Det er et bestemt mønster i handlingene til medlemmene av det styrende råd: De lager lover som alle Jehovas vitner må følge, og så fraskriver de seg ansvaret for disse lovene og legger ansvaret på de enkelte vitner. På denne måten kan ikke lederne anklages for noe galt, fordi dette blir gjort av de enkelte vitner på deres initiativ.
Det er dette jeg kaller «det styrende råds alternative virkelighet». De forteller vitnene hva situasjonen er. Men det de forteller, er ikke den virkelige situasjonen. Det er en kunstig virkelighet som ikke stemmer med de faktiske forhold. Den alternative virkelighet tar ansvaret vekk fra det styrende råd og de eldste og legger det på skuldrene til de enkelte vitner.
For å bruke et eksempel fra De hebraiske skrifter: Den alternative virkelighet innebærer at medlemmene av det styrende råd bruker «to slags vektlodd og to slags ẹfa-mål». (Ordspråkene 20:10)
ANVENDELSEN AV DEN ALTERNATIVE VIRKELIGHET
The Cambridge Dictionary definerer «alternative reality» («alternativ virkelighet») på denne måten:
(i dataspill) en oppdiktet verden hvor spillerne beveger seg omkring, kommuniserer og handler med hverandre.
(i historier) en verden som er lik den vi kjenner, men som også er annerledes på viktige områder.
En tingenes tilstand som ikke eksiterer i virkeligheten, men som folk tror er virkelig og sann.[1]
Den norske avisen Dagen for 18. januar 2024 hadde en artikkel om et ektepar som forlot Jehovas vitner. En av grunnene for at de gikk ut, var at personer som var ekskludert, og hadde meldt seg ut, ble skydd og fullstendig isolert. Det skandinaviske avdelingskontoret ble bedt om en kommentar, og Jørgen Pedersen, som er én av dem som representerer det styrende råd i norske spørsmål, hadde følgende kommentarer:
De enkelte menighetsmedlemmene vil så ut fra sin personlige samvittighet og omstendigheter selv avgjøre om de skal begrense eller slutte å ha sosial kontakt med tidligere menighetsmedlemmer i lys av Bibelens befaling i 1 Korinter 5: 11—13 om å «slutte med å omgås» en slik person. Jehovas vitner tvinger ikke menighetsmedlemmene til å gjøre det. De eldste i menigheten har ikke kontroll over menighetens medlemmers personlige liv, og de utøver heller ikke kontroll over troen til de enkelte Jehovas vitner. Enhvert medlem av menigheten som begrenser eller opphører sin sosiale omgang med en ekskludert eller en som har trukket seg fra menigheten, gjør det av egen fri vilje og valg, basert på sin personlige religiøse samvittighet.
Alle som kjenner Jehovas vitner, vet at det Pedersen skrev, ikke er sant — det er et eksempel på den alternative virkelighet. At de som har blitt ekskludert og de som har trukket seg, må bli skydd og fullstendig isolert, er et krav fra det styrende råd. Regelen som er gitt av det styrende råd, er at hvis et vitne har kontakt med en person som er ekskludert eller har meldt seg ut, så vil de eldste snakke med ham og be ham slutte. Hvis han fortsetter å ha kontakt, vil han bli ekskludert, slik «Vær hyrder for Guds hjord» 12.17 (1) sier.
Det Pedersen skrev, er faktisk talt en løyn. Men kan vi si at Pedersen løy med åpne øyne? Jeg kjenner Pedersen personlig, for vi var eldste sammen i Majorstua menighet i Oslo i to år. Isoleringen av ekskluderte ble praktisert og drøftet i vårt eldsteråd, og derfor kan jeg si at Pedersen på den tiden visste at det han nå skriver ikke er sant.
Hva er forandret? Pedersen handler som en del av den alternative virkelighet. Hva betyr så det? I forskjellige land har Jehovas vitner blitt beskyldt for å behandle ekskluderte og de som har trukket seg, på en dårlig måte. I Tsjekkia er dette en av grunnene til at myndighetene har truet med å trekke tilbake Jehovas vitners registrering. I Norge har myndighetene trukket tilbake registreringen og statsstøtten til Jehovas vitner, og saken om dette kommer opp i lagmannsretten i februar 2025.
Sitatet fra Pedersen viser en taktikk som medlemmene av det styrende råd bruker for å unngå ansvaret for den måten ekskluderte og de som har meldt seg ut, blir behandlet. Hvis det ikke er et krav fra det styrende råd om at alle vitner må sky og fullstendig isolere de ekskluderte og de som har meldt seg ut, men hvilken kontakt vitnene skal ha med disse personer, er noe hvert vitne må avgjøre, så har ikke det styrende råd og organisasjonen Jehovas vitner noe ansvar for dette. Men dette er den alternative virkelighet, for det er ikke sant.
Jeg antar at denne alternative virkelighet er noe som juridisk avdeling ved hovedkvarteret i USA har skapt for å unngå rettslige problemer. Denne alternative virkelighet har blitt overført til representantene for det styrende råd ved avdelingskontorene. Av dem kreves det lojalitet og blind lydighet uten å stille spørsmål. Jeg antar at Pedersen tror det han skrev, og at han rett og slett har undertrykt den kunnskap han tidligere hadde om at ekskluderte og de som har meldt seg ut, skal fullstendig isoleres.
Å TREKKE SEG VED NØYTRALITETSBRUDD — OG DEN ALTERNATIVE VIRKELIGHET
Jeg kan ikke tenke på et bedre eksempel på den alternative virkelighet enn «disassociation» («å trekke seg»). Dette uttrykket finnes ikke i Bibelen, men uttrykket ble funnet opp i året 1981. Jeg siterer fra «Vær hyrder for Guds hjord» 18.1.3 (4):
Mens eksklusjon er et tiltak som blir truffet av et domsutvalg mot en overtreder som ikke angrer, er det å trekke seg et skritt som blir tatt av et døpt medlem av menigheten som ikke lenger ønsker å være et av Jehovas vitner. (1. Joh 2:19; od s. 142–143) I saker som dreier seg om å trekke seg, skal eldsterådet utnevne et utvalg (ikke et domsutvalg) på tre eldste som skal vurdere sakens fakta.
Å følge en kurs som er i strid med kristen nøytralitet: (Jes 2:4; Joh 15:17-19; lvs s. 60-63, 244) Hvis en person slutter seg til en ikke-nøytral organisasjon, betyr det at han har trukket seg. Hvis han utfører et arbeid som tydelig gjør ham medskyldig i ikke-nøytral virksomhet, skal han vanligvis få seks måneder på seg til åforandre på det. Hvis han ikke gjør det, betyr det at han har trukket seg. – Se lvs s. 204–206.
Disse ordene er godkjent av medlemmene av det styrende råd. Ordene i den første del av sitatet, er usanne, og derfor kan vi si at:
Medlemmene av det styrende råd lyver med åpne øyne!
Når et vitne tar imot blod uten å angre, og gjør noe som det styrende råd oppfatter som nøytralitetsbrudd, så er det løyn at disse har trukket seg fra menigheten fordi de ikke lenger ønsker å være Jehovas vitner. Sannheten er at de har blitt kastet ut av menigheten. Jeg gir to eksempler fra boken Correspondence Guidelines, side 45, i forbindelse med påståtte brudd på den kristne nøytralitet:
EKSEMPEL: En bror får vite at en liten del av de produkter han lager til flyselskaper, nå blir brukt i strid med Jesaja 2:4.
Kommentarer: Hvis bare en liten del av det han produserer, nå blir brukt i en ikke-nøytral hensikt, så er en forandring av hans arbeid ikke påkrevd, selv om hans samvittighet kan motivere ham til å søke arbeid som ikke krever noe som er galt. Han kan fortsette å ha spesielle privilegier i menigheten. Men hvis han går med på en økende grad av ikke-nøytralt arbeid, selv om det meste av det han produserer ikke vil brukes på en gal måte, vil han ikke være kvalifisert for spesielle privilegier (wE64 11/15 703).
Men hvis det han produserer i strid med Jesaja 2:4 øker til det punkt da det var tydelig at han med sitt intellekt og evner bidrar vesentlig til ikke-nøytrale aktiviteter, så kan han ikke være en del av den nøytrale menighet hvis han ikke forandrer sitt arbeid. (wE67 6/15 369) Vurderinger i forbindelse med slike situasjoner går ikke etter en prosent-skala, som om halvparten eller mer av det ikke-nøytrale arbeidet ville kreve en forandring, mens under halvparten ikke ville kreve noen forandring. Enhver skulle bli oppmuntret til å treffe avgjørelser i sitt liv som ikke viser at han ønsker å komme så nær til grensen for det som ikke er akseptabelt som mulig.
Dette er et godt eksempel på hvordan den alternative virkeligheten blir praktisert. For det som sies å være brorens frie vilje, i realiteten er et krav fra det styrende råd gjennom de eldste.
Den første avgjørelsen som sitatet viser at det styrende råd har truffet, er at et hvilket som helst arbeid som gagner de militære, er det samme som et brudd på den kristne nøytralitet. Dette har ingen støtte i Bibelen, fordi Jesu etterfølgere skulle behandle alle mennesker på samme måte. (Matteus 5:44-48) Den romerske offiseren og sannsynligvis noen av hans soldater ble døpt. Ville en bror som brukte å selge frukt til Kornelius og hans soldater bryte sin nøytralitet? Dette ville være en umulig konklusjon, siden Gud godkjente Kornelius da han var i den romerske hær. I dag ville denne broren ha blitt kastet ut av menigheten.
Sitatet ovenfor viser tre forskjellige stadier:
- En bror gjør litt arbeid som gagner forsvaret. Han kan fortsette å være en del av menigheten.
- Arbeidet som gagner forsvaret øker. Han vil ikke være kvalifisert for spesielle privilegier i menigheten.
- Arbeidet som gagner forsvaret øker mye. Han må skifte arbeid i løpet av seks måneder, ellers blir han kastet ut av menigheten.
Det punkt vi drøfter, er situasjoner hvor medlemmene av det styrende råd sier at en person trekker seg fra menigheten, fordi han ikke langer ønsker å være et av Jehovas vitner. På denne bakgrunn må vi spørre: Hvem er det som treffer avgjørelser i forbindelse med de tre stadiene? Er det boren selv? Eller er det andre? Se på ordene i blå skrift
Blir ikke påkrevd.
Vil han ikke være kvalifisert for spesielle privilegier.
Kan han ikke være en del av den nøytrale menighet.
Vurderinger i forbindelse med slike situasjoner.
Dette er ikke utsagn som refererer til brorens frie vilje. Men de referer til avgjørelser truffet av andre, av de eldste.
Tenk på de to siste utsagnene: Det er de eldste som vurderer om det arbeid som gagner forsvaret, har økt så mye at broren har brutt sin nøytralitet. Og det er de eldste som avgjør at han «kan ikke være en del av den nøytrale menighet», noe som betyr at han blir kastet ut av menigheten. Og her kommer løgnen:
Når de eldste har bestemt at broren ikke kan være en del av den nøytrale menighet, gir de ham seks måneder til å skifte jobb. Hvis han ikke gjør det, sier de at han frivillig har trukket seg fra menigheten, fordi han ikke lenger ønsker å være et av Jehovas vitner.
HER SER VI DEN ALTERNATIVE VIRKELIGHET
Jeg skal bruke et eksempel for å illustrere situasjonen:
En bror arbeider i en fabrikk som lager forskjellige motordeler. Disse blir solgt til bilprodusenter, båtprodusenter og til andre. Fabrikken har også en kontrakt med forsvaret om å levere deler til militære biler. De militære har begynt arbeidet med å reparere alle gamle biler, og mengden av motordeler som blir levert til forsvaret, har økt mye.
De eldste blir informert om dette. Derfor drøfter de saken med ham, og han får følgende ultimatum: «Du har seks måneder til å finne en ny jobb. Hvis du etter seks måneder fortsetter i din gamle jobb, vil det være bevis på at du frivillig har trukket deg fra menigheten fordi du ikke lenger ønsker å være et av Jehovas vitner».
Broren sier at han er uenig med de eldste. Han sier at økningen skyldes en kampanje for at alle forsvarets biler skal være i god stand. Derfor vil de motordelene som forsvaret trenger, bli mange færre mindre år. Han har derfor god samvittighet, og han ønsker ikke å skifte jobb.
Når seks måneder ender, vil han ikke lenger få lov til å være en del av menigheten selv om han ønsker det. Men han vil bli kastet ut av menigheten. Denne situasjonen er en oksymoron. Broren blir kastet ut av menigheten av sin egen frie vilje.
Frivillig <—> å bli kastet ut av menigheten.
HER SER VI DEN ALTERNATIVE VIRKELIGHET
Denne situasjonen har et element av tolkning. Hvor mye er «en betydelig økning»? De eldste vil avgjøre det. Jeg skal nå referere til en oksymoron hvor det ikke er noe element av tolkning. Jeg siterer boken Correspondence Guidelines, side 46:
EKSEMPEL: To døpte kvinner arbeider i en militærleir. Den ene arbeider for en familie i deres hjem. Den andre arbeider med å gjøre ren brakkene.
Kommentarer: Den første trekker den slutning at hun kan arbeide for familien uten å komme i konflikt med Jesaja 2:4. Hun resonnerer slik at på tross av det sted hun arbeider og det faktum at forsørgeren av familien utfører arbeid som er i strid med Jesaja 2:4, så utfører hun en vanlig tjeneste for en familie i deres hjem, og hun er ikke ansatt av en organisasjon som gjør ting som strider mot Skriftene. (2 Kongebok 5:2, 3, 15-19; Filipperne 4:22) Hun kan fortsette å være en del av menigheten, men hvis hun søker det privilegium å bli pioner, så må det bli vurdert om hvordan hennes arbeid virker på andre, og om hun blir sett på som et godt eksempel.
Den andre kvinnen utfører ved sitt arbeid en tjeneste som er nødvendig for at en organisasjon som er i strid med Jesaja 2:4, skal nå sine mål. I tillegg får hun lønn av denne organisasjonen, arbeider på dens område, og utfører til stadighet et arbeid som støtter denne organisasjonen og dens mål. Hun kommer i konflikt med Jesaja 2:4. Hvis hun ikke gjør en forandring med hensyn til sitt arbeid, vil hun bli sett på som en som har trukket seg.
Situasjonen her er klar: en søster som utfører rengjøringsarbeid i en militærleir har brutt sin nøytralitet. Hvor er hennes frie vilje i denne situasjonen? Den finnes ikke. Kravet fra det styrende råd gjennom de eldste er at hun må få en annen jobb, som den siste setningen sier, innen seks måneder. Hvis ikke hun gjør det, «vil hun bli sett på» som en som har trukket seg fra menigheten, fordi hun ikke lenger ønsker å være et at Jehovas vitner
Men som vi forstår, hun har ikke trukket seg av fri vilje. Men hun vil bli kastet ut av menigheten mot sin vilje.
HER SER VI DEN ALTERNATIVE VIRKELIGHET
Å HA TRUKKET SEG PÅ GRUNN AV BLODOVERFØRING — OG DEN ALTERNATIVE VIRKELIGHET
Frem til 1961, i 15 år etter andre verdenskrig, ble ingen ekskludert om de tok imot blodoverføring. Men i det året ble det en forandring. Boken Jehovas vitner Forkynnere av Guds rike, side 183, sier:
I samsvar med denne forståelsen har det siden 1961 vært slik at personer som har ignorert Guds krav, tatt imot blodoverføring og ikke angret, er blitt utstøtt av Jehovas vitners menigheter.
Det styrende råds avgjørelse om at de som tok imot en blodoverføring uten å angre, skulle bli ekskludert, varte i omkring 40 år. Men da kom det en forandring. Synspunktet var nå at de frivillig hadde trukket seg, fordi de ikke lenger ønsket å være et av Jehovas vitner.
HER SER VI DEN ALTERNATIVE VIRKELIGHET
Forandringen fra eksklusjon til å si at personen hadde trukket seg fra menigheten, ble ikke gjort kjent for menighetene. Jeg har en liste over eksklusjonsgrunner fra 2005, og den sier at å akseptere blod innebar at vedkommende hadde trukket seg, ikke at vedkommende ble ekskludert. Forandringen skjedde tydeligvis før 2005, men det finnes ingen skriftlig eller muntlig informasjon om når dette skjedde. Jeg vil illustrere situasjonen på følgende måte:
En søster blir sendt til sykehuset for å føde et barn. Barnet blir født, og moren får store blødninger som legene ikke klarer å stoppe. Mannen blir bedt om å tillate blodoverføring, men han nekter. Dette skjer flere ganger. En lege tar så mannen med til det rommet hvor hans kone ligger. Hun er bevistløs og svært blek. Legen viser mannen alle håndklærne som er gjennomtrukket med blod, og han sier at hvis konen ikke får en blodoverføring i løpet avkort tid, vil hun dø. I denne situasjonen gir ektemannen tillatelse til blodoverføring, og konen får flere poser med blod.
Etter denne fryktelige opplevelsen blir mannen innkalt til et domsutvalg av tre eldste. Deres mål er å finne hva som er mannens innstilling, og de spør ham om han angrer sin handling. Broren svarer: «Jeg er klar over at jeg har brutt Jehovas lov ved å gi tillatelse til at min kone fikk blodoverføring. Men det er umulig for meg å angre det jeg gjorde. Det gale jeg gjorde, reddet min kones liv, og å si at jeg angrer dette, er det samme som å si at jeg angrer at jeg reddet min kones liv. For å være helt ærlig, hvis jeg kunne stille tiden tilbake, ville jeg ha gjort akkurat det samme. Jeg ville lyve hvis jeg hadde sagt noe annet. Jeg ønsker fremdeles å være et av Jehovas vitner, og jeg håper at Jehova forstår grunnen til at jeg brøt hans lov.»
Hans ønske om at bli i menigheten blir ikke tatt til følge. Men han blir kastet ut av menigheten under det påskudd av at han ikke lenger ønsker å være et av Jehovas vitner.
HER SER VI DEN ALTERNATIVE VIRKELIGHET
MOTIVENE BAK DEN ALTERNATIVE VIRKELIGHET
Jeg vender tilbake til Jørgen Pedersens kommentarer i avisen Dagen 18. Januar 2025, som jeg siterte i begynnelsen. Hans påstand var at det ikke var Jehovas vitners ledere som krevde at ekskluderte personer skulle bli skydd og fullstendig isolert — han sier det er ingen slik lov eller regel. Men hvert vitne vil på grunn av sin perspnlige samvittighet avgjøre hvor mye eller lite han eller hun vil ha kontakt med ekskluderte og utmeldte personer.
Den samme usanne informasjonen som Pedersen ga, ble også gitt av Kåre Sæterhaug fra avdelingskontoret i saken mellom staten og Jehovas vitner i saken i tingretten i januar 2024. Og her kan vi se et motiv. En av grunnene til at Jehovas vitner tapte saken, var at de behandler de som har meldt seg ut på samme måte som ekskluderte — de blir fullstendig isolert. Både norsk lov og den europeiske menneskerettighetserklæringen sier at enhver kan frivillig gå inn i en religion og gå ut av en religion uten noen form for press.
Hvis det var sant at Jehovas vitner ikke hadde noen lov som krevde total isolasjon av ekskluderte og utmeldte personer, men at hvert enkelt vitne på grunn av sin samvittighet vil avgjøre hvor mye eller lite kontakt han eller hun ville ha med ekskluderte eller utmeldte personer, så kan ikke organisasjonen ble beskyldt for å øve press for at man ikke skal melde seg ut.
Det er et lignende motiv i forbindelse med spørsmål om brudd på nøytraliteten. Hvis en bror som stemte ved et politisk valg, eller en søster som utførte rengjøringsarbeid i en militærleir, ble ekskludert, kunne organisasjonen Jehovas vitner bli rettsforfulgt i forskjellige land fordi den hadde brutt loven. Men hvis det kan sies at de som gjorde dette, hadde trukket seg fra menigheten fordi de ikke lenger ønsket å være Jehovas vitner, kan det ikke reises noen anklage mot organisasjonen Jehovas vitner.
Det er også en lignende situasjon i forbindelse med blodoverføring. Vi kan tenke på den mannen som ga tillatelse til at hans kone fikk blodoverføring. Hvis mannen hadde blitt ekskludert fordi han reddet sin kones liv, og det kom offentligheten for øre, ville det ha skapt en sterk negativ oppfatning av Jehovas vitner. Mannen som ble ekskludert, kunne også anlegge sak mot menigheten og kreve kompensasjon. Alle problemer blir løst når man sier at mannen av fri vilje forlot menigheten fordi han ikke lenger ønsket å være et av Jehovas vitner.
| Motivet for å skape den alternative virkelighet, en virkelighet som ikke eksisterer, er å unngå problemer fra individer og myndigheter når det gjelder den sanne virkelighet som eksisterer. |
MEDLEMMENE AV DET STYRENDE RÅD MANIPULERER DE ENKELTE VITNER
Boken Bli i Guds kjærlighet (2017) side 92, sier:
10 Jehovas vitner forstår at det å ‘holde seg borte fra blod’ innebærer mer enn å la være å spise eller drikke blod. Det betyr at man ikke tar imot blodoverføring, ikke gir blod og ikke lagrer sitt eget blod med tanke på en senere blodoverføring. Det betyr også at man ikke tar imot transfusjoner av en av blodets fire hovedbestanddeler: røde blodceller, hvite blodceller, blodplater og plasma.
Hva er grunnlaget for ordene «Jehovas vitner forstår»? Det er ikke Bibelen, for det som Bibelen sier kristne skal holde seg borte fra, er «blod» (hebraisk: dam og gresk haima). Det hebraiske og det greske ordet refererer til den røde væsken i årene til dyr og mennesker. Det er medlemmene av det styrende råd som har bestemt at vitnene skal avholde seg fra røde blodceller, hvite blodceller, blodplater og plasma, og fra det å lagre sitt eget blod med tanke på en senere operasjon.
Ved å bruke uttrykket «Jehovas vitner forstår,» ser vi det styrende råds tendens til å ta ansvaret vekk fra seg selv og plassere det på skuldrene til individuelle Jehovas vitner — «Jehovas vitner forstår». I forbindelse med behandlingen av ekskluderte, har «denne tendensen» blitt til en fullt utviklet avledningsmanøver. La oss se:
Boken Bevar dere selv i Guds kjærlighet (Stor skrift, 2016), side 267 (over) og Bli i Guds kjærlighet (2018), side 241, sier:
Er det virkelig nødvendig å unngå en slik person helt og holdent? Ja, av flere grunner.
Når en som har begått en alvorlig synd, ikke angrer og ikke vil følge Jehovas normer, kan han ikke lenger være medlem av menigheten. Han må bli ekskludert. Når en person er ekskludert, har vi ikke noe mer med ham å gjøre, og vi slutter å snakke med ham. (1. Korinter 5:11; 2. Johannes 9–11)
Fordi det styrende råd hadde forbudt å snakke med ekskluderte, var det også forbudt å invitere dem til et møte og hilse dem når de kom på et møte. Men siste år, i Vakttårnet for august 2024, sidene 30 og 31, ble de gjort en forandring:
13 Hvordan behandler vi en som har blitt irettesatt av de eldste, og en som har blitt fjernet fra menigheten? Da kan vi fortsette å være sammen med ham, for vi kan være sikre på at han har angret det gale han har gjort, og forandret kurs. (1. Tim 5:20) Han er fortsatt en del av menigheten og trenger all den oppmuntringen han kan fa fra sine brødre og søstre. (Hebr 10:24, 25) Men situasjonen er ganske annerledes for en som har blitt fjernet fra menigheten. Da følger vi veiledningen om a «slutte med a omgås» ham og «ikke engang spise sammen med et slikt menneske». –1.Kor 5:11.
14 Betyr det vi har sett på nå, at vi absolutt ikke skal kontakte en som har blitt fjernet fra menigheten? Nei, ikke nødvendigvis. Vi vil selvfølgelig ikke være sammen med ham sosialt. Men vi kan bruke vår kristne samvittighet til a avgjøre om vi vil invitere ham til et møte. Det kan for eksempel være at vi har lyst til å gjøre det hvis han er en slektning av oss eller vi var nære venner med ham før han ble fjernet fra menigheten. Hvordan bør vi behandle ham hvis han kommer på et møte? Tidligere ville vi ikke hilse på en slik person. Ogsåher må hver enkelt bruke sin kristne samvittighet til a velge hva han eller hun vil gjøre. Noen føler at de kan hilse på ham eller ønske ham velkommen til møtet. Men vi vil ikke ha en lengre samtale eller gjøre andre ting sammen med ham. (kursiv og uthevet skrift i originalen)
En persons samvittighet blir opptrenet på grunnlag av påvirkningen av omgivelsene og fra den informasjon han får inn i sitt sinn. Blant Jehovas vitner blir de enkeltes samvittighet opptrenet av avgjørelser som det styrende råd gjør. Dette betyr at uttrykket «vår kristne samvittighet» («our bible-trained conscience») er en eufemisme for «en styrende råd-trenet samvittighet» («a Governing Body-trained conscience»).
Hva var den såkalte «kristne samvittighet» før august 2024? Som jeg har vist, hadde ikke vitnene lov til å invitere en ekskludert til et møte eller hilse på ham hvis han kom dit. Hvordan kan vi si at Vakttårnet for august 2024 opptrente vitnenes samvittighet? Medlemmene av det styrende råd innrømte at ordene i 2 Johannes 10 om ikke å hilse på bestemte personer og ikke invitere dem inn i de kristne hjem, ikke referer til de som er ekskludert, slik de før hadde sagt.
På grunn av dette, hadde medlemmene av det styrende råd bestemt at vitnene nå fikk lov til å invitere ekskluderte til et møte og si en kort hilsen til ham hvis han kom. Dette var deres nye «kristne samvittighet» («den styrende råd-trenede samvittighet») som var basert på lover laget av det styrende råd. Vi leser på side 30:
-
Hva kan vi velge å gjøre når det gjelder en person som har blitt fjernet fra menigheten? (Se også bildet.) bør vi behandle ham hvis han kommer på et møte? Tidligere ville vi ikke hilse på en slik person. Også her må hver enkelt bruke sin kristne samvittighet til a velge hva han eller hun vil gjøre. Noen føler at de kan hilse på ham eller ønske ham velkommen til møtet. Men vi vil ikke ha en lengre samtale eller gjøre andre ting sammen med ham.
Forstår vi denne situasjonen? Medlemmene av det styrende råd har laget en ny lov om at man kan invitere en ekskludert til et møte og komme med en kort hilsen når han kommer. Så sier sitatet at «deres kristne samvittighet» («the bible-trained conscience») kan avgjøre om de vil hilse på den ekskluderte. Men det styrende råd har allerede opptrent vitnenes samvittighet til å kunne hilse på den ekskluderte. Bibelen sier ingen ting om dette. Derfor har ikke Bibelen opptrenet noens samvittighet.
Det som medlemmene av det styrende råd har gjort i denne situasjonen, er å forsøke å overbevise leserne om at den nye lov som det styrende råd har laget, ikke er laget av det styrende råd. Men denne loven er basert på Bibelens tekst, og det å følge denne lov, er noe enhvers samvittighet må avgjøre — altså ikke noe diktat fra det styrende råd.
HER SER VI DEN ALTERNATIVE VIRKELIGHET
MEDLEMMENE AV DET STYRENDE RÅD BRUKER «TO FORSKJELLIGE SLAGS VEKTLODD»
Når varer ble solgt i Israel, ble prisen avgjort av vekten. Noen kjøpmenn brukte to slags vektlodd, et lodd som var tyngre enn det andre når de kjøpte noe, og det loddet som var lettere, når solgte noe til andre. Ifølge Ordspråkene 20:10 var dette vederstyggelig for Jehova:
10 To slags vektlodd og to slags ẹfa-mål — begge deler er en vederstyggelighet for Jehova.
Jeg bruker dette som en illustrasjon, for medlemmene av det styrende råd bruker det vi kan kalle «to slags vektlodd». Dette ser vi for eksempel i forbindelse med det greske ordet synanamignymi, som viser hvordan kristne skal behandle personer som har blitt ekskludert. Dette greske ordet forekommer tre ganger i De kristne greske skrifter, og jeg siterer 1. Korinter 5:9, 11 og 2. Tessaloniker 3:14:
9 I mitt brev skrev jeg at dere skulle slutte med å omgås (synanamignymi) utuktige; 10 jeg mente ikke helt og holdent de utuktige i denne verden eller de griske og utpressere eller avgudsdyrkere. Da måtte dere jo gå ut av verden. 11 Men nå skriver jeg til dere at dere skal slutte med å omgås (synanamignymi) enhver som kalles en bror, og som er utuktig eller grisk eller en avgudsdyrker eller en spotter eller en dranker eller en utpresser, og ikke engang spise sammen med et slikt menneske.
14 Men hvis noen ikke er lydig mot vårt ord gjennom dette brevet, da merk dere ham og slutt med å omgås (synanamignymi) ham, for at han må skamme seg. 15 Betrakt ham likevel ikke som en fiende, men fortsett å formane (noutheteō) ham som en bror.
Betydningen av verbet synanamignymi er «å ha samvær med hverandre, vanligvis å være i nærheten av hverandre og ha en form for et gjensidig forhold eller handling». (Louw og Nida) For å finne anvendelsen av ordet må vi se på hvordan ordet blir brukt i de tre stedene hvor det forekommer. To utsagn viser forholdet mellom medlemmene av menigheten og dem som de ikke skulle synanamignymi med: «ikke engang spise sammen med et slikt menneske» og «fortsett å formane ham som en bror».
«Å IKKE SPISE SAMMEN MED HAM»
I menigheten er alle brødre og søstre, og de vil behandle hverandre som medlemmer av familien. Vi elsker alle brødrene og søstrene. Men vi har et nærere forhold til enkelte enn til andre. Vi kan for eksempel ha kjent noen i lengere tid enn andre, vi kan ha arbeidet nærmere sammen med enkelte enn med andre, og vi kan ha samme personlighet som noen, men ikke som andre.
Hvis vi gjør noe i vår fritid, kan vi gjøre det sammen med noen nære venner. Vi vil invitere noen til et selskap, men ikke alle som tilhører menigheten. Vi ønsker ikke å danne grupper i menigheten. Vi nyter fellesskapet med alle i menigheten i den kristne tjeneste. Men noen står oss nærmere enn andre.
Når det er flere ungdommer i menigheten, er det naturlig at de tilbringer en del tid sammen. De kan gå til stranden sammen, drive sport sammen, og besøke hverandre og spise sammen. Hvis en familie med en ungdom flytter til menigheten, så ønsker ungdommen å være sammen med de unge i menigheten. Hvordan kan det gjøres? Hvis en ungdom ofte blir invitert til å være sammen med andre ungdommer når de gjør ting sammen, føler han at han er en del av gruppen. Men hvis det ikke er tilfellet, vil han føle seg utenfor.
Grunnbetydningen av verbet synanamignymi er «å blande sammen», og det kan bli anvendt på en gruppe ungdommer som gjør ting sammen. Hvis synanamignymi blir brukt sammen med negative ord, så vil ikke en person bli invitert med når man går på stranden eller spiser sammen i hjemmet til en av dem. Men alle vil fremdeles være medlemmer av menigheten og fungere som en familie.
Vakttårnet for 15. desember 1974 hadde to artikler om ekskluderte, og jeg siterer fra side 562:
8 Det greske uttrykket som Paulus bruker for «ha omgang med», er verbet syn·a·na·mi’gny·mi, som betyr «å blande sammen». Grunnformen av verbet (mi’gny·mi) blir brukt i Matteus 27: 34 for å fortelle at vin ble blandet med galle, og i Lukas 13: 1 for å fortelle at Pilatus hadde blandet blod med offer. Ordet innebærer følgelig at noe blir smeltet sammen eller forent til en sammenslutning eller forbindelse. Å ’ha omgang med’ andre innebærer derfor å ha samfunn eller samkvem med dem. Det innebærer også å ha fellesskap med dem. Når en har fellesskap med en annen, godtar en ham som sin likemann, er interessert i og deler hans synspunkter og kan drøfte disse med ham på en åpen og fortrolig måte. Å ha åndelig fellesskap med en annen vil i virkeligheten si å ha en åndelig «hyggestund» sammen med ham. Men når vi formaner en annen og oppfordrer ham til å angre og vende om, blir vi ikke forent med ham i et vennskapelig forhold; vi deler ikke hans urette holdning og syn, men behandler ham som en som trenger irettesettelse.
Dette er en god definisjon av verbet synanamignymi. Ordene til Paulus om at vi ikke skulle spise sammen med en ekskludert, innebærer at vi ikke vil gå sammen med ham til stranden eller invitere ham til en sosial sammenkomst av venner. Men det betyr ikke at vi aldri vil snakke med ham og at vi isolerer ham fullstendig, som er kravet til medlemmene av det styrende råd. Dette kommer klart fram i det som følger.
«Å FORMANE HAM SOM EN BROR»
Verbet noutheteō i 2. Tessaloniker 3:15 har betydningen «å gi instruksjon i den hensikt å korrigere oppførsel eller tro». (Louw og Nida) Hva vil forholdet være mellom en kristen som formaner en annen, og den som blir formant? Det innebærer at den som formaner noen, møter denne personen som en venn. Han vil bruke tid sammen med ham, resonnere med ham, og han kan appellere til følelsene og motivene til den andre. For å illustrere dette siterer jeg de sju stedene hvor verbet «formane» (noutheteō) forekommer:
Apostlenes gjerninger 20:31
31 Hold dere derfor våkne, og husk at jeg i tre år, natt og dag, ikke holdt opp med å formane (noutheteō) hver og én med tårer.
Romerne 15:14
14 Med hensyn til dere, mine brødre, er jeg nå også selv overbevist om at dere også selv er fulle av godhet, ettersom dere er blitt fylt med all kunnskap, og om at dere også kan formane (noutheteō) hverandre.
- Korinter 4:14
14 Jeg skriver dette, ikke for å gjøre dere skamfulle, men for å formane (noutheteō) dere som mine elskede barn.
Kolosserne 1:28
28 Det er ham vi forkynner, idet vi formaner (noutheteō) hvert menneske og underviser hvert menneske i all visdom, for at vi skal kunne framstille hvert menneske fullstendig, i forening med Kristus.
- Tessaloniker 5:12-14
12 Nå anmoder vi dere, brødre, om å ha aktelse for dem som arbeider hardt blant dere og presiderer blant dere i Herren og formaner (noutheteō) dere, 13 og om i kjærlighet å vise dem langt mer enn vanlig omtanke på grunn av deres arbeid. Hold fred med hverandre. 14 På den annen side oppfordrer vi dere, brødre: Forman (noutheteō) de uordentlige, tal trøstende til de nedtrykte sjeler, støtt de svake, vær langmodige mot alle.
- Tessaloniker 3:14, 15
14 Men hvis noen ikke er lydig mot vårt ord gjennom dette brevet, da merk dere ham og slutt med å omgås ham, for at han må skamme seg. 15 Betrakt ham likevel ikke som en fiende, men fortsett å formane (noutheteō) ham som en bror.
Ifølge Apostlenes gjerninger 20:31 formante Paulus de eldste i Efesus med tårer i tre år. De eldste så på Paulus som deres bror og venn, og i løpet av denne lange tiden appellerte han til deres følelser og motiver. Når Romerne 15:14 sier at de «kan formane hverandre», så innebærer det at de skulle behandle hverandre på en vennlig måte som brødre. Paulus formante korinterne som sine «elskede barn».
Det viktige punktet er at tessalonikerne ikke skulle omgås (synanamignymi) visse personer. Bruken av verbet «formane» noutheteō de sju stedene hvor det forekommer, viser at medlemmene av menigheten i Tessalonika skulle hilse på dem de ikke «skulle omgås», de skulle snakke med dem som en far snakker med sine barn, og de skulle behandle dem som brødre.
Dette viser at de greske verbet synanamignymi ikke betyr at man skal isolere dem som verbet refererer til, eller ikke hilse på dem og ikke snakke med dem og behandle dem som om de ikke eksisterte. For å bruke en moderne beskrivelse betyr utsagnet «ikke synanamignymi», at man ikke skulle ha omgang med de nevnte personer i fritiden, men ellers behandle dem slik kristne behandler alle mennesker.
MEDLEMMENE AV DET STYRENDE RÅD BRUKER «TO SLAGS VEKTLODD»
Tidligere siterte jeg den gode definisjonen av verbet synanamignymi i i Vakttårnet for 15. desember 1974. Hva er synspunktene angående dette verbet i dag?
VERBET SYNANAMIGNY BRUKT PÅ TO FORSKJELLIGE MÅTER
Vakttårnet for august 2024, side 7, sier:
Paulus sa at man skulle ‘merke seg’ en slik person. Det greske ordet kan bety at man skal legge spesielt merke til en person og være klar over at han kan ha dårlig påvirkning på andre. Paulus ga menigheten som kanskje la merke til at en bror eller søster ikke fulgte bibelsk veiledning, kunne velge å «slutte med å omgås» ham eller henne. Betydde dette at en sånn person skulle bli handles på samme mate som en som var blitt fjernet fra menigheten? Nei, for Paulus sa videre: «Fortsett å rettlede ham som en bror.» Så enkeltpersoner i menigheten ville fortsatt være sammen med ham eller henne på møtene og i tjenesten. Men de ville ikke være det i sosiale sammenhenger eller på fritiden. Hvorfor ikke? «For at han kan skamme seg», sa Paulus. Så når forkynnerne i menigheten merket seg en som levde på en uordentlig måte, kunne det få ham til å skamme seg over oppførselen sin og forandre seg. – 2. Tess 3: 14, 15.
Sitatet henviser til ordene i 2. Tessaloniker 3:14 «slutte med å omgås» (synanamignymi). Dette betyr at menighetens medlemmer ville omgås vedkommende på møtene og i tjenesten og i det daglige liv. Men de ville ikke omgås i sosiale sammenhenger eller i fritiden. Dette er en helt riktig anvendelse av ordet synanamignymi.
Etter dette kan vi se de to slags vektlodd. Vi leser: «Betydde dette at en sånn person skulle bli handlet på samme måte som en som var blitt fjernet fra menigheten? Nei.» Uttrykket «bli fjernet fra menigheten» refererer til en som har blitt ekskludert i følge 1. Korinter 5:13, og det samme greske ordet synanamignymi blir også brukt i 1. Korinter kapittel 5.
Medlemmene av det styrende råd sier at synanamignymi («slutte med å omgås») i 2. Tessaloniker 3:15 betyr ikke å omgås med en person «i sosiale sammenhenger eller på fritiden». Men i 1. Korinter 5:9, 11 betyr synanamignymi å sky en person og isolere ham fullstendig — det eneste unntak er å innby en ekskludert til et møte og da si en kort hilsen til ham. Dette er et klart eksempel på bruken av to forskjellige vektlodd.
HER SER VI DEN ALTERNATIVE VIRKELIGHET
Har medlemmene av det styrende råd oppgitt noen grunn for at behandlingen skal være forskjellig? Et argument er at de personer en skulle merke seg, var uordentlige, nektet å arbeide og blandet seg i andres saker. Dette er mindre synder i forhold til de syndene som er nevnt i 1 Korinter kapittel 5.
Dette argumentet er feilaktig, for Paulus refererer ikke til synder som var blitt begått. Men 2. Tessaloniker 3:14 begynner med den greske konjunksjonen ei («hvis»). Derfor taler Paulus om en hypotetisk situasjon. Og den hypotetiske situasjonen er «hvis noen ikke er lydig mot vårt ord gjennom dette brevet». Dette er ikke en liten synd, for Hymeneus og Filetus ble overgitt til Satan fordi de «sa at oppstandelsen allerede hadde vært».
Fra et språklig synspunkt må vi si at bare når sammenhengene klart viser at det samme ordet har to forskjellige betydninger, kan vi akseptere at det er slik. Det er ingenting i sammenhengene i 1. Korinter kapittel 5 og 2 Tessaloniker kapittel 3 som viser at synanamignymi har forskjellige meninger. Betydningen av verbet i 2 Tessaloniker 3:14 er ikke å ha omgang med personene «i sosiale sammenhenger eller i fritiden». Dette er den eneste mening vi kan se i de sammenhenger hvor synanamignymi forekommer. Derfor må det også, i strid md det styrende råds tolkning, være meningen i 1. Korinter 5:11, 13.
Å BRUKE «Å VÆRE SAMMEN MED HAM SOSIALT» I TO FORSKJELLIGE BETYDNINGER
Som sitatet fra Jørgen Pedersen i begynnelsen viser, så forsøker medlemmene av det styrende råd å få det til å se ut som om det ikke er de som har befalt at ekskluderte og utmeldte skal totalt isoleres. Men det er de enkelte vitners samvittighet som avgjør hvor mye eller lite kontakt de skal ha med de ekskluderte.
I samsvar med denne falske fremstillingen presenterer Vakttårnet for august 2024 behandlingen av ekskluderte og utmeldte på en uriktig måte. Igjen ser vi hvordan de bruker to slags vektlodd, slik sitatene nedenfor viser. På side 15 leser vi om dem som har blitt fjernet fra menigheten (over), og på side 7 leser vi om det man skal merke seg (under):
Paulus sa at de skulle «slutte med a omgås ham». Hva mente han med det? Paulus forklarte at denne veiledningen innebar at de «ikke engang [skulle] spise sammen med et slikt menneske». (1. Kor 5:11) Hvis du spiser sammen med noen, er det lett for at du også bruker mer tid sammen med den personen. Så det er tydelig at Paulus mente at brødrene og søstrene i Korint ikke skulle være sammen med mannen sosialt (socialize).
Hvis vi legger merke til en bror eller søster som lar være å følge bibelsk veiledning, vil vi personlig velge å ikke være sammen med ham eller henne i sosiale sammenhenger eller på fritiden.
Uttrykkene «ikke sammen sosialt» og «ikke sammen i sosiale sammenhenger» er språklig sett identiske. Men det styrende råd bruker uttrykkene i to forskjellige betydninger uten å forklare det. Dette er noe som fører leserne bak lyset. Vi leser på side 7:
Så enkeltpersoner i menigheten som kanskje la merke til at en bror eller søster ikke fulgte bibelsk veiledning, kunne velge å «slutte med å omgås» ham eller henne. Betydde dette at en sånn person skulle behandles på samme måte som en som var blitt fjernet fra menigheten? Nei, for Paulus sa videre: «Fortsett å rettlede ham som en bror.»
Her ser vi at uttrykkene «sosialt» og «sosiale sammenhenger» anvendes på én måte i forbindelse med dem som blir merket, og dem som blir fjernet fra menigheten, på tross av at det samme greske ordet synanamignymi brukes begge steder. Hva er forskjellen? Vi leser på sidene 7 (over) og side 30 (under):
Så enkeltpersoner i menigheten ville fortsatt være sammen med ham eller henne på møtene og i tjenesten. Men de ville ikke være det i sosiale sammenhenger eller på fritiden.
14 Betyr det vi har sett på nå, at vi absolutt ikke skal kontakte en som har blitt fjernet fra menigheten? Nei, ikke nødvendigvis. Vi vil selvfølgelig ikke være sammen med ham sosialt. Men vi kan bruke var kristne samvittighet til å avgjøre om vi vil invitere ham til et møte.
Det er særlig anvendelsen av ordene «ikke være sammen sosialt» anvendt på dem som har blitt fjernet fra menigheten, som villeder leserne. Vi finner den vanlige betydningen av ordene «være sammen sosialt» («socialize») i Cambridge Dictionary (over), Oxford Learner’s Dictionary (i midten), og Vakttårnet for august 2024, side 7 (under):
to spend time when you are not working with friends or with other people in order to enjoy yourself:[1]
Å tilbringe tid, når du ikke arbeider, sammen med venner eller andre mennesker for at du kan hygge deg.
[intransitive] Socialize (with somebody) to meet and spend time with people in a friendly way in order to enjoy yourself.[2]
[intransitiv] Ha sosialt fellesskap (med noen) og møte og bruke tid sammen med mennesker på en vennlig måte for at du kan hygge deg.
Men de ville ikke være det i sosiale sammenhenger eller på fritiden.
Når ordene «not socialize» («ikke være sammen sosialt») anvendes på ekskluderte «de som er fjernet fra menigheten», vil leserne forstå at de ikke skal være sammen med dem i sosiale sammenhenger på fritiden. Men den mening det styrende råd legger i disse ordene, er «absolutt ikke kontakte» dem, altså isolere dem fullstendig. Ved å bruke «ikke være sammen sosialt» med henvisning til ekksluderte, når de mener «å isolere dem fullstendig», så villeder de leserne med vilje.
HER SER VI DEN ALTERNATIVE VIRKELIGHET
[1]. https://dictionary.cambridge.org/dictionary/english/socialize.
[2]. https://www.oxfordlearnersdictionaries.com/definition/english/socialize.
Vakttårnet sier at behandlingen av ekskluderte er et uttrykk for kjærlighet til dem, for denne behandlingen kan hjelpe dem til å forstå at de har brutt Jehovas lov og forandre sin livsførsel. Jeg er enig i at den rette forståelse av verbet synanamignymi og behandlingen av de ekskluderte på grunnlag av denne forståelsen, er et uttrykk for kjærlighet.
Hva er så den rette forståelsen av verbet synanamignymi? At vi vil behandle en som er ekskludert, på samme måte som vi behandler andre medlemmer av menigheten. Vi vil hilse på ham, snakke med ham, hjelpe ham hvis han trenger hjelp, og få ham til å føle seg velkommen på møtene. Men det er én ting han har mistet, nemlig at vi ikke vil ha sosialt fellesskap med ham i fritiden. Vi vil ikke invitere ham til et selskap eller spise et måltid sammen med ham, eller på annen måte hygge oss sammen med ham. På grunn av dette kan denne personen kanskje forstå at han må gjøre forandringer i sin livsførsel for å holde Jehovas lover.
Men noen vil si at dette er den måten de som er merket skal behandles på, og ikke de som har blitt ekskludert. Men dette er et utsagn som snur situasjonen opp-ned. Det som er feil, er at man, etter det styrende råds ledelse, i sinnet tenker at den hypotetiske situasjon som Paulus nevner i 2. Tessaloniker 3:14, 15 er annerledes enn den situasjonen som er beskrevet i 1. Korinter 5:11-13. Derfor gir man synanamignymi en annen mening i 2 Tessaloniker kapittel 3 enn i 1. Korinter kapittel 5.
Den riktige måte å tenke på er at det ikke er noen ting i sammenhengen som viser at synanamignymi har forskjellig mening i de to kapitlene. Betydningen av synanamignymi i 2. Tessaloniker kapittel 3 er helt klar, nemlig at vi ikke skal være sammen med personen i sosiale sammenhenger eller på fritiden. Og da må verbet ha samme betydning i 1. Korinter kapittel 5.
Jeg har nå forklart medlemmene av det styrende råds mening angående det å ikke ha sosial omgang med ekskluderte i følge Vakttårnet for August 2024. Men situasjonen i virkeligheten er svært annerledes. Kravet fra medlemmene av det styrende råd er at ekskluderte og utmeldte personer skal bli skydd og fullstendig isolert. Ingen må ha kontakt med dem unntatt når kontakten ikke kan unngås, slik som å arbeide på samme arbeidsplass og bo i samme husstand.
Jeg siterer Hold dere selv i Guds kjærlighet, utgave med stor skrift, 2014, side 267 (over), Bli i Guds kjærlighet (2017) side 241 (i midten), og videoen «Sonja Ericsson har blitt fjernet fra Jehovas vitner» (under):
Er det virkelig nødvendig å unngå en slik person helt og holdent? Ja, av flere grunner. (kursiv i originalen)
Når en person er ekskludert, har vi ikke noe mer med ham å gjøre, og vi slutter å snakke med ham. (1. Korinter 5:11; 2 Johannes 9- 11)
De [hennes foreldre] visste at de hadde tatt kontakt med meg, bare litt, så kunne denne lille dosen med kontakt ha tilfredstilt meg. det kunne ha fått meg til å tenke at det ikke var nødvendig å komme tilbake til Jehova.
Dette er ikke å vise den ekskluderte kjærlighet. Det er akkurat det motsatte. Det er en grusom og umenneskelig måte å behandle andre mennesker på. Å tro at Gud vil øve press på personer for å få dem til å følge hans lover, er en fullstendig misforståelse av Jehovas personlighet.
Det viktige punktet i denne seksjonen er at medlemmer av det styrende råd i artiklene i Vakttårnet for august 2024 har fått leserne til å tro at ekskluderte blir behandlet på en ganske mild måte, ved ikke å ha sosial kontakt med dem i fritiden. Men de skjuler den virkelige harde måten ekskluderte og utmeldte blir behandlet ved at de blir skydd og fullstendig isolert. Dette er det samme som å bruke to forskjellige slags vektlodd.[3]
HER SER VI DEN ALTERNATIVE VIRKELIGHET
[1]. https://dictionary.cambridge.org/dictionary/english/socialize.
[2]. https://www.oxfordlearnersdictionaries.com/definition/english/socialize.
[3]. Det er noen få hentydninger i artiklene i Vakttårnet for august 2024 om en hardere behandlig av ekskluderte enn det som er nevnt i 2. Tessaloniker kapittel 3. Men leserne må granske teksten nøye for å finne disse punktene. Helhetsbildet er at medlemmene av menigheten ikke skal være sammen med ekskluderte i fritiden. Å sky ekskluderte og isolere dem fullstendig blir ikke nevnt.
KONKLUSJON
Uttrykket «den alternative virkelighet» betyr at Jehovas vitner i noen situasjoner har blitt ledet til å tro at det som er oppdiktet, er virkeligheten.
Følgende punkter har blitt drøftet:
VIRKELIGHETEN: Medlemmene av det styrende råd krever at de enkelte vitner skal sky de ekskluderte og utmeldte og isolere dem fullstendig, unntatt i situasjoner hvor det er umulig å unngå noe kontakt.
DEN ALTERNATIVE VIRKELIGHET: Hvert vitne skal, på grunnlag av sin personlige samvittighet, avgjøre hvor mye eller lite kontakt han eller hun skal ha med ekskluderte og utmeldte.
VIRKELIGHETEN: De eldste kan bestemme at arbeidet til en bror støtter forsvaret, og ved dette bryter han sin nøytralitet. Hvis broren er uenig med de eldste, vil ikke hans mening bli hørt. Broren får seks måneder til å skifte jobb. Hvis han ikke gjør det, vil han bli kastet ut av menigheten.
DEN ALTERNATIVE VIRKELIGHET: Broren er ikke enig i at hans jobb støtter forsvaret. Derfor beholder han sin jobb, og etter at de seks månedene er utløpt, vil han bli kastet ut av menigheten under påskudd av at han frivillig har forlatt menigheten, fordi han ikke lenger ønsker å være et av Jehovas vitner.
VIRKELIGHETEN: Bibelen viser at blod (Hebraisk dam og gresk haima), som er den røde væsken i årene til dyr og mennesker, er Guds spesielle eiendom. Blod fra andre skapninger skal ikke brukes til noe som helst.
DEN ALTERNATIVE VIRKELIGHET: Medlemmene av det styrende råd har bestemt at fraksjoner av blod, slik som røde blodceller, hvite blodceller, blodplater og plasma er forbudt å bruke. De har også bestemt at det å lagre sitt eget blod for å føre det tilbake under en fremtidig operasjon er forbudt. Medlemmene av det styrende råd sier at deres bestemmelser er basert på Bibelen, men det er ikke sant.
VIRKELIGHETEN: En bror tillater at hans kone får blodoverføringer, fordi legene sier at hun ellers vil dø. Broren innrømmer at dette er et brudd på Guds lov. Men han kan ikke angre sin handling, for det ville være det samme som å si at han angrer at han reddet sin kones liv. Han sier at han har bedt Jehova om tilgivelse, og han sier også at han ønsker å fortsette å være i menigheten sammen med sin kone.
DEN ALTERNATIVE VIRKELIGHET: De eldste kaster ham ut av menigheten, under påskudd av at han frivillig har forlatt menigheten fordi han ikke lenger ønsker å være et av Jehovas vitner.
VIRKELIGHETEN: Det greske ordet synanamignymi (å blande sammen) blir brukt i forbindelse med ekskluderte personer i 1. Korinter kapittel 5, og i forbindelse med en person som nekter å akseptere det Paulus skriver i 2. Tessaloniker. Sammenhengen i 2. Tessaloniker kapittel 3 viser at ordet kan defineres som «ikke å være sammen med dem i sosiale sammenhenger eller på fritiden». Ingen annen forklaring av synanamignymi finnes i De kristne greske skrifter. Derfor må verbet også ha samme betydning i 1. Korinter kapittel 5.
DEN ALTERNATIVE VIRKELIGHET: Forfatteren av artiklene i The Watchtower for mars 1952 bestemte, uten noe grunnlag i Bibelen, at ekskluderte personer skulle bli skydd og fullstendig isolert. Derfor har medlemmene av det styrende råd gitt synanamignymi betydningen «å sky og totalt isolere» i 1. Korinter kapittel 5, men betydningen «ikke å være sammen i sosiale sammenhenger eller på fritiden» i 1. Tessaloniker kapittel 3.
VIRKELIGHETEN: Ekskluderte personer blir skydd og fullstendig isolert, og det må ikke være noen kontakt mellom menighetens medlemmer og de ekskluderte og utmeldte, unntatt i situasjoner hvor dette ikke kan unngås. Medlemmer som fortsetter å ha kontakt med ekskluderte, vil selv bli ekskludert.
DEN ALTERNATIVE VIRKELIGHET: I Vakttårnet for august 2024 bruker medlemmene av det styrende råd ordene «ikke ha sosial kontakt» («not socialize») i forbindelse med ekskluderte personer. Ved å bruke disse ordene blir leserne ledet til å tro at ekskluderte personer blir behandlet på en bestemt, men ganske mild måte. Men som jeg har understreket ovenfor, er virkeligheten en helt annen.
