DE 11 EKSKLUSJONSGRUNNENE 3 (I): DRUKKENSKAP OG MISBRUK AV NARKOTIKA

—OVERSIKT—

Beruselse av alkohol og narkotika er innbefattet i det greske ordet methysos («en drukkenbolt»). En person som har vært beruset én gang, to ganger eller fem ganger er ikke en methysos. Bare personer som er gjennomsyret av drukkenskap, som praktiserer dette, kan bli karakterisert som en methysos.

Ifølge Jakob 5:14-20, har et utvalg av eldste ingen rett til å spørre en synder om hans anger og kreve gjerninger som passer for anger. Anger er en sak mellom synderen og Gud og ikke mellom synderen og de eldste.

Bare ett spørsmål er aktuelt på dette utvalgsmøtet: Har broren sluttet med sitt misbruk av alkohol eller narkotika, og har han bedt Jehova tilgi hans synder? Hvis han bekrefter dette, er de eldste nødt til å akseptere det, og de kan ikke ekskludere ham hvis de følger Bibelen. Hvis han ikke har sluttet, bør han bli ekskludert.

BETYDNINGEN AV AGENT-SUBSTANTIVER (NOMEN AGENTIS)

Paulus drøfter eksklusjonsgrunner i 1. Korinter 6:9, 10:

⁹ Hva? Vet dere ikke at urettferdige ikke skal arve Guds rike? Bli ikke villedet. Verken utuktige eller avgudsdyrkere eller ekteskapsbrytere eller menn som blir brukt til unaturlige formål, eller menn som ligger med menn, ¹⁰ eller tyver eller griske eller drankere eller spottere eller utpressere skal arve Guds rike.

Vi merker oss at eksklusjonsgrunnene blir uttrykt som substantiver og ikke som verb. Verb viser hva mennesker gjør, og substantiver viser hva mennesker er. Det norske akademis ordbok definerer nomen agentis (agent-substantiv) på følgende måte: «substantiv som er avledet av et verb, og som betegner den personen som utfører verbalhandlingen.»

Noen agent-substantiver er: skaper, veileder, danser, spiller, forkynner, svindler og lærer. Greske nomen agentis er alieus («fisker»), som kommer fra verbet alieuō («å fiske») og hiereus («prest») som kommer fra verbet hierateuō («å tjene som prest»).

For å illustrere bruken av nomen agentis som eksklusjonsgrunner, henviser jeg til pornē, som er hunkjønnsformen til pornos. Greske leksika viser at pornē refererer til en prostituert, en som har ulovlige seksuelle samleier som yrke. På lignende måte er ikke en pornos en mann som har hatt ulovlig seksuelt samleie én gang, to ganger eller fem ganger. Men en pornos er en mann hvis liv er sentrert rundt ulovlige seksuelle samleier, en mann som er gjennomsyret av disse handlingene.

En kleptēs er ikke en person som har stjålet noe én gang, to ganger eller fem ganger. Men Johannes 12:6 viser at Judas var en tyv, fordi «han pleide å ta de pengene som ble lagt i den (pengekassen)». Fokus i denne studien er det greske nomen agentis methysos, som ikke refererer til en som har vært beruset én gang, to ganger eller fem ganger, men til en som praktiserer drukkenskap, til en dranker, elleren som blir beruset av narkotika.

En methysos er ikke en person som har vært beruset én gang, to ganger eller fem ganger. Men en methysos er ensom er gjennomsyret av drukkenskap, en som er en dranker eller en som blir beruset av narkotika.

Eldsteboken «Vær hyrder for Guds hjord» kapittel 12, punktene 18 og 19, sier:

18 Alkoholmisbruk: (1. Kor 5:11; 6:9, 10; it-1 s. 408–409; lvs s. 20–21, 83) Det er nødvendig å nedsette et domsutvalg når noen praktiserer det å drikke seg full, eller hvis et enkelt tilfelle av fyll er allment kjent. (w83 15.9. s. 8) De følgende skriftstedene viser hvordan Bibelen beskriver det å drikke for mye: Job 12:25; Salme 107:27; Ordspråkene 20:1; 23:29–35; Jesaja 24:20.

19. Hvis en person bekjenner for en eldste at han ved en anledning har drukket seg full i en privat setting, for eksempel hjemme hos seg, og det ikke er allment kjent, kan det være tilstrekkelig at den eldste gir ham klar veiledning. Den eldste bør uansett informere koordinatoren for eldsterådet om saken.

Det er tre sidere ved beruselse som vil bli drøftet:

• De kristne greske skrifter forbinder beruselse med å drikke for mye vin. Er andre måter å bli beruset på innbefattet i denne eksklusjonsgrunnen?
• Hva innebærer det å være en drukkenbolt, en som er gjennomsyret av drukkenskap?
• Fordi drukkenskap utvikler seg til en sykdom i hjernen, hvordan bør drukkenbolter og de som blir beruset ved hjelp av narkotika og som har blitt ekskludert, behandles?

ER BERUSELSE AV NARKOTIKA INNBEFATTET I VERBENE METHYŌ OG METHYSKŌ?

Verbet methyō har betydningen «å bli beruset» (Mounce), og ifølge 1. Korinter 6:10 fortjener en methysos («en drukkenbolt») å bli ekskludert. Det er viktig å forstå hva verbene methyō og methyskō, som begge referer til å bli beruset, innbefatter. Hver av disse forkommer fire ganger i De kristne greske skrifter, og de er forbundet med for mye vin (oinos).

Det hebraiske ordet shēkhār («øl») forekommer 16 ganger i De hebraiske skrifter, inkludert i Mika 2:11. Men det finnes ikke noe gresk ord for øl i De kristne greske skrifter. Det er mulig å bli beruset ved å drikke øl, og siden fokus i eksklusjonsgrunnen er beruselse, er det innlysende at å bli beruset av øl også er innbefattet i verbene methyō og methyskō.

Men det er enda mer. Den greske skribenten Plotinus viser at noen ble beruset ved hjelp av nektar, og det førte til en mystisk forening med en gud. (DNTT I, side 513) Såkalt Kretisk vin ble laget av opium, og den kunne føre til beruselse:

Romerne brukte en drikk laget av opium med navnet Kretisk vin som en hjelp til å sove, foruten «mekonion», som ble laget av valmueblader, men som virket dårligere. Opium kunne bli kjøpt som små biter i spesielle butikker på markedet. I selve Roma anbefaler Galen en slik kjøpmann på Via Sacra nær Forum.[1]

I den gamle verden var det andre måter å bli beruset på enn ved hjelp av vin og opium, for eksempel ved å bruke planten Henbane (hyoscyamus niger). En artikkel som drøfter hvordan folk i oldtiden brukte rusmidler, sier om bruken av Henbane:

Plinius beskriver virkningen av denne planten som beruselse, enten den ble innåndet, røkt eller spist. Den ble ofte tatt som endel av en cocktail av hallusinogene stoffer, som ble brukt i magisk eller medisinsk hensikt.[2]

Artikkelen sier også:

Det var mer enn et dusin måter å komme bort fra virkeligheten på i oldtiden i Middelhavsområdet. De mest brukte midlene var opium og hamp…Det er en interessant passasje i Odysseen av Homer hvor Helen fra Troya blander vin med et middel «som tok vekk smertefulle minner foruten smerte og sinne. De som tok dette midlet oppløst i vin ville ikke felle en tåre selv om en forelder døde, ja selv ikke om ens bror eller sønn ble drept foran ens øyne».

Det kan ikke være noen tvil om at drikker av vin, øl, nektar og opium som fører til beruselse, er inkludert i verbene methyō og methyskō («å bli beruset»), og det samme må være tilfellet med planten Henbane og en cocktail av hallusinogene stoffer. Denne konklusjonen støttes av ordene til Paulus i Efeserne 5:18 (NV18):

¹⁸ Og drikk dere ikke fulle (methyskō) på vin, for det fører til alvorlige utskeielser (asōtia).

Substantivet asōtia har betydningen «en oppførsel hvor man mangler bekymring eller tanke for konsekvensen av ens handling, dårlige handlinger, hensynsløse handlinger». (Louw og Nida) Dette verset viser at det som er fokus i verbene methyō og methyskō, ikke er å drikke vin, men å bli beruset. Vi ser den samme tanken om konsekvensene av å bli beruset i De hebraiske skrifter:

Job 12:25

²⁵ De famler i mørke, hvor det ikke er lys, så han kan få dem til å virre omkring som en full mann.

Salme 107:27

²⁷ De raver og sjangler som en full mann, og endog all deres visdom viser seg å være forvirret.

Ordspråkene 20:1

¹ Vinen er en spotter, rusdrikken er støyende, og ingen som farer vill ved den, er vis.

Ordspråkene 23:29-35

²⁹ Hvem har ve? Hvem har ubehag? Hvem har stridigheter? Hvem har bekymring? Hvem har sår uten grunn? Hvem har sløve øyne? ³⁰ De som drøyer lenge ved vinen, de som kommer for å prøve blandet vin. ³¹ Se ikke på vinen når den viser sin røde farge, når den funkler i begeret, når den renner så lett. ³² Til slutt biter den som en slange, og den utskiller gift som en hoggorm. ³³ Dine øyne ser underlige ting, og ditt hjerte taler fordervede ting. ³⁴ Og du kommer visselig til å bli lik en som ligger i havets hjerte, ja lik en som ligger i toppen av en mast. ³⁵ «De har slått meg, men jeg ble ikke syk; de har banket meg, men jeg visste det ikke. Når skal jeg våkne? Jeg skal få tak i enda mer av den.»

Isaiah 24:20

²⁰ For det skal vise seg at den som er ond, ikke har noen framtid; de ugudeliges lampe, den skal bli slokket.

Konklusjonen på denne seksjonen er at den dårlige oppførslen til en beruset person, er grunnen til at drukkenskap er en eksklusjonsgrunn. Dette viser at hvordan en person blir beruset, ikke er viktig, men det er berusede personers dårlige oppførsel som er det betydningsfulle. Vi har derfor gode grunner til å konkludere at både det å bli beruset av alkohol og av narkotika er innbefattet i verbene methyō og methyskō.

Å bli beruset av vin, øl, eller noen annen drikk eller å bli beruset av narkotika er innbefattet i de greske verbene methyō og methyskō.

[1].  https://www.historyextra.com/period/ancient-history/ancient-drug-use-history-how-what-for-opium-hemp/.

[2]. Ibid.

HVORDAN SKAL EN METHYSOS, EN DRUKKENBOLT, BLI BEHANDLET?

Avgjørelsen til et utvalg av eldste om a ekskludere eller ikke ekskludere en person burde bli tatt på et mekanisk grunnlag. Definisjonen av «mechanic» i Merriam-Webster Dictionary er:

 Done as if by machine: seemingly uninfluenced by the mind or emotions, of or relating to technicalities or petty matters.

Utført som av en maskin; tilsynelatende ikke influert av sinn og følelser; heller ikke basert på teknikaliteter eller uvesentlige forhold.

Det er to bibelske grunner for eksklusjon:

• Det må være to eller tre øyenvitner eller en bekjennelse.
• Synderen må praktisere de handlinger som er eksklusjonsgrunner på tidspunktet for møtet med de eldste.

Punkt 1) blir direkte uttrykt både i De hebraiske skrifter og i De kristne greske skrifter. Punkt 2) er basert på det greske ordet methysos «drukkenbolt». Bokmålsordboka definerer drukkenbolt på følgende måte: «Person som jevnlig drikker så store mengder alkohol at det går utover helse, økonomi og relasjoner». Merriam-Webster Dictionary definerer drukkenbolt som «en som vanemessig er beruset».

Hvordan kan disse definisjonene bli anvendt på den kristne menighet? Ordet methysos refererer til en person som er en drukkenbolt, en som vanemessig er beruset, og ikke til en som var en drukkenbolt. Men desverre blir eksklusjoner av personer som var drukkenbolter eller som var andre urette ting gjort i stor skala på diktat fra medlemmene av det styrende råd.

Dette innebærer at hvis en person har misbrukt alkohol eller narkotiske stoffer over en tid, men forteller de eldste at han har sluttet med dette og har bedt Jehova tilgi ham, ikke kan bli ekskludert, hvis Bibelens normer blir fulgt. Må de eldste akseptere og tro på det denne broren sier? Absolutt! Bibelen gir ikke de eldste rett til å vurdere om broren angrer sine handlinger og har omvendt seg, eller å kreve «gjerninger som passer for anger» som bevis for dette. Dette er noe medlemmene av det styrende råd har funnet opp i strid med Bibelen. Anger og omvendelse er noe som skal være mellom Jehova og en synder, og det er ikke noe som de eldste har rett til å vurdere.

HVORDAN MØTET MED EN SOM HAR GJORT ALVORLIGE SYNDER, SKAL FOREGÅ

Vi blir ikke holdt i uvitenhet om hvordan Jehova ønsker at de eldste skal handle i forbindelse med medlemmer av menigheten som har begått alvorlige synder. Jehovas veiledning finnes i Jakob 5:14-20:

¹⁴ Er det noen blant dere som er syk (astheneō)? La ham kalle til seg menighetens eldste, og la dem be over ham og gni ham inn med olje i Jehovas navn. ¹⁵ Og troens bønn skal gjøre den som ikke føler seg vel, (kamnō) frisk (sōzō), og Jehova skal reise ham opp. Og hvis han har begått synder, skal det bli tilgitt ham.

¹⁶ Bekjenn derfor åpent DERES synder for hverandre, og be for hverandre, så dere kan bli helbredet (iaomai). Et rettferdig menneskes påkallelse har stor kraft når den er i virksomhet. ¹⁷ Elịa var et menneske med de samme følelser som vi, og likevel bad han i bønn om at det ikke måtte regne; og det regnet ikke over landet i tre år og seks måneder. ¹⁸ Og han bad igjen, og himmelen gav regn, og landet frambrakte sin grøde.

¹⁹ Mine brødre, hvis noen blant dere blir villedet (planaō) og kommer bort fra sannheten og en annen får ham til å vende om, ²⁰ da skal dere vite at den som får en synder til å vende om fra sin veis villfarelse, vil frelse hans sjel fra døden og dekke over en mengde synder.

Jeg skal analysere ordene til Jakob. Det greske ordet i vers 14 som blir oversatt med «syk» er (astheneō), som ifølge Louw og Nida har betydningen «å være syk, å være i en tilstand av inhabilitet eller svakhet». Vennligst se på de to passasjene som følger:

2. Korinter 13:9

⁹ Vi gleder oss virkelig når vi er svake (astheneō) og dere er sterke; og dette ber vi om: at dere må bli brakt i den rette tilstand.

2. Korinter 12:10

¹⁰  Derfor finner jeg behag i svakheter (astheneia), i fornærmelser, i nødssituasjoner, i forfølgelser og vanskeligheter, for Kristus. For når jeg er svak (astheneō), da er jeg sterk.

Verbet astheneō forekommer 32 ganger i De kristne greske skrifter. I de fleste tilfeller refererer ordet til sykdom. Men i 2. Korinter 12:10 og 13:9 refererer det til å være svak. I 12:10 finnes både verbet astheneō og substantivet astheneia. Jakob bruker også verbet kamnō i 5:15. Ifølge Louw og Nida er betydningen «å være syk, men den mulige implikasjon av å være utmattet eller å tæres vekk», og Mounce har betydningen «å bli sliten på grunn av anstrengelse, å bli trett av arbeid». NV18 bruker ordene «den syke», men oversettelsen kunne også ha vært «den svake» eller «den slitne».

Vers 15 har verbet sōzō som kan kaste lys over situasjonen. Ifølge Louw og Nida betyr verbet «å redde fra fare, å gjenopprette den tidligere tilstand av sikkerhet og velvære; å få noen til å oppleve Guds frelse». Ifølge Mounce er betydningen «å redde, frelse, å bevare noen uskadd».

Verbet sōzō forekommer 99 ganger i De kristne greske skrifter, og i de fleste tilfeller i betydningen «å frelse» i ordets religiøse betydning. Jakob bruker sōzō i 1:21, 2:14, 4:12 og 5:20 i denne religiøse betydning, og derfor er det sannsynlig at verbet har denne betydningen også i 5:15. I vers 16 blir iaomai brukt, og NV18 har gjengivelsen «gjøre frisk». Ifølge Louw og Nida er betydningen «å få noen til å bli friske igjen etter å ha vært syke», og Mounce har betydningen «å helbrede, gjøre frisk, å helbrede åndelig, å bringe noen tilbake fra an tilstand av synd og fordømmelse». Verbet forekommer 26 ganger i De kristne greske skrifter, både som bokstavelig helbredelse og som åndelig helbredelse.

Fordi Jakob bruker verbet sōzō fire ganger i betydningen «frelse», er det logisk at verbet også har denne betydningen i 5:15 med henvisning til hva bønn kan utrette. Dette betyr at den første setningen i vers 14 med verbet kan astheneō kan oversettes med «Er noen svak iblant dere?» i stedet for «Er noen syk iblant dere?», og den midtre setningen i vers 16 med verbet iaomai kan oversettes med «slik at dere kan bli sterke igjen» i stedet for «slik at dere kan bli helbredet».

Det Jakob drøfter, er hvordan en kristen som har blitt åndelig svak og nedtrykt, igjen kan bli åndelig sterk.

Det kan være forskjellige grunner til at en kristen blir svak, for eksempel at vedkommende har begått synder. Jakobs oppfordring er: «Bekjenn derfor åpent deres synder for hverandre.» Hvis en svak kristen har bekjent sine synder for de eldste, hva bør de så gjøre? Skal de spørre: «Har du angret dine synder?» og «Kan du vise til gjerninger som beviser at du angrer?» Nei, de vil ikke stille slike spørsmål, og de vil ikke vurdere om han har angret sine synder eller ikke. Men de vil be for ham, for de vet at «et rettferdig menneskes påkallelse har stor kraft».

De kan ikke tilgi brorens synder. Men de var sikre på at når han kom til dem og bekjente sine synder, så ville Jehova tilgi ham.

Jakob forteller ikke direkte hva slags synder en person som oppsøker de eldste, har gjort. Alle kristne synder hver dag, og de ber til Jehova om tilgivelse. Det er flere grunner til å tro at Jakob hadde alvorlige synder i tankene. En grunn er at kristne ikke vil bekjenne små synder overfor de eldste. En annen grunn er at den kristne var så svak at han ikke klarte å be til Jehova om tilgivelse. Men han trengte hjelp fra de eldste for å gjøre det. En tredje grunn er det greske ordet sōzō, som tydeligvis blir brukt i religiøs betydning for å oppnå frelse. Mindre synder ville ikke ha noe med en persons frelse å gjøre, men alvorlige synder kunne hindre en persons frelse.

Versene 19 og 20 støtter den oppfatning at Jakob hadde alvorlige synder i tankene:

¹⁹ Mine brødre, hvis noen blant dere blir villedet og kommer bort fra sannheten og en annen får ham til å vende om, ²⁰ da skal dere vite at den som får en synder til å vende om fra sin veis villfarelse, vil frelse hans sjel fra døden og dekke over en mengde synder.

Disse to versene konkluderer den drøftelsen som begynner i vers 14. Og det er ett ord som forbinder vers 20 med vers 15, nemlig sōzō («å frelse»).  Verse 15 sier at troens bønn vil frelse (sōzō) den svake (kamnō). Den som ville bli frelst ifølge vers 15, var «den svake», og den som ville bli frelst ifølge vers 20, var «en synder». Vers 19 sier at synderen er «en som har blitt villedet og som har kommet bort fra sannheten», og vers 20 snakker om «hans veis villfarelse».

Verbet planaō, som blir oversatt med «blir villedet», har betydningen «ikke lenger å tro på det som er sant, men begynne å tro det som er falskt» ifølge Louw og Nida, og «å lede vill, forlede, bedra, og fare vill» ifølge Mounce. Jakob bruker verbet planaō i 1:16 i betydningen «villede, fare vill», og i 1. Johannes 2:26 og 3:7 blir ordet brukt i samme betydning. Dette viser at å være skyldig i planaō er en alvorlig synd. I vers 20 blir det tilsvarende substantivet planē  brukt, og det blir oversatt med «sin veis villfarelse» av NV18. Betydningen av dette substantivet er «en oppførsel som avviker mye fra det som er moralsk riktig» ifølge Louw og Nida og «vandring, bedrag, forfalskning, falsk oppfatning» ifølge Mounce. Følgende alvorlige synder blir uttrykt med substantivet planē i Efeserne 4:14 (over), 2. Tessaloniker 2:11 (i midten) og 1. Johannes 4:6 (under):

¹⁴ for at vi ikke lenger skal være spedbarn, kastet omkring som av bølger og ført hit og dit av enhver lærdoms vind ved menneskers knep, ved list når det gjelder å uttenke villfarelse (plane).

¹¹ Og derfor lar Gud en villfarelsens virksomhet (planē) nå dem, så de kan tro løgnen.

⁶ Vi er av Gud. Den som vinner kunnskapen om Gud, hører på oss; den som ikke er av Gud, hører ikke på oss. Det er slik vi merker oss sannhetens inspirerte uttalelse og villfarelsens inspirerte uttalelse (plane).

Det er helt klart at de synder som er nevnet i Jakob 5:19, 20, er alvorlige. Det mål som verset uttrykker, er å frelse synderen fra døden, og målet i vers 15 er at troens bønn kan frelse synderen. Likheten i situasjonen hvor synderen kaller de eldste til seg (versene 13-16), og i situasjonen hvor de eldste ikke ble tilkalt (versene 19 og 20) er at begge personene holdt på med eller praktiserte synder. I den siste situasjonen blir det vist at syndene var alvorlige, og det samme var tydeligvis tilfellet i den første situasjonen, for en bror ville ikke kalle eldste til seg for mindre synder.

Hvis situasjonen som er nevnet i versene 19 og 20 hadde hendt i dag, ville ikke synderne ha fått hjelp. Men de ville ha blitt ekskludert fra menigheten, selv om de hadde sluttet med syndene før møtet med de eldste. Men for Jakob er fokuset å hjelpe synderne og ikke å kaste dem ut av menigheten. Dette betyr at Jakobs ord representerer Guds veiledning for hvordan eldste kan hjelpe medlemmer av menigheten som har praktisert alvorlige synder, men som har sluttet med dette, uansett hvor alvorlige syndene har vært og hvor lenge de har blitt praktisert.

Bare personer som fremdeles praktiserer lovløshet og som synden har gjort harde, fortjener å bli ekskludert.

Alle andre må få hjelp til å gjenopprette et godt forhold til Jehova. Og som Jakob skriver: «den som får en synder til å vende om fra sin veis villfarelse, vil frelse hans sjel fra døden og dekke over en mengde synder.»

Møtet mellom de eldste og en svak bror som har begått alvorlige synder, blir beskrevet av Jakob. Ingen spørsmål blir stilt angående hans anger eller om han har gjerninger som beviser at han angrer. Men de eldste hjelper synderen «til å vende om fra sin veis villfarelse». De ber for ham, og hjelper ham til å bli sterk igjen. På grunn av deres hjelp frelser de ham fra døden.

HVORDAN KAN ORDENE TIL JAKOB BLI ANVENDT PÅ EN METHYSOS, EN DRUKKENBOLT ELLER EN NARKOTIKA-MISBRUKER?

Medlemmene av det styrende råd har gitt brødrene god veiledning for hvordan de kan behandle personer som misbruker alkohol. Vakttårnet for 15. september 1983, side 8. sier:

Bibelen ser på ingen måte gjennom fingrene med drukkenskap. Kristne tilsynsmenn er forpliktet til å sørge for at uforbederlige drankere som ikke angrer, ikke blir tolerert i den kristne menighet; de må utstøtes. (1. Korinter 5: 11—13; se også EN; Galaterne 5: 19—21.) Men de eldste bør først og fremst ønske å hjelpe slike som mer eller mindre uforvarende er blitt alkoholens offer, og som virkelig angrer. Hva bør så en eldste gjøre hvis en bror eller en søster som har drukket seg full, henvender seg til ham for å få hjelp?

For det første bør vi merke oss at det er forskjell mellom å drikke for mye ved en enkelt anledning av vanvare og det å være en dranker, en som har for vane å drikke seg beruset. Tenk på Noah, som ved en anledning drakk for mye vin og ble drukken. (1. Mosebok 9: 20, 21) Noah var ingen uforbederlig dranker. Det er ingenting i Bibelen som tyder på at han noen gang ble beruset igjen. — Jevnfør Hebreerne 11: 7.

En person behøver følgelig ikke å bli utstøtt bare fordi han er alkoholiker.Hvis han virkelig ønsker å slutte å drikke, bør han få mulighet til å bevise det. Men sett at han ved sine handlinger viser at han egentlig ikke ønsker å slutte. Sett at han har drukket seg full gjentatte ganger, og at alle rimelige forsøk på å hjelpe ham har vært mislykket. Da bør han ’utstøtes’ (EN), i samsvar med Paulus’ ord i 1. Korinter 5: 11—13 .

Ett viktig punkt i sitatet ovenfor er at forfatteren, uten direkte å si det, behandler det greske ordet methysos («en drukkenbolt») som et agent-substantiv. Den siste delen i grønn skrift inneholder gode råd. Om en person drikker alkohol hver dag, er han ikke nødvendigvis en methysos, en drukkenbolt, som fortjener å bli ekskludert.

Artikkelen snakker om «alle rimelige forsøk på å hjelpe ham» for å få ham til å slutte med sitt misbruk. Det er også positive ord som samstemmer med det Jakob har skrevet. En bror eller søster som har problemer med misbruk av alkohol eller bruk av narkotika, må få all mulig hjelp, slik Jakob skriver.

Men som siste utvei må de eldste behandle situasjonen på en mekanisk måte. Hvis misbrukeren sier til de eldste at han har sluttet med misbruket og har bedt Jehova tilgi ham, må han ikke bli ekskludert. Men hvis det viser seg at broren ikke holder sitt løfte, bør han bli ekskludert.

Bare en person som er en methysos bør bli ekskludert. Hvis misbrukeren sier han har sluttet med å drikke seg full eller sluttet med harde stoffer og bedt Jehova tilgi ham, må han ikke bli ekskludert.   Men hvis personen fortsetter med sitt misbruk, bør han bli ekskludert.

BEHANDLINGEN AV EN MISBRUKER AV ALKOHOL ELLER HARDE STOFFER ETTER AT HAN HAR BLITT EKSKLUDERT

Jeg har vist at det greske ordet methysos både referer til en som vanemessig drikker seg full og til en som bruker harde narkotiske stoffer. Det er imidlertid en forskjell på misbruk av alkohol og harde stoffer og de fem andre eksklusjonsgrunnene som Paulus nevner i 1. Korinter kapittel 6, fordi både alkoholisme og avhengighet av harde stoffer fører til en sykdom i hjernen. Dette betyr at på bakgrunn av Jakobs ord skulle vi vise disse to gruppene mer enn vanlig oppmerksomhet. De har behov for mye mer hjelp og støtte enn andre ekskluderte personer.

I den siste del av det 20. århundre og i begynnelsen av det 21. århundre ble de eldste oppmuntret til å oppsøke de ekskluderte én gang i året for å oppmuntre dem til å komme tilbake til menigheten. Denne ordningen opphørte for omkring ti år siden. Men Vakttårnet for august 2024 oppmuntret de eldste til å finne dem som var blitt ekskludert og hjelpe dem med å komme tilbake til menigheten. Vi leser på side 28 og 29:

¹⁰ Hva med dem som tidligere har blitt fjernet fra menigheten, kanskje for mange år siden? Det kan være at de har sluttet med det gale de gjorde. I noen tilfeller kan det være at de ikke engang husker hvorfor de ble fjernet fra menigheten. Uansett hvor mange ar de har vært borte, vil de eldste prøve å kon-takte dem og besøke hver enkelt. De eldste vil spørre om de kan be sammen med personen, og de vil varmt oppmuntre ham til å komme tilbake til menigheten. Siden han har vært borte fra menigheten i mange år, er han uten tvil veldig åndelig svak. Hvis personen har lyst til å komme tilbake, kan de eldste ordne med at noen studerer Bibelen sammen med ham allerede før han blir gjenopptatt. Det må alltid være de eldste som ordner med et slikt bibelstudium.

Dette er en utmerket ordning. Men medlemmene av det styrende råd hindrer drukkenbolter og de som er avhengig av narkotika til  å få den hjelp de trenger. Det er svært vanskelig å slutte å misbruke alkohol, og det er ekstremt vanskelig å slutte å bruke harde stoffer, slik følgende sitat viser:

Når folk blir avhengig av heroin, så er deres trang til dette stoffet så sterk, at selv om de vet hva konsekvensene vil være av å bruke heroin, så er det umulig for dem å la være å bruke stoffet. Dette betyr at tilbakefall til heroin er svært sannsynlig etter avrusing. Ofte opplever de som kjemper med heroin-avhengighet mange episoder med tilbakefall på veien mot å bli stoffri.[1]

For å være i stand til å overvinne avhengigheten må personen ha et sterkt ønske om å nå dette målet. Men det er nesten umulig å klare å slutte bare ved egne anstrengelser. Det er fire områder som er viktig for misbrukeren:

• Kontinuerlig hjelp og støtte fra fagfolk.
• Kontinuerlig støtte og hjelp fra nær familie.
• Kontinuerlig støtte og hjelp fra nære venner.
• Bruk av metadon.

Fordi medlemmene av det styrende råd forlanger at ekskluderte personer skal bli skydd og fullstendig isolert, vil støtte fra nær familie og nære venner være umulig. Fra 1973 til 2013 hadde medlemmene av det styrende råd bestemt at bruk av metadon var en eksklusjonsgrunn. I dag er det tillatt å bruke metadon. Men fordi støtte fra nær familie og nære venner er umulig, kan disse personene ikke få den hjelp som Vakttårnet for august 2024 oppfordrer de eldste til å tilby ekskluderte personer.

Det store ansvaret som medlemmene av det styrende råd har for dette blir drøftet i den følgende artikkelen «De 11 eksklusjonsgrunnene 3 (II) Drukkenskap og misbruk av narkotika»

[1]. https://americanaddictioncenters.org/methadone-addiction/pros-cons.