TEGNET 6: DET STYRENDE RÅD OG GUDDOMMELIG INSPIRASJON

I denne studien skal jeg vise at medlemmene av det styrende råd ikke alltid er ærlige, og deres karaktertrekk er at de taler med to tunger.

Medlemmene av det styrende råd sier at de ikke er inspirert av Gud. Men de ord de bruker, når de snakker om at lyset blir klarere, viser at de påberoper seg guddommelig inspirasjon, og derfor taler de med to tunger.

En av dem sa at en ny forståelse “blir kommunisert fra himmelen til jorden av den hellige ånd”. Dette betyr at de hevder at Gud gir informasjon direkte til sinnene til medlemmene av det styrende råd. Dette er det samme som å si at de er inspirert av Gud.

DET STYRENDE RÅDS FORFALSKING AV HISTORIEN  

Den forrige artikkelen drøftet påstanden om at de ni medlemmene av det styrende råd er den tro og kloke slave. Jeg har vist at dette er ren fantasi, og at det ikke har noen støtte i Bibelen. Nå skal jeg drøfte det styrende råd, med vekt på påstanden om at Gud inspirerer medlemmene til å gi åndelig føde til den rette tid. Jeg skal vise at dette også er ren fantasi.

Kapittel 3 av min bok in Min Elskede Religion — Og Det Styrende Råd  har en detaljert analyse av forskjellige sider ved det styrende råd. Jeg viser at i strid med hva medlemmene av det styrende råd sier, så var det ikke noe styrende råd for de kristne menigheter i det første århundre evt. Og jeg viser at det ikke er noe grunnlag i Bibelen for at det skulle være et styrende råd — en regjering for Jehovas vitner — i dag. Før jeg drøfter påstanden fra medlemmene av det styrende råd om at de er inspirert av Gud, har jeg noen kommentarer til røttene for det nåværende styrende råd.

Jeg viser i min bok at det styrende råd for første gang ble dannet i året 1971, og det var ikke noe styrende råd blant Jehovas vitner før den tid. Men medlemmene av det styrende råd har forsøkt å bevise rådets berettigelse ved å hevde at det har røtter helt tilbake til året 1919 da det styrende råd ble utnevnt av Jesus.

Ordet «løyn» blir definert som å si noe som er usant når vedkommende vet at det er usant. Når noen sier noe som ikke er sant, vil jeg alltid la tvilen komme vedkommende til gode — kanskje vet ikke personen at det han sier er usant. Derfor bruker jeg bare ordet «løyn» når jeg har beviser for at vedkommende vet at det han eller hun sier, er usant.

I forbindelse med påstanden fra medlemmene av det styrende råd om at deres røtter går tilbake til året 1919, så kan jeg si at de lyver. I sin tale «How does the Light get Brighter» på JWBroadcasting sa Jeffrey Winder, som er medlem av det styrende råd, at når et emne ble drøftet av det styrende råd, var det før drøftelsen i rådet en komite som hadde funnet fram alt Vakttårnets litteratur hadde sagt om emnet siden året 1879 og hadde presentert det for rådet. Derfor kan jeg si at medlemmene av det styrende råd vet at når de sier at det styrende råd ble opprettet i året 1919, så er dette løyn. Dette betyr at de er skyldig i historieforfalskning.

Når det gjelder påstanden til medlemmene av det styrende råd, siterer jeg fra Vakttårnet for 15. Mars 1990, side 14 (over) og Vakttårnet for februar 2017, side 25 (under):

²¹ Da Jesus Kristus i 1918 inspiserte dem som hevdet at de var hans tjenere, fant han altså en internasjonal gruppe kristne som utbredte Bibelens sannheter både i menigheten og i det offentlige forkynnelsesarbeid. I 1919 gikk det virkelig som Kristus hadde forutsagt: «Det er den tjeneren som herren finner i ferd med dette når han kommer tilbake. Lykkelig er han! Sannelig, jeg sier dere: Herren skal sette ham over alt han eier.» (Matteus 24: 46, 47) Disse sanne kristne gikk inn til sin herres glede. Fordi de hadde vært «tro i lite», ble de ’satt over mye’ av sin herre. (Matteus 25: 21) Den tro og kloke tjener og dens styrende råd var på plass og var klar for et utvidet oppdrag. Hvor glade bør vi ikke være for at det var tilfellet, for lojale kristne høster virkelig stort gagn av det trofaste arbeid som blir utført av den tro og kloke tjener og dens styrende råd!

¹⁰ I 1919, tre år etter bror Russells død, utnevnte Jesus «den tro og kloke slave». Hvorfor? For at den skulle gi Jesu tjenestefolk «mat i rette tid». (Matt 24:45) Allerede i disse tidlige årene sørget en liten gruppe salvede brødre som tjente ved hovedkontoret i Brooklyn i New York, for at Jesu disipler fikk åndelig mat. Uttrykket «det styrende organ» (senere kalt «det styrende råd») begynte å bli brukt i publikasjonene våre i 1940-årene, da det ble forbundet med selskapet Watch Tower Bible and Tract Society. Men i 1971 ble det styrende råd skilt ut fra dette selskapet og dets styremedlemmer. Selskapet var en juridisk ordning, ikke en bibelsk. Fra da av kunne også salvede brødre som ikke var styremedlemmer av Selskapet, bli medlemmer av det styrende råd.

Det er ikke sant at det var et styrende råd — en gruppe salvede brødre som samarbeidet for å lede Bibelstudentene og for å dele ut åndelig føde i 1919. De ledende brødre ble løslatt fra fengsel i mars 1919. I sin bok Fremad i tro (norsk utgave) viser A. H. Macmillan at situasjonen var svært uoversiktlig resten av året 1919. Som en prøve på om arbeidet før fengslingen skulle fortsette, holdt J. F. Rutherford foredraget «The Hope for Distressed Humanity» i Los Angeles, og det var 7 000 til stede. Dette ble tatt som et tegn på at arbeidet skulle fortsette. Betel-kontoret begynte ikke å fungere før i oktober 1919. J.F. Rutherford tok ledelsen, men det var ingen gruppe salvede brødre som ledet arbeidet og ga åndelig føde til andre.

Det var heller ikke en gruppe salvede brødre som ga åndelig føde til andre kristne etter 1919. J. F. Rutherford traff de fleste avgjørelser, og han skrev alle bøker og brosjyrer og mange artikler i Vakttårtnet (den åndelige føden). Fra året 1942 var det president N. H. Knorr som traff de fleste avgjørelser og visepresident F. W. Franz lede arbeidet med å skrive litteraturen.

Vakttårnet for 15. September 1950, sidene 315 og 316, viser at det var president Knorr og ikke et styrende råd som tok avgjørelsen om å lage en ny bibeloversettelse. Da oversettelsen av De kristne greske skrifter var ferdig oversatt, informerte Knorr — og ikke et styrende råd — direktørene for Selskapet Vakttårnet om eksistensen av den nye oversettelsen:

Spesielt siden 1946 har presidenten for Watch Tower Bible & Tract Society etterspurt en slik oversettelse [en klar og nøyaktig oversettelse] av De kristne greske skrifter. Det var 3. september kl. 08 ved hovedkvarteret i Brooklyn at Selskapets president arrangerte et møte med direktørene for Pannsylvania-selskapet og New York-Selskapet — bare én direktør var fraværende. Etter at møtet ble åpnet med bønn. Kunngjorde presidenten for de åtte andre direktørene eksistensen av en “New World Bible Translation Committee” som var ferdig med oversettelsen av De kristne greske skrifter. Watch Tower Bible & Tract Society of Pennsylvania hadde dagen før fått eiendomsretten til denne oversettelsen.

Som en bekreftelse på at direktørene i Selskapet Vakttårnet ikke var et styrende råd, siterer jeg fra Walsh-rettsaken i Skotland i 1954, hvor følgende meningsutveksling forekom mellom F. W. Franz (F) og dommeren (J):

J: Når det gjelder åndelige spørsmål, har hver av direktørene en likeverdig stemme?

F: Presidenten er talspersonen. Han holder talene og viser fremgangen i forståelsen av Skriftene. Han kan gi midlertidige oppdrag til medlemmer av hovedkvarteret om å holde taler som viser hvordan nytt lys har kommet til deler av Bibelen.

J: Si meg, blir denne fremgangen, som du peker på, stemt over av direktørene?

F: Nei.

J: Hvordan blir de endelig vedtatt?

F: De går gjennom en redaksjonell kommite. Og jeg gir mitt OK etter at jeg har gransket skriftene. Så gir jeg dem til president Knorr, og president Knorr gir sitt endelige OK.

J: Dette blir ikke forelagt direktørene i de thele tatt?

F: Nei.

Det er helt klart at det ikke vare noe styrende råd i 1954!

 I den nye forståelsen om at det styrende råd er identisk med den tro og kloke slave er også det synspunktet at ikke ett av medlemmene av det styrende råd er slaven. Men bare når rådet gjør et enstemmig vedtak, fungerer rådet som den tro og kloke slave.

Hvis vi holder fast ved dette, er det ikke mulig fra noe som helst synspunkt å hevde at den tro og kloke slave eksisterte før innføringen av det styrende råd i året 1971. For det er et historisk faktum at fra 1919 til 1971 var det presidenten for Selskapet Vakttårnet som traff den endelige beslutning i saker som gjaldt bibelske spørsmål og organisasjonen.

Et styrende råd, med en gruppe likeverdige medlemmer, som i fellesskap traff alle beslutninger, ble først opprettet i 1971. Derfor er det helt klart at «den tro og kloke slave» ikke kunne ha blitt utnevnt i 1919, da det ikke var noe styrende råd eller en gruppe salvede brødre som handlet som en kollektiv person og gå åndelig føde til andre.

Jehovas vitners historie viser uten skygge av tvil at det ikke var en gruppe salvede brødre som fungerte som et styrende råd og ga åndelig føde til andre mellom 1919 og 1971. Når medlemmene av det styrende råd sier det motsatte og hevder at det styrende råd og den tro og kloke slave ble utnevnt av Jehova i1919, så er dette direkte løyn og et bevisst forsøk på historieforfalskning.

DET STYRENDE RÅDS PÅSTAND OM AT MEDLEMMENE ER INSPIRERT AV GUD

De ni medlemmene av det styrende råd påstår at de er de eneste som kan fortolke Bibelen på riktig måte. Alle Jehovas vitner er pålagt å godta alt det som medlemmene av det styrende råd sier og skriver, og de som er uenig med det styrende råd, blir fjernet fra menigheten. Grunnlaget for deres påstand er Matteus 24:45-47:

⁴⁵ Hvem er egentlig den tro og kloke slave, som hans herre har satt over sine tjenestefolk for å gi dem deres mat i rette tid? ⁴⁶ Lykkelig er den slaven hvis hans herre, når han kommer, finner ham i ferd med å gjøre dette! ⁴⁷ Jeg sier dere i sannhet: Han skal sette ham over alt det han eier.

I artikkelen «Tegnet 5: ‘Den tro og kloke slave’ Matteus 24:45» viste jeg at versene 45-47 er en del av en illustrasjon, og den mat som er nevnt, er bokstavelig mat som den slaven som var ansvarlig for herrens husholdning, skulle gi sine medslaver. Medlemmene av det syrende råds allegoriske fortolkning av disse versene som en profeti om dem selv, må bli forkastet.

Jeg vil nå gå dypere inn i spørsmålet om mat i den rette tid, og jeg siterer Vakttårnet for 1. oktober 2000, side 21:

12 Legg merke til uttrykket «i rette tid». På det rette tidspunkt har vår «Store Veileder», Jehova, ved hjelp av sin Sønn og slaveklassen ledet sitt folk i spørsmål som gjelder lære og oppførsel. Det er som om vi kollektivt har hørt en røst si til oss: «Dette er veien. Gå på den» — når det har vært fare for at vi skulle gå til høyre eller til venstre. (Jesaja 30: 20, 21) Når de enkelte oppmerksomt leser Bibelen og alle de bibelske publikasjonene, har de dessuten ofte hatt følelsen av at de tankene som blir uttrykt der, er rettet spesielt til dem. Ja, vi får guddommelig veiledning og rettledning i rette tid, slik at vi kan motstå fristelser og treffe kloke avgjørelser.

Ordene i sitatet stiller medlemmene av det styrende råd i samme posisjon som profetene i bibelsk tid, som var Jehovas talerør og som var inspirert av ham.

FORSKJELLEN PÅ INSPIRASJON OG LEDELSE

Jeg undres over om medlemmene av det styrende råd noen gang har tenkt grundig gjennom og analysert uttrykket «på det rette tidspunkt har… ledet sitt folk». Eller er dette bare et tomt uttrykk som dekker vage og udefinerte tanker? Hva påstandene i sitatet virkelig innebærer, finnes i rammen nedenfor:

Ordene «i rette tid» betyr at ikke bare noen ganger, men hele tiden, uavbrutt, blir fortolkningene til medlemmene av det styrende råd ledet av Gud, og de er akkurat den åndelige føde som Gud vil at hans tjenere skal få når de har behov for det.

Det virkelig spørsmål er hvordan Gud gir medlemmene av det styrende råd den kunnskap som de trenger for å gi andre kristne den åndelige føde de trenger til forskjellige tider.

I motsetning til hva mange vil tro, så er svaret på dette spørsmålet enkelt: Enten vil Gud bruke inspirasjon eller så vil han bruke ledelse. Hva er forskjellen?

HVORDAN INSPIRASJON FOREGÅR

Bibelen viser at det er tre former for inspirasjon:

• Guds profeter i gammel tid ble mirakuløst gitt de ordene de skulle tale. Derfor kunne de si: «Så sier Jehova.»
• I det første århundre evt. før De kristne greske skrifter var skrevet, ga Guds ånd mirakuløst noen kristne den gaven å ha kunnskap eller visdom som ikke var basert på deres eget stadium. Andre fikk en profetisk gave. (1 Korinter 12:8-10)
• Guds sekretærer som skrev bøkene i De kristne greske skrifter, fikk et omriss eller et bilde av forskjellige situasjoner. Så skulle de skrive ned budskapet med egne ord under ledelse av Guds ånd.

Inspirasjon er når Guds ånd på en klar og direkte måte gir mennesker et spesielt budskap.

 

HVORDAN LEDELSE FOREGÅR

Det er bare én form for ledelse som er nevnt i Bibelen. Gud forårsaker direkte eller indirekte eller tillater at en bestemt situasjon utvikler seg, og åndeligsinnede kristne vil så trekke en slutning på grunn av denne situasjonen. Et godt eksempel på hvordan ledelse foregår, finner vi i situasjonen med Peter og Kornelius i Apostlenes gjerninger 10:1-48.

Det gode budskap om riket hadde bare blitt forkynt for jøder og samaritaner. Men nå var tiden kommet da budskapet også skulle forkynnes for folk av nasjonene. Peter ville ikke drømme om å forkynne for folk av nasjonene, som i hans øyne var urene. La oss nå se hvordan Gud ledet Peter til å forandre innstilling.

Peter fikk et syn av en duk med alle slags urene dyr. Han fikk beskjed om å spise, men han nektet. (versne 10-16) Peter var nå i stor villede, for han forsto ikke betydningen av synet. Sendebud fra Kornelius kom til Peter og sa at en engel hadde fortalt Kornelius at Peter ville komme til ham. På grunn av situasjonen med duken og engelens ord — dette var spesielle situasjoner — så trakk han den slutning at han måtte gjøre noe han aldri hadde gjort før, nemlig å besøke en uren mann av nasjonene. (versene 17-29)

Så kom det neste skrittet som Peter så på som umulig. Kornelius forklarte situasjonen, og så sa han: «Nå er vi da alle til stede framfor Gud for å høre alt det du er blitt befalt av Jehova å si.» (Versene 30-33) Jehova hadde ikke befalt Peter å si noe som helst. Men på grunn av denne helt spesielle situasjonen, at Jehova hadde ledet ham til Kornelius, så trakk han den slutning at han skulle gjøre noe han aldri hadde gjort, nemlig å forkynne det gode budskap om Jesus og Guds rike for folk av nasjonene. (Versene 34-43) Mens Peter talte, falt den hellige ånd på dem som var tilstede, og de talte i tunger. På grunn av denne situasjonen traff Peter den konklusjon at disse menneskene av nasjonene måtte bli døpt. (Versene 44-48)

Den handling som Gud ønsket at Peter skulle gjøre, var uten sidestykke. Men på grunn av de situasjoner som Gud på mirakuløst vis hadde forårsaket, så trakk Peter den slutning en åndeligsinnet kristen burde trekke: Folk fra nasjonene skulle nå bli en del av Guds folk, av det åndelig Israel.

GUDS LEDELSE I ENDENS TID

I vår tid er Bibelen komplett, og det er ikke lenger behov for inspirasjon. Det betyr at den eneste ting Gud vil bruke for å rettlede sitt folk er ledelse. Vi kan aldri vite om en bestemt situasjon er et resultat av Guds ledelse. Men det finnes situasjoner hvor det er svært sannsynlig at Gud har ledet sitt folk. Men Guds ledelse har foregått på en helt annen måte enn medlemmene av det styrende råd hevder. Jeg skal gi noen eksempler.

JESU NÆRVÆR

I 1870-årene begynte C. T. Russell og hans medarbeidere et systematisk bibelstudium for å finne sannheten om Gud. Men ingen av dem kjente Bibelens grunnspråk. De var derfor avhengig av King James-oversettelsen, som ble oversatt i 1611. Denne oversettelsen gjenga det greske ordet parousia med «komme» i Matteus 24:3 og andre steder. Dette dekket over det faktum at Jesus skulle komme tilbake som konge og være usynlig nærværende.

 I året 1864 foretok Benjamin Wilson en oversettelse av De kristne greske skrifter med navnet The Emphatic Diaglott. I denne oversettelsen ble parousia oversatt med «nærvær». Da Bibelstudentene ble gjort oppmerksom på denne oversettelsen, brukte de ordet «nærvær» som grunnlag for deres studium av Jesu gjenkomst. Og etter hvert forsto de at Jesus skulle ha et usynlig nærvær.

Fordi The Emphatic Diaglott la grunnlaget for forståelsen av en av de viktigste lærepunktene i De kristne greske skrifeter, er det naturlig å tro at Jehova ledet oppmerksomheten til Bibelstudentene til The Emphatic Diaglott.

FORSTÅELSEN AV DANIELS BOK

Når det gjelder forståelsen av Guds hensikt, siterer jeg Matteus 11:25 (over) og Daniel 12:9 (under):

²⁵ På den tiden sa Jesus i et svar: «Jeg lovpriser deg offentlig, Far, himmelens og jordens Herre, fordi du har skjult disse ting for de vise og intellektuelle og åpenbart dem for spedbarn.

⁹ Og han sa videre: «Gå bort, Daniel, for ordene er blitt skjult og forseglet inntil endens tid.

Gud har skjult betydningen av Bibelens tekst med hensikt, og den skulle først bli forstått i endens tid, slik Daniel 12:9 viser. Det er fem nøkler som vi trenger for å forstå Daniels bok og resten av Bibelen:

• Identifiseringen av Guds folk.
• Forståelsen av Jesu nærvær.
• Forståelsen av når endens tid er.
• Kjennskap til verdenshistorien og Guds folks historie.
• Kunnskap om Bibelens språk hebraisk, arameisk og gresk.

Endens tid løper parallellt med Jesu nærvær. Å identifisere endens tid er derfor basert på forståelsen av Jesu nærvær. Dette betyr at da Bibelstudentenes oppmersomhet ble rettet mot The Emphatic Diaglott, så forsto de sannheten om Jesu nærvær. Og dette var en av nøklene for å forstå Daniels bok.

Når Daniel viste at hans bok skulle være forseglet inntil endens tid, men så skulle den bli forstått, så betyr dette at i en tid da inspirasjon ikke lenger foregår, så ville Gud bruke sin ledelse for å hjelpe sitt folk. Derfor er det sannsynlig at den situasjon som førte til at Bibelstudentene forsto Jesu nærvær, var Guds ledelse.

IDENTIFISERINGEN AV DEN STORE SKARE

Åpenbaringen 7:9-17 nevner at den store skare står foran Guds trone. I lang tid hadde Guds salvede tjenere stilt det spørsmålet som vi finner i Åpenbaringen 7:13: «Disse som er kledd i de hvite lange kjortlene, hvem er de, og hvor er de kommet fra?»  Bibelstudentens oppfatning var at den store skare var en sekundær himmelsk klasse i tillegg til de 144 000.

I 1923 drøftet Vakttårnet illustrasjonen om sauene og geitene i Matteus 25:31-46. Oppfatningen var at sauene da ble adskilt fra geitene, og at sauene skulle leve i det jordiske paradis. Mens det himmelske kall fremdeles gikk ut, var det flere artikler i Vakttårnet som rettet oppmerksomheten mot det paradis som skulle bli på jorden. I de 12 årene etter 1923 var det flere av Guds tjenere som snakket om paradiset på jorden.

Og i 1935 ved et stevne i Washington D.C. og der var det et stort antall av stevnedeltagerne som ga uttrykk for at de så fram til et liv i det jordiske paradis. Det var 840 personer som ble døpt, og de fleste av dem ga uttrykk for at de så fram til å leve i det jordiske paradis. Dette betyr at Jehova på dette stevnet ved sin ledelse hadde besvart det spørsmål hans salvede tjenere hadde stilt. Han ledet de salvedes oppmerksomhet mot disse personer som hadde et jordisk håp. Og når alle disse med det jordiske håp nå sto fram, trakk Guds salvede tjenere følgende slutning: Her er den store skare! Dette var et klart eksempel på Guds ledelse.

GUDS NAVN I NY VERDEN-OVERSETTELSEN AV DE KRISTNE GRESKE SKRIFTER

I den første del av det 20.århundre ble noen nye bibeloversettelser laget. Men alle inneholdt mange unøyaktige gjengivelser som støttet forskjellige ikke-bibelske læresetninger som forskjellige religioner hadde. På grunn av dette så Jehovas vitners ledere behovet for å lage en ny bokstavelig oversettelse som ikke var avhengig av forskjellige dogmer.

I andre halvdel av 1940-årene var det personer som var tilsluttet Selskapet Vakttårnet, med kunnskaper i gresk, hebraisk og arameisk, som begynte arbeidet med en ny bibeloversettelse.

Det var ett viktig spørsmål som oppsto: Alle tilgjengelige gamle greske håndskrifter hadde forkortelsene ks og ths istedet for Guds navn yhwh. Skulle så navnet «Jehova» forekomme i De kristne greske skrifter?

Det var noe som hendte, som ga oversetterne et godt grunnlag for å inkludere Guds navn i De kristne greske skrifter. I 1944 skrev W. G. Waddell en artikkel hvor han drøftet noen håndskrifter av den greske Septuaginta-oversettelsen, som var i Egypt og som hadde navnet yhwh. Oppmerksomheten til bibeloversetterne ble vakt, og to misjonærer for Jehovas vitner i Egypt ble bedt om å  studere disse håndskriftene. Det gjorde de, foruten at de fotograferte fragmentene av disse håndskriftene med navnet Fouad 266. Nå hadde oversetterne språklige og filologiske grunner for å bruke Guds navn Jehova i De kristne greske skrifter.[1]

Det er svært sannsynlig at det var Jehova som direkte eller indirekte forårsaket funnene av Fouad 266 på dette avgjørende tidspunktet for oversettelsen som vitnene holdt på å lage. Ved Guds sannsynlige ledelse ble hans navn tatt med i NWT1950.

DET ILDRØDE VILLDYRET I ÅPENBARINGEN 17

Guds ledelse kan også være at han oppfyller sine profetier, og hans åndeligsinnede tjenere ser og forstår oppfyllelsen. Et eksempel er profetien i Åpenbaringen 17:3, 7-11. Sju konger eller verdensmakter blir nevnt. Guds ledelse kan ses på to områder. Daniel kapitlene 7 og 8 beskriver forskjellige verdensmakter. Ved å studere disse kapitlene kan identiteten til de nevnte sju konger bli forstått. En del av Guds ledelse er at én del av Bibelen forklarer en annen del — her Daniel som forklarer Åpenbaringen.

Da Johannes skrev Åpenbaringen, hadde de fem verdensmaktene Egypt, Assyria, Babylonia, Persia og Grekenland falt. Johannes sier at «én er», som var den romerske verdensmakt på hans tid, og «den andre er enda ikke kommet», noe som referer til den Anglo-Amerikanske verdensmakt. Etter disse kom villdyret, som var en åttende konge, og som «utspringer fra de sju». Etter første verdenskrig hadde Bibelstudentene identifisert Folkeforbundet som den åttende kongen, som villdyret. Dette villdyret «var, men er ikke» og det «skal stige opp av avgrunnen». Hvordan ville dette skje?

I foredraget «Peace can it Last?» ved New World Theocratic Assembly i Cleveland  Ohio i 1942,  sa N. H. Knorr at krigen ville ende med en følgende periode med fred, og at Folkeforbundet ville få livet tilbake. Da Knorr helt riktig talte om fremtiden, var han ikke inspirert. Men dette var Jehovas vitners synspunkt.

I løpet av andre verdenskrig var Folkeforbundet i avgrunnen, fordi det ikke lenger fungerte. Men etter krigen steg det opp av avgrunnen som De forente nasjoner. Når dette skjedde, var profetien blitt oppfylt, og dette representerte den andre del av Guds ledelse. Ved å forstå oppfyllelsen av denne profetien, ble Guds åndeligsinnede tjenere ledet til å se at deres forståelse av Åpenbaringen 17 var riktig.

Jeg har allerede nevnt at vi kan ikke være helt sikre på når Gud leder sitt folk. Men alle de fem situasjonene som jeg har drøftet, er både spesielle og viktige. Og disse situasjonene kunne vanskelig ha blitt oppdaget og forstått ved Guds tjeneres naturlige krefter og kunnskap. Derfor er det svært sannsynlig at hver av disse situasjonene var et uttrykk for Jehova Guds ledelse.

Guds ledelse av sitt folk i endens tid har foregått på følgende måte:  Jehova har ved viktige tidspunkter direkte eller indirekte forårsaket eller tillatt visse situasjoner å oppstå. Disse situasjonene har vært av det slag at når oppmerksomheten til de åndeligsinnede Guds tjenere har blitt ledet mot disse situasjoner, så har de trukket de konklusjoner som Gud har ønsket.

[1]. https://academic.oup.com/jts/article-abstract/os-XLV/179-180/158/1675638?redirectedFrom=fulltext&login=false. See Forordet til the New World Translation of the Greek Scriptures (1950).

HVA INNEBÆRER DET «Å GI DEM DERES MAT I RETTE TID»?

Jeg har allerede vist at inspirasjon betyr at mennesker får budskaper direkte fra Gud, Ledelse derimot betyr at Gud direkte eller indirekte forårsaker eller tillater at spesielle situasjoner oppstår, og Guds åndeligsinnede tjenere trekker de konklusjoner av disse situasjonene som Gud ønsker.

MEDLEMMENE AV DET STYRENDE RÅDS PÅSTAND OM Å VÆRE INSPIRERT AV GUD

Medlemmene av det styrende råd benekter at de er inspirert av Gud. Men en analyse av deres skrifter og handlinger viser at de taler med to tunger: På en fordekt måte påstår de at de er inspirert av Gud, mens de åpenlyst benekter dette. La oss se.

Jeg siterer Vakttårnet for 1. Oktober 2000, side 21, én gang til:

¹² Legg merke til uttrykket «i rette tid». På det rette tidspunkt har vår «Store Veileder», Jehova, ved hjelp av sin Sønn og slaveklassen ledet sitt folk i spørsmål som gjelder lære og oppførsel. Det er som om vi kollektivt har hørt en røst si til oss: «Dette er veien. Gå på den» — når det har vært fare for at vi skulle gå til høyre eller til venstre. (Jesaja 30: 20, 21) Når de enkelte oppmerksomt leser Bibelen og alle de bibelske publikasjonene, har de dessuten ofte hatt følelsen av at de tankene som blir uttrykt der, er rettet spesielt til dem. Ja, vi får guddommelig veiledning og rettledning i rette tid, slik at vi kan motstå fristelser og treffe kloke avgjørelser.

Hva er det medlemmene av det styrende råd sier her? Påstår de at de er inspirert av Gud? Nei. Men ordene «å gi dem deres mat i rette tid», og den måten de forklarer disse ord, viser at de påberoper seg kontinuerlig ledelse — til enhver tid leder Gud medlemmene av det styrende råd til å publisere artikler som inneholder informasjon som Gud ønsker at hans folk skal få, fordi de trenger akkurat denne informasjonen på dette tidspunkt.

Når medlemmene av det styrende råd hevder at Gud kontinuerlig leder dem til å lage den åndelige føde hans folk trenger, så betyr det at Gud kontinuerlig leder medlemmene av det styrende råds tanker, slik at de kan vite hva slags føde Gud ønsker for sitt folk til enhver tid.

Dette er en påstand om guddommelig inspirasjon!

 

Det er slik, fordi inspirasjon er betydningen av ordene kontinuerlig ledelse i sitatet ovenfor. Det finnes ikke noe eksempel  på kontinuerlig ledelse av Guds tjenere i Bibelen. Derfor er det helt klart at når medlemmene av det styrende råd sier at de gir Guds folk mat i rette tid, så er dette en fordekt måte å si at de er inspirert av Gud — mens de samtidig åpenlyst benekter at de er inspirert av Gud.

En annen side av dette spørsmålet ble uttrykt i Vakttårnet for 15. juli 2010, side 23:

¹⁰ Når tiden er inne til at et åndelig spørsmål skal bli klargjort i vår tid, hjelper den hellige ånd ansvarlige representanter for «den tro og kloke slave» ved hovedkontoret til å forstå dype sannheter som ikke er blitt forstått tidligere. (Matt 24:45; 1. Kor 2:13) Hele det styrende råd vurderer om noen forklaringer trenger å justeres. (Apg 15:6) Hvis de finner det nødvendig å foreta en justering, publiserer de den justerte forklaringen til nytte for alle. (Matt 10:27) Etter hvert som tiden går, kan det bli behov for ytterligere klargjøring, og også det man da kommer fram til, blir forklart på en åpen og ærlig måte. – Se rammen «Hvordan ånden åpenbarte betydningen av det åndelige tempel».

Dette er et klart uttrykk for kontinuerlig inspirasjon. Påstanden er at medlemmene av det styrende råd når Gud ønsker det, får kunnskap om «dype sannheter som ikke er blitt forstått tidligere». Den eneste måten dette kan skje på, er at Gud på mirakuløs måte gir dem denne kunnskapen. Ingen kan benekte at dette er det samme som inspirasjon. For mennesker kan ikke forstå dype sannheter i deres egen kraft.

Jeg har allerede nevnt foredraget til Jeffrey Winder, som er medlem av det styrende råd, på JW Broadcasting med tittelen: «How does the Light get Brighter».[1] I dette foredraget siterte Winder fra artikkelen i Vakttårnet for 15. juli 2010. Winder sa at det styrende råd ikke er inspirert av Gud og kan ta feil i læremessige og organisatoriske spørsmål, og dette er selvsagt riktig. Men i direkte motstrid med dette så viser han flere ganger at medlemmene av det styrende råd er inspirert av Gud. Jeg siterer noen få slike utsagn:

Til hvem er det Jehova åpenbarer klargjorte sannheter?

Det er helt klart hvordan åndelig sannhet, en ny forståelse blir kommunisert fra himmelen til jorden (is communicated from heaven to earth) ved hjelp av den hellige ånd gjennom den kanal som den tro og kloke slave er.

Jehova åpenbarer en klargjort forståelse (clarified understanding) til sin tid, når det er behov, og når det vil hjelpe oss til å utføre hans vilje.

Med denne grundige gjennomgang og under bønn, når det er enstemmig støtte, så ser brødrene Jehovas ledelse. (Jehovah’s direction)

Ordene «å forstå dype sannheter som ikke er forstått tidligere», «Jehova åpenbarer» og «blir kommunisert fra himmelen til jorden» er direkte krav på inspirasjon. Det virkelige problem for kristne og deres tro er at disse uttalelser peker på en autoritet i tillegg til Bibelen, en autoritet som står over Bibelen. Det er «Guds kanal» som består av de ni menn som er medlemmer av Jehovas vitners styrende råd.

 Det siste sitater sier at når alle de ni mennene er enige, så ser de Jehovas ledelse (= inspirasjon). Men som jeg har vist ovenfor, er Guds ledelse at han direkte eller indirekte forårsaker eller tillater at en situasjon oppstår. Og når Guds tjenere på jorden ser denne situasjonen, så forstår de en spesiell sannhet. Dette var tilfellet da den store skare kom til syne i 1935, og det var tilfellet da håndskrifter av Septuaginta med yhwh ble oppdaget i 1944, og det var tilfellet da De forente nasjoner ble dannet i 1945.

Men det finnes ikke noe bibelsk eksempel som støtter den påstand at Jehova Gud fra himmelen kontinuerlig kommuniserer med ni menn på jorden ved å gi dem tanker i sinnet, slik at de forstår «dype sannheter som ikke er blitt forstått tidligere.

Påstanden om at Gud har en kanal på jorden som består av ni men, og at Gud kontinuerlig kommuniserer med disse menn, med det resultat at de forstår «dype sannheter som ikke er blitt forstått tidligere», er det samme som å forkaste Bibelen som den eneste kilde for den kristne tro. Disse mennene hevder at de er inspirert av Gud. De ni mennene i det styrende råd har gitt seg selv en stilling som er over Bibelen, fordi de hevder at ingen kan forstå Bibelen uten å gå gjennom dem.

Jeg har allerede vist at det er fem nøkler vi trenger for å forstå Bibelen. Tre av disse nøklene er det bare Jehovas vitner som kjenner til. I den neste artikkelen med tittelen «Tegnet 7: Guds administrasjon — hans kanal for meddelelse» viser jeg at fordi bare Jehovas vitner har disse nøklene, er det umulig å forstå Bibelen uten hjelp fra Jehovas vitner.

Jehovas vitners historie vitner om Jehova Guds ledelse, men ikke om hans inspirasjon. I dag er mer enn 90 % av Jehovas vitners lære basert direkte på Bibelen, og de siste 10 % er forvansket av medlemmene av det styrende råd, noe jeg viser i detalj i mange artikler på min nettside. De nevnte sanne lærepunktene ( mer enn 90 %) ble kjent lenge før medlemmene av det styrende råd gjorde krav på guddommelig inspirasjon, og de er ikke avhengig medlemmene av det styrende råds nye tolkninger. Disse sannheter kan oppriktige mennesker bare lære ved hjelp av Jehovas vitners forkynnelse.

Vi må skjelne mellom Jehovas vitner og det styrende råd. De kristne greske skrifter viser at det var mange medlemmer av de kristne menigheter i det første århundre evt. som søkte personlig makt. I begynnelsen av det andre århundre var det eldste i noen kristne menigheter som opphøyde seg selv til biskoper og gjorde krav på guddommelig inspirasjon. Men medlemmene i disse menigheter fortsatte å praktisere den sanne religion. Vi har en lignende situasjon i dag hvor de ni medlemmene av det styrende råd har gitt seg selv ubegrenset diktatorisk makt og påberoper seg guddommelig inspirasjon. Men medlemmene i Jehovas vitners menigheter fortsetter å praktisere den sanne religion.

Jehovas vitner forkynner det gode budskap om Guds rike over hele verden. Oppriktige mennesker kan bare lære sannheten om Gud ved hjelp av denne forkynnelsen. Medlemmene av det styrende råd har forårsaket mye skade på den kristne religion fra innsiden. Men de har ikke klart å ødelegge den eneste sanne religion.

MEDLEMMENE AV DET STYRENDE RÅDS ANSVARSFRASKRIVELSE

Collin’s Dictionary definerer «disclaimer» (ansvarsfraskrivelse) på følgende måte:

Ansvarsfraskrivelse er en uttalelse hvor en person sier at han ikke hadde kjennskap til en bestemt ting eller ikke var ansvarlig for denne tingen. Ansvarsfraskrivelse erklærer at et selskap ikke kan holdes ansvarlig for noe som er uriktig.[2]

Medlemmene av det styrende råd har fraskrevet seg ansvaret for den litteratur de publiserer, slik vi ser i Vakttårnet for Februar 2017, side 26:

¹² Det styrende råd er verken inspirert eller ufeilbarlig. Det styrende råd kan derfor ta feil i lærespørsmål eller når det gjelder organisasjonsmessig veiledning. Faktisk har Indeks til Vakttårnets publikasjoner en overskrift som heter «Justerte forståelser». Der er det en liste over justeringer i vår forståelse av Bibelen siden 1870. Jesus sa ikke at den åndelige maten fra den tro og kloke slave ville være perfekt. Så hvordan kan vi vite hva som er svaret på Jesu spørsmål: «Hvem er egentlig den tro og kloke slave?» (Matt 24:45) Hvilke beviser har vi for at det er det styrende råd som er den tro og kloke slave? La oss se på de samme tre faktorene som viste hvem som ledet det styrende råd i det første århundre.

Dette sitatet viser klart at medlemmene av det styrende råd taler med to tunger. Vi kan se dette når vi sammenligner følgende uttalelser:

Jesus sa ikke at den åndelige maten fra den tro og kloke slave ville være perfekt.  (Vakttårnet for februar 2017)

Legg merke til uttrykket «i rette tid». På det rette tidspunkt har vår «Store Veileder», Jehova, ved hjelp av sin Sønn og slaveklassen ledet sitt folk i spørsmål som gjelder lære og oppførsel. (Vakttårnet for oktober 2000)

For å gi dem deres mat i rette tid. (Matteus 24:45)

Ordene «ikke at den åndelige maten fra den tro og kloke slave ville være perfekt» motsier ordene «På det rette tidspunkt har vår «Store Veileder», Jehova, ved hjelp av sin Sønn og slaveklassen ledet sitt folk i spørsmål som gjelder lære og oppførsel.»

Ansvarsfraskrivelsen i Vakttårnet for februar 2017 sier i virkeligheten at artiklene og bøkene som det styrende råd utgir, kan inneholde dårlig åndelig mat, til og med falske læresetninger. Hvis vi tar dette bokstavelig, innebærer det at Jehovas vitner ikke kan stole på at det styrende råds publikasjoner  inneholder sannhet.

Her ser vi dobbeltmoralen til medlemmene av det styrende råd: De krever at alle vitner må akseptere alt de skriver som sannhet. Og hvis noen er uenig med medlemmene av det styrende råd, blir vedkommende fjernet fra menigheten. Men samtidig sier medlemmene av det styrende råd at det de skriver, kan inneholde feil når det gjelder lære og oppførsel. Dette viser at medlemmene av det styrende råd krever total lydighet uansett hva de gjør.

Et eksempel på det strenge krav om lydighet finner vi I Vakttårnet for februar 2022, artikkel 6, paragraf 15:

¹⁵ Nå som enden for denne onde verden er så nær, er det viktigere enn noen gang at vi stoler på Jehovas måte å gjøre ting på. Hvorfor det? Under den store trengsel kan det være at vi får instrukser som virker merkelige eller vanskelige å følge (engelsk tekst: we may receive instructions that seem strange, impractical, or illogical).  Jehova kommer jo ikke til å snakke til oss personlig. Sannsynligvis vil han gi oss instruksene gjennom sine utnevnte representanter. Det er ikke da vi skal sette spørsmålstegn ved instruksene eller være skeptiske og tenke: «Kommer dette virkelig fra Jehova, eller er det de ansvarlige brødrenes personlige mening?» Kommer du til å stole på Jehova og hans organisasjon i denne avgjørende tiden i menneskenes historie? Det synet du har på teokratisk veiledning nå, kan fortelle noe om hvordan du kommer til å reagere da. Hvis du stoler på den veiledningen vi får i dag, og er rask til å følge den, vil du sannsynligvis gjøre det samme under den store trengsel. – Luk 16:10. (Sort fet skrift i originalen.)

Selv om medlemmene av det styrende råd gir instruksjoner som er «merkelige (strange), ulogiske (illogical) eller upraktiske (impractical)», er dette «Jehovas måte å gjøre ting på», som andre setning i sitatet sier. Alle vitner må følge disse instrukser. Dette betyr at selv når vitnene ikke forstår betydningen av det medlemmene av det styrende råd sier eller skriver, eller det ser ut til å være ulogisk eller upraktisk, må vitnene tro at dette kommer fra Jehova.

Dette er direkte en påberopelse av guddommelig inspirasjon!

Ordene i sitatet er en direkte påberopelse av inspirasjon fra Gud. Dette viser at medlemmene av det styrende råd stiller seg selv på samme nivå som De hellige skrifter, eller egentlig over De hellige skrifter. Da jeg ble et vitne i 1961, hadde vi bare én autoritet, De hellige skrifter. I dag har Jehovas vitner to autoriteter, De hellige skrifter og det styrende råd. Men det styrende råd står over De hellige skrifter, for de hevder å være de eneste som kan tolke De hellige skrifter.

Ordene i det siste sitatet innebærer at vitnene må behandle det styrende råd som de som er inspirert av Gud, lik profetene som er nevnt i De hebraiske skrifter som sa: «Dette sier Jehova.» En bror som viser høyaktelse for medlemmene av det styrende råd, er Kenneth Flodin, som er tilsynsmann for Betelhjemmet og Watchtower Farms. Den 24. april 2023 holdt han en tale på JWBroadcasting med tittelen: «Jesus’ yoke is kindly» hvor han blant annet sa:

Det styrende råd kan bli sammenlignet med Jesu stemme, han som er menighetens hode. Når vi derfor er villige til å underordne oss den trofaste slave, vil vi automatisk underordne oss Jesu autoritet og ledelse.

 The Governing body could be likened to the voice of Jesus, the head of the congregation. So, when we willingly submit to the faithful slave, we are automatically submitting to Jesus’ authority and direction.[3]

Vakttårnet for 15. Februar 1994 hadde en artikkel med tittelen: Er «Jehovas vitner en kult?» Artikkelen gikk imot en slik oppfatning, og vi leser:

Det er akkurat på grunn av denne nære troskap mot Bibelens læresetninger, at den høyaktelse og idolisering (veneration and idolization) av menneskelige ledere som er så karakteristisk for kulter i dag, ikke finnes blant Jehovas vitner. De forkaster skillet mellom presteskap og lekfolk.

Jeg ble et vitne i 1961, og jeg kan bekrefte at de siterte ordene var sanne i 1994. Men i det 21. århundre har jeg med større og større bekymring sett hvordan lojaliteten til medlemmene av menighetene til Bibelen har forandret seg til en lojalitet og idolisering av mennesker, av medlemmene av det styrende råd.

Grunnen til dette er det jeg vil kalle en bevisst kampanje, eller rettere sagt et propaganda-korstog med fokus på det styrende råds stilling som Guds kanal. Ordene «det styrende råd» og «den tro og kloke slave» har blitt nevnt gang på gang i Jehovas vitners litteratur i det 21. århundre, i mye større utstrekning enn tidligere. Når noe blir gjentatt mange ganger, tror folk det.

Min erfaring er derfor at vitnene i dag viser høyaktelse for og idoliserer medlemmene av det styrende råd, noe de ikke gjorde i det 20. århundre. Den minste antydning fra et av medlemmene i en menighet som reiser tvil om autoriteten til det styrende råd, blir møtt med sterke motreaksjoner fra andre medlemmene av menigheten.

En av de største skader medlemmene av det styrende råd har gjort på Jehovas vitners menigheter, er at de har tatt oppmerksomheten bort fra Bibelen som troens eneste autoritet og fått medlemmene av menighetene til å vise høyaktelse for og idolisere dem selv som en autoritet ved siden av Bibelen.

Ordet «kult» er et belastet og tvetydig ord, og jeg vil aldri bruke dette ordet for å karakterisere noen gruppe. Ordet «sekt» er også et belastet ord, som jeg heller aldri vil bruke. Det viktigste kjennetegnet på en sekt, som finnes i alle definisjoner jeg har sett, er at det er én elle flere ledere på toppen, som krever total lydighet av medlemmene.

Jeg kjenner ikke til noen annen kristen religion, den katolske kirke med sin pave innbefattet, som har strengere krav til lydighet mot lederne, enn de krav som det styrende råd stiller overfor Jehovas vitner. Det kan derfor ikke være noen tvil om at medlemmene av det styrende råds handlinger har ført til at Jehovas vitner i dag har sekteriske trekk,

Å DEKKE OVER I STEDET FOR Å KLRGJØRE BIBELSKE SANNHETER

Den paragraf i Vakttårnet for februar 2017 som inneholder det styrende råds ansvarsfraskrivelse, henviser til «justerte forståelser» («Beliefs clarified») i The Watchtower Publications Index som bevis for at det styrende råd blir ledet av den hellige ånd. Disse «justerte forståelser» viser på en klar måte at den åndelige føde medlemmene av det styrende råd har gitt i den senere tid,  er ufullkommen og dårlig. Mange sannheter har blitt tildekket i stedet for å bli klargjort.

Listen over justerte forståelser viser at i løpet av de 30 årene fra 1990 til 2020, var det 94 lærepunkter som ble «klargjort», mens det var 107 lærepunkter i de 190 årene mellom 1870 og 1989 ble «klargjort». Medlemmene av det styrende råd har vært særlig aktive i årene mellom 2013 og 2020, da jeg talte 46 lærepunkter som ble «klargjort».

For å teste påstanden om at klargjøringen av disse lærepunktene viser at medlemmene av det styrende råd blir ledet av Gud, studerte jeg hvert enkelt lærepunkt. Jeg delte opp de klargjorte lærepunktene i tre grupper:

• Trivielle punkter: 22
• Viktige punkter: 15
• profetier: 57

I min artikkel «Analysis of the evidence to show that the Governing Body is ‘the faithful and discreet slave’» drøfter jeg alle de 94 lærepunktene, og jeg argumenterer for at mer enn halvparten av dem er feilaktige, og de tidligere forståelsene er de riktige.

GJENLØSNINGSOFFERET OG OPPSTANDELSEN

Jeg skal bare drøfte de to punktene som særlig ligger mitt hjerte nær, nemlig Jesu gjenløsningsoffer og oppstandelsen.

 Det er med stor sorg jeg må si at de nåværende medlemmene av det styrende råd ikke lenger tror på det Bibelen sier om gjenløsningsofferet og oppstandelsen.  

Kapittel 3 i min bok Forsoningen Mellom Gud og Mennesker har tittelen «Devalueringen og begrensningen av gjenløsningsofferet og av oppstandelsen».  Kapitlet drøfter hvordan forståelsen av gjenløsningen og oppstandelsen har gått i sikk-sakk og har blitt forandret ni ganger i, frem og tilbake, fra Bibelstudentenes tid og fram til i dag. Dette viser verken Guds inspirasjon eller ledelse. Men det viser hvordan ufullkomne mennesker forsøker å spille Gud.

Nedenfor kopierer jeg to av tabellene i kapittel 3 i den nevnte boken.

De uriktige synet på gjenløsningsofferet: Jesus døde bare for dem som vil bli frelst, for “alle slags mennesker» og ikke for «alle mennesker». Det riktige synet på gjenløsningsofferet: Jesus døde for alle Adams etterkommere og kjøpte dem alle da han døde. Derfor må hver enkelt få en personlig sjanse til å akseptere eller avvise gjenløsningsofferet.

Tabell 1.1 Sikksakk-svingningen i forståelsen av gjenløsningen og oppstandelsen

1870-årene	Russell og Bibelstudentene: Jesus kjøpte Adam og alle hans etterkommere da han døde. Adam og alle hans etterkommere vil få en oppstandelse i millenniet med muligheten for å akseptere eller avvise gjenløsningsofferet.
1934	J.F. Rutherford: Jesus kjøpte Adam og alle hans etterkommere da han døde. Adam og alle hans etterkommere vil få en oppstandelse i millenniet med muligheten for å akseptere eller avvise gjenløsningsofferet.
1938	The Watchtower: Jesu liv som et gjenløsningsoffer ble ikke gitt for Adam og alle hans etterkommere, men bare for dem som tror på ham og lyder ham.
1952	Vakttårnet: Det vil finne sted en begrenset oppstandelse i millenniet. Jesu ord om at innbyggerne i Korasin, Kapernaum og Betsaida blir ikke akseptert. Disse menneskene vil ikke få noen oppstandelse.
1965	Vakttårnet: Det store flertall av de døde mennesker vil få en oppstandelse. Dette inkluderer innbyggerne i Korasin, Kapernaum og Betsaida.
1965-2000	Vakttårnet: Jesus Kristus presenterte verdien av sitt liv som et offer for Jehova, og ved dette ble hele menneskeheten gjenløst og kjøpt, uten at de hadde bedt om det.
1987	Vakttårnet: Innbyggerne i Korasin, Kapernaum og Betsaida vil få en oppstandelse.
1988	Vakttårnet: Innbyggerne i Korasin, Kapernaum og Betsaida vil ikke få en oppstandelse.
2014	Vakttårnet: Bibelteksten blir manipulert, slik at det ikke sies at Jesus døde for «alle mennesker», men at han døde for  «alle slags mennesker».

Et detaljert stadium av den litteratur som har blitt publisert av Jehovas vitners ledere viser at når det gjelder «justerte forståelser» («clarfied beliefs»), er disse basert på menneskelige vurderinger og ikke på Guds ledelse. Påstanden om at medlemmene av det styrende råd gir vitnene åndelig mat i rette tid, har derfor ingen rot i virkeligheten.

Men som jeg allerede har nevnt, er mer enn 90 % av Jehovas vitners tro og lære direkte basert på Bibelen, og det meste av dette ble allerede trodd av Bibelstudentene i det 19. århundre. Bevegelsen vekk fra Bibelens tekst har særlig funnet sted i det 21. århundre.

BEHANDLINGEN AV DEM SOM HAR BLITT FJERNET FRA MENIGHETEN — 2. JOHANNES 10, 11

La oss foreta en test av det siste eksempel på en lære som Gud har «kommunisert fra himmelen til jorden» til de ni medlemmene av det styrende råd.

 Siden året 1952 har det vært forbudt å hilse på dem som har blitt fjernet fra menigheten (utstøtt). Grunnlaget for dette forbudet har vært ordene i 2. Johannes 10, 11. Oppfatningen av disse versene ble forandret i Vakttårnet for august 2024, side 31. Artikkelen sier at ordene «ta ikke imot ham i DERES hjem og hils ikke på ham» ikke lenger skal bli anvendt på personer som har blitt fjernet fra menigheten.

Dette er helt riktig. Men å si at ordene til Johannes gjelder «frafalne og andre som aktivt prøvde åspre falsk lære og få andre til å gjøre det som Jehova ikke godkjenner» (Vakttårnet for august 2024, side 29) er ikke riktig. Sitatet fortsetter: «Det var for eksempel noen som nektet for at Jesus var Kristus.» Dette var ikke bare et eksempel. Men faktum er at disse var de eneste som Johannes sikter til. Det var bare antikristene som de kristne ikke skulle hilse på og ikke ta imot i sine hjem.

Ved å bruke ordet «frafalne» inkluderer medlemmene av det styrende råd noen av dem som har blitt fjernet fra menigheten, som de som kristne ikke skal hilse på. Hvis et vitne er uenig med en lære medlemmene av det styrende råd står for, og han ikke forandrer mening, vil han bli kalt en frafallen, og han vil bli fjernet fra menigheten. Vi kan derfor si at halvparten av den justerte forståelsen («clarfied beliefs») er riktig: 2. Johannes 10, 11 er ikke en generell uttalelse om dem som har blitt fjernet fra menigheten. Den andre halvparten om at 2. Johannes 10, 11 referer til de som kalles «frafalne», som blir fjernet fra menigheten fordi de ikke er enig med det styrende råd, er feil.

Hvis vi ser på den halvpart som er riktig, er det klart at denne har ikke blitt «kommunisert fra himmelen til jorden» fordi:

• Hvis vi leser den greske teksten i 2. Johannes, er det helt klart at 2. Johannes 10, 11 ikke referer til personer som har blitt fjernet fra menigheten, ikke engang til «frafalne». Her er det ikke «nytt lys». Men medlemmene av det styrende råd har innrømt at deres tidligere oppfatning var feilaktig.
• Det er ironisk at 2. Johannes 10, 11 i Vakttårnets litteratur har feilaktig blitt anvendt på ekskluderte personer (de som har blitt fjernet fra menigheten) samtidig som lederne for Jehovas vitner i de siste 50 år har visst at dette er en uriktig anvendelse.

Artikkelen «Guds barmhjertighet viser de villfarne veien tilbake» i Vakttårnet for 15. desember 1974, side 465, viser at Johannes ikke referer til de som har blitt fjernet fra menigheten, men Johannes referer til antikristene:

 ²² Legg merke til at apostelen Johannes i vers 7 sier at «mange forførere er gått ut i verden, som ikke bekjenner at Jesus er Kristus, kommet i kjød; dette er forføreren og Antikristen». Apostelen kommer så med en advarsel til de kristne. Han sier at de måtte være på vakt og ikke ta imot slike i sitt hjem, for de driver aktiv propaganda for falsk lære og prøver på en snedig måte å få andre til å gjøre det som er galt. Disse menneskene måtte ikke få fotfeste, slik at de kunne gjøre sin innflytelse gjeldende. En skulle til og med la være å hilse på dem for ikke å bli delaktig i deres onde gjerninger.

Artikkelen «Hva er Kristi komme?», som har vært på jw.org. i flere år, viser at Johannes refererte til gnostikerne, som aldri hadde vært kristne.

Feiloppfatning: Det som står i 2. Johannes 7, viser at Jesus skal komme som menneske.

 Fakta: I 2. Johannes 7 står det: «Mange bedragere er gått ut i verden, slike som ikke bekjenner Jesus Kristus som kommet i kjødet.»

 På apostelen Johannes’ tid var det noen som benektet at Jesus hadde kommet til jorden «i kjødet», det vil si som menneske. Disse ble kalt gnostikere. Det som står i 2. Johannes 7, ble skrevet for å tilbakevise den falske påstanden deres. [4]

Den konklusjonen angående 2. Johannes 10, 11 som ble presentert i Vakttårnet for august 2024, er mange år forsinket. Hvis denne forståelsen ble kommunisert fra himmelen til jorden, slik som Jeffrey Winder, som er medlem av det styrende råd, sier, så skjedde dette for 50 år siden. Men medlemmene av det styrende råd har i mange år nektet å godta denne «kommunikasjonen fra himmelen».”[5]

BEHANDLINGEN AV DEM SOM HAR BLITT FJERNET FRA MENIGHETEN — IKKE HA SOSIAL OMGANG MED DEM

Når vi ser på resultatet av den justerte forståelsen av 2. Johannes 10, 11, ser vi at medlemmene av det styrende råd, slik de ofte gjør, taler med to tunger. Det samme er tilfellet når det gjelder dem som har blitt fjernet fra menigheten. Det viktige greske ordet her er synanamignymi (bokstavelig: «å blande sammen»). Dette ordet forkommer i 2. Tessaloniker 3:13-15.

¹³ Men dere, brødre, gi ikke opp når det gjelder å gjøre det som er rett. ¹⁴ Men hvis noen ikke er lydig mot vårt ord gjennom dette brevet, da merk dere ham og slutt med å omgås (synanamignymi) ham, for at han må skamme seg. ¹⁵ Betrakt ham likevel ikke som en fiende, men fortsett å formane ham som en bror.

Innsikt i De hellige skrifter bind 2, side 486, sier:

De som ønsker Guds godkjennelse, velger seg venner som jager etter rettferdighet og sannhet. (2Ti 2: 22) De slutter dessuten med å «omgås [bokst.: blande seg]» sosialt med medlemmer av menigheten som lever på en måte som har ført til at deres uordentlige oppførsel er blitt offentlig påtalt i menigheten. Selv om de fortsatt viser slike personer kjærlighet, gjør de det klart at de ikke godkjenner deres uordentlige oppførsel. (2Te 3: 6–15) 

Vakttårnet for august 2024, side 7, drøfter 2. Tessaloniker 3:14, og vi leser:

Betydde dette at en sånn person skulle behandles på samme måte som en som var blitt fjernet fra menigheten? Nei, for Paulus sa videre: «Fortsett å rettlede ham som en bror.» Så enkeltpersoner i menigheten ville fortsatt være sammen med ham eller henne på møtene og i tjenesten. Men de ville ikke være det i sosiale sammenhenger eller på fritiden. (but they would choose not to associate with him for social occasions or recreation) Hvorfor ikke? «For at han kan skamme seg», sa Paulus. Så når forkynnerne i menigheten merket seg en som levde på en uordentlig måte, kunne det få ham til å skamme seg over oppførselen sin og forandre seg. – 2. Tess 3:14, 15.

Hvis vi legger merke til en bror eller søster som lar være å følge bibelsk veiledning, vil vi personlig velge å ikke være sammen med ham eller henne i sosiale sammenhenger eller på fritiden (not to associate with him or her for social occasions or recreation).

Her er det en viktig oversettelsesfeil i den norske teksten. Det engelsk uttrykket «social occasions or recreation» har blitt oversatt med «sosiale sammenhenger eller på fritiden». Dette er en kraftig utvidelse av det den engelske teksten sier. Ordet «recreation» innebærer situasjoner hvor man morer seg, situasjoner med rekreasjon. Men det å more seg er en liten del av det man gjør på fritiden. Når ordene «på fritiden» brukes, innebærer det at man aldri kan være sammen med vedkommende, og det er klart ikke forfatterens hensikt.

Ordene “ikke vær sammen med ham» i 2. Tessaloniker 3:14, som er en oversettelse av det greske ordet synanamignymi, har de følgende anvendelser ifølge de to siterte kildene:

• Ikke være sammen med vedkommende sosialt.
• Ikke være sammen med vedkommende i sosiale sammenhenger og for rekreasjon.
• Være sammen med ham på møtene.
• Være sammen med ham i forkynnelsesarbeidet.

Dette betyr at man kan snakke med vedkommende, hilse på ham, og formane ham til å følge Jehovas normer.

La oss nå se hvordan ordene til Paulus i 1. Korinter 5:11-13 blir anvendt.

 ¹¹ Men nå skriver jeg til dere at dere skal slutte med å omgås (synanamignymi) enhver som kalles en bror, og som er utuktig eller grisk eller en avgudsdyrker eller en spotter eller en dranker eller en utpresser, og ikke engang spise sammen med et slikt menneske. ¹² For hva har jeg med å dømme dem som er utenfor? Dømmer ikke dere dem som er innenfor, ¹³ mens Gud dømmer dem som er utenfor? «Fjern den onde mannen fra DERES midte.»

Vakttårnet for august 2024, sidene 15, 16 og 27 sier:

Les 1. Korinter 5:13. Jehova ledet Paulus til å skrive et brev der han sa at overtrederen som ikke angret, skulle fjernes fra menigheten. Hvordan skulle trofaste kristne behandle ham? Paulus sa at de skulle «slutte med å omgås» ham. Hva mente han med det? Paulus forklarte at denne veiledningen innebar at de «ikke engang [skulle] spise sammen med et slikt menneske». (1. Kor 5:11) Hvis du spiser sammen med noen, er det lett for at du også bruker mer tid sammen med den personen. Så det er tydelig at Paulus mente at brødrene og søstrene i Korint ikke skulle være sammen med mannen sosialt. Det ville beskytte menigheten mot den dårlige påvirkningen hans. (1. Kor 5:5–7) Hvis de lot være å ha nær kontakt med mannen, kunne det i tillegg hjelpe ham til å forstå hvor langt bort fra Jehova han hadde kommet. Da kunne han kanskje forstå alvoret i det han hadde gjort, og begynne å angre.

 ⁵ Hvordan bør vi se på en trosfelle som blir fjernet fra menigheten? Vi vil ikke være sammen med ham sosialt, men vi bør ikke se på ham som et håpløst tilfelle.

Hva betyr uttrykket «omgås sosialt» i vanlig språkbruk? Oxford Learners Dictionary (over) og Collins Dictionary (under) gir følgende definisjoner:

socialize (with somebody) to meet and spend time with people in a friendly way, in order to enjoy yourself.[6]

Å sosialisere (med noen) er å møtes og å tilbringe tid sammen med folk på en vennskapelig måte, for å glede deg selv.

If you socialize, you meet other people socially, for example at parties. [7]

Når du er sosialiserer, møter du andre mennesker sosialt, for eksempel i selskaper.

MEDLEMMENE AV DET STYRENDE RÅD TALER MED TO TUNGER

De følger ikke sine egne definisjoner av synanamignymi. Men de anvender «ikke være sammen sosialt» på én måte i forbindelse med personer de kaller for «merket» og på en annen måte i forbindelse med personer som har blitt fjernet fra menigheten.

Tabell 1.2 Behandlingen av de som er merket og de som er fjernet

De merkede 2. Tessaloniker 3:14
synanamignymi
Ikke være sammen sosialt
	Ikke være sammen sosialt eller for rekreasjon.
	Hilse på og snakke med på møtene.
	Hilse på og snakke med i felttjenesten.
	Kontakt med familien, unntatt i sosial sammnenheng.
De som er fjernet 1. Korinter 5:11, 13
synanamignymi
Ikke være sammen sosialt
	Ikke ha noen kontakt med, men total isolasjon.
	Ikke snakke med, ikke besvare telefonhenvendelser.
	Ingen kontakt med familien, unntatt når det er absolutt nødvendig.
	Kan gi en kort hilsen, men ikke snakke med.

Det greske ordet synanamignymi blir brukt både i forbindelse med dem som er merket, og med dem som har blitt fjernet fra menigheten. Medlemmene av det styrende råd definerer det greske ordet helt riktig med «ikke å være sammen med sosialt» i begge tilfeller, Betydningen av det norske uttrykket er ikke å ha kontakt sosialt eller som rekreasjon med personen. I forbindelse med dem som er merket, bruker medlemmene av det styrende råd denne anvendelsen.

 Men de bruker en helt annen anvendelse i forbindelse med dem som har blitt fjernet fra menigheten. De krever total isolasjon av vedkommende, noe som ikke kan utledes av det greske ordet synanamignymi. Når medlemmene av det styrende råd bruker to svært forskjellige anvendelser av det samme greske ordet uten at det er noen språklig eller tekstuell grunn, kan vi med rette si at de har en dobbel standard.

Hvorfor krever medlemmene av det styrende råd at disse to gruppene skal behandles så forskjellig? I dette tilfellet er det vanskelig å hevde at Gud har kommunisert dette «fra himmelen og ned på jorden», slik de sier når de treffer avgjørelser. Dette er et språklig spørsmål, et spørsmål som har med leksikalsk betydning å gjøre. Og slike spørsmål blir ikke avgjort med kommunikasjon fra himmelen.

Sannheten er at ved begynnelsen av 1950-årene forekom det nesten ikke eksklusjon (å bli fjernet fra menigheten). Eksklusjon forekom bare i ekstreme og alvorlige situasjoner. På grunn av de alvorlige syndene som måtte skje før en eksklusjon, sa den første artikkelen om eksklusjon som ble skrevet («Hold organisasjonen ren») i The Watchtower for 1. mars 1952, at ekskluderte personer måtte fullstendig isoleres. Fordi bare ekstreme handlinger førte til eksklusjon, var det ingen som hadde innvendinger mot denne fremgangsmåten. Og siden den gang har denne fremgangsmåten blitt fulgt.

Det eneste unntak til denne ubibelske og umenneskelige måten å behandle andre mennesker på, var artiklene «Guds barmhjertighet viser de villfarne veien tilbake» og «Et likevektig syn på de utstøtte» i Vakttårnet for 15. desember 1974. Disse artiklene hadde mange gode bibelske poenger. Men desverre ble disse bibelske punktene bare delvis implementert i menighetene. Og etter en kort tid ble de strenge ubibelske fremgangsmåtene igjen fulgt.

Fordi 2. Tessaloniker 3.15 sier at ordet synanamignymi innebærer at en person ikke skulle bli sett på som en fiende, men at menighetens medlemmer skulle fortsette å formane ham som en bror, så skulle de hilse på ham og snakke med ham. Å behandle ham som en bror ville bety at de skulle behandle ham på en varm og vennlig måte, slik kristne skulle behandle alle mennesker, særlig menighetens medlemmer. Men det var ett unntak. De skulle ikke ha privat sosial omgang med ham, slik at han skulle skamme seg.

Vakttårnet for august 2024, side 27, sier:

⁵ Vi vil ikke være sammen med ham sosialt, men vi bør ikke se på ham som et håpløst tilfelle.

Dette er et lite skritt i riktig retning. Det er det samme greske ordet synanamignymi som blir brukt i forbindelse med dem som er merket og dem som er fjernet fra menigheten, og det er ingen ting i sammenhengen som viser at ordet har forskjellig betydning i forbindelse med de to gruppene. Derfor må de som blir merket og de som blir fjernet fra menigheten, behandles på akkurat samme måte.

Selv om den som er fjernet fra menigheten, ikke oppfattes som en bror, så bør han bli behandlet som en bror. Vi må hilse på ham, snakke med ham, vise ham respekt, varme og vennlighet, slik vi gjør med alle mennesker. Men for å vise at han må forandre sin livsførsel, vil vi ikke ha sosial omgang med ham. Vi vil ikke invitere ham til et måltid eller til en sosial sammenkomst.

Jehova Gud vil aldri presse noen til å omvende seg, men det er hans godhet som får noen til å omvende seg. (Romerne 2:4) Når en person mister sin familie som er vitner, og blir totalt isolert, så er dette en fryktelig form for press. Når medlemmene av det styrende råd holder fast ved denne umenneskelige og ubibelske behandling av dem som er fjernet fra menigheten, så handler de stikk imot den måten vår kjærlige himmelske far behandler sine jordiske sønner og døtre på.

En av de største skader medlemmene av det styrende råd har gjort på Jehovas vitners menigheter, er at de krevd at alle skal behandle dem som er fjernet fra menigheten på en grusom og umenneskelig måte — med total isolasjon. I løpet av det 21. århundre har mer enn 1,5 millioner Jehovas vitner blitt fjernet fra sine menigheter. Dette er ført til titusener av ødelagte liv og til titusener av ødelagte familier.

 

MEDLEMMENE AV DET STYRENDE RÅD TALER MED TO TUNGER

De laget en ny fremgangsmåte med hensyn til én side av behandlingen av dem som har blitt fjernet fra menigheten. Så later de som om det ikke er de som har laget den nye fremgangsmåten. Men den er basert på det enkelte vitnets egen samvittighet.

Vakttårnet for august 2004 gir en liten lettelse i behandlingen av dem som har blitt fjernet fra menigheten. Tidligere var det forbudt å hilse på slike. Men på grunn av det nye synet på 2. Johannes 10, 11 har medlemmene av det styrende råd nå tillatt å uttrykke en kort hilsen til dem som har blitt fjernet fra menigheten. Jeg siterer fra side 30:

¹⁴ Betyr det vi har sett på nå, at vi absolutt ikke skal kontakte en som har blitt fjernet fra menigheten? Nei, ikke nødvendigvis. Vi vil selvfølgelig ikke være sammen med ham sosialt. Men vi kan bruke vår kristne samvittighet til å avgjøre om vi vil invitere ham til et møte. Det kan for eksempel være at vi har lyst til å gjøre det hvis han er en slektning av oss eller vi var nære venner med ham før han ble fjernet fra menigheten. Hvordan bør vi behandle ham hvis han kommer på et møte? Tidligere ville vi ikke hilse på en slik person. Også her må hver enkelt bruke sin kristne samvittighet til å velge hva han eller hun vil gjøre. Noen føler at de kan hilse på ham eller ønske ham velkommen til møtet. Men vi vil ikke ha en lengre samtale eller gjøre andre ting sammen med ham. (Fet sort skrift i originalen.)

Her ser vi igjen at medlemmene av det styrende råd taler med to tunger. For første gang har de tillatt vitnene å invitere en som har blitt fjernet fra menigheten, til et møte, og til å hilse på ham hvis han kommer. Men de sier at disse handlingene er basert på den kristne samvittighet (their Bible-trained conscience) til det enkelte vitne. Men faktum er at denne avgjørelsen er basert på medlemmene av det styrende råds avgjørelse. Virkeligheten er derfor at å invitere en som har blitt fjernet fra menigheten til et møte, er basert på vitnenes «styrende råd-trenede samvittighet» (Governing Body-trained conscience»).

[1]. https://www.jw.org/en/library/videos/#en/mediaitems/VODPgmEvtAnnMtg/pub-jwb-108_9_VIDEO

[2]. https://www.collinsdictionary.com/dictionary/english/disclaimer#google_vignette.

[3]. https://www.jw.org/en/library/videos/#en/mediaitems/VODPgmEvtMorningWorship/pub-jwb-095_10_VIDEO

[4]. https://www.jw.org/no/hva-bibelen-laerer/sporsmal/jesu-kristi-komme/.

[5]. For en detaljert drøftelse av 2. John 10, 11, se min artikkel, «Do not Say a Greeting A Discussion of 2 John 7-12» i kategorien, «Shunning not based on the Bible» og «Vitnene blir ført bak lyset i forbindelse med tolkningen av 1. Korinter 5:11 og 2. Johannes 7-11» i kategorien «Å sky ekskluderte — i strid med Bibelen».

[6]. https://www.oxfordlearnersdictionaries.com/definition/american_english/socialize

[7]. https://www.collinsdictionary.com/dictionary/english/socialize#google_vignette

AVSLUTTENDE BEMERKNINGER

Medlemmene av det styrende råd er skyldig i historieforfalskning, når de sier at det styrende råd, som er den tro og kloke slave, ble utnevnt av Jesus i året 1919. Historien viser at det styrende råd først ble dannet i året 1971, og anvendelsen av illustrasjonen om den tro og kloke slave på de ni mennene i det styrende råd er fri fantasi.

Et karaktertrekk ved medlemmene av det styrende råd er at de taler med to tunger:

• De sier at de ikke er inspirert av Gud — men ved å bruke andre ord sier de at de er inspirert av Gud.
• De fraskriver seg ansvaret for det de publiserer og sier at det kan inneholde feil. Men samtidig krever de at alle vitner må være enig i det de skriver, og de som ikke er enig, blir fjernet fra menigheten.
• Deres definisjon av ordet synanamignymi med betydningen «å ha omgang med» blir anvendt på én måte for dem som er merket og på en annen måte for dem som har blitt fjernet fra menigheten.
• De har laget en ny fremgangsmåte for behandlingen av dem som har blitt fjernet fra menigheten. Men så sier de at denne fremgangsmåten er basert på det enkelte vitnes samvittighet.

De viktigste konklusjonene er at de ni mennene i det styrende råd verken er inspirert av Gud eller ledet av Gud. De har gitt seg selv ubegrenset diktatorisk makt, og de har satt seg selv over De hellige skrifter. Vi bør bare følge det som disse mennene sier eller skriver, når det er direkte basert på Bibelens tekst.