INNLEDNING
En del av tegnet på Jesu nærvær er den avskyelighet som forår saker ødeleggelse, slik vi leser i Matteus 24:15. Jeg siterer versene 15-18:
15 Derfor, når dere får se den avskyelighet som forårsaker ødeleggelse, den som det er talt om gjennom profeten Daniel, stå på et hellig sted (la leseren bruke skjelneevne), 16 da må de som er i Judẹa, begynne å flykte til fjellene. 17 Den som er på taket, må ikke gå ned for å hente de ting som er i hans hus; 18 og den som er på åkeren, må ikke vende tilbake til huset for å hente sin ytterkledning.
De fleste som leser disse ordene, har ingen anelse om hva Jesus refererte til. Men de siterte versene er en del av tegnet på at Jesus er nærværende og at Guds rike har blitt opprettet. Alle de forskjellige delene av tegnet skulle bli forstått av Jesu etterfølgere, slik vi leser i 24:32-34. Derfor er det viktig at vi er i stand til å identifisere den avskyelighet som forårsaker ødeleggelse. For å klare det må vi studere sammenhengen og detaljene i hele den profeti som Jesus presenterte.
BETYDNINGEN AV DANIELS BOK FOR DENNE STUDIEN
Jesus sa at profeten Daniel hadde talt om avskyeligheten. I forbindelse med Daniels bok må vi ha I tankene at det er to forskjellige greske oversettelser, Septuaginta og Theodotion. Faktum er at Theodotion-oversettelsen ligger mye nærmere den hebraiske teksten enn Septuaginta. Når Daniel blir sitert i De kristne greske skrifter, er det nesten alltid Theodotion-oversettelsen som blir sitert.
EN SAMMENLIGNING AV DE FIRE HENVISNINGENE TIL AVSKYELIGHETEN SOM FORÅRSAKER ØDELEGGELSE
Den avskyelighet som forårsaker ødeleggelse er nevnt fire ganger I Daniels bok, og Tabell 1.1. viser min transkripsjon og oversettelse av den hebraiske teksten og av Septuaginta og Theodotion.
Tabell 1.1 Hebraiske og greske ord for den avskyelighet som forårsaker ødeleggelse
| Hebraisk | Gresk Theodotion | Gresk Septuaginta | |
| 8:13 | happæshsa‘ ‘shomem
den overtredelse som ødelegger |
he hamartia erēmōseōs
den synd som forårsaker ødeleggelse |
he hamartia erēmōseōs
den synd som forårsaker ødeleggelse |
| 9:27 | shiqqutsim messhomem
avskyeligheter som forårsaker ødeleggelse |
bdelygma tōn erēmōseōn
avskyeligheten som forårsaker ødeleggelser |
bdelygma tōn eremōseōn
avskyeligheten som forårsaker ødeleggelser |
| 11:31 | hasshsiqquts messhomem
den avskyelighet som forårsaker ødeleggelse |
bdelygma ēfanismenon
(den) avskyelighet som er synlig |
bdelygma erēmōseōs
avskyeligheten som forårsaker ødeleggelse |
| 12:11 | shiqquts shomem
(den) ødeleggende abomination |
bdelygma erēmōseōs
avskyelighet som forårsaker ødeleggelse |
bdelygma tēs erēmōseōs
avskyelighet som forårsaker ødeleggelse |
Vi ser at beskrivelsen av avskyeligheten er litt forskjellig. Men det er det samme objektet som er referert til alle fire steder, men i forskjellige sammenhenger.
«LA LESEREN BRUKE SKJELNEEVNE»
Dette er det eneste stedet hvor Matteus oppfordrer leserne til å bruke skjeldneevne, og han må ha hatt gode grunner for å bruke disse ordene. Vi behøver ikke lete lenge før vi finner bakgrunnen for ordene til Matteus.
Den syriske kongen Antiokos IV Epifanes undertrykte jødene, og han brukte mye krefter på å få jødene til å forlate sin religion og følge greske skikker og tilbe greske guder. Han bygde også et alter over alteret i Guds tempel. Når det gjelder denne handlingen, sier Josefus:
Kongen [Antiokos IV Epifanes] bygde også et hedensk alter over tempel-alteret, og slaktet svin på dette alteret. Ved å gjøre dette praktiserte han en form for ofring som verken var lovelig eller som var en del av den jødiske religion.[1]
Under ledelse av Makkebeerne gjorde jødene opprør mot Antiokos, og Første Makkebeerbok forteller om grunnleggelsen og den tidlige historien til det hasmoneiske riket. Denne boken tolker det alteret som Antiokos bygde over alteret i templet som den avskyelighet som forårsaker ødeleggelse:
På den femtende dag i Kislev i året 145 [167 fvt.] så bygde kongen en ødeleggende avskyelighet over alteret. I de tilstøtende byene i Judah bygde de også ulovlige altre, og foran dørene i husene på de åpne plassene ofret de ulovlige ofre.[2]
Nøyaktig hva den vederstygglighet som forårsaker ødeleggelse besto av ifølge han som skrev 1. Makkabeerbok, får vi ikke vite. Men I sin kommentar til 1. Makkabeerbok skriver J. A. Goldstein:
Antiokos IV tar i bruk drastiske midler for å gjennomføre den tvungne kult. «Ødeleggelsens avskyelighet» hadde en ramme hvor det var tre meteoritte som representerte de tre gudene i den tvangsinnførte kulten, og dette ble plassert på offeralteret i templet.
An ekspert fra Aten hjelper til med å innføre handlingene til den tvangsinnførte kulten. I templet inkluderer handlingene månedlige ofre på den 25. dagen, hellig prostitusjon, og forsettlige brudd på lovene om rituell renhet.[3]
Fortolkningen av avskyeligheten som forårsaker ødelegglse har store konsekvenser i forbindelse med Bibelens inspirasjon. Daniels bok inneholder mange profetier. Et stort antall forskere og kommentatorer hevder at profetiene er historie i profetisk forkledning — «profetier» som er skrevet etter de hendelser de «profeterer» om.
Ett av de viktigste argumentene for dette synet er at den avskyelighet som forårsaker ødeleggelse og mange andre “profetier” referer til handlingene til Antiokos IV Epifanes (c.215-164).
Et grunnleggende problem med dette synspunktet er at de kilder vi har for regjeringen til Antiokos IV er få, og de som finnes, motsier hverandre. Historien til denne kongen er basert på mye gjettverk og tilpasning til forskernes teorier. I min bok When Was the Book of Daniel Written? A Philological, Linguistic, and Historical Approach (2017) drøfter jeg den avskyelighet som forårsaker ødeleggelse og andre situasjoner som er knyttet til Antiokos IV i detalj. Og jeg argumenterer for at det ikke finnes noen profeti i Daniels bok som kan referere til noen begivenhet i Antiokos IVs regjering.
I betraktning av den feilaktige tolkningen av den avskyelighet som forårsaker ødeleggelse på Jesu tid, forstår vi hvorfor Matteus skrev: «La leseren bruke skjeldneevne».
[1]. Flavius Josephus, Antiquities, 12.5.4 § 253, oversatt av W. Whiston.
[2]. Sitatene er fra 1Maccabees og 2Maccabees oversatt av Goldstein.
[3]. J. A. Goldstein, 1Maccabees, 163.
OPPFYLLELSEN AV PROFETIEN OM DEN AVSKYELIGHET SOM FORÅRSAKER ØDELEGGELSE
I forbindelse med mange profetier i De hebraiske skrifter er det få ledetråder når det gjelder deres oppfyllelse i deres sammenheng. Situasjonen er annerledes når det gjelder den avskyelighet som forårsaker ødeleggelse.
DANIELS BOK PEKER PÅ EN OPPFYLLELSE I DET FØRSTE ÅRHUNDRE EVT.
Tabell 1.1 viser at den avskyelighet som forårsaker ødeleggelse er nevnt fire ganger I Daniels bok. Ett av disse stedene setter avskyeligheten inn i en tidsramme. Daniel 9:24-27 presenterer en profeti om 70 uker av år som den jødiske nasjon fikk for å omvende seg og vende tilbake til Jehova. Den lovte Messias skulle komme etter 69 uker av år, en periode som endte i år 29 evt. Han ville bli avskåret (drept) midt i den 70. uken, som er år 33 evt.[1]
Jeg siterer Daniel 9:26–27:
26 Og etter de sekstito ukene skal Messias bli avskåret, uten noe for seg selv. Og byen og det hellige sted skal det folk som tilhører en leder som kommer, ødelegge. Og enden på det skal være ved oversvømmelse. Og inntil enden skal det være krig; det som er besluttet, er ødeleggelser.
27 Og han skal la pakten stå ved makt for de mange i én uke, og halvveis i uken skal han få slaktoffer og offergave til å opphøre. Og på avskyeligheters vinge kommer den som forårsaker ødeleggelse; og inntil en utryddelse finner sted, skal nettopp det som er besluttet, fortsette å strømme ned også over den som ligger øde.»
Jeg skal kommentere versene setning for setning:
Og byen og det hellige sted skal det folk som tilhører en leder som kommer, ødelegge.
Disse ordene setter verset inn i den riktige ramme. Jerusalem og templet skulle bli ødelagt, og dette hendte i år 70 evt.
Og enden på det skal være ved oversvømmelse.
I Daniel 11:22 blir kjempende hærer omtalt oms en “oversvømmelse», og betydningen er sannsynligvis den samme i 9:27. Jerusalems ende ville bli forårsaket av en hær som kom lik en overvømmelse.
Og inntil enden skal det være krig.
Ødeleggelsen av Jerusalem ville komme som et resultat av en krig som ville vare inntil byens ende.
det som er besluttet, er ødeleggelser (shāmam).
Verbet shāmam («å ødelegge») blir brukt i alle fire eksempler hvor avskyeligheten som forårsaker ødeleggelse er nevnt i Tabell 1:1. Her er verbet uttrykt som partisipp som står alene. Dette viser at det er avskyeligheten som forårsaker ødeleggelse (shāmam) som vil forårsake ødeleggelsen av Jerusalem og templet.
Og på avskyeligheters vinge kommer den som forårsaker ødeleggelse (shāmam).
Tidligere ble det sagt at Jerusalems ende ville komme som oversvømmelser, noe som tydeligvis refererer til en hær som kommer som en flodbølge. Her blir en annen metafor brukt. Ordet «vinge» er på hebraisk entall. Men et substantiv i entall kan brukes med kollektiv betydning, og siden «avskyeligheter» er flertall, må ordet bety «vinger». I Habbakuk 1:8 blir de babylonske hærer omtalt som de “som flyr som ørnen», og hærene som skal ødelegge Jerusalem, sies å komme på «avskyeligheters vinger» — hærene vil komme like raskt som fugler som flyr. At «avskyelighet» står i flertall kan sikte til de fire legioner med romerske soldater som angrep Jerusalem.
Det viktige poenget her er at avskyeligheten som forårsaker ødeleggelse levde opp til sitt navn, fordi det var den som ødela Jerusalem.
og inntil en utryddelse finner sted, skal nettopp det som er besluttet, fortsette å strømme ned også over den som ligger øde.
Ordene “skal…fortsette å strømme ned” refererer sannsynligvis til ordene i vers 26 om at det skal være oversvømmelse når byen blir lagt øde.
| Daniel 9:26, 27, viser at den avskyelighet som forårsaker ødeleggelse er den størrelse som vil ødelegge Jerusalem og templet, noe som fant sted i 70 evt. |
JESUS VISER TIL EN OPPFYLLELSE I DET FØRST ÅRHUNDRE EVT.
I forrige seksjon viste jeg at ifølge Daniel skulle den avskyelighet som forårsaker ødeleggelse være den størrelse som ville ødelegge Jerusalem og templet. Men den avskyelighet som forårsaker ødeleggelse blir ikke identifisert.
IDENTIFISERINGEN AV DEN AVSKYELIGHET SOM FORÅRSAKER ØDELEGGELSE
Jesus tok utgangspunkt i Daniels ord, og han identifiserte også avskyeligheten. Vi kan se dette i Tabell 1.2.
Tabell 1.2 En sammenligning mellom Matteus 24, Lukas 21 og Markus 13
| MATTEUS 24:15-22 | LUKAS 21:20-24 | MARKUS 13:14-20 |
| 15 Derfor, når dere får se den avskyelighet som forårsaker ødeleggelse, den som det er talt om gjennom profeten Daniel, stå på et hellig sted (la leseren bruke skjelneevne), 16 da (tote) må de som er i Judẹa, begynne å flykte til fjellene. 17 Den som er på taket, må ikke gå ned for å hente de ting som er i hans hus; 18 og den som er på åkeren, må ikke vende tilbake til huset for å hente sin ytterkledning. 19 Ve de gravide kvinner og dem som gir et barn die, i de dager! 20Fortsett å be om at DERES flukt ikke må skje om vinteren eller på sabbatsdagen; 21 for da (tote)skal det bli en stor trengsel, en slik som det ikke har vært sidenverdens begynnelse og inntil nå, nei som det heller ikke mer skal bli. 22 Ja, hvis ikke de dager ble forkortet, ville ikke noe kjød bli frelst, men på grunn av de utvalgte skal de dager bli forkortet. | 20 Og når dere ser Jerusalem omringet av hærer som har leiret seg, da (tote) skal dere vite at dets ødeleggelse er kommet nær.21 Da (tote) må de som er i Judẹa, begynne å flykte til fjellene, og de som er inne i byen, dra bort, og de som er ute på landet, må ikke gå inn i den;22 for dette er dager da rettferdighet skal utmåles, da alt det som står skrevet, skal bli oppfylt. 23 Ve de gravide kvinner og dem som gir et barn die, i de dager! For det skal komme stor nød over landet og vrede over dette folk; 24 og de skal falle for sverdets egg og bli ført som fanger til alle nasjonene; og Jerusalem skal tråkkes ned av nasjonene, inntil nasjonenes fastsatte tider er utløpt. | 14 Men når dere får se den avskyelighet som forårsaker ødeleggelse, stå der den ikke burde (la leseren bruke skjelneevne), da (tote) må de som er i Judẹa, begynne å flykte til fjellene. 15 Den som er på taket, må ikke gå ned eller gå inn for å ta noe ut av sitt hus; 16 og den som er på åkeren, må ikke vende tilbake til de ting som er bak, for å hente sin ytterkledning. 17 Ve de gravide kvinner og dem som gir et barn die, i de dager! 18 Fortsett å be om at det ikke må skje om vinteren; 19 for de dager skal bli dager med en slik trengsel som det ikke har vært fra begynnelsen til den skapning som Gud skapte, og inntil den tid, og som det ikke mer skal bli.20 Ja, hvis ikke Jehova forkortet dagene, ville ikke noe kjød bli frelst. Men på grunn av de utvalgte som han har utvalgt, har han forkortet dagene.
|
Den grønne teksten er lik i alle tre tilfeller, og den brune teksten er også lik i Mattues og Markus og ganske lik i Lukas. Den blå teksten er lik i Matteus og Markus, men forskjelllig i Lukas. Dette gir et godt grunnlag for identifikasjon. Når Matteus og Markus nevner avskyeligheten som forårsaker ødeleggelse, nevner Lukas de hærene som omringet Jerusalem. Dette betyr at den avskyelighet som forårsaker ødeleggelse er identisk med disse hærene. Dette støttes av av at ordet ødeleggelse blir nevnt i Lukas 21:20 i forbindelse med Jerusalem og hærene. Dette er helt i samsvar med Daniel 9:26 og 27. Jeg skal nå se på detaljene.
BAKGRUNNEN FOR NAVNET «DEN AVSKYELIGHET SOM FORÅRSAKER ØDELEGGELSE»
Det er noe i det Lukas skriver som virker merkelig, nemlig at når de ser Jerusalem omringet av hærer, så må de begynne å flykte til fjellene. Hvordan kunne mennesker som var inne i en by som var omringet av hærer, flykte fra byen?
Historien viser at det ikke er noen problemer med ordene til Lukas. I år 66 var det et jødisk opprør, og den romerske hær under general Cestius Gallus kom og omringet byen. I fem dager angrep de tempelmuren, og på den sjette dag var muren underminert. En romersk seier var i sikte. Men plutselig, uten noen påviselig grunn, trakk de romerske hærene seg tilbake. Og de led en del tap på grunn av jøder som forfulgte dem når de trakk seg tilbake.
Nå forsto de kristne ordene om at de skulle flykte fra byen når den var omringet — etter at hærene hadde trukket seg tilbake. Men i år 70 kom de romerske hærene tilbake under ledelse av general Titus. De omringet byen, og på mindre enn seks måneder med beleiring inntok romerne byen, og de ødela templet.
Hvorfor ble de romerske hærer kalt “en avskyelighet»? Grunnen var at den romerske hæren sto «der den ikke burde» (Markus 13:14), den sto «på et hellig sted». (Matteus 24:15) Hva betyr dette? De romerske hærene omringet Jerusalem som var en hellig by. De beveget seg opp på hellig grunn da de angrep tempelområdet, og de hadde med seg avguderiske bannere som de tilba. På grunnlag av disse handlingene var disse hærene en avskyelighet i Jehovas øyne.
Grunnlaget for navnets siste del blir vist både i Daniel 9:26, 27 og i Lukas 21:20, for det var disse hærene som ødela byen. Derfor er navnet «den avskyelighet som forårsaker ødeleggelse» basert på handlingene til de romerske hærene da de ødela Jerusalem.
I forbindelse med flukten leser vi i Matteus 24:17-20:
17 Den som er på taket, må ikke gå ned for å hente de ting som er i hans hus; 18 og den som er på åkeren, må ikke vende tilbake til huset for å hente sin ytterkledning. 19 Ve de gravide kvinner og dem som gir et barn die, i de dager! 20 Fortsett å be om at DERES flukt ikke må skje om vinteren eller på sabbatsdagen;
Disse ordene viser alvoret i situasjonen. Når hærene hadde trukket seg tilbake, var det viktig å handle raskt. Alle måtte flykte, fra hustak til hustak, om så var nødvendig, og fra markene utenfor byen. Det var sabbatslover i Judea, og det var vanskelig å reise over store avstander på sabbaten, eller å bære ting på sabbaten. Dessuten var portene i byene som hadde murer, stengt på sabbaten. Det ville også være vanskelig for gravide kvinner eller kvinner som hadde små barn å dra til fots. Om vitneren kunne været gjøre en reise vanskelig, ikke bare for kvinner, men for alle som var på reise. Jesu ord understreker betydningen av å skynde seg å flykte, uansett hvilke omstendigheter som eksisterte.
| De romerske hærene kunne ses på som en “avskyelighet” fordi de dro inn i den hellige byen Jerusalem og opp på det hellige tempelområdet. De hadde også med seg bannere som de tilba.
Det kunne bli sagt at de romerske hærene “forårsaket ødeleggelse” fordi de ødela Jerusalem og templet. |
[1]. Se min bok, My Beloved Religion — And The Governing Body, sidene 66-69.
OPPFYLLELSEN AV PROFETIEN OM AVSKYELIGHETEN SOM FORÅRSAKER ØDELEGGELSE I ENDENS TID
Hvordan kan vi vite at ordene om “den avskyelighet som forårsaker ødeleggelse” vil få en større oppfyllelse enn de fikk i det første århundre? Like før Jesus talte om vederstyggeligheten i Matteus 24:15, sa han at en del av tegnet på hans nærvær var at «dette gode budskap om riket» skulle forkynnes som et vitnesbyrd for alle nasjoner. Dette skjedde ikke i det første århundre. Men det har skjedd i det 20. og 21. århudre.
Den ødeleggelse som avskyeligheten ville forårsake, er dessuten forbundet med den store trengsel. (Matteus 24:21) Den første oppfyllelsen fant sted i år 70. Men Jesus sa: «som det heller ikke mer skal bli». Men den trengsel som er nevnt i Åpenbaringen kapitlene 17 og 19 vil bli mye større enn noe som tidligere har vært. Derfor må det være den fremtidige store trengsel som er den endelige oppfyllelsen av Matteus 24:21. Og den nåværende avskyelighet som forårsaker ødeleggelse vil spille en rolle i ødelggelsen i den kommende store trengsel.
For å kunne identifisere avskyeligheten i dag, må vi se etter noe som står på et hellig sted, og som vil tilsvare ødeleggelsen av Jerusalem og templet i det første århundre.
VI MÅ SE ETTER EN POLITISK STØRRELSE
Matteus 24:32-36 viser at Jesu etterfølgere skulle forstå tegnet på Jesu nærvær i versine 5-22, noe som også inkluderer den avskyelighet som forårsaker ødeleggelse. Åpenbaringen 1:1 sier at Gud ga Åpenbaringen til Jesus for «for å vise sine slaver de ting som snart skal skje. Dette viser at Gud vil at hans tjenere skulle identifisere avskyeligheten i endens tid.
NØKKELEN ER Å FORSTÅ DE PROFETISKE SYMBOLER I DANIELS BOK
For å finne parallellen til avskyeligheten i det første århundre må vi se etter en politisk størrelse som tilsvarer de romerske hærer, som er avskyelig i Guds øyne, og som vil ødelegge en religiøs størrelse som tilsvarer Guds frafalne folk Israel i år 70.
Jesus henviste til Daniels bok mange ganger, også til ordene om den avskyelighet som fører til ødeleggelse. I Daniels bok finner vi nøkkelen til å forstå symbolene i Åpenbaringen. Jeg siterer Daniel 7:1-8, 13, 14, 17:
1 I Belsạsars, Babylons konges, første år så Daniel en drøm og syner i sitt hode mens han lå på sin seng. På det tidspunktet skrev han ned drømmen. Han gav en fullstendig beretning om det hele. 2 Daniel tok til orde og sa:
«Det hendte seg at jeg så i mine syner om natten, og se, himlenes fire vinder rørte opp det store havet. 3 Og fire veldige dyr kom opp av havet, hvert av dem annerledes enn de andre. 4 Det første var likt en løve, og det hadde ørnevinger. Jeg fortsatte å se inntil dets vinger ble revet av, og det ble løftet opp fra jorden og ble reist opp på to føtter liksom et menneske, og det ble gitt det et menneskehjerte. 5 Og se, et annet dyr, det andre; det lignet en bjørn. Og det ble reist opp på den ene siden, og det var tre ribben i dets munn mellom dets tenner; og de sa dette til det: ’Stå opp, ét mye kjøtt.’ 6 Etter dette så jeg videre, og se, et annet dyr, et som var likt en leopard, men det hadde fire vinger som en flygende skapnings vinger på ryggen. Og dyret hadde fire hoder, og herredømme ble gitt det. 7 Etter dette fortsatte jeg å se i synene om natten, og se, et fjerde dyr, fryktelig og forferdelig og usedvanlig sterkt. Og det hadde store tenner av jern. Det åt og knuste, og det som var igjen, trådde det ned med sine føtter. Og det var annerledes enn alle de dyrene som var før det, og det hadde ti horn. 8 Jeg fortsatte å betrakte hornene, og se, et annet horn, et lite et, kom opp midt iblant dem, og tre av de første hornene ble rykket opp framfor det. Og se, det var øyne som et menneskes øyne på dette hornet, og det var en munn som talte store ord.
13 Jeg fortsatte å se i synene om natten, og se, med himlenes skyer kom det nå en som var lik en menneskesønn; og han fikk tre fram for Den Gamle av Dager, og de førte ham fram for Ham. 14 Og det ble gitt ham herredømme og verdighet og rike, for at alle folk, folkegrupper og tungemål skulle tjene ham. Hans herredømme er et herredømme som varer til uavgrenset tid og ikke skal forgå, og hans rike er et rike som ikke skal bli ødelagt.
17 ’Med hensyn til disse veldige dyrene: Ettersom de er fire, er det fire konger som skal oppstå av jorden. 18 Men Den Aller Høyestes hellige skal motta riket, og de skal ta riket i eie til uavgrenset tid, ja til uavgrenset tid på uavgrenset tid.’
Nå har vi nøkkelen til å forstå symbolene i Åpenbaringen. Som vers 17 viser, symboliserer hvert dyr en konge, som står for et kongerike. Siden synet ble gitt Daniel som levde i det Babylonske riket, kan vi identifisere det første dyret som det Babylonske riket, det andre dyret som det Medo-persiske riket, og det tredje som de Gresk-makedonske riket. Det fjerde dyret er det Romerske riket, og fra dette riket vokste det opp et lite horn, som representerer det neste riket.[1]
Et viktig poeng i Daniel kapittel 7 er at de nevnte rikene blir fremstilt som dyr i forhold til Guds rike, som er nevnt i versene 13 og 14.
VILLDYRET SOM ER NEVNT I ÅPENBARINGEN KAPITTEL 13
Vi må anta at symbolene i Åpenbaringen, slik som dyrene, må forstås på samme måte som symbolene i Daniels bok. Jeg siterer Åpenbaringen 13:1, 2:
1 Og jeg så et villdyr stige opp av havet, med ti horn og sju hoder, og på sine horn ti diademer, men på sine hoder bespottelige navn. 2 Og villdyret som jeg så, var likt en leopard, men dets føtter var som en bjørns, og dets munn var som en løves munn. Og dragen gav dyret dets makt og dets trone og stor myndighet.
Villdyret lignet på en løve, en bjørn, og på en leopard. Dette viser at det som er igjen av verdensrikene med de samme symboler i Daniel kapittel 7, må være deler av villdyret. Men villdyret hadde sju hoder, noe som viser at det som er igjen av alle de sju verdensmaktene, må være deler av villdyret. Men det er mye mer som identifiserer villdyret, noe vi ser i versene 7, 8, 16, 17:
7 Og det ble gitt det å føre krig mot de hellige og seire over dem, og det ble gitt det myndighet over hver stamme og hvert folk og hvert tungemål og hver nasjon. 8 Og alle som bor på jorden, skal tilbe det; ikke én av dem har, fra verdens grunnleggelse, sitt navn skrevet i den livets bokrull som tilhører Lammet, som ble slaktet.
16 Og det utsetter alle mennesker for tvang, de små og de store, og de rike og de fattige, og de frie og slavene, for at det skal gis disse et merke på deres høyre hånd eller på deres panne, 17 og for at ingen skal kunne kjøpe eller selge, uten den som har merket: villdyrets navn eller dets navns tall
Vers 7 viser at villdyret har myndighet over hver stamme, folk, tungemål og hver nasjon, og vers 8 viser at menneskene tilber villdyret.[2] Versene 16 og 17 viser at villdyret har myndighet over alle folkene på jorden.
På grunnlag av denne informasjonen, hva symboliserer villdyret? Jeg bygger identifikasjonen på Matteus 4:8, 9 (over) og Åpenbaringen 12:10-12 (under):
8 Djevelen tok ham også med seg til et usedvanlig høyt fjell og viste ham alle verdens riker og deres herlighet, 9 og han sa til ham: «Alt dette vil jeg gi deg hvis du faller ned og foretar en tilbedelseshandling overfor meg.»
10 Og jeg hørte en høy røst i himmelen si: «Nå er frelsen og makten og riket som tilhører vår Gud, og den myndighet som tilhører hans KRISTUS, blitt til virkelighet, for våre brødres anklager er blitt kastet ned, han som anklager dem dag og natt framfor vår Gud! 11 Og de har seiret over ham på grunn av Lammets blod og på grunn av sitt vitnesbyrds ord, og de elsket ikke sin sjel, selv ikke stilt overfor døden. 12 Derfor gled dere, dere himler og dere som bor i dem! Ve jorden og havet, for Djevelen er kommet ned til dere og har stor vrede, idet han vet at han har en kort tidsperiode.»
Matteus 4:8, 9 viser at Satan Djevelen hersker over alle verdens nasjoner, og hans herredømme står i opposisjon til Guds rike og Jesus Kristus som har myndigheten i dette riket. Dette er det samme riket som er nevnt i Daniel 7:14, som sto i kontrast til de fire rikene som er symbolisert som dyr i versene foran.
Fordi Guds rike ble opprettet i himmelen i året 1914, er alle reegjeringer som har eksistert siden det året, i virkeligheten opprørsregjeringer, siden de har nektet å overgi makten til Guds rike. Villdyret er derfor et symbol på alle rikene i verden som er i opposisjon til Guds rike.
| Villdyret i Åpenbaringen kapittel 13 er et symbol på alle jordens nasjoner som blir regjert av Satan Djevelen. De blir fremstilt som et villdyr, fordi de fra Guds synspunkt er opprørsregjeringer som nekter å overgi deres makt til Guds rike. |
VILLDYRETS BILDE SOM ER NEVNT I ÅPENBARINGEN KAPITTEL 17
Et annet villdyr er nevnt i Åpenbaringen 13:11. Det har to horn som et lam, men det taler som dragen gjør. Det villeder folkene på jorden, slik vi leser i 13:14:
14 Og det villeder dem som bor på jorden, på grunn av de tegn som det ble gitt det å gjøre for villdyrets øyne, mens det sier til dem som bor på jorden, at de skal lage et bilde til det villdyret som hadde sverdhogget og likevel livnet til igjen.
Hva er så villdyrets bilde? Det viser seg å være et fargebilde av villdyret, og det blir beskrevet i Åpenbaringen kapittel 17. Jeg siterer vers 3:
3 Og han førte meg av sted i åndens kraft ut i en ødemark. Og jeg fikk se en kvinne som satt på et skarlagenrødt villdyr som var fullt av bespottelige navn og hadde sju hoder og ti horn.
Dette villdyret er likt det villdyret som er nevnt i kapittel 13. Begge har sju hoder og ti horn. Forskjellen er at det villdyret som er nevnt i kapittel 17 er skarlagensrødt og er fullt av bespottelige navn. Her ser vi bildet av villdyret som er nevnt i kapittel 13.
Hvordan kan vi ytterligere identifisere villdyret i kapittel 17, som er et bilde av villdyret i kapittel 13, det villdyret som er et symbol på alle nasjoner på jorden som blir regjert av Satan Djevelen? Vi finner en beskrivelse i 17:9-11:
8 Villdyret som du så, det var, men er ikke og skal likevel til å stige opp av avgrunnen, og det skal gå bort til tilintetgjørelse. Og når de som bor på jorden, ser at villdyret var, men ikke er, og likevel kommer til å være nærværende, skal de undre seg med beundring, men deres navn er ikke fra verdens grunnleggelse blitt skrevet i livets bokrull. 9 Her er det den forstand som har visdom, kommer inn: De sju hoder betyr sju fjell, som kvinnen sitter på. 10 Og det er sju konger: Fem har falt, én er, den andre er ennå ikke kommet, men når han kommer, skal han bli en kort tid. 11 Og villdyret som var, men ikke er, det er også selv en åttende konge, men utspringer fra de sju, og det går bort til tilintetgjørelse.
Disse ordene ble skrevet ved slutten av det første århundre evt. På den tiden var fem verdensriker falt, nemlig Egypt, Assyria, Babylonia og Grekenland-Makedonia. Ett verdensrike eksisterte, nemlig Det romerske riket, og ett hadde ennå ikke kommet, nemlig det Anglo-amerikanske riket — eller vi kan kanskje si Det amerikanske riket.
Det Anglo-amerikanske riket og det som er igjen av de seks andre verdensrikene, representerer de sju hodene på villdyret i kapittel 13 og villdyret i kapittel 17. Men hva sies det at villdyret selv i kapittel 17 symboliserer?
Vers 11 sier at villdyret representerer en åttende konge (et åttende rike) som utspringer fra de sju. Denne beskrivelsen passer bare på én størrelse, nemlig på organisasjonen De forente nsjoner. Dette er et åttende «verdensrike» som består av 193 nasjoner.
Villdyret «var» fra året 1920 i form av Folkeforbundet, det «er ikke» og var i avgrunnen under andre verdenskrig. Etter krigen kom villdyret «opp av avgrunnen» som De forente nasjoner.
| Villdyret i kapittel 13 er et symbol på alle jordens nasjoner som Satan Djevelen hersker over.
Villdyret i kapittel 17 er et symbol på De forente nasjoner. Dette villdyret er et bilde av villdyret i Åpenbaringen 13, fordi det er en «verdensregjering» som representerer 193 medlemsstater som er symbolisert av villdyret i kapittel 13. Guds rike med Jesus som konge har fått makten over alle verdens riker. Dette betyr at alle regjeringer er opprørsregjeringer, og De forente nasjoner representerer alle disse opprørsregjeringene. Derfor står De forente nasjoner på et hellig sted — det sted hvor Guds rike alene skulle ha stått. Defor er De forente nasjoner en avskyelighet i Guds øyne. |
VI MÅ SE ETTER EN RELIGIØS STØRRELSE
I oppfyllelsen i det første århundre var den avskyelighet som forårsaker ødeleggelse en politisk størrelse, nemlig de romerske hærer, som handlet overfor en religiøs størrelse, nemlig Jerusalem, som representerte Guds frafalne folk. Den politiske størrelsen ødela den religiøse størrelsen. Vi har funnet den politiske størrelsen som er synbolisert ved den avskyelighet som forårsaker ødeleggelse — De forente nasjoner. Nå skal vi finne den religiøse størrelsen som skal bli ødelagt av De forente nasjoner.
Den religiøse størrelse blir nevnt in Åpenbaringen 17, og jeg siterer versine 1-6:
1 Og en av de sju engler som hadde de sju skåler, kom og talte med meg og sa: «Kom, jeg vil vise deg dommen over den store skjøge, som sitter over mange vann, 2 og som jordens konger har drevet utukt med, mens de som bor på jorden, ble drukne av hennes utukts vin.»
3 Og han førte meg av sted i åndens kraft ut i en ødemark. Og jeg fikk se en kvinne som satt på et skarlagenrødt villdyr som var fullt av bespottelige navn og hadde sju hoder og ti horn. 4 Og kvinnen var kledd i purpur og skarlagen og var smykket med gull og edelstener og perler og hadde et gullbeger i sin hånd som var fullt av avskyelige ting og hennes utukts urenheter. 5 Og på hennes panne var det skrevet et navn, en hemmelighet: «Babylon den store, mor til skjøgene og til de avskyelige ting på jorden.» 6 Og jeg så at kvinnen var drukken av de helliges blod og av Jesu vitners blod.
Jeg skal nå se hvordan vi kan identifisere Babylon den store. Fordi vers 2 sier at kongene (nasjonene) på jorden har drevet utukt med Babylon den store, kan hun ikke være en politisk størrelse. Vi får noen ledetråder for identifikasjonen i versene 1, 15 og 18:
1 Og en av de sju engler som hadde de sju skåler, kom og talte med meg og sa: «Kom, jeg vil vise deg dommen over den store skjøge, som sitter over mange vann.
15 Og han sier til meg: «Vannene som du så, hvor skjøgen sitter, betyr folk og skarer og nasjoner og tungemål.
18 Og kvinnen som du så, betyr den store by som har kongedømme over jordens konger.»
Babylon den store er en verdensomfattende størrelse, for de mange vann hun sitter over, symboliserer menneskene på jorden, og hun har kongedømme over jordens konger. Villdyret i Åpenbaringen 13 har den politiske makt over menneskene på jorden. Når Babylon den store har makt over de samme menneskene, viser dette at hun er en religiøs størrelse. Det er flere ledetråder i kapittel 18 som hjelper oss til å identifisere henne. Jeg siterer versene 3-5, 21, 23, 24:
3 For på grunn av hennes utukts vredesvin har alle nasjonene falt som offer, og jordens konger har drevet utukt med henne, og jordens reisende kjøpmenn er blitt rike på grunn av hennes skamløse overdådighets makt.» 4 Og jeg hørte en annen røst fra himmelen si: «Gå ut fra henne, mitt folk, hvis dere ikke vil ha del med henne i hennes synder, og hvis dere ikke vil få del i hennes plager. 5 For hennes synder har hopet seg opp, helt til himmelen, og Gud har husket hennes urettferdige gjerninger.
21 Og en sterk engel løftet opp en stein som var lik en stor kvernstein, og kastet den i havet og sa: «Slik skal Babylon, den store by, med et raskt kast bli kastet ned, og hun skal aldri mer bli funnet.
23 og lys av lampe skal aldri mer skinne i deg, og røst av brudgom og brud skal aldri mer høres i deg; for dine reisende kjøpmenn var jordens stormenn, for ved din utøvelse av spiritisme ble alle nasjonene villedet. 24 Ja, i henne ble det funnet blod av profeter og av hellige og av alle dem som er blitt drept på jorden.»
Vers 3 nevner kongene og jordens reisende kjøpmenn. Dette viser at Babylon den store verken er en politisk eller en kommersiell størrelse. Kongene og alle nasjoner drev uttukt (porneia) med henne. Ordet porneia har bare én betydning i De kristne greske skrifter, nemlig et seksuelt samleie mellom personer som ikke er gift med hverandre. Men De hebraiske skrifter taler om åndelig utukt ved å tilbe avguder. Den utukt som har foregått mellom Babylon den store og nasjonene må være religiøs utukt.
Vers 5 taler om hennes synder som “har hopet seg opp, helt til himmelen,” noe som viser brudd på Guds lover. Vers 21 sier at skjøgen skal bli kastet i havet lik en stor kvernstein, og Matteus 18:6 bruker de samme ordene om «enhver som får en av disse små som tror på meg, til å snuble». Vers 23 sier at alle nasjonene ble villedet på grunn av hennes utøvelse av spiritisme. Dette innebærer alle slags handlinger som leder folk til å få kontakt med demoner. Det kan innbefatte tilbedelse av bilder og av andre avguder.
Vers 24 viser at skjøgen har ansvaret for «blod av profeter og av hellige og av alle dem som er blitt drept på jorden». Forskjellige religioner har støttet alle de kriger som har blitt utkjempet på jorden, og derfor er de ansvarlige for dem som har blitt drept. Ifølge Matteus 23:35 sa Jesus at de falske religiøse lederne i Israel var ansvarlig for «alt det rettferdige blod som er utøst på jorden».
Alle disse punktene taler for at Babylon den store innbefatter religioner som ikke følger Guds normer.
| Babylon den store:
— Sitter over de mange vann (17:1) som symboliserer folk, skarer, nasjoner og tungemål. (17:15). — Har kongedømme over jordens konger. (17:18) — Alle nasjonene har falt som offer for hennes utukt. (18:3) — Jordens reisende kjøpmenn er blitt rike på grunn av hennes skamløse overdådighets makt. (18:3) — På grunn av hennes urettferdighet har hennes synder hopet seg opp, helt til himmelen. (18:5) — Alle nasjoner ble villedet på grunn av hennes utøvelse av spiritisme. (18:23) — Hun er ansvarlig for blodet til alle som har blitt slaktet på jorden. (18:24) Hvis vi tar alle disse punkter i betraktning, kan vi konkludere med at akkurat som villdyret i Åpenbaringen 13 er et symbol på alle de politiske nasjoner på jorden, så er Babylon den store et symbol på alle religioner på jorden som er i opposisjon til den ene sanne religion. |
DE FORENTE NASJONER VIL ØDELEGGE BABYLON DEN STORE
De romerske hærene viste at de var den avskyelighet som forårsaker ødeleggelse da de ødela Jerusalem I år 70. På samme måte vil De forente nasjoner være den avskyelighet som forårsaker ødeleggelse når den vil ødelegge Babylon den store i den store trengsel.
Vi leser i Åpenbaringen 17:16-18:
16 Og de ti horn som du så, og villdyret, disse skal hate skjøgen og gjøre henne øde og naken og spise hennes kjøtt og brenne henne fullstendig opp med ild. 17 For Gud har inngitt dem i hjertet å utføre hans tanke, ja å utføre deres ene tanke ved å gi deres rike til villdyret, inntil Guds ord er blitt fullbyrdet. 18 Og kvinnen som du så, betyr den store by som har kongedømme over jordens konger.»
Villdyret, som er De forente nasjoner, og de ti horn, som er medlemsnasjoner, vil gjøre Babylon den store øde og naken, og de vil brenne henne opp med ild.
Tabell 1.3 og 1.4 uttrykker de konklusjoner som er trukket.
Tabell 1.3 Den avskyelighet som forårsaker ødeleggelse i det første århundre
| Vederstyggeligheten. | De romerske hærer omringet Jerusalem. |
| Står på et hellig sted. | De sto ved tempelområdet i jerusalem. |
| Forårsaker ødeleggelse. | De romerske hærene ødela Jerusalem i år 70. |
Tabell 1.4 Den avskyelighet som forårsaker ødeleggelse i endens tid
| Vederstyggeligheten. | De forente nasjoner. |
| Står på et hellig sted. | Det sted hvor Guds rike skulle ha stått. |
| Forårsaker ødeleggelse. | De forente nasjoner vil ødelegge Babylon den store i den store trengsel. |
REAKSJONEN PÅ SIGNALET
Jesus viste at ordene om avskyeligheten som forårsaker ødeleggelse var et signal som krevde handling. Vi leser i Matteus 24:15-18.
15 Derfor, når dere får se den avskyelighet som forårsaker ødeleggelse, den som det er talt om gjennom profeten Daniel, stå på et hellig sted (la leseren bruke skjelneevne), 16 da må de som er i Judẹa, begynne å flykte til fjellene. 17 Den som er på taket, må ikke gå ned for å hente de ting som er i hans hus; 18 og den som er på åkeren, må ikke vende tilbake til huset for å hente sin ytterkledning.
Som jeg har vist, så oppfattet de kristne beleiringen av Cestius Gallus som et signal, som viste at de måtte flykte ut av byen. På grunn av denne flukten var de kristne ikke blant de 1,1 millioner jøder som ble drept da romerne ødela Jerusalem i år 70
På lignende måte var det at De forente nasjoner steg opp av avgrunnen i 1945 et signal om at alle rettsindige mennesker må flykte fra Babylon den store, som De forente nasjoner vil ødelegge i den store trengsel.
I Jesu Kristi åpenbaring, som Gud ga ham, og som Johannes skrev ned, blir et lignende signal uttrykt i Åpenbaringen 17:4:
4 Og jeg hørte en annen røst fra himmelen si: «Gå ut fra henne, mitt folk, hvis dere ikke vil ha del med henne i hennes synder, og hvis dere ikke vil få del i hennes plager.
Ordene «mitt folk» blir brukt, fordi Johannes trekker en parallel mellom Babylon den store og fortidens Babylon, hvor jødene var i fangenskap i 70 år, og som de forlot for å reise tilbake til sitt eget land. En parallell til denne situasjonen ser vi av Paulus’ ord i 2. Korinter 6:14-18:
14 Bli ikke spent i ulikt åk med ikke-troende. For hvilket samfunn har rettferdighet med lovløshet? Eller hvilket fellesskap har lys med mørke? 15 Og hvilken harmoni er det mellom Kristus og Bẹlial? Eller hvilken del har en troende med en ikke-troende? 16 Og hvilken overensstemmelse er det mellom Guds tempel og avguder? Vi er jo en levende Guds tempel; som Gud har sagt: «Jeg skal bo blant dem og vandre blant dem, og jeg skal være deres Gud, og de skal være mitt folk.» 17 «’Gå derfor ut fra dem og skill dere ut,’ sier Jehova, ’og hold opp med å røre det urene’»; «’og jeg vil ta imot (eisdekhomai) dere’». 18 «’Og jeg skal være en far for dere, og dere skal være sønner og døtre for meg,’ sier Jehova, Den Allmektige.»
Pronomenet «dem» refererer til de ikke-troende, til dem som praktiserer lovløshet, og til dem som tilber avguder. Paulus sier: «Gå derfor ut fra dem». Hvis noen gjør dette og går ut fra dem som ikke tilbeder Jehova, så sier siste del av verset: «Jeg vil ta imot dere». Det greske ordet her er eisdekhomai med betydningen “å motta, å ta mot som en begunstigelse, å ta vennlig imot”. (Mounce)
Jesu ord var at når de så den avskyelighet som forårsaker ødeleggelse, skulle hans etterfølgere «begynne å flykte til fjellene». Ordene til Paulus viser hva «fjellene» tilsvarer i endens tid. Hans folk må «gå ut fra dem». Når de gjør det, vil de oppnå et personlig forhold til Jehova. Han vil ta imot vedkommende som en kjær gjest. De som har en rett hjertetilstand vil «gå ut», og de vil bli «tatt imot» av Jehova.
[1]. Identifiseringen av det lille horn ligger utenfor rammen på denne studien.
[2]. Det greske ordet peoskyneō, som er oversatt med «tilbedelse», kan også bety «å vise ærbødighet» eller «å tjene». Konklusjonen er derfor at alle mennesker, unntatt noen få, vil støtte villdyret på en eller annen måte.
AVSLUTTENDE BEMERKNINGER
For å forstå oppfyllelsen av Bibelens profetier må vi studere Bibelens originale tekst. I tillegg må vi forstå de nøkler for forståelse som finnes: Hvem er Guds folk? Hva er Jesu nærvær? Når ble Guds rike opprettet? Disse nøklene har blitt brukt i denne studien av den avskyelig ting som forårsaker ødeleggelse.
Fordi profetiene står i Bibelen, men vi må finne oppfyllelsen selv, må vi alltid være åpen for den mulighet at vår forståelse kan bli forandret. Men fordi Bibelen selv peker på en del av oppfyllelsen av den avskyelighet som forårsaker ødeleggelse, kan vi ha stor tiltro til den forklaring som er gitt i denne studien.
