DE 11 EKSKLUSJONSGRUNNENE 1: IKKE «GRISKHET», MEN «UÆRLIG UTNYTTELSE» (PLEONEXIA)

—HOVEDPUNKTER—

Denne studien bryter nytt land når det gjelder betydningen av de greske ordene pleonekteō, pleonexia, og pleonektēs. Begrepet «griskhet» (et umettelig ønske om mer) fannes ikke blant de gamle hebreere, og det eksisterte heller ikke blant de første kristne. Det er en moderne oppfinnelse, som ikke har grunnlag i hebraisk eller gresk tankegang.

Unøyaktigheten i engelske og norske bibeloversettelser ser vi av det faktum at disse legger ordet «griskhet» i munnen på Jesus i Markus 7:22 og Lukas 12.15 når det hebraiske språket som Jesus talte, ikke har noe ord for «griskhet».

Norske bibeloversettelser har også uriktige gjengivelser av de tre greske ordene.

Første Korinter 5:11 og 6:10 sier at det å være en pleonektēs kvalifiserer til eksklusjon. NV18 oversetter flertallsformen av dette greske ordet med «grådige mennesker». Dette er en feilaktig oversettelse, for «grådighet» er et ønske eller en tilstand i sinnet, og ingen kan bli ekskludert på grunnlag av deres ønsker eller sinnstilstand. Betydningen av pleonektēs i 1. Korinterbrev er et hovedpunkt i denne studien.

For å forstå greske ord må vi se på sammenhengen de står i. Jeg skal vise at ingen av de tre greske ordene, som NV96 og NV18 oversetter med en form av ordet «grådighet» refererer til en abstrakt sinnstilstand. Dette betyr at begrepet «grådighet» ikke har noen forbindelse med de tre greske ordene. Hvert av disse ordene referer til handlinger og ikke til følelser.

PLEONEKTEŌ

I Septuaginta-oversettelsen brukes pleonekteō i betydningen «å erverve seg noe på uærlig vis, ofte ved å bruke makt». Greske skribenter i det sjette og første århundre fvt. brukte verbet i betydningen «å beslaglegge andres eiendom» og «å tilegne seg noe med makt». I de kristne greske skrifter har verbet betydningen «å dra nytte av» og «utnytte» med implikasjonen «med makt eller på uærlig vis», og jeg bruker pleonekteō i betydningen «å utnytte noen med makt eller på uærlig vis».

PLEONEXIA

I Septuaginta blir pleonexia brukt i betydningen “uærlig vinning,” noe som ofte innebærer bruk av makt. I 2. Korinter 9:5 blir pleonexia brukt i betydningen «å gi noe under press», eller «noe(n) som blir utnyttet». Det greske ordet pleonexia blir brukt i Markus 7:22 og Lukas 12:15, og norske oversettelser bruker ordet «grådighet» på tross av det faktum at det hebraiske språk har ikke noe ord for «grådighet» (= et umettelig ønske om mer). Dette er en uriktig oversettelse.

Fordi pleonexia i Septuaginta er en oversettelse av det hebraiske ordet bætsa‘ («uærlig vinning», må dette være det ordet Jesus brukte. Fordi «uærlig vinning» i det gamle Israel ofte var basert på bruk av makt, bruker jeg substantivet pleonexia i betydningen «uærlig vinning ved bruk avmakt». Jeg viser at denne betydningen passer godt i alle de ti forekomstene av ordet i De kristne greske skrifter.

PLEONEKTĒS

Substantivet pleonektēs ble brukt av den greske skribenten Thycudid i betydningen «røver, ransmann».  Fordi ordet bare forekommer fire ganger i De kristne greske skrifter, kan vi ikke finne meningen på grunn av sammenhengen. Men fordi det er et verbalsubstantiv av verbet pleonekteo med betydningen «uærlig vinning ved bruk avmakt», må pleonektēs referere til en person som utnytter andre ved bruk av makt og ikke til «et grådig menneske», som er gjengivelsen til NV18. Betydningen «en som utnytter andre til personlig vinning på uærlig måte eller ved bruk avmakt» passer til sammenhengen i de fire stedene hvor ordet forkommer.

Å VÆRE GJENNOMSYRET AV ONDE HANDLINGER

Ordet pleonektēs er både et verbalsubstantiv og et agentsubstantiv («agent noun»), som viser en persons yrke eller hva personen er. Det betyr at dette substantivet og de åtte andre substantivene, pluss det substantiverte adjektivet som uttrykker eksklusjonsgrunner, ikke viser hva personene gjør, men viser hva personene er. Jeg viser at for å kvalifisere til eksklusjon, er det ikke nok at personen er skyldig i en gal handling, én, to eller fem ganger. Men han eller hun må være gjennomsyret av den onde handlingen.

En kleptēs er en person som er gjennomsyret av tyveri, en uforbederlig tyv.

En methysos er en person som er gjennomsyret av å drikke seg full, en uforbederlig drukkenbolt.

En pleonektēs er en person som er gjennomsyret av å utnytte andre til egen vinning på en uærligmåte eller ved bruk av makt.

De tre greske ordene som har blitt drøftet, uttrykker den samme mening fra forskjellige vinkler.

Verbet pleonekteō: «å utnytte noen med makt eller på uærlig vis».

The noun pleonexia: «uærlig vinning eller utnyttelse ved bruk avmakt».

The verbal noun pleonektēs : «en som utnytter andre til personlig vinning på uærlig måte eller ved bruk av makt».

Boken for eldste «Vær hyrder for Guds Hjord» kapittel 12, punktene 31-34 sier angående grådighet, gambling, pengeutpressing:

31. Grådighet, gambling, pengeutpressing: (1. Kor 5:10, 11; 6:10; 1. Tim 3:8; it-1 s. 780–781; it-2 s. 1185–1186) De eldste blander seg vanligvis ikke bort i hva andre gjør når det gjelder spill om småpenger for moro skyld. Men hvis spill om småpenger går ut over en persons åndelighet eller får andre til å snuble, må det gis veiledning. Hvis han ikke reagerer positivt på veiledningen og oppførselen hans fortsetter å ha en negativ påvirkning på ham eller andre, kan han ikke regnes som et godt eksempel i menigheten. (Jes 65:11; w11 1.3. s. 12–14; w02 1.11. s. 31; g 3/15 s. 14–15) Hvis spillingen avslører at broren har en grisk holdning, som kanskje har ført til skade for ham selv eller andre, og han ignorerer gjentatte formaninger, vil det være riktig å nedsette et domsutvalg.
32. Hvis en person fortsetter å utføre et arbeid som er direkte knyttet til gambling, eller som helt klart innebærer at han blir medskyldig i eller fremmer gambling, er det nødvendig å nedsette et domsutvalg, vanligvis etter at han først har få tt seks må neder på seg til å gjøre de nødvendige forandringer. (lvs s. 204–209) Ta kontakt med tjenesteavdelingen i tvilstilfeller.
33. Hvis en forretning deler ut premier eller premiebeløp til vinnere av en konkurranse eller til potensielle kunder i reklameøyemed, er det en personlig sak om man vil ta imot gaven. Man må imidlertid passe på at det å ta imot en slik premie ikke vekker griskhet. – Rom 14:21; 1. Kor 10:31–33; w73 s. 263–264; g75 22.11. s. 22.
34. Det kan bli nødvendig å nedsette et domsutvalg hvis en kristen uten å angre viser grådighet ved å presse noen til å betale en høy brudepris. – 1. Kor 5:11, 13; 6:9, 10; Hebr. 13:5; w98 15.9. s. 24–25.

En av eksklusjonsgrunnene som er nevnt av Paulus i 1. Korinter kapitlene 5 og 6, blir uttrykt av det greske ordet pleonektēs. Flertallsformen av dette ordet blir oversatt av NV18 som «grådige mennesker». Men jeg oversetter ordet som «en som utnytter andre til personlig vinning på uærlig måte eller ved bruk av makt». Og dette er selve kjernen i denne studien: Hva er betydningen av verbalsubstantivet pleonektēs, av substantivet pleonexia og av verbet pleonekteō?

EN STUDIE AV VERBET PLEONEKTEŌ

Språket til et folk forandrer seg over tid. Det norske språk for noen hundre år siden var for eksempel annerledes enn norsk i dag. Hvis vi aksepterer den indre datering av Bibelens bøker, ser vi at disse ble skrevet i løpet av en periode på mer enn 1 000 år, fra det 15. århundre evt.

Vi ville vente at i løpet av disse årene ville det hebraiske språket i de forskjellige bøkene forandre seg mye. Men det er ikke tilfellet. Det er svært liten forskjell på språket i de eldste bøkene sammenlignet med de yngste bøkene i Bibelen. Det er for eksempel vanskelig å datere de forskjellige bøker på grunnlag av deres språk.

Deler av Bibelen begynte å bli oversatt til gresk i det 3. århundre fvt., og resultatet var Septuaginta-oversettelsen. Verbet planekteō forekommer i Septuaginta, og vi kan lære noe om dets betydning ved å finne det hebraiske ordet som det er oversatt fra.

Betydningen av klassisk gresk kan være lik eller forskjellig i forhold til den form for gresk som finnes i De kristne greske skrifter. Når vi leser skriftene til greske skribenter, kan vi se hvilken betydning planekteō hadde for disse. Vi kan også se på betydningen av verbet i klassisk gresk og i skriftene til Filon fra Aleksandria fra det første århundre evt.

BETYDNINGEN AV PLEONEKTEŌ I SEPTUAGINTA

Verbet pleonekteō forekommer to ganger i Septuaginta, og substantivet pleonexia forekommer seks ganger; substantivet pleonektēs forekommer ikke. Nedenfor ser vi de to stedene som har pleonekteō og ett sted som har pleonexia. Jeg siterer fra NV18:

Jeremiah 22:17

¹⁷ ‘Men dine øyne og ditt hjerte er bare opptatt av uærlig fortjeneste (bætsa‘; pleonexia)., av å utøse uskyldig blod og av svindel og utpressing.’

Ezekiel 22:27

²⁷ Fyrstene dine er som ulver som river i stykker bytte. De utøser blod og dreper mennesker for å skaffe seg uærlig vinning (H: bātsa‘ bætsa‘; G: pleonexia, pleonekteō).

Habakkuk 2:9

⁹ Ve den som skaffer seg vinning til sitt hus på en uærlig måte og bygger sitt rede på høyden for å slippe unna ulykkens grep!

Esekiel 22:27 og Habakkuk 2:9 har det hebraiske verbet bātsa‘ («å skaffe uærlig vinning»). Septuaginta oversetter verbet bātsa‘ som infinitiv konstrukt sammen med substantivet bætsa‘ («uærlig vinning»). Septuaginta oversetter verbet bātsa‘ med det greske verbet pleonekteō, og dette viser at pleonekteō blir brukt i betydningen «å skaffe uærlig vinning». Det hebraiske substantivet bætsa‘ blir oversatt med det greske substantivet pleonexia, og dette viser at pleonexia har betydningen «uærlig vinning» i Septuaginta.

BRUKEN AV PLEONEKTEŌ, PLEONEXIA OG PLEONEKTĒS I GAMLE GRESKE KILDER 

Thycudides (c 460-396) var en pålitelig historiker. Han brukte pleonekteō i betydningen «å øke ens eiendeler», og «dra fordel av». Han brukte substantivet pleonektēs i betydningen «røver, ransmann», og han brukte pleonexia i betydningen «viljen til å presse til sin fordel».[1] Gorgias fra Leontini på Sicilia (483-475 BCE) brukte pleonekteō i betydningene «å beslaglegge andres eiendom» og «å søke noe ved å bruke makt».”[2]

Philo fra Alexandria (c. 15 BCE- c. 50 CE) skrev sine bøker i første del av det første århundre evt. I sin bok De Specialibus Legibus 1, side 173, bruker han pleonexia i betydningen «å ta andres eiendom med makt».[3]

Fellesnevneren for Septuaginta og de gamle greske kilder er at pleonekteō har betydningen «å søke uærlig vinning, ofte ved å bruke makt», og pleonexia har betydningen «uærlig vinning, ofte ved bruk av makt». Tycudides bruker pleonektēs i betydningen «røver» eller «ransmann», som passer med «uærlig vinning»

EN STUDIE AV PLEONEKTEŌ I DE KRISTNE GRESKE SKRIFTER 

Verbet pleonekteō forekommer fire ganger i De kristne greske skrifter, og jeg siterer fra NV18:

2. Korinter 2:11

¹¹ Dette er viktig for at vi ikke skal bli overlistet (pleonekteō) av Satan. Vi er jo ikke uvitende om hans planer.

2. Korinter 7:2

² Gjør plass for oss i hjertet deres. Vi har ikke gjort urett mot noen, vi har ikke ødelagt noen, vi har ikke utnyttet (pleonekteō) noen. 

2 Corinthians 12:17, 18

¹⁷ Jeg har ikke utnyttet (pleonekteō) dere gjennom noen av dem som jeg sendte til dere, har jeg vel? ¹⁸ Jeg ba Titus reise til dere og sendte en annen bror sammen med ham. Har vel Titus utnyttet (pleonekteō) dere på noen måte? Har vi ikke hatt den samme innstillingen og vandret i de samme fotsporene?

NIV bruker verbet «outwit» («bedra») i 2:11 og «exploit» («utnytte») i 7:2 og 12:17. Verbet pleonekteō i disse passasjene refererer til den gale handlingen «å få tak i noe på bekostning av andre». Og i betraktning av at planekteō i Septuaginta har betydningen «å skaffe uærlig vinning», og «å gjøre dette ved å bruke makt», så er gjengivelsen «å utnytte noen med makt eller på uærlig vis» passende.

Denne sterke betydningen passer også i 1. Tessaloniker 4:4-6

⁵ Dere skal ikke la dere lede av grådige (pathos), ukontrollerte seksuelle lyster (epithymia), slike lyster som de nasjonene som ikke kjenner Gud, lar seg lede av. ⁶ Ingen må gå ut over de rette grensene og skade (hyperbainō, pleonekteō) sin trosfelle i denne forbindelse (NV96, skader (hyperbainō) sin bror og krenker (pleonekteō) hans rettigheter), for Jehova krever straff for alt dette, slik som vi tidligere har sagt til dere og advart dere sterkt om.

NV18 oversetter ikke alle ordene, men gjengir begge ordene hyperbainō, pleonekteō med det ene ordet «skade» Men NV96 gjengir hyperbainō med «skade» og pleonekteō med «krenke». Hva referer Paulus til med uttrykket «hans rettigheter». Enhver kristen har rett til å leve et liv i helligelse og ære. Hvis en kristen gir etter for gale seksuelle lyster, kan han prøve å få en annen kristen, mann eller kvinne, til å ha seksuell omgang med seg. På denne måten ødelegger han hans eller hennes mulighet til å leve i helligelse og ære. På denne måten «utnytter han den andre på uærlig vis» (pleonekteō). Vi bør merke oss verbet hyperbainō («å overtrede, å synde imot»). Dette viser at det følgende verbet pleonekteō er å synde mot noen.

Greek-English Lexicon av Bauer, Arndt og Gingrich definerer verbet pleonekteō som «take advantage of, outwit, defraud, cheat», («dra nytte av, utnytte, være uærlig, bedra»). Som vi har sett, bekreftes disse betydningene av Septuaginta-oversettelsen, gamle greske kilder og De kristne greske skrifter.

Betydningen av verbet pleonekteō i De kristne greske skrifter og i greske kilder fra før vår tidsregning, er det samme: “å utnytte, å føre bak lyset, være uærlig og bedra. Jeg bruker oversettelsen; «å utnytte noen med makt eller på uærlig vis».

EN STUDIE AV SUBSTANTIVET PLEONEXIA

Alle Gresk-engelske leksika jeg kjenner til, viser at pleonexia er et abstrakt substantiv med betydningen «griskhet». Og alle engelske og norske oversettelser jeg kjenner til, bruker «greed» eller «griskhet/grådighet» i en eller annen form for å oversette pleonexia. Men i denne drøftelsen imøtegår jeg denne nesten universelle enighet, og jeg hevder at pleonexia ikke i noe tilfelle i De kristne greske skrifter har betydningen «griskhet/grådighet».

Jeg har allerede vist at pleonexia i Jeremia 22:17 i Septuaginta har betydningen «uærlig vinning», og at Filon fra Alexandria, som skrev sine bøker i første del av det første århundre evt., bruker pleonexia i betydningen «å tilegne seg andres eiendom». Dette viser at pleonexia ble sett på som et konkret substantiv. Jeg vil argumentere for at pleonexia i De kristne greske skrifter har betydningen «uærlig vinning ved bruk av makt», og dette sammenfaller med betydningen av verbet pleonekteō, som er «å utnytte noen med makt eller på uærlig vis». Jeg skal nå se på de data vi har.

SUBSTANTIVET PLEONEXIA I BETYDNINGEN «Å PRESSE»

Substantivet pleonexia forekommer ti ganger i De kristne greske skrifter. I fem av disse forekomstene kan ikke pleonexia definers ved hjelp av sammenhengen. (Markus 7:22; Lukas 12:15; Romerne 1:29; Efeserne 5:3; Kolosserne 3:5). Vi må derfor se på de fem passasjene som har litt kontekst. Èn av disse, som er viktig, er 2. Korinter 9:5. Jeg siterer fra NV96:

⁵ Derfor tenkte jeg det var nødvendig å oppmuntre brødrene til å komme til dere i forveien og på forhånd gjøre klar DERES sjenerøse gave, som dere tidligere har lovt, så denne dermed kan være klar som en sjenerøs gave og ikke som noe som er gitt under press (pleonexia).

Studiebibelen har følgende studienote:

ikke som noe dere er blitt presset til å gi: Det greske ordet som her er gjengitt med «noe dere er blitt presset til å gi», blir vanligvis oversatt med «grådighet». (Lu 12:15; Ro 1:29; Ef 4:19; 5:3; Kol 3:5) Det greske uttrykket viser altså at Paulus og medarbeiderne hans ikke foretok en innsamling med et urett motiv, av grådighet. Paulus tvang ikke de kristne i Korint til å gi bidrag til nødhjelpsarbeidet. Han ga dem ingen grunn til å føle at noen hadde utnyttet dem eller presset dem for penger. Gaven skulle være frivillig og være motivert av gavmildhet og glede. – 2Kt 9:7.

Disse kommentarene er interessante, spesielt fordi pleonexia blir oversatt med «press», implisert: «utpressing» eller «tvang». At noten innbefatter «grådighet» for pleonexia, er fullstendig ubegrunnet. Det er ingen semantisk forbindelse mellom «grådighet» og «press». Tabell 1.1 viser hvordan sju engelske og fem norske oversettelser gjengir pleonexia i dette verset.

Tabell 1.1 Forskjellige gjengivelser av pleonexia i 2. Korinter 9:5

New American Bible	Exaction
New Jerusalem Bible	Imposition
New King James Version	Grudging obligation
New Living Translation	Grudgingly
New Revised Version	Extortion
Word English Bible	Greediness
American Standard Version	Extortion
Bibel 2024	Gnier-gave
Lyder Brun	Påholdenhetsgave
Ungdomsoversettelsen	Er blitt presset til.
Det nye testamente Ny oversettelse av 1975	Av tvang
Bibelen Den Hellige Skrift Oversettelse 1988	Gnier-gave

 Den eneste kommentaren som bruker «grådighet», er Word English Bible. New American Bible, New Revised Version, American Standard Version, Ungdomsoversettelsen og Det nye testament Ny oversettelse av 1975 bruker alle ord som refererer til press eller tvang. Paulus’ ord i 2. Korinter 12:17, 18 viser også klart at pleonexia ikke referer til begjærlighet. Jeg siterer NV96 (over) Og Lyder Brun (under):

¹⁷ Har jeg kanskje utnyttet (pleonekteō) dere ved noen av dem jeg har sendt til dere?  ¹⁸ Jeg tilskyndte Titus, og jeg sendte broren med ham. Utnyttet (pleonekteō) vel Titus dere på noen måte? Har vi ikke vandret i den samme ånd? I de samme fotspor?

¹⁷ Har jeg da tilvendt meg vinning (pleonekteō) av dere gjennom noen av dem jeg har sendt til dere? Jeg har bedt Titus reise og sendt en annen av brødrene sammen med ham. ¹⁸ Men Titus har da ikke tilvendt seg vinning (pleonekteō) av dere? Har vi ikke begge to gått i de sammes por?

NV96 og de fleste andre norske oversettelsene bruker ordet «utnytte» som en oversettelse av verbet pleonekteō, mens Lyder Brun bruker «tilvenne seg vinning». Jeg definerer verbet pleonekteō som «å utnytte noen med makt eller på uærlig vis», og denne definisjonen ville passe både i 9:5 og i 12:17, 18.

Det viktige poenget her er at pleonekteō og pleonexia ikke referer til noe som er abstrakt, til følelser eller holdninger, men til konkrete handlinger. Den abstrakte ideen om begjærlighet vil ikke passe i disse versene.

DET HEBRAISKE ORDET SOM PLEONEXIA ER OVERSATT FRA

Substantivet pleonexia forekommer i Markus 7:22 og Lukas 12:15, hvor Jesus taler. Jesus talte hebraisk, og både Markus og Lukas oversatte Jesu hebraiske ord til gresk. Spørsmålet er hvilket hebraisk ord Jesus brukte, som ble oversatt med det greske ordet pleonexia. I Septuaginta blir substantivet pleonexia oversatt fra det hebraiske substantivet bætsa‘ «uærlig vinning», og det er svært sannsynlig at det var dette ordet Jesus brukte.

Franz Delitzsch oversatte De kristne greske skrifter til klassisk hebraisk, hvor han brukte språkformene i De hebraiske skrifter. Han oversatte pleonexia med ’ah^abat bætsa‘ («kjærlighet til uærlig vinning») i Markus 7:22 og med ’b^etsō‘a bātsa‘, («å søke uærlig vinning») i Lukas 12:15. Hvorfor oversatte han på denne måten?

Det første viktige punktet er at klassisk hebraisk ikke har noe ord med betydningen «grådighet» (= «et umettelig ønske om å få mer») NWT13 har gjengivelsen «greed» (grådighet) bare én gang i de hebraiske skrifter, nemlig i Ordspråkene 20:21 (NV96 har her «griskhet») Verbet er pual partisipp av verbet bāhal, og ifølge Koehlenberger og Mounce er betydningen av verbet «å avsky, vise forakt». Betydningen av pual-formen er «å bli berørt av griskhet», men en fotnote i NWT84 viser at pual-formen er usikker. Hvis bokstaven «u» i pual blir erstattet av bokstaven «o», blir betydningen «å skynde seg».

Uansett hvilken vokal som er den rette, så finnes det ikke noe substantiv på hebraisk med betydningen «grådighet».

Det andre viktige punktet er at morsmålet til Markus og Lukas var hebraisk, og gresk var deres andrespråk. Sitatene i de kristne greske skrifter er for det meste tatt fra Septuaginta-oversettelsen, og det betyr at de som skrev De kristne greske skrifter, var direkte influert av teksten i Septuaginta.

Som jeg har vist ovenfor, er substantivet pleonexia i Septuaginta oversatt fra det hebraiske substantivet bætsa‘ med betydningen «uærlig vinning». Både mangelen på noe ord som har betydningen «grådighet» i klassisk hebraisk, og at Septuaginta oversetter pleonexia fra bætsa‘, er en sterk støtte til Delitzsch om at Jesus brukte det hebraiske substantivet bætsa‘ («uærlig vinning») og at det er betydningen av det greske substantivet pleonexia.

Hvordan skal vi se på norske bibeloversettelser når de oversetter pleonexia med «griskhet» eller «grådighet»? Jeg bruker Kolosserne 3:5 (NV96) som eksempel:

⁵ Så død da DERES lemmer som er på jorden, med hensyn til utukt, urenhet, seksuell lyst, skadelig begjær og griskhet [NV18: «grådighet»] (pleonexia), som er avgudsdyrkelse.

Fotnoten til verset i Studiebibelen sier:

grådighet, som er avgudsdyrkelse: Det greske ordet pleoneksịa, som her er oversatt med «grådighet», betegner et umettelig begjær etter å få mer. (Se studienote til Ro 1:29.) Paulus forklarer at grådighet er en form for avgudsdyrkelse, for en som er grådig, gjør det han ønsker seg, til sin gud og lar det komme foran tilbedelsen av Jehova. Hans viktigste mål i livet er å få oppfylt sine grådige ønsker. – Se studienote til Ef 5:5.

Når norske bibeloversettelser vurderes, vil vi noen ganger si om en oversettelse at denne oversettelsen er uheldig eller unøyaktig, eller nærmest en parafrase. Men vi vil nesten aldri si at dette var en feilaktig oversettelse. Men når NV18 og Bibel 2024 og andre oversettelser bruker ordet «grådighet» for å oversette pleonexia, så vil jeg si at dette er direkte feil. Det finnes ikke noe ord i klassisk hebraisk eller i klassisk eller Nytestamentlig gresk med betydningen «grådighet».

Som jeg har vist ovenfor, og som jeg skal fortsette å vise, går det ikke an å påvise ved hjelp av sammenhengen at pleonexia, pleonekteō eller pleonektēs uttrykker en eller annen side av «grådighet». Men disse ordene forbindes med uærlig vinning ved bruk av makt.

Nedenfor har jeg sitert de ti stedene hvor pleonexia forekommer fra NV96. I parantes har jeg skrevet mine oversettelser, og de hebraiske oversettelsene til Delitzsch. Det er også fotnoter med mine kommentarer. Når vi gransker disse passasjene, ser vi at min og Delitzsch sin gjengivelse «uærlig vinning» passer bedre enn «griskhet».

Markus 7:22

²² ekteskapsbrudd, begjærlighet (RJF: «uærlig vinning», D: ’ah^abat bætsa‘, «kjærlighet til uærlig vinning», onde gjerninger, svik, løsaktig oppførsel, et misunnelig øye, bespottelse, hovmod, ufornuft.

Lukas 12:15

¹⁵  Så sa han til dem: «Hold øynene åpne og vokt dere for all slags begjærlighet (RJF: «all slags uærlig vinning», D: ’b^etsō‘a bātsa‘, «å søke uærlig vinning»), for selv om noen har overflod, kommer ikke hans liv av de ting han eier.»

Romerne 1:29

²⁹ fylt som de var av all urettferdighet, ugudelighet, begjærlighet (RJF: «uærlig vinning», D: ræsha‘ bætsa‘, «ondskapens uærlige vinning» ondskap; fulle av misunnelse, mord, strid, svik, ondsinnethet; slike som hvisker og tisker.

2. Korinter 9:5

⁵ Derfor tenkte jeg det var nødvendig å oppmuntre brødrene til å komme til dere i forveien og på forhånd gjøre klar DERES sjenerøse gave, som dere tidligere har lovt, så denne dermed kan være klar som en sjenerøs gave og ikke som noe som er gitt under press (RJF: «gitt på grunn av utpressing» D: matnat kilāi  «en bedragersk gave»[4]).

Ephesians 4:19

¹⁹ Ettersom de har mistet all moralsk sans, har de gitt seg over til løsaktig oppførsel, så de med griskhet (RJF:«uærlige handlinger»,” D: ’b^etsō‘a bātsa‘, «ved å søke uærlig vinning»), gjør seg skyldig i all slags urenhet.

Min oversettelse:

 De har mistet evnen til å føle skam (apalegō). De har overgitt seg til uhemmet lyst (asēlgeia) for å få all slags uren tilfredstillelse (ergasia) gjennom uærlige handlinger (pleonexia).[5]        

Efeserne 5.3

³ Utukt og urenhet av ethvert slag eller griskhet (RJF: «uærlig vinning», D: ’ah^abat bætsa‘, «kjærlighet til uærlig vinning»), må ikke engang nevnes blant dere, slik som det sømmer seg for hellige.

Kolosserne 3.5

⁵ Så død da DERES lemmer som er på jorden, med hensyn til utukt, urenhet, seksuell lyst, skadelig begjær og griskhet (RJF: «uærlig vinning», D: habbætsa‘, «uærlig vinning»[6]) som er avgudsdyrkelse.J

1. Tessaloniker 2:5

⁵ Vi har jo aldri kommet med smigrende tale (slik som dere vet) og heller ikke med et skalkeskjul for begjærlighet (RJF: «uærlig vinning», D: ’b^etsō‘a bātsa‘, «å  søke uærlig vinning»; Gud er vitne!J

2 Peter 2:3

³ Og med begjærlighet (RJF: «uærlig vinning», D: ’b^etsō‘a bātsa‘, «å  søke uærlig vinning»); skal de utnytte dere med falske ord. Men hva dem angår, så beveger ikke dommen fra gammel tid seg langsomt, og deres tilintetgjørelse slumrer ikke.

2 Peter 2.14

¹⁴ De har øyne som er fulle av ekteskapsbrudd og ikke kan avstå fra synd, og de forleder ubefestede sjeler. De har et hjerte som er oppøvd i begjærlighet (RJF: «oppøvd til uærlig vinning» D: m^elummad bætsa‘, «å være oppøvd til å søke uærlig vinning»). De er forbannelsens barn.

[1]. G. Friedrich, Theological Dictionary of the Old Testament, Bind VI, side 266.

[2] . Ibid., side 267.

[3] . Ibid, side 270.

[4]. Verbet nākal har betydningen «listig, bedragersk», og jeg tar substantivet kilai som en avledning av dette verbet med betydningen «bedrag».

[5]. De sentrale ordene i dette verset kan ha forskjellige betydninger, og de kan bli oversatt på flere måter.  Verbet apalegō kan bety «å miste all følelse» og «å miste evnen til å føle skam». Jeg oversetter: «De har mistet evnen til å føle skam». NV18 oversetter asēlgeia med «løsaktig oppførsel», men jeg oversetter ordet med «uhemmet lyst». En viktig detalj som de fleste overser, er at ergasia og pleonexia er paralleller. Ifølge UBS leksikon har ergasia følgende betydninger: «vinning, profitt, forretning, handling», og pleonexia har betydningen «uærlig vinning eller utnyttelse ved bruk av makt.» Fellesnevneren er «vinning». Derfor oversetter jeg slik: «å få all slags uren tilfredstillelse (ergasia) gjennom uærlige handlinger (pleonexia).

[6]. Elementet ha foran bætsa‘ er artikkelen. Etter artikkelen blir konsonanten doblet.

EN STUDIE AV SUBSTANTIVET PLEONEKTĒS

Dette er også et annet substantiv med konkret betydning, som er beslektet med verbet  pleonekteō, og det er pleonektēs. Dette substantivet forekommer fire ganger i de kristne greske skrifter, i 1. Korinter 5:10, 11, og 6:10, hvor eksklusjon blir drøftet, og i Efeserne 5:5.

VERBET PLEONEKTEŌ GIR MENING TIL SUBSTANTIVET  PLEONEKTĒS

Fordi substantivet forekommer bare fire ganger, kan vi ikke finne meningen ved hjelp av sammenhengen. Men pleonektēs er et verbalsubstantiv som er avledet av verbet pleonekteō, og betydningen av dette verbet kan hjelpe oss til å finne betydningen av pleonektēs.

 Norske eksempler på verbalsubstantiver er «taler» fra «å tale» og «rytter» fra «å ri». Et verbalsubstantiv er også et nomen agentis (= «substantiv som er avledet av et verb, og som betegner den personen som utfører verbalhandlingen», NAOB). Et verbalsubstantiv viser personens yrke eller gir en karakteristikk av personen.

Det greske ordet alieus («fisker») kommer fra verbet alieuō («å fiske»), og hiereus («prest») kommer fra hierateuō («å tjene som prest»). Både alieus og hiereus viser hva personene er, deres yrke, og ikke hva de gjør.

En bekreftelse på at pleonektēs er et agent-substantiv er at ordet ender på –tes. Når det gjelder endelsen -tes i klassisk gresk.  sier Wiktionary: «-tes: lagt til verbstammer som danner maskuline agent-substantiver».[1] Indeks i boken A Grammar of the New Testament of Other Early Christian Literature av Blass, Debrunner og Funk, side 299, har innføringen: «tēs: nomina agentis i 109(8)». Paragraf 109 (8) har en liste med flere substantive som ender på –tēs, «disse ordene…ble dannet med nesten den samme betydning som verbene». Det er også andre endelser som lager agent-substantiver fra verb, slik som -tor og -os.

Det faktum at pleonektēs er et verbal-substantiv som er dannet av verbet pleonekteō, viser pleonektēs har den samme substantiverte betydningen som verbet pleonekteō. Den grunnleggende betydning av pleonekteō er «å utnytte ved uærlige midler eller ved å bruke makt». Substantivet pleonektēs må derfor ha betydningen «en som utnytter andre på uærlig vis eller ved å bruke makt».

Det er interessant at medlemmene av det styrende råd i prinsippet støtter det jeg har skrevet ovenfor. Hvordan kan vi si det? Eldsteboken punkt 12. 31 sier:

Hvis spillingen avslører at broren har en grisk holdning, som kanskje har ført til skade for ham selv eller andre, og han ignorerer gjentatte formaninger, vil det være riktig å nedsette et domsutvalg.

Griskhet er en følelse eller en sinnstilstand, og fordi vi ikke kan lese andres sinn, kan vi ikke vite om en person er grisk, det vil si, om han eller hun har «en umettelig lyst på mer» i én eller flere situasjoner. Sitatet ovenfor viser at hvis spillingen «fører til skade for ham selv eller andre», kan disse handlingene tolkes som uttrykk for at han eller hun er grisk.

Medlemmene av det styrende råd er enige i at eksklusjonsgrunnen som er uttrykt med pleonektēs og er abstrakt, er forbundet med handlinger. Forskjellen er at medlemmene av det styrende råd tror at eksklusjonsgrunnen er følelsen «grådighet», og at det kan være et antall uspesifiserte handlinger som viser at en person er grådig. Min oppfatning, som jeg allerede har begrunnet, er at pleonektēs refererer til én handling, nemlig til utnyttelse for å oppnå egen vinning ved uærlighet eller ved bruk av makt. Konsekvensen av de to forskjellige syn blir drøftet senere.

 KONSTRUKSJONEN AV «EN ENHET» MED PLEONEKTĒS I 1. KORINTER 5:9 STØTTER BETYDNINGEN «UTNYTTELSE»

Vers 9 i 1. Korinter kapittel 5 har en konstruksjon som støtter betydningen «en som utnytter andre» for pleonektēs.  Jeg siterer 5:8, 10, fra NV96:

⁹ I mitt brev skrev jeg at dere skulle slutte med å omgås utuktige;  ¹⁰ jeg mente ikke helt og holdent de utuktige (pornos) i denne verden eller (ē) de griske (pleonektēs) og (kai) utpressere (harpax) eller (ē) avgudsdyrkere. Da måtte dere jo gå ut av verden.

Jeg har markert konjunksjonen «og» med rødt, fordi dette er det viktige ordet i denne konstruksjonen. I den greske teksten har substantivet pleonektēs artikkel, og ordet etterfølges av det substantiverte adjektivet harpax uten artikkel. Robertson og Plummer, A Critical and Exegetical Commentary on the First Epistle of St. Paul to the Corinthians, side 105, har de fire ordene tois pleonektais kai harpaxin med greske bokstaver, og vi leser:

Disse danner en eneste klasse meden eneartikkelen og kai, og den er adskilt fra hver av de andre klassene ē.

Den greske bokstaven ēta (ē) betyr «eller». NV96 setter helt riktig ordet «eller» etter «de uttuktige» (pornos) og etter «utpressere» (harpax). Dette viser at Paulus i dette verset omtaler tre forskjellige klasser 1) pornois, 2) pleonektēs og harpax, og 3) eidōlolatrais. Hva innebærer det at pleonektēs og harpax utgjør «én enkel klasse»?

Louw og Nida, A Greek-English Lexicon Based of Semantic Domains i Gramcord electronic version har en tabell som viser hva «én enkel klasse» innebærer.

Tabell 1.2 Språklige enheter forbundet med kai etter Louw og Nida

ouranos kai gē	Himmel og jord.	Markus 13:31
limnē tou pyros kai theiou	Sjøen med ild og svovel.	Åpenbaringen 20:10
argyrion kai khrysion	Sølv og gull.	Apostlenes gjerninger 20:33
koinōneō haimatos kai sarkos	Del i blod og kjød.	Hebreerne 2:14
akhlys kai skotos piptei	Tett tåke og mørke.	Apostlenes gjerninger 13:11
Ho nomos kai hoi profētai	Loven og profetene.	Matteus 5:17

Som en kommentar til den første enheten i tabell 1.2 skriver Louw og Nida:

Et mer eller mindre kjent uttrykk som er ekvivalent med et enkelt språklig uttrykk.

Poenget her er at ordene er bundet sammen med kai, og de utfyller hverandre og fungerer som én språklig enhet. Ordene har ikke akkurat samme mening, men de er av samme slag, og de utfyller hverandre.

Hvis vi anvender dette på de to ordene pleonektēs og harpax, ser vi at disse to ordene er av samme slag og utfyller hverandre. Dette innebærer at de to utgjør én språklig enhet. Betydningen av harpax er lett å finne. Verbet harpzō betyr «å gripe lik et vilt dyr, ta vekk med makt, rive vekk» (Mounce). Meningen av adjektivet harpax er «glupsk, glupsk som et viltdyr, i overført betydning: å utpresse, å rane» (Mounce)

Fordi betydningen av harpax er å ta noe vekk med makt, foretrekker jeg ordene «utpresser, raner» for dette ordet. Fordi Paulus stiller ordene harpax («utpresser, raner») og pleonektēs sammen som én språklig enhet, og harpax betyr «å ta noe med makt», så vil vi vente at pleonektēs har den samme slags betydning.

Utrykke «utnytte» betyr å bruke noe eller noen urettmessig til din egen fordel. Betydningen av ordet pleonektēs i den gresktalende verden var ikke bare å utnytte noen, men å gjøre det på en uærlig måte eller ved bruk av makt. Siden Paulus stiller ordet pleonektēs i samme språklige enhet som harpax, og harpax referer til en utpresser eller raner, har vi gode grunner for å ta pleonektēs i betydningen «en som utnytter andre på uærlig vis eller ved bruk av makt».

Vi ser at «en utpresser, raner» og «en som utnytter andre på uærlig vis eller ved å bruke makt» utgjør et logisk par.  Men «griske» og «utpressere» passer ikke så godt sammen, fordi «griskhet» er en følelse eller sinnsinnstilling som andre ikke kan se, men utpressing er en handling som er klart synlig. Vi merker oss også at de ni andre eksklusjonsgrunnene som Paulus stiller opp, er handlinger som tydelig kan ses. Derfor passer ikke den usynlige egenskapen «griskhet» inn. Ingen kan bli ekskludert på grunn av en følelse som ikke kan ses.

Å VÆRE GJENNOMSYRET AV ALVORLIGE SYNDER

Ti forskjellige eksklusjonshandlinger er nevnt i 1. Korinter 6:9, 10, slik vi ser i Tabell 1.3. Substantivene pornos og moikhos refererer begge til ulovlige seksuelle samleier. Substantivet moikhos referrer til ekteskapsbrudd, og pornos refererer til ulovlige seksuelle samleier i sin alminnelighet, innebefattet ekteskapsbrudd og homoseksuelle samleier. Substantivene malakos og arsenokoitēs refererer begge til homoseksuelle samleier. Det betyr at det er sju forskjellige typer med eksklusjonshandlinger, som blir oppgitt av Paulus: Ulovlige seksuelle samleier, avgudsdyrkelse, tyveri, ulovlig utnyttelse, drukkenskap, baktalelse og utpressing.

Tabell 1.3 Liste over eksklusjonsgrunner i 1. Korinter kapitlene 5 og 6

pornos	En mann eller kvinne som praktiserer seksuelle samleier med en han eller hun ikke er gift med. (1 Cor. 6:9)
eidōlolatrēs	En som praktiserer avgudsdyrkelse. (1 Cor. 6:9)
moikhos	En gift person som har ulovlige samleier med en han eller hun ikke er gift med. (1 Cor. 6:9)
malakos	Den passive mannlige partneren i homoseksuelle samleier. (1 Cor. 6:9)
aresenokoitēs	Den mannlige partner i homoseksuelle samleier. (1 Cor. 6:9)
kleptēs	En uforbederlig tyv.  (1 Cor. 6:10)
pleonektēs	Ulovlig utnyttelse til egen vinning ved bruk av makt. (Feilaktig skrevet som «griskhet» i Eldsteboken. 1 Cor. 6:10).
methysos	En dranker. (1 Cor. 6:10)
loidoros	En som praktiserer baktaling og spott. (1 Cor. 6:10)
harpax	En som praktiserer utpressing eller ran. (1 Cor. 6:10)

 

Jeg skal nå se på den virkelige betydning av de sju forskjellige eksklusjonsgrunnene. Det viktige her er at eksklusjonsgrunnene er ført opp som substantiver og ikke som verb. Verb beskriver handlinger, og substantiver gir karakteristikker. Dette betyr at uttrykket eksklusjonshandling kan være misvisende. Hvordan kan vi si det?

Som jeg har vist ovenfor, er substantivene verbalsubstantiver og nomen agentis (agent-substantiver). Ordet harpax («utpressing») er et adjektiv. Det er substantivert, og det fungerer derfor som et substantiv. Verbalsubstantiver uttrykker verbalhandlingen på en nominell måte. Det vil si at substantivet inneholder den samme handlingen som verbet. En alieus («en fisker») fra verbet alieuō, er ikke en som har fisket én, to eller fem ganger. Men ordet alieus beskriver mannens yrke, det han hele tiden holder på med.

Hunkjønnsformen til pornos er porné, og alle greske ordbøker viser at dette referer til en prostituert, en som har ulovlige seksuelle samleier som «yrke». Dette bekreftes i 1. Korinter 6:15 hvor NV18 oversetter pornē med «prostituert. På lignende måte er ikke en pornos, en som har hatt et ulovlig samleie én, to, eller fem ganger. Men en pornos er en horkarl, en som praktiserer ulovlige samleier, en som er gjennomsyret av denne handlingen.

En methysos er ikke en som har drukket seg full én, to eller fem ganger. Men en methysos er en som praktiserer drukkenskap, en dranker. En kleptēs er ikke en som har stjålet noe én, to, eller fem ganger. Men en kleptēs («tyv») er en som praktiserer tyveri, en som er gjennomsyret av tyveri. Vi ser dette i Johannes 12:6 hvor det sies om Judas at «han var en tyv og hadde pengekassen og pleide å ta de pengene som ble lagt i den».

Disse eksemplene viser at for å bli ekskludert fra den kristne menighet må en person være gjennomsyret av en av de onde handlingene som de substantiver Paulus bruker, viser til. Disse handlingene har blitt en del av vedkommendes personlighet. Dette er grunnen til at uttrykket «eksklusjonshandlinger» kan være misvisende, for en bror eller søster skal ikke ekskluderes på grunn av vedkommendes gjerninger, men på grunn av vedkommendes personlighet.

Det er interessant at en artikkel i The Watchtower for 1. mai 1988, side 8, til en viss grad er enig i de forhold jeg har beskrevet ovenfor:

Først skulle man merke seg at det er en forskjell på uforvarende å ha drukket for mye ved en anledning og det å være en dranker — en som gjør det til en vane å drikke seg full.

Men det store problemet er at medlemmene av det styrende råd og de eldste ikke forstår hva som er den virkelige betydningen av de ord Paulus fører opp som eksklusjonsgrunner. Min erfaring er at hvis en bror eller søster har gjort seg skyldig i en gal handling to eller tre ganger, selv om det er flere måneder mellom hver gang, vil vedkommende bli ekskludert. Men dette er et klart brudd på den rettledning Paulus har gitt i forbindelse med eksklusjonsgrunner.

Grådighet (griskhet) er en følelse eller en sinnstilstand, og ingen kan bli ekskludert på grunn av sin sinnstilstand. Grådighet er ikke ført opp blant eksklusjonsgrunnene som Paulus har stilt opp i 1.Korinter 6:9, 10, og derfor kan ingen bli ekskludert på grunn av grådighet. Flertallsformen av pleonektēs skulle ikke bli oversatt med «grådige mennesker», men med «de som utnytter andre til egen vinning ved ulovlige midler eller ved bruk av makt». En person skulle bare bli ekskludert hvis han eller hun er gjennomsyret av en slik utnyttelse.

EN PLEONEKTĒS SOM EN AVGUDSDYRKER — TALER DET FOR OVERSETTELSEN «GRÅDIGE MENNESKER»?

Vi finner forbindelsen mellom pleonektēs og pleonexia og avgudsdyrkelse i Efeserne 5:5  og Kolosserne 3:5. jeg gjengir NV18 og mine oversettelser:

NWT13: ⁵ For dere vet dette, og erkjenner det selv, at ingen som er utuktig (porneia) eller uren (akatharsia) eller grisk (pleonektēs) — noe som er ensbetydende med å være en avgudsdyrker (eidōlolatrēs) — har noen arv i KRISTI og Guds rike.

RJF: ⁵ For dette må dere forstå, dere som har kunnskap, at enhver som praktiserer ulovlige seksuelle samleier (porneia), eller som praktiserer urenhet (akatharsia), eller utnytter andre ved ulovlige midler eller med makt (pleonektēs), han er en som praktiserer avgudsdyrkelse (eidōlolatrēs), og han har ingen arv i Guds og Kristi rike.

NWT13: ⁵ Så død da DERES lemmer som er på jorden, med hensyn til utukt (porneia), urenhet (akatharsia), seksuell lyst (pathos), skadelig begjær (epithymia) og griskhet (pleonexia), som (hētis) er avgudsdyrkelse.

RJF: ⁵ Dere må la deres lemmer, som er på jorden, dø: ulovlig seksuelt samleie (porneia), urenhet (akatharsia), sterk lyst (pathos), et skadelig sterkt ønske (epithymia) og uærlig utnyttelse til egen vinning (pleonexia). Hva som helst (hētis) av dette er avgudsdyrkelse.

Jeg siterer studienoten til Kolosserne 3:5 i Studiebibelen:

grådighet, som er avgudsdyrkelse: Det greske ordet pleoneksịa, som her er oversatt med «grådighet», betegner et umettelig begjær etter å få mer. (Se studienote til Ro 1:29.) Paulus forklarer at grådighet er en form for avgudsdyrkelse, for en som er grådig, gjør det han ønsker seg, til sin gud og lar det komme foran tilbedelsen av Jehova. Hans viktigste mål i livet er å få oppfylt sine grådige ønsker. – Se studienote til Ef 5:5.

Medlemmene av det styrende råd og oversetterne av NWT13, som arbeidet under ledelse av det styrende råd, har fullstendig misforstått Efeserne 5:5 og Kolosserne 3:5. Når de hevder at grådighet er avgudsdyrkelse, så er ikke dette hva teksten sier.

Misforståelse 1: Det greske ordet pleonexia har ikke betydningen «grådighet». Men betydningen er «uærlig vinning eller utnyttelse ved bruk av makt».

Misforståelse 2: Ordet «avgudsdyrker» (eidōlolatrēs) refererer ikke til det siste negative ordet (pleonektēs) som Paulus nevner i Efeserne 5:5. Men det referer til alle de tre negative ordene «ulovlig seksuelt samleie» (porneia), «urenhet» (akatharsia) og «å utnytte andre med ulovlige midler eller ved bruk av makt (pleonexia)».[2] En person som praktiserer en av disse tre handlinger, er en avgudsdyrker. Han setter denne negative tingen over tilbedelsen av Jehova, og derfor blir det en gud ved siden av Jehova.

Misforståelse 3: Ordet «avgudsdyrker» (eidōlolatrēs) refererer ikke til det siste negative ordet (pleonexia) som Paulus nevner i Kolosserne 3:5. Men det refererer til alle de fem negative ordene.[3]

Konklusjonen på denne delen er at ordet «grådighet» ikke finnes i De kristne greske skrifter. Og det å være en avgudsdyrker refererer ikke engang til det greske ordet pleonektēs, som blir feilaktig oversatt med «grådighet». Å være en avgudsdyrker referer til alle de tre ordene i Efeserne 5:5 og til de fem dårlige ordene i Kolosserne 3:5.

PLEONEKTĒS OG GUDS RETTFERDIGHET

Spørsmålet om Bibelens inspirasjon blir ikke tatt med i bibeloversetternes vurderinger når de velger ord for sin oversettelse. Den komiteen som oversatte NWT13 og medlemmene av det styrende råd som var de som godkjente oversetternes valg av ord, hevder at de tror at hele Bibelen er inspirert av Gud. Derfor skulle de ha vurdert hvordan Guds rettferdighet blir berørt av deres valg av ord.

Paulus skrev i 1. Korinter 14:8, 9:

⁸ Ja, sannelig, hvis trompeten gir et utydelig signal, hvem vil da gjøre seg klar til kamp?  ⁹ Og likeså: Hvis dere ikke med tungen framfører tale som er lett å forstå, hvordan kan en da vite hva som blir sagt? Dere vil jo tale ut i været.

Det prinsippet som Paulus understreker, er viktig, og vi kan anvende det på 1. Korinter 5:9-13. De som er beskrevet i disse versene, er onde (poneros) ifølge vers 13. Dette er et sterkt gresk ord, som også anvendes på Satan Djevelen, og Paulus sier at de nevnte personene må bli ekskludert fra menigheten.

Og her kan vi anvende det prinsippet Paulus understreker, at hvis noen ikke bruker ord som er lett å forstå, taler han ut i været. Hvis en person ikke kan bli klart identifisert som «ond», er det i strid med Jehovas rettferdighet å ekskludere en slik person. Og da blir spørsmålet: Hvordan kan vi identifisere «en grådig person»? Grådighet er en sterk lyst som ikke kan tilfredstilles. Men fordi vi ikke kan lese brødrenes og søstrenes sinn og hjerte, hvordan kan vi vite at noen er griske, og derfor er onde?

For å illustrere saken bruker jeg listen med sju forskjellige eksklusjonsgrunner i 1. Korinter kapitlene 5 og 6.

Uttrykket «en grådig person» passer ikke sammen med de seks konkrete eksklusjonsgrunnene, siden grådighet er en følelse som det ikke går an å se. Ordene «en grådig person» kan bli sammenlignet med en trumpet som gir «et utydelig signal». Det er direkte i strid med Guds rettferdighet å introdusere et tvetydig og abstrakt begrep i den alvorlige situasjonen hvor en bror eller søster kan bli ekskludert og kastet ut avmenigheten.

Tabell 1.4 De sju eksklusjonsgrunnene i 1.Korinter kapitlene 5 og 6

En som praktiserer ulovlige seksuelle samleier,

En som praktiserer avgudsdyrkelse.

En uforbederlig tyv.

En grådig person.

En dranker.

En som praktiserer baktaling og spott.

En som praktiserer utpressing eller ran.

I boken «Vær Hyrder for Guds Hjord» spiller «grådighet» en fremtredende rolle. Men denne studien har vist at alt som er skrevet om grådighet i denne boken, er feil. Derfor kan alle ordene om grådighet bli sammenlignet med en trumpet som gir et utydelig signal. Og det aller viktigste: Alt det som Eldsteboken sier om grådighet devaluerer Guds rettferdighet.

[1]. https://en.wiktionary.org/wiki/-%CF%84%CE%B7%CF%82.

[2] Den relative partikkelen ho i setningen «han er en avgudsdyrker» er hankjønn entall. De tre negative ordene er også hankjønn entall. Fordi disse tre ordene er forbundet med partikkelen ē («eller»), må artikkelen ho referere til hver av de tre negative ordene og ikke bare til det siste ordet pleonektēs.

[3] Pronomenet hētis i setningen «som (hētis) er avgudsdyrkelse» har betydningen «hvem som helst som». Pronomenet er hunkjønn entall, og fire av de fem negative ordene er hunkjønn entall; det femte er intetkjønn entall, og det finnes ingen hunkjønnsform. Paulus snakker om lemmene som er på jorden, som må dø. Ordet melos («lem») refererer til hender og føtter og fingrer. Men i dette verset blir tydelig melos brukt symbolsk om de nevnte negative ting «som er som lemmer somn er festet til legemet». Det er de fem dårlige tingene som må dø. Og hvem som helst som (hētis)  ikke lar alle disse dø, er en avgudsdyrker. Disse negative tingene blitt satt opp i stedet for Jehova, og derfor er de som ikke lar dem dø, avgudsdyrkere.

EN SAMMENLIGNING AV DE TO UTTRYKKENE «EN GRÅDIG PERSON» OG «EN SOM URETTMESSIG UTNYTTER ANDRE»  

Nesten alle bibeloversettelser gjengir substantivet pleonexia med «grådig person» eller lignende. Derfor er det viktig å sammenligne denne gjengivelsen med min oversettelse, «en som urettmessig utnytter andre»

HVORFOR GJENGIR DE FLESTE BIBELOVERSETTELSER  PLEONEKTĒS MED «GRÅDIG PERSON»?  

Spørsmålet i overskriften er selvsagt umulig å besvare, for det ville kreve personlig informasjon fra hver bibeloversetter eller gruppe av bibeloversettere. Men noen generelle observasjoner om hvordan bibeloversettere tenker og arbeider, kan kaste noe lys over situasjonen.

Vi kjenner utsagnet «gammel vane er vond å vende». Og betydningen er at jo lenger vi gjør den samme ting, jo mer inngrodd blir den i oss, og jo vanskeligere er det å forandre vanen.

Bibeloversettere bruker ordbøker og leksika hvor betydningen av ordene på Bibelens originalspråk finnes, og det finnes flere greske leksika med dyptgående studier av greske ord. Men den eneste måten å få en god forståelse av ordene i De kristne greske skrifter, er å studere de sammenhenger ordene forekommer i i disse Skrifter. Hvis et ord forekommer mange ganger i disse Skrifter, kan vi finne dets grunnleggende betydning. Hvis ordet bare forekommer noen få ganger, er det vasnskligere å finne betydningen.

Av de tre ordene jeg har studert, pleonekteō, pleonektēs, pleonexia, så forekommer berbet pleonekteō fem ganger. Sammenhengene viser  tydelig at betydningen er «å utnytte andre». Substantivet pleonektēs forekommer fire ganger, men ingen av sammenhengene kan hjelpe oss til å finne betydningen. Men fordi ordet er et verbalsubstantiv som er dannet av verbet pleonekteō, må det ha samme betydning som verbet, nemlig «en som utnytter andre».

Substantivet pleonexia forekommer ti ganger. Ett sted er betydningen helt klart «utpressing». I de to tilflellene hvor et ord av Jesus blir oversatt med pleonexia, kunne han ikke ha brukt et hebraisk ord med betydningen «griskhet», for et slikt org finnes ikke på hebraisk. Men vi har gode grunner for å tro at Jesus brukte det ordet som Septuaginta oversetter med pleonexia, nemlig bætsa‘, som betyr «uærlig vinning» eller «vinning basert på utnyttelse av andre».

Hva gjør bibeloversettere når de vurderer gjengivelsen av ord lik pleonektēs hvor De kristne greske skrifter ikke klart peker på en betydning? De bruker gresk-engelske leksika og ser hvilke gjengivelser andre bibeloversettere har brukt. Og hva finner de? De finner betydningene «grådighet» og «grådig person» eller lignende uttrykk, og det følger denne tradisjonen, for gammel vane er vond å vende.

Grunnen til at jeg har avvist denne gjengivelsen, og argumenterer til fordel for «uærlig vinning» eller «utnyttelse ved bruk av makt», er at jeg har foretatt et detaljert studium av pleonekteō, pleonexia og pleonektēs, og jeg har ingen kjepphest å forsvare. Jeg har ikke funnet en slik dyptgående analyse av disse ordene i noe leksikon eller ordbok, men forfatterne av disse har tydeligvis brukt de konklusjoner som tidligere ordbokforfattere har kommet fram til.

KONSEKVENSENE AV Å BRUKE DE TO GJENGIVELSENE «GRISK PERSON» OG «EN SOM URETTMESSIG UTNYTTER ANDRE»

Kapittel 5 i min bok My Beloved Religion — And The Governing Body (dansk oversettelse: Min Elskede Religion — Og Det Styrende Råd) har tittelen «The disfellowshipping offenses» (dansk oversettelse: «Virkårligheden i Udstøtelseslovene»). Her viser jeg hvordan medlemmene av det styrende råd har behandlet greske og hebraiske ord på en amatørmessig måte.

De viser at de ikke har noen forståelse av prinsippene for leksikalsk semantikk, hvordan man kan finne betydningen av greske, arameiske og hebraiske ord som brukes i Bibelen. De har ingen kompetanse til å foreta slike studier selv, og deres metode er at de ser i gresk-engelske ordbøker, og når de finner en betydning blant mange som passer til deres teologi, så velger de denne betydningen.

Jeg vil nevne at dette står i skarp contrast til medlemmene av den opprinnelige New World Bible Translation Committee, som arbeidet i 1940- og 1950-årene. De utførte mange leksikalske studier, og de fant betydninger for greske og hebraiske ord som ikke finnes i ordbøkene. De foretok også grammatiske studier, og de trakk riktige konklusjoner som ikke fantes i noen grammatikker påden tiden. Disse vitenskapelige studier fortsatte i mange år etter at New World Translation var fullført, og flere av dem ble publisert i Vakttårnet i 1940-, 1950-, og 1960-årene.

 Denne mangel på kompetanse blant medlemmene av det styrende råd har fått enorme konsekvenser for vitner som har blitt ekskludert på grunn av  medlemmene av det styrende råds gale forståelse av ord i Bibelens originaltekst.

SAMMENBLANDINGEN AV BEGREPENE «GRISKHET» OG «BEGJÆR»

Mangelen på vitenskapelig kompetanse kan illustreres ved den måten medlemmene av det styrende råd behandler ordet «begjær» Jeg siterer Insight on the Scriptrures 1, side 1006. (sitert November 20, 2024):

Covetousness. When greediness has as its object that which belongs to another, it becomes covetousness. In the Christian Greek Scriptures the same Greek word is used for “greediness” and “covetousness.”

Begjærlighet. Når griskhet har som sitt objekt noe som tilhører en annen, blir det begjær. I De kristne greske skrifter blir det samme ordet brukt for «griskhet» og «begjær».

Jeg har sitert og oversatt den engelske gjengivelsen, for i den norske Innsikt i De hellige skrifter 1, side 781, mangler den første storsetningen, og teksten er:

Begjærlighet. I De kristne greske skrifter blir det samme greske ordet gjengitt med både «griskhet» og «begjærlighet».

Den engelsk definisjonen er klart uriktig, og den er i strid med definisjonen av griskhet i studienoten til Kolossrne 3:5, hvor det sies at griskhet er «et umettelig begjær etter å få mer». Leksikonet Wiktionary er enig i denne definisjonen:

 Egenskapen å være grådig: umettelig begjær, særlig etter penger og andre eiendeler. Tradisjonelt innenfor den katolske kirke ansett som én av de syv dødssynder.[1]

Grådighet er et umettelig begjær, en form for begjær som ikke kan tilfredstilles.

Jeg vil nå se på betydningen a det greske ordet epithymia («begjær»). The Greek-English Lexicon av Bauer, Arndt og Gingrich definerer epithymia på følgende måte:

1. Et nøytralt uttrykk. I klassisk gresk…ønske om andre ting…ønske om å gjøre forretninger…ønske om sjelen.
2. I en god betydning…å lengte etter noe…å ha et sterkt ønske…å ha en sterk lengting.
3. I en dårlig betydning, et ønske om noe…noe som er forbudt (så tidlig som Platon).

Jeg skal gi noen eksempler på punktene2 og 3:

Lukas 22:15

¹⁵ Og han sa til dem: «Jeg har inderlig ønsket (epithymia) å spise dette påskemåltidet sammen med dere før jeg lider.

Filipperne 1:23

 ²³ Jeg er under press fra disse to ting; men det jeg virkelig ønsker (epithymia), er frigjørelsen og det å være sammen med Kristus, for dette er ganske visst langt bedre.

Rom 13:14

¹⁴ Men ikle dere Herren Jesus Kristus, og legg ikke på forhånd planer med tanke på kjødets begjær (epithymia).

1 Pet 2:11

¹¹ Dere elskede, jeg formaner dere som utlendinger og midlertidige innbyggere til å fortsette å avholde dere fra de kjødelige begjær (epithymia), som fører krig mot sjelen.

De første to eksemplene viser en positiv bruk av epithymia, og de to siste eksemplene viser en negativ bruk. Ordet epithymia forekommer 37 ganger i De kristne greske skrifter. Men ikke noe eksempel har betydningen «et umettelig begjær». Dette viser at ordet epithymia («begjær») har en helt annen betydning enn «griskhet». Når derfor Innsikt og studienoten til Romerne 1:29 i Studiebibelen viser at «begjærlighet» og «grådighet» kan ha samme betydning, så er det fullstendig feil.

Begjærlighet er en sterk eller svak, positivt eller negativt ønske om noe. Og dette ønsket kan bli tilfredstilt.  Grådighet er umettelig ønske, et sterkt negativt ønske som ikke kan bli tilfredstilt.

KONSEKVENSEN AV Å OVERSETTE FLERTALLSFORMEN AV PLEONEKTĒS MED «GRÅDIGE»

De som blir Jehovas vitner, studerer Bibelen i flere måneder før de blir døpt. I løpet av denne tiden arbeider de hardt for å forandre sin personlighet. Det som de lærer på møtene, hjelper dem til å forandre sin personlighet. Samværet med menighetens medlemmer hjelper dem også til dette.

På grunn av ufullkommenhet vil noen av menighetens medlemmer noen ganger ha urette ønsker, og noen av dem kan også ha et urett begjær. Men at medlemmene av menigheten skulle uttrykke grådighet — et sterkt ønske som ikke kan bli tilfredstilt— er noe vi venter nesten aldri vil skje. Men på tross av dette spiller grådighet en stor rolle for medlemmene av det styrende råd i forbindelse med eksklusjonsgrunner.

Jeg har vist ovenfor at medlemmene av det styrende råd har blandet sammen begjær og grådighet. Og på grunn av dette, vil de eldste tro at grådighet kan anvendes på mange kristne. Men hvis vi bruker ordet i dets rette språklige betydning, vil grådighet nesten aldri forekomme blant kristne.

I tillegg til det faktum at grådighet er en ekstrem egenskap, som vi ikke venter at kristne legger for dagen, kan vi også spørre: Hvordan skal vi kunne vite at en person er grådig? Fordi de eldste ikke kan lese sinnene og hjertene til menighetens medlemmer, er det umulig for dem å vite om noen har et umettelig ønske om noe som ikke kan tilfredstilles. Veiledningen fra medlemmene av det styrende råd er at de eldste skal se etter handlinger som viser at noen er grådige. Det er en mengde handlinger som kan tolkes som et uttrykk for grådighet, men som ikke behøver å være det.

Hvis vi tror et Bibelen er Guds inspirerte ord, må vi også tro at de eksklusjonsgrunnene som Paulus skrev ned, er klare og lette å identifisere. Dette ville selvsagt utelukke at en følelse eller sinnsinnstilling, slik som grådighet, ville være en eksklusjonsgrunn, uansett hvor sterk denne følelsen ville se ut til å være.

Men dette er akkurat det som medlemmene av det styrende råd hevder, at den umettelige følelsen grådighet er en eksklusjonsgrunn. De eldste er også blitt bemyndiget til å tolke når et medlem av menigheten er skyldig i grådighet. Dette betyr at vitnene kan bli ekskludert på grunn av magefølelsen til medlemmene av en komitè av eldste. Dette fører til forvirring og til urettferdige dommer.

KONSEKVENSEN AV Å OVERSETTE PLEONEKTĒS MED «EN SOM URETTMESSIG UTNYTTER ANDRE»

Hvordan kan vi se på uttrykket «en som urettmessig utnytter andre» i lys av Jehovas personlighet? Et grunnleggende prisipp som er et uttrykk for Jehovas rettferdighet, er at ingen skal erklæres skyldig på grunn av antagelser. Dette ser vi i Guds lov til Israel hvor det måtte være to eller tre øyenvitner for å dømme noen skyldig i en alvorlig synd. Dette kravet har blitt gjentatt i De kristne greske skrifter.

De første punktet vi bør tenke over, er at handlingen å utnytte andre på en urett måte er noe som kan bevises ved to eller tre vitner. Hvordan kan vi si det? Sammenhengen til verbet pleonekteō viser at betydningen er å utnytte noen på uærlig vis eller ved bruk av makt. Substantivet pleonektēs er et verbalsubstantiv som er avledet av pleonekteō, og endelsen -tēs viser også at det er et agentsubstantiv. Dette betyr at handlingen til verbet pleonekteō blir uttrykt nominalt av pleonektēs. Og fordi betydningen av pleonekteō er urettmessig å utnytte andre, må substantivet pleonetēs ha betydningen «en utnytter av andre». Denne handlingen vil være synlig.

Det andre poenget vi bør tenke over, er at den handlingen som uttrykkes ved substantive pleonektēs, ikke er tvetydig på noen måte, men den er klar. Og slik en klart identifiserbar handling er i samsvar med Guds personlighet. Hvis vi ser på Tabell 1.5, ser vi at «en som urettmessig utnytter andre» passer godt inn sammen med de andre eksklusjonsgrunnene, og at utrykket er like klart som de andre seks eksklusjonsgrunnene. Men «en grådig person» passer ikke sammen med de andre, siden dette uttrykket er abstrakt og tvetydig og mangler en klar definisjon.

Tabell 1.5 De sju eksklusjonsgrunnene som er ført opp i 1. Korinter kapitlene 5 og 6

En som praktiserer ulovlige seksuelle samleier,

En som praktiserer avgudsdyrkelse.

En uforbederlig tyv.

En som urettmessig utnytter andre.

En dranker.

En som praktiserer baktaling og spott.

En som praktiserer utpressing eller ran.

Eksklusjon er noe som svært sjelden skulle skje. Men i ekstreme situasjoner, når en person er gjennomsyret med en av de eksklusjonsgrunnene Paulus nevner, er eksklusjon nødvendig. I en slik situasjon når en person «urettmessig utnytter andre», så har komiteen av eldste en konkret sak å behandle, og deres avgjørelse vil ikke være basert på deres magefølelse eller på deres tolkning. Dette er en viktig grunn til at uttrykket «en som urettmessig utnytter andre» er i samsvar med Jehovas personlighet, men det er ikke tilfellet med uttrykket «en grådig person». Jehova ønsker at alle hans tjenere, innbefattet dem som har brutt hans lover, skal behandles på en rettferdig måte.

[1].  https://no.wiktionary.org/wiki/gr%C3%A5dighet.

KONKLUSJON

 En viktig grunn for at griskhet er en eksklusjonsgrunn, er at medlemmene av det styrende råd ikke forstår prinsippene for leksikalsk semantikk (hvordan man kan finne ordenes betydning). De har ikke den ydmykhet som skal til for å innrømme sine begrensninger når det gjelder betydningen av ordene i Bibelens grunntekst. Derfor har de laget en mengde eksklusjonsgrunner som ikke har noen støtte i Bibelen. Dette har ført til at Jehovas sauer, som har gått i en gal retning, i stedet for å få hjelp, har blitt kastet ut i det ytterste mørke på grunn av påbudet om at slike sauer skal bli skydd og bli fullstendig isolert.

Det sentrale ord i denne studien har vært det greske ordet pleonektēs. Dette er verbalsubstantivet til verbet pleonekteō. Når vi ser på ordets bruk i Septuaginta og i De kristne greske skrifter, ser vi at betydningen er å tilegne seg vinning ved å utnytte andre på en uærlig måte eller ved bruk av makt. Siden et verbalsubstantiv har samme betydning som verbet, må substantivet pleonektēs referere til en person som gjør dette.

I 1. Korinter 6:10 refererer pleonektēs til en person som fortjener å bli ekskludert. De handlinger som substantivet viser til, har nå blitt en iboende del av personligheten til den personen som fortjener å bli ekskludert. Derfor betegner en pleonektēs en person som er gjennomsyret av å søke personlig vinning ved å utnytte andre, en person som er uforbederlig hva dette angår.

Medlemmene av det styrende råd forstår ikke at substantivet pleonektēs uttrykker de samme handlinger som verbet pleonekteō. Konsekvensen av dette er at vitner blir ekskludert på grunn av de eldstes oppfatning av deres ønsker og deres sinnsinnstilling. Dette er et klart brudd på De hellige skrifter, og det er i strid med Jehovas rettferdige normer.