dette skal komme til en avslutning?» 5 Da begynte Jesus å si til dem: «Pass på at ingen villeder dere. 6 Mange skal komme (erkhomai) på grunnlag av mitt navn og si: ’Jeg er han’, og de skal villede mange. 7 Og når dere hører om kriger og rykter om kriger, bli da ikke skremt; disse ting må finne sted, men enden er ikke ennå. 8 For nasjon skal reise seg mot nasjon og rike mot rike, det skal bli jordskjelv på det ene stedet etter det andre, det skal bli matmangel. Dette er en begynnelse til veer. 9 Men dere, gi akt på dere selv; de skal overgi dere til lokale domstoler, og dere skal bli slått i synagoger og bli stilt for stattholdere og konger for min skyld, til et vitnesbyrd for dem.10 Og det gode budskap må først bli forkynt blant alle nasjonene. 11 Men når de fører dere av sted for å overgi dere, vær da ikke på forhånd bekymret for hva dere skal si; men hva som enn blir gitt dere i samme stund, det skal dere si, for det er ikke dere som taler, men den hellige ånd.12 Videre skal bror overgi bror til døden, og en far sitt barn, og barn skal reise seg mot foreldre og volde deres død; 13 og dere skal bli gjenstand for alles hat for mitt navns skyld. Men den som har holdt ut til enden, han skal bli frelst. 14 Men når dere får se den avskyelighet som forårsaker ødeleggelse, stå der den ikke burde (la leseren bruke skjelneevne), da (tote) må de som er i Judẹa, begynne å flykte til fjellene. 15 Den som er på taket, må ikke gå ned eller gå inn for å ta noe ut av sitt hus; 16 og den som er på åkeren, må ikke vende tilbake til de ting som er bak, for å hente sin ytterkledning. 17 Ve de gravide kvinner og dem som gir et barn die, i de dager! 18 Fortsett å be om at det ikke må skje om vinteren; 19 for de dager skal bli dager med en slik trengsel som det ikke har vært fra begynnelsen til den skapning som Gud skapte, og inntil den tid, og som det ikke mer skal bli. 20 Ja, hvis ikke Jehova forkortet dagene, ville ikke noe kjød bli frelst. Men på grunn av de utvalgte som han har utvalgt, har han forkortet dagene.
(607) 70-1914	(607) 70-1914	(607) 70-1914
23 Hvis noen da (tote), sier til dere: ’Se, her er KRISTUS’, eller: ’Der!’, så tro det ikke. 24 For falske Kristuser og falske profeter skal stå fram og gjøre store tegn og undere for om mulig å villede selv de utvalgte.25 Se, jeg har advart dere. 26 Derfor, hvis folk sier til dere: ’Se, han er i ødemarken’, så gå ikke dit ut; ’Se, han er i de innerste rommene’, så tro det ikke. 27 For liksom lynet går ut fra østlige områder og lyser over til vestlige områder, slik skal Menneskesønnens nærvær (parousia) være. 28 Hvor åtselet er, der skal ørnene samles.	24 og Jerusalem skal tråkkes ned av nasjonene, inntil nasjonenes fastsatte tider er utløpt.	21 Og hvis noen da (tote) sier til dere: ’Se, her er KRISTUS’, ’Se, der er han’, så tro det ikke. 22 For falske Kristuser og falske profeter skal stå fram og gjøre tegn og undere for om mulig å føre de utvalgte vill. 23 Men dere, vær på vakt; jeg har sagt dere alt på forhånd.
DEN STORE TRENGSEL	DEN STORE TRENGSEL	DEN STORE TRENGSEL
29 Straks etter de dagers trengsel skal solen bli formørket, og månen skal ikke gi sitt lys, og stjernene skal falle ned fra himmelen, og himlenes krefter skal bli rokket. 30 Og da skal Menneskesønnens tegn vise seg i himmelen, og da skal alle stammene på jorden slå seg selv i jammer, og de skal se Menneskesønnen komme (erkhomai) på himmelens skyer med makt og stor herlighet. 31 Og han skal sende ut sine engler med en kraftig trompetlyd, og de skal samle hans utvalgte fra de fire vinder, fra himlenes ene ytterste ende til deres andre ytterste ende.32 Lær nå dette av fikentreet som en illustrasjon: Så snart dets unge gren blir myk og skyter blad, vet dere at sommeren er nær. 33 Likeså skal dere også, når dere ser alt dette, vite at han er nær ved dørene. 34 Jeg sier dere i sannhet at denne generasjon slett ikke skal forsvinne før alt dette skjer. 35 Himmel og jord skal forsvinne, men mine ord skal slett ikke forsvinne. 36 Om den dag og time vet ingen, verken himlenes engler eller Sønnen, men bare Faderen. 37 For akkurat som Noahs dager var, slik skal Menneskesønnens nærvær (parousia) være. 38 For som de var i dagene før flommen — de spiste og drakk, menn giftet seg, og kvinner ble giftet bort, inntil den dag da (tote) Noah gikk inn i arken; 39 og de gav ikke akt før flommen kom (erkhomai) og feide dem alle bort — slik skal Menneskesønnens nærvær (parousia) være. 40 Da (tote) skal to menn være på åkeren: den ene skal bli tatt med og den andre bli latt tilbake; 41 to kvinner skal male på håndkvernen: den ene skal bli tatt med og den andre bli latt tilbake. 42 Hold dere derfor våkne, for dere vet ikke på hvilken dag DERES Herre kommer (erkhomai). 43 Men én ting skal dere vite, at hvis husbonden hadde visst i hvilken vakt tyven kom, ville han ha holdt seg våken og ikke latt det skje innbrudd i huset sitt. 44 Derfor må også dere vise dere rede, for Menneskesønnen kommer (erkhomai) i en time dere ikke tenker dere. 45 Hvem er egentlig den tro og kloke slave, som hans herre har satt over sine tjenestefolk for å gi dem deres mat i rette tid? 46 Lykkelig er den slaven hvis hans herre, når han kommer, finner ham i ferd med å gjøre dette! 47 Jeg sier dere i sannhet: Han skal sette ham over alt det han eier. 48 Men hvis den onde slave noen gang skulle si i sitt hjerte: ’Min herre drøyer’ 49 og skulle begynne å slå sine medslaver og skulle spise og drikke sammen med de uforbederlige drankerne, 50 da skal den slavens herre komme på en dag han ikke venter det, og i en time han ikke kjenner, 51 og han skal straffe ham med den største strenghet og gi ham hans del blant hyklerne. Der skal han gråte og skjære tenner.	25 Og det skal komme tegn i sol og måne og stjerner, og på jorden angst blant nasjonene, som ikke ser noen utvei på grunn av havets brøling og uro, 26 mens mennesker blir avmektige på grunn av frykt og i påvente av de ting som skal komme over den bebodde jord; for himlenes krefter skal bli rokket. 27 Og da (tote)  skal de se Menneskesønnen komme (erkhomai) i en sky med makt og stor herlighet.28 Men når disse ting begynner å skje, da rett dere opp og løft DERES hoder, for DERES utfrielse nærmer seg.» 29 Så holdt han fram en illustrasjon for dem: «Legg merke til fikentreet og alle de andre trærne: 30 Allerede når de står i knopp, vet dere med dere selv, ut fra det dere ser, at nå er sommeren nær. 31 Slik skal dere også, når dere ser disse ting skje, vite at Guds rike er nær. 32 Jeg sier dere i sannhet: Denne generasjon skal slett ikke forsvinne før alle ting skjer. 33 Himmel og jord skal forsvinne, men mine ord skal slett ikke forsvinne. 34 Men gi akt på dere selv, så DERES hjerter aldri blir nedtynget av fråtsing og drukkenskap og livets bekymringer og den dagen plutselig, på et øyeblikk, kommer over dere 35 som en snare. For den skal komme over alle som bor på hele jordens overflate. 36 Våk derfor og frambær hele tiden påkallelse, så det kan lykkes dere å unnslippe alt dette som skal skje, og å bli stående framfor Menneskesønnen.» 37 Om dagen underviste han så i templet, men om natten gikk han ut og overnattet på det fjellet som kalles Oljeberget. 38 Og alt folket pleide å komme tidlig på dagen til ham i templet for å høre ham.	24 Men i de dager, etter den trengselen, skal solen bli formørket, og månen skal ikke gi sitt lys,  25 og stjernene skal falle ned fra himmelen, og de krefter som er i himlene, skal bli rokket. 26 Og da (tote) skal de se Menneskesønnen komme (erkhomai) i skyer med stor makt og herlighet.27 Og da (tote)  skal han sende ut englene og samle sine utvalgte fra de fire vinder, fra jordens ytterste ende til himmelens ytterste ende. 28 Lær nå denne illustrasjonen av fikentreet: Så snart dets unge gren blir myk og skyter blad, vet dere at sommeren er nær. 29 Likeså skal dere også, når dere ser disse ting skje, vite at han er nær, ved dørene.30 Jeg sier dere i sannhet at denne generasjonslett ikke skal forsvinne før alt dette skjer. 31 Himmel og jord skal forsvinne, men mine ord skal ikke forsvinne. 32 Om den dagen eller timen vet ingen, verken englene i himmelen eller Sønnen, men bare Faderen. 33 Vær aktpågivende, våk, for dere vet ikke når den fastsatte tid er. 34 Det er som med en mann som reiste utenlands, som forlot sitt hus og gav myndigheten til sine slaver, gav enhver hans arbeid og befalte dørvokteren å holde seg våken. 35 Hold dere derfor våkne, for dere vet ikke når husets herre kommer (erkhomai), om det blir sent på dagen eller ved midnatt eller ved hanegal eller tidlig om morgenen; 36 for at han, når han plutselig kommer, ikke skal finne dere sovende. 37 Men det jeg sier til dere, sier jeg til alle: Hold dere våkne.»

TEGNET FIKK EN LITEN OPPFYLLELSE I DET FØRSTE ÅRHUNDRE OG EN STOR OPPFYLLELSE I DAG  

Når vi ser på tabellen, ser vi at ordene til Matteus, Markus og Lukas er ganske like. Men det er også noen viktige forskjeller. Jeg skal nå se på de tre forskjellige deler av tabellen og vise forskjellen på disse. Vi ser oppfyllelsen i det første århundre i Matteus 24:15-22:

¹⁵ Derfor, når dere får se den avskyelighet som forårsaker ødeleggelse, den som det er talt om gjennom profeten Daniel, stå på et hellig sted (la leseren bruke skjelneevne), ¹⁶ da må de som er i Judẹa, begynne å flykte til fjellene. ¹⁷ Den som er på taket, må ikke gå ned for å hente de ting som er i hans hus; ¹⁸ og den som er på åkeren, må ikke vende tilbake til huset for å hente sin ytterkledning. ¹⁹ Ve de gravide kvinner og dem som gir et barn die, i de dager! ²⁰ Fortsett å be om at DERES flukt ikke må skje om vinteren eller på sabbatsdagen;²¹ for da skal det bli en stor trengsel, en slik som det ikke har vært siden verdens begynnelse og inntil nå, nei som det heller ikke mer skal bli. ²² Ja, hvis ikke de dager ble forkortet, ville ikke noe kjød bli frelst, men på grunn av de utvalgte skal de dager bli forkortet.

Lukas identifiserer «den avskyelighet som forårsaker ødeleggelse» som en størrelse som ble sett i det første århudre.[1] Når Jesu etterfølgere så avskyeligheten, skulle de begynne å flykte til fjellene. Dette viser at Jesu ord ble oppfylt i det første århundre. Bakgrunnen for disiplenes spørsmål i Matteus 24:3 var at Jesus hadde sagt at templets bygninger skulle ødelegges. Dette ble oppfylt i år 70 da Jerusalem ble ødelagt.

Dette var en stor trengsel, fordi 1,1 millioner jøder døde. Denne katastrofen var sannsynligvis den største som har skjedd siden verdens begynnelse (vers 21). Men ordene «som heller ikke mer skal bli» passer ikke på ødeleggelsen av Jerusalem i år 70, fordi både De hebraiske skrifter og Åpenbaringen profeterer om en mye støtte trengsel. Derfor var trengselen i år 70 en mindre oppfyllelse i det første århundre av den fremtidige større trengselen.

Vi bør også merke oss at dette gode budskap om riket skulle forkynnes til et vitnesbyrd for alle nasjoner (vers 14). Men det skjedde ikke i det første århundre, men det har skjedd i dag. Dessuten var Jesu ord et tegn på hans nærvær (parousia), og dette nærvær fant heller ikke sted i det første århundre. Vi har derfor meget gode grunner for å se en mindre oppfyllelse av Jesu ord i Matteus 24:3-22 i det første århundre, og en større oppfyllelse i løpet av Jesu nærvær.

BETYDNINGEN AV DEMONSTRATIVE ORD

I artikkelen «Tegnet 1: Denne generasjon skal slett ikke forsvinne Matteus 24:34» viste jeg betydningen av demonstrative (påpekende) ord. Det demonstrative adjektivet/substantivet ekeinos forekommer ti ganger, og det demonstrative pronomenet houtos forekommer åtte ganger i Matteus kapittel 24. Begge demonstrativene referer til fortiden, til noe som tidligere er nevnt. Det demonstrative adverbet tote forekommer åtte ganger i kapittel 24, og  Louw og Nida definerer ordet som «et punkt i tiden som forekommer etter et annet punkt i tiden, ‘da’».

Nedenfor følger tre eksempler på bruken av tote i Matteus evangelium: Matteus 4:17 (over), 16:21 (i midten) og 24:14 (under):

¹⁷ Fra da (tote) av begynte Jesus å forkynne og si: «VIS anger, for himlenes rike er kommet nær.»

²¹ Fra da (tote) av begynte Jesus Kristus å vise sine disipler at han måtte dra til Jerusalem og bli utsatt for mange lidelser av de eldste og overprestene og de skriftlærde og bli drept og bli oppreist på den tredje dag.

¹⁴ Og dette (houtos) gode budskap om riket skal bli forkynt på hele den bebodde jord til et vitnesbyrd for alle nasjonene; og så (tote) skal enden komme.

Oversettelsen «fra da av» i de to første eksemplene viser at tote er et demonstrativt adverb som referer til fremtiden. I 24:14 er det en kontrast mellom houtos og tote. Det demonstrative pronomenet houtos i uttrykket «dette gode budskap om riket» referer tilbake til det gode budskap om riket som Jesus forkynte i kontrast til det gode budskap om riket som has disipler forkynte etter hans himmelfart. The demonstrative adverbet tote i frasen «og så (tote) vil enden komme» referer til det som vil hende etter at forkynnelsen om riket blir avsluttet.

Vi har nå en god bakgrunn for å plassere Matteus 24:23-28 på det riktige sted i tidslinjen i Jesu store profeti. Jeg siterer versene 21-28:

²¹ for da (tote) skal det bli en stor trengsel, en slik som det ikke har vært siden verdens begynnelse og inntil nå, nei som det heller ikke mer skal bli. ²² Ja, hvis ikke de dager ble forkortet, ville ikke noe kjød bli frelst, men på grunn av de utvalgte skal de dager bli forkortet. ²³ Hvis noen da (tote), sier til dere: ’Se, her er KRISTUS’, eller: ’Der!’, så tro det ikke. ²⁴ For falske Kristuser og falske profeter skal stå fram og gjøre store tegn og undere for om mulig å villede selv de utvalgte. ²⁵ Se, jeg har advart dere. ²⁶ Derfor, hvis folk sier til dere: ’Se, han er i ødemarken’, så gå ikke dit ut; ’Se, han er i de innerste rommene’, så tro det ikke. ²⁷ For liksom lynet går ut fra østlige områder og lyser over til vestlige områder, slik skal Menneskesønnens nærvær (parousia) være. ²⁸ Hvor åtselet er, der skal ørnene samles.

Bruken av adverbet tote i vers 21 viser at den store trengsel i år 70 skulle komme etter (tote) flukten til fjellene. Adverbet tote i vers 23 viser at det som følger, refererer til en tid etter trengselen i år 70, og før den større oppfyllelsen av tegnet som er nevnt i versene 5-22. Dette bekreftes av Lukas 21:24b:

²⁴ og Jerusalem skal tråkkes ned av nasjonene, inntil nasjonenes fastsatte tider er utløpt.

De siterte ordene i Lukas 21:24 forekommer på samme sted i tidslinjen i Lukas kapittel 21 som ordene i Matteus 24:23-28 — etter ordene om trengselen i år 70 og før ordene om solen, månen og stjernene. (Se tabell 1.1) Nasjonenes fastsatte tider begynte i året 607 fvt., og de varte fram til år 70 evt. og helt fram til året 1914 evt.

Matteus 24:5-22 hadde en mindre oppfyllelse mellom årene 33 og 70, og har den større oppfyllelsen mellom året 1914 og den store trengsel. Matteus 24:23-28 refererer til tiden mellom år 70 og 1914. Matteus 24:29-51 referer eksklusivt til den store trengsel ved slutten av Jesu nærvær.

[1]. Se artikkelen «Tegnet 4: Den avskyelighet som forårsaker ødeleggelse Matteus 24:15» i kategorien «Bibelstudium».

JESU NÆRVÆR (PAROUSIA) OG KOMME (ERKHOMAI)

De som tror at hele Bibelen er inspirert av Gud, og at alle de små nyansene i originalteksten har betydning, vil være nøye med å finne den nøyaktige betydning av Bibelens ord.

Ordet «nærvær» (parousia) forekommer fire ganger, og «komme» (erkhomai)  forekommer fem ganger i Matteus kapittel 24. I Filipperne 2:12 står ordet «nærvær» (parousia) i kontrast til ordet «fravær» (apousia), og det er ingen tvil om at ordet parousia refererer til noen som har kommet og er nærværende. Lukas 21:6 sier «så skal det komme (erkhomai) dager». Ordet erkhomai har derfor en momentan betydning og refererer til noen som kommer eller har kommet. Hva er forskjellen mellom disse to ordene når de blir anvendt på Jesus?

I Matteus 24:3 står parousia parallelt med avslutningen på tingenes ordning, og i illustrasjonen i Matteus 13:39 blir det sagt at avslutningen på tingenes ordning er høsttiden (therismos). Både den leksikalske betydning av parousia og den måten ordet blir brukt, viser at det refererer til en tidsperiode, til Jesu nærvær etter at han har kommet. Vi ser en kontrast mellom hvordan ordene parousia og erkhomai blir brukt om Jesus i Matteus 24:37-39:

³⁷ For akkurat som Noahs dager var, slik skal Menneskesønnens nærvær (parousia) være. ³⁸ For som de var i dagene før flommen — de spiste og drakk, menn giftet seg, og kvinner ble giftet bort, inntil den dag da (tote) Noah gikk inn i arken; ³⁹ og de gav ikke akt før flommen kom (erkhomai) og feide dem alle bort — slik skal Menneskesønnens nærvær (parousia) være.

Disse versene viser at parousia er en tidsperiode, siden det sies at parousia er lik «Noahs dager (flertall)». Disse dagene referer til tiden før den store flommen da menneskene levde normale liv. Men da flommen kom (erkhomai), ble de alle feid bort. Jesu nærvær er derfor en tidsperiode som får en voldsom ende, en ende som blir uttrykt ved ordet erkhomai. Ordet erkhomai må her referere til den store trengsel, som er den siste del av tegnet på Jesu nærvær.

Dette blir bekreftet av Matteus 24:29, 30:

²⁹ Straks etter de dagers trengsel skal solen bli formørket, og månen skal ikke gi sitt lys, og stjernene skal falle ned fra himmelen, og himlenes krefter skal bli rokket. ³⁰ Og da skal Menneskesønnens tegn vise seg i himmelen, og da skal alle stammene på jorden slå seg selv i jammer, og de skal se Menneskesønnen komme (erkhomai) på himmelens skyer med makt og stor herlighet.

Vers 30 taler om Menneskesønnens tegn som vil vise seg i himmelen, og Menneskesønnen som kommer (erkhomai) på himmelens skyer. Vi ser derfor at Jesu komme (erkhomai) referer til den store trengsel.

Jesu nærvær (parousia) strekker seg fra året 1914 og til den store trengsel, og Jesu komme (erkhomai) refererer til enden på Jesu nærvær, når han kommer i den store trengsel.

JESU ORD OM DEN STORE TRENGSEL

Matteus 24:5-22 presenterer tegnet på Jesu nærvær, 24:23-28 gir informasjon om tiden mellom årene 70 og 1914, og 24:29-51 drøfter forskjellige sider ved den fremtidige store trengsel. Siden beskrivelsen av den store trengsel kommer like etter drøftelsen om tiden mellom 70 og 1914, oppstår spørsmålet om hvorfor perioden mellom 1914 og den store trengsel mangler. Sannheten er at det er ingen ting som mangler, slik vi ser i tabellene 1.2 og 1.3:

Tabell 1.2 Den tilsynelatende rammen for Matteus 24

Versene 5-22	Årene 33-70
Versene 23-28	Årene 33-1914
Versene 29-51	Den store trengsel

Tabell 1.3 Den virkelige rammen for Matteus 24

Versene 5-22	Årene 33-70
Versene 23-28	Årene 33-1914
Versene 5-22	1914-den store trengsel
Versene 29-51	Den store trengsel

Det viktige poenget her er at de begivenheter som utgjør det tegn Jesus ga, fikk en mindre oppfyllelse i det første århundre, men får sin fulle oppfyllelse mellom året 1914 og den store trengsel.

FOKUS PÅ DEN STORE TRENGSEL OG DET Å VÆRE PÅ VAKT

Den store trengsel er den viktigste del av det tegn Jesus ga, fordi den vil fjerne den verden som blir styrt av Satan Djevelen og innføre den nye tingenes ordning hvor det vil være fred. Derfor er det logisk at Jesus la stor vekt på trengselen og beskrev situasjoner som var forbundet med den.

JESU FOKUS ER PÅ DEN STORE TRENGSEL

De følgende sitater viser at fokus i versene 24:29-51 er den store trengsel:

Vers 30

og de skal se Menneskesønnen komme på himmelens skyer med makt og stor herlighet.

Vers 31

Og han skal sende ut sine engler med en kraftig trompetlyd, og de skal samle hans utvalgte fra de fire vinder, fra himlenes ene ytterste ende til deres andre ytterste ende.

Vers 36

Om den dag og time vet ingen, verken himlenes engler eller Sønnen, men bare Faderen.

Vers 39

Og de gav ikke akt før flommen kom og feide dem alle bort.

Vers 40

Da skal to menn være på åkeren: den ene skal bli tatt med og den andre bli latt tilbake.

Vers 41

to kvinner skal male på håndkvernen: den ene skal bli tatt med og den andre bli latt tilbake.

Vers 42

Hold dere derfor våkne, for dere vet ikke på hvilken dag DERES Herre kommer.

Vers 44

Derfor må også dere vise dere rede, for Menneskesønnen kommer i en time dere ikke tenker dere.

Vers 46

Lykkelig er den slaven hvis hans herre, når han kommer, finner ham i ferd med å gjøre dette!

Vers 50

da skal den slavens herre komme på en dag han ikke venter det, og i en time han ikke kjenner.

 De ti sitatene viser helt tydelig at det som blir beskrevet i versene 24:29-51 gjelder den store trengsel. Ingen ting av det som blir nevnt i disse versene representerer en del av tegnet på Jesu nærvær — dette tegnet blir utelukkende beskrevet i versene 5-22.

Ingen del av 24:29-51 referer til tegnet på Jesu nærvær, som blir oppfylt mellom året 1914 og den store trengsel. Alt som er nevnt i disse versene, gjelder den store trengsel.

BETYDNINGEN AV Å HOLDE SEG VÅKEN OG VÆRE PÅ VAKT

Hvorfor ville Jesus bruke så mye (43 %) av sin store profeti på å fokusere på den store trengsel? Trengselen er den viktigste del av Jesu drøftelse, fordi den vil fjerne den nåværende tingenes ordning som blir styrt av Satan Djevelen. En grunn for hans lange drøftelse av trengselen finner vi i Lukas 21:34-36:

³⁴ Men gi akt på dere selv, så DERES hjerter aldri blir nedtynget av fråtsing og drukkenskap og livets bekymringer og den dagen plutselig, på et øyeblikk, kommer over dere ³⁵ som en snare. For den skal komme over alle som bor på hele jordens overflate. ³⁶ Våk derfor og frambær hele tiden påkallelse, så det kan lykkes dere å unnslippe alt dette som skal skje, og å bli stående framfor Menneskesønnen.»

Det viktige poenget var om Jesu etterfølgere ville holde seg våkne og være på vakt når trengselen ville komme. Dette ser vi klart av ordene til Lukas, som er sitert. Dette poenget blir også understreket i Matteus 24:29-51:

• Illustrasjonen om flommen (versene 37-39) viser kontrasten mellom å leve normale liv uten å gi akt på tidenes tegn i motsetning til det å være på vakt.
• Ordene om de som blir tatt med og de som blir latt tilbake (verses 40, 41) understreker betydningen av å ha et godt forhold til Gud og til enhver tid å være våken (vers 42).
• Illustrasjonen om husbonden som ikke vet når tyven kommer (verses 43, 44), legger vekt på at Jesu etterfølgere alltid må være på vakt.
• Illustrasjonen om den tro og kloke slave understreker betydningen av å vise troskap i Guds arbeid, akkurat som en god slave ville gjøre (verses 45-47). Dette kreves for å få belønningen.
• Illustrasjonen om slaven som ikke er på vakt, men som tror at Herren drøyer med å komme og derfor slår sine medslaver (verses 48-51) viser den alvorlige konsekvensen av det å ikke å være på vakt.

Jesus elsket sin disipler, og de som i fremtiden ville bli hans disipler (John 17:20). Derfor ga han beskrivelsen av den store trengsel og brukte så mange ord for å oppmuntre dem til å være våkne og på vakt.

NOEN DETALJER I JESU DRØFTELSE AV DEN STORE TRENGSEL  

Vi forstår nå at det tegn som er beskrevet av Jesus i Matteus 24:5-22, fikk en liten oppfyllelse i det første århundre fram til år 70, og at det vil få sin store oppfyllelse i tiden mellom året 1914 og den store trengsel. Vi forstår også av versene 24:29-51 ikke har noe å gjøre med tegnet på Jesu nærvær, men utelukkende gjelder den store trengsel. På denne bakgrunn kan vi forstå detaljene i versine 29-51.

FENOMENER PÅ HIMMELEN

Disiplene spurte om tegnet på Jesu nærvær og avslutningen på tingenes ordning. Matteus 24:29, 30 drøfter forskjellige begivenheter som ville finne sted i løpet av den store trengsel som er avslutningen på Jesu nærvær. Jeg siterer Matteus 24:29, 30:

²⁹ Straks etter (meta) de dagers trengsel skal solen bli formørket, og månen skal ikke gi sitt lys, og stjernene skal falle ned fra himmelen, og himlenes krefter skal bli rokket. ³⁰ Og da skal Menneskesønnens tegn vise seg i himmelen, og da skal alle stammene på jorden slå seg selv i jammer, og de skal se Menneskesønnen komme (erkhomai) på himmelens skyer med makt og stor herlighet.

Preposisjonen «etter» er oversatt fra den greske preposisjonen meta, og når ordene som følger preposisjonen står i akkusativ, slik som i dette tilfellet, er betydningen «etter». Den rolle preposisjonen meta spiller, blir beskrevet slik av Louw og Nida: «en tidsmarkør som viser til et punkt i tiden som er nær forbundet med et tidligere punkt i tiden; en markør for begivenheter som bidrar mye i sammenhengen til hovedbegivenheten».

I dette tilfellet kan imidlertid ikke meta referere til enden på den store trengsel og tiden etterpå. Men meta («etter») må referere til det som skjer etter begynnelsen av trengselen. Det må være slik, fordi versene refererer til tre hendelser som finner sted etter hverandre i løpet av den store trengsel. De kan ikke finne sted etter at trengselen er slutt, for da vil den nye tingenes ordning med fred komme.

Jeg skal nå drøfte fenomener på himmelen, som vil forekomme i første del av den store trengsel. Vil disse ordene oppfylles på en bokstavelig måte, eller er dette symbolsk tale? Vakttårnet for 15. februar 1994, side 20, anvender fenomenene på himmelen på en symbolsk måte, og solen og månen referer til religiøse ledere som vil bli avslørt og straffet. Jeg stiller spørsmål ved denne forklaringen, siden sammenhengen er bokstavelig. Senere publikasjoner, slik som Kunnskap som fører til evig liv (1995), side 106, og Guds rike hersker (2014), side 226, nevner muligheten for at fenomenene på himmelen kan oppfattes bokstavelig.

Vi kan finne ledetråder i det som hendte i trengselen i år 70, og Jeg siterer Joel 2:28-32 (over) og Apostlenes gjerninger 2: 14-21 (under):

²⁸ Og deretter skal det skje at jeg skal utøse min ånd over all slags kjød, og DERES sønner og DERES døtre skal i sannhet profetere. DERES gamle menn skal drømme drømmer. DERES unge menn skal se syner. ²⁹ Og selv over tjenerne og over tjenestekvinnene skal jeg i de dager utøse min ånd.

³⁰ Og jeg vil gi varsler i himlene og på jorden, blod og ild og røyksøyler. ³¹ Solen skal bli forvandlet til mørke og månen til blod, før Jehovas store og fryktinngytende dag kommer. ³² Og det skal skje at enhver som påkaller Jehovas navn, skal unnslippe; for på Sion-fjellet og i Jerusalem skal de unnslupne vise seg å være, slik som Jehova har sagt, og blant de overlevende, som Jehova kaller.»

¹⁴ Men Peter reiste seg sammen med de elleve og hevet sin røst og kom med denne uttalelsen til dem: «Judeiske menn og alle dere Jerusalems innbyggere, la dette være kjent for dere, og lytt til mine ord. ¹⁵ Disse menneskene er virkelig ikke drukne, slik dere går ut fra; det er jo den tredje time på dagen. ¹⁶ Tvert imot, dette er det som ble sagt gjennom profeten Jọel: ¹⁷ ’«Og i de siste dager,» sier Gud, «skal jeg utøse noe av min ånd over all slags kjød, og DERES sønner og DERES døtre skal profetere, og DERES unge menn skal se syner, ogDERES gamle menn skal drømme drømmer; ¹⁸ og selv over mine slaver og over mine slavekvinner vil jeg i de dager utøse noe av min ånd, og de skal profetere. ¹⁹ Og jeg vil gi varsler oppe i himmelen og tegn nede på jorden, blod og ild og røykdis; ²⁰ solen skal bli forvandlet til mørke og månen til blod før Jehovas store og strålende dag kommer. ²¹ Og enhver som påkaller Jehovas navn, skal bli frelst.»’

På pinsedagen i år 33 ble Guds ånd utøst over 120 Jesu etterfølgere, og de snakket fremmede språk. Peter pekte på at dette var oppfyllelsen av Joels ord. Men hva kan vi si om den siste delen av Joels profeti, om «Jehovas store og strålende dag»? Det var en mindre bokstavelig oppfyllelse av disse ordene i år 70 da Jerusalem ble ødelagt. Det var blod, fordi 1,1 millioner mennesker ble drept, ifølge Josefus. Jerusalem ble satt i brann, og ilden ville gjøre månen rød om natten, og røyken ville forvandle solen til mørke om dagen.

Det finnes mange steder i De hebraiske skrifter hvor fonomener på himmelen blir brukt som symboler. Men det er også tilfeller hvor slike fenomener blir behandlet på en bokstavelig måte. Fordi sammenhengen i Matteus 24:29, 30 er bokstavelig, er det gode grunner for å tro at fenomenene på himmelen også må oppfattes bokstavelig.

Fordi sammenhengen hvor de himmelske fenomener blir beskrevet, er bokstavelig  (24:29, 30), er det naturlig å tro at fenomenene på himmelen som er beskrevet, også må oppfattes bokstavelig.

MENNESKESØNNENS TEGN

Jeg skal nå drøfte ordene i Matteus 24:30:

³⁰ Og da skal Menneskesønnens tegn vise seg i himmelen, og da skal alle stammene på jorden slå seg selv i jammer, og de skal se (horaō) Menneskesønnen komme (erkhomai) på himmelens skyer med makt og stor herlighet.

Menneskesønnens tegn er noe helt annet enn tegnet på Jesu nærvær, som består av mange begivenheter. Jesus refererer til Daniel 7:9-10, 13, 14:

⁹ Jeg fortsatte å se inntil troner ble satt fram og Den Gamle av Dager satte seg. Hans kledning var hvit som snø, og håret på hans hode var som ren ull. Hans trone var flammer av ild; hjulene på den var en brennende ild.¹⁰ Det var en strøm av ild som fløt fram og gikk ut foran ham. Det var tusen tusener som stadig tjente ham, og ti tusen ganger ti tusen som stadig stod like framfor ham. Retten ble satt, og bøker ble åpnet.

¹³ Jeg fortsatte å se i synene om natten, og se, med himlenes skyer kom det nå en som var lik en menneskesønn; og han fikk tre fram for Den Gamle av Dager, og de førte ham fram for Ham. ¹⁴ Og det ble gitt ham herredømme og verdighet og rike, for at alle folk, folkegrupper og tungemål skulle tjene ham. Hans herredømme er et herredømme som varer til uavgrenset tid og ikke skal forgå, og hans rike er et rike som ikke skal bli ødelagt.

Situasjonen er Guds dommersete, og Menneskesønnen kommer med himmelens skyer. Han får herredømme, verdighet og rike. Dette er et syn av Guds himmelske dommersete hvor det ikke er skyer, og det viser at skyene må oppfattes på en symbolsk måte.

Jesus anvendte Menneskesønnens komme med skyene på den store trengsel. Men hvis Jesus fikk riket da hans nærvær begynte i året 1914, hvorfor sies det at han får riket i den store trengsel? Mange steder i De hebraiske skrifter finner vi ordene «Gud har blitt konge». Han har vært konge så lenge som menneskene har eksistert. Men de nevnte ordene referer til situasjoner i forbindelse med hans folk Israel hvor Guds kongedømme ble utvidet. Derfor kunne det bli sagt med referanse til forskjellige tidspunkter at han ble konge.

I den store trengsel vil alle Guds fiender bli fjernet. Da vil også hans rike bli utvidet, siden Jesu tusenårige styre begynner da. Og han vil være både konge og dommer for menneskene.

Etter sin oppstandelse ble Jesus en udødelig ånd, som ingen mennesker kan se, noe Paulus viser i 1. Timoteus 6:15, 16. Men hva betyr så ordene «de skal se Menneskesønnen komme på himmelens skyer»? Ordene i Daniel 7:13 om at Menneskesønnen skal komme med himmelens skyer, må oppfattes symbolsk, og det samme er tilfellet i Matteus 24:30. Men hva kan vi si om det greske ordet horaō («å se»)? Ifølge Louw og Nida kan ordet bety «å tilegne seg informasjon, med fokus på det å se, å få en forståelse som et resultat av det å se». Vi finner et eksempel på betydningen «å forstå» i Romerne 1:20:

²⁰ For hans usynlige egenskaper ses tydelig (kathoraō) fra verdens skapelse av, ja hans evige kraft og guddommelighet, ettersom de oppfattes gjennom de ting som er dannet, slik at de er uten unnskyldning.

Det som ses tydelig (kathoraō), er Guds usynlige egenskaper. Disse blir forstått (kathoraō) fordi vi ser det som Gud har skapt. Dette viser at Menneskesønnens komme på skyene ikke skal ses av våre bokstvelige øyne, men hans komme skal bli forstått.

Tegnet på Jesu nærvær inkluderer forskjellige hendelser mellom året 1914 og den store trengsel. Menneskesønnens tegn er at mennesker på jorden i løpet av den store trengsel skal forstå at Jesus har fått riket av Gud, og at han nå skal begynne å dømme menneskene.

«NÅR DERE SER ALT DETTE»

Jesus brukte en illustrasjon om fikentreet, og i denne forbindelse refererte han til «alt dette». Jeg siterer Matteus 24:32-24:

³² Lær nå dette av fikentreet som en illustrasjon: Så snart dets unge gren blir myk og skyter blad, vet dere at sommeren er nær. ³³ Likeså skal dere også, når dere ser alt (houtos) dette, vite at han er nær ved dørene. ³⁴ Jeg sier dere i sannhet at denne generasjon slett ikke skal forsvinne før alt dette skjer. ³⁵ Himmel og jord skal forsvinne, men mine ord skal slett ikke forsvinne.

I uttrykket «alt dette» finner vi det greske demonstrative pronomenet houtos. Dette viser at referansen er til noe som allerede er nevnt. Den mest naturlige forståelsen er at antecedenten til dette uttrykket er de nærmeste ting som er blitt nevnt.

I dette tilfellet er de nærmeste ting som er nevnt, fenomenene på himmelen og Menneskesønnens tegn når han kommer på skyene. Disse begivenheter finner imidlertid sted i løpet av den store trengsel og vil vare en kort tid. Men vers 34 viser at «alt dette» skal hende i løpet av én generasjon, som kan være så lang som 200 år.

Dette stemmer med vers 33, hvor vi leser at når vi ser «alt dette», skal vi vite at «han er nær ved dørene». Han hadde ikke enda nådd dørene, noe som vil skje i den store trengsel. Men han er nær ved dørene fordi han er nærværende.

Ordene «alt dett» refererer til alle hendelsene som viser at Jesus er nærværende ifølge 24:5-22. Når Jesu etterfølgere så alt dette — de forskjellige delene av tegnet — ville de vite at alle ting ville skje i løpet av én generasjon

«HIMMEL OG JORD SKAL FORSVINNE»

Jesus understreket hvor sikre hans ord var i Matteus 24:35 (over) og Lukas 21:33 (under):

 ³⁵ Himmel og jord skal forsvinne, men mine ord skal slett ikke (ou mē) forsvinne.

³³ Himmel og jord skal forsvinne, men mine ord skal slett ikke (ou mē) forsvinne.

Men Matteus 5:18 (over) og Lukas 16:17 (under) sier akkurat det motsatte:

¹⁸ for jeg sier dere i sannhet (amēn) at snarere skal himmel og jord forsvinne enn at den minste bokstav eller en liten del av en bokstav på noen måte skal forsvinne fra Loven og ikke alt finne sted.

¹⁷ Ja, lettere skjer det at himmel og jord forsvinner, enn at en liten del av en bokstav i Loven forblir uoppfylt.

To av stedene sier at himmel og jord skal forsvinne, og de to andre sier at himmel og jord ikke skal forsvinne. To av stedene er skrevet av Matteus og de to andre av Lukas. Og det er ikke logisk at begge to motsier seg selv.

Det faktum at Jesus snakket hebraisk, og at hans ord ble oversatt av Matteus og Lukas til gresk, kan løse dette problemet. Løsningen er at alle fire utsagn er formet som eder. Eder på hebraisk blir uttrykt slik at det ser ut til at de sier akkurat det motsatte av hva meningen er. Hvis dette ikke blir tatt i betraktning, kan den greske tekst bli oversatt feilaktig. Jeg bruker Hebreerne 4:3 som eksempel:

³ For vi som har vist tro, vi går inn til hvilen, slik som han har sagt: «Så jeg sverget i min vrede: ’De skal ikke komme inn til min hvile’», enda hans gjerninger var fullført fra verdens grunnleggelse.

 De to øverste linjene nedenfor er tatt fra NWT84 og NV96, og linjen nedenfor er tatt fra Kingdom Interlinear Translation of the Greek Scriptures med en norsk oversettelse:

So I swore in my anger, “The will not enter into my rest.”

Så jeg sverget i min vrede; ‘De skal ikke komme inn til min hvile’.

As I swore in the wrath of me If they will enter into the ceasing down of me.

Så jeg svor i vreden til meg Hvis de vil komme inn i opphøringen til meg.

Kan du se hva som er merkelig med gjengivelsen i NWT84 og NV96? Den greske tekst i den interlinjare oversettelsen er positiv, mens de to oversettelsenes gjengivelse er negativ, selv om ordet «ikke» mangler i den greske teksten. Det første ordet i den greske tekst er ei med betydningen «hvis». Hvorfor er dette positive ordet oversatt med det negative ordet «ikke»?

Grunnen er at ordet viser at dette er en ed, og eder på hebraisk blir uttrykt på akkurat motsatt måte av hva vi ville vente. Sitatet er fra Salme 95:11, hvor vi finner den hebraiske partikkelen ’im med betydningen «hvis». Når denne partikkelen forekommer, er eden negativ, «du skal ikke…» Hvis eden er positiv, finner vi ordene ’im lo med betydningen «hvis ikke». Da er eden positiv «du skal…»

Tanken bak denne tilsynelatende bakvendte konstruksjonen er:

Hvis (’im) du gjør det, da…(straff) = du må visselig ikke gjøre det.

Hvis du ikke (’im lo) gjør det, da…(straff) = du må visselig gjøre det.

Hvordan kan disse eksemplene løse problemet med de fire setningene som ser ut til å motsi hverandre? Alle de fire eksemplene er normale konstruksjoner for hebraiske eder. Som eksempler på eder siterer jeg 1. Samuel 19:6 (over) og Jeremia 12:16 (under):

 ⁶ Da adlød Saul Jọnatans røst, og Saul sverget: «Så sant Jehova lever, han skal ikke lide døden.»

¹⁶ «Og det skal skje: Hvis de virkelig lærer seg mitt folks veier, idet de sverger ved mitt navn: ’Så sant Jehova lever!’, liksom de lærte mitt folk å sverge ved Bạ’al, da skal de bli bygd opp midt iblant mitt folk.

Når en person sverget en ed, så henviste han til noe som var uimotsigelig og sikkert, og han brukte dette som en garanti. «Akkurat så sikkert som dette er, så sikre er de ord jeg sier.» Saul sverget ved det faktum at Jehova lever, og det andre eksemplet viser at noen også sverget ved Ba’al. På Jesu tid ble eder uttrykt på samme måte som i tidligere tider, noe vi ser av ordene i Matteus 5:34-36:

³⁴ Men jeg sier dere: Dere skal ikke sverge i det hele tatt, verken ved himmelen, for den er Guds trone, ³⁵ eller ved jorden, for den er hans føtters skammel, eller ved Jerusalem, for det er den store Konges by. ³⁶ Du skal heller ikke sverge ved ditt hode, for du kan ikke gjøre et eneste hår hvitt eller svart. ³⁷ La rett og slett DERESord ja bety ja og DERES nei nei; for det som er ut over dette, er fra den onde.

Jesu ord viser at folket sverget ved himmelen, ved jorden, ved Jerusalem og til og med ved deres hode. («Hvis mine ord ikke er sanne, så skal mitt hode kuttes av.»)

Jeg siterer de fire eksemplene igjen, for å vise at de har alle karaktertrekk til å være eder:

Matteus 24:35

 ³⁵ Himmel og jord skal forsvinne, men mine ord skal slett ikke (ou mē) forsvinne.

Lukas 21:33

³³ Himmel og jord skal forsvinne, men mine ord skal slett ikke forsvinne.

Matteus 5:18

¹⁸ for jeg sier dere i sannhet (amēn) at snarere skal himmel og jord forsvinne enn at den minste bokstav eller en liten del av en bokstav på noen måte skal forsvinne fra Loven og ikke alt finne sted.

Lukas 16:17

¹⁷ Ja, lettere skjer det at himmel og jord forsvinner, enn at en liten del av en bokstav i Loven forblir uoppfylt.

Alle fire eksempler har den vanlige konstruksjon som eder har.

• De refererer til noe som er uimotsigelig og sikkert, til himmelen, som er Guds trone, og til jorden, som er Guds fotskammel; og disse skal aldri forsvinne. Dette faktum er en garanti for at Jesu ord er sanne og vil bli oppfylt.
• Tre av stedene har greske ord som samstemmer med eder, som er emfatiske utsagn.

1. Matteus 5:18 bruker det emfatiske ordet amēn med betydningen «sannelig, med sikkerhet». (Mounce)
2. Matteus 24:35 og Lukas 21:33 bruker de emfatiske ordene ou mē som er en markør for et emfatisk negativt utsagn; «absolutt ikke, helt sikkert ikke». (Louw og Nida)

Den mest naturlige forklaringen når det gjelder meningen av Matteus 24:35 og Lukas 21:33 er at de følger mønstret til Hebreerne 4:3, som er drøftet ovenfor. Her sier den greske tekst: «De skal komme inn til min hvile.» Men fordi ordene uttrykker en ed, så er de hebraiske ordene ’im lo underforstått. Derfor er betydningen «De skal ikke komme inntil min hvile». Den greske teksten i Matteus 24:35 og Lukas 21:33 sier bokstavelig «Himmel og jord skal forsvinne». Men fordi setningene uttrykker en ed, og de hebraiske ordene ’im lo er underforstått, blir betydningen «Himmel og jord skal ikke forsvinne».

Derfor er tanken bak alle fire eksempler: Akkurat som himmel og jord ikke skal forsvinne, så skal ikke mine ord forsvinne.

Det er svært gode grunner for å tro at Jesus i Matteus 24:35 og Lukas 21:33 brukte det faktum at himmel og jord aldri skal forsvinne, som en garanti for at hans ord aldri skulle forsvinne.

DEN TRO OG KLOKE SLAVE

Jeg siterer Matteus 24:45-47:

⁴⁵ Hvem er egentlig den tro og kloke slave, som hans herre har satt over sine tjenestefolk for å gi dem deres mat i rette tid? ⁴⁶ Lykkelig er den slaven hvis hans herre, når han kommer, finner ham i ferd med å gjøre dette! ⁴⁷ Jeg sier dere i sannhet: Han skal sette ham over alt det han eier.

Jeg har allerede vist at ordene om den tro og kloke slave er en illustrasjon som oppmuntrer Jesu etterfølgere til å være på vakt. Medlemmene av det styrende råd sier at ordene om den tro og kloke slave er en del av tegnet på Jesu nærvær, og at profetien begynte å bli oppfylt i året 1919.

Ordene er ikke en del av tegnet på Jesu nærvær, som bare finnes i versene 5-22. Å ta ordene om det tro og kloke slave som en profeti er i strid med sammenhengen.

Ordene i 24:45-47 er en parallell til illustrasjonen i Lukas 12:35-46. Verken ordene i Matteus 24:45-47 eller ordene i Lukas 12:35-46 refererer til kristne ledere som skulle gi åndelig mat til medlemmer av det kristne samfunn. Men illustrasjonen forteller om en slave som fikk ansvaret for husholdningen til sin herre mens herren var bortreist. Hans ansvar var å sette de andre slavene i arbeid, og å passe på at de fikk sin rasjon av mat til faste tider. En slave som utførte denne oppgaven, ville være tro og klok.

Jesu poeng er derfor: Hvem av Jesu etterfølgere vil være lik en trofast slave, som var opptatt med å gi sine medslaver deres føde til rett tid, når Jesus kom som dommer i den store trengsel? Dette var i kontrast til den onde slave, som trodde at herren drøyde med å komme tilbake, og som derfor slo sine medslaver.

Uttrykket «den tro og kloke slave» referer til enhver kristen som utfører sitt kristne arbeid trofast og er på vakt når Jesus kommer som dommer i den store trengsel. Uttrykket referer ikke til en elite-klasse som gir de kristne åndelig føde under Jesu nærvær.

En detaljert drøftelse av illustrasjonen om den tro og kloke slave finnes i kapittel 2 i min bok My Beloved Religion — And The Governing Body.

AVSLUTTENDE BEMERKNINGER

Jesu store profeti om sitt nærvær er en viktig del av De kristne greske skrifter. Den er som et brev fra Gud som er sendt til oss. Hvis vi får et brev fra en vi elsker, vil vi nøye studere det og lese det flere ganger.

Denne profetien gir viktig informasjon om den tiden vi lever i, og den kan styrke vår tro på Jehova og på hans hensikt. Den understreker betydningen av å være på vakt, slik at vi kan få belønningen når den store trengsel kommer.

På grunn av dette fortjener Jesu store profeti at vi bruker mange timer på å studere den, inntil vi har tidslinjen klart for oss og får en klar forståelse av oppfyllelsen av alle sider ved det tegn som Jesus ga.