TEGNET 7: GUDS ADMINISTRASJON — HANS KANAL FOR MEDDELELSE

INNLEDNING

Denne artikkelen viser at påstanden til medlemmene av Jehovas vitners styrende råd om at de er Guds kanal for meddelelse, og at de gir vitnene den åndelig føde som Gud ønsker at hans tjenere skal ha til bestemte tider, er usann.

Guds kanal for meddelelse er det Paulus kaller for Guds «administrasjon» (Efeserne 1:10). Artikkelen viser at Gud administrerer sin sannhet til sine skapninger på to måter, ved inspirasjon og ved ledelse. Inspirasjon betyr at Gud gir et budskap direkte til sine tjenere. Inspirasjon ble brukt da Bibelen ble skrevet ned før Jesu tid og i det første århundre evt. I dag er hele Bibelen komplett og inspirasjon er ikke lenger nødvendig. Medlemmene av det styrende råd har skrevet at de ikke er inspirert av Gud, men på en fordekt måte sier de allikevel at de er inspirert.

Ledelse innebærer at Gud direkte eller indirekte forårsaker eller tillater en situasjon å oppstå. Og åndeligsinnede mennesker vil trekke den konklusjon av situasjonen som Gud ønsker de skal trekke.

Det betyr at ingen mennesker er Guds kanal for meddelelse. Men i dag kommuniserer Gud med mennesker bare gjennom de ting han gjør.

Jeg bruker Romerne 1:19, 20 som eksempel:

¹⁹ for det en kan vite om Gud, er kjent blant dem; Gud har jo gjort det kjent for dem. ²⁰ For hans usynlige egenskaper ses tydelig fra verdens skapelse av, ja hans evige kraft og guddommelighet, ettersom de oppfattes gjennom de ting som er dannet, slik at de er uten unnskyldning.

Paulus viser at ting Gud har gjort, kommuniserer med mennesker. Hva sikter Paulus til? Nøkkelen til svaret er ordet «verden», som er oversatt fra det greske substantivet kosmos. Dette ordet referer ikke til universet eller til jorden. Men det refererer til den menneskelige familie. Fra den tid den menneskelige familie ble skapt, har Gud gjort forskjellige ting. Og Paulus viser at ved de ting Gud har gjort i forbindelse med menneskene, så kan vi se «hans evige kraft og guddommelighet». De som ikke treffer en slik konklusjon, har ingen unnskyldning.

Det viktige punktet her i vår sammenheng er at den måten han har behandlet den menneskelige familie på, og de ting han har gjort for den menneskelige familie, kommuniserer et budskap til hvert menneske. Guds storhet oppfattes gjennom de ting som er dannet. Med andre ord kommuniserer Gud ved sin administrasjon, ved den måten han administrerer ting på, den måten han gjør ting. Dette er det samme som Guds ledelse, og det er den eneste måten han kommuniserer med sine tjenere på i dag, når han ikke lenger bruker inspirasjon.

En av de ting Gud har laget, er De hellige skrifter, Bibelen. Hvordan har Gud ledet sine tjenere i dag til å forstå Bibelen?

Det er seks nøkler som er nødvendig å bruke for å forstå Bibelen. Jehovas vitner er ikke inspirert av Gud, og de er ikke hans kanal for meddelelse. Men de er det eneste folk som på grunn av Guds ledelse har disse seks nøklene. Derfor kan ikke Bibelen bli forstått uten hjelp fra Jehovas vitner. Dette vil bli drøftet.

Medlemmene av det styrende råd har falskelig hevdet at de er inspirert av Gud, og fordi Jehovas vitner har noen få læresetninger som er i strid med Bibelen, blir følgende spørsmål drøftet: Hvordan kan Jehovas vitner være den sanne religion, når de har noen falske læresetninger?

Bare ved å bli undervist av Jehovas vitner er det mulig å forstå Bibelen. Men handlingene til det styrende råd har, særlig i det 21. århundre, gjort stor skade på Guds folk fra innsiden.

BRUKEN AV UTTRYKKET «GUDS KANANAL FOR MEDDELELSE»  

I 1870-årene foretok C. T. Russell og hans medarbeidere et systematisk stadium av Bibelen, og de var i stand til å forstå Bibelens grunnleggende lærepunkter. De fortalte andre om det de lærte, og deres hovedpublikasjon var Zion’s Watch Tower and Herald of Christ’s Presence. Etter Russells død fortsatte dette bladet å bli publisert, og i nummeret av The Watch Tower fra 1. juli 1931, side 198, leser vi:

Gud har på grunn av sin nåde sørget for et kommunikasjonsmiddel for levningen. I mange år har han brukt The Watch Tower som et slikt kommunikasjonsmiddel, og dets spalter har kontinuerlig blitt brukt for å bringe sannheten til levningen. Det er ikke menneskers sannhet, men det er Guds sannhet, og derfor den kanal som dette redskap er, er noe som kommer fra Gud og ikke fra mennesker.

Vi merker oss at kommunikasjonen kommer gjennom The Watch Tower, og fokus er ikke på mennesker, men på Gud. The Watchtower for 1. juni 1943, side 166, sier:

Den føde som Herrens «sauer» nærer seg av, og som de som serverer dem, må gi dem, er tilveiebrakt av Livgiveren, Jehova. Han gir den gjennom sin gode hyrde, Jesus Kristus. Jehova selv er «hyrden og lederen for våre sjeler». Han sørger for at det er den riktige mat til den rette tid, og at den blir servert gjennom hans godkjente synlige organisasjon. Den åndelige føde som har blitt servert i løpet av de siste seksti år og publisert på mange språk i hundrer av millioner eksemplarer, viser at samfunnet av Jehovas innvigde folk, som blir representert av Vakttårnets Bibel og Traktatselskap, er Guds godkjente synlige organisasjon. Det er mange såkalte «bibelselskaper». Men Selskapet Vakttårnet er det eneste som trofast har viet seg til ikke å publisere religiøse tradisjoner og uriktig lære, men til å trykke og distribuere sanne og faktiske forklaringer av Guds ufeilbarlige ord.

I året 1955 ble et nytt uttrykk dannet, nemlig, «Guds kanal for meddelelse». Bakgrunnen for dette uttrykket er at det vann som mennesker drikker, flyter gjennom en kanal, og derfor kan det sies at Guds sannhet symbolsk talt flyter gjennom «Guds kanal for meddelelse». Vakttårnet for 15. september 1955, side 284, sier:

³³ Det er derfor overveldende beviser for at den salvede kristne levning blant Jehovas vitner i vår tid utgjør den kollektive kanal for meddelelse.

Jeg er enig med det som står i de siste tre sitatene om at den organisasjon som publiserer Vakttårnet, har vært, og fremdeles blir brukt av Gud til å spre hans sannheter. Vakttårnet for 1. oktober 1994, side 8, sier:

Alle som ønsker å forstå Bibelen, bør innse at «Guds mangfoldige visdom» bare kan bli gjort kjent gjennom Jehovas kanal for meddelelse, den tro og kloke slave. — Johannes 6: 68.

Jeg er også enig i det som sitatet ovenfor sier, at forståelse av Bibelen kan man bare få med hjelp av Guds tjenere som bruker Selskapet Vakttårnet. Men jeg er uenig i at «den tro og kloke slave» er Guds kanal, noe jeg senere skal vise er uriktig. Paulus sier i Romerne 10:13-15:

¹³ For «enhver som påkaller Jehovas navn, skal bli frelst».¹⁴ Men hvordan kan de påkalle ham som de ikke har kommet til tro på? Og hvordan kan de komme til tro på ham som de ikke har hørt om? Og hvordan kan de høre uten at noen forkynner? ¹⁵ Og hvordan kan de forkynne hvis de ikke er blitt utsendt? Som det står skrevet: «Hvor vakre er ikke føttene til dem som forkynner et godt budskap om gode ting!»

Den eneste organisasjon som sender ut forkynnere av dette gode budskap om Guds rike til alle nasjoner, er Jehovas vitner gjennom Selskapet Vakttårnet. Derfor kan man bare lære Bibelens sannhet gjennom denne organisasjonen. I alle sitatene har fokus vært på Jehova Gud, og i det siste sitatet er fokus på den tro og kloke slave. Men i 2013 skjedde det en forandring, hvor fokus ble rettet mot noen få personer. Vi leser i Vakttårnet for 15. juli 2013, side 22:

¹⁰ Hvem er så den tro og kloke slave? I tråd med det mønsteret Jesus fastla ved å gi mange mat gjennom noen få, består denne slaven av en liten gruppe salvede brødre som er direkte involvert i å tilberede og dele ut åndelig mat under Kristi nærvær. Opp gjennom de siste dager har de salvede brødrene som utgjør den tro og kloke slave, tjent sammen ved hovedkontoret. I de siste tiårene har denne slaven vært identisk med Jehovas vitners styrende råd. Legg for øvrig merke til at ordet «slave» i Jesu illustrasjon står i entall, noe som tilsier at disse i fellesskap utgjør én slave. Det styrende råds avgjørelser blir derfor truffet kollektivt. (Kursiv i originalen.)

Det styrende råd består av følgende ni men, som hevder at de er utnevnt av Gud til å være «Guds kanal for meddelelse»:

Kenneth Cook Jr.

Gage Fleegle

Samuel Herd

Geoffrey Jackson

Stephen Lett

Gerrit Lösch

Mark Sanderson

Davis Splane

Jeffrey Winder

Fokus har nå blitt flyttet fra organisasjonen og til en liten gruppe menn. De benekter at de er inspirert av Gud, men på en fordekt måte hevder de allikevel at de er inspirert av Gud. (Se artikkelen “Tegnet 6: Det styrende råd og guddommelig inspirasjon”) Den nye fokus er imidlertid et maktran, som er basert på menneskers ønsker om å opphøye seg selv og ikke på Bibelen. I virkeligheten krever de ni mennene å bli behandlet lik Guds profeter i fortiden, og de stiller seg over Bibelen, og de er en autoritet i tillegg til Bibelen.

I det som følger, skal jeg drøfte Guds administrasjon. Og på denne bakgrunn kan vi lære flere detaljer om hva som virkelig er «Guds kanal for meddelelse».

GUDS VIRKELIGE «KANAL FOR MEDDELELSE» (Oikonomia)

Den måte Gud handler med sitt folk på, er knyttet til det greske ordet oikonomia. Greek-English Lexicon of the New Testament: Based on Semantic Domains, by J.P. Louw og E. Nida sier om dette ordet:

Å forestå eller sørge for en husholdning…I bibelsk tid ville en husholdning bestå av mange flere enn kjernefamilien, det vil si, flere enn mann, kone, og barn; tjenere og slaver, og innleide arbeidere ville også regnes med til husholdningen.

Ordet oikonomia forekommer tre ganger i brevet til Efeserne, og sammenhengen disse ordene står i, er fokus for den første del av denne studien. Først vil jeg vise hvordan ordet blir brukt de seks andre gangene det forekommer i De kristne greske skrifter. I Lukas 16:1-4 forekommer oikonomia tre ganger.

 ¹ «Det var en mann som var rik, og han hadde en forvalter (oikonomos), og denne ble anklaget for ham for å ødsle med de ting han eide.  ² Han kalte ham så til seg og sa til ham: ’Hva er dette som jeg hører om deg? Levér inn regnskapet for din forvaltergjerning (oikonomia, for du kan ikke lenger styre huset.’  ³ Da sa forvalteren (oikonomos) til seg selv: ’Hva skal jeg gjøre, siden min herre vil ta forvalterstillingen (oikonomia) fra meg? Jeg er ikke sterk nok til å grave; jeg skammer meg for å tigge.  ⁴ Jo, jeg vet hva jeg skal gjøre, slik at folk vil ta imot meg i sine hjem når jeg blir avsatt fra forvalterstillingen (oikonomia).’

Det greske ordet oikos betyr «hus», og ordet okonomos betyr «husholder/administrator», den personen som har ansvaret for husholdningen, som ofte var en slave. Ordet oikonomia refererer til selve husholdningen. Ordet kan være konkret, hvis fokus er på personer eller ting. Det kan være abstrakt hvis fokus er på det å være en husholder, eller på den måten arbeidet som husholder blir utført. Et ord har én betydning og flere referanser til ting i verden.

I situasjonen med den rike mannen og forvalteren er gjengivelsene «forvaltergjerning» og «forvalterstilling» gode gjengivelser. Fokuset er på hvordan fovalteren gjennomfører sin gjerning som den som bestyrer husholdningen.

Her følger tre skriftsteder med ordet oikonomia.

¹⁷ Hvis jeg gjør dette frivillig, har jeg en lønn; men hvis jeg gjør det mot min vilje, er jeg likevel betrodd en forvaltergjerning (oikonomia).

Kolosserne 1:25

²⁵ Jeg er blitt en tjener for denne menighet i samsvar med den forvaltergjerning (oikonomia)  fra Gud som er blitt gitt meg i DERES interesse, å forkynne Guds ord fullt ut.

1. Timoteus 1:4

⁴ eller å rette sin oppmerksomhet mot usanne historier og mot slektsregistre, som ikke fører til noe, men som snarere framkaller spørsmål til gransking enn en utdeling av noe (oikonomia) fra Gud i forbindelse med tro.

Ordene i 1.Korinter 9:17 og Kolosserne 1:25 fokuserer på det arbeid Paulus utførte som en forvalter som hadde ansvaret for husholdningen. Poenget i 1. Timoteus 1:4 er at falske historier og genealogier fører til spekulasjoner i stedet for å gi noe fra Guds husholdning.

Guds kanal for meddelelse er hans administrasjon (oikonomia), den måten han administrerer ting på, og ikke mennesker på jorden.

«Å SAMLE ALT SAMMEN» ELLER «Å SAMLE ALT SAMMEN IGJEN»?

I sitt brev til Efeserne drøfter Paulus den hellige hemmelighet (mystērion), og vi leser i 1:8-10:

⁸ Denne lot han strømme over til oss i form av all visdom og god forstand, ⁹ idet han gjorde sin viljes hellige hemmelighet (mystērion) kjent for oss. Den er i samsvar med det han fant behag i, det han satte seg fore hos seg selv ¹⁰ med tanke på en administrasjon (oikonomia) ved de fastsatte tiders fulle mål, nemlig å samle alt sammen igjen (anakefalaioō) i KRISTUS, det i himlene og det på jorden. Ja i ham.

Det er en viktig forskjell mellom NV96 og NV18, for NV18 har ikke med ordet igjen i setningen «Å samle alt sammen igjen i Kristus». NV96 viser at den enheten mellom himmelen og jorden som eksisterte før synden kom in i verden, vil igjen bli opprettet. Forbindelsen med Edens hage finnes ikke i NWT13 eller NV18.

Hvis vi anvender prinsippene for leksikalsk betydning av ord, finner vi at det er et meget godt grunnlag for ordet «igjen». Kommentatoren A.S. Wood i bindet Ephesians in The Expositor’s Bible Commentary (1978) Vol. 11, side 26, viser at verbet innebærer en gjentagelse:

Verbet anakefalaioō («å bringe sammen») betyr å summere sammen igjen (Romerne 13:9). Det er ikke avledet fra kefalē («hode»), men fra kephalaion («å summere sammen og få totalsummen»). Når en rekke av tall ble summert, ble totalsummen plassert på toppen.

Wood viser at adverbet «igjen» er berettiget når verbet anakefalaioō brukes.[1] De tre kildene jeg henviser til, viser at bruken av adverbet «igjen» i NWT84 og NV96 har et solid språklig grunnlag.

Jeg vet ikke hvorfor det styrende råd fjernet det viktige ordet «igjen» fra den engelske NWT13 og fra den norske NV18. Men ett trekk ved disse to nye oversettelsene er at detaljer og nyanser i originalteksten blir ignorert og blir ikke tatt med i den engelske og den norske oversettelsen.

Hva er så betydningen av «å samle alt sammen igjen (anakefalaioō) i KRISTUS, det i himlene og det på jorden»? Før Adam og Eva syndet, var det enhet mellom Guds familie i himmelen og Guds familie på jorden. Denne enheten ble brutt ved Satans opprør. Men denne enhet skal igjen bli opprettet ved Jesus Kristus. Dette er en del av den hellige hemmelighet.

GUDS HELLIGE HEMMELIGHET

Vi vet at den grunnleggende betydning oikonomia er «husholdning». Men å bruke ordet «husholdning» i Efeserne 1:10 kunne føre ril uheldige assosiasjoner. Mange oversettelser oversetter ikke ordet oikonomia i dette verset. Men de bruker en omskrivning. Bibel2024 bruker for eksempel ordet «frelsesplan», som er svært misvisende. Men 1930-oversettelsen bruker “husholdning”. Jeg mener at gjengivelsen «administrasjon» i NV96 og NV18 er en utmerket gjengivelse. Dette ordet er abstrakt, slik det greske ordet er i denne sammenheng, og det inneholder den grunnleggende betydning å administrere eller utføre noe på samme måte som en husholdning blir administrert. Vakttårnet for 15. oktober 1974, side 468, har en god definisjon av oikonomia:

²⁰ Det var således Guds hensikt å administrere tingene eller å følge en handlemåte som ville føre til at det som er i himlene, og det som er på jorden, ble forent. Det var i samsvar med Guds gode hensikt at det skulle være en administrasjon, en forvaltning, en husholdning, som et resultat av en spesiell framgangsmåte fra Guds side. Uttrykket «administrasjon» sikter derfor ikke til hans Sønns, Jesu Kristi, messianske rike. I alle land i vår tid er folk misfornøyde med de regjeringer de har, og med den måten disse administrerer eller forvalter tingene på. Det må være en grunn til at folk er urolige og opprørske. Ordspråket peker på grunnen til det når det sier: «Når de rettferdige kommer til makten, gleder folket seg; men når en ugudelig mann hersker, sukker folket.» (Ordspr. 29: 2)

Hvis vi sammenligner denne definisjonen med «Bidens administrasjon», finner vi en forskjell. Uttrykket «Bidens administrasjon» er maktbasen til Joe Biden, som er president i USA, og til hans politikk. Men uttrykket inkluderer også alle ministre og alle de personer som er ansatt for å følge presidentens instruksjoner.

Fordi Jehova er allmektig, er han ikke avhengig av engler og mennesker for å gjennomføre sin hensikt. Men han er den suverene hersker over alle ting. Han behøver ikke å lage en plan, men han har en hensikt som er knyttet til hans administrasjon. og han er den suverene hersker over alle ting. Jeg skal nå analysere noen uttrykk i Efeserne 1:8-11:

⁸  Denne lot han strømme over til oss i form av all visdom og god forstand,  ⁹  idet han gjorde sin viljes hellige hemmelighet (mystērion) kjent for oss. Den er i samsvar med det han fant behag i, det han satte seg fore hos seg selv ¹⁰ med tanke på en administrasjon (oikonomia) ved de fastsatte tiders fulle mål, nemlig å samle alt sammen igjen (anakefalaioō) i KRISTUS, det i himlene og det på jorden. Ja i ham, ¹¹ og i forening med ham ble vi også satt til arvinger, idet vi ble forutbestemt i samsvar med den hensikt han har som virker alle ting i samsvar med den måten hans vilje tilråder.

Guds administrasjon er Guds hellige hemmelighet, og den følgende gode definisjon av den hellige hemmelighet finnes i studienoten til Efeserne 1:9 til Studiebibelen:

den hellige hemmelighet om sin vilje: Paulus bruker uttrykket ‘hellig hemmelighet’ flere ganger i sitt brev til efeserne. Generelt sett dreier Jehovas «hellige hemmelighet» seg om Jesus Kristus. (Kol 2:2; 4:3) Men det er mange trekk ved Guds hellige hemmelighet. De innbefatter: Jesu identitet som det lovte avkommet, eller Messias, og hans rolle i Guds hensikt. (1Mo 3:15) En himmelsk regjering, Guds messianske rike. (Mt 13:11;Mr 4:11) Menigheten av åndssalvede kristne, som Jesus er hodet for. (Ef 5:32; Kol 1:18; Åp 1:20) Den rollen som disse salvede har som Jesu medarvinger til Riket. (Lu 22:29, 30) Og det at de salvede blir valgt ut blant både jøder og ikke-jøder. – Ro 11:25; Ef 3:3–6; Kol 1:26, 27; se studienoter til Mt 13:11; 1Kt 2:7.

Grunnlaget for ordet mysterion (den hellige hemmelighet) er profetien i 1. Mosebok 3:15 om kvinnens ætt. Profetien viser at Gud ville bruke noe for å gjenopprette ordenen på jorden, som Satan Djevelen midlertidig hadde forstyrret. Hvordan dette skulle foregå, var er hellig hemmelighet helt til det ble åpenbart i det første århundre evt.

Konstruksjonen av versene 9 og 10 viser at den hellige hemmelighet er Gud’s administrasjon, den måten han administrerer eller gjør ting. Denne oikonomia («administrasjon») refererer til Guds måte å gjøre ting på med ordene «sin viljes hellige hemmelighet» og «han satte seg fore hos seg selv». Den hellige hemmelighet blir også satt i en tidsramme, fordi den begynner «ved de fastsatte tiders fulle mål». The Watchtower for 15. oktober 1974, side 622, forbinder ordene «de  fastsatte tiders fulle mål» med at Jesus ble født av en kvinne (Galaterne 4:4) Bladet sier at de første stadium av administrasjonen begynte på pinsedagen i år 33, og det andre stadium kom da nasjonenes fastsatte tider endte i året 1914:

Dette ser ut til å være en god forklaring. Innsamlingen av «det i himlene» (de som skulle regjere med Jesus i himmelen) begynte ved de fastsatte tiders fulle mål i det første århundre evt. Og innsamlingen av «det på jorden» (de som vil leve i det jordiske paradis) startet ved enden av nasjonenes fastsatte tider (Lukas 21:24) i året 1914.[2]

Guds kanal for meddelelse er han administrasjon, den måten han administrerer ting på. Hans kanal formeddelelse er utelukkende knyttet til ham selv, og mennesker er ingen del av den.

GUDS ADMINISTRASJON SOM GUDS KANAL FOR MEDDELELSE

Den hellige hemmelighet blir igjen nevnt i Efeserne kapittel 3, og jeg siterer versene 8-10:

⁸ Til meg, en mann som er mindre enn den minste av alle hellige, ble denne ufortjente godhet gitt — at jeg skulle forkynne det gode budskap om KRISTI uutgrunnelige rikdom for nasjonene ⁹ og skulle få menneskene til å se hvordan den hellige hemmelighet administreres, den som fra den fjerne fortid har vært skjult i Gud, som skapte alt. ¹⁰ Dette for at Guds mangfoldige visdom nå ved menigheten skulle bli gjort kjent for regjeringene og myndighetene i de himmelske regioner.

De greske ordene i vers 9 er hē oikonomia tou mysterious, (bokstavelig: «administrasjonen av den hellige hemmelighet»). Jeg har vist at den hellige hemmelighet er Guds administrasjon. Derfor er gjengivelsen «hvordan den hellige hemmelighet administreres» god. En alternativ gjengivelse ville være «administrasjonen som er den hellige hemmelighet». Begge gjengivelsene støtter det synet at Guds administrasjon, det vil si, den måten han administrerer tingene på, er den hellige hemmelighet, som nå har blitt åpenbart.

INSPIRASJON OG LEDELSE AV GUDS KANAL I DET FØRSTE ÅRHUNDRE EVT.

Som vi har sett, er Guds administrasjon den måten han gjør tingene på. Hvordan Gud ville arrangere tingene, slik at profetien i 1. Mosebok 3:15 om at kvinnens ætt skulle knuse slangens hode, bli oppfylt? Dette var en hellig hemmelighet. Men i det første århundre ble den hellige hemmelighet åpenbart, slik Efeserne 3:4-10 viser:

⁴ I betraktning av dette kan dere, når dere leser dette, forstå hvilken innsikt jeg har i den hellige hemmelighet om KRISTUS. ⁵ I andre generasjoner ble denne hemmelighet ikke gjort kjent for menneskesønnene, slik den nå er blitt åpenbart for hans hellige apostler og profeter ved ånd, ⁶ nemlig at folk av nasjonene skulle være medarvinger og lemmer på legemet sammen med oss og ha del i løftet sammen med oss i forening med Kristus Jesus ved det gode budskap. ⁷ Jeg ble en tjener for dette i samsvar med Guds ufortjente godhets frie gave, som ble gitt meg i samsvar med den måten hans kraft virker på.

⁸ Til meg, en mann som er mindre enn den minste av alle hellige, ble denne ufortjente godhet gitt — at jeg skulle forkynne det gode budskap om KRISTI uutgrunnelige rikdom for nasjonene ⁹ og skulle få menneskene til å se hvordan den hellige hemmelighet administreres, den som fra den fjerne fortid har vært skjult i Gud, som skapte alt. ¹⁰ Dette for at Guds mangfoldige visdom nå ved menigheten skulle bli gjort kjent for regjeringene og myndighetene i de himmelske regioner.

Legg merke til forskjellen på inspirasjon og ledelse i disse versene. Ordet «inspirasjon» betyr at Gud direkte gir et budskap til én eller flere av sine tjenere.

Vers 5 refererer til inspirasjon. Den hellige hemmelighet om at folk av nasjonene skulle  bli medarvinger med jødene og bli en del av den ætt som var nevnt i Eden, har blitt åpenbart til Guds hellige apostler og profeter. Dette ble først åpenbart for Peter ved forskjellige mirakler.[3] Hvordan gjenløsningofferet ble anvendt for disse menneskene, hvordan de ble døpt med hellig ånd og ble erklært rettferdige, ble åpenbart for apostlene ved inspirasjon.

Versene 9 og 10 snakker om ledelse. Hvordan skulle andre enn apostlene og profetene forstå den hellige hemmelighet? Vers 9 sier at de skulle se administrasjonen av den hellige hemmelighet. Dette betyr, slik vers 10 sier, at «Guds mangfoldige visdom nå ved menigheten skulle bli gjort kjent», ikke bare for mennesker på jorden, men også for «regjeringene og myndighetene i de himmelske regioner». Dette skulle skje «ved menigheten». Klarer vi nå å forstå situasjonen og se den i det rette perspektiv når det gjelder Guds ledelse?

Gud forårsaket direkte en situasjon, og på grunnlag av denne situasjonen, skulle  man trekke en konklusjon («skulle se»). Hva var denne situasjonen? Det var at under ledelse av hellig ånd, ble en menighet dannet, adskilt fra jødene som hadde vært Guds folk, og medlemmene av denne menighet forkynte det gode budskap om Jesus Kristus og Guds rike. På grunnlag av dette «kunne alle se» Guds administrasjon og identifisere og bli en del av dette folket. Menneskene var ikke inspirert av Gud. Men på grunnlag av hvordan Gud administrerte ting, på grunnlag av hans handlinger, «kunne alle se» — dette er ledelse.

The Watchtower for 15. september 1971, side 569, har en interessant kommentar til det som er nevnt i Efeserne 1:10:

Det er ikke slik at menigheten på jorden lærer de himmelske myndigheter rikdom. Men det er Gud som ved sine handlinger og den måten han gjennomfører sin hensikt i forbindelse med den kristne menighet, som åpenbarer overveldende visdom selv til englene. — 1 Pet. 1:10-12)

Peter kom også med noen kommentarer i forbindelse med Guds administrasjon; hvordan Gud administrerer ting skulle bli gjort kjent for myndighetene i himmelen. Vi leser 1. Peter 1:10-12:

¹⁰ Vedrørende nettopp denne frelse har profetene omhyggelig gransket og nøye forsket, de som profeterte om den ufortjente godhet som var bestemt for dere. ¹¹ De fortsatte å undersøke hvilken bestemt tid eller hva slags tid ånden i dem angav vedrørende Kristus, når den på forhånd vitnet om de lidelser Kristus skulle gjennomgå, og om de herligheter som skulle følge etter disse. ¹² Det ble åpenbart for dem at det ikke var seg selv, men dere de tjente med de ting som nå er blitt kunngjort for dere gjennom dem som har forkynt det gode budskap for dere med hellig ånd utsendt fra himmelen. Nettopp disse ting ønsker engler å skue inn i.

Da Gud uttalte de ordene som er gjengitt i 1. Mosebok 3:15, så underet englene seg over hvem kvinnen og hennes ætt var, og hvem slangen og hans ætt var. Profetene, som skrev om gjenopprettelsen av alle ting, forsøkte også å finne ut hva oppfyllelsen av deres profetier var, uten at de var i stand til å forstå dette.

Gjennom århundrene så englene hvordan Gud administrerte tingene. Hans handlinger representerte ledetråder for hvordan profetien i Eden ville bli oppfylt. Men disse ledetrådene ga ingen direkte kunnskap om den hellige hemmelighet. Derfor kunne Peter si: «Nettopp disse ting  [oppfyllelsen av den hellige hemmelighet] ønsker engelene å skue inn i.»

Ifølge Efeserne 3:3 sa Paulus at «den hellige hemmelighet ble gjort kjent for meg ved en åpenbaring» — han var inspirert av Gud. I kontrast til Paulus som var inspirert, så kunne englene i himmelen se oppfyllelsen av den hellige hemmelighet ved ledelse. De så hvordan Jesus kom til jorden og ga sitt liv som et gjenløsningsoffer, og hvordan den kristne menighet ble dannet. Ved å iaktta dette så de oppfyllelsen av den hellige hemmelighet — hemmeligheten ble «gjort kjent for regjeringene og myndighetene i de himmelske regioner.» (Efeserne 3:10)

Den hellige hemmelighet ble gjort kjent for Paulus og for de hellige apostler og profeter ved åpenbaring (inspirasjon). Den hellige hemmelighet ble gjort kjent for andre mennesker ved ledelse (De så hvordan Gud handlet med menigheten av jøder og folk av nasjonene.) Den hellige hemmelighet ble også gjort kjent for englene ved ledelse.

[1]. I den engelske utgaven av denne artikkelen er det sitater fra Theological Dictionary of the New Testament, vol. III, side 682, fra Galatians and Ephesians i Meyer’s Commentary on the New Testament (1883, 1979), side 322, som begge viser at adverbet «igjen» er berettiget.

[2]. En grundig drøftelse av den hellige hemmelighet finnes i artikkelen «The Sacred Secret and God’s Administration» i kategorien «Bibelstudium».

[3]. Se artikkelen «Tegnet 6: Det styrende råd og guddommelig inspirasjon».

LEDELSE VED HJELP AV GUDS KANAL FOR MEDDELELSE I DAG

Profetien i 1. Mosebok 3:15 viser at Gud har en hensikt, og denne hensikten gjør han kjent gjennom sin kanal for meddelelse, som jeg har vist, er hans administrasjon. I dag kommuniserer Gud med sitt folk ved sine handlinger og ikke ved inspirasjon.

Vi er kjent med kommunikasjon ved det trykte og talte ord, men ikke så mye gjennom handlinger. Gud har også kommunisert med menneskene ved det talte og skrevne ord, men i enda større grad har han kommunisert med menneskene gjennom side gjerninger. Hvis vi forstår dette, kan vi også forstå hvorfor vi sier at Guds administrasjon, som er den måten han gjør ting på, er hans kanal for meddelelse. Hans handlinger viser noe, hans handlinger kommuniserer med oss.

I det første århundre evt. kommuniserte Gud i en viss grad med sine tjenere direkte ved å gi dem åpenbaringer. Dette betyr at de var inspirert av Gud. Dette tjente hans hensikt fordi bare De hebraiske skrifter var tilgjengelige på den tiden. Men også på den tiden kommuniserte Gud først og fremst ved sine handlinger.

I dag er hele Bibelen komplett, og det er ikke lenger behov for inspirasjon.

Det betyr at i dag kommuniserer Gud utelukkende med sitt folk ved sine handlinger.

I dag kommuniserer Gud utelukkende ved sine gjerninger, ved at hans tjenere må trekke slutninger på grunn av disse gjerningene. Derfor er påstanden til medlemmene av det styrende råd om at de hele tiden er ledet av Gud (= inspirasjon) til å gi den åndelige føde til Guds folk som Gud til enhver tid vil at de skal ha, en falsk påstand. Guds kanal for meddelelse er ikke de ni mennene i det styrende råd, slik de hevder. Men Guds kanal for meddelelse er hans administrasjon, som er de gjerninger han gjør for å gjennomføre sin hensikt.

Hvordan kan vi i dag nyte godt av Guds administrasjon, hans kanal for meddelelse? Det redskapet vi har, er Bibelen, og bare ved å forstå Bibelen kan vi nyte godt av Guds kanal for meddelelse.

I det første århundre ble Guds kanal for meddelelse rettet mot folk av nasjonene og mot englene, slik at de kunne forstå den hellige hemmelighet gjennom Guds handlinger, ved å sende Jesus til jorden og ved å danne de første kristne menigheter. Ved dette kunne alle forstå Guds hellige hemmelighet.

I dag er Guds kanal for meddelelse rettet mot oppriktige mennesker som vil slutte seg til Guds folk. Ved hans ledelse har hans folk i dag kunnskap om de seks nøkler som er nødvendige for å forstå Bibelen. Tre av disse nøklene er det bare Jehovas vitner som forstår, og derfor må alle mennesker som vil forstå Bibelen, få hjelp av Jehovas vitner.

DEN FØRSTE NØKKELEN: Å IDENTIFISERE GUDS FOLK

Gud har ledet dannelsen av et forent folk, han har laget profetier som er blitt oppfylt på dette folket, og han har hjulpet dem til å forstå at de er Guds folk. La oss se.

Jesus sa at en del av tegnet som viste at han var nærværende som konge i Guds rike, var at budskapet om det opprettede riket skulle bli forkynt som et vitnesbyrd for alle folkeslag. (Matteus 24:14) Som et grunnlag for denne delen tar jeg utgangspunkt i Romerne 10:13-15:

¹³ For «enhver som påkaller Jehovas navn, skal bli frelst».¹⁴ Men hvordan kan de påkalle ham som de ikke har kommet til tro på? Og hvordan kan de komme til tro på ham som de ikke har hørt om? Og hvordan kan de høre uten at noen forkynner? ¹⁵ Og hvordan kan de forkynne hvis de ikke er blitt utsendt? Som det står skrevet: «Hvor vakre er ikke føttene til dem som forkynner et godt budskap om gode ting!»

Disse ordene gjelder kommunikasjon både mellom forkynnerne og dem de forkynner for og mellom de som organiserer forkynnelsen og forkynnerne. Hvordan kan vi identifisere disse forkynnerne? Eller sagt på en annen måte: Hvordan kan vi identifisere Guds kanal for meddelelse i dag? Hvordan kan vi identifisere det folket som sprer dette budskapet?

Vi finner en ledetråd i 1. Timoteus 3:15 (over) og Hebreerne 3:6 (under):

¹⁴ Jeg skriver disse ting til deg, enda jeg håper å komme til deg snart, ¹⁵ for at du, hvis jeg blir forsinket, skal vite hvordan du bør ferdes i Guds husstand (oikos), som er den levende Guds menighet, en sannhetens søyle og støtte.

⁶ men Kristus var trofast som Sønn over Hans hus (oikos). Vi er Hans hus (oikos), hvis vi inntil enden standhaftig holder fast ved vår frimodighet i tale og vår stolthet over håpet.

Paulus viser her at det bare er én gruppe, én menighet, som tilhører Gud, og denne menigheten er sannhetens søyle og støtte. En menighet består av dem som er medlemmer, og Hebreerne 3:6 viser at menigheten består av de salvede kristne på jorden. Dette betyr at blant de hundrer av religioner (menigheter) som hevder å tjene Gud, og som tilbyr hjelp til oss, er det bare én menighet som Gud bruker i forbindelse med has kanal formeddelelse.

At det bare finnes én sann menighet, bekreftes av 2. Timoteus 4:3, 4:

³ For det skal komme en tidsperiode da de ikke skal tåle den sunne lære, men i samsvar med sine egne ønsker skal de samle seg en mengde lærere for å få sine ører klødd; ⁴ og de skal vende sine ører bort fra sannheten og bli vendt til usanne historier.

Ifølge Paulus er det bare én sannhet og én sunn lære, og grunnen til at det finnes så mange kristne religioner, er at man ikke aksepterer sannheten. Mange mennesker ønsker ikke å følge Guds lover og prinsipper — disse er altfor byrdefulle — og de vender seg så til mennesker som sier ting de liker å høre, det som klør i ørene. Det er innlysende at når vi leter etter lærere som kan lære oss sannheten om Gud, så må vi bruke lærere fra den levende Guds menighet, som han godkjenner.

Hvorfor er det nødvendig å identifisere dem som er Guds folk for å forstå Bibelen? Vi kan få noen ledetråder i Daniel 11:33, 34 (over) og 12:7, 9,11 (under):

³³ Og de som har innsikt blant folket, de skal gi forståelse til de mange. Og de skal sannelig bli brakt til å snuble ved sverd og ved ild, ved fangenskap og ved plyndring, i noen dager. ³⁴ Men når de blir brakt til å snuble, skal de bli hjulpet med litt hjelp; og mange skal virkelig slutte seg til dem ved glatt tale.

⁷ Og jeg begynte å høre mannen som var kledd i lin, og som befant seg over elvens vann, idet han tok til å løfte sin høyre hånd og sin venstre hånd mot himlene og å sverge ved ham som lever til uavgrenset tid: «Det skal være én fastsatt tid, fastsatte tider og en halv. Og så snart knusingen av det hellige folks makt er fullført, skal alt dette få sin ende.»

⁹ Og han sa videre: «Gå bort, Daniel, for ordene er blitt skjult og forseglet inntil endens tid. ¹⁰ Mange skal rense seg og gjøre seg hvite og bli lutret. Og de onde skal sannelig handle ondt, og slett ingen onde skal forstå; men de som har innsikt, skal forstå. ¹¹ Og fra den tid da det stadige trekk er blitt fjernet og den avskyelighet som forårsaker ødeleggelse, er blitt stilt opp, skal det gå ett tusen to hundre og nitti dager. ¹² Lykkelig er den som fortsetter å nære forventning, og som når fram til de ett tusen tre hundre og trettifem dagene!

Versene 33 og 34 taler om «de som har innsikt» som vil lære andre, og vers 10 taler om at bare de som har innsikt, vil forstå Daniels bok i endens tid. Vers 7 taler om at det hellige folks makt vil bli knust etter en bestemt tidsperiode i endens tid. Dette viser at det vil være et folk som klart kan identifiseres og som er adskilt fra andre folk, som vil lide et tap. Tre forskjellige tidsperioder er nevnt, og det er innlysende at for å identifisere disse tidsperiodene må vi først identifisere det folk som vil oppleve disse tidsperiodene.

De kristne greske skrifter viser også betydningen av å identifisere Guds folk, og jeg siterer Lukas 21:29-32 (under) og Åpenbaringen 1:1 (under):

²⁹ Så holdt han fram en illustrasjon for dem: «Legg merke til fikentreet og alle de andre trærne: ³⁰ Allerede når de står i knopp, vet dere med dere selv, ut fra det dere ser, at nå er sommeren nær. ³¹ Slik skal dere også, når dere ser disse ting skje, vite at Guds rike er nær. ³² Jeg sier dere i sannhet: Denne generasjon skal slett ikke forsvinne før alle ting skjer.

¹ En åpenbaring ved Jesus Kristus, som Gud gav ham for å vise sine slaver de ting som snart skal skje. Og han sendte ut sin engel og framstilte det i tegn gjennom ham for sin slave Johannes.

De som Lukas henvendte seg til ved å bruke pronomenet «dere», var Jesu etterfølgere, som var Guds folk, og som skulle forstå tegnet på Jesu nærvær. Johannes viser at Jesu etterfølgere, som var Guds folk, var de som skulle forstå Åpenbaringen. Følgende tre passasjer viser at Guds folk er nevnt i Åpenbaringen: Åpenbaringen 11:2, 3, 7 (over), 12:17 (i midten) og 13:5-7 (under):

² Men når det gjelder forgården, som er utenfor tempelhelligdommen, så la den være og mål den ikke, for den er blitt gitt til nasjonene, og de skal tråkke den hellige by under fot i førtito måneder. ³ Og jeg vil la mine to vitner profetere i ett tusen to hundre og seksti dager, kledd i sekkelerret.» ⁴ Disse er symbolisert ved de to oliventrær og de to lampestaker og står framfor jordens Herre.

⁷ Og når de har fullført sin vitnegjerning, skal villdyret som stiger opp av avgrunnen, føre krig mot dem og seire over dem og drepe dem.

¹⁷ Og dragen ble vred på kvinnen og drog av sted for å føre krig mot dem som er igjen av hennes ætt, de som holder Guds bud og har det arbeid å vitne om Jesus.

⁵ Og det ble gitt det en munn som talte store ting og bespottelser, og det ble gitt det myndighet til å virke i førtito måneder. ⁶ Og det åpnet sin munn med bespottelser mot Gud, for å spotte hans navn og hans bolig, ja dem som bor i himmelen. ⁷ Og det ble gitt det å føre krig mot de hellige og seire over dem, og det ble gitt det myndighet over hver stamme og hvert folk og hvert tungemål og hver nasjon.

Åpenbaringen er skrevet i tegn, og de to vitnene representerer Guds folk. Daniel 12:7 sier at det hellige folks makt skulle bli knust etter tre tider og en halv. Dette er det samme som 1 260 dager, hvoretter de to vitnene ville bli drept, ifølge Åpenbaringen 11:7.

Åpenbaringen 12:17 sier at dragen ville føre krig mot dem som er igjen av hennes ætt, og villdyret, som er nevnt i Åpenbaringen kapittel 13, vil føre krig mot dem og beseire dem, og villdyret vil, ifølge vers 5, ha myndighet til å virke i 42 måneder. Dette er det samme som tre tider og en halv og 1 260 dager.

Det er fire konklusjoner vi kan trekke av alle de passasjene som er sitert ovenfor:

• Både De hebraiske skrifter og De kristne greske skrifter viser at Gud ville ha et folk i endens tid, som var identifiserbart og adskilt fra alle andre grupper.
• Dette folket oppfyller bestemte profetiske tidsperioder.
• Bare medlemmene av dette folket vil dra nytte av Guds kanal for tilbedelse og forstå Bibelen.
• Bare ved å bli undervist av Guds folk er det mulig a dra nytte av Guds kanal for meddelelse og forstå Bibelen.

Guds folk blir identifisert som Jehovas vitner (Se kapittel 1 i min bok Min Elskede Religion — Og Det Styrende Råd).

Bare ved å bli undervist av Jehovas vitner kan man lære Bibelens sannhet. Men handlingene til medlemmene av det styrende råd har ødelagt mye for Guds folk.

 

DEN ANDRE NØKKELEN: Å FORSTÅ HVA JESU NÆRVÆR ER

Jesu gjenkomst og hans nærvær har en fremtredende plass i De kristne greske skrifter. Både Matteus, Markus og Lukas presenterer Jesu store profeti om hans nærvær. Den eneste gruppen som forstår hva Jesu nærvær er, er Jehovas vitner.

I artikkelen «Tegnet 6: Det styrende råd og guddommelig inspirasjon» viste jeg at Bibelstudentenes kunnskap om Jesu nærvær svært sannsynlig ble gitt til dem ved Guds ledelse ved hjelp av hans kanal for meddelelse. Guds ledelse betyr at han direkte eller indirekte forårsaker eller tillater en situasjon å oppstå. Guds folk vil så trekke den slutning som Gud ønsker, av denne situasjonen.

I 1870-årene da Bibelstudentene begynte sine bibelstudier, brukte de den bibeloversettelsen som var tilgjengelig (King James-oversettelsen fra 1611), og denne oversettelsen viste ikke at Jesus skulle ha et nærvær. Bibelstudentenes oppmerksomhet ble på et tidspunkt rettet mot The Emphatic Diaglott, som ble oversatt av Benjamin Wilson i året 1864. Denne oversettelsen brukte ordet «nærvær» i Jesu store profeti. Det er svært sannsynlig at dette var Guds ledelse.

Åpenbaringen 1:1 sier at Åpenbaringen ble skrevet for å vise sine tjenere det som snart skal skje, og de fleste av de beretninger som finnes i boken, referer til tiden for Jesu nærvær. Jehovas vitner er det eneste folk som vet at Jesu nærvær begynte da han fikk kongemakt i Guds rike, og at det greske ordet erkhomai (å komme) i de fleste tilfeller referer til slutten av hans nærvær da han kommer som dommer i den store trengsel.

Som jeg allerede har understreket, er det ikke mulig å forstå Åpenbaringen uten den kunnskap Jehovas vitner har om forskjellen mellom Jesu nærvær (parousia) og hans komme (erkhomai). Et eksempel er Åpenbaringen 12:7-12:

⁷ Og det brøt ut krig i himmelen: Mịkael og hans engler kjempet mot dragen, og dragen og dens engler kjempet, ⁸ men den fikk ikke overtaket, og det ble heller ikke lenger funnet noe sted for dem i himmelen. ⁹ Og den store drage ble kastet ned, den opprinnelige slange, han som kalles Djevelen og Satan, som villeder hele den bebodde jord; han ble kastet ned til jorden, og hans engler ble kastet ned med ham. ¹⁰ Og jeg hørte en høy røst i himmelen si:

«Nå er frelsen og makten og riket som tilhører vår Gud, og den myndighet som tilhører hans KRISTUS, blitt til virkelighet, for våre brødres anklager er blitt kastet ned, han som anklager dem dag og natt framfor vår Gud!¹¹ Og de har seiret over ham på grunn av Lammets blod og på grunn av sitt vitnesbyrds ord, og de elsket ikke sin sjel, selv ikke stilt overfor døden. ¹² Derfor gled dere, dere himler og dere som bor i dem! Ve jorden og havet, for Djevelen er kommet ned til dere og har stor vrede, idet han vet at han har en kort tidsperiode.»

Ordet «tilhører» i vers 10 er oversatt fra det greske verbet ginomai som betyr «være, bli, hende, bli født eller skapt, konstituere, grunnlegge». (Mounce) Betydningen her er at de ting som er nevnt, nemlig Guds rike og Jesu myndighet, har blitt innført eller grunnlagt. Fordi Jesu nærvær begynte da Guds rike ble opprettet og Jesus fikk makten som konge, må ordene i vers 10 referere til begynnelsen av Jesu nærvær.

Etter at Satan ble kastet ut av himmelen, hadde han en kort tidsperiode, ifølge vers 12. Satan vil bli kastet i avgrunnen før perioden på tusen år begynner. Det betyr at den nevnte korte perioden varer fra det tidspunkt da Jesus ble konge i 1914 til den store trengsel.

DEN TREDJE NØKKELEN: Å FORSTÅ HVA ENDENS TID ER

Ordene «endens tid» finner vi i Daniels bok, og jeg siterer 12:8-10:

⁸ Og jeg — jeg hørte det, men jeg kunne ikke forstå det; så jeg sa: «Min herre, hva vil være den siste del av disse ting?» ⁹ Og han sa videre: «Gå bort, Daniel, for ordene er blitt skjult og forseglet inntil endens tid. ¹⁰Mange skal rense seg og gjøre seg hvite og bli lutret. Og de onde skal sannelig handle ondt, og slett ingen onde skal forstå; men de som har innsikt, skal forstå.

Ordene i Daniels bok skulle ikke bli forstått før i endens tid. Dette betyr at vi har behov for å vite hva endens tid er. I drøftelsen av Jesu nærvær viste jeg at det var forskjellige tidsperioder som er nevnt i Bibelen. Dette viser at Bibelens tidsramme ikke er generell, men spesifikk. Mange mennesker har forsøkt å regne ut Bibelens tidsperioder, med forskjellig resultat. Men det eneste folk som kan peke på en tidsperiode som identifiserer endens tid, er Jehovas vitner. Og denne tidsperioden korresponderer med Jesu nærvær.

I forbindelse med Jesu nærvær, siterte jeg en parallell til Lukas 21:29-32, som viser at Guds folk skulle forstå tegnet på Jesu nærvær, som er nevnt i Lukas 21:8-24a. Etter beskrivelsen av tegnet, er det en profeti i Lukas 21:24b, som også er innbefattet i «disse ting» som skulle bli forstått ifølge vers 29. Jeg siterer Lukas 21:24:

²⁴ og de skal falle for sverdets egg og bli ført som fanger til alle nasjonene; og Jerusalem skal tråkkes ned av nasjonene, inntil nasjonenes fastsatte tider er utløpt.

Hvis du bruker ordene «Gentile times» eller «Times of the gentiles, Luke 21:24» og søker på Internett, så vil du finne mange forskjellige kommentarer. Men det er bare én gruppe som forbinder «de fastsatte tider» (kairos) med begivenheter som er nevnt den store profetien om Jesu nærvær og Guds rike, og som har kalkulert tallet på disse fastsatte tider, og det er Jehovas vitner.

I første kapittel i min bok Min Elskede Religion — Og Det Styrende Råd har jeg en detaljert analyse av «nasjonenes fastsatte tider». Jeg viser at det både er en tematisk og en språklig forbindelse mellom «nasjonenes fastsatte tider» i Lukas 21:24 og de sju fastsatte tider i Daniel kapittel 4. Jeg reproduserer en tabell fra denne studien:

Tabel 1.1 Paralleller mellom Daniel 4 og Lukas 21

Jerusalem = Guds rike.	Treet = Guds rike.
Jerusalem tråkkes ned.	Treet blir kuttet ned.
Nedtråkkingen foregår i løpet av nasjonenes fastsatte tider.	Treets stubbe står uten spirer i løpet av de sju fastsatte tider.
Jerusalem vil ikke lenger tråkkes ned når nasjonenes fastsatte tider ender.	Treets stubbe vil spire etter de sju fastsatte tider.

Den tematiske parallellen ser vi i tabellen. Den språklige parallellen ser vi av det greske ordet kairoi(arameisk ‘iddānīn) i Lukas 21:24 som er en parallell til kairoi (Theodotion)—(arameisk ‘iddānīn) i Daniel 4:16, 23, 25, 32.

Hvis vi bruker den samme måte å regne tiden på som i forbindelse med de 69 uker av år, som er nevnt I Daniel 9:25, og som peker fram til Jesu komme i år 29 evt., så vil nasjonenes fastsatte tider vare i 2 520 år fra 607 fvt. til Jesu nærvær og Guds rikets opprettelse i 1914 evt.

Matteus 24:3 viser at Jesu nærvær (parousia) går parallelt «med avslutningen på tingenes ordning» (synteleias tou aiōnos), som språklig sett kan vises å være det samme som «endens tid». (hebraisk, ‘ēt kēts). Vi kan derfor se at endens tid løper parallelt med Jesu nærvær.

Grunnen til at «nasjonenes fastsatte tider» er så viktige, er at de viser at endens tid begynte i året 1914.

Daniel viser at det er viktig at vi vet når endens tid er. Utregningen av «nasjonenes fastsatte tider» er den eneste måten å vite når endens tid begynner. Som en bekreftelse på at «nasjonenes fastsatte tider» endte i 1914, er det faktum at den første verdenskrig, som er første del av tegnet på Jesu nærvær, begynte i året 1914. En annen bekreftelse er at det gode budskap om det opprettede Guds rike skulle bli forkynt til et vitnesbyrd for alle folkeslag. Denne forkynnelsen begynte kort tid etter 1914.

En tredje bekreftelse er ordene til Johannes i Åpenbaringen 17:8-11. Fem verdensriker var falt på Johannes’ tid, nemlig, Egypt, Assyria, Babylonia og Medo-Persia. Ett eksisterte, nemlig Romerriket, og ett skulle komme i fremtiden etter Johannes’ dager. Den sjuende verdensmakt kan identifiseres som det Anglo-Amerikanske riket. Det skulle også komme en åttende verdensmakt, som skulle springe ut fra de sju. Mens den sjuende og åttende verdensmakt eksisterte, skulle den store trengsel komme. Denne profetien har en tidsramme som bekrefter at endens tid refererer til vår tid.[1]

Fordi det er nødvendig å forstå hva endens tid er, for å forstå Jesu store profeti og Åpenbaringen, er forståelsen av endens tid en av nøklene for å forstå Bibelen.

Kan vi se Jehovas ledelse i forbindelse med denne forståelsen? Da Bibelstudentene begynte sine studier i 1870-årene, gikk det raskt å finne Bibelens grunnleggende læresetninger, fordi disse finnes forskjellige steder i Bibelen, og det var bare nødvendig å samle disse stedene og trekke konklusjonen.

Profetiene var mye vanskeligere å forstå, fordi bare halvparten (profetien) står i Bibelen, og så må man finne den andre halvparten (oppfyllelsen) selv. Derfor måtte Bibelstudentene begynne helt på bunnen, noe som betyr at de måtte begynne med de forklaringene på profetiene som eksisterte på deres tid. Etter et nøye studium, som kunne ta flere år, ville de akseptere eller forkaste en slik forklaring. En av de tidsprofetier som allerede hadde blitt kalkulert, var 2 520 år fra året 606 til 1914.[2]

Etter hvert som Bibelstudentene studerte Bibelen, ble én etter en annen av forklaringene på profetiene forkastet. Men da verdenskrigen begynte i 1914, så Bibelstudentene på dette som en bekreftelse av denne profetien. Fordi verdenskrigen bekreftet profetien på 2 520 år til 1914, er det sannsynlig at det var Guds ledelse som fikk Bibelstudentene til å beholde denne og forkaste alle de andre forklaringene av profetiene.

DEN FJERDE NØKKELEN: FORSTÅELSEN AV AT TO FORSKJELLIGE GRUPPER FÅR EVIG LIV

De hebraiske skrifter taler om et fremtidig håp forbundet med jorden og med oppstandelsen fra de døde. Jesaja 65:17 taler om nye himler og en ny jord, og det samme gjør Peter i 2 Peter 3:13.

Det håp som blir uttrykt i bøkene i De kristne greske skrifter, er himmelsk, nemlig å regjere sammen med Jesus Kristus i himmelen. For å forstå Bibelen er det helt nødvendig å forstå at det er to håp for frelse, et himmelsk håp og et jordisk håp. For å vise dette siterer jeg Hebreerne 2:5 (over), 3:1 (i midten) og Åpenbaringen 7:4, 9 (under):

⁵ For det er ikke under engler han har lagt den kommende bebodde jord, som vi taler om.

¹ Derfor, hellige brødre, som har del i det himmelske kall, tenk på den apostel og øversteprest som vi bekjenner — Jesus.

⁴ Og jeg hørte tallet på dem som ble beseglet, hundre og førtifire tusen, beseglet fra hver stamme av Israels sønner.

⁹ Etter dette så jeg, og se, en stor skare, som ingen kunne telle, av alle nasjoner og stammer og folk og tungemål, som stod foran tronen og foran Lammet, kledd i hvite lange kjortler; og det var palmegrener i deres hender.

¹⁴ Og straks sa jeg til ham: «Min herre, du vet det.» Og han sa til meg: «Disse er de som kommer ut av den store trengsel, og de har vasket sine lange kjortler og gjort dem hvite i Lammets blod.

Hebreerbrevet viser at det er en kommende bebodd jord hvor mennesker skal leve, og at det er håp om liv i himmelen for andre. Åpenbaringen viser at det er en stor skare uten tall som vil overleve den store trengsel for å leve i det jordiske paradis. Den viser også at det er en gruppe på 144 000, som ifølge Åpenbaringen 14:1-4 «er blitt kjøpt fra menneskene» for å få liv i den himmelske regjering.

Hvis vi ikke forstår at det er to grupper med to forskjellige håp, vil vi misforstå mange deler av De kristne greske skrifter.

Vi lærer fra disse Skriftene at grunnen til den kristne forkynnelsen i det første århundre evt. var ikke å skille menneskene i to grupper, én gruppe som ville bli frelst og én gruppe som ville bli straffet. Men hensikten med forkynnelsen var å finne oppriktige mennesker som ville bli medlemmer av den himmelske regjering. Alle som ikke ble medlemmer av denne gruppen, unntatt de som var uforbederlig onde, vil på grunn av Jesu gjenløsningsoffer få en oppstandelse på den tusenårige dommens dag med muligheten til å tjene Gud og få evig liv.

Hensikten med forkynnelsen i endens tid er ikke å skille alle mennesker i to grupper, én som skal bli frelst og én som skal bli straffet. Men hensikten er å finne oppriktige mennesker som kan fylle de resterende plassene blant de 144 000 rikets arvinger med et himmelsk håp, og å finne oppriktige mennesker som vil være en del av den store skare som vil overleve den store trengsel. Alle de som ikke er en del av disse to grupper, som ikke er uforbederlig onde, vil på grunn av Jesu gjenløsningsoffer få en oppstandelse i løpet av den tusenårige dommens dag med muligheten til å tjene Gud og få evig liv.

En mangel på forståelse av at det er en himmelsk og en jordisk gruppe vil føre til misforståelser av mange deler av De kristne greske skrifter. Jeg bruker Lukas 13:22-30 som eksempel:

²² Og han drog omkring fra by til by og fra landsby til landsby og underviste, idet han fortsatte på sin reise til Jerusalem. ²³ Nå var det en som sa til ham: «Herre, er de som blir frelst, få?» Han sa til dem: ²⁴ «Anstreng dere kraftig for å komme inn gjennom den trange dør, for mange, sier jeg dere, skal forsøke å komme inn, men ikke være i stand til det ²⁵ når husbonden først har reist seg og låst døren og dere begynner å stå utenfor og banke på døren og si: ’Herre, lukk opp for oss.’ Men som svar skal han si til dere: ’Jeg vet ikke hvor dere er fra.’²⁶ Da vil dere begynne å si: ’Vi har spist og drukket for dine øyne, og du har undervist på våre brede gater.’ ²⁷ Men han skal tale og si til dere: ’Jeg vet ikke hvor dere er fra. Gå bort fra meg, alle dere som øver urettferdighet!’²⁸ Der skal dere gråte og skjære tenner, når dere ser Abraham og Isak og Jakob og alle profetene i Guds rike, men dere selv kastet utenfor. ²⁹ Og folk skal komme fra østlige og vestlige områder og fra nord og sør og legge seg til bords i Guds rike. ³⁰ Og se, det er noen som er de siste, som skal bli de første, og det er noen som er de første, som skal bli de siste.»

Mange som leser disse versene, vil tro at det er vanskelig å bli frelst, det vil si, at det er vanskelig å få evig liv. Mange vil forsøke å bli frelst og ikke være i stand til det. Dette er en fullstendig gal forståelse. Vi vet ikke hva mannen som snakket med Jesus, mente da han spurte om det bare er få som blir frelst. Men for å forstå hva Jesus mente når han svarte, må vi forstå at det er to grupper som blir frelst, og vi må undersøke sammenhengen.

Den jødiske nasjon var Guds folk, og jødene var de første som fikk tilbud om å fylle de 144 000 plasser i den himmelske regjering. Men nasjonen avviste dette tilbudet, og nasjonen ble forkastet av Gud, slik vi leser i Matteus 21:43:

⁴³ Derfor sier jeg dere: Guds rike skal bli tatt fra dere og gitt til en nasjon som frambringer dets frukter.

Mannen som stilte spørsmålet, var et medlem av den jødiske nasjon som hadde blitt forkastet av Gud. Når Jesus svarte, viste han (versene 28 og 29) at med uttrykket «å bli frelst» refererte han til det himmelske riket, til å bli en av de 144 000 som skal herske med Jesus i Guds rike.

Nå kan vi bedre forstå bakgrunnen. Da Jesus sa at «Guds rike skal bli tatt fra dere», hvem refererte han til? Vers 23 viser at han talte til overprestene og folkets eldste. Disse folkets ledere lot som de tjente Gud. Men som Jesus viste ved forskjellige anledninger, så var de hyklere. Matteus 23:23-32 viser hvordan de religiøse lederne forsøkte å komme inn i Guds rike:

²³ Ve dere, skriftlærde og fariseere, hyklere! for dere gir tiende av mynte og dill og spisskarve, men dere har ignorert de viktigere ting i Loven, nemlig rett og barmhjertighet og trofasthet. Disse ting var det nødvendig å gjøre, men uten å ignorere de andre. ²⁴ Blinde veiledere, som avsiler myggen, men sluker kamelen!

²⁵ Ve dere, skriftlærde og fariseere, hyklere! for dere renser beger og fat utvendig, men innvendig er de fulle av rov og umåtehold. ²⁶ Blinde fariseer, rens først beger og fat innvendig, så det også kan bli rent utvendig.

²⁷ Ve dere, skriftlærde og fariseere, hyklere! for dere ligner hvitkalkede graver, som riktignok utvendig ser vakre ut, men innvendig er fulle av døde menneskers ben og all slags urenhet. ²⁸ Slik ser riktignok også dere rettferdige ut for folk, utvendig, men innvendig er dere fulle av hykleri og lovløshet.

²⁹ Ve dere, skriftlærde og fariseere, hyklere! for dere bygger profetenes graver og utsmykker de rettferdiges minnegraver, ³⁰ og dere sier: ’Hvis vi hadde levd i våre forfedres dager, ville vi ikke ha vært delaktige med dem i profetenes blod.’ ³¹ Altså vitner dere mot dere selv at dere er sønner av dem som myrdet profetene. ³² Så fyll da DERES forfedres mål.

Disse religiøse lederne forsøkte å komme inn i Guds rike ved å gjøre gode gjerninger, og utvendig se rettferdig ut for folk. Men innvendig var de fulle av hykleri og lovløshet, ifølge vers 28. Derfor ville de ikke være i stand til å komme inn i Guds rike.

Vi forstår altså at det å komme inn i Guds rike refererte til å få en plass blant de 144 000 som skulle regjere sammen med Jesus i himmelen. Vi forstår også at de som prøvde å komme inn i Guds rike, men ikke var i stand til det, var medlemmer av den nasjon som Gud hadde forkastet, og som var full av hykleri og lovløshet. For slike mennesker var det vanskelig å bli frelst.

Jesu ord viser ikke at det er vanskelig for mennesker generelt sett å bli frelst og få evig liv. Kapittel 7 i min bok Forsoningen Mellom Gud og Mennesker har tittelen «Er det vanskelig å bli frelst?», og kapitlet drøfter i detalj det Jesus sa i sin sammenheng. Kapittel 4 har tittelen «Det store flertall av Adams etterkommere vil få en oppstandelse», og det viser at de fleste av de mellom 20 og 25 milliarder mennesker som har levd på jorden, vil få en oppstandelse. Bare de som er uforbederlig onde og har syndet mot den hellige ånd, vil ikke få en oppstandelse med muligheten for evig liv. Kapittel 1 i boken har tittelen «Å forstå de to forskjellige håp om frelse er nødvendig for å forstå gjenløsningen». Kapitlet gir en grundig analyse av dette spørsmålet.

Konklusjonen er at bare hvis vi forstår at det er to forskjellige håp om frelse, vil vi forstå Jesu ord om frelse og et stort antall andre emner i De kristne greske skrifter. Derfor kan vi si at denne erkjennelsen er en nøkkel til å forstå Bibelen.

 Vi kan også se Guds ledelse i forbindelse med denne nøkkelen. Siden Bibelstudentene var oppriktige mennesker, som satte Bibelen over menneskelige tradisjoner, så forsto de på et tidlig tidspunkt i sine studier at Jesu gjenløsningsoffer garanterer at alle Adams etterkommere får en sjanse til å tjene Gud, mens 144 000 vil regjere i himmelen. Men mange detaljer var ikke klare. Men som jeg viser i artikkelen «Tegnet 6: Det styrende råd og guddommelig inspirasjon», så ble en stor skare mennesker med håp om å leve evig i det jordiske paradis, synlig i året 1935. Fra dette året av var det en klar distinksjon mellom de to gruppene. Det er svært sannsynlig at dette var Guds ledelse.

DEN FEMTE NØKKELEN: EN DETALJERT FORSTÅELSE  AV VERDENSHISTORIEN

Mange profetier i Bibelen har blitt oppfylt av begivenheter i verdenshistorien. En detaljert forståelse av verdenshistorien er nødvendig for å forstå profetiene, og for å vise at denne forståelsen har et solid grunnlag. Jeg skal gi et eksempel.

Daniels bok, særlig kapittel 11, inneholder mange profetier. Det er mange kommentatorer som hevder at disse er historie i profetisk forkledning, noe som betyr at disse er historie som er skrevet etter hendelsene, men at de fremstilles som profetier som er skrevet før hendelsene.

Et av de viktigste eksemplene som er brukt, er regjeringen til den syriske kongen Antiokos IV Epifanes, som var født i 215 og som døde i 164 fvt. De profetiske handlingene som blir presentert i Daniel 11:25-35, representerer begivenheter fra denne kongens regjering hevdes det, og de blir fremstilt som profetier som er skrevet før hans regjering. Den eneste test for å se verdien av disse argumentene er å ha detaljert kunnskap om regjeringen til Antiokos IV.

Kapittel 6 i min bok Hvornår Blev Daniels Bog Skrevet? En Filologisk, Lingvistisk og Historisk Tilgang (Dansk utgave, gramma.dk) har tittelen «Antiokos IV og Daniels Bog». Stikk imot det som mange forskere tror, viser jeg at kildene for regjeringen til Antiokos IV er få, og i stor grad motsier de hverandre. I dette kapitlet argumenterer jeg for at det finnes ingen hendelse i regjeringen til denne kongen som kan forbindes med en profeti i Daniels bok.

I tillegg til en inngående kjennskap til verdenshistorien er det også nødvendig å ha en inngående kunnskap om Jehovas vitners historie, fordi mange profetier har blitt oppfylt på denne gruppen.

DEN SJETTE NØKKELEN: EN DETALJERT KJENNSKAP TIL GRESK, HEBRAISK OG ARAMEISK 

Jeg behøver ikke å si så mye om denne nøkkelen, foruten at det første skritt man må ta for et stadium av Bibelen, er å analysere originalteksten til den passasje som studeres. En nøyaktig forståelse grammatikk, syntaks, og meningen av ord i de tre språkene er helt nødvendig for å forstå detaljene og nyansene i originalteksten.

 Jeg skal gi et eksempel. I Matteus kapittel 24 er det 27 demonstrative (påpekende) ord: Det demonstrative substantivet/adjektivet ekeinos («dette, den der») forekommer ti ganger, og det demonstrative pronomenet houtos («dette») forekommer 8 ganger. Begge disse demonstrativene referer til fortiden. Det demonstrative adverbet tote («da») forekommer ni ganger, og det refererer til fremtiden.

Det er umulig å forstå nyansene i Matteus kapittel 24 hvis man ikke finner disse 27 greske demonstrativene, analyserer sammenhengen de står i og finner hva de referer til. Dette viser jeg tydelig i flere av artiklene om «Tegnet». Det er innlysende at for å klare dette må en ha gode gresk-kunnskaper. Det finnes lignende eksempler i den hebraiske og arameiske del av Bibelen, som ikke kan bli forstått hvis man ikke har gode kunnskaper i hebraisk og arameisk.

[1]. Se min artikkel, «Tegnet 4: ‘Den avskyelighet som forårsaker ødeleggelse’ Matteus 24:15» i kategorien «Bibelstudium».

[2]. Året 606 ble brukt, og fordi de ikke forsto at man måtte trekke fra år 0, som ikke eksisterer, kom man fram til 1914. Senere forsto de at utgangspunktet var året 607, og når de trakk fra år 0, kom de fram til 1914.

HVORDAN KAN ET FOLK MED NOEN FALSKE LÆRESETNINGER VÆRE DEN SANNE RELIGION?

En elev i grunnskolen som vil lære botanikk, kan ikke gå ut på en eng og plukke blomster og så studere disse. Han eller hun er avhengig av lærebøker i botanikk, og en lærer som gradvis kan hjelpe eleven til å lære botanikk ved hjelp av lærebøkene.

 De seks nøklene som jeg har drøftet, viser at en person ikke bare kan lese gjennom hele Bibelen, og så vil han forstå den. Han vil for eksempel ikke forstå hva den avskyelighet som fører til ødeleggelse (Matteus 24:15) referer til. Han vil ikke forstå hvem det hellige folk er, når endens tid er, eller hva 3 ½ tid, 1290 dager og 1 335 dager (Daniel 12) referer til. Han er helt avhengig av en lærer for å forstå disse emnene.

Som jeg har vist ovenfor, er det eneste folk som kjenner alle de seks nøklene som er nødvendig for å forstå Bibelen, Jehovas vitner — de siste to nøklene kan også andre forstå. Men det er mange artikler på min nettside som viser at det er mange problemer forbundet med Jehovas vitners ledere, som må vurderes.

Det viktige spørsmålet er: Hvordan kan Jehovas vitner være den sanne religion, og være den gruppen vi trenger som lærere for å forstå Bibelen, når gruppen har diktatoriske ledere, og noen læresetninger som strider med Bibelen?

De ni medlemmene av det styrende råd har i det 21. århundre gitt seg selv ubegrenset diktatorisk makt, og de fungerer som en regjering for Jehovas vitner. Det er mulig at de tror på det de gjør. Men den stilling de har gitt seg selv og flere av deres handlinger, strider mot Bibelens lover og prinsipper. Et eksempel er Matteus 23:6-12:

⁶ De liker den mest fremtredende plassen ved aftensmåltidene og de fremste sitteplassene i synagogene ⁷ og hilsenene på torgene og å bli kalt rabbi av folk. ⁸ Men dere, dere skal ikke la dere kalle rabbi, for én er DERESlærer, mens dere alle er brødre. ⁹ Dessuten skal dere ikke kalle noen på jorden DERES far, for én er DERES Far, den himmelske. ¹⁰ Dere skal heller ikke la dere kalle ’ledere’, for én er DERES Leder, KRISTUS. ¹¹ Men den største blant dere skal være DERES tjener. ¹² Enhver som opphøyer seg selv, skal bli ydmyket, og enhver som ydmyker seg selv, skal bli opphøyd.

Jesus fordømte de skriftlærde og fariseerne, og vers 6 beskriver slike mennesker. Versene 8-12 viser den ydmyke stilling som kristne skulle ha. Bare navnet «de styrende råd» («the Governing Body») er fullstendig i strid med de siterte ordene og resten av De kristne greske skrifter. Ingen kristen skulle «styre» eller «regjere over» andre kristne.

I de kristne greske skrifter er det flere eksempler på hvordan mennesker opphøyde seg selv, og jeg siterer 2. Korinter 11:5, 12, 13 (over) og 3. Johannes 9, 10 (under):

⁵ Jeg mener nemlig at jeg ikke i noe som helst har vist meg å stå tilbake for DERES overmåte fine apostler.

¹² Men det jeg gjør, vil jeg fortsatt gjøre, for at jeg kan gjøre ende på påskuddet til dem som ønsker et påskudd så de kan bli funnet likestilt med oss i den stilling som de roser seg av. ¹³ For slike mennesker er falske apostler, svikefulle arbeidere, som gjør seg om til Kristi apostler.

⁹ Jeg skrev noe til menigheten, men Diọtrefes, som gjerne vil ha den fremste plassen blant dem, tar ikke imot noe fra oss med respekt. ¹⁰ Derfor vil jeg, hvis jeg kommer, minne om hans gjerninger, som han fortsetter å gjøre, idet han snakker om oss med onde ord. Og han nøyer seg ikke med dette — selv tar han ikke imot brødrene med respekt, og dem som ønsker å ta imot dem, forsøker han å hindre og å kaste ut av menigheten.

De overmåte fine apostler var medlemmer av menigheten i Korint i midten av det første århundre evt. Diotrefes var medlem av en ikke navngitt menighet ved slutten av det første århundre. Deres handlinger viser at de ønsket å opphøye seg selv, og de ønsket å herske over andre kristne.

Mange eldste i de kristne menigheter i begynnelsen av det andre århundre evt. ønsket å få en stilling over de andre eldste. Mark M. Mattison, som er spesialist på tidlige kristne tekster, skrev det følgende om Ignatius som var biskop i Antiokia, og som ble født i 108 og døde i 140 evt.:

I første del av det andre århundre skrev Ignatius, biskop i Antiokia, flere brev mens han ble eskortert av væpnede soldater til Roma, hvor han led martyrdøden.

 I hans brev møter vi for første gang en ekklesiologi (teologi) som opphøyer én biskop over gruppen av eldste. I begynnelsen av sitt brev til menigheten i Filadelfia skrev han om betydningen av «enheten mellom biskopen, presbyterne (de eldste) og diakonene (menighetstjenerne)». Til trallierne (Tr 2:2) skrev han «Det er derfor nødvendig, slik dere gjør, at dere ikke kan gjøre noe uten biskopen, men dere må også underordne dere prebyteriet (de eldste).»

Hans språkbruk i hans brev viser klart betydningen av lydighet mot biskopen og prebyterne (de eldste). «Deres biskop presiderer i Guds sted.» skrev han til magnesierne (Mag 46:1), «og presbyterne (de eldste) står i stedet for apostlene, sammen med diakonene (menighetstjenerne)

Til efeserne (Eph 6:1; sml.. Sm 9:1)skrev han: «Det er derfor tydelig at vi må se på biskopen på samme måte som vi ville se på Herren selv.» 

I sin kommentar til Ignasius nedtoner William R. Schoedel hans språkbruk, og argumenterer med at Ignatius ikke setter biskopen i Guds sted, men beskriver ham mer som en som er sent av Gud. Derfor kan vi si at språkbruken til Ignasius legger grunnen for, men ikke uttrykker fullt ut, det opphøyde syn på biskopens autoritet som vi møter i senere århundrer. Men det er imidlertid helt klart at man nå hadde forlatt den menighetsordning som vi finner i Det nye testamente. Paulus formaner aldri de kristne til å adlyde «biskopen».

Hvor utbredt var dette synet på en biskop som øverste leder? Det er klart at dette ikke var universelt, for Ignatius selv skrev om kristne som handlet uavhengig av en biskop som øverste leder…

Opphøyelsen av biskoper som de øverste lederne er ikke overraskende i lys at den menneskelige natur. Akkurat som Israelittene ropte om en menneskelig konge, gjør også mange kristne. Det som er interessant, er hvor tidlig dette verdslige fenomenet ble synlig i kirken. Bare noen år etter apostlenes død, så kirken den første fremvekst av det geistlige systemet, som har hatt så ødeleggende konsekvenser. Innføringen av en ny kaste for kristne fulgte ikke lenge etterpå.[1]

Jeg skal ikke sammenligne medlemmene av det styrende råd med de overmåte fine apostler eller med Diotrefes.

Men det er fristende å sammenligne ordene til Kenneth Flodin i hans tale på JWBroadcasting om at «Det styrende råd kan bli sammenlignet med Jesu stemme, han som er menighetens hode. Når vi derfor er villige til å underordne oss den trofaste slave, vil vi automatisk underordne oss Jesu autoritet og ledelse.» med ordene til Ignatius at «vi må se på biskopen på samme måte som vi ville se på Herren selv.»

 Det er også fristene å sammenligne ordene til det styrende råd-medlemmet Jeffrey Winder som sa at «Det er helt klart hvordan åndelig sannhet, en ny forståelse blir kommunisert fra himmelen til jorden ved hjelp av den hellige ånd gjennom den kanal som den tro og kloke slave er.» og ordene i Vakttårnet for oktober 2023, «Vær lydig mot veiledning fra Jehovas organisasjon» og ordene til Ignatius at «deres biskoper presiderer i Guds sted.»

Vi ser den samme selvopphøyelse blant medlemmene av det styrende råd som vi ser hos de overmåte fine apostler, Deotrefes og Ignatius. Og Mattison skrev: «Opphøyelsen av biskoper som de øverste lederne er ikke overraskende i lys at den menneskelige natur.»

I denne drøftelsen om den sanne religion med noen falske læresetninger skal vi merke oss at den nevnte selvopphøyelse foregikk i menigheter som var en del av Guds folk. Jeg vil også peke på at ved slutten av det første århundre evt. foregikk det handlinger i noen av menighetene som var alvorlige brudd på Guds lover og prinsipper. Jeg siterer Jesu ord gjennom Johannes i Åpenbaringen 2:13-16 til menigheten i Pergamon:

¹³ ’Jeg vet hvor du bor, nemlig der hvor Satans trone er; og likevel fortsetter du å holde fast ved mitt navn, og du fornektet ikke din tro på meg, ikke engang i Ạntipas’ dager, han som var mitt vitne, den trofaste, som ble drept ved DERES side, der hvor Satan bor.

¹⁴ Men jeg har noen få ting imot deg, at du har noen der som holder fast ved Bịleams lære, han som begynte å lære Bạlak å legge en snublestein for Israels sønner — å spise slikt som var ofret til avguder, og å drive utukt.¹⁵ Således har du også noen som på samme måte holder fast ved Nikolạus-sektens lære¹⁶ Vis derfor anger. Hvis du ikke gjør det, kommer jeg hurtig til deg, og jeg vil føre krig mot dem med min munns lange sverd.

Handlingene til medlemmer av menigheten i Pergamon var alvorlige, og formaningen var streng. Men ordene «Vis derfor anger» viser at menigheten fremdeles var en del av Guds folk.

På tross av at medlemmene av det styrende råd har opphøyet seg selv og gitt seg selv ubegrenset diktatorisk makt, er samfunnet Jehovas vitner det eneste stedet hvor oppriktige mennesker som ønsker å tilbe Gud i ånd og sannhet, bør være. Innenfor dette samfunnet, blant medlemmene, er det en varm og kjærlig ånd, og et kristent brorskap som det er vanskelig å finne mange andre steder.

I dag har medlemmene av det styrende råd opphøyd seg selv, og de har innført noen falske læresetninger. Men mer enn 90 % av Jehovas vitners læresetninger er direkte basert på Bibelen. Medlemmene av menighetene gjør sitt ytterste for å følge Guds lover. De forkynner dette gode budskap om riket, og de er de eneste som har de seks nøklene som er nødvendig for å forstå Bibelen. Mønstret fra det første århundre viser at på tross av noen gale handlinger og læresetninger er Jehovas vitner fremdeles Guds folk.

[1]. The Rise of the Clergy. http://www.auburn.edu/~allenkc/openhse/clergy.html Ignatius of Antioch

 

AVSLUTTENDE BEMERKNINGER

Guds administrasjon er den kanal som Gud bruker for å kommunisere med menneskene på jorden, og han bruker ikke de ni medlemmene av det styrende råd. I det først århundre manøvrerte Gud situasjonen slik, at han inspirerte noen av sine tjenere, det vil si at han ga spesielle budskaper til disse tjenerne.

 I dag har vi hele Bibelen komplett, og inspirasjon er ikke lenger nødvendig. Dette betyr at Gud bare kommuniserer med sitt folk gjennom sin administrasjon og ikke gjennom mennesker. Gud har ledet sine tjenere til å finne de seks nøklene som er nødvendig for å forstå Bibelen. Dette betyr at Bibelen  bare kan bli forstått ved hjelp av Jehovas vitner.

Medlemmene av det styrende råd har opphøyd seg selv in innført noen falske læresetninger. Men mønstret fra det første og andre århundre viser at på tross av dette er Jehovas vitner Guds folk.

Guds LEDELSE gjennom sin kanal for meddelelse betyr at han direkte eller indirekte forårsaker eller tillater en situasjon å oppstå. Og på grunnlag av denne situasjonen trekker hans tjenere de konklusjoner Gud ønsker.

Når medlemmene av det styrende råd hevder at de hele tiden blir ledet av Gud til å gi den åndelige føde han ønsker at hans folk skal ha til enhver tid, så er dette en påstand om INSPIRASJON. Medlemmene av det styrende råd fremstår som en autoritet ved siden av Bibelen, og dette er en falsk lære.