DEN HELLIGE HEMMELIGHET OG GUDS ADMINISTRASJON

INNLEDNING

De fleste mennesker som leser Bibelen, forstår ikke dens grunnleggende budskap og det fremtidige håp den presenterer for dem som vil tjene Gud. Grunnen til dette er at for å forstå forskjellige tekster i Bibelen, må en forstå Bibelens grunnleggende læresetninger. Når man får denne kunnskapen, kan man forstå de enkelte skriftstededer i lys av disse læresetninger og av Guds hensikt.

Den beste måten å studere Bibelen på er å sammenligne de forskjellige passasjer hvor bestemte nøkkelord står, og så treffe en konklusjon på grunnlag av alle de måter hvert ord er brukt på. I denne artikkelen skal jeg studere nøkkelordene mysterion («hemmelighet, hellig hemmelighet») og oikonomia («husholdning, administrasjon»). Jeg vil sitere mange skriftsteder i Bibelen, og det er viktig at leseren nøye studerer hvert skriftsted for å få en god forståelse av helheten.

Jeg begynner med et skriftsted som viser betydningen av å studere alle stedene hvor hvert nøkkelord forekommer, for å få en nøyaktig forståelse av hvert emne. Jeg siterer Åpenbaringen 10:7:

⁷ men i de dager da det skal lyde fra den sjuende engelen, når han skal til å blåse i sin trompet, er Guds hellige hemmelighet (mysterion) ifølge det gode budskap som han forkynte for sine slaver profetene, virkelig fullbyrdet.»

Det er klart at en som leser dette verset, ikke vil forstå hva «Guds hellige hemmelighet» er og når den blir fullbyrdet. For å forstå dette må vi studere sammenhengen og den måten ordet mysterion blir brukt på i Bibelen. Når det gjelder sammenhengen, spør jeg: Hva vil skje når den sjuende engel blåser i sin trompet? Vi finner et svar i Åpenbaringen 11:15:

¹⁵Og den sjuende engelen blåste i sin trompet. Og høye røster lød i himmelen, og de sa: «Kongedømmet over verden tilhører fra nå av vår Herre og hans KRISTUS, og han skal herske som konge for evig og alltid.»

Disse ordene viser at «den hellige hemmelighet» har å gjøre med Guds rike med Jesus Kristus som konge. Når dette riket blir opprettet, har den hellige hemmelighet blitt fullbyrdet. Det er tre emner som er nær beslektet, og som jeg vil drøfte:

Oppfyllelsen av profetien i 1. Mosebok 3:15.
Guds hellige hemmelighet.
Guds administrasjon.

En viktig side ved den hellige hemmelighet er at det er to grupper som blir frelst — én gruppe skal regjere med Jesus Kristus i himmelen, og en annen gruppe skal leve evig i det kommende jordiske paradis.

Dette innebærer at det gode forholdet som hersket mellom Guds familie i himmelen og på jorden før Adam og Eva syndet, skal gjenopprettes. Gjenopprettelsen blir vist i Efeserne 1:10 og Kolosserne 1:20 i New World Translation 1984 og Ny Verden-oversettelsen 1996. Men det styrende råd har fjernet ordene om gjenopprettelse fra New World Translation 2013 og Ny Verden-oversettelsen 2018.

For de fleste mennesker som leser Bibelen, er gjenopprettelsen med to grupper som blir frelst, fremdeles en hemmelighet.

KVINNEN OG HENNES ÆTT OG SLANGEN OG HANS ÆTT

Ordet «hemmelighet» har en oppildnende virkning på mange mennesker. Når dette ordet blir brukt, vekkes nysgjerrigheten til leserne, og de får et strekt ønske om å vite hva hemmeligheten referer til. Dette skulle særlig være reaksjonen når Guds hemmeligheter blir nevnt, noe til og med engelene ønsker å forstå.

TING SOM ENGLENE ØNSKER Å SKUE INN I

Apostelen Peter skrev to brev, og i sitt første brev skrev han om noe som har å gjøre med Guds hellige hemmelighet. Han referer til det himmelske håpet de hadde som han skrev til i 1:3-5, 8-12:

³Velsignet være vår Herre Jesu Kristi Gud og Far, for i samsvar med sin store barmhjertighet gav han oss en ny fødsel til et levende håp ved Jesu Kristi oppstandelse fra de døde, ⁴til en uforgjengelig og ubesmittet og uvisnelig arv. Den er gjemt i himlene for dere,⁵dere som blir vernet av Guds kraft ved tro, til en frelse som er rede til å bli åpenbart i den siste tidsperiode (kairos).

⁸Selv om dere aldri har sett ham, elsker dere ham. Selv om dere ikke ser ham nå, viser dere likevel tro på ham og fryder dere storlig med en usigelig og herliggjort glede, ⁹idet dere når endemålet for DERES tro, DERESsjelers frelse.

¹⁰Vedrørende nettopp denne frelse har profetene omhyggelig gransket og nøye forsket, de som profeterte om den ufortjente godhet som var bestemt for dere.¹¹De fortsatte å undersøke hvilken bestemt tid eller hva slags tid ånden i dem angav vedrørende Kristus, når den på forhånd vitnet om de lidelser Kristus skulle gjennomgå, og om de herligheter som skulle følge etter disse. ¹²Det ble åpenbart for dem at det ikke var seg selv, men dere de tjente med de ting som nå er blitt kunngjort for dere gjennom dem som har forkynt det gode budskap for dere med hellig ånd utsendt fra himmelen. Nettopp disse ting ønsker engler å skue inn i.

Peter skrev til «de midlertidige innbyggere som er spredt omkring i Pọntos, Galạtia, Kappadokia, Asia og Bitynia». Ifølge versene 3 og 4 hadde de et levende håp om en himmelsk frelse. Det er en tidsfaktor som Peter nevner. Deres håp skulle bli åpenbart i «den siste tidsperiode». Det greske ordet er kairos, som har betydningen «fastsatt tid», og eskhatos, som har betydningen «sist». Hva referer «den siste tidsperiode» til? Svaret finner vi i Markus 1:15:

¹⁵og sa: «Den fastsatte tid (kairos) er utløpt, og Guds rike er kommet nær. VIS anger, og tro på det gode budskap.»

Da Jesus begynte sitt forkynnerarbeid, sa han at «Den fastsatte tid er utløpt». Han må ha henvist til profetien i Daniel 9:24-27, hvor det sies at Messias skulle komme etter 69 uker av år. Den 69. uken endte i år 29 evt. da Jesus begynte sitt arbeid som Messias. Dette samsvarer med Peters ord, som jeg har sitert. Peter beskriver hva frelsen innebærer for dem han skrev til. Dette viser at hans syn var at «den siste tidsperiode» hadde kommet.

Åpenbaringen ble skrevet ved slutten av det første århundre evt., og 1:1 viser at boken inneholder profetier om fremtiden. Dette inkluderer 10:7, som viser at Guds hellige hemmelighet skal bli fullbyrdet når Guds rike blir opprettet. Dette viser at det er en annen tidsperiode enn den i det første århundre evt. som også kan sies å være «den siste tidsperiode».

Alle de som talte og skrev ned Guds ord, var profeter, og det inkluderer Moses. Disse profetene er nevnt i 1. Peter 1:10. Vi leser at «de fortsatte å undersøke hvilken bestemt tid (kairos) eller hva slags tid» deres profetier om Kristus, hans lidelser, og de herligheter som skulle følge etterpå, henviste til. Dette var en hellig hemmelighet, som til og med englene ønsket å skue inn i.

Den første profetien i Bibelen, i 1. Mosebok 3:15, er en profeti om Jesus Kristus og om personer som vil oppleve frelse ved ham. De neste to seksjonene vil drøfte den hellige hemmelighet og Guds administrasjon detaljert.

BETYDNINGEN AV BIBELENS FØRSTE PROFETI — 1. MOSEBOK 3:15

Jeg skal nå se på hvordan Gud har truffet foranstaltninger for sin evige hensikt fra et profetisk synspunkt. I tillegg til at det er en stor glede å se de forskjellige sider ved Guds hensikt, så er den måten de profetiske utsagn forekommer i Bibelen, sterke beviser for at alle Bibelens 66 bøker har én forfatter, Jehova Gud.

Fra et synspunkt kan Bibelen sammenlignes med en kriminalroman. Her blir personene presentert i det første kapittel, og forbrytelsen blir begått. I de følgende kapitelene blir det lagt ned «tråder», som ikke umiddelbare kan bli forstått. I det siste kapittel blir forbrytelsen oppklart, og de skyldige får sin straff. Og nå — når forbrytelsen er oppklart — kan vi se på alle «trådene» i de forskjellige kapitlene, og se hvordan alle passer inn i det samme mønster som oppklaringen er.

I 1. Mosebok blir personene presentert: Gud, Adam, Eva og Satan. Forbrytelsen — Satans opprør mot Gud blir begått, og i Bibelens bøker blir det lagt ned «tråder», som ikke umiddelbart kan bli forstått. I den siste boken blir Satan og hans ætt dømt, og de får sin straff, som er evig tilintetgjørelse. På grunnlag av dette kan vi nå forstå alle «trådene», som er lagt ned i de forskjellige bøker, og vi kan se hvordan alle passer fullkomment inn i gjennomføringen av Jehovas hensikt. Siden alle «trådene» passer inn i det samme mønster, må det ha vært den samme personen, Jehova Gud, som har stått bak skrivingen av alle bøkene i Bibelen.

Etter Adam og Evas opprør, uttalte Gud en profeti, og i følge 1. Mosebok 3:15 sa han til slangen:

¹⁵Og jeg skal sette fiendskap mellom deg og kvinnen og mellom din ætt (zæra‘) og hennes ætt (zæra‘). Han skal knuse ditt hode, og du skal knuse hans hæl.»

Det er innlysende at Adam and Eva og Israels folk, som senere leste denne profetien, ikke forsto den. De kunne ikke vite hvem kvinnen og hennes ætt var og hvem slangen og hans ætt var. Det hebraiske substantivet zæra‘ («sæd, slekt, ætt») har samme form i entall og flertall. Men bruken av pronomenet «han» i forbindelse med knusingen av slangens hode, og «du» i forbindelse med knusingen av hælen, viser at to forskjellige enkeltpersoner blir referert til.

IDENTIFISERINGEN AV SLANGEN OG HANS ÆTT

Omkring fire tusen år etter at profetien ble uttalt, ble slangen for første gang identifisert. I Johannes 8:44 kaller Jesus Djevelen for «løgnens far». Fordi slangen var den første som fortalte en løgn, må han være «løgnens far». I det samme verset sier Jesus at Djevelen var «en manndraper da han begynte», og fordi slangen forledet Adam og Eva til å synde, og derved var ansvarlig for deres død, må den første manndraper identifiseres som Satan Djevelen.

Det samme verset identifiserer også slangens ætt. Jesus sa til de jøder som sto der: «Dere er av deres far Djevelen». Alle mennesker som følger Djevelen, er hans ætt, og det samme er tilfellet med demonene, som blir symbolisert som stjerner i Åpenbaringen 12:4. Dette var en «tråd» i det store «krimdramaet», men tilhørerne ville ikke forstå det. Hvordan slangens hode vil bli knust, ble først åpenbart 60 år etter at Jesus identifiserte slangen. I Åpenbaringen, som er den siste boken i Bibelen, blir høydepunktet og avslutningen på krimdramaet beskrevet. Åpenbaringen 20:1-3, 10 forteller om hvordan Djevelen vil bli bundet i avgrunnen i 1 000 år, og etter slutten av de 1 000 år vil Djevelen bli tilintetgjort i den symbolske ildsjøen. Dette må være oppfyllelsen av ordene om at slangens hode vil bli knust.

IDENTIFISERINGEN AV KVINNEN OG HENNES ÆTT

Men hvem er kvinnen og hennes ætt? Åpenbaringen 12:1 presenterer en symbolsk kvinne som snart skal føde et barn. Foran henne står Dragen, som er et symbol på Djevelen, og i 12:17 leser vi at Dragen er vred på kvinnen og «drog av sted for å føre krig mot dem som er igjen av hennes ætt». På grunn av disse ordene forstår vi at dette er kvinnen og hennes ætt som er nevnt i profetien i 1. Mosebok 3:15. Men hvem er hun? Hennes ætt er også nevnt, og vers 17 viser at ætten består a flere personer.

At kvinnens ætt består av flere personer, reiser spørsmålet: Profetien sier at slangen skulle knuse hans hæl. Så hvem er personen blant dem som utgjør kvinnens ætt som vil få sin hæl knust? Den første «tråden» vi finner, er løftet som ble gitt til Abraham i 1. Mosebok 22:17, 18:

¹⁷ skal jeg i sannhet velsigne deg og gjøre din ætt (zæra‘) tallrik som himlenes stjerner og som sandkornene som er på havets strand; og din ætt (zæra‘) skal ta (yārash, entall hankjønn) sine (entall hankjønn) fienders port i eie.¹⁸Og ved hjelp av din ætt (zæra‘) skal alle jordens nasjoner visselig velsigne seg fordi du har lyttet til min røst.’»

Som nevnt, har det hebraiske substantiver zæra‘ samme form i entall og flertall. Første gang ordet zæra‘ forekommer i vers 17 er ordet flertall, for det sies at ætten skal bli tallrik. Andre gang zæra‘ forekommer i vers 17 er ordet entall. På hebraisk er personen inkorporert i verbformen. I vers 17 står verbet yārash («å ta i eie») i hankjønn entall og pronomenet «sine» er også hankjønn entall. En ord-forord-oversettelse av den siste setningen i vers 17 vil være: «han skal ta hans fienders port i eie». Vers 18 sier at «ved hjelp av din ætt (zæra‘)» skal alle nasjoner velsigne seg. Her er det ingen verb eller pronomener som viser om zæra‘ er entall eller flertall.

Abrahams ætt består altså av én og av mange, og når profetien i 1. Mosebok sier at slangen skal knuse «hans hæl», må det referere til den ene personen som er Abrahams ætt. Abraham fikk Sønnen Isak, og Isak fikk sønnen Jakob. Da Jakob lå på sitt dødsleie, velsignet han sine sønner, og det han sa om Juda, leser vi i 1. Mosebok 49:10:

¹⁰Septeret skal ikke vike fra Juda, heller ikke kommandostaven fra stedet mellom hans føtter, inntil Sjịlo kommer; og ham skal folkene adlyde.

Den hebraiske ordet «sjilo» er tvetydig. Betydningen er «som tilhører ham», men det blir ikke sagt hva det er «som tilhører ham». Det som er klart, er at en hersker vil komme fra Juda stamme, og folkene skal adlyde denne herskeren. Kong David var av Juda stamme, og ifølge 2. Samuel 7:12, 13 ville Gud etter hans død «oppreise din ætt (zæra‘)», og «grunnfeste hans kongedømmes trone til uavgrenset tid». Profetien i Daniel 9:25-27 viser at den salvede (masshiah) ville komme etter 69 uker. Denne salvede må være den samme som Davids ætt (zæra‘). Profetien om de 69 ukene endte i år 29 evt., og det var i dette året at Jesus begynte sin gjerning. Da Jesus ble født, sa en engel det følgende, ifølge Lukas 1:32, 33:

³² Han skal være stor og kalles Den Høyestes Sønn; og Jehova Gud skal gi ham hans far Davids trone,³³og han skal herske som konge over Jakobs hus for evig, og det skal ikke være ende på hans kongedømme.»

Alle tråder som vi har sett så langt, viser at Jesus Kristus må være kvinnens ætt. (1. Mosebok 3:15) Men hvordan ville Satan knuse hans hæl? Tydeligvis ble det oppfylt da Satan fikk Jesus drept. Å knuse en hæl gir mye smerte, men vanligvis står ikke livet i fare. Etter å ha vært død i deler av tre dager, ble Jesus oppreist fra de døde (Matteus 28:6), og senere ble han tatt opp til himmelen. (Apostlenes gjerninger 1:9, 10) På denne måten ble såret i hælen helbredet. Ved å dø tilveiebrakte Jesus gjenløsningsofferet, som garanterer at alle Adams etterkommere vil få en fullstendig sjanse til å velge å tjene Gud eller ikke.

Jeg skal nå se nærmere på Abrahams ætt, og jeg siterer Galaterne 3:16:

¹⁶Nå ble løftene uttalt til Abraham og til hans ætt. Det sies ikke: «Og til ætter», som når det er mange slike, men som når det er én: «Og til din ætt», som er Kristus.

Som vi har sett, har det hebraiske ordet for «ætt» lik form i entall og flertall. Men fordi både verbet og pronomenet i 1. Mosebok 22:17 er hankjønn entall, er det argumentet Paulus bruker, gyldig. Bare én person blir referert til som Abrahams ætt. Men 1. Mosebok 22:17 viser at Abrahams ætt også ville bli tallrik. Og Paulus sier i Galaterne 3:29:

²⁹Dessuten, når dere hører Kristus til, er dere virkelig Abrahams ætt, arvinger ifølge et løfte.

Disse ordene viser at den primære Abrahams ætt er Jesus Kristus, og den sekundære Abrahams ætt inkluderer alle som tilhørte de kristne menigheter da Paulus levde. Ifølge løftet til Abraham skulle alle nasjoner velsigne seg ved hjelp av Abrahams ætt. Hvordan kunne det skje? Jesus sa til sine disipler at de skulle forkynne dette gode budskap om riket for alle nasjoner (Matteus 24:14), og at de skulle gjøre disipler av mennesker av alle nasjoner. (Matteus 28:19, 20)

Dette betyr at Abrahams ætt ville bli brukt til å tilby dem som ønsker det, å bli forlikt med Gud ved Jesu gjenløsningsoffer (2. Korinter 5:19, 20) De som ble forlikt med Gud, ville oppnå store velsignelser, og de ville velsigne seg på grunn av forkynnelsen av dette gode budskap om riket. På grunn av ordene om Abrahams ætt i Galaterne 3:16, 29 kan vi forstå noen av «trådene» i Daniels bok.

Jeg siterer Daniel 12:4 (over) og 12:8, 9 (under):

⁴Og du, Daniel, skjul ordene og forsegl boken inntil endens tid. Mange skal fare omkring, og den sanne kunnskap skal bli stor.»

⁸Og jeg — jeg hørte det, men jeg kunne ikke forstå det; så jeg sa: «Min herre, hva vil være den siste del av disse ting?»

⁹Og han sa videre: «Gå bort, Daniel, for ordene er blitt skjult og forseglet inntil endens tid.

Dette betyr at ethvert forsøk på trekke «trådene» sammen for å forstå det store krimdramaet er nytteløst før endens tid. Åpenbaringen, som beskriver gjenopprettelsen av alle ting, ble skrevet på slutten av det første århundre. I 1:1 leser vi at boken ble skrevet «for å vise sine slaver de ting som snart skal skje». Denne onde tingenes ordning eksisterer fremdeles, og det viser at alle profetiene, inkludert det å kaste Djevelen i avgrunnen, enda ikke har skjedd.

Åpenbaringen 1:1 viser at de som skulle forstå Guds hensikt, ble kalt hans slaver. Hvis vi går tilbake til Daniel, ser vi at kvinnens ætt og Satans ætt er nevnt i Daniel 12:10: «og slett ingen onde skal forstå; men de som har innsikt, skal forstå.» Det er klart at «de som har innsikt», er de samme som «Guds slaver», som er nevnt i Åpenbaringen 1:1. Daniel 7:27 kaller denne gruppen for «Den Aller Høyestes hellige», og Daniel 11:33 sier at «Og de som har innsikt blant folket, de skal gi forståelse til de mange». De som har insikt, vil i kontrast til de onde være lærere. Dette antyder at de tilhører Abrahams ætt, som vil bringe velsignelser til alle nasjoner.

I Romerne 16:20 er det en klar referanse til profetien i 1. Mosebok 3:15. Vi leser at Gud skal «knuse Satan under deres føtter». Dette referer til de kristne i Roma, og vi må trekke den slutning at medlemmene av de kristne menigheter var kvinnens ætt. Vi merker oss også at kvinnens ætt er nevnt i Åpenbaringen 12:17, for det sies at Dragen «drog av sted for å føre krig mot dem som er igjen av hennes ætt, de som holder Guds bud og har det arbeid å vitne om Jesus.» Dette er det som Abrahams ætt gjør, for nasjonene skal velsigne seg ved hjelp av Abrahams ætt. Dette verset bekrefter derfor at kvinnens ætt og Abrahams ætt er identiske.

Hvem er så kvinnen som er nevnt i 1. Mosebok 3:15? Hvilke tråder kan vi finne? Jesaja kapittel 54 beskriver en kvinne, og vers 5 sier: «For din Store Frambringer er din ektemann og eier.» Sammenhengen viser at det er en kollektiv kvinne som blir beskrevet, nemlig nasjonen Israel. Av dette lærer vi at uttrykket «kvinne» kan bli anvendt på en gruppe med mennesker. Men kvinnen i 1. Mosebok 3:15 kan ikke være nasjonen Israel på grunn av det Paulus sier i følge Galaterne 4:26. I kapitlet før blir Abraham beskrevet, og i dette verset sier Paulus: «Men det Jerusalem som er der oppe, er fritt, og hun er vår mor.»

Åpenbaringen 21:2 taler om det himmelske Jerusalem, og disse stedene viser at «mor» til Abrahams ætt befinner seg i himmelen. Akkurat som nasjonen Israel med hovedstaden Jerusalem på en symbolsk måte var Guds kone, så kan det også sies at englene i himmelen på en symbolsk måte, kan bli sett på som Guds kone. Dette er kvinnen som er nevnt i 1. Mosebok 3:15. At den symbolske kvinnen som er nevnt i Åpenbaringen 12:1, befinner seg i himmelen, støtter dette.

Klimaks av krimdramaet blir omtalt i Åpenbaringen kapitlene 20 og 21. Djevelen vil få sitt hode knust når han vil bli evig tilintetgjort i den symbolske ildsjøen. Den primære kvinnens ætt, som også er den primære Abrahams ætt, fikk sin hæl knust ved sin død. Og som et resultat av dette vil alle Adams etterkommere som tror på Jehova Gud og Jesus Kristus ikke lenger føle effekten av deres nedarvede synd. I stedet vil alle ting bli gjenopprettet, slik vi leser i Åpenbaringen 21:3, 4:

³Da hørte jeg en høy røst fra tronen si: «Se, Guds telt er hos menneskene, og han skal bo hos dem, og de skal være hans folk. Og Gud selv skal være hos dem.⁴Og han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne, og døden skal ikke være mer; heller ikke sorg eller skrik eller smerte skal være mer. De ting som var før, er forsvunnet.»

Da Daniel skrev ned sine profetier, sa han at han ikke forsto dem. Da han spurte om betydningen, ble han fortalt at ingen ville forstå profetiene før i endens tid. Det er innlysende at vi må forstå Guds hensikt, før vi kan trekke alle trådene sammen og lage en enhet av dem. Dette var umulig før slutten av det første århundre da Åpenbaringen ble skrevet. Og det var ikke engang mulig på den tiden, siden profetiene som ville bli oppfylt i endens tid, enda ikke var oppfylt. Men nå blir disse profetier oppfylt rett foran våre øyne.

Det er én viktig konklusjon vi kan trekke når det gjelder alle trådene i krimdrameet angående kvinnen og hennes ætt og Satan og hans ætt, nemlig at Bibelen bare har én forfatter. De forskjellige bøkene i Bibelen ble skrevet over en periode på 1 600 år. Men de 40 skribentene forsto ikke de tråder de la ned i sine bøker. Men når vi i dag kan samle alle trådene og se at de utgjør et sammenhengende bilde, så viser dette at det må ha vært én person som ledet nedskrivningene av alle bøkene i løpet av de nevnte 1 600 år. Denne personen er Jehova Gud, og derfor kan vi være sikre på at hele Bibelen er inspirert av ham.

Tabell 1.1 Identifiseringen av personene i profetien i 1. Mosebok 3:15

Johannes 8:44	Slangen er et bilde på Djevelen.
Åpenbaringen 20:1.3, 10	Djevelens hode vil bli knust — evig tilintetgjørelse etter de 1 000 år.
Johannes 8:44; Åpenbaringen 12:4	Djevelens ætt — alle mennesker og demoner som følger Djevelen.
Lukas 1:32, 33	Kvinnens ætt — Jesus Kristus.
Romerne 16:20	Kvinnens ætt — inkluderer de salvede Jesu Kristi brødre.
Matteus 28:6; Apostlenes gjerninger 1:9, 10	Knusingen av hælen til kvinnes ætt —Jesus ble drept, men ble reist opp fra de døde.
Galaterne 4:25; Åpenbaringen 12:1	Kvinnen — englene i himmelen som er Jehovas symbolske kone.
Epheserne 1:10	Den hellige hemmelighet innebærer at det igjen skal bli enhet mellom himmelen og jorden gjennom Jesus Kristus. Dette betyr en gjenopprettelse av det jordiske paradis.

GUDS HELLIGE HEMMELIGHET

Jeg har nå identifisert de forskjellige personer som er nevnt i den første profetien. Nå skal jeg se på forskjellige detaljer som knytter den første profetien til Guds hellige hemmelighet (mysterion). Denne hemmeligheten berører alle sider av Guds hensikt i forbindelse med frelse for Adams etterkommere. Derfor blir hemmeligheten beskrevet på forskjellige måter, slik vi ser nedenfor:

Tabell 1.2 Henvisninger til den hellige hemmelighet

	DEN HELLIGE HEMMELIGHET OM KRISTUS

Romerne 16:25	*Forkynnelsen om Jesus Kristus som den hellige hemmelighet (mysterion), som det har vært tidd om i lange tider.*
Efeserne 3:3	*Den hellige hemmelighet (mysterion) om Kristus.*
Kolosserne 1:26	*Den hellige hemmelighet (mysterion) om Kristus.*
Kolosserne 2:2	*Guds hellige hemmelighet (mysterion), nemlig Kristus.*
Kolosserne 4:3	*Den hellige hemmelighet (mysterion) om KRISTUS*
1. Timoteus 3:16	*Denne gudhengivenhetens hellige hemmelighet (mysterion) er stor: ’Han ble tilkjennegitt i kjød,*
1. Timoteus 5:32	*Denne hellige hemmelighet (mysterion) er stor. Jeg taler nå om Kristus og menigheten.*

	DEN HELLIGE HEMMELIGHET OM DEN HIMMELSKE OG DEN JORDISKE FRELSE

Efeserne 3:5, 6	*Den hellige hemmelighet (mysterion) om Kristus … at folk av nasjonene skulle være medarvinger og lemmer på legemet sammen med oss og ha del i løftet sammen med oss i forening med Kristus.*
Efeserne 6:19	*Det gode budskaps hellige hemmelighet (mysterion).*
1. Korinterne 15:51	*Se, jeg sier dere en hellig hemmelighet (mysterion): Vi skal ikke alle sovne inn i døden, men vi skal alle bli forvandlet.*
Romerne 11:25	*Denne hellige hemmelighet (mysterion)… at Israels sanseevner delvis er blitt sløvet, inntil det fulle antall av folk av nasjonene er kommet inn.*
Ephesians 1:9, 10	*Den hellige hemmelighet (mysterion)…om en administrasjon ved de fastsatte tiders fulle mål, nemlig å samle alt sammen igjen i KRISTUS, det i himlene og det på jorden.*

	LOVLØSHETENS HELLIGE HEMMELIGHET

2. Tessaloniker 2:7	*Denne lovløshetens hemmelighet (mysterion) er allerede i virksomhet.*

DEN HELLIGE HEMMELIGHET OM JESUS KRISTUS OG MENIGHETEN

Den første profetien ble gitt etter at Adam og Eva hadde brutt Guds lov. Denne profetien pekte hen mot en gjenopprettelse av Guds hensikt. Men oppfyllelsen var en hellig hemmelighet. Av alle profetier gitt av profetene, var denne den viktigste. Dette var den profetien som englene ønsket å skue inn i.

PASSASJER SOM PEKER PÅ JESUS ALENE SOM DEN HELLIGE HEMMELIGHET

Den viktigste del av den første profetien fra menneskers synspunkt var ordene om kvinnens ætt. I sitt brev til Kolosserne viser Paulus at identiteten til kvinnens ætt hadde vært en hemmelighet i lang tid: Dette er Kristus! Vi leser i Kolosserne 2:1, 2 (over) og 4:3 (under):

¹For jeg vil at dere skal være klar over hvor stor kamp jeg har for dere og for dem i Laodikẹa og for alle dem som ikke har sett mitt ansikt i kjødet, ²for at deres hjerter kan bli trøstet, for at de kan bli harmonisk sammenføyd i kjærlighet og med henblikk på hele den rikdom som består i den fulle visshet i deres forståelse, med henblikk på en nøyaktig kunnskap om Guds hellige hemmelighet (mysterion), nemlig Kristus.

³samtidig som dere ber også for oss, at Gud må åpne en ordets dør for oss til å tale om den hellige hemmelighet (mysterion) om KRISTUS, den som jeg jo er i lenker for.

Den hellige hemmelighet har blitt åpenbart på forskjellige måter, og i Romerne 16:23-26 sier Paulus at den har blitt åpenbart gjennom de profetiske skrifter. Han sier også at det er en hensikt med Kristi åpenbarelse, nemlig å fremme lydighet ved tro.

²⁵Men ham som kan gjøre dere faste i samsvar med det gode budskap jeg forkynner, og forkynnelsen om Jesus Kristus, ifølge åpenbaringen av den hellige hemmelighet (mysterion) som det har vært tidd om i lange tider, ²⁶men som nå er blitt gjort kjent og er blitt kunngjort gjennom de profetiske skrifter blant alle nasjonene i samsvar med den evige Guds befaling, for å fremme lydighet ved tro.

I sitt første brev til Timoteus gir Paulus en beskrivelse av forskjellige sider ved Jesus Kristus, som er en del av den hellige hemmelighet. Vi leser 3:16:

¹⁶Ja — det må erkjennes — denne gudhengivenhetens hellige hemmelighet (mysterion) er stor: ’Han ble tilkjennegitt i kjød, ble erklært rettferdig i ånd, viste seg for engler, ble forkynt blant nasjoner, ble trodd i verden, ble tatt opp i herlighet.’

Jesus kom til jorden som en rettferdig mann, englene ønsket å skue inn i den hellige hemmelighet og observerte hans gjerninger mens han var på jorden. Det gode budskap om frelseren Jesus Kristus ble forkynt blant nasjonene, og etter at han døde som et gjenløsningsoffer, ble han tatt opp i herlighet. Alle disse ting var viktige sider ved den hellige hemmelighet.

PASSASJER SOM TALER OM DEN HELLIGE HEMMELIGHETS HERLIGE RIKDOM

Den første profetien i 1. Mosebok 3:15 identifiserer ikke bare personer, men den viser også at I forbindelse med den hellige hemmelighet vil Guds hensikt bli fullbyrdet. Paulus viser i Efeserne 6:19, 20 at den hellige hemmelighet blir uttrykt ved det gode budskap:

¹⁹også for meg, for at det kan bli gitt meg evne til å tale når jeg åpner min munn, så jeg med frimodighet i tale kan gjøre kjent det gode budskaps hellige hemmelighet, ²⁰det som jeg virker som ambassadør for i lenker, for at jeg i forbindelse med det kan tale med frimodighet, slik som jeg bør tale.

I Efeserne kapittel 5 taler Paulus om ekteskapet og om forholdet mellom en mann og hans kone. Han sammenligner menigheten av nye skapninger, som er Guds sønner, med en kone for Jesus Kristus, og i vers 32 sier han:

³²Denne hellige hemmelighet (mysterion) er stor. Jeg taler nå om Kristus og menigheten.

Disse ordene viser at den hellige hemmelighet inkluderer både Jesus Kristus og hans etterfølgere, som er medlemmer av det åndelige Israel. I Kolosserne 1:24-27 viser Paulus at den hellige hemmelighet ikke bare inkluderer Jesus Kristus. Men «en herlig rikdom» er også inkludert, noe som sikter til «håpet om herlighet»

²⁴Nå gleder jeg meg i mine lidelser for dere, og jeg for min del utfyller det som mangler av KRISTI trengsler i mitt kjød, til gagn for hans legeme, som er menigheten.²⁵Jeg er blitt en tjener (diakonos) for denne menighet i samsvar med den forvaltergjerning (oikonomia) fra Gud som er blitt gitt meg i DERES interesse, å forkynne Guds ord fullt ut, ²⁶den hellige hemmelighet som har vært skjult fra de tidligere tingenes ordninger og fra de tidligere generasjoner. Men nå er den blitt gjort kjent for hans hellige, ²⁷for hvem det har behaget Gud å gjøre kjent hva denne hellige hemmelighets (mysterion) herlige rikdom er blant nasjonene. Det er Kristus i forening med dere, håpet om hans herlighet.

I Efeserne 3:1-9 viser Paulus at den hellige hemmelighet ikke har vært kjent i tidligere generasjoner. Men nå hadde Paulus fått en åpenbaring om den hellige hemmelighet, og den var også «blitt åpenbart for hans hellige apostler og profeter ved ånd». Paulus utdyper begrepene «en herlig rikdom» og «håpet om herlighet». Og han viser at en del av den hellige hemmelighet er at folk fra nasjonene vil bli en del av det åndelige Israel.

¹Det er på grunn av dette at jeg, Paulus, Kristi Jesu fange for DERES skyld, dere folk av nasjonene — ²hvis dere da virkelig har hørt om den forvaltergjerning (oikonomia) over Guds ufortjente godhet som er blitt gitt meg med henblikk på dere, ²at den hellige hemmelighet (mysterion) ble gjort kjent for meg ved en åpenbaring, slik som jeg tidligere i korthet har skrevet. ⁴I betraktning av dette kan dere, når dere leser dette, forstå hvilken innsikt jeg har i den hellige hemmelighet om KRISTUS.

⁵I andre generasjoner ble denne hemmelighet ikke gjort kjent for menneskesønnene, slik den nå er blitt åpenbart for hans hellige apostler og profeter ved ånd, ⁶nemlig at folk av nasjonene skulle være medarvinger og lemmer på legemet sammen med oss og ha del i løftet sammen med oss i forening med Kristus Jesus ved det gode budskap. ⁷ Jeg ble en tjener for dette i samsvar med Guds ufortjente godhets frie gave, som ble gitt meg i samsvar med den måten hans kraft virker på.

⁸Til meg, en mann som er mindre enn den minste av alle hellige, ble denne ufortjente godhet gitt — at jeg skulle forkynne det gode budskap om KRISTI uutgrunnelige rikdom for nasjonene ⁹og skulle få menneskene til å se hvordan den hellige hemmelighet administreres, den som fra den fjerne fortid har vært skjult i Gud, som skapte alt.

Denne siden av den hellige hemmelighet blir også uttrykt av Paulus i Romerne kapittel 11, og jeg siterer versene 25-32:

²⁵For jeg vil ikke, brødre, at dere skal være uvitende om denne hellige hemmelighet, for at dere ikke skal være kloke i egne øyne: at Israels sanseevner delvis er blitt sløvet, inntil det fulle antall av folk av nasjonene er kommet inn,²⁶og på denne måten skal hele Israel bli frelst. Som det står skrevet: «Befrieren skal komme fra Sion og fjerne ugudelige gjerninger fra Jakob.²⁷Og dette er fra min side pakten med dem, når jeg tar bort deres synder.»²⁸Med hensyn til det gode budskap er de riktignok fiender for DERES skyld, men med hensyn til Guds utvelgelse er de elsket for sine forfedres skyld.²⁹For gavene og kallet fra Gud er ikke noe han vil beklage.³⁰For liksom dere en gang var ulydige mot Gud, men nå er blitt vist barmhjertighet på grunn av deres ulydighet,³¹så har også disse nå vært ulydige med barmhjertighet for dere til følge, for at også de selv nå kan bli vist barmhjertighet. ³²For Gud har sperret dem alle sammen inne i ulydigheten, for at han kunne vise dem alle barmhjertighet.

Det viktige poenget i Romerne kapittel 11 er at det åndelige Israel består av et begrenset antall medlemmer, og at både jøder og folk av nasjonene er medlemmer av det åndelige Israel. Dette er en del av den hellige hemmelighet, som ble åpenbart i det første århundre evt.[1]

I Kolosserne 1:27 viser Paulus ar den hellige hemmelighet er «håpet om hans herlighet». I 1. Korinter 15:51, 52 viser han hva denne herligheten betyr for medlemmene av det åndelige Israel. De som lever i under den siste trumpet, vil ikke sove i døden over en tid. Men de vil bli øyeblikkelig forvandlet og få et åndelig legeme, slik at de kan regjere sammen med Jesus Kristus i himmelen.

⁵¹Se, jeg sier dere en hellig hemmelighet: Vi skal ikke alle sovne inn i døden, men vi skal alle bli forvandlet, ⁵²i ett nu, i et øyeblikk, under den siste trompet. For trompeten skal lyde, og de døde skal bli oppreist uforgjengelige, og vi skal bli forvandlet.

Det er enda en viktig side ved den hellige hemmelighet som Paulus nevner. Vi har sett at den hellige hemmelighet, som ble åpenbart i det første århundre evt., gjorde kjent at det ville bli en menighet av det åndelige Israel, og at denne menigheten ville inkludere både jøder og folk av nasjonene. Men det ble også åpenbart at det var enda en gruppe av Guds tjenere som var en del av den hellige hemmelighet. Paulus forklarer dette i Efeserne 1:5, 8-10:

⁵For han forutbestemte oss til å bli adoptert ved Jesus Kristus som sønner for seg selv, i samsvar med sin viljes velbehag,⁶til pris for sin herlige ufortjente godhet, som han i sin godhet har skjenket oss ved hjelp av den elskede.⁷Ved hjelp av ham har vi utfrielsen ved en løsepenge ved dennes blod, ja tilgivelsen for våre overtredelser, i samsvar med hans ufortjente godhets rikdom.

⁸Denne lot han strømme over til oss i form av all visdom og god forstand, ⁹idet han gjorde sin viljes hellige hemmelighet kjent for oss. Den er i samsvar med det han fant behag i, det han satte seg fore hos seg selv ¹⁰med tanke på en administrasjon ved de fastsatte tiders fulle mål, nemlig å samle alt sammen igjen i KRISTUS, det i himlene og det på jorden. Ja i ham.

Hebreerne kapittel 11 beskriver troen til mennesker som levde før Jesus kom til jorden. Blant disse var Abraham, og 11:10 sier at «han ventet på den byen som har virkelige grunnvoller». Vers 13 taler om trofaste mennesker fra fortiden som «ikke hadde fått del i oppfyllelsen av løftene, men de så dem oppfylt langt borte og hilste dem velkommen». Paulus peker nå på at de løftene som de så, og som ville bli oppfylt langt borte, hadde nå blitt åpenbart som en del av den hellige hemmelighet.

Guds hensikt, slik vi leser i de første kapitlene av 1. Mosebok, var at de to første mennesker skulle få barn, som igjen skulle få barn, inntil hele jorden var fylt med mennesker som stammet fra de to første menneskene. Alle disse ville leve evig i det jordiske paradis. Guds hensikt ble midlertidig forstyrret ved Satan Djevelens og Adam og Evas opprør. Men Guds hensikt er den samme.

Før Adam og Eva syndet, var det enhet mellom Guds familie i himmelen og på jorden. Og Paulus viser i Efeserne 1:10 at denne enhet vil igjen bli opprettet i himmelen og på jorden ved Jesus Kristus.

Profetien i 1. Mosebok 3:15 peker fram til en gjenopprettelse av den situasjon som eksisterte på jorden før Adam og Eva syndet. Men når og hvordan dette ville skje, var en hellig hemmelighet. Men denne hellige hemmelighet var nå blitt åpenbart, slik Paulus beskriver det. Dette passer godt, for kvinnens ætt er Jesus Kristus, og den enhet i himmelen og jorden som profetien i 1. Mosebok 3:15 viser til, vil komme ved Jesus Kristus.

LOVLØSHETENS HELLIGE HEMMELIGHET

Slangens ætt består av hans demoner og av alle mennesker på jorden som er onde lik Djevelen. Det er flere beretninger i De kristne greske skrifter om mennesker som var besatt av demoner. Og det er også flere beretninger og mennesker som handlet i ondskap. Men bare én gang er den hellige hemmelighet nevnt i forbindelse med de som er Guds fiender. Vi leser i 2. Tessaloniker 2:7-10:

⁷Ja, denne lovløshetens hemmelighet er allerede i virksomhet, men bare til han som akkurat nå virker som en tilbakeholdende kraft, er borte.⁸Da skal visselig den lovløse bli åpenbart, han som Herren Jesus skal utrydde med sin munns ånd og gjøre til intet ved tilkjennegivelsen av sitt nærvær.⁹Men den lovløses nærvær er i samsvar med Satans virksomhet, med enhver kraftig gjerning og løgnaktige tegn og varsler ¹⁰og med ethvert urettferdig bedrag overfor dem som går til grunne, som en gjengjeldelse fordi de ikke tok imot kjærligheten til sannheten, så de kunne bli frelst.

Disse onde menneskene blir ikke identifisert. Men teksten sier at deres onde handlinger er inspirert av Satan Djevelen. Dette er en hentydning til den første profetien i 1. Mosebok 3:15 og til slangens ætt.

Tabell 1.3 De forskjellige sider av den hellige hemmelighet

*Efeserne 6:19*	*Den hellige hemmelighet er innholdet i det gode budskap om riket.*
*Kolosserne 1:2*	*Den hellige hemmelighet er Jesus Kristus.*
*Efeserne 5:32*	*Den hellige hemmelighet er Jesus Kristus og menigheten.*
*Efeserne 3:6; Romerne 11: 25*	*Den hellige hemmelighet er at folk av nasjonene skal bli medlemmer av det åndelige Israel sammen med jødene.*
*1 Korinter 15:52*	*Den hellige hemmelighet er at medlemmene av det åndelige Israel ikke vil sove i døden, men vil bli forvandlet i løpet av den siste trumpet ved en himmelsk oppstandelse.*
*Efeserne 1:10*	*Den hellige hemmelighet er at det vil bli enhet i himmelen og på jorden ved Jesus Kristus. Dette betyr at 144 000 vil regjere i himmelen og gjenopprettelsen av det jordiske paradis.*

I den neste delen vil jeg drøfte «hvordan den hellige hemmelighet administrereres», som er ordene til Paulus i Efeserne 3:9.

Den vesentlige siden av den hellige hemmelighet at det er to forskjellige grupper som blir frelst, én gruppe som får liv i himmelen og én gruppe som får liv i det jordiske paradis. Dette er fremdeles en hemmelighet for de fleste som leser Bibelen.

[1]. En detaljert drøftelse av Romerne kapittel 11 finnes i artikkelen «‘For many are called, but few are chosen’ — What the members of the Governing Body do not understand.» i kategorien i «The Governing Body.»

GUDS ADMINISTRASJON (OIKONOMIA)

For at vi skal forstå detaljene i forholdet mellom oikonomia («administrasjon») og mystērion («den hellige hemmelighet»), skal vi nå studere ordet oikonomia.

BETYDNINGEN AV DET ABSTRAKTE SUBSTANTIVET OIKONOMIA

Den måte Gud handler med sitt folk på, er knyttet til det greske ordet oikonomia. Greek-English Lexicon of the New Testament: Based on Semantic Domains, by J.P. Louw og E. Nida sier om dette ordet:

Å forestå eller sørge for en husholdning…I bibelsk tid ville en husholdning bestå av mange flere enn kjernefamilien, det vil si, flere enn mann, kone, og barn; tjenere og slaver, og innleide arbeidere ville også regnes med til husholdningen.

Ordet oikonomia forekommer tre ganger i brevet til Efeserne, og sammenhengen disse ordene står i, er fokus for den første del av denne seksjonen. Først vil jeg vise hvordan ordet blir brukt de seks andre gangene det forekommer i De kristne greske skrifter. I Lukas 16:1-4 forekommer oikonomia tre ganger.

¹«Det var en mann som var rik, og han hadde en forvalter (oikonomos), og denne ble anklaget for ham for å ødsle med de ting han eide. ²Han kalte ham så til seg og sa til ham: ’Hva er dette som jeg hører om deg? Levér inn regnskapet for din forvaltergjerning (oikonomia, for du kan ikke lenger styre huset.’ ³Da sa forvalteren (oikonomos) til seg selv: ’Hva skal jeg gjøre, siden min herre vil ta forvalterstillingen (oikonomia) fra meg? Jeg er ikke sterk nok til å grave; jeg skammer meg for å tigge. ⁴Jo, jeg vet hva jeg skal gjøre, slik at folk vil ta imot meg i sine hjem når jeg blir avsatt fra forvalterstillingen (oikonomia).’

Det greske ordet oikos betyr «hus», og ordet okonomos betyr «husholder/administrator», den personen som har ansvaret for husholdningen, som ofte var en slave. Ordet oikonomia refererer til selve husholdningen. Ordet kan være konkret, hvis fokus er på personer eller ting. Det kan være abstrakt hvis fokus er på det å være en husholder, eller på den måten arbeidet som husholder blir utført. Et ord har én betydning og flere referanser til ting i verden.

I situasjonen med den rike mannen og forvalteren er ordene «forvaltergjerning» og «forvalterstilling» gode gjengivelser. Fokuset er på hvordan forvalteren gjennomfører sin gjerning som den som bestyrer husholdningen.

Her følger tre skriftsteder med ordet oikonomia:

Korinter 9:17

¹⁷Hvis jeg gjør dette frivillig, har jeg en lønn; men hvis jeg gjør det mot min vilje, er jeg likevel betrodd en forvaltergjerning (oikonomia).

Kolosserne 1:25

²⁵ Jeg er blitt en tjener for denne menighet i samsvar med den forvaltergjerning (oikonomia) fra Gud som er blitt gitt meg i DERES interesse, å forkynne Guds ord fullt ut.

Timoteus 1:4

⁴eller å rette sin oppmerksomhet mot usanne historier og mot slektsregistre, som ikke fører til noe, men som snarere framkaller spørsmål til gransking enn en utdeling av noe (oikonomia) fra Gud i forbindelse med tro.

Ordene i 1.Korinter 9:17 og Kolosserne 1:25 fokuserer på det arbeid Paulus utførte som en forvalter som hadde ansvaret for husholdningen. Poenget i 1. Timoteus 1:4 er at falske historier og genealogier fører til spekulasjoner i stedet for å gi noe fra Guds husholdning.

Guds kanal for meddelelse er hans administrasjon (oikonomia), den måten han administrerer ting på, og kanalen er ikke mennesker på jorden.

ADMINISTRASJONEN (oikonomia) AV DEN HELLIGE HEMMELIGHET (mystērion)

I den tidligere seksjonen ble det greske ordet mysterion («en hellig hemmelighet») drøftet, og det er viktig å merke seg at oikonomia («administrasjon») er nært forbundet med mysterion, slik vi ser i Efeserne 3:9 (over) og 1. Korinter 4:1, 2 (under):

⁹og skulle få menneskene til å se hvordan den hellige hemmelighet (mysterion) administreres (oikonomia),den som fra den fjerne fortid har vært skjult i Gud, som skapte alt.

¹Slik skal et menneske vurdere oss: som Kristi underordnede (hypēretēs) og forvaltere (oikonomos) av Guds hellige hemmeligheter (mysterion).²Det som for øvrig i den forbindelse ventes av forvaltere, er at en slik mann skal bli funnet trofast.

De greske ordene i Efeserne 3:9 er hē oikonimia tou mystēroiou, og den bokstavelige betydning er «den hellige hemmelighets administrasjon (forvaltning)». Disse ordene viser at ordene oikonomia og mystērion er nært forbundet — oikonomia refererer til den måten den hellige hemmelighet blir administrert eller behandlet.

Første Korinter 4:1, 2 viser at Paulus og hans medarbeidere var underordnet Jesus Kristus, og at de var forvaltere eller administratorer i forbindelse med Guds hellige hemmelighet. Her står ordet mystērion i flertall og refererer til de forskjellige sider av Guds hellig hemmelighet, slik vi ser i Tabell 1.3.

I den tidligere seksjonen drøftet jeg seks forskjellige sider ved Guds hellige hemmelighet. Jeg skal nå drøfte Efeserne 1:8-12, hvor alle de forskjellige sidene av den hellige hemmelighet blir satt sammen til en enhet.

⁸Denne lot han strømme over til oss i form av all visdom og god forstand, ⁹idet han gjorde sin viljes hellige hemmelighet kjent for oss. Den er i samsvar med det han fant behag i, det han satte seg fore hos seg selv ¹⁰med tanke på en administrasjon ved de fastsatte tiders fulle mål, nemlig å samle alt sammen igjen i KRISTUS, det i himlene og det på jorden. Ja i ham.

¹¹og i forening med ham ble vi også satt til arvinger, idet vi ble forutbestemt i samsvar med den hensikt han har som virker alle ting i samsvar med den måten hans vilje tilråder,¹²for at vi skulle tjene til pris for hans herlighet, vi som har vært de første til å håpe på KRISTUS.

Hva er forholdet mellom ordene «hellig hemmelighet» (mysterion) i vers 9 og «administrasjon» i vers 10? Ordet mysterion er forbundet med oikonomia med preposisjonen eis med betydningen «( bokstavelig «å være inni»), å forandre fra en tilstand til en annen — å forandre, å bli» (Louw og Nida). Dette betyr at «den hellige hemmelighet» er ekvivalent eller likeverdig med «administrasjon». Ordet oikonomia, som blir brukt i Lukas 16:2, 3, inkluderer administreringen av familiemedlemmer, slaver, innsamling av avlingene, å produsere mat og å sørge for at alle medlemmene av familien får mat til de bestemte tider etc.

På samme måte er mysterion («den hellige hemmelighet») her et abstrakt ord som innebærer alle handlinger som er relatert til Jesus Kristus som er til gagn for menneskene — ifølge Efeserne 1:10 overfor dem med et himmelsk håp og dem med et jordisk håp, samt «gjenopprettelsen av alt det som Gud talte om gjennom sine hellige profeters munn». (Apostlenes gjerninger 3:21) Guds administrasjon vil gjennomføre alt dette. Og derfor er administrasjon ekvivalent eller likeverdig med den hellige hemmelighet.

Vakttårnet for 15. oktober 1974, side 468, sier:

²⁰ Det var således Guds hensikt å administrere tingene eller å følge en handlemåte som ville føre til at det som er i himlene, og det som er på jorden, ble forent. Det var i samsvar med Guds gode hensikt at det skulle være en administrasjon, en forvaltning, en husholdning, som et resultat av en spesiell framgangsmåte fra Guds side. Uttrykket «administrasjon» sikter derfor ikke til hans Sønns, Jesu Kristi, messianske rike. I alle land i vår tid er folk misfornøyde med de regjeringer de har, og med den måten disse administrerer eller forvalter tingene på. Det må være en grunn til at folk er urolige og opprørske. Ordspråket peker på det sier: «Når de rettferdige kommer til makten, gleder folket seg; men når en ugudelig mann hersker, sukker folket.» (Ordspr. 29: 2)

Disse kommentarene gir en god definisjon av det greske ordet oikonomia.

EN ANALYSE AV EFESERNE 1:8-12

De tre hovedpunktene i disse versene i brun skrift i sitatet ovenfor skal jeg nå drøfte i tur og orden.

DET I HIMLENE OG DET PÅ JORDEN

Det som er i himlene og det som er på jorden vil igjen bli samlet til en enhet i Kristus. Den engelske NWT84 bruker ordene «de ting» i stedet for «det», og uttrykket er oversatt fra ta panta (bokstavelig: «alle ting»). Ifølge Efeserne 1:10 ville ta panta bli samlet sammen i Kristus. Dette uttrykket forekommer også i Kolosserne 1:20:

²⁰ og ved ham forlike (apokatalasso) alle andre ting med seg selv igjen ved å stifte fred ved det blod han utgjøt på torturpælen, enten det nå er det på jorden eller det i himlene.

Jeg vil først se på det greske ordet apokatalassō («forlike igjen»). Det har betydningen «å gjenopprette et godt og vennskapelig forhold igjen når dette har blitt ødelagt». (Louw og Nida)

Vi merker oss at NV96 har gjengivelsen «forlike igjen» mens NV18 har «forsone» uten «igjen». Louw og Nidas definisjon var «å gjenopprette et godt og vennskapelig forhold». Dette var nødvendig, for vers 21 sier at alle mennesker var fiender av Gud. Før Adam og Eva syndet, hadde de et vennskapelig forhold til Gud; de var forlikt med Gud. Men dette gode forholdet gikk tapt. Når Paulus bruker ordet apokatalassō, referer han til gjenopprettelsen av forlikelsen med Gud, som menneskene hadde før de syndet. Derfor gir oversettelsen «forlike igjen» den riktige nyansen på grunnlag av originalteksten.

I vers 26 forbinder Paulus forlikelsen med den hellige hemmelighet som har vært skjult fra de tidligere tingenes ordninger og fra de tidligere generasjoner. Men nå er den blitt gjort kjent for hans hellige». Disse ordene forbinder forlikelsen med profetien i 1. Mosebok 3:15, som peker hen til gjenopprettelsen av alle ting. Dette ser vi også i Apostlenes gjerninger 3:21:

²¹ som himmelen ganske visst må beholde inntil tidene for gjenopprettelsen (apokatastasis) av alt det som Gud talte om gjennom sine hellige profeters munn i gammel tid.

Substantivet apokatastasis har betydningen «å forandre til en tidligere god tilstand, å gjenopprette», og det er et synonym for verbet apokatalassō, slik vi ser i definisjonene til Louw og Nida. Derfor refererer apokatalassō til gjenopprettelsen av det gode forhold mellom Gud og menneskene — en forlikelse. Og apokatastasis refererer til gjenopprettelsen av hele den gode situasjonen som eksisterte før synden kom inn i verden. At substantivet apokatastasis refererer til en gjenopprettelse støtter betydningen å forlike igjen i Kolosserne 1:20. Og både verbet og substantivet refererer til profetien i 1. Mosebok 3:15.

Men hvem skal bli forlikt? De blir beskrevet som «alle andre ting» og «det i himlene og det på jorden». Englene i himmelen trenger ingen forlikelse. Derfor må «det i himlene» referere til mennesker som har blitt nye skapninger, og som har blitt adoptert som Guds sønner, og som vil regjere sammen med Jesus Kristus i himmelen. Og «det på jorden» må referere til Adams etterkommere som vil leve i det jordiske paradis.

Situasjonen er akkurat den samme i Kolosserne 1:21, 26 som i Efeserne 1:8-12. De greske ordene for «det i himlene» og «det på jorden» blir brukt. Derfor referer «å samle alt sammen igjen i KRISTUS (Efeserne 1:10) til dem som vil arve det himmelske riket og dem som skal leve evig i det jordiske paradis. Alle medlemmene av menigheten i Efesos hadde det himmelske håpet, og dette blir beskrevet i versene 13 og 14.[1]

Å SAMLE ALT SAMMEN IGJEN I KRISTUS

I sitt brev til Efeserne drøfter Paulus den hellige hemmelighet (mystērion), og vi leser i 1:8-10:

⁸Denne lot han strømme over til oss i form av all visdom og god forstand, ⁹idet han gjorde sin viljes hellige hemmelighet (mystērion) kjent for oss. Den er i samsvar med det han fant behag i, det han satte seg fore hos seg selv ¹⁰med tanke på en administrasjon (oikonomia) ved de fastsatte tiders fulle mål, nemlig å samle alt sammen igjen (anakefalaioō) i KRISTUS, det i himlene og det på jorden. Ja i ham.

Det er en viktig forskjell mellom NV96 og NV18, for NV18 har ikke med ordet igjen i setningen «Å samle alt sammen igjen i Kristus». NV96 viser at den enheten mellom himmelen og jorden som eksisterte før synden kom in i verden, vil igjen bli opprettet. Forbindelsen med Edens hage og gjenopprettelsen av situasjonen finnes ikke i NWT13 eller NV18.

Hvis vi anvender prinsippene for leksikalsk betydning av ord, finner vi at det er et meget godt grunnlag for ordet «igjen». Kommentatoren A.S. Wood i bindet Ephesians in The Expositor’s Bible Commentary (1978) Vol. 11, side 26, viser at verbet innebærer en gjentagelse:

Verbet anakefalaioō («å bringe sammen») betyr å summere sammen igjen (Romerne 13:9). Det er ikke avledet fra kefalē («hode»), men fra kephalaion («å summere sammen og få totalsummen»). Når en rekke av tall ble summert, ble totalsummen plassert på toppen.

Wood viser at adverbet «igjen» er berettiget når verbet anakefalaioō brukes. De tre kildene jeg henviser til, viser at bruken av adverbet «igjen» i NWT84 og NV96 har et solid språklig grunnlag.[2]

Jeg vet ikke hvorfor det styrende råd fjernet det viktige ordet «igjen» fra den engelske NWT13 og fra den norske NV18. Men ett trekk ved disse to nye oversettelsene er at detaljer og nyanser i originalteksten blir ignorert og blir ikke tatt med i den engelske og den norske oversettelsen.

Hva er så betydningen av «å samle alt sammen igjen (anakefalaioō) i KRISTUS, det i himlene og det på jorden»? Før Adam og Eva syndet, var det enhet mellom Guds familie i himmelen og Guds familie på jorden. Denne enheten ble brutt ved Satans opprør. Men denne enhet skal igjen bli opprettet ved Jesus Kristus. Dette er en del av den hellige hemmelighet.

Ved å fjerne ordet igjen fra Efeserne 1:10 og Kolosserne 1:20 i den engelske NWT13 og den norske NV18 har det styrende råd fjernet en viktig del av den hellige hemmelighet fra De kristne greske skrifter.

**EN ADMINISTRASJON VED DE FASTSATTE TIDERS FULLE MÅL (KAIROS)**

Profetien i 1. Mosebok 3:15 peker fremover mot Guds hensikt. Denne hensikt blir beskrevet på forskjellige måter av Guds profeter. I Daniels bok, i Åpenbaringen og i Lukas 21:24 er det nevnt spesifikke tidsperioder i forbindelse med Guds hensikt. Paulus viser at han også var kjent med «de tider (khronos) eller tidsperioder (kairos) som Faderen har lagt inn under sin egen myndighet». (Apostlenes gjerninger 1:7) Det greske ordet khronos er en uspesifisert referanse til tid, men kairos refererer til en fastsatt tidsperiode — de fastsatte tider som kairos referer til, kan telles.

Paulus forbinder Guds administrasjon med «de fastsatte tiders fulle mål». Hvordan skal vi forstå disse ordene? Jeg siterer Markus 1:15 (over) og Galaterne 4:4 (under):

¹⁵og sa: «Den fastsatte tid er utløpt, og Guds rike er kommet nær. VIS anger, og tro på det gode budskap.»

⁴Men da tidens fulle mål var nådd, utsendte Gud sin Sønn, som ble født av en kvinne, og som ble født under lov.

Jesus brukte order kairos i entall i Markus 1:15, når han refererte til den fastsatte tid. Paulus bruker kairos i flertall i Galatierne 4:4, og han refererer til et bestemt antall fastsatte tider. Det eneste stedet han kunne referere til, var Daniel 9:24-27, hvor vi leser at Messias skulle komme etter en periode på 69 uker av år.

Jesus brukte også kairos i flertall i Lukas 21:24:

²⁴og de skal falle for sverdets egg og bli ført som fanger til alle nasjonene; og Jerusalem skal tråkkes ned av nasjonene, inntil nasjonenes fastsatte tider (kairos) er utløpt.

I kapittel 1 i min bok Min Elskede Religion — Og Det Styrende Råd viser jeg at det både er tematiske og språklige likheter mellom de fastsatte tider som er nevent i Lukas 21:24 og de sju fastsatte tider som er nevnt i Daniel 4:14-17. Jeg argumenterer med at perioden på sju kairoi ville lede frem til opprettelsen av Guds rike med Jesus som konge, noe som fant sted i året 1914.

Dette betyr at det er to tidsperioder som kvalifiserer til betegnelsen «de fastsatte tiders fulle mål» i Efeserne 1:10 — året 30, da den første kristne menighet ble dannet på pinsedagen, og 1914, da Guds rike ble opprettet. Administrasjonen skulle utføre to ting: å samle det som var i himlene og å samle det som var på jorden.

De kristne greske skrifter, inkludert Efeserne og Kolosserne, viser at alle medlemmer av de kristne menigheter i det første århundre var nye skapninger som var adoptert som sønner av Gud. (Efeserne 3:5) Det finnes ikke noe bevis for at mennesker som håpet å leve i det gjenopprettede jordiske paradis, var en del av de kristne menigheter i det første århundre evt. Dette betyr at å samle sammen «det i himlene» ved «de fastsatte tiders fulle mål» begynte i året 33 evt.

Den store trengsel, hvor Djevelen vil bli bundet og senere vil bli tilintetgjort som en oppfyllelse av profetien i 1. Mosebok 3:15, vil skje i fremtiden. Åpenbaringen 7:9-14 taler om den store skare som skal overleve den store trengsel og fortsette å leve på jorden. Disse tilhører «det på jorden», og innsamlingen av disse begynte ved «de fastsatte tiders fulle mål» i året 1914.

Vakttårnet for 15. oktober 1974, side 472, har følgende gode beskrivelse av oppfyllelsen av Efeserne 1:9-11:

⁴⁵ Da Guds Sønn, Jesus Kristus, ble herliggjort i himmelen og grunnla den kristne menighet i Jerusalem på pinsedagen i år 33 e. Kr., begynte en «administrasjon ved den ytterste grense for de fastsatte tider» å virke i sitt første stadium, det viktigste stadium. De som skulle utgjøre menigheten, og som sammen med Jesus Kristus i himmelen skulle delta i det forenende arbeid, måtte samles sammen og forenes under sitt Hode, Guds fremste Tjener. På denne måten ville «de ting som er i himlene», de ting som var bestemt for himlene, bli ’samlet sammen igjen i Kristus’, slik at det «legeme» som Gud skulle bruke i sin administrasjon kunne være fullstendig. — Ef. 1: 9—11, NW.

⁴⁶ Men ifølge Guds hensikt måtte den tid komme da det annet trekk ved hans «administrasjon» skulle bli gjennomført, nemlig å ’samle sammen igjen i Kristus’ «de ting som er på jorden». Denne tid kom da hedningenes tid utløp om høsten i 1914 e. Kr. Da ble det messianske rikes styre, som før ble utøvd av kong David i Midt-Østen, gjenopprettet, ikke i det jordiske Jerusalem, men i himmelen.

⁴⁷ Kong Davids evige arving, Herren Jesus Kristus, var nå ved Guds høyre hånd i himmelen. Det var nå Jehova innsatte denne kong Davids himmelske arving på tronen og ga ham kongemakt, ikke bare over det gamle Israels område, men over hele jorden, over hele menneskeheten, som Jesus Kristus døde for da han ga sitt menneskeliv som et fullkomment offer. Derved begynte Messias’ rike å fungere. «Den ytterste grense for de fastsatte tider» var da fullt ut blitt nådd. Tiden var inne til at Guds «administrasjon» skulle ’samle sammen igjen i Kristus’ de fremmedgjorte «ting som er på jorden». Dette ville være det annet stadium i det innsamlingsarbeid eller forenende arbeid som skulle utføres i samsvar med Guds hensikt.

Denne kommentaren er en nøyaktig beskrivelse av situasjonen.

[1]. Å skjelne mellom de to forskjellige gruppene som skal bli frelst, én i himmelen og én på jorden, er helt nødvendig for å forstå Bibelen. Første kapittel imin bok Forsoningen Mellom Gud Og Mennesker har en detaljert drøftelse av tekster i Bibelen hvor de to gruppene er nevnt.

[2]. I den engelske utgaven av denne artikkelen er det sitater fra Theological Dictionary of the New Testament, vol. III, side 682, og fra Galatians and Ephesians i Meyer’s Commentary on the New Testament (1883, 1979), side 322, som begge viser at adverbet «igjen» er berettiget.

EN SAMMENFATNING AV 1. MOSEBOK 3:15 OG PROFETIENE OM DEN HELLIGE HEMMELIGHET OG OM GUDS ADMINISTRASJON

Profetien i 1.Mosebok 3:15 ble uttalt på et kritisk tidspunkt for Adam og Eva og deres avkom. På grunn av opprøret mot Gud og innføringen av synden var alle mennesker fiender av Gud, og alle var dømt til døden. Jeg siterer 1. Mosebok 3:15:

¹⁵Og jeg skal sette fiendskap mellom deg og kvinnen og mellom din ætt og hennes ætt. Han skal knuse ditt hode, og du skal knuse hans hæl.»

Det er to motpoler her: de onde og de rettferdige. Oppfyllelsen av profetien var ukjent i 4 000 år. Men etter «de fastsatte tiders fulle mål» i år 33 evt. ble den hellige hemmelighet åpenbart, og De kristne greske skrifter presenterer den hellige hemmelighets seks sider:

Den inkluderer det gode budskap om riket.

Dens grunnlag er Jesus Kristus.

Den inkluderer det åndelige Israel.

Det åndelige Israel vi nå sitt fulle antall av jøder og folk av nasjonene.

Medlemmer av det åndelige Israel vil bli øyeblikkelig forvandlet til himmelsk liv under den siste trompet.

Det vil bli en gjenopprettelse av situasjonen før Adam og Eva syndet. Noen vil leve i himmelen og noen vil leve i det jordiske paradis.

De ord Paulus bruker i Efeserne 1:9-10 introduserer et begrep som korresponderer med det greske ordet mysterion («hellig hemmelighet»), og det er det greske ordet oikonomia («administrasjon, husholdning»). Disse to begrepene har en forbindelse med profetien i 1. Mosebok 3:15 på to forskjellige måter. Den hellige hemmelighet viser til de forskjellige sider ved oppfyllelsen av 1. Mosebok 3:15, og administrasjonen viser til hvordan disse sider vil bli administrert og oppfylt.

Både håpet om en himmelsk oppstandelse og håpet om en jordisk oppstandelse blir nevnt flere steder i De kristne greske skrifter. Men det eneste stedet hvor disse to gruppene blir stilt opp side ved side og blir vist å være en del av den hellige hemmelighet, er i Efeserne 1:9, 10. Profetien i 1. Mosebok 3:15 viser at Guds opprinnelige hensikt vil bli gjennomført, og det innebærer at det vil bli et paradis på jorden som er fylt av Adams etterkommere. Dette blir klart vist i Efeserne 1:9, 10. Den andre siden som 1. Mosebok 3:15 viser, er at Gud vil ha en himmelsk regjering med 144 000 medlemmer. Dette er en viktig del av den hellige hemmelighet.

Ordene i Efeserne 1:9, 10 kombinerer alle de seks sider ved den hellige hemmelighet, «det i himmelen og det på jorden». Ved at Paulus bruker ordene «å samle alt sammen igjen» i Efeserne 1:10 og ved å bruke ordene «forlike alle andre ting med seg selv igjen» i Kolosserne 1:20 forbindes samlingen av alle ting i himlene og på jorden med oppfyllelsen av profetien i 1. Mosebok 3:15.

———

Etter at jeg har fullført denne studien, er jeg helt overveldet av den måten Jehova har håndtert opprøret i Eden, og hvordan han vil gi alle Adams etterkommere, som ikke har syndet mot den hellige ånd, den samme sjanse som Adam fikk: Som fullkomne mennesker ved slutten av den tusen år lange dommens dag vil alle få sjansen til å tjene Jehova eller til å følge Djevelen. Ordene i Romerne 11:33-36 uttrykker på en utmerket måte hvor mye jeg beundrer Jehova Gud:

³³Å dyp av Guds rikdom og visdom og kunnskap! Hvor uransakelige hans dommer er, og hvor usporlige hans veier! ³⁴For «hvem har lært Jehovas sinn å kjenne, eller hvem er blitt hans rådgiver?»³⁵Eller: «Hvem har gitt til ham først, slik at det må betales tilbake til ham?»³⁶For fra ham og ved ham og til ham er alle ting. Ham tilkommer herligheten for evig.

AMEN