TEGNET 5: «DEN TRO OG KLOKE SLAVE» MATTEUS 24:45

MEDLEMMENE AV DET STYRENDE RÅDS PÅSTAND

I løpet av det 21. århundre har medlemmene av det styrende råd gitt seg selv ubegrenset makt, og de fungerer i dag som en regjering for Jehovas vitner. Deres maktbase er Jesu ord i Matteus 24:45-47:

⁴⁵ Hvem er egentlig den tro og kloke slave, som hans herre har satt over sine tjenestefolk for å gi dem deres mat i rette tid? ⁴⁶ Lykkelig er den slaven hvis hans herre, når han kommer, finner ham i ferd med å gjøre dette! ⁴⁷ Jeg sier dere i sannhet: Han skal sette ham over alt det han eier.

Hva er det medlemmene av det styrende råd sier om disse versene?

 Påstand 1: Ordene om det tro og kloke slave er en profeti som er en del av tegnet på Jesu nærvær. Jeg siterer Vakttårnet for 15. juli 2013, side 20:

² Den åndelige maten vi får i rette tid, er et bevis for at Jesus, menighetens Hode, holder sitt løfte om å gi oss åndelig føde. Gjennom hvem gjør han det? Da Jesus beskrev tegnet på sitt nærvær, sa han at han ville bruke «den tro og kloke slave» til å gi sine tjenestefolk «mat i rette tid». (Les Matteus 24:45–47.) Denne tro slaven er den kanalen Jesus bruker for å gi åndelig mat til sine sanne etterfølgere nå i endens tid. Det er svært viktig at vi forstår hvem den tro slaven er. Vi er helt avhengige av denne kanalen for å ha god åndelig helse og et godt forhold til Gud. – Matt 4:4; Joh 17:3.

Påstand 2: Den tro og kloke slave består av de ni medlemmene av Jehovas vitners styrende råd. Jeg siterer fra Vakttårnet for 15 juli 2013, side 22:  

⁹ Består den tro og kloke slave av alle de salvede på jorden? Nei. Det er jo ikke slik at alle de salvede er med på å dele ut åndelig mat til trosfeller verden over. Blant hveten finnes det riktignok salvede brødre som tjener som menighetstjenere eller eldste i sin lokale menighet. De underviser fra hus til hus og i sin egen menighet, og de støtter lojalt veiledningen fra hovedkontoret. Men de er ikke med på å dele ut åndelig mat til det verdensomfattende brorskapet. Blant de salvede er det også ydmyke søstre, som aldri vil prøve å tilta seg rollen som lærere i menigheten. – 1. Kor 11:3; 14:34.

¹⁰ Hvem er så den tro og kloke slave? I tråd med det mønsteret Jesus fastla ved å gi mange mat gjennom noen få, består denne slaven av en liten gruppe salvede brødre som er direkte involvert i å tilberede og dele ut åndelig mat under Kristi nærvær. Opp gjennom de siste dager har de salvede brødrene som utgjør den tro og kloke slave, tjent sammen ved hovedkontoret. I de siste tiårene har denne slaven vært identisk med Jehovas vitners styrende råd. Legg for øvrig merke til at ordet «slave» i Jesu illustrasjon står i entall, noe som tilsier at disse i fellesskap utgjør én slave. Det styrende råds avgjørelser blir derfor truffet kollektivt.

Siden andre verdenskrig har oppfatningen vært at beretningen om den tro og kloke slave har vært en del av tegnet på Jesu nærvær. Frem til året 2013 var oppfatningen av den tro og kloke slave besto av alle de salvede kristne, av både brødre og søstre. Men i året 2013, hevdet de ni medlemmene av det styrende råd at de var den tro og kloke slave. Påstanden er derfor at dette er en profeti som blir oppfylt av følgende ni menn:

Kenneth Cook Jr.

Gage Fleegle

Samuel Herd

Geoffrey Jackson

Stephen Lett

Gerrit Lösch

Mark Sanderson

Davis Splane

Jeffrey Winder

Vakttårnet for februar 2017, side 26, har et bilde av sju av medlemmene av det styrende råd.

De fleste mennesker som tror på Bibelen, forstår at når det blir hevdet at en profeti i Bibelen blir oppfylt på ni navngitte menn som lever i dag, så er det noe som er svært galt!

ORDENE OM SLAVEN ER IKKE EN DEL AV TEGNET PÅ JESU NÆRVÆR

Jeg henviser til min artikkel «Tegnet 3: Rammen og tidslinjen i Jesu store profeti». Den viser at Matteus 24:2-22 beskriver tegnet på Jesu nærvær, som fikk en liten oppfyllelse i det første århundre fram til år 70, og som får en større oppfyllelse mellom året 1914 og den store trengsel.

Jeg viste også at 24:23-28 refererer til tiden mellom årene 70 og 1914, og at 24:29-51 refererer utelukkende til den store trengsel ved slutten av Jesu nærvær. For å sette ordene om den tro og kloke slave i Matteus 24:45-47 inn i den riktige tidsramme, kopierer jeg en tabell fra den nevnte artikkel.

Tabell 1.1 Tidsrammen i Matteus kapittel 24

Verse 24:5-22	Årene 33-70
Verse 24:23-28	Årene 70-1914
Verse 24:5-22	1914-den store trengsel
Verse 24:29-25:30	Den store trengsel

FOKUS PÅ DEN STORE TRENGSEL OG DET Å VÆRE PÅ VAKT

Den store trengsel er den viktigste del av Jesu store profeti, fordi den vil fjerne den verden som er styrt av Satan Djevelen og innføre en ny tingenes ordning med fred. Derfor er det naturlig at Jesus la særlig vekt på trengselen og ting som var forbundet med den.

FOKUS PÅ DEN STORE TRENGSEL

De følgende sitater viser at fokus i versene 24:29-51 er på den store trengsel:

Vers 30

og de skal se Menneskesønnen komme på himmelens skyer med makt og stor herlighet.

Vers 31

Og han skal sende ut sine engler med en kraftig trompetlyd, og de skal samle hans utvalgte fra de fire vinder, fra himlenes ene ytterste ende til deres andre ytterste ende.

Vers 36

Om den dag og time vet ingen, verken himlenes engler eller Sønnen, men bare Faderen.

Vers 39

Og de gav ikke akt før flommen kom og feide dem alle bort 

Vers 40

Da skal to menn være på åkeren: den ene skal bli tatt med og den andre bli latt tilbake;

Vers 41

to kvinner skal male på håndkvernen: den ene skal bli tatt med og den andre bli latt tilbake.

Vers 42

Hold dere derfor våkne, for dere vet ikke på hvilken dag DERES Herre kommer

Vers 44

Derfor må også dere vise dere rede, for Menneskesønnen kommer i en time dere ikke tenker dere.

Vers 46

Lykkelig er den slaven hvis hans herre, når han kommer, finner ham i ferd med å gjøre dette!

Vers 50

da skal den slavens herre komme på en dag han ikke venter det, og i en time han ikke kjenner.

 De ti sitatene viser helt tydelig at det som blir beskrevet i versene 24:29-51 gjelder den store trengsel. Ingen ting av det som blir nevnt i disse versene, representerer en del av tegnet på Jesu nærvær — dette tegnet blir utelukkende beskrevet i versene 5-22.

Ingen ting som er nevnt i 24:29-51 refererer til tegnet på Jesu nærvær som blir oppfylt mellom 1914 og den store trengsel. Alle ting refererer til den store trengsel.

BETYDNINGEN AV Å VÆRE PÅ VAKT  

Hvorfor ville Jesus bruke så mye (43 %) av sin store profeti på å fokusere på den store trengsel? Trengselen er den viktigste del av Jesu drøftelse, fordi den vil fjerne den nåværende tingenes ordning som blir styrt av Satan Djevelen. En grunn for hans lange drøftelse av trengselen finner vi i Lukas 21:34-36:

³⁴ Men gi akt på dere selv, så DERES hjerter aldri blir nedtynget av fråtsing og drukkenskap og livets bekymringer og den dagen plutselig, på et øyeblikk, kommer over dere ³⁵ som en snare. For den skal komme over alle som bor på hele jordens overflate. ³⁶ Våk derfor og frambær hele tiden påkallelse, så det kan lykkes dere å unnslippe alt dette som skal skje, og å bli stående framfor Menneskesønnen.»

Det viktige poenget er om Jesu etterfølgere ville holde seg våkne og være på vakt når trengselen ville komme. Dette ser vi klart av ordene til Lukas, som er sitert. Dette poenget blir også understreket i Matteus 24:29-51:

• Illustrasjonen om flommen (versene 37-39) viser kontrasten mellom å leve normale liv uten å gi akt på tidenes tegn i motsetning til det å være på vakt.
• Ordene om de som blir tatt med og de som blir latt tilbake (verses 40, 41) understreker betydningen av å ha et godt forhold til Gud og til enhver tid å være våken (vers 42).
• Illustrasjonen om husbonden som ikke vet når tyven kommer (verses 43, 44), legger vekt på at Jesu etterfølgere alltid må være på vakt.
• Illustrasjonen om den tro og kloke slave understreker betydningen av å vise troskap i Guds arbeid, akkurat som en god slave ville gjøre (verses 45-47). Dette kreves for å få belønningen.
• Illustrasjonen om slaven som ikke er på vakt, men som tror at Herren drøyer med å komme og derfor slår sine medslaver (verses 48-51) viser den alvorlige konsekvensen av det å ikke å være på vakt.

Jesus elsket sin disipler, og de som i fremtiden ville bli hans disipler (John 17:20). Derfor ga han beskrivelsen av den store trengsel og brukte så mange ord for å oppmuntre dem til å være våkne og på vakt.

Som vi ser ovenfor, er ikke ordene om den tro og kloke slave i 24:45-47 en profeti som er en del av tegnet på Jesu nærvær. Men ordene er en illustrasjon som viser at Jesu etterfølgere må utføre sitt kristne arbeid trofast og være våkne og på vakt nå Jesus kommer som dommer i den store trengsel.

ILLUSTRASJONENE I MATTEUS 24:32 TIL 25:30

Jesus hadde et nært forhold til sine disipler, og hele tiden snakket han med dem og underviste dem. En viktig side ved hans undervisning var hans bruk av illustrasjoner, og vi leser i Matteus 13:34:

³⁴ Alt dette sa Jesus til folkeskarene ved hjelp av illustrasjoner (parabolē). Ja, uten en illustrasjon talte han ikke til dem, ³⁵ så det kunne bli oppfylt, det som ble talt gjennom profeten, som sa: «Jeg vil åpne min munn med illustrasjoner, jeg vil forkynne ting som har vært skjult siden grunnleggelsen.»

Hvordan skal vi forstå Jesu illustrasjoner? Vakttårnet for 15 mars 2015 presenterte medlemmene av det styrende råds nye syn på profetiske forbilder og motbilder, og jeg siterer fra side 10 og 11:

¹⁰ Som man kunne ha forventet, har Jehova opp gjennom årene hjulpet «den tro og kloke slave» til å bli stadig mer klok og innsiktsfull. Det har ført til at den er blitt mer forsiktig med å kalle en bibelsk beretning for et profetisk drama når det ikke er et klart bibelsk grunnlag for å gjøre det…Men noe som er mer bekymringsfullt, er at for mye fokus på mulige motbilledlige oppfyllelser kan føre til at man ikke får tak i de moralske og praktiske tingene man kan lære av de bibelske beretningene. Derfor fokuserer litteraturen vår nå mer på de enkle og praktiske tingene vi kan lære av de bibelske beretningene når det gjelder tro, utholdenhet, gudhengivenhet og andre viktige egenskaper.

12 Bør vi trekke den konklusjon at bibelske beretninger bare har en praktisk anvendelse og ingen annen betydning? Nei. I dag viser publikasjonene våre ofte hvordan én ting i en beretning kan minne oss om eller illustrere noe annet. Men det er altså ikke så vanlig lenger at de plasserer mange bibelske beretninger i en fastlåst ramme med profetiske forbilder og motbilder.

Vakttårnet for 15. Mars 2015 presenterte også et nytt syn på hvordan Jesu lignelser skal forstås, og jeg siterer sidene 11 og 13:

¹⁵ I den neste artikkelen skal vi undersøke en annen av Jesu lignelser – den om de ti jomfruene. (Matt 25:1–13) Hvordan mente Jesus at hans etterfølgere i de siste dager skulle forstå denne illustrasjonen? Som en detaljert profetisk billedlig framstilling hvor hver eneste person, gjenstand og hendelse har en symbolsk betydning? Eller mente han at hans etterfølgere skulle lære noe praktisk som kunne være til nytte for dem i de siste dager? La oss se.

³ I den forrige artikkelen så vi at den tro slave i løpet av de siste tiårene gradvis har forandret måten å forklare mange av de bibelske beretningene på. Den legger nå mindre vekt på mulige symbolske profetiske bilder og mer vekt på hvilke praktiske ting vi kan lære. Når det gjelder Jesu lignelse om de ti jomfruene, tilla litteraturen vår tidligere noen ganger selv små detaljer en bestemt symbolsk betydning, deriblant lampene, oljen og beholderne. Men kan det være at oppmerksomheten dermed ble vendt bort fra det enkle og viktige budskapet i lignelsen? Som vi skal se, er svaret av største betydning.

De følgende viktige regler har blitt presentert:

• En bibelsk beretning kan bare bli forstått som et profetisk drama når det er et klart grunnlag i Skriften for å gjøre det
• Når det gjelder illustrasjoner, så må ikke hver del bli tillagt profetisk betydning.
• Hensikten med illustrasjonene er å rette oppmerksomheten mot et enkelt, men viktig budskap.

Medlemmene av det styrende råd bryter sine egne regler, slik vi ser i sitatet nedenfor fra side 13:  

⁴ La oss se på hovedbudskapet i Jesu lignelse. Tenk først på personene i lignelsen. Hvem er brudgommen? Det er tydelig at Jesus snakket om seg selv. Ved en annen anledning omtalte han faktisk seg selv som «brudgommen». (Luk 5:34, 35) Hva med jomfruene? I lignelsen sier Jesus at jomfruene må være rede med lampene sine tent når brudgommen kommer. Merk deg de lignende instruksene Jesus gav sin «lille hjord» av salvede etterfølgere: «La deres hofter være ombundet og deres lamper brennende, og vær selv lik mennesker som venter på sin herre når han vender tilbake fra bryllupet.» (Luk 12:32, 35, 36)

Hver av Jesu illustrasjoner uttrykker et enkelt, viktig budskap, og de har ikke profetisk betydning. Men det er et unntak, og det er når Jesus tydelig viser at en illustrasjon er en profeti og de forskjellige deler har profetisk betydning. Dette er tilfellet med illustrasjonen om hveten og ugresset (Matthew 13:24-30, 36-43) og illustrasjonen om sauene og geitene. (Matthew 25:31-46).

Det er ingen ting i sammenhengen som viser at det er et klart grunnlag i Skriften for å ta illustrasjonen om de uforstandige og kloke jomfruene som en profeti. (Brudd på punkt 1.) Delene av illustrasjonen blir ikke gitt profetisk betydning. (Brudd på punkt 2.) Illustrasjonens eneste hensikt er å presentere et enkelt, men viktig budskap. (Brudd på punkt 3.)

I det som følger, vil jeg i detalj vise at alle de seks illustrasjonene i Matteus 24:32 til 25:30, inkludert illustrasjonen om de uforstandige og kloke jomfruene, ikke har noen profetisk betydning. Men de uttrykker alle det samme enkle, men viktige budskapet: Vær på vakt, for dere vet ikke når Menneskesønnen kommer.

Ved å gi illustrasjonen om de uforstandige og kloke jomfruer og halvparten av illustrasjonen om den tro og kloke slave og den onde slave profetisk betydning, så bryter medlemmene av det styrende råd sine egne regler for forståelse av illustrasjoner og mulige profetiske tekster.

ILLUSTRASJONEN OM FIKENTREET

Vi finner denne illustrasjonen i Matteus 24:32-36:

³² Lær nå dette av fikentreet som en illustrasjon: Så snart dets unge gren blir myk og skyter blad, vet dere at sommeren er nær. ³³ Likeså skal dere også, når dere ser alt dette, vite at han er nær ved dørene. ³⁴ Jeg sier dere i sannhet at denne generasjon slett ikke skal forsvinne før alt dette skjer. ³⁵ Himmel og jord skal forsvinne, men mine ord skal slett ikke forsvinne. ³⁶ Om den dag og time vet ingen, verken himlenes engler eller Sønnen, men bare Faderen.

I artikkelen «Tegnet 3: Rammen og tidslinjen i Jesu store profeti» viste jeg at «alt dette» refererer til de forskjellige begivenheter som er en del av tegnet på Jesu nærvær.

Illustrasjonens budskap: Jesu etterfølgere skulle forstå tegnet på Jesu nærvær. Men de skulle ikke vite dagen og timen for den store trengsel.

ILLUSTRASJONEN OM FLOMMEN I NOAS DAGER

Stikk imot oppfatningen til medlemmene av det styrende råd, så er beretningen om flommen i Noas dager et profetisk forbilde på Jesu nærvær og den store trengsel. Jeg siterer Matteus 24:37-42:

³⁷ For akkurat som Noahs dager var, slik skal Menneskesønnens nærvær (parousia) være. ³⁸ For som de var i dagene før flommen — de spiste og drakk, menn giftet seg, og kvinner ble giftet bort, inntil den dag da Noah gikk inn i arken; ³⁹ og de gav ikke akt før flommen kom  (erkhomai) og feide dem alle bort — slik skal Menneskesønnens nærvær (parousia) være. ⁴⁰ Da skal to menn være på åkeren: den ene skal bli tatt med og den andre bli latt tilbake; to kvinner skal male på håndkvernen: den ene skal bli tatt med og den andre bli latt tilbake. ⁴² Hold dere derfor våkne, for dere vet ikke på hvilken dag DERES Herre kommer (erkhomai).

Før flommen levde folk sine normale liv, og de ga ikke akt på det som skulle komme. Derfor ble de feid bort når flommen kom. Noas dager (flertall) før flommen er en parallell til Jesu nærvær, og flommens komme er en parallell til Jesu komme i den store trengsel.

Resultatet av flommen var at mange mistet livet. Men noen ble tatt med inn i arken. Dette er en illustrasjon om situasjonen i den store trengsel når noen vil bli tatt med mens andre vil bli latt tilbake.

Illustrasjonens budskap: Legg merke til tegnet på Jesu nærvær og vær på vakt. For dere vet ikke hvilken dag deres herre kommer.

ILLUSTRASJONEN OM HUSBONDEN OG TYVEN

Illustrasjonen om husbonden som ikke visste når tyven kom, uttrykker de samme tanker som de to tidligere illustrasjonene. Jeg siterer Matteus 24:43, 44:

⁴³ Men én ting skal dere vite, at hvis husbonden hadde visst i hvilken vakt tyven kom, ville han ha holdt seg våken og ikke latt det skje innbrudd i huset sitt. ⁴⁴ Derfor må også dere vise dere rede, for Menneskesønnen kommer (erkhomai) i en time dere ikke tenker dere.

Det er ikke sannsynlig at Jesus presenterte alle illustrasjonene i Matteus kapitlene 24 og 25 samtidig. Men Matteus siterer forskjellige illustrasjoner med omtrent samme tema, som Jesus presenterte ved forskjellige anledninger — under ledelse av hellig ånd. Disse illustrasjonene har samme tema som illustrasjonen om fikentreet, at vi ikke vet dagen og timen når Jesus kommer i den store trengsel.

Illustrasjonens budskap: Vær på vakt, for dere vet ikke når deres herre kommer.

ILLUSTRASJONEN OM DEN TRO OG KLOKE SLAVE OG DEN ONDE SLAVE

Illustrasjonen inkluderer en klok og en ond slave. Fordi denne illustrasjonen er hovedsaken i denne studien, skal jeg drøfte den i detalj etter at jeg har drøftet de andre illustrasjonene.

ILLUSTRASJONEN OM DE FEM UFORNUFTIGE OG DE FEM KLOKE JOMFRUENE

Vakttårnet for 15. Mars 2015 presenterer en helt ny fortolkning av illustrasjonen om de fem kloke og de fem ufornuftige jomfruene i Matteus 25:1-13. Jeg skal nå drøfte denne illustrasjonen og vise hvor medlemmene av det styrende råd tar feil.

Jeg vender tilbake til det punktet at det er viktig å finne budskapet i hver illustrasjon i stedet for å gi illustasjonens deler en detaljert profetisk betydning. Jeg siterer fra Vakttårnet for 15. Mars, side 13:

³ I den forrige artikkelen så vi at den tro slave i løpet av de siste tiårene gradvis har forandret måten å forklare mange av de bibelske beretningene på. Den legger nå mindre vekt på mulige symbolske profetiske bilder og mer vekt på hvilke praktiske ting vi kan lære. Når det gjelder Jesu lignelse om de ti jomfruene, tilla litteraturen vår tidligere noen ganger selv små detaljer en bestemt symbolsk betydning, deriblant lampene, oljen og beholderne. Men kan det være at oppmerksomheten dermed ble vendt bort fra det enkle og viktige budskapet i lignelsen? Som vi skal se, er svaret av største betydning.

Det sitatet sier, er helt korrekt. Som jeg har vist, inneholder mange av lignelsene mange detaljer. Men disse detaljene har ingen profetisk betydning. Det viktige er «det enkle og viktige budskapet i lignelsen»

Men desverre har ikke medlemmene av det styrende råd fulgt sin egen regel i sitatet ovenfor når det gjelder illustrasjonen om de fem uforstandige og de fem kloke jomfruene.

Jeg siterer Matteus 25:1-13:

¹ Da skal himlenes rike bli lik ti jomfruer som tok lampene sine og gikk ut for å møte brudgommen. ² Fem av dem var uforstandige, og fem var kloke. ³ For de uforstandige tok lampene sine, men tok ikke olje med seg, ⁴ mens de kloke tok olje i beholderne sine sammen med lampene. ⁵ Da brudgommen drøyde, duppet de alle av og falt i søvn. ⁶ Men midt på natten lød det et rop: ’Her er brudgommen! Gå ut for å møte ham.’ ⁷ Da stod alle disse jomfruene opp og gjorde i stand lampene sine. ⁸ De uforstandige sa til de kloke: ’Gi oss noe av oljen DERES, for lampene våre holder på å slokne.’ ⁹ De kloke svarte med ordene: ’Kanskje det ikke blir nok til både oss og dere. Gå heller til dem som selger den, og kjøp til dere selv.’ ¹⁰ Mens de gikk av sted for å kjøpe, kom brudgommen, og de jomfruene som var rede, gikk sammen med ham inn til bryllupsfesten; og døren ble lukket. ¹¹ Senere kom også de andre jomfruene, og de sa: ’Herre, herre, lukk opp for oss!’ ¹² Som svar sa han: ’Jeg sier dere som sant er: Jeg kjenner dere ikke.’ ¹³ Hold dere derfor våkne, for dere kjenner verken dagen eller timen.

Illustrasjonen har følgende deler:

• Fem ufornuftige jomfruer.
• Fem kloke jomfruer.
• Deres beholdere.
• Deres lamper.
• Deres olje.
• Brudgommen.
• Brudgommen kommer.
• Bryllupsfesten
• Døren ble lukket.

MEDLEMMENE AV DET STYRENDE RÅDS FORTOLKNING

Medlemmene av det styrende råd tar siste del av illustrasjonen som en profeti, men ikke første del. Jeg siterer fra side 15:

¹⁰ Den delen av lignelsen som kanskje er vanskeligst å forstå, er den ordvekslingen vi finner mot slutten, som foregår mellom de uforstandige og de kloke jomfruene. (Les Matteus 25:8, 9.) For når i Guds folks historie har vel trofaste tjenere nektet å gi hjelp til noen som har spurt om det? Husk igjen på tidsrammen. Vi forstår det nå slik at Jesus, Brudgommen, kommer for å avsi dom mot slutten av den store trengsel. Er det ikke da sannsynlig at denne delen av lignelsen dreier seg om det som skjer rett før dette klimakset, det vil si rett før Jesus kommer som Dommer? Det kan se ut til at det er tilfellet, for på det tidspunktet vil de salvede ha blitt endelig beseglet.

¹¹ Alle de trofaste salvede på jorden har altså blitt endelig beseglet før den store trengsel begynner. (Åp 7:1–4) Fra da av er deres himmelske kall helt sikkert. Men tenk på årene før trengselen begynner. Hva ville skje med salvede som ikke holdt seg våkne, som ikke forble trofaste? De ville miste sin himmelske lønn. De ville selvfølgelig ikke være blant dem som blir endelig beseglet rett før den store trengsel bryter ut. Innen den tid ville andre trofaste ha blitt salvet for å erstatte dem. Når trengselen begynner, kan det være at de uforstandige blir sjokkert over å se at Babylon den store blir ødelagt. Det kan være at det først er på dette tidspunktet det går opp for dem at de ikke er rede til å møte Brudgommen når han kommer. Hva ville skje hvis de i desperasjon bad om hjelp på dette sene tidspunktet? Jesu lignelse gir oss svaret. De kloke jomfruene nektet å gi noe av oljen sin til de uforstandige og gav dem beskjed om heller å gå og kjøpe olje. Men husk at det var «midt på natten». Ville de klare å finne noen som solgte olje, på den tiden av døgnet? Nei. Det var rett og slett for sent.

¹² Under den store trengsel vil på lignende måte trofaste salvede ikke kunne hjelpe noen som er blitt troløse. Det vil ikke være noen hjelp å finne. Det vil rett og slett være for sent. Hvordan kommer det til å gå med slike som ikke har vært trofaste? Jesus forklarer hva som skjedde mens de uforstandige jomfruene gikk av sted for å kjøpe olje: «Brudgommen [kom], og de jomfruene som var rede, gikk sammen med ham inn til bryllupsfesten; og døren ble lukket.» Når Kristus kommer i sin herlighet mot slutten av den store trengsel, skal han ta sine trofaste salvede opp til himmelen. (Matt 24:31; 25:10; Joh 14:1–3; 1. Tess 4:17) Døren vil være lukket for de troløse, som viser seg å være som de uforstandige jomfruene. Det kan være at de på en måte roper: «Herre, herre, lukk opp for oss!» Men de kommer til å få samme svar som så mange geitlignende får i den domstiden: «Jeg sier dere som sant er: Jeg kjenner dere ikke.» Så trist! – Matt 7:21–23; 25:11, 12.

Hovedpunktene i medlemmene av det styrende råds fortolkning er:

• De kloke jomfruene = de trofaste salvede kristne.
• De uforstandige jomfruene = de uforstandige salvede kristne.
• Brudgommen = Jesus Kristus.
• Brudgommens komme = Jesus komme i den store trengsel.

PROBLEMER MED MEDLEMMENE AV DET STYRENDE RÅDS FORTOLKNING

Det er én ting i fortolkningen som ikke passer med ordene i teksten. Det sies at brudgommen kommer i den store trengsel, og de kloke jomfruene vil få sin belønning når brudgommen kommer. Men ifølge medlemmene av det styrende råd vil de salvede kristne få sin belønning før trengselen, når de blir beseglet.

At denne fortolkningen ikke stemmer med teksten, er ikke grunnen til at vi må forkaste medlemmene av det styrende råds fortolkning. Den viktigste grunnen er at de behandler illustrasjonen som en profeti. Men det er ingen ting i sammenhengen eller i illustrasjonens tekst som viser at den er en profeti.

Tvert imot viser mønstret med illustrasjonen om fikentreet, om flommen i Noas dager og illustrasjonen om husbonden som ikke visste når tyven kom — og slik jeg senere skal vise med hensyn til illustrasjonen om den tro og kloke slave og den onde slave, at ingen av disse illustrasjonene har noe profetisk element.

Som sitatet ved begynnelsen av denne seksjonen viser: Vi bør ikke tilskrive detaljene i lignelsen om de vise og uforstandige jomfruer profetisk betydning! Vi bør bare legge vekt på det «enkle og viktige budskapet i lignelsen».

Medlemmene av det styrende råd går imot deres egne regler om forståelse av lignelser ved å tilskrive deler av illustrasjonen profetisk betydning.

Det viktige budskapet i illustrasjonen blir uttrykt i 25:13: «Hold dere derfor våkne, for dere kjenner verken dagen eller timen.» Som jeg allerede har understreket, er det ingen ting i sammenhengen eller i illustrasjonens tekst som viser at deler av den har profetisk betydning, slik medlemmene av det styrende råd hevder.

Illustrasjonens budskap: Vær på vakt, for dere vet ikke når deres herre kommer.

ILLUSTRASJONEN OM TALENTENE

Illustrasjonen forteller om en mann som dro utenlands og ga sine slaver talenter, som de skulle gjøre forretninger med inntil han kom tilbake. Denne illustrasjonen har en viss likhet med illustrasjonen om den tro og kloke slave og den onde slave, som jeg skal drøfte i det som følger.

Jeg siterer Matteus 25:14-30:

¹⁴ For det er akkurat som da en mann som skulle til å reise utenlands, kalte til seg slavene sine og overgav dem de ting han eide. ¹⁵ Og til én gav han fem talenter, til en annen to, til enda en annen én, til enhver etter det han hadde evne til, og så reiste han utenlands. ¹⁶ Den som hadde fått de fem talentene, gikk straks av sted og gjorde forretninger med dem og tjente fem til. ¹⁷ På samme måte tjente den som hadde fått de to, to til. ¹⁸ Men den som bare hadde fått én, gikk bort og gravde i jorden og gjemte sin herres sølvpenger.

¹⁹ Lang tid etter kom disse slavenes herre og gjorde opp regnskapet med dem. ²⁰ Den som hadde fått fem talenter, trådte da fram og hadde med seg fem talenter til og sa: ’Herre, du overgav meg fem talenter; se, jeg har tjent fem talenter til.’ ²¹ Hans herre sa til ham: ’Vel gjort, du gode og tro slave! Du har vært tro over noen få ting. Jeg vil sette deg over mange ting. Gå inn til din herres glede.’ ²² Deretter trådte den som hadde fått de to talentene, fram og sa: ’Herre, du overgav meg to talenter; se, jeg har tjent to talenter til.’ ²³ Hans herre sa til ham: ’Vel gjort, du gode og tro slave! Du har vært tro over noen få ting. Jeg vil sette deg over mange ting. Gå inn til din herres glede.’

²⁴ Til slutt trådte den som hadde fått den ene talenten, fram og sa: ’Herre, jeg kjente deg som en kravfull mann, som høster hvor du ikke har sådd, og samler hvor du ikke har kastet korn. ²⁵ Derfor ble jeg redd og gikk bort og gjemte talenten din i jorden. Her har du det som er ditt.’ ²⁶ Hans herre svarte ved å si til ham: ’Du onde og late slave, du visste altså at jeg høster hvor jeg ikke har sådd, og samler hvor jeg ikke har kastet korn? ²⁷ Da burde du jo ha overlatt sølvpengene mine til bankfolkene, og når jeg kom, ville jeg ha fått det som er mitt, med renter.

²⁸ TA derfor talenten fra ham og gi den til ham som har de ti talentene. ²⁹ For til enhver som har, skal det gis mer, og han skal få overflod; men den som ikke har, han skal fratas selv det han har. ³⁰ Og kast den udugelige slaven ut i mørket utenfor. Der skal han gråte og skjære tenner.’

Illustrasjonen har følgende deler:

• Herren reiste utenlands.
• Slaven som fikk fem talenter.
• Slaven som fikk to talenter.
• Slaven som fikk én talent.
• Herren kom tilbake, og regnskapet ble gjort opp.
• Slaven som fikk fem talenter, fikk sin belønning.
• Slaven som fikk to talenter, fikk sin belønning.
• Talenten ble tatt fra den slaven som hadde fått én talent, og den ble gitt til ham som hadde ti talenter.
• Slaven som hadde fått én talent, ble kastet ut i mørket utenfor.

MEDLEMMENE AV DET STYRENDE RÅDS FORTOLKNING

I Vakttårnet for 15 mars 2015 er det en fortolkning av illustrasjonen. Igjen gir medlemmene av det styrende råd deler av illustrasjonen profetisk betydning uten noen støtte i sammenhengen eller i teksten.

• Herren = Jesus som stiger opp til himmelen. (§ 4)
• Talentene = Det oppdrag disiplene fikk. (§ 7)
• Å gjøre forretninger med talentene = Dette begynte i året 1919. (§ 9)
• Slaven som fikk fem talenter = Kristne som arbeider hardt. (§13)
• Regnskapet gjøres opp = Ved slutten av den store trengsel. (§ 11)
• Den late slaven = Salvede kristne som ikke er trofaste. (§24)

FEILENE I MEDLEMMENE AV DET STYRENDE RÅDS FORTOLKNING  

Den rammen som medlemmene av det styrende råd setter lignelsen inn i, er fullstendig feilaktig. Vi leser i Vakttårnet for 15. mars 2015, side 19:

² Jesus fortalte lignelsen om talentene som en del av sitt svar på disiplenes spørsmål om «tegnet på [hans] nærvær og på avslutningen på tingenes ordning». (Matt 24:3) Lignelsen får derfor sin oppfyllelse i vår tid og er en del av tegnet på at Jesus er nærværende og hersker som Konge.

Det er helt klart at tegnet på Jesu nærvær er uttrykt i Matteus 25:5-22, og at versene  24:36 til 25:30 utelukkende referer til den store trengsel.

Det er noen få ting i fortolkningen som ikke stemmer med teksten, slik vi ser på side 23 og 24 i Vakttårnet for 15. mars 2015:

¹³ De som de to første slavene var et symbol på – Jesu arbeidsomme salvede disipler – vil ha blitt endelig beseglet allerede før den store trengsel bryter ut. (Åp 7:1–3) Før Harmageddon vil Jesus gi dem deres lovte himmelske belønning. De som har et jordisk håp, og som har støttet Kristi brødre i forkynnelsesarbeidet, vil ha blitt dømt som sauer og vil få det privilegium å leve i Rikets jordiske område. – Matt 25:34.

¹⁵ Antydet Jesus at en tredjedel av hans salvede etterfølgere ville vise seg å være onde og late, siden en av de tre slavene i lignelsen gjemte talenten sin? Nei. Tenk på sammenhengen. I illustrasjonen om den tro og kloke slave snakket Jesus om en ond slave som slo sine medslaver. Det betyr ikke at Jesus forutsa at det ville komme til å oppstå en ond slave-klasse. Han advarte derimot den tro slave mot å legge for dagen de trekkene som en ond slave har. Og i illustrasjonen om de ti jomfruene antydet han ikke at halvparten av hans salvede etterfølgere ville være som de fem uforstandige jomfruene; han advarte derimot sine åndelige brødre om hva som ville skje hvis de sluttet å være årvåkne og ikke viste seg å være forberedt. Det virker derfor rimelig å trekke den slutning at Jesus i illustrasjonen om talentene ikke antydet at mange av hans salvede brødre i de siste dager kom til å være onde og late. Jesus gjorde det i stedet klart for sine salvede etterfølgere at de måtte fortsette å være iherdige og arbeidsomme – å ‘gjøre forretninger’ med talenten sin – og advarte dem mot de holdningene og handlingene som kjennetegner en ond slave. – Matt 25:16.

Én ting i fortolkningen som ikke stemmer med teksten er følgende: Herren kommer i den store trengsel, og regnskapet blir gjort opp når Herren kommer tilbake. Men ifølge medlemmene av det styrende råd får de slavede sin belønning før trengselen når de blir beseglet. Det var to trofaste slaver og en lat slave, og det var fem kloke og fem ufornuftige jomfruer. Dette burde telle med i en profetisk fortolkning, men disse tallene blir ignorert, slik sitatet viser.

Konklusjonen er at alle deler av illustrasjonen om talentene er illustrasjoner, og de har ingen profetisk betydning.

Illustrasjonens budskap: Tjen Herren trofast, slik at dere kan få belønningen når han kommer.

Jeg har nå gitt en oversikt over alle illustrasjonene i Matteus 24:32 til 25:30, unntatt illustrasjonen om den tro og kloke slave og den onde slave. Alle disse har det samme grunnleggende budskapet, slik vi ser i Tabell 1.2:

Tabell 1.2 Illustrasjonenes grunnleggende budskap

Illustrasjonen om fikentreet.	Jesu etterfølgere skulle forstå tegnet på at han var nærværende. Men de skulle ikke vite dagen og timen for den store trengsel.
Illustrasjonen om flommen.	Legg merke til tegnet på Jesu nærvær, og vær på vakt. For dere vet ikke hvilken dag deres herre kommer.
Illustrasjonen om husbonden og tyven.	Vær på vakt, for dere vet ikke når deres herre kommer.
Illustrasjonen om de kloke og uforstandige jomfruene.	Vær på vakt, for dere vet ikke når deres herre kommer.
Illustrasjonen om talentene.	Tjen deres herre trofast, slik at dere kan få belønningen når han kommer.

Alle de fem illustrasjonene har omtrent det samme grunnleggende budskap: Fortsett å tjene Gud, hold dere våkne og vær på vakt, for dere vet ikke når Menneskesønnen kommer. I den neste seksjonen skal jeg vise at lignelsen om den tro og kloke slave og den onde slave har det samme grunnleggende budskap.

ILLUSTRASJONEN OM DEN TRO OG KLOKE SLAVE OG DEN ONDE SLAVE

Medlemmene av det styrende råd innrømmer at ordene om den tro og kloke slave i Matteus 24:45-47 er en illustrasjon. I Vakttårnet for 15. juli 2013, hvor medlemmene av det styrende råd for første gang hever at de er den tro og kloke slave, sier en fotnote til paragraf 2:

Avsnitt 2: Ved en tidligere anledning fortalte Jesus en lignende illustrasjon. Der omtalte han «slaven» som en «forvalter» og ‘tjenestefolkene’ som sin «tjenerstab». – Luk 12:42–44.

Ordene en «lignende illustrasjon» viser at de også regner ordene i Matteus 24:45-47 som en illustrasjon, og at ordene Lukas 12:35-47 om den trofaste forvalter, som direkte blir sagt å være en illustrasjon, har samme innhold som Matteus 24:45-47. I kapittel 2 i min bok Min Elskede Religion  — Og Det Styrende Råd (kan leses på nettsiden) har jeg en detaljert sammenligning mellom de to illustrasjonene, som viser at de er identiske.

Følgende punkter viser at de to illustrasjonene drøfter samme situasjon.

• Referansen er til Menneskesønnens komme. (Lukas 12:40, Matteus 24:44)
• Både den tro og kloke slave og den trofaste forvalter gir slavene mat på de riktige tidspunkter. (Lukas 12:42, Matteus 24:45)
• Illustrasjonen om husbonden som ikke vet når tyven kommer. (Lukas 12:39, Matteus 24:43)
• Den onde slave som slår sine medslaver. (Lukas 12:45, Matteus 24:49).

Parallellene mellom den tro og kloke slave og den trofaste forvalter viser at begge beretninger gjelder samme situasjon. Peter sier direkte ifølge Lukas 12:41 at beretningen om den trofaste forvalter er en illustrasjon (lignelse). Derfor må også ordene om den tro og kloke slave være en illustrasjon.

DEN TRO OG KLOKE SLAVE

Illustrasjonen om den tro og kloke slave (Bokstavelig: «den trofaste slave, ja, den vise») i Matteus 24:45-47 står ikke i en bestemt kontekst. Men fordi Lukas 12:35-47 gir en detaljert kontekst, må det være denne kontekst som mangler i Matteus 24:45-47. Jeg siterer Lukas 12:35-46:

³⁵ La DERES hofter være ombundet og DERES lamper brennende, ³⁶ og vær selv lik mennesker som venter på sin herre når han vender tilbake fra bryllupet, så de straks kan lukke opp for ham når han kommer og banker på. ³⁷ Lykkelige er de slavene som herren finner våkende når han kommer! Jeg sier dere i sannhet: Han skal binde opp om seg og få dem til å legge seg til bords og skal komme bort og varte dem opp. ³⁸ Og hvis han kommer i den andre vakten, ja i den tredje, og finner dem slik — lykkelige er de! ³⁹ Men dette skal dere vite, at hvis husbonden hadde visst i hvilken time tyven ville komme, ville han ha holdt seg våken og ikke latt det skje innbrudd i huset sitt. ⁴⁰ Hold dere rede, dere også, for Menneskesønnen kommer i en time da dere ikke holder det for sannsynlig.»

⁴¹ Da sa Peter: «Herre, sier du denne illustrasjonen til oss, eller også til alle?»

⁴² Og Herren sa: «Hvem er egentlig den trofaste forvalter, den kloke, som hans herre skal sette over sin tjenerstab for stadig å gi dem deres tilmålte mat i rette tid? ⁴³ Lykkelig er den slaven hvis hans herre, når han kommer, finner ham i ferd med å gjøre dette! ⁴⁴ Jeg sier dere i sannhet: Han skal sette ham over alt det han eier. ⁴⁵ Men hvis den slaven noen gang skulle si i sitt hjerte: ’Min herre drøyer med å komme’, og skulle begynne å slå tjenerne og tjenestekvinnene og spise og drikke og bli drukken, ⁴⁶ da skal den slavens herre komme på en dag han ikke venter ham, og i en time han ikke kjenner, og han skal straffe ham med den største strenghet og gi ham del blant de utro. ⁴⁷ Da skal den slaven som forstod sin herres vilje, men ikke gjorde seg rede og ikke handlet i samsvar med hans vilje, bli slått med mange slag.

Jeg skal nå se på detaljene i forbindelse med «den trofaste forvalter, den kloke», som er nevnt i Lukas 12:42, som er identisk med den tro og kloke slave i Matteus 24:45.

I Lukas 12:35–37 taler Jesus om en herre og hans slaver. Dette er ikke en profeti, men en illustrasjon (parabolē), slik vers 41 viser.  Illustrasjonen er basert på forholdet mellom en herre og hans slaver på Jesu tid. Slavene ble gitt forskjellige oppgaver mens herren var borte; en skulle for eksempel være dørvokter (Markus 13:34; Lukas 12:36). Og én slave som var forvalter (oikonomos), ville ha ansvaret for herrens eiendom, hans husholdning. Og denne slaven skulle gi de andre slavene mat på de tidspunkter herren hadde bestemt. (Lukas 12:42; Matteus 24:45)

Hovedpunktet i Jesu illustrasjon ser vi i versene 35, 36, 37, 40, 43, nemlig at slavene måtte være på vakt når herren kom tilbake. Dette er akkurat det samme hovedpunktet som vi finner i de fem illustrasjonene, som jeg allerede har drøftet.

³⁷ Lykkelige er de slavene som herren finner våkende når han kommer! Jeg sier dere i sannhet: Han skal binde opp om seg og få dem til å legge seg til bords og skal komme bort og varte dem opp.

⁴³ Lykkelig er den slaven hvis hans herre, når han kommer, finner ham i ferd med å gjøre dette! ⁴⁴ Jeg sier dere i sannhet: Han skal sette ham over alt det han eier.

De som var på vakt, ville få den belønning at herren skulle varte dem opp. Dette er bakgrunnen for Peters spørsmål, ifølge vers 41 (NJB):

⁴¹ Da sa Peter: «Herre, mener du at denne illustrasjonen gjelder oss, eller gjelder den alle?

Jesus svarte ikke på spørsmålet. Men i stedet stilte han et spørsmål, ifølge vers 42.

⁴² Og Herren sa: «Hvem er egentlig den trofaste forvalter, den kloke, som hans herre skal sette over sin tjenerstab for stadig å gi dem deres tilmålte mat i rette tid?

Bakgrunnen for det spørsmål Jesus stilte var hans illustrasjon i Lukas 12:35-40. Som jeg allerede har nevnt, var det en av herrens slaver som var forvalter (husholder) oikonomos, som hadde ansvaret for herrens husholdning. Med referanse tilbake til den illustrasjon Jesus allerede hadde presentert, spør han: Hvem vil fylle rollen som denne forvalteren? Vi merker oss «den tro og kloke slave” (ho pistos oikonomos). Den bestemte artikkelen «den» (ho) peker tilbake på Jesu illustrasjon i Lukas 12:35-40.

Blant slavene var det én som hadde ansvaret for herrens husholdning. Så hvem ville fylle oppgaven til denne slaven, forvalteren (oikonomos)? Adjektivet «tro» (pistos) i Matteus 24:45 refererer også tilbake til lignelsen Jesus fortalte i Lukas 12:35-40. Forvalteren ville være tro hvis han ga mat til de andre slavene på de angitte tidspunkter.

Det er svært viktig å forstå at Jesus ikke presenterte en profeti om den tro og kloke slave. Men han spør om hvem som vil fylle rollen til «den trofaste forvalter, den vise» i illustrasjonen om herren og hans slaver.

Hvem som helst kan velge å fylle denne rollen. Og den som vil handle slik som den tro og kloke slave, vil være våken og på vakt når Herren kommer. Han eller hun vil få sin belønning.

Matteus 24:45 er en klar parallell til Lukas 12:42, og jeg vil nå drøfte disse passasjene (mine oversettelser).

⁴⁵ Hvem vil den trofaste slave, ja den kloke, være (presens), som hans herre vil sette (aorist) over sine hushold-slaver for å gi dem deres mat til den fastsatte tid? (min oversettelse)

⁴⁵ Hvem er (presens), egentlig den tro og kloke slave, som hans herre har satt (aorist) over sine tjenestefolk for å gi dem deres mat i rette tid? (NV96)

⁴² Og Herren sa: «Hvem vil den trofaste forvalter være (presens), den kloke, som hans herre vil sette (futurum) over sine hushold-tjenere for stadig å dele ut matrasjoner til den fastsatte tid? (min oversettelse)

⁴² Og Herren sa: «Hvem er (presens) egentlig den trofaste forvalter, den kloke, som hans herre skal sette (futurum) over sin tjenerstab for stadig å gi dem deres tilmålte mat i rette tid? (NV96)

Gresk presens kan referere til nåtiden eller til fremtiden. Fordi Matteus 24:45 og Lukas 12:42 er spørsmål, bruker jeg norsk futurum for det første verbet i hver setning og ikke norsk presens slik NV96 og NV18 har. Det andre verbet i Lukas 12:42 er gresk futurum, og jeg bruker norsk futurum, noe også NV96 gjør. Det andre verbet i Matteus 24:45 er gresk aorist, som i de fleste tilfeller refererer til fortiden. Men aorist, som ikke er en tid (tempus), men et aspekt, kan også referere til fremtiden. Og fordi det tilsvarende verbet i Lukas 12:42 er gresk futurum, gjengir jeg verbet i Matteus 24:45 som norsk futurum og ikke som perfektum, slik NV96 gjør.

Det er ingen kontekst i Matteus 24:45 som kan fortelle oss hva som er bakgrunnen for spørsmålet: Hvem vil den trofaste slave, ja den kloke, være? Men Lukas 12:35–46 viser hva konteksten er, nemlig Jesu illustrasjon om herren og hans slaver. Vi kan derfor si, at den bestemte artikkel «den» i uttrykket «den trofaste slave, ja den vise» i Matteus 24:45 referer til forvalteren i Jesu illustrasjon, og adjektivet «trofast» referer til det arbeid som denne slaven utførte med å gi de andre slavene mat til den bestemte tid.

Vi kan derfor igjen si, at Matteus 24:45 ikke er en profeti om at den tro og kloke slave skal komme. Men Jesus spør om hvem som vil fylle rollen som den trofaste forvalter (slave) i illustrasjonen om herren og hans tjenere.

Hvem som helst kan velge å fylle denne oppgaven og bli lik denne forvalteren. De som ville oppføre seg slik som den trofaste forvalteren, vil være våkne og på vakt når herren kommer, og de vil få den belønningen som er nevnt i vers 46:

DEN ONDE SLAVE

Det som sies om den onde slave, bekrefter at ordene om den trofaste slave, ja den vise ikke er en profeti som ville bli oppfylt i fremtiden. Jeg siterer Lukas 12:45, 46 (over) og Matteus 24:48-51 (under):

 ⁴⁵ Men hvis den (ekeinos) slaven noen gang skulle si i sitt hjerte: ’Min herre drøyer med å komme’, og skulle begynne å slå tjenerne og tjenestekvinnene og spise og drikke og bli drukken, ⁴⁶ da skal den slavens herre komme på en dag han ikke venter ham, og i en time han ikke kjenner, og han skal straffe ham med den største strenghet og gi ham del blant de utro.

⁴⁸ Men hvis den onde slave noen gang skulle si i sitt hjerte: ’Min herre drøyer’ ⁴⁹ og skulle begynne å slå sine medslaver og skulle spise og drikke sammen med de uforbederlige drankerne, ⁵⁰ da skal den slavens herre komme på en dag han ikke venter det, og i en time han ikke kjenner, ⁵¹ og han skal straffe ham med den største strenghet og gi ham hans del blant hyklerne. Der skal han gråte og skjære tenner.

NV96 oversetter Matteus 24:48 på denne måten: «Men hvis den onde slave noen gang skulle si i sitt hjerte?» Dette er en hypotetisk situasjon, og det er ett ord som hjelper oss til å se bakgrunnen for denne situasjonen, nemlig det demonstrative pronomenet ekeinos («dette, denne») i Lukas 12:45 og i Matteus 24:48, 49.

Det demonstrative pronomenet ekeinos krever en antecedent, noe som det viser tilbake til, og den eneste kandidaten i Lukas 12:45 er forvalteren, som er underforstått i Jesu illustrasjon om herren og hans slaver i Lukas 12:35-40. Poenget her er at en person som vil fylle rollen som forvalteren, kan bli ond, og i så tilfelle vil han bli straffet. Men den som vil fylle rollen som forvalteren, vil bli belønnet. Som nevnt er det ingen kontekst i Matteus 24:45-46. Men Jesu illustrasjon i Lukas 12:35-40 må også være bakgrunnen for illustrasjonen om den onde slave.

Når det gjelder den onde slave, sier Vakttårnet for 15 juli 2013, side 25:

Jesu advarsel dreide seg om en ond slave som i sitt hjerte trekker den slutning at hans herre drøyer, og som begynner å slå sine medslaver. Jesus sa at når herren kommer, skal han straffe denne onde slaven «med den største strenghet». – Les Matteus 24:48–51.

Forutsa Jesus her at det skulle framstå en ond slave-klasse i de siste dager? Nei. Noen enkeltpersoner har riktignok hatt en holdning som ligner på holdningen til den onde slaven Jesus beskrev. Vi omtaler disse som frafalne, enten de tilhørte de salvede eller den ‘store skare’. (Åp 7:9) Men de utgjør ikke en ond slave-klasse. Jesus sa ikke at han skulle utnevne en ond slave. Hans ord om den onde slaven er i virkeligheten en advarsel rettet til den tro og kloke slave.

Legg merke til at Jesus begynner advarselen med ordene «hvis . . . noen gang». En greskkyndig sier at det greske uttrykket «i praksis utgjør en hypotetisk betingelse». Det er som om Jesus sa: ‘Hvis den tro og kloke slave noen gang skulle behandle sine medslaver dårlig på disse måtene, vil hans herre straffe ham strengt når han kommer.’ (Se også Lukas 12:45.) Den kollektive tro og kloke slave har imidlertid fortsatt å holde seg våken og å sørge for næringsrik åndelig mat.

De salvede brødrene som tjener sammen som den tro og kloke slave, er klar over at de må stå til regnskap overfor sin herre for den måten de tar seg av hans tjenestefolk på. Disse salvede brødrene har et oppriktig ønske om å fullføre sin ansvarsoppgave på en lojal måte, slik at de kan få høre sin herre si «vel gjort» når han til slutt kommer.

Vakttårnets kommentarer er i samsvar med den greske grammatikken. Og konklusjonen om at Jesus ikke utnevnte den onde slave, kan også anvendes på den trofaste slave, ja, den vise. Jesus utnevnte ikke den trofaste slave, ja, den vise. I forbindelse med begge slaver er det spørsmål, og det viser at begge situasjoner er hypotetiske. Konklusjonen er derfor at det aldri har vært «en tro og klok slave» i den betydning som medlemmene av det styrende råd bruker begrepet.

Men når Jesus kommer som dommer i den store trengsel, vil det være mange trofaste slaver som utfører sitt kristne arbeid og som er på vakt. Og på lignende måte vil det være onde slaver som vil bli straffet.

Når det gjelder den onde slave, følger medlemmene av det styrende råd sitt prinsipp om at deler av en illustrasjon ikke skal tolkes som profetier, bare det grunnleggende budskapet er viktig. Men de nekter å følge dette prinsippet når det gjelder «den tro og kloke slave». Dette viser at medlemmene av det styrende råd taler med to tunger.

Jesus sier ikke at “den trofaste slave, ja, den vise” vil komme, akkurat som han ikke sier at «den onde slave» vil komme. Men han spør om hvem som vil fylle oppgaven som «den trofaste slave, ja, den vise» når Jesus kommer i den store trengsel.

AVSLUTTENDE BEMERKNINGER

Fokuset i denne studien har vært betydningen av ordene «den tro og kloke slave (den trofaste slave, ja, den vise). De ni medlemmene av det styrende råd hevder at ordene om den tro og kloke slave er en profeti som blir oppfylt på dem. Det er ingenting i teksten eller i konteksten som viser at ordene om den tro og kloke slave er en profeti. Tvert imot viser ordene i Lukas 12:35-46, som er en parallell til Matteus 24:45-47 at ordene er en del av en større illustrasjon som ikke har noen profetisk betydning.

 Alle de andre fem illustrasjonene i Matteus 24:32 til 25:30 har et grunnleggende budskap: «Vær på vakt, for dere vet ikke når Menneskesønnen kommer.» Dette støtter konklusjonen i denne studien om at illustrasjonen om den trofaste slave, ja, den vise og den onde slave har det samme grunnleggende budskap og ikke er noen profeti.

Når medlemmene av det styrende råd behandler illustrasjonen om den tro og kloke slave som en profeti, bryter de deres eget prinsipp om at delene av en illustrasjon ikke har noen profetisk betydning, bare det grunnleggende budskapet er viktig.