INNLEDNING
I Jesu store profeti om sitt nærvær er det åtte illustrasjoner mellom Matteus 24:32 og 25:46. De fleste av Jesu illustrasjoner ble fortalt for å illustrere et eller to viktige punkter. Det betyr at de forskjellige delene av hver illustrasjon ikke har noen profetisk betydning, men de er tatt med for å tegne et komplett bilde. Noen få av Jesu illustrasjoner er profetier, og dette blir klart uttrykt av de ord som blir brukt.
Et eksempel er illustrasjonen om hveten og ugresset i Matteus 13:24-30, 36-43. Vi vet at denne illustrasjonen er en profeti fordi den har en tidsramme (avslutningen på tingenes ordning) og englers handlinger blir også nevnt.
Ingen ord i sju av de åtte illustrasjonene i Matteus kapitlene 24 og 25 viser at de er profetier. Men ordene i illustrasjonen om sauene og geitene i Matteus 25:31-46 viser at denne er en profeti. Handlinger som skjer når Menneskesønnen kommer, er nevnt, og Jesu brødre er også nevnt. Dette viser at beretningen både er en illustrasjon og en profeti.
Det synspunkt medlemmene av det styrende råd har, er at ordene I versene 31 og 32 om at «Menneskesønnen kommer i sin herlighet» og at han skal «sette seg på sin herlige trone» vil bli oppfylt i den store trengsel. Da skal alle nasjonene bli samlet framfor ham, og han skal skille menneskene fra hverandre liksom en hyrde skiller sauene fra geitene. Fordi geitenes skjebne er «den evige ild som er beredt Djevelen og hans engler» (vers 41), vil deres skjebne være evig tilintetgjørelse uten håp om en oppstandelse.
Vakttårnet for 15. mars 2015, side 26, sier:
3 For å ha en korrekt forståelse av illustrasjonen om sauene og geitene må vi vite tre viktige ting: identiteten til dem som er nevnt i illustrasjonen, tidspunktet for dommen og grunnen til at en person blir klassifisert som enten sau eller geit.
Jeg skal nå foreta analysere illustrasjonen i lys av disse punktene.
TIDEN FOR ILLUSTRASJONENS OPPFYLLELSE
Fra året 1923 og i 72 år var oppfatningen at ordene i 25:31 «Når Menneskesønnen kommer i sin herlighet, og alle englene med ham, da skal han sette seg på sin herlige trone» refererer til opprettelsen av det himmelske rike i 1914, når Jesu nærvær begynner og han regjerer midt iblant sine fiender. Men Vakttårnet for 15. oktober 1995, sidene 22 og 23, presenterte en helt ny tolkning, og jeg siterer fra artikkelen:
23 Når vi analyserer det som lignelsen sier Jesus gjør, ser vi at Jesus feller den endelige dom over alle nasjonene... Lignelsen beskriver imidlertid den tiden da Jesus dømmer de menneskene av «alle nasjonene» som på det tidspunkt lever og står overfor fullbyrdelsen av hans dom. («alle nasjonene» uthevet i originalen)
25 Det at Jesus ’setter seg på sin herlige trone’ for å dømme, som Matteus 25: 31 forteller om, er altså noe som hører framtiden til; det gjelder den tiden da denne mektige kongen setter seg for å avsi dommen over nasjonene og fullbyrde den.
Vi merker oss at Matteus kapittel 25 sier at Menneskesønnen vil samle «alle nasjoner framfor ham» og ikke noen av dem. Det blir ikke sagt at Jesus skal dømme nasjonene, slik artikkelen hevder. Han skal skille mennesker fra hverandre, slik som en hyrde skiller sauene fra geitene. De mennesker han vil skille, tilhører selvsagt nasjonene. Men det blir ikke sagt at det er noen forbindelse mellom nasjonene og menneskene som skal skilles.
| Teksten forteller om to adskilte handlinger: 1) Menneskesønnen skal samle alle nasjonene foran seg, og 2) han skal skille mennesker fra hverandre lik en hyrde som skille sauene fra geitene.
At Menneskesønnen skal dømme nasjonene, er noe som er funnet opp av medlemmene av det styrende råd uten grunnlag i teksten. |
Det greske ordet som er oversatt med «kommer» i 25:31 er erkhomai («komme»), og vi kan finne hva ordet refererer til på grunnlag av sammenhengen. I Apostlenes gjerninger 1:11 referer ordet til Jesu komme som konge i året 1914. Men i Matteus 24:30, 42, 44, 46 referer ordet til Jesu komme i den store trengsel. Beretningene om Jesu forklarelse på fjellet kan hjelpe oss til å finne det riktige tidspunkt for oppfyllelsen av Matteus 25:31.
Jeg skal nå sammenligne ordene i Matteus 25:31 med det evangelieberetningene sier om Jesu forklarelse på fjellet.
Mattheus 25:31: 31 Når Menneskesønnen kommer i sin herlighet, og alle englene med ham, da skal han sette seg på sin herlige trone.
Matteus 16:27, 28: 27 For Menneskesønnen skal komme i sin Fars herlighet sammen med sine engler, og da skal han gjengjelde enhver etter hans handlemåte. 28 Jeg sier dere i sannhet at det er noen av dem som står her, som slett ikke skal smake døden før de ser Menneskesønnen komme i sitt rike.»
Markus 8:38, 9:1: 38 For enhver som skammer seg over meg og mine ord i denne utro og syndige generasjon, ham skal også Menneskesønnen skamme seg over når han kommer i sin Fars herlighet sammen med de hellige engler.» Og han fortsatte ved å si til dem: «Jeg sier dere i sannhet: Det er noen av dem som står her, som slett ikke skal smake døden før de ser Guds rike allerede kommet i kraft.»
Lukas 9:26, 27: 26 For enhver som skammer seg over meg og mine ord, ham skal Menneskesønnen skamme seg over når han kommer i sin og Faderens og de hellige englers herlighet. 27 Men jeg sier dere i sannhet: Det er noen av dem som står her, som slett ikke skal smake døden før de ser Guds rike.»
Det er tre viktige punkter i Matteus 25:31: 1) «kommer i sin herlighet», 2) «alle englene med ham», og 3) «skal sette seg på sin herlige trone». I presentasjonen av Jesu forklarelse på fjellet bruker evangeliene ordene «herlighet» og «engler», som vi også finner i Matteus 25:31. Ordene sette «seg på sin herlige trone» har også paralleller i tekstene om forklarelsen på fjellet.
Seks dager etter at Jesus kom med sine ord om å at apostlene skulle se «Guds rike allerede kommet i kraft» (Markus 9:1), fikk de se forklarelsen på fjellet. Det de så, var ikke at Jesus kom som dommer iden store trengsel. Men de så «Menneskesønnen komme i sitt rike» (Matteus 16:28). Disse ordene kan bare referere til Guds rikets opprettelse i året 1914. Ordene til Markus er særlig opplysende. Han bruker perfektum partisipp aktiv av verbet erkhomai («komme»), og oversettelsen må bli «ser Guds rike kommet i kraft», slik NV96 gjengir ordene. Poenget her er at forklarelsen på fjellet skulle vise at Guds rike hadde kommet, at det var opprettet. Det apostlene så, var ikke den store trengsel, som vil komme ved enden av Jesu nærvær, men de så begynnelsen av hans nærvær.
En av apostlene som så forklarelsen på fjellet, var Peter. I sitt andre brev refererer han til forklarelsen, og hans ord er svært viktige. Jeg siterer 2. Peter 1:16-18:
16 Det var jo ikke ved å følge listig uttenkte usanne historier at vi gjorde dere kjent med vår Herre Jesu Kristi makt og nærvær (parousia), men det var ved å ha blitt øyenvitner til hans storhet. 17 For han fikk ære og herlighet fra Gud, Faderen, da slike ord som disse ble båret til ham av den storslåtte herlighet: «Dette er min sønn, min elskede, som jeg selv har godkjent.» 18 Ja, disse ordene hørte vi bli båret fra himmelen mens vi var sammen med ham på det hellige fjell.
Peter bekrefter den konklusjon jeg allerede har trukket, at forklarelsen på fjellet var en profeti om at Jesus skulle bli konge i året 1914 og at Guds rike da skulle opprettes. Peter sier direkte at forklarelsen på fjellet referer til Jesu nærvær. Siden ordene i Matteus 25:31 står som en parallell til ordene om forklarelsen på fjellet, som referer til hans nærvær, har vi sterke grunner for å anvende Matteus 25:31 på begynnelsen av Jesu nærvær og ikke på den store trengsel.
| Medlemmene av det styrende råd anvender lignelsen på Jesu dom over nasjonene og over alle mennesker i den store trengsel. Ordet «dom» finnes ikke i teksten. Jesus samler alle nasjoner foran seg, og han hersker midt iblant dem. Deretter skilles mennesker, som ikke er identifisert, fra hverandre i to grupper i løpet av sitt nærvær.
Det er ingen forbindelse i teksten mellom samlingen av nasjonene og adskillelsen av menneskene i to grupper, slik medlemmene av det styrende råd hevder. |
DET JORDISKE RIKE SOM VIL GJØRE JORDEN TIL ET PARADIS
Selv om illustrasjonen referer til den tid da Jesus blir konge og Guds rike blir opprettet, så omtaler ikke illustrasjonen forhold som er knyttet til det himmelske riket, slik som illustrasjonen om de fem kloke og de fem uforstandige jomfruer gjør. Men vers 34 i kapittel 25 viser at illustrasjonen refererer til mennesker som vil leve i det kommende jordiske rike.
34 Så skal kongen si til dem ved sin høyre side: ’Kom, dere som er blitt velsignet av min Far, arv det rikesom har vært beredt for dere fra verdens grunnleggelse.
Når vi ser etter ledetråder for å identifisere det rike som er nevnt, må vi ta i betraktning den tidsfaktoren som er nevnt i verset, nemlig «verdens grunnleggelse». Ifølge Lukas 11: 50, 51 referer verdens (den menneskelige families) grunnleggelse (katabolē) til Abels tid, da Adam og Eva fikk barn. Hebreerne 11:11 bekrefter at katabolē(«grunnleggelse») er forbundet med det å avle barn. Uttrykket «verdens grunnleggelse» blir brukt i Efeserne 1:3, 4 og 2:6:
3 Velsignet være vår Herre Jesu Kristi Gud og Far, for han har velsignet oss med enhver åndelig velsignelse i de himmelske regioner i forening med Kristus, liksom han utvalgte oss i forening med ham før verdens grunnleggelse, for at vi skulle være hellige og uten lyte framfor ham i kjærlighet.
6 og han har oppreist oss sammen og gitt oss sete sammen i de himmelske regioner i forening med Kristus Jesus,
Disse versene viser at det håp medlemmene av menigheten i Efesus hadde, var å regjere med Jesus Kristus i det himmelske rike. Det som er særlig viktig i vers 4, er bruken av preposisjon. Verset sier at Efeserne, hvis håp var det himmelske riket, ble utvalgt før (pro) verdens grunnleggelse. Men det riket som sauene, som er nevnt i Matteus 25:34, skulle arve, var beredt fra (apo) verdens grunnleggelse. De to preposisjonene utelukker hverandre, og det viser at det rike som er nevnt i Matteus 25:34, er et rike som er forskjellig i forhold til det himmelske rike. Det eneste alternativet til det himmelske rike er det jordiske rike som vil eksistere på jorden i løpet av Jesu Kristi tusenårige styre, og som senere vil eksistere der i all evighet.
At det vil være både et himmelsk og et jordisk rike blir bekreftet i Hebreerne kapitlene 2 og 3. I 2:5 leser vi om «den kommende bebodde jord» og i 3:1 leser vi om «dem som har del i det himmelske kall». Vi verdsetter svært mye at Jesus nevner både det himmelske og det jordiske rike i sin store profeti om sitt nærvær.
De to forskjellige håp, det himmelske og det jordiske, blir ikke bare uttrykt ved hjelp av preposisjonen apo («fra») in kontrast til preposisjonen pro («før») i brevet til Efeserne. Men de to håp kan vi også se av forholdet mellom de personer som er nevnt i lignelsen og sauene og geitene.
Ordet «sauer» refererer til personer som har Guds godkjennelse og som vil arve det jordiske rike. Men det er også en annen gruppe som er nevnt i 25:40, nemlig «Kristi brødre». Denne gruppen blir kalt Jesu brødre i Hebreerne 2:11. De er også Guds barn ifølge 2:13, og ifølge 3:1 har de «del i det himmelsk kall». Dette viser at Jesu brødre, som er nevnt sammen med sauene, også har del i det himmelske kall.
Denne konklusjonen blir bekreftet i Romerne 8:29, 30, som sier at Jesus er «den førstefødte blant mange brødre, som Jehova har kalt til det himmelske rike. Når disse er Jesus brødre, er de også barn av Gud. Og akkurat som vi leser i Matteus 25:31-46, blir det også nevnt to forskjellige grupper i Romerne 8:14-33:
14 For alle som blir ledet av Guds ånd, de er Guds sønner. 15 Dere fikk jo ikke en trelldoms ånd, som på nytt vekker frykt, men dere fikk en ånd som hører adopsjon som sønner til, og ved denne ånd roper vi: «Abba, Far!» 16 Ånden selv vitner sammen med vår ånd at vi er Guds barn. 17 Når vi altså er barn, er vi også arvinger: ja Guds arvinger, men Kristi medarvinger, forutsatt at vi lider sammen med ham, for at vi også skal bli herliggjort sammen med ham.
18 Følgelig mener jeg at lidelsene i den nåværende tidsperiode ikke er for noe å regne sammenlignet med den herlighet som skal bli åpenbart på oss. 19 Skapningen venter jo med spent forventning på Guds sønners åpenbarelse. 20 For skapningen ble lagt under nytteløsheten, ikke av sin egen vilje, men ved ham som la den under den, på grunnlag av håp 21 om at skapningen selv også skal bli frigjort fra trelldommen under forgjengeligheten og få Guds barns herlige frihet. 22 For vi vet at hele skapningen fortsetter å sukke sammen og være i smerte sammen inntil nå. 23 Ikke bare det, men også vi selv, som har førstegrøden, nemlig ånden, ja, vi selv sukker i vårt indre, mens vi ivrig venter på adopsjon som sønner, utfrielsen fra våre legemer ved en løsepenge.
Paulus viser at han og romerne, som brevet var skrevet til, var sønner av Gud (versene 14, 15). De var medarvinger med Jesus Kristus (vers 16); og de ventet på «utfrielsen av våre legemer» (vers 23). Paulus viser i 1. Korinter 15:50 at «kjøtt og blod kan ikke arve Guds rike», og i versene 35 til 49 viser han at for å kunne regjere med Kristus må en person dø og få et åndelig legeme ved en oppstandelse. Dette er «utfrielsen fra våre legemer».
Skapningen «ble lagt under nytteløsheten» (vers 19). Men ved hjelp av Guds barn i den himmelske regjering, vil de «bli frigjort fra trelldommen under forgjengeligheten» i løpet av Jesu tusenårige styre. Ved slutten av denne perioden vil de ha nådd menneskelig fullkommenhet, og da vil de selv «få Guds barns herlige frihet». Vi ser at det himmelske rike er nevnt sammen med det jordiske rike i Romerne kapittel 8, i Hebreerne kapitlene 2 og 3 og i Matteus kapittel 25.
Konklusjonen på denne seksjonen er at «Jesu brødre» refererer til dem som vil regjere med ham i himmelen, og sauene refererer til dem som vil arve det jordiske rike.
GEITENE REFERER IKKE TIL NASJONENE I DENNE VERDEN
Ordene i Matteus 25:32 NV96 er «og han skal skille menneskene fra hverandre», men ordet «menneskene» vil sannsynligvis bli misforstått. Noen vil forstå det slik at «menneskene» refererer til innbyggerne i nasjonene, og at disse innbyggerne vil bli adskilt i to grupper, sauer og geiter. Vakttårnet for oktober 1995, side 22, som er sitert ovenfor, sier at «menneskene av alle nasjonene» skal bli dømt av Gud. Dette er en feilaktig oppfatning.
For å forstå dette må vi kjenne til den greske regelen for et pronomen som referer tilbake til et substantiv. Regelen på norsk er lik regelen på gresk. For å illustrere dette bruker jeg et eksempel fra Bibelen, nemlig Matteus 5:28:
28 Men jeg sier dere at enhver som fortsetter å se på en kvinne (gynaika, hunkjønn entall) for å nære lidenskap for ham (autēn, hunkjønn 3. person entall) har allerede begått ekteskapsbrudd med ham (autēn, hunkjønn 3. person entall) i sitt hjerte.
* Men jeg sier dere at enhver som fortsetter å se på en kvinne (gynaika, hunkjønn entall) for å nære lidenskap for ham (auton, hankjønn 3. person entall) har allerede begått ekteskapsbrudd med ham (auton, hankjønn 3. person entall) i sitt hjerte.
Det første sitatet er grammatisk korrekt, fordi pronomenene som refererer tilbake til «kvinne» er hunkjønn, akkurat som «kvinne». Det andre sitatet er market med en stjerne, fordi der er grammatisk uriktig. Det er ikke mulig at et pronomen i hankjønn entall kan referere tilbake til et substantiv i hunkjønn entall. Den greske og den norske regelen er at hvis et pronomen referer tilbake til et substantiv, så må pronomenet ha samme kjønn og tall som substantivet. Når vi nå kjenner denne regelen, kan vi svare på spørsmålet om ordet «menneskene» i 25:32 referer tilbake til «nasjonene» i det samme verset.
Min oversettelse av Matteus 25:32 følger:
32 Og alle nasjonene (panta ta ethne, intetkjønn flertall) skal bli samlet framfor ham, og han skal skille dem (autous, hankjønn flertall) fra hverandre (allēlōn, hankjønn flertall), liksom en hyrde skiller sauene fra geitene.
Akkurat som pronomenet «ham» ikke kan referere tilbake til en kvinne, så kan ikke pronomenet «dem», som er hankjønn, referere tilbake til «nasjonene» som er intetkjønn. Pronomenet «dem» må referere tilbake til noen mennesker, men hvem disse menneskene er, sier ikke verset noe om. Konklusjonen er de som vil komme i den evige ild, ikke er alle innbyggerne i jordens nasjoner som ikke er Jehovas vitner. Men de er noen uidentifiserte personer blant innbyggerne i jordens nasjoner som refereres til med pronomenet «dem».
En parallell til dette finner vi i Matteus 28:19. Min bokstavelige oversettelse (over) og NV96 (under):
19 Gå derfor og gjør disipler av alle nasjoner (ta ethnē, intetkjønn flertall) idet dere døper dem (autous, hankjønn flertall) i Faderens og Sønnens og den hellige ånds navn.
19 Gå derfor og gjør disipler av mennesker av alle nasjonene (ta ethnē, intetkjønn flertall), idet dere døper dem (autous, hankjønn flertall) i Faderens og Sønnens og den hellige ånds navn.
Den grammatiske konstruksjonen i Matteus 28:19 er akkurat den samme som i 25:32. Ordene «alle nasjonene» er intetkjønn flertall og pronomenet «dem» er hankjønn flertall. Derfor kan ikke pronomenet «dem» referere tilbake til «alle nasjoner». Oversetterne av NWT84, som NV96 er basert på, var klar over dette, og derfor føyde de til ordene «mennesker av» foran «alle nasjoner». I denne oversettelsen referer pronomenet «dem» tilbake til «mennesker av» alle nasjoner. Fordi konstruksjonen i 25:32 er lik konstruksjonen i 28:19, må de som blir adskilt, referere til noen mennesker av alle nasjonene og ikke til alle innbyggerne i nasjonene.
Alle nasjoner ble samlet fremfor Jesus Kristus da han ble konge i året 1914. fordi han skulle «dra undertvingende fram midt iblant sine fiender.» (Salme 110:2) Den greske teksten i Matteus 25:32 er klar: Etter at Jesus ble konge skulle noen personer, som var en del av verdens nasjoner, bli skilt fra hverandre som sauer og geiter. Vi kan derfor si at den tolkning, som medlemmene av det styrende råd har uttrykt, at geitene er alle innbyggerne i verdens nasjoner unntatt Jehovas vitner, som er sauer, er grammatisk sett umulig.
Det er også et parallelt eksempel i Åpenbaringen 20:8 9, og min oversettelse er:
8 og han skal gå ut for å villede nasjonene (ta ethnē, intetkjønn flertall) de som er ved jordens fire hjørner, Gog og Mạgog, for å samle dem (autous, hankjønn flertall) til krig. Og deres (autōn, hankjønn flertall) tall er som sanden i sjøen. 9 Og de dro opp på jordens bredde og omringet leiren til de hellige og den elskede by. Men ild kom ned fra himmelen og fortærte dem (autous, hankjønn flertall).
I vers 8, er verbet «villede» (planaō) aorist infinitiv, og en infinitiv har ingen tidsreferanse. Denne infinitiven viser hva som var Satans hensikt, nemlig «å villede nasjonene». Men teksten sier ikke at han lykkes med å villede nasjonene. Tvert imot sier teksten at Satan vil «samle dem». Pronomenet «dem» er hankjønn, og det kan ikke vise tilbake til nasjonene som er intetkjønn.
Situasjonen er akkurat den samme som i forbindelse med dem som skal bli døpt (Matteus 28:19): folk av alle nasjonene skulle bli døpt, men ikke alle nasjonene. Satan vil ikke villede nasjonene ved jordens fire hjørner, bare noen mennesker fra disse nasjonene. Dette ser vi av at hankjønnspronomenet blir brukt tre ganger i versene 8 og 9.
Hva kan vi si om Gog og Magog? Ordet «Gog» har hankjønnsartikkelen i entall foran seg, og derfor kan ikke «Gog» referer tilbake til nasjonene som er intetkjønn flertall. Ordet «Magog» har ingen artikkel. Men når to navn er forbundet med «og», og det første navnet har artikkel, så er artikkelen underforstått foran de andre navnet. Det betyr at «Gog og Magog» er dualis (totall), og på grunn av dette kan et pronomen i hankjønn flertall referere tilbake til «Gog og Magog». Det betyr at «Gog og Magog» ikke er et navn på nasjonene ved jordens fire hjørner. Men de personene av nasjonene som angriper de helliges leir og den elskede by har navnet «Gog og Magog».
IDENTIFISERINGEN AV GEITENE
La oss første se hvordan Jesus identifiserer geitene. Jeg siterer Matteus 25:40-46:
40 Og kongen skal svare ved å si til dem: ’Jeg sier dere i sannhet: I den utstrekning dere har gjort det mot en av de minste av disse mine brødre, har dere gjort det mot meg.’
41 Og så skal han si til dem ved sin venstre side: ’Gå bort fra meg, dere som er blitt forbannet, til den evige ild som er beredt for Djevelen og hans engler. 42 For jeg ble sulten, men dere gav meg ikke noe å spise, og jeg ble tørst, men dere gav meg ikke noe å drikke. 43 Jeg var en fremmed, men dere tok ikke gjestfritt imot meg, naken, men dere kledde meg ikke, syk og i fengsel, men dere så ikke til meg.’ 44 Da skal også de svare med ordene: ’Herre, når så vi deg sulten eller tørst eller som en fremmed eller naken eller syk eller i fengsel og tjente deg ikke?’ 45 Da skal han svare dem med ordene: ’Jeg sier dere i sannhet: I den utstrekning dere ikke har gjort det mot en av disse minste, har dere ikke gjort det mot meg.’ 46 Og disse skal gå bort til evig avskjærelse, men de rettferdige til evig liv.»
Jeg skal nå drøfte forskjellige sider ved geitenes identifikasjon.
MEDLEMMENE AV DET STYRENDE RÅDS IDENTIFISERING
Som jeg allerede har nevnt, kom ny fortolkning av illustrasjonen i 1995. Illustrasjonen ble nå anvendt på den store trengsel og ikke på Jesu nærvær fra året 1914. Jeg skal sitere fra noen artikler som viser den nye tolkningen:
Vakttårnet for 15. oktober 1995, side 22, sier:
23 Når vi analyserer det som lignelsen sier Jesus gjør, ser vi at Jesus feller den endelige dom over alle nasjonene. Lignelsen viser ikke at dette domsarbeidet skulle strekke seg over en periode på mange år, som om hvert menneske som har dødd i løpet av de tiårene som er gått, skulle ha blitt dømt som en som fortjente evig død eller evig liv. Det ser ut til at de fleste av dem som har dødd i de senere tiår, har kommet til menneskehetens felles grav. (Åpenbaringen 6: 8; 20: 13) Lignelsen beskriver imidlertid den tiden da Jesus dømmer de menneskene av «alle nasjonene» som på det tidspunkt lever og står overfor fullbyrdelsen av hans dom.
Vakttårnet for 15. August 1998, side 20, sier:
17 Alle nasjoner skal snart granskes av Kristus, slik at han kan «skille menneskene fra hverandre, liksom en hyrde skiller sauene fra geitene». (Matteus 25: 31—33)
The Watchtower[1] (forenklet utgave) for juli 2013, sidene 6-8, sier:
11 I 1995 kom Vakttårnet med en ny forklaring av Matteus 25:31. Verset sier «Når Menneskesønnen kommer i sin herlighet, og alle englene med ham, da skal han sette seg på sin herlige trone.» Vakttårnet sa at Jesus ble konge i 1914, men hank om ikke på den tiden som dommer over «alle nasjoner». (Matteus 25:32; sammenlign Daniel 7:13) Vær oppmerksom på at illustrasjonen om sauene og geitene først og fremst gjelder det arbeid Jesus vil gjøre som dommer. (Les Matteus 25:31-34, 41, 46) siden Jesus ikke var alle nasjonenes dommer i 1914, kunne han ikke ha begynt å dømme folkene som sauer og geiter i 1914. (se sluttnoten.) Når vil jesus begynne å dømme alle nasjonene?
13 Jesus vil dømme folk av alle nasjoner som sauer og geiter når han kommer I løpet av den store trengsel. Da, i Harmageddon, vil geitene bli «avskåret» for evig, det vil si, bli ødelagt. Før den store trengsel begynner, vil menneskene fremdeles ha en sjanse til å forandre sin tenkemåte pg begynne å leve på en måte som fører dem på en vei «som fører til evig liv». (Matteus 7:13, 14)
Vakttårnet for September 2024, side 20, sier:
SAUER OG GEITER
3 I illustrasjonen om sauene og geitene fikk Jesus fram at han vil dømme folk basert på hvordan de reagerer på det gode budskap, og om de støtter de salvede eller ikke. (Matt 25:31–46) Dette vil skje under den store trengsel, like før Harmageddon. (Matt 24:21) Akkurat som en gjeter skiller sauene fra geitene, kommer Jesus til å skille dem som er lojale og støtter hans salvede etterfølgere, fra dem som ikke gjør det.
Online-artikkelen «Hva er Kristi komme?» (sitert 7.18.2024) sier:
Bibelen omtaler mange ganger den perioden i framtiden da Jesus Kristus kommer for å dømme menneskene på jorden. I Matteus 25:31–33, for eksempel, står det:
«Når Menneskesønnen [Jesus Kristus] kommer i sin herlighet, og alle englene med ham, da skal han sette seg på sin herlige trone. Og alle nasjonene skal bli samlet framfor ham, og han skal skille menneskene fra hverandre, liksom en hyrde skiller sauene fra geitene. Og han skal stille sauene ved sin høyre side, men geitene ved sin venstre.»
Denne domsperioden kommer til å være en del av en «stor trengsel» som ikke vil ligne på noe menneskeheten har opplevd tidligere. Denne trengselstiden vil kulminere i en krig som kalles Harmageddon-krigen. (Matteus 24:21; Åpenbaringen 16:16) Kristi fiender, som i illustrasjonen hans blir omtalt som geiter, «skal lide rettslig straff i form av evig tilintetgjørelse». (2. Tessaloniker 1:9; Åpenbaringen 19:11, 15) Kristi trofaste tjenere, som blir omtalt som sauer, vil derimot ha utsikter til å få «evig liv». – Matteus 25:46.[2]
Viktige punkter fra sitatene:
- Vakttårnet for oktober 1995: Menneskene av «alle nasjonene» som på det tidspunkt lever, skal dømmes.
- Vakttårnet for 15. August 1998: Alle nasjoner skal dømmes som sauer eller geiter.
- Vakttårnet for 15. august 2013: Folk av alle nasjoner skal dømmes som sauer eller geiter.
- Vakttårnet fort september 2024: Folk vil bli dømt som sauer eller geiter. Alle som ikke støtter Jesu brødre, er geiter.
- Online-artikkelen: Menneskene på jorden (= innbyggerne i alle nasjoner) skal bli dømt som sauer eller geiter. Kristi fiender er geiter. Det er alle som lever, som ikke er Guds trofaste tjenere.
De fem punktene viser hva rammen er for den tolkning medlemmene av det styrende råd har gitt illustrasjonen. Alle sitatene viser at Jesus skal dømme nasjonene på jorden. Men ordet «dømme» forekommer ikke i illustrasjonen, og det er ingen ting i sammenhengen som viser at illustrasjonen gjelder Jesu dom over nasjonene. Når medlemmene av det styrende råd hevder at illustrasjonen referer til at Jesus dømmer, er det noe de har funnet på uten å ha støtte i teksten.
Versene 31 og 32 forteller at Jesus sitter på sin herlige trone, og at alle nasjonene er samlet foran ham. Jeg har allerede vist at det er sterke grunner for å tro at dette ble oppfylt i året 1914, da Jesus ble konge og Guds rike ble opprettet. Teksten sier ikke at Jesus skulle dømme nasjonene. Men den sier at Jesus vil skille uidentifiserte mennesker som sauer og geiter.
Hvem er de som antas å bli dømt? Sitatene fra 1995 og 1998 sier at alle folk av nasjonene på jorden vil bli adskilt som sauer og geiter. Det neste sitatet uttrykker seg litt mer forsiktig. Vakttårnet fra 2013 sier at Jesus vil dømme folk av alle nasjoner. Dette uttrykket sier ikke direkte at alle folk av nasjonene vil bli dømt.
Har medlemmene av det styrende råd forandret oppfatning? Nei. Sitatene fra 2024 viser at deres syn fremdeles er at alle nasjoner skal bli adskilt som sauer og geiter, ikke bare noen av innbyggerne i nasjonene. La oss se. Den siste setningen i sitatet fra Vakttårnet for september 2024 sier at alle som ikke støtter Jesu salvede etterfølgere, er geiter. Dette betyr at geitene er de 8 milliarder+ mennesker som lever når Harmageddon kommer.
Online-artikkelen sier direkte at «Jesus kommer for å dømme menneskene på jorden». Disse ordene kan bare forstås slik at de referer til alle levende mennesker. Og det er det samme som å si at Jesus vil dømme «de menneskene av alle nasjoner som lever», slik Vakttårnet for 1995 også uttrykte det.
| Medlemmene av det styrende råd tror fremdeles at folkene i alle verdens nasjoner skal bli adskilt som sauer og geiter. De som støtter Jesu brødre (Jehovas vitner), er sauer, og alle andre er geiter. Dette betyr at de tror at 8 milliarder+ mennesker skal bli evig tilintetgjort i Harmageddon, og 20 millioner+ Jehovas vitner skal overleve. |
DEN RIKTIGE IDENTIFISERINGEN AV GEITENE
Adskillelsen av sauene og geitene relateres til Kristi brøde. De som støtter disse brødre når de trenger det, blir klassifisert som sauer, og de som ikke støtter Kristi brødre, klassifiseres som geiter. En viktig side ved identifiseringen er at geitene er forbannet og må gå bort «til den evige ild som er beredt Djevelen og hans engler» (vers 41). Dette blir også omtalt som «evig avskjærelse». Begge uttalelsene tilsammen viser at geitenes skjebne er evig tilintegjørelse uten håp om noen oppstandelse.
Dette viser at geitenes synder er så alvorlige at de fører til evig tilintetgjørelse. Jakob 4:17 sier: «Hvis noen vet hvordan han skal gjøre det som er rett, og likevel ikke gjør det, da er det en synd for ham.» Men det å ikke gjøre det som en vet er rett, fører ikke til evig tilintetgjørelse. Derfor er det viktig å granske illustrasjonen for å finne den riktige identifiseringen av geitene.
SYNDER SOM KAN BLI TILGITT OG SYND MOT DEN HELLIGE ÅND
Vi kan se på illustrasjonen i lys av det Jesus sier om synd. Jeg siterer Matteus 12:31, 32 (over), 12:39-41 (i midten) og 11:21, 22 (under):
31 Derfor sier jeg dere: All slags synd og bespottelse skal bli menneskene tilgitt, men bespottelse mot ånden skal ikke bli tilgitt. 32 For eksempel: Enhver som taler et ord mot Menneskesønnen, ham skal det bli tilgitt; men enhver som taler mot den hellige ånd, ham skal det ikke bli tilgitt, nei verken i denne tingenes ordning eller i den som skal komme.
39 Han svarte ved å si til dem: «En ond og utro generasjon fortsetter å søke etter et tegn, men det skal ikke bli gitt den noe tegn, bortsett fra profeten Jonas tegn. 39 For akkurat som Jona var i den veldige fiskens buk i tre dager og tre netter, så skal Menneskesønnen være i jordens hjerte i tre dager og tre netter. 41 Menn fra Nịnive skal stå opp i dommen sammen med denne generasjon og fordømme den; for de angret på grunn av det Jona forkynte, men se, her er mer enn Jona.
21 «Ve deg, Kọrasin! Ve deg, Betsaida! For hvis de kraftige gjerninger som har funnet sted i dere, hadde funnet sted i Tỵrus og Sịdon, ville de for lenge siden ha angret i sekk og aske. 22 Derfor sier jeg dere: Det skal bli mer utholdelig for Tỵrus og Sịdon på Dommens dag enn for dere.
Ifølge Matteus 12:31, 32, skal all slags synd og bespottelse bli tilgitt, unntatt synd mot den hellige ånd. Denne tilgivelsen inkluderer seksuell umoral, drap og til og med å tale ord mot Jesus Kristus. Ifølge Matteus 12:39-41 ville «denne onde og utro generasjon», som Jesus referer til, få tilgivelse for sine synder og vil få oppstandelse på dommens dag. Jeg viser i artikkelen «Synd mot den hellige ånd» at «den onde og utro generasjon» inkluderer alle jøder som levde på Jesu tid.
Matteus 11:21, 22 taler om noen medlemmer av «den onde og utro generasjon», nemlig innbyggerne i Korasin og Betsaida. Innbyggerne i disse to byene hadde hørt Jesu forkynnelse av Riket og de hadde sett hans mirakler. Men allikevel nektet de å tro på ham. Ikke desto mindre skulle syndene til innbyggerne i disse to byene bli tilgitt, og de ville få en oppstandelse på dommens dag.
I betraktning av tilgivelsen av synder og oppstandelsen av så mange onde mennesker, hvordan kan det være at hvis en person som ikke gjør noe godt, ikke vil få sine synder tilgitt, men han vil bli evig tilintetgjort? Dette gir ingen mening! Vil det bety at det Jesus sa om geitene i illustrasjonen om sauer og geiter, ikke er sant? Nei, absolutt ikke. Det som er galt, er medlemmene av det styrende råds tolkning av illustrasjonen og ikke Jesu ord.
Jesus sa at den eneste synd som ikke kan bli tilgitt, er synd mot den hellige ånd. Det betyr at geitene vil ha begått synd mot den hellige ånd. Men er det mulig å utlede dette av Jesu ord?
DET SCENARIO SOM MEDLEMMENE AV DET STYRENDE RÅD HAR PRESENTERT
I løpet av Jesu nærvær fra året 1914 har millioner av mennesker dødd. Bare noen få av disse har vært tjenere for Jehova, og de aller fleste har ikke visst hvem Jesu brødre er. Derfor har de ikke kunnet støtte Jesu brødre. Vi kan vite hva disse menneskenes skjebne er ved å lese Åpenbaringen 6:1-8. Den hvite hesten symboliserer Jesus, som fikk kongemakten i året 1914. Flere katastrofer, slik som kriger, hungersnød og pandemier skulle følge. Vers 8 nevner en hest med navnet hadēs, noe som viser at de mennesker som døde i disse katastrofene ville komme til hadēs. Åpenbaringen 20:13 viser at alle som er i hadēs, vil få en oppstandelse. Bladet Vakttårnet har tidligere kommentert dette, og vi leser i nummeret for 15. oktober 1995, side 22:
Det ser ut til at de fleste av dem som har dødd i de senere tiår, har kommet til menneskehetens felles grav.(Åpenbaringen 6: 8; 20: 13)
På denne bakgrunn vil jeg se nærmere på adskillelsen av sauene og geitene, slik denne blir tolket av medlemmene av det styrende råd. Vakttårnet for mai 2024 sier at etter at den store trengsel har begynt og inntil en kort stund før Harmageddon, vil mennesker fremdeles ha muligheten til å begynne å tjene Jehova. Bladet sier også at personer som dør i denne perioden kanskje vil få en oppstandelse. Men disse mulighetene har endt når Harmageddon kommer.
Kort før Harmageddon vil Jesus Kristis skille alle levende mennesker i to grupper som omtales som sauer og geiter, på grunnlag av om de har støttet Jesu brødre eller ikke.
Jeg har vist at Jesu brødre er resten av de 144 000 salvede kristne som vil regjere sammen med Jesus Kristus i himmelen. De som tilhører denne rest, finnes bare i menighetene av Jehovas vitner. Dette betyr at 20 millioner+ vitner som lever når Harmageddon kommer, blir klassifisert som sauer, fordi de aktivt har støttet Jesu brødre i sine menigheter.
Men hvem er geitene? I artikkel III i denne serien viste jeg ar når Harmageddon kommer, vil det være 2 milliarder barn under 14 år. Disse har verken mulighet eller kapasitet til å støtte Jesu brødre. Men ifølge medlemmene av det styrende råds tolkning av illustrasjonen vil alle disse bli evig tilintetgjort uten håp om noen oppstandelse. Jeg viste også at det vil være 800 millioner som har alvorlige mentale problemer. De er også uten mulighet til å støtte Jesu brødre. I tillegg til disse vil det være 3 milliarder voksne som aldri har hatt mulighet til å bli undervist i det gode budskap om Riket. Alle disse vil også bli evig tilintetgjort.
De fleste mennesker som blir presentert for dette scenario, vil reise innvendinger mot det på grunn av deres rettsfølelse. At 6 milliarder+ eller 8 milliarder+ mennesker skal bli evig tilintetgjort på grunn av noe de ikke kjente til og derfor ikke gjorde, strider avgjort imot hva de fleste mennesker mener er rett og riktig. Og det strider også imot Jehovas kjærlighet til sine jordiske sønner og døtre.
Hvis vi ser dette scenario i lys av Jesu ord om at enhver synd og bespottelse skal bli tilgitt, og i lys av at innbyggerne i Korasin og Betsaida, foruten de andre av «den onde og utro generasjon» vil få en oppstandelse, så er tolkningen til medlemmene av det styrende råd totalt uakseptabel og uriktig.
Medlemmene av det styrende råd kan ikke dekke seg bak at de er uvitende om hva som vil skje og hevde at Gud vil finne en løsning på denne situasjonen. Den situasjon jeg har beskrevet, er basert på realiteter, på at det vil være 8 milliarder+ mennesker når Harmageddon kommer og bare en liten gruppe av dem som tjener Jehova. Og den er basert på tolkningen til medlemmene av det styrende råd om at Jesus Kristus vill skille alle mennesker i to grupper like før Harmageddon begynner.
Jehova Gud har en løsning på denne situasjonen. Men det er en helt annen løsning enn den løsningen medlemmene av det styrende råd har presentert. Jeg skal komme tilbake til denne løsningen.
DEN VIRKELIGE ADSKILLELSEN AV SAUENE FRA GEITENE
Jeg vender tilbake til Jesu ord om at alle slags synder skal bli tilgitt, unntatt synd mot den hellige ånd. Dette betyr at for at en person skal fortjene evig tilintetgjørelse, må han eller hun ha syndet mot den hellige ånd. Kan vi utlede dette av Jesu illustrasjon?
En del av Jesu brødre ble samlet inn i det første århundre evt. Denne innsamlingen begynte igjen i 1870-årene, da C.T. Russell og hans medarbeidere begynte å studere Bibelen for å finne sannheten om Gud. I løpet av resten av det 19. århundre og frem til 1935, var fleste Bibelstudenter og Jehovas vitner salvede kristne, altså Jesu brødre.
Det finnes imidlertid data som viser at det også var noen som hadde det jordiske håp i tiden før 1935. Jeg kjente for eksempel bror Skonnord, som ble en av Bibelstudentene i året 1919, men som hadde det jordiske håp.
Jeg har allerede vist at det er sterke grunner for å tro at Matteus 25:31 ble oppfylt i året 1914, og at alle nasjonene da ble samlet foran kongen Jesus Kristus. Innbydelsen til å bli en salvet bror av Jesus Kristus fortsatte, og spesielt fra året 1935 var fokus i forkynnelsen om Riket på muligheten for å leve evig i det jordiske paradis. På bakgrunn av dette kan vi konkludere med at adskillelsen av sauene og geitene begynte i året 1935? Nei.
Vi må huske at det ikke er noen forbindelse mellom nasjonene som blir samlet foran Jesus Kristus og adskillelsen av sauene fra geitene. Heller ikke er det noen forbindelse mellom forkynnelsen av det gode budskap om Riket og adskillelsen av sauene fra geitene. Hensikten med forkynnelsen av Riket er a hjelpe oppriktige mennesker til å begynne å tjene Gud. Hensikten er ikke å skille ut alle andre til evig tilintetgjørelse.
Men hva refererer så adskillelsen av sauene fra geitene til? Jeg vil illustrere situasjonen ved å sitere Matteus 13:41-43 (over) og 13:47-50 (under):
41 Menneskesønnen skal sende ut sine engler, og de skal sanke ut fra hans rike alt som er årsak til snubling, og dem som øver lovløshet, 42 og de skal kaste dem i ildovnen. Der skal de gråte og skjære tenner. 43 Da skal de rettferdige skinne så klart som solen i sin Fars rike. La den som har ører, høre.
47 Himlenes rike er også lik en slepenot som ble satt i sjøen og samlet opp fisk av alle slag. 48 Da den ble full, trakk de den opp på stranden, satte seg ned og samlet de gode i kar, men de ubrukelige kastet de bort.49 Slik skal det være i avslutningen på tingenes ordning: Englene skal gå ut og skille de onde fra de rettferdige 50 og kaste dem i ildovnen. Der skal de gråte og skjære tenner.
Begge sitatene er både illustrasjoner og profetier — de skulle bli oppfylt i avslutningen på tingenes ordning, som er identisk med Jesu nærvær. Illustrasjonen gjelder himlenes rike, og de må derfor bli oppfylt på salvede kristne. Himlenes rike inneholdt både hvete og ugress, som refererte til oppriktige kristne og falske kristne. Derfor skulle englene sanke ugresset, de falske kristne ut fra hans rike.
Himlenes rike kunne sammenlignes med en slepenot «som samlet fisk av alle slag», både oppriktige kristne og falske kristne. Englene skulle skille «de onde fra de rettferdige». Det er viktig å merke seg at adskillelsen av ugresset fra hveten og av de ubrukelige fiskene fra de gode fiskene skulle foregå innenfor de kristne menigheter. Det er ikke her snakk om en adskillelse av kristne fra dem som ikke er kristne.
Illustrasjonen om sauene og geitene er ikke forbundet med himlenes rike. Men den er forbundet med «det rike som er beredt fra verdens grunnleggelse», altså med det jordiske rike. Akkurat som englene samlet ut av det himmelske rike personer som praktiserte lovløshet, så ville Jesus samle ut fra det jordiske rike personer som var falske kristne. Det er dette som illustrasjonen om sauene og geitene beskriver. Denne illustrasjonen skulle oppfylles i løpet av Jesu nærvær akkurat som de to andre illustrasjonene.
Nå nærmer vi oss forståelsen av hva slags synder geitene er skyldig i. De blir ikke dømt til evig tilintetgjørelse for noe de ikke visste om og derfor ikke gjorde. Jesu brødre tok ledelsen i menighetene og i forkynnelsen om Riket fra begynnelsen av det 20. århundre. Hebreerne 13:17 viser hvordan menighetens medlemmer skulle se på dem som tok ledelsen:
17 Vær lydige mot dem som tar ledelsen blant dere, og vær føyelige, for de våker over DERES sjeler som de som skal avlegge regnskap; sørg for at de kan gjøre dette med glede og ikke sukkende, for det ville være til skade for dere.
Jesus viste at geitene ikke ville støtte de brødrene som tok ledelsen i menighetene. Det betyr virkeligheten at de ikke støttet Jesus. Hebreerne 6:4-6 beskriver en situasjon hvor salvede kristne i menighetene ikke støttet Jesus:
4 For når det gjelder dem som én gang for alle er blitt opplyst, og som har smakt den himmelske frie gave, og som har fått del i hellig ånd, 5 og som har smakt Guds gode ord og den kommende tingenes ordnings krefter, 6 men som har falt fra (parapiptō), så er det umulig å vekke dem til anger igjen, for de pælfester på nytt Guds Sønn for seg og utsetter ham for offentlig skam.
De som er nevnt i disse versene, var ikke uvitende. De hadde blitt opplyst, og de fikk sjansen til å akseptere Jesu gjenløsningsoffer, noe de gjorde for en stund. Men i stedet for å fortsette å akseptere den frie gave, falt de fra. Ordet parapiptō betyr «å forkaste et tidligere fellesskap». Disse personene hadde med fullt overlegg forkastet tilbedelsen av Jehova og Jesu kongedømme, og derfor fortjente de en ugunstig dom.
Geitene har på en lignende måte falt fra. Og de har avvist gjenløsningsofferet ved å nekte å støtte de brødrene som har tatt ledelsen i menighetene. Dette betyr at geitene ikke er uvitende personer. For å støtte eller nekte å støtte Jesu brødre må en ha identifisert disse. Det er bare mulig hvis en er knyttet til en av Jehovas vitners menigheter. Geitene hadde et slikt forhold. Men med fullt overlegg nektet de å støtte Jesu brødre. Derfor syndet de mot den hellige ånd, slik som Hebreerne 6:4-6 viser. Når vi forstår dette, vil vi også forstå at geitenes dom om evig tilintetgjørelse er rettferdig.
| Ved å nekte å støtte Jesu brødre, og derfor nekte å støtte Jesus, har geitene forkastert Jesu gjenløsningsoffer, og de har syndet mot den hellige ånd. Derfor er deres skjebne med evig tilintetgjørelse uten håp om en oppstandelse rett og rettferdig. |
JEHOVAS LØSNING
Hva er løsningen på den situasjon at når Harmageddon kommer, så er det 8 milliarder+ mennesker som ikke tjener Jehova, og de fleste av dem har aldri hatt en personlig sjanse til å gjøre det?
Løsningen er enkel, fordi den er knyttet til Jesu gjenløsningsoffer. Jesus døde for alle Adams etterkommere, og han kjøpte dem alle. Dette innebærer at hver etterkommer av Adam må få en personlig sjanse til å akseptere eller forkaste gjenløsningsofferet. De fleste av de 8 milliarder+ som lever når Harmageddon kommer, har aldri hatt denne sjansen. Når de dør i Harmageddon, vil de derfor få en oppstandelse på den tusen år lange dommens dag for å få denne sjansen.
Ikke bare disse, men alle andre som ikke er blant de 144 000 som får en himmelsk oppstandelse og de som har syndet mot den hellige ånd, vil få en oppstandelse på dommens dag. Paulus sier i 1. Korinter 15:22 at «alle som dør i Adam», det vil si, alle som dør på grunn av nedarvet synd, vil få en oppstandelse. Dette inkluderer alle mennesker som har levd på jorden, unntatt de to nevnte gruppene.
Medlemmene av det styrende råd tror ikke dette. De har devaluert og begrenset både gjenløsningsofferet og oppstandelsen. Dette er en falsk lære, og jeg har skrevet de fem artiklene i serien «Gjenløsninfsofferets devaluering og begrensning» for å forsvare Bibelens lære om gjenløsningsofferet og oppstandelsen fra de døde.
For dem som ønsker å gå dypere inn i disse læresetninger anbefaler jeg artikkelen «Å få Adams sjanse» og boken Forsoningen Mellom Gud og Mennesker.
[1]. Det finnes ikke noen norsk utgave av de forenklede numrene av The Watchtower.
[2]. https://www.jw.org/no/hva-bibelen-laerer/sporsmal/jesu-kristi-komme/
