INNLEDNING
Paulus sa at en person som var ond, måtte bli fjernet fra menigheten. Når det gjelder eksklusjon, sier Bibelen det følgende:
Ingen som har sluttet å praktisere onde handlinger, og som sier at han har angret og bedt Jehova tilgi ham, uansett hvor alvorlige syndene er, og hvor lenge han har praktisert dem, skal bli ekskludert fra menigheten.
De eldste har ingen bibelsk grunn til å stille ham spørsmål, slik at de kan bli overbevist om at han angrer sine handlinger, eller be ham om gjerninger som beviser at han angrer sine handlinger. Den eneste handling som teller, er at han har sluttet å praktisere sine onde handlinger.
Ordene til Paulus i 1. Korinter kapitlene 5 og 6 viser at bare dem som i øyeblikket praktiserer en av de 11 bibelske eksklusjonsgrunner, skal bli ekskludert.
Fordi Bibelens regler for eksklusjon har blitt ignorert av medlemmene av det styrende råd, har mer en 1,5 millioner vitner blitt ekskludert i løpet av det 21. århundre. Disse handlingene har ødelagt livet til titusener av individer og deres familier. Hvis de bibelske regler for eksklusjon var blitt fulgt, skulle minst 90 % av dem som har blitt ekskludert, aldri vært ekskludert.
Fra et bibelsk synspunkt er prosessen med eksklusjon «mekanisk»; den skal ikke være basert på de eldstes synspunkter og vurderinger. Det eneste spørsmålet de eldste bør stille, er om broren eller søsteren i øyeblikket praktiserer en av de 11 bibelske eksklusjonsgrunner. Hvis svaret er ja, skal personen bli ekskludert. Hvis svaret er nei, skal personen ikke bli ekskludert. De eldste har ingen rett til å spørre om synderens motiver og forsøke å finne ut hva som bor i hans sinn og hjerte. Så det eneste «mekaniske» spørsmålet, som er relevant, er om han eller hun i øyeblikket har sluttet å praktisere alvorlige synder og har bedt Jehova om tilgivelse.
Men er ikke anger og omvendelse viktige ting? Absolutt! Men dette er en sak mellom Jehova og synderen, fordi bare Jehova kan tilgi synder. De eldste kan ikke lese sinnene og hjertene til andre mennesker.
En detaljert drøftelse av de forskjellige sider ved eksklusjon finnes i kapittel 5, «Udstødelsesforbrydelser» og kapittel 6, «Den rigtige administration af udelukkelse», i boken Min Elskede Religion — Og Det Styrende Råd.
BIBELENS GRUNNER FOR EKSKLUSJON
Jeg vil gjerne understreke ordet «Bibelens» i overskriften. Og jeg siterer fra to artikler i Vakttårnet for 15. februar 1973, side 78 (over), og for 15 desember 1974, side 565 (under):
11 I slike situasjoner [av samvittighetsspørsmål] ville det derfor være galt å forsøke å få noen andre, for eksempel et eldsteråd eller den kristne menighets styrende råd, til å lage en regel eller treffe en avgjørelse som ’trekker opp grensen’. Når Guds Ord ikke trekker opp noen slik grense, har ikke noe menneske rett til å gjøre det, og på den måten føye noe til Ordet.
25 Når vi holder oss til Bibelen og hverken bagatelliserer det den sier, eller legger noe mer i det enn det som står, vil vi kunne bevare et likevektig syn på de utstøtte.
Disse to maksimer eller grunnleggende prinsipper kan bli anvendt på all sider av det kristne liv. Ingen har rett til å trekke opp en grense og lage lover og regler for andre kristne — bare lover og regler som direkte er basert på Bibelen er gyldige.
Vakttårnet for 15. desember 1974 hadde to artikler om eksklusjon, og disse artiklene hadde flere gode poenger. Det siste sitatet ovenfor er fra en av disse artiklene, og poenget er at vår forståelse av eksklusjon må utelukkende være basert på Bibelens tekst og ikke på menneskers synspunkter. Enhver lov eller regel forbundet med eksklusjon, som ikke er basert på Bibelen, må forkastes.
Det er 11 grunner for eksklusjon som er nevnt i Bibelen, slik vi ser i Tabell 1.1:
Tabell 1.1 En liste over de 11 eksklusjonsgrunnene som er nevnt i De kristne greske skrifter
| pornos | En mann eller kvinne som praktiserer ulovlige seksuelle samleier. (1. Korinter 6:9) |
| eidōlolatrēs | En som tilber avguder. (1. Korinter 6:9) |
| kleptēs | En tyv. (1. Korinter 6:10) |
| pleonektēs | En som urettmessig utnytter andre med bedrag. (Feilaktig oppgitt i Eldsteboken som «griskhet» — 1. Korinter.) |
| methysos | En drukkenbolt. (1.Korinter 6:10) |
| loidoros | En som antaster og misbruker andre med makt. (1. Korinter 6:10) |
| harpax | En ransmann. (1. Korinter 6:10) |
| anatrepō | Ensom sprer falsk lære. (2. Timoteus 2:18; 1. Timoteus 1:20) |
| hairesis | En som har laget en sekt. (Titus 3:10) |
| planos | En som slutter seg til en falsk religiøs organisasjon. (2. Johnnes 7, 10) |
| sfazō | En morder. (1. Johanes 3:12) |
I tillegg til de 11 eksklusjonsgrunnene som er nevnt i Tabell 1.1 har medlemmene av det styrende råd funnet opp 37 andre eksklusjonsgrunner som ikke er nevnt i Bibelen. På grunn av dette har de brutt de to prinsippene som er nevnt i det siste sitatet ovenfor. De har lagt noe til Guds ord ved å trekke en grense hvor Guds ord ikke trekker noen grense, og de har lest inn i bibelteksten noe som ikke finnes der.
For å vise uten skygge av tvil at medlemmene av det styrende råd har ignorert Bibelen og har innført eksklusjonsgrunner som ikke finnes i Bibelen, så siterer jeg fem av disse, som er listet opp i Eldsteboken:
- Bruk av tobakk.
- Å se på enkelte former for pornografi som er definert av medlemmene av det styrende råd, men ikke å se på andre former for pornografi.
- Umoralske samtaler i telefonen eller på Internett.
- Oral og anal sex mellom ektefeller.
- Å være ansatt i et spilleforetagende.
Uansett hvordan vi ser på de nevnte handlinger, er det klart at ingen av dem er nevnt i Bibelen. Derfor forstår vi at medlemmene av det styrende råd har lagt noe til Bibelen når de har funnet opp disse og de andre 32 eksklusjonsgrunnene.
DE 11 EKSKLUSJONSGRUNENES VESEN
Sju av de 11 eksklusjonsgrunnene er nevnt i 1. Korinter kapittel 6, og det er svært viktig å merke seg at disse er uttrykt som substantiver og ikke som verb. Verb viser hva mennesker gjør, men substantiver viser hva mennesker er. Bruken av substantiver viser at personer ikke skal bli ekskludert for det de gjør, men for det de er.
For å illustrere forskjellen, siterer jeg 1. Korinter 6:9, 10 (over), 6:15, 16 (i midten) og 10:8 (under) NV18:
9 Vet dere ikke at de som gjør det som er urett, ikke skal arve Guds rike? Bli ikke villedet. De som praktiserer seksuell umoral (pornos), de som tilber avguder, de som er utro mot ektefellen sin, menn som praktiserer homoseksuelle handlinger eller lar seg bruke til dette, 10 tyver, grådige mennesker drankere (methysos), drankere, de som håner andre, og de som presser andre for penger, skal ikke arve Guds rike.
15 Vet dere ikke at kroppene deres er deler av Kristi kropp? Skal jeg da ta bort deler av Kristi kropp og føre dem sammen med en prostituert (pornē)? Selvfølgelig ikke! 16 Vet dere ikke at en som er forent med en prostituert (pornē), er én kropp med henne? For Gud sier: «De to skal være ett.»
8 La oss heller ikke praktisere seksuell umoral praktisere utukt (porneuō), slik noen av dem gjorde, noe som førte til at 23 000 av dem falt på én dag.
Det øverste sitatet viser de eksklusjonsgrunner som Paulus har nevnt, og jeg bruker pornos (en som praktiserer ulovlige samleier) som eksempel. Det midterste sitatet bruker the pornē («skjøge», NV96, «prostituert», NV18) som er hunkjønnsordet som tilsvarer hankjønnsordet pornos. Ordet pornē har betydningen «prostituert» (UBS leksikon), «en kvinne som praktiserer seksuell umoral som yrke — en prostituert». (Louw og Nida). Ordet pornos har betydningen «en mann som praktiserer seksuell umoral». (UBS leksikon)
At substantivet pornē sikter til en kvinne som har seksuell umoral som yrke, illustrerer det jeg tidligere har påpekt, at verbalsubstantiver (substantiver laget av verb) viser en persons yrke eller hva personen er.
I det nederste sitatet fra 1. Korinter 10:8 henviser Paulus til det som skjedde i Shittim på Moabs sletter, ifølge 4. Mosebok 25:1-9. Israelittiske men hadde seksuell omgang med moabittiske kvinner, og disse kvinnene fikk dem til å tilbe Moabs avguder. Paulus bruker ordet porneuō for å beskrive disse aktiviteter.
Kvinnene som forledet israelittiske menn, var de prostituerte (pornē)? Verbet porneuō er gresk presens, noe som viser at kvinnene og mennene praktiserte ulovlige seksuelle handlinger. Men denne praksis skjedde i løpet av den korte tiden Israel var på Moabs sletter. Derfor kunne ikke disse kvinnene karakteriseres som pornē, selv om de hadde ulovlige seksuelle samleier med mennene flere ganger. Mitt poeng her er for å være en prostituert (pornē) må en kvinne være gjennomsyret av ulovlig seksuell umoral, en kvinne som hele tiden praktiserer seksuell umoral eller har det som yrke.
I 1. Korinter 6:9 bruker Paulus den maskuline formen pornos for å beskrive personer som fortjener å bli ekskludert. Når vi forstår at den feminine formen pornē referer til en kvinne som er gjennomsyret av seksuell umoral eller har det som yrke, så må vi trekke den slutning at den maskuline formen pornos referer til menn som er gjennomsyret av ulovlig seksuell umoral, personer hele tiden praktiserer ulovlige seksuelle samleier, menn som er seksuelt umoralske.
Dette er en parallel til det greske ordet methysos («en dranker»). En dranker er ikke en person som drikker seg full én gang, to ganger, eller fem ganger. Men en dranker er en som er gjennomsyret av drukkenskap, en som hele tiden drikker seg full. På lignende måte er en pornos ikke en mann som har et ulovlig seksuelt samleie én gang, to ganger eller fem ganger — de moabittiske kvinnene som praktiserte seksuell umoral mange ganger, kunne ikke kalles pornē («prostitierte»). Men en pornos er en person som er gjennomsyret av seksuell umoral, en som hele tiden praktiserer dette.
Det er på lignende måte med alle de seks substantivene og det ene substantiverte adjektivet i 1. Korinterne 6:9, 10. Ordene refererer til personer som er gjennomsyret av de nevnte handlinger, som hele tiden praktiserer disse handlinger.
Mannen som levde sammen med sin fars kone i Korint, var gjennomsyret av ulovlig seksuell umoral — han praktiserte seksuell umoral hele tiden. Men på et tidspunkt sluttet han å leve sammen med henne, og derfor ble han gjenopptatt i menigheten. Han hadde vært en pornos, men da han sluttet å leve sammen med sin fars kone, var han ikke lenger en pornos.
Dette eksemplet, og betydningene av substantivene og adjektivet som beskriver dem som fortjener å bli ekskludert, viser at en person som har vært gjennomsyret av en av de handlinger som er nevnt i 1.Korinter 6:9, 10, men som har sluttet å praktisere disse handlingne, ikke må bli ekskludert.
Poenget er at et verbalsubstantiv (et substantiv som er laget av et verb), viser det yrke en person har, hans personlighet, hva denne personen er. Det greske substantivet alieus (fisker) kommer for eksempel fra verbet alieuō (å fiske), og hiereus (prest) kommer fra verbet hierateuō (å tjene som prest). Begge verbalsubstantivenet viser hva yrket til disse personene er, hva de er og ikke hva de gjør. Verbalsubstantivet pornē kommer fra verbet porneuō, og det viser at kvinnen er en prostituert, en som praktiserer ulovlige seksuelle samleier. Verbalsubstantivet pornos kommer også fra verbet porneuō, og det viser en person som hele tiden praktiserer ulovlige seksuelle samleier.[1]
| Når de eldste etter krav fra medlemmene av det styrende råd ekskluderer personer som har gjort en eksklusjonshandling én gang, to ganger, eller fem fanger, men har sluttet å gjøre synden, da er de eldste skyldig i et grovt brudd på Guds lover.
Ingen bror eller søster som har fortsatt å bryte Guds lov, uansett hvor alvorlig synden er og hvor lenge den har pågått, men som har sluttet å gjøre syndene, skal bli ekskludert. |
[1] Medlemmene av det styrende råd hevder at substantivet porenia og verbet porneuō referer til åtte forskjellige umoralske seksuelle handlinger. Men verbet og substantivet har bare én mening i De kristne greske skrifter, og det er et seksuelt samleie med noen som man ikke er gift med. Derfor bruker jeg formuleringen «ulovlig seksuelt samleie» flere ganger enn «seksuell umoral». Se min artikkel «Illicit sexual intercourse (porneia)» i kategorien «The eleven disfellowshipping offenses.»
BETYDNINGEN AV SYNDERENS ANGER
Det finnes intet vers i Bibelen som sier at de eldste skal vurdere alvorlige synder som kan føre til eksklusjon, og så treffe en avgjørelse om eksklusjon eller ikke. Men fordi Paulus sier at personer som er gjennomsyret av bestemte synder, må bli ekskludert fra menigheten, må de eldste gjøre dette. Et utvalg på tre eldste er derfor ikke i strid med det Paulus skriver.
Men hvis utvalget bare skal foreta en «mekanisk» bestemmelse — hvis personen sier at han har sluttet å praktisere synden og har bedt Jehova tilgi ham, skal han ikke bli ekskludert, men hvis han ikke har sluttet, så må han bli ekskludert — hva skal vi si om Bibelens ord om anger?
Jeg siterer Apostlenes gjerninger 3:19 (over), 8:22 (i midten), og 26:20 (under):
19 Vis derfor anger og vend om, for å få DERES synder strøket ut, så tider med ny styrke kan komme fra Jehovas person.
22 Vis derfor anger med hensyn til denne din ondskap, og påkall Jehova, så du om mulig kan bli tilgitt ditt hjertes påfunn.
20 men både til dem i Damaskus først og til dem i Jerusalem og i hele Judẹas land og til nasjonene gikk jeg i gang med å bringe det budskap at de skulle angre og vende seg til Gud ved å gjøre gjerninger som passer for anger.
Peter viser i Apostlenes gjerninger 3:19 at ens synder kan bli strøket ut når en person angrer og vender om, og Paulus sier at de som ønsket å bli kristne, måtte omvende seg og gjøre gjerninger som passer for anger. Ifølge Apostlenes gjerninger 8:22 sa Peter til Simon, som ønsket å kjøpe Guds gaver for penger, at han måtte omvende seg og be Jehova tilgi hans synder.
Ingen av de siterte versene drøfter kristne som har praktisert alvorlige synder, men som har sluttet å synde og har bedt Jehova tilgi dem. Det er viktig å huske at bare Gud kan tilgi synder, og at de eldste ikke kan tilgi synder, unntatt synder som har blitt begått mot dem.
Det greske ordet metanoeō («å angre») betyr bokstavelig «å forandre ens sinn». Når de eldste stiller synderen mange spørsmål for å finne ut om han has angret og forandret sitt sinn, og når de krever handlinger som beviser at han har angret, så er dette alvorlige brudd på Bibelens lover.
Ved å gjøre dette stiller de seg i Gud sted, for det er bare Gud som kan lese sinn og hjerter og vite at en person har angret. Det finnes ikke noe vers i Bibelen som gir de eldste rett til å forhøre en synder og stille ham spørsmål om hans motiver. Og det er ikke noe vers i Bibelen som gir de eldste rett til å kreve at synderen har gjerninger som beviser at han har angret. Det eneste stedet i De kristne greske skrifter som viser hvordan eldste skal behandle alvorlige synder, motsier den fremgangsmåte som medlemmene av det styrende råd krever at de eldste skal følge.
Jeg siterer Jakob 5:13-15:
13 Er det noen blant dere som lider ondt? La ham være vedholdende i bønn. Er det noen som er vel til mote? La ham synge salmer. 14 Er det noen blant dere som er syk? La ham kalle til seg menighetens eldste, og la dem be over ham og gni ham inn med olje i Jehovas navn. 15 Og troens bønn skal gjøre den som ikke føler seg vel, frisk, og Jehova skal reise ham opp. Og hvis han har begått synder, skal det bli tilgitt ham.
Situasjonen er at en bror i menigheten er åndelig syk, og han søker hjelp hos de eldste. De greske ordene i vers 19 og 20 viser at broren er skyldig i alvorlig synder.[1] Hva gjør så de eldste? Stiller de mange spørsmål for å finne ut om han har angret? Nei, de gnir ham inn med olje, noe som sannsynligvis innebærer at de bruker Guds ord for å trøste ham. Og så ber de til Jehova for ham. Dette viser at han har sluttet å gjøre synder. Og på grunnlag av deres bønn vil Jehova reise ham opp. Den fremgangsmåten som Jakob presenterer, er meget langt fra den måte utvalgene forhører syndere på i dag.
Det eneste spørsmålet de eldste skal vurdere for å avgjøre om synderen kan fortsette å være en del av menigheten, er om synderen i øyeblikket praktiserer en av de 11 bibelske eksklusjonsgrunnene. Ifølge Paulus er en bror som er gjennomsyret av en av de 11 eksklusjonsgrunnene, ond. Men hvis han slutter med sine synder, og Jehova tilgir ham, er han ikke lenger ond.
| De eldstes problem er at de ikke kan lese sinnene og hjertene til brødrene. Derfor er den eneste måten de kan vite om Jehova har tilgitt syndene til en bror som har sluttet med sine synder, og som sier at han har bedt Jehova tilgi ham, å la ham bli i menigheten. |
Når han blir i menigheten, og hans livsførsel viser at han har Jehovas velsignelse, da vil de eldste forstå at Jehova har tilgitt hans synder. Hvis de ekskluderer ham, kan de ikke vite om Jehova har tilgitt ham, og de risikerer å kaste en av Jehovas sauer som har forvillet set, ut i det ytterste mørke. (Matteus 18:12-14)
Å HOLDE MENIGHETEN REN
Men hvordan vil det influere menigheten hvis de eldste ikke forvisser seg om at synderen har angret og krever gjerninger som bevis for anger? Kunne ikke dette ha en negativ virkning på menighetens medlemmer? Betydningen av det styrende råds slagord «Hold menigheten ren» har blitt sterkt overdrevet.
Alle menighetens medlemmer er ufullkomne, og ofte synder de mot Jehova og mot hverandre. Vanligvis berører dette ikke menigheten på en negativ måte. Og det er ingen ord i Bibelen som viser at menigheten handler galt hvis de tillater en bror som har gjort alvorlige synder, men som har sluttet og som sier at han har bedt Jehova tilgi ham, om å bli i menigheten. Tvert imot! Det er bare hvis han får lov å fortsette å være i menigheten at de eldste kan se om Jehova velsigner ham.
Men hva skal de eldste gjøre hvis en bror har praktisert alvorlige synder, har sluttet med det og har sagt at han har bedt Jehova tilgi ham, men som igjen begynner å gjøre alvorlige synder? Selv i en slik situasjon må ikke bror automatisk bli ekskludert, fordi det er mange faktorer som må tas i betraktning.
Jeg vil bruke eksemplet med en bror som har vært avhengig av harde narkotiske stoffer, men som har arbeidet hardt for å slutte. De fleste rusmisbrukere har ikke planlagt å bli misbrukere. Det kan hende at en ung mann i et øyeblikks tankeløshet tar imot en tablett, og senere tar han imot en annen tablett, og så blir han hektet. Eller det kan hende at en person av medisinske grunner trenger smertestillende midler, og dette fører til avhengighet.
Det er ekstremt vanskelig å slutte med harde stoffer når man er blitt avhengig av disse. Det er fire faktorer som kan hjelpe en misbruker til å slutte med sitt misbruk:
- En lege som er ekspert på misbruk, fører tilsyn med misbruken og hjelper ham medisinsk og psykologisk.
- Nære familiemedlemmer støtter misbrukeren, og de gir ikke opp hvis det kommer tilbakefall.
- Nære venner støtter misbrukeren på samme måte som familien støtter ham.
- Misbrukeren bruker metadon, som ikke fører til beruselse, men som virker på de samme reseptorer i hjernen som harde stoffer virker på. Metadon er en særlig god medisin for dem som har sluttet å misbruke harde stoffer.
Behandlingen av brødre og søstre, som har blitt ekskludert på grunn av misbruk av narkotika, er utvilsomt den mørkeste siden av handlingene til medlemmene av det styrende råd. De har nektet misbrukerne alle de fire ting som kan hjelpe misbrukerne til å slutte med sitt misbruk.
Fordi de har funnet opp den praksis å sky ekskluderte og fullstendig isolere dem, noe som klart strider mot det Paulus har skrevet, så har de forbudt nære familiemedlemmer og nære venner å ha noe å gjøre med de ekskluderte misbrukerne. Bruk av en lege er ikke forbudt. Men behandling av en lege vil være vanskelig å få til og gi et godt resultat uten støtte fra familie og nære venner. I 40 år, fra 1973 til 2013, hadde medlemmene av det styrende råd forbudt bruken av metadon for dem som hadde sluttet med sitt misbruk.
Vi var to stykker som hjalp en ekskludert misbruker i vår menighet til å slutte med sitt misbruk, og han lyktes med dette. Men ett år senere døde han av en overdose, og det er svært sannsynlig at han ikke hadde dødd hvis han hadde fått lov til å bruke metadon
Hvordan skal så de eldste se på en situasjon hvor en bror har sluttet med sitt misbruk, og har bedt Jehova tilgi ham, men som igjen har brukt harde stoffer? Må han bli ekskludert? Og vil menigheten bli uren hvis han ikke blir ekskludert? De fleste eldste er ikke kvalifisert til å hjelpe syndere, og jeg ville vente at de fleste eldste ville ekskludere en bror i en slik situasjon. Men de eldste burde vurdere følgende spørsmål: Er det håp? Er misbrukeren fast bestemt på å slutte med sitt misbruk, og er tilbakefallet noe han vil klare å komme over?
Situasjonen med stoffmisbrukere er et spesielt eksempel. Men det kan belyse en situasjon hvor en bror har praktisert en alvorlig synd, har sluttet med dette, men som har begynt å synde igjen. De eldste burde vurdere omstendighetene omkring situasjonen og spørre: Er det håp? Jehova vil aldri forkaste sine jordiske barn som praktiserer synd så lenge det er håp. Og de eldste skulle heller ikke forkaste en synder så lenge som det er håp. Men desverre virker de mange regler som medlemmene av det styrende råd har laget, når det gjelder behandlingen av syndere, i motsatt retning. Syndere blir ofte behandlet på en hard og ubarmhjertig måte i strid med de prinsipper Jehova har laget.
KONKLUSJON
Da jeg begynte som kretstilsynsmann i 1965, fikk jeg boken Spørsmål angående rikets tjeneste (1961). Den hadde 84 sider, og i tillegg til spørsmål om ekteskap, skilsmisse og plygami, inneholdt den sju forskjellige eksklusjonsgrunner. I 1977 var det et kurs for eldste, og vi fikk boken «Gi akt på dere selv og på hele hjorden». Den hadde 84 sider og inneholdt 18 forskjellige eksklusjonsgrunner. I 2019 fikk vi boken «Vær Hyrder for Guds Hjord», og i denne boken teller jeg 46 eksklusjonsgrunner.
Ikke bare har medlemmene av det styrende råd funnet opp flere og flere eksklusjonsgrunner. Men behandlingen av syndere har også blitt strengere og strengere, til det punkt at en bror eller søster som gjør en alvorlig synd én gang, kan bli ekskludert
I løpet av det 21. århundre har mer enn 1,5 millioner vitner blitt ekskludert. Resultatet er titusener av ødelagte liv for de ekskluderte og for deres familier. Hvis Bibelens retningslinjer for eksklusjon hadde blitt fulgt, skulle mer enn 90 % av de ekskluderte aldri ha vært ekskludert.
[1]. Se min artikkel “Jehovah’s way of treating those who have committed serious sins” i kategorien «The 11 disfelloweshipping offenses.»
