HVA DET HELLIGE STEDS RETTE TILSTAND ER
Det hellige sted, som er et symbol på alle salvede Jehovas vinter, ville bli brakt i sin rette tilstand etter en periode på 2 300 kvelder og morgener, ifølge Daniel 8:14. I den første del av denne studien viste jeg at Jehovas vitners organisasjon ble teokratisk i året 1938, og at Selskapet Vakttårnet ble fullt ut teokratisk i året 1944. Mellom disse to datoer er det 2 300 dager, og Vakttårnet har pekt på at dette er oppfyllelsen på de 2 300 kvelder og morgener i Daniels profeti. Jeg er enig i denne forståelsen.
DET HELLIGE STEDS RETTE TILSTAND ER DEN TEOKRATISKE ORGANISASJONEN
Fordi Vakttårnet viser at det hellige steds rette tilstand ble nådd etter å ha forlatt en demokratisk organisasjon til fordel for en teokratisk organisasjon, må vi trekke den slutning at den måten organisasjonen fungerte på fra 1944 og fremover, er den måten som Jehova Gud ønsker at hans organisasjon — hans hellige sted —skal fungere.
Den teokratiske organisasjon er bygd på tre fundamentale sannheter:
- Lederne av organisasjonen (eldste og menighetstjenere) blir utnevnt av eldste som er forbundet med Selskapet Vakttårnet.
- Menighetenes smedlemmer har full kristen frihet til å treffe avgjørelser basert på deres forståelse av Bibelen og deres samvittighet.
- Hvor Guds ord ikke trekker en grense, er det ingen mennesker som har rett til å trekke grensen.
Fra 1944 av hadde Selskapet Vakttårnet makt over menighetene på grunn av deres utnevnelser av eldste og menighetstjenere i menighetene. Bindeleddene mellom Selskapet Vakttårnet og menighetene var kretstilsynsmennene som besøkte menighetene to ganger i året. De holdt taler for menighetene og lærte medlemmene bibelske prinsipper. Og svært viktig: De avgjorde hvilke brødre som skulle anbefales for utnevnelse av Selskapet som menighetstjener og assisterende tjenere. Denne teokratiske ordningen bidro til at menighetene hadde åndelig velstand.
I 1972 kom det imidlertid en forandring som berørte forholdet mellom Selskapet Vakttårnet og menighetene. Selskapets ledere forsto at de måtte bli en justering av den teokratiske ordning som ble innført i 1938 og 1944. I samsvar med Bibelen avgjorde Selskapets ledere at hver menighet ikke skulle bli ledet av én bror, menighetstjeneren, men av en gruppe eldste, som var likeverdige.
Forberedelsen til dette nye arrangementet begynte i året 1971, da kretstilsynsmennene fikk et brev som fratok dem deres makt over menighetene. Vi skulle nå samarbeide med menighetens medlemmer i forkynnelsen og holde taler for menighetene. Men vi hadde ikke lov til å gi råd til brødrene som ledet menighetene, unntatt hvis de ba om råd.
Da vi og alle menighetene fikk brev om den nye eldsteordningen, skulle kretstilsynsmennene lede den første drøftelsen av hvem som var kvalifisert til å være eldste og menighetstjenere. Men etter dette var det eldsterådene som skulle anbefale nye eldste og menighetstjenere, og kretstilsynsmennene skulle ikke ha noe med dette å gjøre.
Ved å ta vekk kretstilsynsmennenes makt over menighetene og gi den til eldsterådene, så overførte Selskapet Vakttårnet den makt de hadde over menighetene. Hver menighet var nå praktisk og juridisk uavhengig av Selskapet Vakttårnet, og makten til å anbefale eldste var hos eldsterådene. Hvis en menighet hadde ønsket å løsrive seg fra organisasjonen, hadde ikke Selskapet Vakttårnet makt til å stoppe dette. Forholdet mellom menigheten og Selskapet Vakttårnet var basert på tillit og ikke på makt.
Denne situasjonen var helt tydelig et uttrykk for den rette tilstand som det hellige sted hadde komme i. Eldsterådene hadde all makt over menighetene, og alle medlemmer av menighetene hadde kristen frihet til å treffe sine egne avgjørelser.
INNFØRINGEN AV DEN DIKTATORISKE ORGANISASJONEN
Selskapet Vakttårnets vedtekter fra 1944 sier at Selskapet skulle være et verdensomfattende styrende byrå (governing agency) for gruppen av kristne med navn Jehovas vitner. Jeg siterer The Watchtower for 15. juli 1943, side 216 (over), og 15. november 1950, side 448 (under):
(Matt. 24: 46,47) slik en profeti gjør det sikkert at Jehovas «tjener»-klasse ville vise seg å være trofast inn til Herren kom til sitt tempel i 1918 evt. Ved denne bemerkelsesverdige dato er det velkjent at levningen skulle drømme drømmer, og deres unge menn skal se at Jehovas «folk for sitt navn» samarbeider med Vakttårnets Bibel og Traktatselskap som deres lovlige styrende råd (governing body).
Ifølge den teokratiske ordning i dag må det være et styrende råd for Jehovas vitners menigheter over alt på Jorden. De faktiske forhold viser at disse er forbundet med Vakttårnet Bibel- og Traktatselskap.
Det styrende råd, som er nevnt i Vakttårnet, er identisk med «et verdensomfattende byrå», som er nevnt i vedtektene til the Watchtower Bible Society of Pennsylvania. Både ifølge Vakttårnet for 1943 og 1950 er det styrende råd forbundet med og identisk med Selskapet Vakttårnet.
Lederne i Selskapet Vakttårnet har siden 1944 fungert som et styrende byrå eller et styrende råd for Jehovas vitner. Dette har vært et utmerket uttrykk for at helligdommen er blitt brakt i sin rette tilstand, siden dette har betydd full kristen frihet for menighetenes medlemmer. Og i samsvar med Bibelen ga lederne for Selskapet Vakttårnet i1972 den makt de hadde over menighetene til eldsterådene i hver menighet.
Men så skjedde det en forandring.
SLUTTEN PÅ DEN KRISTNE FRIHET
Som en eldste og som et medlem av menigheten verdsatte jeg den kristne frihet som ble forbundet med eldsteordningen. Selv om eldsterådet hadde makten over menigheten, og de eldste og menighetens medlemmer kunne treffe sine egne avgjørelser, var vi fremdeles lojale mot Selskapet Vakttårnet. Vi hadde lært sannheten gjennom Selskapets publikasjoner og av forkynnere som Selskapet sendte ut. Og vi ønsket å delta i den verdensomfattende forkynnelsen om Guds rike.
I 1971, ett år før eldsteordningen ble innført, ble det dannet et styrende råd av eldste. Inntil dette tidspunkt hadde uttrykket «det styrende råd» blitt anvendt på Selskapet og dets ledere. Og som jeg har vist i første del av denne studien, så hadde ikke disse brødre vært en regjering for menighetene. Med andre ord, de laget ikke lover og regler som alle vitner måtte adlyde.
Men nå, i 1971, ble de styrende råd dannet med 17 medlemmer. Disse skulle utgjøre en regjering for det verdensomfattende samfunn av Jehovas vitner. Disse brødrene hadde møter, og i løpet av disse møtene traff de vedtak som var bindende for alle Jehovas vitner. Jeg skal drøfte forskjellige sider ved deres arbeid og hvordan det styrende råd begynte å forandre maktstrukturen i organisasjonen, slik at de fikk mer makt og til slutt fikk all makt.
Første gang jeg ble klar over at en forandring i maktstrukturen hadde begynt, var i 1976, da det første lille skrittet for å sentralisere makten ble tatt. Som jeg har nevnt i den første delen av studien, ble de eldste oppmuntret til å finne nye veier for å spre budskapet om riket, innbefattet å lage egne disposisjoner for offentlige foredrag som kunne interessere folk i menighetens distrikt. I 1976 ble dette avsluttet. Fra da av kunne vi bare bruke Selskapets trykte disposisjoner for foredrag, og alle foredrag måtte holdes i Rikets sal. Vi måtte også slavisk følge hvert punkt i disse disposisjonene.
Anbefaling av nye eldste som ville bli utnevnt av Selskapet, ble gjort av eldsterådet, uten av kretstilsynsmannen deltok, som vi ser i Organisasjonsboken for 1972:
Når de kommer sammen i begynnelsen av september, er det andre spørsmål som må vies spesiell oppmerksomhet. Hvis det nå er noen menighetstjenere som oppfyller de krav Bibelen stiller til eldste, bør det på dette tidspunkt sendes inn en anbefaling om at de blir utnevnt.[1]
Et brev datert 1 mai 1976 forandret denne fremgangsmåten som er uttrykt i Organisajonsboken fra 1972. Det viste at kretstilsynsmennene hadde begynt å få tilbake sin makt og nå ville få mer ansvar. Brevet sa at nå kunne kretstilsynsmannen være til stede når de eldste drøftet anbefaling av nye eldste. Men han skulle ikke ta del i drøftelsen. Jeg siterer fra brevet:
Selv om kretstilsynsmannen ikke vil si noe når de eldste treffer sin endelige avgjørelse, og han vil ikke ta del i drøftelsen, vil han uttrykke sin oppfatning når han sender det skjemaet som er laget for dette.
Denne situasjonen fortsatte å utvikle seg, og vurdering av nye eldste ville nå bare foregå under kretstilsynsmannens besøk i menigheten. Kretstilsynsmannen ville drøfte kvalifikasjonene for mulige nye eldste med eldsterådet, men han var den som tok den endelige avgjørelsen når det gjaldt anbefaling av nye eldste. I dag blir ikke lenger anbefalinger sendt til Selskapet Vakttårnet. Kretstilsynsmannen selv utnevner nye eldste, og han informerer deretter Selskapet om hvem han har utnevnt.
Kretstilsynsmennenes stilling som bindeledd mellom Selskapet og menighetene var nå blitt fullt ut gjenopprettet. Gjennom kretstilsynsmannen har Selskapet makt over menighetene.
Ved dyktige og godt planlagte manøvre har Selskapet Vakttårnet nå også makten over menighetenes penger og over menighetenes møtelokaler (Rikets saler). En detaljert drøftelse av dette finnes i kapittel 4 i boken Min Elskede Religion — Og Det Styrende Råd (My Beloved Religion — And The Governing Body, sidene 141-151).
| I dag har medlemmene av det styrende råd ubegrenset diktatorisk makt over læren og over menighetenes penger og eiendommer. Det hellige steds rette tilstand, som er den teokratiske organisasjon, eksisterer ikke lenger. Det hellige sted har falt tilbake til en urett tilstand ved opprettelsen av den diktatoriske organisasjonen. |
[1]. Organisert for å Forkynne om Riket og Gjøre Disipler , side 63.
Å BLI DØPT I FADERENS, SØNNENS OG DET STYRENDE RÅDS NAVN
Å bli døpt er det skrittet en tar for å bli en del av en menighet av Jehovas vitner. Før en person blir døpt, vil tre forskjellige eldste ha adskilte møter med spørsmål med ham eller henne for å finne ut om vedkommende har den rette tro og kan bli døpt. Seksti spørsmål som gjelder den kristne tro og livsførsel blir stilt dåpskandidaten, og disse finnes i boken Organisert for å gjøre Jehovas vilje (2019).
Ganske tidlig i sitt bibelstudium vil den interesserte bli introdusert til Jehovas organisasjon og den rolle det styrende råd spiller. Organisasjonsboken, hvor spørsmålene til dåpskandidaten står, understreker betydningen av lydighet mot det styrende råd. Kapittel 3 har tittelen, «Husk dem som tar ledelsen blant dere», og vi leser på sidene 19 og 20:
5 «Den trofaste og kloke forvalter» består av en liten gruppe salvede brødre som er direkte involvert i å tilberede og dele ut åndelig mat under Kristi nærvær. (Luk 12:42) Opp gjennom de siste dager har de salvede brødrene som utgjør «den trofaste og kloke slave», tjent sammen ved hovedkontoret. I dag fungerer disse salvede brødrene som Jehovas vitners styrende rad.
6 Kristus bruker denne gruppen for å utbre kunnskap om oppfyllelsen av Bibelens profetier og for a gi aktuell veiledning om hvordan Bibelens prinsipper kan anvendes i det daglige liv. Denne åndelige maten blir formidlet gjennom Jehovas vitners lokale menigheter. (Jes 43: 10; Gal 6:16)
9 Det er viktig for oss å være lydige og følge veiledningen fra dem som tar ledelsen, for de våker over oss for å gi oss åndelig beskyttelse og hjelpe oss til å være åndelig friske.
De 11 medlemmene av det styrende råd anvender betegnelsen, «den tro og kloke slave» på seg selv. De hevder at de er utnevnt av Gud til å tjene som en regjering for Jehovas vitner og som en fortolker av Bibelen. Den ekstreme ærefrykt, som grenser til tilbedelse, som vitnene har for medlemmene av det styrende råd blir tidlig i en persons bibelstudium overført til ham eller henne. Dette reflekteres også i de spørsmålene som dåpskandidaten må svare på, slik jeg skal vise.
Jeg ble døpt 30. november 1961, og selv om jeg ikke husker ordlyden på de spørsmål jeg svarte på, er jeg sikker på at de var i samsvar med det som står i The Watchtower for 15. desember 1956, side 763:
En kristen . . . kan ikke bli døpt i navnet til den som døper ham, eller i navnet til noe menneske, eller i navnet til noen organisasjon, men i Faderens, Sønnens og den hellige ånds navn. Dette viser blant andre ting, at kristendommen ikke er noe som knytter til et religionssamfunn (a denominational affair).
Jeg har flere ganger holdt dåpstalen ved forskjellige stevner, og jeg husker at min disposisjon sa noe slikt som: «Du innvier deg ikke til et arbeid eller til en organisasjon, men til en person, til Jehova Gud. Dette er i samsvar med de spørsmål som ble stilt til dåpskandidatene:
1) Har du framfor Jehova Gud erkjent at du er en synder som trenger frelse, og har du overfor ham erkjent at denne frelse kommer fra ham, Faderen, ved hans Sønn Kristus Jesus?
2) Har du på grunnlag av denne tro på Gud og på hans foranstaltning for frelse innvigd deg uforbeholdent til Gud for heretter å gjøre hans vilje slik han åpenbarer den for deg gjennom Kristus Jesus og gjennom Bibelen ved den hellige ånds opplysning?[1]
I 1985 ble imidlertid ordlyden på dåpsspørsmålene forandret, og fokus var nå på organisasjonen i stedet for på den hellige ånd. Vi finner spørsmålene i Vakttårnet for 1. juni 1985, side 30:
1) Har du på grunnlag av Jesu Kristi offer angret dine synder og innviet deg til Jehova for å gjøre hans vilje?
2) Forstår du at din innvielse og dåp gjør det klart at du er et av Jehovas vitner, som er tilsluttet Guds organisasjon, som ledes av hans ånd?
I boken Organisert for å gjøre Guds vilje, side 206, finner vi spørsmålene som ble forandret i 2019.[2]
1) Har du angret dine synder, innviet deg til Jehova og blitt overbevist om at han gir frelse gjennom Jesus Kristus?
2) Forstår du at din dåp offentlig viser at du er et av Jehovas vitner og er en del av Jehovas organisasjon?
Spørsmålene fra 1985 og 2019 er ganske like. Forskjellen er at spørsmål 2 fra 1985 bruker uttrykket «Guds organisasjon, som ledes av hans ånd», men spørsmål 2 fra 2019 bruker uttrykket «er en del av Jehovas organisasjon». Mellom 1956 og 1985 ble den hellige ånd nevnt i spørsmål 2. Fra 1985 var den hellige ånd underforstått på grunn av uttrykket «Guds organisasjon, som ledes av hans ånd». Men fra 2019, er den hellige ånd ikke nevnt i det hele tatt.
Den største forskjellen mellom de to spørsmålene som ble stilt før og etter 1985, er at personer ble døpt til, eller inn i Jehovas organisasjon. Formelt sett har derfor Jehovas organisasjon tatt plassen til den hellige ånd. Hvorfor ble denne forandringen gjort? Vakttårnet for 15.april 1987, side 15 (fotnoten) hadde følgende forklaring:
De to spørsmålene som blir stilt dåpskandidatene, er nylig blitt forenklet, slik at dåpskandidatene til fulle forstår hva det innebærer å komme i et nært forhold til Gud og til hans jordiske organisasjon.
Denne forklaringen er merkelig. Ordet «forenklet» sier at noe er uttrykt med enklere ord, eller det er forkortet, slik at det blir lettere å forstå. Men det som i virkeligheten har hendt med spørsmålene til dåpskandidatene, er at noe er fjernet, nemlig «den hellige ånd» og noe er lagt til, nemlig (første gang) «tilsluttet Guds organisasjon, som er ledet av Guds ånd» (andre gang) «er en del av Jehovas organisasjon».
Disse tilleggene forandrer betydningen av dåpskandidatenes innvielse. Når jeg holdt mine dåpstaler var mitt fokus: Dere symboliserer ikke deres innvielse til et arbeid, eller til en organisasjon, men til en person, Jehova Gud. Dåpskandidatenes fokus har nå blitt forandret til «innvielse til Jehovah og til Jehovas organisasjon», noe som i virkeligheten betyr at innvielsen er til det styrende råd, som har den diktatoriske makt i organisasjonen. Dette er et klart brudd på Jesu ord om å døpe personer i Faderens, Sønnens, og den hellige ånds navn. I de spørsmål som nå blir brukt, er ikke den hellige ånd nevnt i det hele tatt.
Det vi ser, er at til og med før en person innvier seg og blir døpt, blir han påvirket at organisasjonens totalitære ånd, som springer ut fra medlemmene av det styrende råd. Dette former sinnet til den som kommer inn i organisasjonen, slik at han eller hun blir et lydig medlem av den diktatoriske organisasjonen.
| Fra 1956 til 1985 ble troende døpt i Faderens, Sønnens og den hellige ånds navn.
Fra 1985 til 2019 ble troende døpt, i Faderens, Sønnens og Guds organisasjon, som ledes av Guds ånds navn. Fra 2019 til 2024 har troende blitt døpte i Faderens, Sønnens og Jehovas organisasjons navn. Fordi Jehovas organisasjon er identisk med det styrende råd, blir troende i dag døpt i Faderens, Sønnens og det styrende råds navn. |
[1]. Vakttårnet for 1. november 1956, side 497.
[2]. Første gang jeg så de nye spørsmålene til dem som skal bli døpt, var i Organisasjonsboken fra 2019.
DE TALMUD-LIGNENDE LOVER OG REGLER LAGET AV DET STYRENDE RÅD
Jeg har lånt ordet «Talmud-lignende» fra artikkelen i Vakttårnet for 1. april 1952, side 111.[1] Poenget i artikkelen var at Selskapet Vakttårnet ikke ville treffe avgjørelser angående vitnenes arbeid og aktiviteter. Dette ville, ifølge artikkelen, føre til en Talmud-lignende samling av lover og regler som ikke var basert på Bibelen
Det hellige sted ble brakt i sin rette tilstand i året 1944, og derfor må vi trekke den slutning at den lære og de handlinger som Selskapet fulgte etter dette året, må være i samsvar med Guds vilje. Jeg skal nå vise at Selskapets lære og handlinger mellom 1944 og 1972, har blitt snudd opp ned av medlemmene av det styrende råd. Dette betyr at det hellige sted ikke lenger er i sin rette tilstand, men har falt tilbake til sin gale tilstand. Dette er klart imot Guds vilje.
HVEM SKAL VÆRE LÆRER FOR GUDS FOLK?
På et tidspunkt begynte jødene å knurre mot Jesus, og han sa ifølge Johannes 6.45:
45 Det står skrevet i Profetene: ’Og de skal alle være lært av Jehova.’ Enhver som har hørt av Faderen og har lært, kommer til meg.
Det er interessant å se hvordan ordene «De skal alle være lært av Jehova» ble tolket av vitnenes ledere mellom 1944 og 1972 og av de nåværende medlemmene av det styrende råd. The Watchtower for 1. november 1946, side 330, sier:
Derfor hevder ikke Jehovas vitner det samme som det religiøse hierarkiet hevder at deres religiøse organisasjon er; nemlig at den innehar et magisterium eller en lærestol, og derfor er: «den guddommelig utnevnte vokter og fortolker av Bibelen»
Hun er ikke læreren for Guds tjenere og vitner, men ser hen til Gud som Læreren ved Jesus Kristus. Som det er skrevet til gagn for henne: «Alle dine barn skal være lært av Jehova.» (Jes. 54:13 ASV; Joh. 6:45)…
Synet til de nåværende medlemmene av det styrende råd er det diametralt motsatte av det syn som sitatet ovenfor representerer. Vakttårnet for 15. juli 2013, side 22, sier:
10 Hvem er så den tro og kloke slave? I tråd med det mønsteret Jesus fastla ved å gi mange mat gjennom noen få, består denne slaven av en liten gruppe salvede brødre som er direkte involvert i å tilberede og dele ut åndelig mat under Kristi nærvær. Opp gjennom de siste dager har de salvede brødrene som utgjør den tro og kloke slave, tjent sammen ved hovedkontoret. I de siste tiårene har denne slaven vært identisk med Jehovas vitners styrende råd. Legg for øvrig merke til at ordet «slave» i Jesu illustrasjon står i entall, noe som tilsier at disse i fellesskap utgjør én slave. Det styrende råds avgjørelser blir derfor truffet kollektivt.
I dag har det styrende råd 11 medlemmer, og de hevder at de er «den tro og kloke slave», noe som betyr at de er «den guddommelig utnevnte vokter og fortolker av Bibelen».
Medlemmene av det styrende råd har gått så langt at de hevder å være utvalgt av Gud som sannhetens lærere, og de forlanger at vitnene skal tro alt de skriver, selv når vitnene ikke forstår det de skriver. Vi ser dette i Vakttårnet for februar 2022, artikkel 6, paragraf 15:
15 Nå som enden for denne onde verden er så nær, er det viktigere enn noen gang at vi stoler på Jehovas måte å gjøre ting på. Hvorfor det? Under den store trengsel kan det være at vi får instrukser som virker merkelige eller vanskelige å følge. Jehova kommer jo ikke til å snakke til oss personlig. Sannsynligvis vil han gi oss instruksene gjennom sine utnevnte representanter. Det er ikke da vi skal sette spørsmålstegn ved instruksene eller være skeptiske og tenke: «Kommer dette virkelig fra Jehova, eller er det de ansvarlige brødrenes personlige mening?» Kommer du til å stole på Jehova og hans organisasjon i denne avgjørende tiden i menneskenes historie? Det synet du har på teokratisk veiledning nå, kan fortelle noe om hvordan du kommer til å reagere da. Hvis du stoler på den veiledningen vi får i dag, og er rask til å følge den, vil du sannsynligvis gjøre det samme under den store trengsel. – Luk 16:10.
Medlemmene av det styrende råd taler med to tunger. På den ene side benekter de at de er inspirert av Gud. På den annen side hevder de det motsatte, at de er inspirert av Gud.[2]
MEDLEMMENE AV DET STYRENDE RÅD OVERPRØVER VITNENES SAMVITTIGHET
Den stilling sommedlemmene av det styrende råd har gitt seg selv som Jehovas vitners lærere, som er inspirert av Gud, har også i stor grad ført til at de har overprøvd de enkelte vitners samvittighet når det gjelder avgjørelser som må treffes.
Betydningen av det enkelte vitnes samvittighet ble understreket av Jehovas vitners ledere etter at det hellige sted var brakt i sin rette tilstand. Vi ser dette i Vakttårnet for 1. april 1952, side 111 (over) og for 1. februar 1973, side 78 (under):
La derfor enhver innse sitt eget ansvar og handle i overensstemmelse med sin egen samvittighet og ikke kritisere andre eller la seg kritisere av dem, når de forskjellige individers samvittighet gir rom for forskjellige avgjørelser av samme sak.
I slike situasjoner ville det derfor være galt å forsøke å få noen andre, for eksempel et eldsteråd eller den kristne menighets styrende råd, til å lage en regel eller treffe en avgjørelse som ’trekker opp grensen’. Når Guds Ord ikke trekker opp noen slik grense, har ikke noe menneske rett til å gjøre det, og på den måten føye noe til Ordet.
Sitatet over henviser til avgjørelser angående arbeid og aktiviteter. Sitatet nedenfor henviser til et hvilket som helst spørsmål som ikke er nevnt i Bibelen. Rådene er helt klare. Avgjørelser må helt og holdent baseres på den enkeltes samvittighet, og selv ikke det styrende råd har noen rett til å treffe noen avgjørelser når det gjelder spørsmål som ikke er nevnt i Bibelen.
Kort tid etter at det styrende råd var dannet i 1971, begynte medlemmene å lage lover og regler når det gjaldt spørsmål som ikke var nevnt i Bibelen, lover og regler som alle Jehovas vitner måtte følge. Her skal jeg drøfte en avgjørelse som medlemmene av det styrende råd traff i 2018, fordi denne avgjørelsen viser klart at de tror at de har rett til å overprøve vitnenes samvittighet. Vi ser dette i et brev til sykehuskontaktutvalgene datert 15. juni 2018:
Vi vil gjerne informere dere om en oppdatering med hensyn til om en kristen kan gi en blodoverføring, hvis han blir bedt om det av en overordnet. Den tidligere holdning var, at det ville være et spørsmål om en personlig samvittighetsbeslutning, om man ville adlyde en slik ordre. Men efter nøye å ha gjennomgått saken, har det styrende råd besluttet at å gi en slik blodoverføring, er så nøye forbundet med en ubibelsk praksis, at man uten tvil blir medskyldig i en urett handling. Derfor vil det ikke være passende for en kristen å gi en blodoverføring under noen omstendigheter – 1. Mosebok 9:4; Apostlenes gjerninger.15:28, 29.[5]
Brevet henviser til en situasjon som bare gjelder sykepleiere, som er Jehovas vitner, vil oppleve. Men brevet viser klart at medlemmene av det styrende råd tror at de har rett til å overprøve de enkelte vitners samvittighet. Dette er en situasjon som er den diametralt motsatte av det som blir uttrykt i Vakttårnet for februar 1973, som er sitert ovenfor.
Et problem med den diktatoriske makt som medlemmene av det styrende råd har gitt seg selv, er at de ofte forandrer mening. Og hver gang de treffer en ny avgjørelse, må alle vitner følge den. Et eksempel på forandrede standpunkter er pengespill. Vakttårnet for 1. februar 1954, side 94, sier:
En vil kanskje tenke at han kan gjøre det hvis han selv ikke deltar i pengespill eller tillater sine åndelige brødre å spille ved hans tjenester. En kan være i stand til å gjøre dette for sin samvittighet, mens en annens samvittighet ikke vil tillate det. Hver enkelt må treffe en avgjørelse om han kan gjøre dette med god samvittighet.
I 1954 var det en samvittighetssak om en ville være ansatt i et spilleforetagende. I dag vil et vitne som har et slikt arbeid, bli ekskludert fra menigheten. Jeg vil også peke på at Jehovas vitners ledere har forandret sine avgjørelser angående forskjellige sider ved pengespill ti ganger siden 1954.
Figur 1.1 Forandrede synspunkter på pengespill
| 1954 | Et vitne kan være ansatt i et spilleforetagende. |
| 1961 | Det er forbudt for et vitne å være ansatt i et spilleforetagende. |
| 1961 | Pengespill er en form for utpressing, og er en eksklusjonsgrunn. |
| 1972 | Pengespill er ikke utpressing, men griskhet. |
| 1988 | Pengespill appellerer til griskhet. |
| 1992 | Enhver form for pengespill, små eller store, er forbudt. |
| 1994 | Å bruke gratislodd for pengespill er galt. |
| 1996 | Enhver form for pengespill er besmittet med griskhet. |
| 2019 | Små pengespill som underholdning er ikke galt. |
| 2019 | Hvis pengespill er et uttrykk for griskhet, kan man bli ekskludert. |
| 2019 | Å være ansatt i et spilleforetagende er en eksklusjonsgrunn. |
Et annet eksempel er synet på bruk av tobakk, som ikke er nevnt i Bibelen. The Watchtower for 1942, sidene 205, 206, sier om tobakk:
Bruken av tobakk er svært skitten. Uansett i hvilken form den blir brukt, forurenser den legemet og sløver sinnet. Det fører til at brukeren blir betraktet negativt av den han kommer i kontakt med, og fører til stor skade for brukeren og vanærer Gud og Kristus…Av disse grunner er det et krav til dem som representerer Selskapet som pionerforkynnere eller spesielle pionerforkynnere eller som tjenere i de forskjellige menigheter, at de avstår fra bruk av tobakk i enhver form…Men for å uttrykke det klart, så har Selskapet ingen makt eller autoritet eller ønske om å si at en person som ønsker å bruke tobakk, ikke skal gjøre det. Heller ikke kan Selskapet si: «Du får ikke lov til å avlegge et vitnesbyrd for Riket.
Vakttårnet for 1. oktober 1973, side 451, viser at personer som bruker tobakk, vil få seks måneder til å slutte. Hvis de ikke har sluttet innen denne tiden, vil de bli ekskludert.
22 Hva så med dem som ble døpt mens de fremdeles brukte tobakk eller narkotika, eller som blir behandlet med for eksempel metadon, og som fortsatt bruker slike stoffer? De kan nå få en rimelig tid på seg, for eksempel seks måneder, til å legge av sin vane. Når de gjør det, viser de at de har et oppriktig ønske om å bli i Jehova Guds rene menighet av innvigde tjenere.
24 Hva så hvis noen som allerede er døpt, ikke er villige til å slutte å bruke skadelige og vanedannende stoffer? Da viser de at de i likhet med Esau ikke «verdsetter hellige ting», men at de foretrekker å ha slike vaner framfor å ha det privilegium å tilhøre Jehovas rene folk. De bør derfor fjernes fra menigheten, ettersom de har en oppførsel som ikke sømmer seg for kristne. — 1 Kor. 5: 7; Heb. 12: 15, 16, NW.
Både når det gjelder spill om penger og tobakk har medlemmene av det styrende råd overprøvd de enkelte vitners samvittighet og truffet avgjørelser som ikke er basert på Bibelen.
Hver gang medlemmene av det styrende råd har forandret mening, har vitnenes samvittighet blitt overprøvd. Men fordi verken spill om penger eller bruk av tobakk er nevnt i Bibelen, skulle medlemmene av det styrende råd ikke laget en eneste lov om dette.
Det hellige sted ble brakt i sin rette tilstand i 1944 på grunn av innføringen av den teokratiske organisasjonen, og det fortsatte å være i den tilstand til etter året 1972. Men på grunnlag av det jeg har drøftet, kan det ikke være tvil om at etter året 1972, ble det hellige sted gradvis brakt i en urett tilstand. Og på grunn av innføringen av det nåværende diktatoriske organisasjon, så har det hellige sted kommet fullstendig vekk fra sin rette tilstand.
I en verdensomfattende organisajon må lederne lage mange organisatoriske regler. Men medlemmene av det syrende råd er ikke bemyndiget av Gud til å lage lover og regler når det gjelder troen og livsførselen til Jehovas tjenere som ikke dirkte er basert på Bibelen. På tross av dette har medlemmene av det styrende råd laget 200+ lover og regler som ikke er basert på Bibelen. Mange artikler i kategoriene «Det styrende råd» og «Bibelstudium» på mybelovedrelion.no drøfter ubibelske lover som medlemmene av det styrende råd har laget. Jeg vil spesielt anbefale artikkelen «The implementtion of the elder arrangement was a blessing — the creation of the Governing Body has been a disaster».
[1] Se del I av denne studien.
[2]. Se min artikkel, «Tegnet 6: Det styrende råd og guddommelig inspirasjon.»
KONKLUSJON
Når medlemmene av det styrende råd forandrer mening og introduserer nye lover og regler, så heder de at dette er direkte ledet av Gud. De hevder at lyset har blitt klarere, og at Gud har ledet dem til deres nye forståelse. Det innebærer at det som vitnene trodde i fortiden, var feil, og det vitnene tro i dag, er riktig.
Men når det gjelder den nåværende diktatoriske organisasjonen som dikterer vitnene hva de skal tro, i motsetning til den tidligere teokratiske organisasjonen hvor vitnene hadde kristen frihet, så har Gud allerede avgjort at det som skjedde i fortiden var riktig, og det som skjer i nåtiden, er galt.
Ved å inspirere Daniel til å lage profetien om de 2 300 kvelder og morgener, og ved å oppfylle sin profeti ved å gjøre organisasjonen teokratisk i 1938 og 1944, og ved å si gjennom profetien at det hellige sted ble brakt i sin rette tilstand, så har han felt den dom at den teokratiske organisasjonen med kristen frihet var det rette, og den nåværende diktatoriske organisasjonen er uriktig.
