Det er viktig å ha i tankene at de eksklusjonsgrunnene som Paulus nevner i 1. Korinter kapittel 5 og 6 er uttrykt som substantiver og ikke som verb. Verb viser hva mennesker gjør, mens substantiver viser hva mennesker er. Dette betyr at kristne ikke skal bli ekskludert på grunn av deres handlinger, men på grunn av deres personlighet.
Å være en harpax (en utpresser eller ransmann) betyr at en person er gjennomsyret av den sterke negative følelse som fører til å presse eller rane andre mennesker. Dette er noe personen fortsetter å gjøre, for det er en del av hans personlighet.
Paulus drøfter eksklusjonsgrunner i 1. Korinter 6:9, 10:
9 Hva? Vet dere ikke at urettferdige ikke skal arve Guds rike? Bli ikke villedet. Verken utuktige eller avgudsdyrkere eller ekteskapsbrytereeller menn som blir brukt til unaturlige formål, eller menn som ligger med menn, 10 eller tyver eller griske eller drankere eller spottere eller utpressere skal arve Guds rike.
Vi merker oss at eksklusjonsgrunnene er uttrykt som substantiver og ikke som verb. Verb viser hva personene gjør, mens substantiver viser hva personene er. Alle eksklusjonsgrunnene er agent-substantiver (nomen agentis), og Det norske akademis ordbok definerer agent-substantiver som: «substantiv som er avledet av et verb, og som betegner den personen som utfører verbalhandlingen
Noen nomen agentis er: «skaper», veileder, danser, spiller, forkynner, svindler og lærer. Greske nomen agentis er alieus («fisker»), som kommer fra verbet alieuō («å fiske») og hiereus («prest») som kommer fra verbet hierateuō («å tjene som prest»).
For å illustrere bruken av nomen agentis som eksklusjonsgrunner, henviser jeg til pornē, som er hunkjønnsformen til pornos. Greske leksika viser at pornē refererer til en prostituert. På lignende måte er ikke en pornos en mann som har hatt ulovlig seksuelt samleie én gang, to ganger eller fem ganger. Men en pornos er en mann hvis liv er sentrert rundt ulovlige seksuelle samleier, en mann som er gjennomsyret av disse handlingene.
En kleptēs er ikke en person som har stjålet noe én gang, to ganger eller fem ganger. Men Johannes 12:6 viser at Judas var en tyv, fordi «han pleide å ta de pengene som ble lagt i den (pengekassen)». En methysos er ikke en som har vært beruset én gang, to ganger eller fem ganger, men det refererer til en som praktiserer drukkenskap, til en dranker.
Det ordet som jeg fokuserer på i denne studien, er harpax («en som presser elle raner noen»).
BETYDNINGEN AV DET GRESKE ADJEKTIVET HARPAX
Et adjektiv determinerer eller bestemmer et substantiv og viser dets karakteristikker, slik som «en vakker pike» og «et gammelt hus». Når et adjektiv står alene, er det ofte substantivert, det vil si at det fungerer som et substantiv. Ordet «eldste», for eksempel, er superlativformen av adjektivet «gammel», og adjektivet er substantivert.
I 1. Korinter 6:9, 10 er det ni substantiver som er nomen agentis, det vil si at de refererer til yrket eller egenskapene til de personer de refererer til — uttrykt i NV96 som: «utuktige, avgudsdyrkere, ekteskapsbrytere, menn som blir brukt til unaturlige formål, menn som ligger med menn, tyver, griske, drankere, og spottere». I tillegg til disse substantivene brukte Paulus også adjektivet harpax («utpresser, ransmann»). Dette adjektivet determinerer ikke noe substantiv, og derfor er det substantivert, det fungerer som er substantiv og viser yrket eller karakteristikkene til dem det referer til.
BRUKEN AV HARPAX OG BESLEKTEDE ORD I SEPTUAGINTA
Verbet harpazō forekommer 36 ganger i Septuaginta, og det har betydningen «å gripe lik et viltdyr, ta vekk med makt, å snappe vekk, å være rovlysten». (Mounce) Substantivet harpagma har betydningen «stjålne varer, bytte» (Accordance Lexicon). Jeg siterer 5. Mosebok 28:31 (over) og Esekiel 18:18 (under):
31 Din okse vil bli slaktet for dine øyne, men du kommer ikke til å spise noe av den. Ditt esel vil bli røvet (harpazō) framfor ditt ansikt, men det skal ikke vende tilbake til deg. Din sau vil bli gitt til dine fiender, men du kommer ikke til å ha noen som frelser.
18 Hva hans far angår: Fordi han gjorde seg skyldig i det rene bedrageri, fravristet en bror noe ved å rane ham og har gjort det som ikke er godt, midt iblant sine folk, se, derfor skal han dø for sin misgjerning.
Det passive partisippet harpazō i 5. Mosebok 28:31 har betydningen «plyndring». Esekiel 18:18 har både verbet harpazō og substantivet harpagma, og betydningen er «ved bedrageri å tilegne seg noe ved å bruke makt».
Adjektivet harpax forekommer én gang i Septuaginta, i 1. Mosebok 49:27, og betydningen er «glupsk som et vilt dyr, en som driver med utpressing og plyndring, en utpresser.» (Mounce):
27 Bẹnjamin kommer stadig til å rive i stykker (harpax) som en ulv. Om morgenen kommer han til å fortære dyret som er røvet, og om kvelden kommer han til å dele bytte.»
I dette skriftstedet modifiserer adjektivet harpax substantivet «ulv»: bokstavelig «en glupsk ulv, en ulv som ser etter bytte».
| Ordgruppen harpazō, harpagma, og harpax i Septuaginta har betydningen «å se etter bytte, å tilegne seg noe ved å bruke makt, å plyndre noen». |
BRUKEN AV HARPAX OG HARPAZŌ I DE KRISTNE GRESKE SKRIFTER
Verbet harpazō forekommer 14 ganger i De kristne greske skrifter, og jeg siterer Matteus 12:29:
29 Eller hvordan kan noen trenge inn i huset til en sterk mann og ta hans eiendeler hvis han ikke først binder den sterke mannen? Og så vil han plyndre (harpazō) hans hus.
Foruten 1.Korinter 5:10 og 6:10 forkommer adjektivet harpax to ganger i De kristne greske skrifter, og jeg siterer Matteus 7:15 og Lukas 18:11:
15 Vær på vakt mot de falske profeter, som kommer til dere i saueham, men som innvendig er glupske (harpax) ulver.
11 Fariseeren stilte seg opp og begynte å be for seg selv med disse ord: ’Gud, jeg takker deg for at jeg ikke er som andre mennesker — utpressere (harpax), urettferdige, ekteskapsbrytere, eller endog som denne skatteoppkreveren.
I Mateus 7:15 fungerer harpax som et adjektiv som modifiserer «ulver». Dette er akkurat de samme ordene som vi finner i 1. Mosebok 49:27, som jeg har sitert ovenfor. I Lukas 18:11 står harpax alene, og adjektivet er substantivert, slik det også er i 1. Korinter 5:10 og 6:10.
I De kristne greske skrifter har verbet harpazō betydningen «å plyndre», og det substantiverte adjektivet harpax harbetydningen «utpresser eller plyndrer».
Adjektivet «rovlysten» i definisjonen til Mounce har betydningen «å leve av bytte av andre dyr, særlig å fange byttet levende». Dette er den bokstavelige betydningen av adjektivet harpax, og det kan bli brukt i betydningen «en som driver med utpressing eller ran». Studiebibelen til 1. Korinter 6:10 har følgende gode forklaring:
de som presser andre for penger: Eller: «svindlere; ransmenn». Det greske ordet som er brukt her, sikter til det å ta eller skaffe seg noe fra en annen på en urettmessig måte ved å skape frykt gjennom bruk av makt, trusler eller andre pressmidler. Grunnbetydningen av dette ordet (hạrpaks) er ‘en som river til seg’. (Kingdom Interlinear) I Mt 7:15 er det samme greske ordet gjengitt med «glupske». Paulus sa at noen blant de kristne i Korint tidligere hadde gjort slike ting, men nå var blitt vasket rene. – 1Kt 6:11; se også studienote til Lu 18:11.
| Å være en harpax (utpresser eller ransmann) betyr at en person er gjennomsyret av å bruke makt overfor andre for å tilegne seg deres eiendeler. |
ANVENDELSEN AV ADJEKTIVET HARPAX I FORBINDELSE MED EKSKLUSJON
Eldsteboken «Vær hyrder for Guds hjord» kapittel 12, punkt 31 sier:
- Grådighet, gambling, pengeutpressing: (1. Kor 5:10, 11; 6:10; 1. Tim 3:8; it-1 s. 780–781; it-2 s. 1185–1186) De eldste blander seg vanligvis ikke bort i hva andre gjør når det gjelder spill om småpenger for moro skyld. Men hvis spill om småpenger går ut over en persons åndelighet eller får andre til å snuble, må det gis veiledning. Hvis han ikke reagerer positivt på veiledningen og oppførselen hans fortsetter å ha en negativ påvirkning på ham eller andre, kan han ikke regnes som et godt eksempel i menigheten. (Jes 65:11; w11 1.3. s. 12–14; w02 1.11. s. 31; g 3/15 s. 14–15) Hvis spillingen avslører at broren har en grisk holdning, som kanskje har ført til skade for ham selv eller andre, og han ignorerer gjentatte formaninger, vil det være riktig å nedsette et domsutvalg.
- Det kan bli nødvendig å nedsette et domsutvalg hvis en kristen uten å angre viser grådighet ved å presse noen til å betale en høy brudepris. – 1. Kor 5:11, 13; 6:9, 10; Hebr 13:5; w98 15.9. s. 24–25.
Å sette de tre ordene «grådighet, gambling og pengeutpressing» sammen er ulogisk. Spesielt pengeutpressing har ingen ting med gambling å gjøre. Grunnen for å sette disse tre ordene sammen er at tidligere ble gambling definert som utpressing, men i dag blir gambling forbundet med grådighet av medlemmene av det styrende råd. Som jeg har vist i andre artikler, så finnes ikke begrepene «grådighet» eller «griskhet» («et umettelig ønske om mer») i De hebraiske skrifter eller i De kristne greske skrifter. Dessuten har ikke utpressing noe forbindelse med gambling i det hele tatt. Jeg skal utdype dette.
ANVENDELSEN AV HARPAX PÅ GAMBLING ER BLITT FORANDRET
Første gang jeg ble klar over at gambling ble klassifisert som utpressing, var i boken Spørsmål vedrørende rikets tjeneste (1961), side 60. Denne boken ble skrevet for domsutvalg og reisende representanter.
Å kjøpe lodd eller å delta i pengespill eller å vedde i forbindelse med penger er en form for utpressing.
Vakttårnet for 15. April 1971, side 174, sier direkte at gambling er utpressing:
Det viser seg enda en gang at Guds Ord er den frigjørende kraft som virker på de enkelte. Sannheten er at hasardspill er utpresning. Det har sine røtter i grådighet og dovenskap og har en demoraliserende virkning, ettersom det ofte får folk til å gjøre andre gale ting. I betraktning av at alt dette er ting som blir fordømt av Gud, er det ikke vanskelig for en som ønsker å oppnå hans godkjennelse, å legge av en slik dårlig vane. — 1 Kor. 6: 9, 10; Ordspr. 21: 25.
Mange brødre i likhet med meg selv hadde problemer med å se at gambling var en form for utpressing, og i 1972 ble dette synspunktet forandret. Vakttårnet for 15. februar 1972, sidene 81, 82, sier:
9 Spill om penger blir ikke direkte nevnt i Bibelen. Hvordan bør så de kristne forholde seg til denne form for spill?
10 Noen vil kanskje si at det er en form for utpresning, som blir nevnt i 1 Korintierne 6: 10 (NW). En kan imidlertid innvende at ordet «utpresning» bringer tanken hen på bruk av makt, trusler eller andre former for press (for eksempel misbruk av myndighet) for å tvinge en person til å gi fra seg noe. Mennesker som spiller bort sine penger, er ikke glad for å tape dem, men de spiller som oftest frivillig og er fullt oppmerksomme på at de risikerer å tape penger. Hvis spill om penger ikke er utpresning, på hvilket grunnlag kan de kristne da ta avstand fra det?
11 Det finnes mer enn én bibelsk grunn for det. Det å spille om penger kan med rette betegnes som en form for havesyke eller griskhet, og griskhet blir i Guds Ord stemplet som avgudsdyrkelse. (1 Kor. 6: 9, 10; Kol. 3: 5, UO) Griskhet er uforenelig med det fundamentale bibelske påbud at vi skal elske vår neste som oss selv, og likeledes at et menneske skal utføre et ærlig, produktivt arbeid for å ha krav på fortjeneste. Hva fører spill om penger til?
Synet på gambling har blitt forandret mange ganger:
Gambling fortjener virkelig å bli oppfattet som en form for griskhet.[1]
Enhver form for gambling appellerer til en av menneskenes dårligste egenskaper — griskhet.[2]
Eldste skal ikke vanligvis involvere seg i hva enkelte gjør med hensyn til mindre former for gambling som underholdning.[3]
Hvis en persons gambling avslører griskhet, kanskje skader den ham eller andre, og han ignorerer gjentatt formaning, bør et domsutvalg bli dannet.[4]
Vi ser at i Vakttårnet for 1972 blir gambling sagt å være en form for griskhet, og i 1980 ble det sagt at enhver form for gambling fører til griskhet. Men Eldsteboken fra 2019 sier at gambling som underholdning ikke er galt, men i noen tilfeller kan gambling være griskhet. I slike tilfeller må eksklusjon vurderes.
Min artikkel «De 11 eksklusjonsgrunnene 1: Ikke ‘griskhet’, men ‘uærlig utnyttelse’ (pleonektēs)» viser at griskhet ikke er en eksklusjonsgrunn. Definisjonen av pleonektēs er: en person som er gjennomsyret av ønsket om å oppnå uærlig vinning ved å utnytte og bedra andre, en som er uforbederlig hva dette angår. Dette viser at oversettelsen av pleonektēs ikke skulle være «grisk person», men «en som utnytter andre på uærlig vis». En slik person fortjener å bli ekskludert.
ANVENDELSEN AV HARPAX PÅ EN FOR HØY BRUDEPRIS
Den eneste artikkel i Vakttårnet som anvender ordet «utpressing» på en handling, er en artikkel om for høy brudepris i Vakttårnet for 15. mars 1957, side 131:
Det er derfor ikke noe galt i å gi faren en festegave som kompensasjon for en datter han har oppfostret og utdannet. Det som er galt i forbindelse med en festegave eller en lobola, er det misbruk den kan føre til. Det er galt, ukristelig og uteokratisk hvis en far ikke nøyer seg med å betrakte den som en kompensasjon, men betrakter den som et middel til å skaffe seg fortjeneste av sitt eget barn på og derfor krever urimelig mye eller driver den rene utpresning eller stiller så store fordringer at det skaper vanskeligheter.
12 Gud hater alle utpressere, deriblant også dem som driver utpresning i forbindelse med festegaver og gjør sine egne døtre til en salgsvare. Alle slike griske personer som utgir seg for å være kristne, utsetter seg for å bli utstøtt eller bortvist fra den kristne menighet når som helst de foretar utpresning ved å kreve for høy lobola eller festegave. Paulus sa: «Nå skriver jeg til dere at dere bør slutte å ha omgang med en som blir kalt en bror og som er utuktig eller pengegrisk eller en avgudsdyrker eller en spotter eller en dranker eller en utpresser, og ikke engang spise sammen med et slikt menneske. . . . ’Fjern den onde mann fra deres midte.’» (1 Kor. 5: 11,13, NW) Den pris en utpresser forlanger, er urimelig høy, for han tar ikke hensyn til omstendighetene og krever mer enn en passende kompensasjon for tapet av datteren. Mannens pengegriskhet viser seg særlig hvis han fordrer så høy pris at ingen av de kristne på stedet har muligheter for å betale den, og hvis han er så oppsatt på å få den høye prisen at han gifter henne bort til en hedning som har råd til å betale den. Det røper mangel på kjærlighet til brødrene og en skadelig pengekjærhet. — 1 Tim. 6: 10.
Dette spørsmålet blir drøftet i min artikkel «A High Bride Price» i kategorien «Different actions». Konklusjonen er at en for høy brudepris ikke kan oppfattes som utpressing. For å understreke poenget vil jeg anvende situasjonen med en høy brudepris på det resonnementet som ble brukt for å forandre definisjonen av gambling fra utpressing til griskhet. Jeg bruker sitatet fra Vakttårnet for 15. februar 1972, som er sitert ovenfor:
10 Noen vil kanskje si at det er en form for utpresning, som blir nevnt i 1 Korintierne 6: 10 (NW). En kan imidlertid innvende at ordet «utpresning» bringer tanken hen på bruk av makt, trusler eller andre former for press (for eksempel misbruk av myndighet) for å tvinge en person til å gi fra seg noe. Mennesker som spiller bort sine penger, er ikke glad for å tape dem, men de spiller som oftest frivillig og er fullt oppmerksomme på at de risikerer å tape penger. Hvis spill om penger ikke er utpresning, på hvilket grunnlag kan de kristne da ta avstand fra det?
Grunnen til at det styrende råd sluttet å klassifisere gambling som utpressing, var at de forsto at gambling ikke innebar «å bruke makt eller trusler eller annen form for press…for å oppnå noe fra en som er uvillig», for dette er definisjonen av utpressing. Men kan ikke de samme tingene anvendes på en for høy brudepris? Absolutt! Her er det ikke snakk om bruk av makt, trusler, eller annen form for press i forbindelse med brudeprisen, og det er heller ikke en «uvillig person». Derfor kan en for høy brudepris ikke klassifiseres som utpressing.
Hvis brudeprisen er for høy, noe som er vanskelig å si med sikkerhet, så kan dette i høyden sies å være «begjærlighet». Ordet «griskhet» defineres som «et umettelig ønske om mer» og kan derfor ikke tilfredstilles. Betydningen av «begjærlighet» er et sterkt urett ønske om noe som ikke tilhører en, men dette ønsket kan tilfredstilles. Dette betyr at akkurat som medlemmene av det styrende råd urettmessig klassifiserte gambling som utpressing, så gjør de nå akkurat samme feilen og klassifiserer en for høy brudepris som utpressing.
Drøftelsen ovenfor viser at det ikke er bestemte handlinger som er typisk for kristne, som kan klassifiseres som utpressing. Men slike handlinger kan selvsagt forekomme. Hvis for eksempel en kristen er opptatt med å plyndre noen, kan dette klassifiseres som harpax, og det kan føre til eksklusjon.
Handlingen «utpressing» kan noen ganger være vanskelig å se. Det kan for eksempel foregå «utpressing» mellom forretningspartnere. Men fordi de eldste ikke har noen opplæring i å behandle saker, kan det være vanskelig for dem å dømme i slike saker. Bare hvis det er fullstendig klart at utpressing foreligger, kan de eldste dømme i saken.
På samme måte som med de andre eksklusjonsgrunnene som er nevnt i 1. Korinter kapitlene 5 og 6, skal ikke én eller to eksempler på utpressing føre til eksklusjon. Bare en person som er gjennomsyret av utpressing, kan rettmessig bli ekskludert.
| Bare en person som er gjennomsyret av utpressing, en som ikke bare har utført utpressing én gang, men som er en uforbederlig utpresser, kan rettmessig bli kastet ut av menigheten. |
AVSLUTTENDE BEMERKNINGER
Det greske ordet som blir oversatt med «utpresser» (harpax), har den grunnleggende betydningen «et dyr som lever av å ta andre dyr som bytte, særlig å ta levende bytte». Anvendt på mennesker er betydningen «utpresser eller ransmann».
Gambling ble tidligere klassifisert av det styrende råd som «utpressing». Men dette ble forandret til «griskhet». Den eneste handling som Eldsteboken klassifiserer som «utpressing» er en for høy brudepris. Men å ta en for høy brudepris er helt klart ikke utpressing, men kan være et uttrykk for begjærlighet. Men begjærlighet er ingen eksklusjonsgrunn — kristne kan ikke bli ekskludert på grunn av sine følelser.
Fordi utpressing kan være vanskelig å bevise, og de eldste ikke har noen opplæring i å behandle eksklusjonssaker, må det vises den største tilbakeholdenhet når det gjelder beskyldninger om utpressing eller plyndring av medlemmer av menigheten.
[1]. The Watchtower for 1. oktober 1972, side 592.
[2]. The Watchtower for 15. desember 1980, side 29.
[3]. «Vær hyrder for Guds hjord» kapittel 12, punkt 31.
[4]. Ibid.
