HAR JEHOVAS VITNERS LEDERE FORSØKT Å FØRE DOMMERNE I LAGMANNSRETTEN BAK LYSET?

Et av de viktigste spørsmålene i saken mellom Jehovas vitner og den norske stat er hvorvidt det å behandle umeldte på samme måte som ekskluderte er et brudd på loven om at alle frivillig og uten press har lov til å melde seg ut av en religion.

Bevisene tyder på at Jehovas vitner med vilje har forsøkt å føre retten bak lyset ved å hevde at:

Det styrende råd og de eldste krever ikke at de enkelte vitner skal kutte kontakten med ekskluderte og utmeldte. Men samvittigheten til hver enkelt avgjør hvor mye han eller hun skal ha kontakt med ekskluderte og utmeldte.
De eldste blander seg ikke opp i disse avgjørelsene til de enkelte vitner. Og ingen blir straffet hvis de har kontakt med ekskluderte eller utmeldte.

Min tolkning av bevismaterialet er at Jehovas vitners ledere bevisst har forsøkt å føre lagmannsretten bak lyset. Jeg presenterer nå dette bevismaterialet, slik at leserne kan vurdere om de kommer fram til samme tolkning.

Advokat Anders Ryssdal har fått sin informasjon fra Jehovas vitners ledere. Det er ingen grunn til å tro at Ryssdal og hans medarbeidere har forsøkt å føre lagmannsretten bak lyset.

Saken i Borgarting lagmannsrett i Oslo 3.-14. februar 2025 er viktig for Jehovas vitner både i Norge og i andre land. Hvis en dom om at Jehovas vitner har tapt registreringen og statsstøtten blir rettskraftig, vil utvilsomt vitnene også tape registreringen i flere andre land. Saken er derfor meget viktig, og vitnene har forberedt seg helt siden januar 2024, da de tapte saken i tingretten.

JEHOVAS VITNER HAR LOV Å LYVE NÅR DET VIL SKADE DEM Å SI SANNHETEN

I artikkelen «Det styrende råds alternative virkelighet» viser jeg at medlemmene av det styrende råd fremstiller en virkelighet som er fiktiv og oppkonstruert, og så hevder de at dette er selve virkeligheten. Måten å behandle sannhet og løgn på i forbindelse med behandlingen av ekskluderte og utmeldte minner om denne alternative virkelighet, fordi Vakttårnets litteratur sier to motsatte ting. (https://mybelovedreligion.no/2025/02/06/det-styrende-rads-alternative-virkelighet/?lang=no)

Innsikt i de hellige skrifter, bind 2, side definerer «løgn» på følgende måte:

Det motsatte av sannhet. Det å lyve innebærer i alminnelighet å si noe usant til en som har rett til å å få vite sannheten, å gjøre det i den hensikt å bedra eller skade vedkommende.

Vakttårnet for 1. februar 2007, side 4, sier «Hans ord er sannhet, og han fordømmer løgn og løgnere.» Vakttårnet for 10. august 1987, side 19, drøftet såkalte «hvite løgner», som noen ganger blir uttrykt i en god hensikt. Det ble vist at alle former for løgn, innbefattet hvite løgner, er noe Gud hater.

Vakttårnet for 15 november 2004, side 28, hadde imidlertid en artikkel som trakk helt andre konklusjoner. Vi leser:

En som lyver, blir kanskje ikke avslørt her og nå, men tenk over hans framtidsutsikter. Jehova hater «et falskt vitne som slynger ut løgner,» sier Bibelen. (Ordspråkene 6: 16—19) En slik manns del kommer til å være i sjøen som brenner med ild og svovel — den annen død — sammen med slike overtredere som mordere, utuktige og avgudsdyrkere. — Åpenbaringen 21: 8.

Det trofaste vitne avgir ikke falsk forklaring når han vitner. Hans vitneutsagn blir ikke fordervet av løgner. Men dette betyr ikke at han er forpliktet til å gi full informasjon til dem som kanskje ønsker å skade Jehovas folk på noen måte. Patriarkene Abraham og Isak holdt tilbake opplysninger fra noen som ikke tilbad Jehova. (1. Mosebok 12: 10—19; 20: 1—18; 26: 1—10) Rahab i Jeriko ledet kongens menn i gal retning. (Josva 2: 1—7) Og Jesus Kristus lot også være å fortelle alt når det kunne ha ført til unødig skade. (Johannes 7: 1—10) Han sa: «Gi ikke det som er hellig, til hunder.» Hvorfor ikke? «For at de ikke skal . . . snu seg om og rive dere opp.» — Matteus 7: 6.

Her ser vi et klart uttrykk for den alternative virkelighet, ved at vitnene definerer løgn på en helt annen måte enn alle andre gjør.

Det første avsnittet peker på at Jehova hater løgn. Det andre avsnittet har imidlertid noen ord som modifiserer det som det første avsnittet sier: Her blir det sagt at en Guds tjener ikke «er forpliktet til å gi full informasjon til dem som ønsker å skade Jehovas folk på noen måte».

Disse ordene er ikke i seg selv en tillatelse til å si noe som ikke er sant. Kristne har været forfulgt i mange land, og hvis en kristen har blitt arrestert og presset til å angi andre kristne, kan han ikke beskyldes for løgn hvis han tier og nekter å si noe. På denne måten kan han på en riktig måte holde tilbake opplysninger og ikke gi full informasjon. Men når han sier noe, må det ifølge Guds syn alltid være sannheten.

Det som er problematisk i det andre avsnittet, er de skriftsteder det henvises til for å rettferdiggjøre det å holde tilbake opplysninger. La oss se nærmere på Josva 2:1-7:

¹ Så sendte Josva, Nuns sønn, i hemmelighet to menn ut fra Sjịttim som speidere og sa: «Gå av sted, se dere om i landet og i Jẹriko.» De gikk da av sted og kom til huset til en prostituert kvinne ved navn Rạhab, og der fikk de husly. ²Noe senere ble det sagt til kongen i Jẹriko: «Se, noen menn fra Israels sønner er kommet hit inn i natt for å utforske landet.»³Da sendte kongen i Jẹriko bud til Rạhab og sa: «Før ut de mennene som kom til deg, de som er kommet inn i ditt hus, for de er kommet for å utforske hele landet.»

⁴Men kvinnen tok og skjulte de to mennene. Så sa hun: «Ja, mennene kom riktignok til meg, men jeg visste ikke hvor de var fra.⁵Og da det ble mørkt og porten skulle lukkes, gikk mennene ut. Jeg vet virkelig ikke hvor mennene er dratt hen. Skynd dere og sett etter dem, så tar dere dem igjen.» ⁶(Hun hadde imidlertid ført dem opp på taket, og hun holdt dem gjemt blant noen linstengler som var lagt i rekker på taket for henne.)⁷Og mennene satte etter dem i retning av Jordan, mot vadestedene, og porten ble stengt så snart forfølgerne var dratt ut etter dem.

Hvordan skal vi se på denne beretningen i forhold til sannhet og løgn? Det Rahab gjorde, var å lyve. Hun visste hva sannheten var, men hun sa noe annet. Hennes motiv var at Guds tjenere ikke skulle bli skadet. Men et godt motiv rettferdiggjør ikke løgn. Når sitatet fra Vakttårnet sier at man ikke er forpliktet til å gi full informasjon når noen vil skade Guds folk, og det henvises til eksemplet med Rahab, så er den eneste mulige konklusjonen at kristne kan lyve hvis de tror at Guds folk kan bli skadet hvis de sier sannheten. Men dette er noe som desidert strider mot Guds ord.

GRUNNLAGET BLIR LAGT FOR Å FØRE LAGMANNSRETTEN BAK LYSET

Innholdet i kampanjen med å lyve er følgende: Jehovas vitners styrende råd og de eldste oppfordrer ikke vitnene til å bryte all kontakt med ekskluderte og de som har meldt seg ut. Det enkelte vitne vil på grunnlag av sin kristne samvittighet avgjøre hvor mye eller lite kontakt han eller hun skal ha med disse personene. Ingen blir straffet for å ha kontakt med ekskluderte og utmeldte. Fordi det er medlemmene selv om avgjør kontakten, kan ikke samfunnet Jehovas vitner dømmes for at de hindrer fri utmeldelse av medlemmer.

Kampanjen for å feilinformere retten begynte straks at saken i tingretten var ferdig i januar 2024.

BETYDNINGEN AV VITNENES LITTERATUR OG VIDEOER

Medlemmene av det styrende råd hevder at de er utvalgt av Gud for å være en regjering for Jehovas vitner. Når de skriver noe, er de ledet av Gud, og de sier at når de publiserer en artikkel, er det akkurat det stoffet som Gud vil at hans tjenere på jorden skal lese akkurat på det tidspunktet. Dette kalles «mat i rette tid» i Matteus 24:45. Dette ligger svært nær det å hevde at litteraturen er inspirert av Gud.

Hvordan ventes det at vitnene skal se på litteraturen som blir publisert av Selskapet Vakttårnet? Vi leser i Vakttårnet for februar 2022, side 6:

¹⁵ Nå som enden for denne onde verden er så nær, er det viktigere enn noen gang at vi stoler på Jehovas måte å gjøre ting på. Hvorfor det? Under den store trengsel kan det være at vi får instrukser som virker merkelige eller vanskelige å følge. (Den engelske teksten er «strange, impractical, or illogical» — «merkelige, ulogiske og upraktiske»). Jehova kommer jo ikke til å snakke til oss personlig. Sannsynligvis vil han gi oss instruksene gjennom sine utnevnte representanter. Det er ikke da vi skal sette spørsmålstegn ved instruksene eller være skeptiske og tenke: «Kommer dette virkelig fra Jehova, eller er det de ansvarlige brødrenes personlige mening?» Kommer du til å stole på Jehova og hans organisasjon i denne avgjørende tiden i menneskenes historie? Det synet du har på teokratisk veiledning nå, kan fortelle noe om hvordan du kommer til å reagere da. Hvis du stoler på den veiledningen vi får i dag, og er rask til å følge den, vil du sannsynligvis gjøre det samme under den store trengsel. – Luk 16:10.

Dette sitatet viser at det ventes at vitnene skal tro alt som medlemmene av det styrende råd sier, også når de ikke forstår det. Hvordan virker dette i praksis? Eldsteboken er satt opp som en lovbok, og den fungerer som en lovbok. Den forteller de eldste direkte hva de skal gjøre. Vakttårnet og annen litteratur inneholder vanligvis ikke bestemte påbud. Men alt det som skrives i litteraturen, er lover, selv om ordene ikke er uttrykt som lover.

Jeg gir et eksempel i forbindelse med som skjedde under koronapandemien, som viser at alle må følge det som det styrende råd skriver:

I et land utenfor Norge var det et ektepar som hadde vært Jehovas vitner i over 40 år, og hvor mannen var eldste. Da pandemien begynte, sendte det styrende råd brev til menighetene og uttrykt sitt syn på koronavaksinen og fortalte hva vitnene skulle gjøre. Det nevnte ekteparet var medisinske vitenskapsfolk som hadde arbeidet med vaksiner i flere år.

De så med en gang farene ved det som det styrende råd hadde skrevet, at det kunne være fare for liv og helse. De tok kontakt med hovedkontoret i USA flere ganger per telefon, og de sendte flere vitenskapelige artikler som understreket farene ved det styrende råds standpunkt.

Det hadde blitt sendt ut et brev til de eldste som sa at hvis noen uttrykte uenighet med det styrende råds standpunkt angående koronavaksinen, kunne de bli ekskludert. I stedet for å ta kontakt med ekteparet, så hadde hovedkontoret instruert de eldste i menigheten om å gi ekteparet munnkurv. Hvis de sa et eneste ord om vaksinen til noen, ville de bli ekskludert.

Etter dette sa ekteparet ingen ting til noen om vaksinen. Men de var ikke velkommen på møtene, siden de ikke var vaksinerte. De er ikke ekskludert, men de har blitt frosset ut av menigheten. Og siden pandemien var slutt, er det nesten ingen som har tatt kontakt med dem. Dette viser den diktatoriske makt det styrende råd har. Alle som uttrykker uenighet med det styrende råd, selv om de bare er et medisinsk spørsmål, risikerer å bli ekskludert.[1]

Vakttårnet for august 2024 inneholdt noen små forandringer i måten å behandle ekskluderte. Det styrende råd ga nå tillatelse til at et vitne kunne invitere en ekskludert til et møte, noe som tidligere var forbudt. Det ble også gitt tillatelse til at den som inviterte, kunne komme med en kort hilsen hvis den ekskluderte kom på møtet. Etter at det sies at den som inviterte, kan si en kort hilsen, sier teksten:

Men vi vil ikke ha en lengre samtale eller gjøre andre ting sammen med ham.

I samsvar med den opplæring vitnene har fått, betyr disse ordene: «Det er forbud å ha en lengre samtale med den ekskluderte eller gjøre noe annet sammen med ham.» Vitnene ser etter de små nyanser i det som medlemmene av det styrende råd skriver i litteraturen, og de følger dette slavisk.

Formålet med videoene er også undervise og motivere. Vi leser på Vakttårnets hjemmeside om videoer som er laget i forbindelse med bibelstudier med personer som er interessert i Bibelen:

Vi har fire bibelstudievideoer vi kan bruke i tjenesten. Hva er formålet med hver av videoene?

…

Selv om det er et bestemt formål med hver av videoene, kan man vise eller sende den man synes passer best. Forkynnerne blir oppfordret til å gjøre seg kjent med dem og gjøre god bruk av dem i tjenesten.[2]

Vakttårnet for oktober 2018, side 14, sier at videoene er «verktøy til å motivere». Det finnes også videoer for barn foruten videoer for voksne, og disse videoene er også laget for å undervise og motivere barn og voksne til å følge det styrende råds lover.

VIDEOEN OM Å SKY EKSKLUDERTE SOM BLE FJERNET FRA JW.ORG

I 2016, ble områdestevner med temaet «Vær lojal mot Jehova» arrangert. På dette stevnet ble videoen «Støtt lojalt Jehovas dommer — unngå overtredere som ikke angrer» («Loyally Uphold Jehovah’s Judgments—Shun Unrepentant Wrongdoers»). Videoen viser en ung pike med navn Sonja Ericsson som ble ekskludert, og et viktig poeng med denne videoen var å vise hvordan foreldrene og Sonja reagerte. Med henvisning til foreldrene, sa Sonja:

De visste at hvis de hadde tatt kontakt med meg, bare litt, så kunne denne lille dosen med kontakt ha tilfredstilt meg. Det kunne ha fått meg til å tenke at det ikke var nødvendig å komme tilbake til Jehova.

Denne videoen ble vist under rettsaken i tingretten i januar 2024 for å vise at det ikke skulle være noen kontakt med et vitne og en som var ekskludert, ikke engang mellom foreldre og deres datter. Som et ledd i forberedelsene for å føre lagmannsretten bak lyset ble denne videoen fjernet fra nettsiden jw.org.

I saken i lagmannsretten ble denne videoen vist på nytt, og Kåre Sæterhaug, som er en av vitnenes ledere, ble bedt om å kommentere. Hans agenda, som jeg skal komme tilbake til, var at det styrende råd og de eldste ikke ber vitnene isolere ekskluderte. Men det enkelte vitnes samvittighet vil avgjøre hvor mye eller lite kontakt han eller hun skal ha med en som er ekskludert. Men dette er løgn.

Følgende ordveksling foregikk mellom statens advokat (AD) og Sæterhaug (S):

AD: Hva er budskapet i denne videoen, mener du?

S: Jo, det er en vanskelig situasjon for en familie i den videoen, og vi får se hvordan den familien velger å behandle det. Vi ser en voksen datter som gjør akkurat som hun vil. Og det gjør hun jo fritt.

AD: Ja, med en kostnad?

S: Ja.

AD: Men foreldre blir oppfordret til å kutte kontakt med ekskluderte som flytter ut?

S: Vi oppfordrer ingen til å kutte all kontakt. Dette var et eksempel på hvordan en familie gjør det. Her valgte moren å ikke svare datteren. Men dette er ikke en regel som alle Jehovas vitner trenger å følge.

Alle som kjenner Jehovas vitner, ser at Sæterhaug løy med åpne øyne, fordi:

Videoer er ikke laget som underholdning, men for undervisning og for å motivere.
Alle poster på et stevne, inkludert videoer og skuespill, er laget for å peke på ting som alle vitner må gjøre. Alt som kommer fram på et stevne, må oppfattes som lover som allemå følge.
At man skal sky og totalt isolere ekskluderte og utmeldte, er noe som har vært praktisert siden året 1952 og som blir understreket gang på gang i vitnenes litteratur.

Videoen ble vist på dette stevnet, og den var tilgjengelig i flere år på jw.org med den hensikt å understreke at selv den minste kontakt mellom vitner og ekskluderte, selv innenfor den nærmeste familie, var forbudt. Sæterhaug bortforklarte dette, fordi han ikke ville innrømme eksistensen av den lov det styrende råd har innført, at ekskluderte og utmeldte skal fullstendig isoleres. Fordi han visste dette, løy han for retten med åpne øyne. Løyn er en eksklusjonshandling ifølge det styrende råds lover.

Rettens administrator understreket at det å lyve i retten, er straffbart, og Straffelovens § 224 sier:

Med bot eller fengsel inntil 1 år straffes den som ved å gi uriktig opplysning til retten, påtalemyndigheten eller annen offentlig myndighet anklager noen for en straffbar handling uten at det er rimelig grunn til mistanke.

Dette betyr at Sæterhaug har begått en straffbar handling.

[1]. Jeg har fått rapporter fra flere land, som forteller at det styrende råds standpunkt til koronavaksinen, skapte stor uro i mange menigheter.

[2]. https://wol.jw.org/no/wol/d/r3/lp-n/202019092#h=1:0-6:114.

EN DEL AV FORANDRINGEN I AUGUST 2024 ER UTTRYKT I ET BEVISST VAGT SPRÅK

Det var ikke Jehovas vitners behandling av ekskluderte som var grunnen til tingrettens dom. Men det var behandlingen av dem som meldte seg ut innbefattet mindreårige, at de ble behandlet på samme måte som ekskluderte, som var grunnlaget for dommen. Derfor måtte den måten de ekskluderte ble behandlet på, bli vurdert i lagmannsretten.

Som et ledd i forberedelsene til å føre lagmannsretten bak lyset, har alle trykte utsagn om behandlingen av ekskluderte siden saken i tingretten, vært vage og utydelige. Ingen av disse utsagn kan brukes av statens advokater for å vise at ekskluderte skal fullstendig isoleres. Det er to kilder som er aktuelle, nemlig Vakttårnet for august 2024 og et brev til de eldste i forbindelse med de nye tingene som ble uttrykt i dette Vakttårnet.

Den totale isolasjon av ekskluderte har blitt strengt praktisert i de 59 år jeg har vært et av Jehovas vinter. For å forsikre meg om at jeg ikke hadde oversett noe i løpet av de fire år jeg har vært ekskludert, kontaktet jeg en eldste med kunnskap om saken. For fem måneder siden hadde han snakket med en ledende eldste ved Jehovas vitners avdelingskontor i Selters, Tyskland. Denne broren sa at det styrende råd ikke hadde laget noen forandring i behandlingen av ekskluderte, med unntak av det som var publisert i Vakttårnet for august 2024. Menighetenes medlemmer hadde heller ikke fått vite om noen forandring før august 2024.

En av de ledende eldste ved Jehovas vitners avdelingskontor i Selters, Tyskland, har bekreftet at det ikke har kommet noe nytt fra det styrende råd angående behandlingen av ekskluderte, unntatt det som er blitt publisert i Vakttårnet for august 2024.

Dette betyr at han har bekreftet at retningslinjene fra det styrende råd fremdeles er at ekskluderte og utmeldte skal bli skydd og fullstendig isolert.

Det har heller ikke blitt kunngjort for menighetenes medlemmer at det er en forandring i behandlingen av ekskluderte og utmeldte før eller etter forandringen i august 2024.

BEHANDLINGEN AV EKSKLUDERTE IFØLGE VAKTTÅRNET FOR AUGUST 2024

Hvis dette Vakttårnet eller et annet eksemplar av Vakttårnets litteratur hadde sagt at ekskluderte skulle bli skydd eller totalt isolert, kunne dette ha blitt brukt mot vitnene i retten, derfor brukes bare uklare uttrykk:

Side 27 § 4:

Målet er at menigheten skal kunne følge den bibelske veiledningen om å «slutte med å omgås» ham og «ikke engang spise sammen med et slikt menneske». (1. Kor 5:9–11)

Side 27 § 5:

Vi vil ikke være sammen med ham sosialt, men vi bør ikke se på ham som et håpløst tilfelle.

Side 30 § 13

Men situasjonen er ganske annerledes for en som har blitt fjernet fra menigheten. Da følger vi vei- ledningen om a «slutte med å omgås» ham og «ikke engang spise sammen med et slikt menneske».–1.Kor5:11.

Side 30 § 14

Betyr det vi har sett på nå, at vi absolutt ikke skal kontakte en som har blitt fjernet fra menigheten? Nei, ikke nødvendigvis. Vi vil selvfølgelig ikke være sammen med ham sosialt. Men vi kan bruke var kristne samvittighet til å avgjøre om vi vil invitere ham til et møte… Hvordan bør vi behandle ham hvis han kommer på et møte? Tidligere ville vi ikke hilse på en slik person. Også her må hver enkelt bruke sin kristne samvittighet til a velge hva han eller hun vil gjøre. Noen føler at de kan hilse på ham eller ønske ham velkommen til møtet. Men vi vil ikke ha en lengre samtale eller gjøre andre ting sammen med ham.

Hva ligger det i begrepet «ikke være sammen med ham sosialt» (engelsk: «socialize»). Vi finner en spesifisering på side 7: «ikke være sammen med ham eller henne i sosiale sammenhenger eller på fritiden». Dette er den vanlige forståelsen av «å være sammen sosialt» — å gjøre ting sammen i fritiden til felles glede. Det er det samme greske ordet synanamignymi, som brukes i 2. Tessaloniker 3:14 og i 1 Korinter 5:9, 11, og derfor må vi trekke den slutningen at synanamignymi («ikke omgås»). Har samme betydning begge steder.

Men det er ikke hva medlemmene av det styrende råd mener. De mener at ekskluderte og de som har meldt seg ut, skal bli skydd og totalt isolert. Når de bruker ordene «ikke være sammen med ham sosialt», som gir leserne en helt annen forståelse, villeder de leserne. Dette gjør de tydeligvis bevisst for at ingen skal kunne henvise til deres ord i retten og si at de krever total isolasjon av de ekskluderte.

Den oppfatning leserne vil få av uttrykket i 1. Korinter 5:11 «slutte med å omgås», er at kristne ikke skal være sammen med ekskluderte i sosiale sammenhenger eller i fritiden. Ordene her er valgt for å villede leserne.

Lesere av Vakttårnet som analyserer tekstene grundig, vil se at medlemmene av det styrende råd legger to forskjellige betydninger i synanamignymi og i oversettelsen «ikke omgås» i 1. Korinter 5:11 og 2. Tessaloniker 3:14.

På side 7 finner vi en kommentar til 2. Tessaloniker 3:14. Vi leser:

Så enkeltpersoner i menigheten som kanskje la merke til at en bror eller søster ikke fulgte bibelsk veiledning, kunne velge å «slutte med å omgås» ham eller henne. Betydde dette at en sånn person skulle behandles på samme måte som en som var blitt fjernet fra menigheten? Nei, for Paulus sa videre: «Fortsett å rettlede ham som en bror» (fet skrift i originalen)

Her ser vi at medlemmene av det styrende råd tar uttrykket «slutt med å omgås» i én betydning når det gjelder de som ikke følger Paulus ord i brevet (2. Tessaloniker 3) og i en annen betydning når det gjelder de som blir ekskludert (1. Korinter 5) Begrunnelsen er intetsigende. Hvis noen ikke fulgte Paulus’ ord i 2. Tessaloniker, skulle man «rettlede ham som en bror». Men det står ingen ting og at man ikke skal rettlede som en bror, den som ifølge 1. Korinter kapittel 5 har gjort alvorlige synder. Så begrunnelsen henger i luften. Vi merker oss også at bladet ikke sier hva forskjellen er.

Her er vi ved det sentrale punktet: Medlemmene av det styrende råd vil at ingen skal kunne henvise til noe de sier, for å vise at ekskluderte og utmeldte skal skys og totalt isoleres. Derfor bruker de bare et vagt språk.

Ett sted i bladet finnes det noen ord som ikke sier det direkte, men som impliserer at ekskluderte og utmeldte skal totalt isoleres.

14 Betyr det vi har sett på nå, at vi absolutt ikke skal kontakte en som har blitt fjernet fra menigheten? Nei, ikke nødvendigvis. Vi vil selvfølgelig ikke være sammen med ham sosialt. Men vi kan bruke var kristne samvittighet til a avgjøre om vi vil invitere ham til et møte. Det kan for eksempel være at vi har lyst til å gjøre det hvis han er en slektning av oss eller vi var nære venner med ham før han ble fjernet fra menigheten. Hvordan bør vi behandle ham hvis han kommer på et møte? Tidligere ville vi ikke hilse på en slik person. Ogsåher må hver enkelt bruke sin kristne samvittighet til a velge hva han eller hun vil gjøre. Noen føler at de kan hilse på ham eller ønske ham velkommen til møtet. Men vi vil ikke ha en lengre samtale eller gjøre andre ting sammen med ham.

Her stilles spørsmålet: Skal vi absolutt ikke kontakte en som er ekskludert? Så blir det vist at det er ett unntak til dette, nemlig å invitere en ekskludert til møte og så komme med en kort hilsen. Selve ordlyden impliserer at vitnene absolutt ikke skal ha kontakt med ekskluderte, unntatt i de nevnte tilfeller. Dette blir også vist av ordene at man ikke har lov til å ha en lengere samtale eller gjøre noe sammen med en ekskludert.

Det er ingen tvil om at disse konklusjonene viser at ekskluderte skal isoleres — absolutt ikke kontakt, ikke en lengre samtale, ikke gjøre noe sammen. Men de kan ikke brukes i rettsaken for å vise at ekskluderte skal bli totalt isolert, siden de ikke sier direkte at ekskluderte skal bli fullstendig isolert.

I august 2024 ble det også endt et brev til alle eldste om de nye tingene som ble presentert i Vakttårnet for august 2024 (Skjema S-39 N-v2024-03). Her finner vi den samme vage språkbruken:

HVORDAN SKAL FORKYNNERNE BEHANDLE EN PERSON SOM HAR BLITT FJERNET FRA MENIGHETEN?

Når en person har blitt fjernet fra menigheten, skal vi «slutte med å omgås» denne personen, «ikke engang spise sammen med et slikt menneske». (1 Kor 5:11)

Men som det blir forklart og demonstrert i Governing Body Update #2 [Video med Mark Sanderson ], så kan en forkynner bruke sin bibel-opptrente samvittighet til å avgjøre om han vil komme med en enkel hilsen og ønske personen velkommen til møtet eller ikke.

Kristne kan også velge å invitere en som er ekskludert — kanskje en slektning, en som han tidligere studerte Bibelen med, eller noen ha tidligere sto nær — åkomme på et møte i menigheten. (kursiv i originalen)

Vi ser at det ikke er noe direkte svar på spørsmålet om hvordan forkynnerne skal behandle ekskluderte. Det blir bare henvist til to setninger fra 1. Korinter kapittel 5. Dette kan ikke brukes i retten for å vise at vitnene lærer at ekskluderte skal fullstendig isoleres.

JEHOVAS VITNERS LEDERE LYVER OM BEHANDLINGEN AV EKSKLUDERT OG UTMELDTE

Som jeg allerede har understreket, er et av de viktigste spørsmålene i saken er om det faktum at de som melder seg ut, behandles på samme måte som ekskluderte, er et brudd på loven om at alle skal kunne melde seg ut av en religion frivillig uten noen form for press. Spørsmålet var derfor om behandlingen av utmeldte kvalifiserer som «press» i lovens forstand.

VITNER SOM VILLEDET RETTEN

Strategien til Jehovas vitners advokat, basert på den informasjon han hadde fått fra vitnene, var følgende:

Å ufarliggjøre og bortforklare den harde behandlingen av ekskluderte og utmeldte.
Å ta ansvaret for denne behandlingen vekk fra det styrende råd og de eldste og legge det på de enkelte vitners skuldre. Dette gjøres ved å hevde at hvert enkelt vitne avgjør hvor mye eller lite kontakt han eller hun skal ha med ekskluderte. Men dette er løgn.

Advokaten hadde funnet vitner som hadde vært ekskludert, men som i dag er vitner, som kunne fortelle at eksklusjon er en god ordning, og at familien hadde hatt kontakt med dem i den tiden de var ekskludert.

Et vitne ga direkte feilinformasjon til retten. Det var en mann som hadde vært eldste i 40 år. Han fortalte at han hadde hatt en ekskludert datter, og at han hadde hatt mye kontakt med henne da hun var ekskludert. Han ble spurt om det ikke var noen som hadde bedt ham slutte å ha kontakt med datteren, og hans svar var Nei. Det han fortalte var tydeligvis sant. Og motivet for å fortelle det som var sant, var å vise at familien kunne ha kontakt med ekskluderte. Men i virkeligheten villedet han retten, for et vitne i retten forpliktet seg til både å si sannheten og ikke skjule ting som kunne ha betydning for retten. Han fortalte ikke at han som eldste visste at han ikke hadde lov til å ha kontakt med den ekskluderte datteren, og at han derfor gikk imot det styrende råds krav. Hans forklaring var derfor en indirekte løgn.

JØRGEN PEDERSENS LØGNER I AVISEN DAGEN

Jørgen Pedersen og Kåre Sæterhaug tilhører utvalget ved avdelingskontoret, som direkte representerer det styrende råd. At begge to løy om de samme tingene, viser at dette var avtalt spill mellom dem. Pedersen løy i en kommentar til en avis, og har derfor ikke brutt straffeloven. Men Sæterhaug løy i retten, noe som er brudd på Straffelovens § 224, som innebærer at han kan få bot eller 1 års fengsel.

Avisen Dagen for 31. januar 2025 hadde en artikkel om et ektepar som hadde meldt seg ut av Jehovas vitner. Avdelingskontoret ble bedt om en kommentar, og Jørgen Pedersen kom med en redegjørelse. Vi leser:

Som Jehovas vitner respekterer vi andres syn og deres rett til å gi uttrykk for sine meninger, og vi ønsker ikke å bagatellisere deres følelser. Jehovas vitner tror at hver enkelt menighetsmedlemmene ut fra sin personlige samvittighet selv avgjøre om de skal begrense eller slutte å ha sosial kontakt med tidligere menighetsmedlemmer i lys av Bibelens befaling i 1 Korinter 5: 11–13 om å «slutte med å omgås» en slik person. Jehovas vitner tvinger ikke menighetsmedlemmene til å gjøre det. De eldste i menigheten har ikke kontroll over menighetens medlemmers personlige liv, og de utøver heller ikke kontroll over troen til de enkelte Jehovas vitner.

Disse ordene uttrykker to løgner. Den ene er at det er den enkeltes samvittighet som avgjør hvor mye eller hvor lite kontakt han eller hun vil ha med ekskluderte. Slik en informasjon har aldri blitt gitt til menighetenes medlemmer. De har bare lært at ekskluderte og utmeldte skal bli skydd og bli fullstendig isolert.

Sannheten er at det er et krav fra det styrende råd at det ikke skal være noen kontakt mellom vitner og ekskluderte og utmeldte, unntatt i uungåelige situasjoner. Her følger sitater som viser dette:

Vakttårnet for 15. januar 2013, side 16:

¹⁶ Båndene mellom foreldre og barn er så sterke at Jehova brukte dette forholdet for å illustrere hvor sterk kjærlighet han selv har til sitt folk. (Jes 49:15) Det er derfor normalt å sørge dypt når en i familien som man er veldig glad i, forlater Jehova. «Jeg var helt knust», sier en søster som opplevde at datteren ble ekskludert. «Jeg tenkte: ‘Hvorfor forlot hun Jehova?’ Jeg hadde skyldfølelse og anklaget meg selv.»

¹⁹ Hvis du på den annen side velger å bære nag til Jehova, vil du skape avstand mellom deg og ham. Det som ditt kjære familiemedlem egentlig trenger å se, er at du er fast bestemt på å sette Jehova foran alt annet – også familiebåndene. Så sørg for at du tar vare på din egen åndelighet. Ikke isoler deg fra dine trofaste kristne brødre og søstre. (Ordsp 18:1) Utøs dine følelser for Jehova i bønn. (Sal 62:7, 8) Ikke let etter unnskyldninger for å ha kontakt med en i familien som er ekskludert, for eksempel via e-post. (1. Kor 5:11) Fortsett å være sterkt engasjert i åndelige aktiviteter. (1. Kor 15:58) Den søsteren som ble sitert ovenfor, sier: «Jeg vet at jeg må være travelt opptatt i tjenesten for Jehova og holde meg åndelig sterk, slik at når datteren min vender tilbake til Jehova, vil jeg være i stand til å hjelpe henne.»

«Bevar dere selv i Guds kjærlighet» (2008, 2016), Stor skrift, side 267:

Vi har ikke noe åndelig eller sosialt fellesskap med ekskluderte personer. Vakttårnet for 15. november 1981, side 19, sa: «Bare det å si ’Hei!’ til noen kan utvikle seg til en hel samtale og kanskje til og med til et vennskap. Ønsker vi å ta et slikt første skritt overfor en som er [ekskludert]?»

Er det virkelig nødvendig å unngå en slik person helt og holdent? Ja, av flere grunner.

Videoen på områdestevnet «Vær lojal mot Jehova» i 2016, videoen «Følg lojalt Jehovas dommer —unngå overtredere som ikke angrer»:

De visste at hvis de hadde tatt kontakt med meg, bare litt, så kunne denne lille dosen med kontakt ha tilfredstilt meg. Det kunne ha fått meg til å tenke at det ikke var nødvendig å komme tilbake til Jehova.

Vakttårnet for oktober 2017, side 16:

¹⁷ Hvis en i familien blir ekskludert eller trekker seg fra menigheten, kan det føles som et sverdstikk. Hvordan kan du utholde en slik smerte?

¹⁹ Respekter tilrettevisningen fra Jehova. Selv om den i øyeblikket kan være smertefull, vil den på lang sikt være til beste for alle, også for overtrederen. (Les Hebreerne 12:11.) Jehova sier for eksempel at vi skal «slutte med å omgås» overtredere som ikke angrer. (1. Kor 5:11–13) Selv om det føles vondt, må vi unngå å ha unødig kontakt med ekskluderte familiemedlemmer, også via telefon, tekstmeldinger, brev, e-poster og sosiale medier.

Den andre løgnen er: De eldste ber ikke vitnene til å sky ekskluderte, og de fører ikke noen kontroll med dem som gjør dette.

Boken «Vær hyrder for Guds hjord» (2019), kapittel 12, punkt 17 (1), sier:

(1) Unødvendig samvær med ekskluderte eller slike som har trukket seg: Det er grunnlag for å nedsette et domsutvalg hvis en person, til tross for gjentatte formaninger, med overlegg fortsetter å ha unødvendig samvær med noen som er ekskludert eller har trukket seg, og som han ikke er i familie med. – Matt 18:17b; 1. Kor 5:11, 13; 2. Joh 10, 11; lvs s. 39–40.

Utrykket «unødig samvær» er alt samvær som ikke er helt nødvendige, slik som hvis man arbeider på samme sted som en ekskludert, bor i samme husstand, eller det oppstår en helt spesiell situasjon i familien, slik som åpningen av et testament.

I strid med Pedersens ord viser ordene i Eldsteboken at de eldste følger med i det som menighetens medlemmer gjør. Hvis en av disse har kontakt med en ekskludert, vil de eldste be han slutte med det. Hvis han gjentatte ganger ignorerer en slik advarsel, vil han bli ekskludert.

KÅRE SÆTERHAUGS LØGNER I RETTEN

Kontakten mellom vitner og ekskluderte og utmeldte var i fokus i utspørringen av Sæterhaug. Følgende replikkveksling fant sted mellom statens advokat (AD) og Sæterhaug (S), ifølge notatene til en som fulgte forhandlingene:

AD: Ifølge Bibelen idag, kan man ha åndelig felleskap med ekskluderte?

S: Nei, alle de åndelige aktivitetene faller bort. Og det er en veldig stor del av vårt liv.

AD: Men her står det «og sosialt fellesskap».

S: Nei, 1. Korinter snakker om det sosiale og.

AD: Hvis man har fjernet «åndelig og sosialt» — finner det sted noe annet felleskap?

S: Nei, det er jo det livet handler om. Men dette er alt Bibelen sier. Men klart, er man i

samme husstand, vil familieliv fortsette.

AD: Men er det ditt innrykk at den bibelske veiledning følges?

S: Ja, alle er jo enig i de bibelske prinsippene. Og det er en rettighet og plikt vi har å følge Bibelen.

AD: Så Jehovas vitner er opptatt av å følge hva som står her?

S: Ja, vi er opptatt av å følge Bibelen.

AD: Hvis en tenker et voksent barn som bor for seg selv — hva er den generelle bibelske veiledningen her angående kontakt?

S: Den familien som er i den situasjonen må tenke «hvordan kan jeg ha en god samvittighet ovenfor Gud?». Her må vi ta hensyn til hva som gir oss en god samvittighet, og her vil det være forskjellig fra familie til familie. Vi sier ikke at en ting er mer riktig enn den andre.

AD: Men er det ikke noe Bibelen sier? Så Bibelen sier at man ikke skal ha kontakt med en ekskludert?

S: Ja, men de eldste er jo ikke politi, vi er hyrder. Og menigheten legger seg ikke opp i hva hver enkelt familie gjør.

Sæterhaugs agenda skinner gjennom hans svar. Han unngår spørsmålet om et voksent barn som er eksludert og har flyttet hjemmefra, skal bli skydd. Og de to siste svarene uttrykker omtrent det samme som Pedersen skrev i Dagen: Hver familie avgjør hvordan et ekskludert familiemedlem skal behandles. Det er ingen regler for rett og galt. Og de eldste griper ikke inn i de valg som hver familie tar.

På bakgrunn av det faktum at det styrende råd krever at ekskluderte og utmeldte personer skal bli skydd og fullstendig isolert, og at de eldste ekskluderer vitner som fortsetter å ha kontakt med ekskluderte, ser vi følgende løyner:

Biblen viser ikke at familiemedlemmer som er ekskludert og bor utenfor hjemmet, skal bli skydd.
De eldste ber ikke menighetens medlemmer om å kutte all kontakt med eksluderte og utmeldte.
Hver familie avgjør hvordan de skal behandle ekskluderte familiemedlemmer. Det er ingen regler som familien må følge. Men det hver familie velger, blir akseptert av de eldste.
De eldste griper ikke inn overfor et vitne som fortsetter å ha kontakt med en som er ekskludert.

Et viktig punkt som motsier det Sæterhaug har sagt, er at menighetenes medlemmer aldri har lært den måten Sæterhaug sier at de behandler eksluderte på. De har aldri lært at de selv kan velge hvordan de vil behandle ekskluderte personer og avgjøre hvor mye kontakt de vil ha med dem.

Men de har lært at ekskluderte og utmeldte må bli skydd, og fortsatt kontakt med ekskluderte vil føre til eksklusjon.

Jeg siterer igjen utvekslingen mellom Statens advokat og Sæterhaug angående videoen om behandling av ekskluderte som var blitt fjernet fra jw.org.

Følgende ordveksling foregikk mellom statens advokat (AD) og Sæterhaug (S):

AD: Hva er budskapet i denne videoen mener du?

S: Jo, det er en vanskelig situasjon for en familie i den videoen, og vi får se hvordan den familien velger å behandle det. Vi ser en voksen datter som gjør akkurat som hun vil. Og det det gjør hun jo fritt.

AD: Ja, med en kostnad?

S: Ja.

AD: Men foreldre blir oppfordret til å kutte kontakt med ekskluderte som flytter ut?

S: Vi oppfordrer ingen til å kutte all kontakt. Dette var et eksempel på hvordan en familie gjør det. Her valgte moren å ikke svare datteren. Men dette er ikke en regel som alle Jehovas vitner trenger å følge.

Sæterhaug vet godt at denne videoen ble vist på det nevnte områdestevnet og ble lagt på jw.org for å vise hva alle vitner skulle gjøre. Når han sier at videoen viser bare hva én familie ville gjøre, så vet han at det ikke er sant og at han lyver.

Sæterhaugs budskap i det han sa i retten, er det samme som var Pedersens. Det styrende råd og de eldste ber ingen kutte kontakten med ekskluderte og utmeldte. Det er den enkeltes kristne samvittighet som avgjør hvor mye kontakt han eller hun skal ha med ekskluderte og utmeldte. Dette er direkte løgn.

DEN INSTITUSJONALISERTE LØGN — HELT SIDEN ÅRET 2022

Den 17 februar 2022 sendte Jehovas vitner et brev på 40 sider til Statsforvalteren med en klage på vedtaket om å nekte Jehovas vitner statstilskudd. Brevet drøfter personer som melder seg ut av menigheten, og vi leser:

På den annen side vil en som frivillig velger å gi avkall på sin åndelige status som et av Jehovas vitner ved formelt å trekke seg, bli respektert for sin avgjørelse, og det er opp til hver enkelt som er tilknyttet menigheten, å bruke sin personlige religiøse samvittighet for å avgjøre om de vil begrense eller helt unngå å ha kontakt med den personen.

Brevet ble undertegnet av Jørgen Pedersen, og det viser at den løgn han kom med i avisen Dagen den 31. januar 2025 var en systematisk løgn som han hadde holdt fast på i to år.

Den 12. januar 2024 kom Kåre Sæterhaug med sin forklaring i tingretten, og han uttrykte den samme løgnen som Pedersen skrev i brevet. Han sa at hvor mye kontakt et vitne skulle ha med ekskluderte og utmeldte var noe den enkelte måtte avgjøre på grunn av sin samvittighet.

Advokat Anders Ryssdal hadde fått sin informasjon fra Pedersen og Sæterhaug, og i sin prosedyre gjentok han løgnen om behandlingen av ekskluderte. Han sa:

Det foreligger ingen fast, sementert praksis.

Det er ikke noe i læren som tilsier at man skal bryte kontakten med ekskluderte.

Det er ingen praksis blant vitnene, men den enkeltes samvittighet må avgjøre hvor mye kontakt man skal ha med ekskluderte.

Det vi ser i de tre avsnittene om løgn, er at det som Pedersen og Sæterhaug skrev og sa, ikke var uheldige glipp fra deres side. Men det var gjennomtenkte og institusjonaliserte løgner som ble uttalt for å føre retten, tilhørere og lesere bak lyset, slik at Jehovas vitner kunne få tilbake registreringen og statsstøtten.

AVSLUTNING

For meg som har tilbrakt hele mitt voksne liv blant Jehovas vitner, og som selv har lært og undervist andre om at det finnes ingen situasjon hvor det er lov for en Guds tjener å lyve, så er det som Pedersen og Sæterhaug har gjort, sjokkerende.

Jeg kan ikke tro at disse to representantene for det styrende råd har funnet på dette av selv, at de skulle føre retten bak lyset. Men det er god grunn til å tro at dette er det Selskapet Vakttårnets juridiske avdeling i USA som står bak dette.

I 1995 var jeg sakkyndig vitne for Høyesterett i to barnefordelingssaker. Da var jeg i nærkontakt med juridisk avdeling, og jeg fikk mye skriftlig informasjon om hvordan jeg skulle oppføre meg i retten. Den gangen var parolen fra avdelingen at jeg behøvde ikke å si alt jeg visste, men når jeg sa noe, måtte det alltid være sannheten.

I den senere tid har det imidlertid versert flere påstander om at vitnenes advokater i forskjellige saker har forsøkt å føre retten bak lyset for å vinne saken. Jeg kan ikke vite om disse beskyldningene er sanne. Men det jeg kan vite, er at både Sæterdal og Pederesen er blitt grundig drillet av representanter for juridisk avdeling om hva de skulle si i retten og til pressen. Derfor har jeg grunn til å tro at forsøket på å føre retten bak lyset er satt i sene av representanter for juridisk avdeling i USA.

TILLEGG

VI MÅ SKILLE MELLOM DE ENKELTE VITNER SOM OPPTIKTIG TJENER GUD, OG LEDERNE SOM BRUKER SIN DIKTATORISKE MAKT TIL SKADE FOR MENIGHETENES MEDLEMMER

Den følgende studien ble trykt som en artikkel i avisen Dagen 17. februar 2025

Jeg har lest og hørt en del referater av forklaringene til ex-vitner i saken mellom Jehovas vitner og staten, og konklusjonen er at det å vokse opp blant vitnene, er som å vokse opp i et fengsel. Jeg tviler ikke på at alt det forferdelige som disse har fortalt, er noe de virkelig har opplevd. Allikevel vil jeg på grunnlag av min bakgrunn som et vitne i 59 år før jeg ble ekskludert, si at jeg ikke kan tenke meg et bedre sted å vokse opp enn i en familie som er Jehovas vitner.

For å forstå hvordan enkelte kan oppleve situasjonen som forferdelig, mens andre ikke kan tenke seg noe bedre, må vi skjelne mellom det styrende råds diktatoriske lover som ødelegger livet til mange, og de enkelte vitners tro og livsførsel basert på Bibelen, som beriker deres liv.

Bibelen gir mange råd om forholdene i en familie, og foreldre av JV gjør alt de kan for å følge disse rådene. Det innebærer at de bruker my tid sammen med barna, de gir dem anledning til å leke, familien gjør hyggelige ting sammen i fritiden, foreldrene underviser barna både i Bibelen og i andre forhold, og de lærer dem å treffe egne avgjørelser.

Men hva med alle reglene som mange oppfatter som svært strenge? Svært mange av disse er laget av det styrende råd og har ikke noe grunnlag i Bibelen. Særlig gjelder det eksklusjonssystemet. Min vurdering er at hvis Bibelen ble fulgt, skulle minst 90 % av alle som har blitt ekskludert, ikke vært ekskludert. Det er dette systemet som har skapt de fleste problemene som vitnene har fortalt om i retten, og det burde ha blitt avviklet.

Men eksklusjonssystemet har ikke direkte med barns oppdragelse å gjøre. Kan så systemet frembringe modne intellektuelle mennesker? Svaret er både ja og nei. På 1960-tallet da jeg ble med, var dette mulig. Den gangen fikk jeg interaktiv undervisning — jeg var selv med i læringsprosessen. Gjennom Vakttårnets litteratur lærte jeg hvordan jeg skulle foreta dype studier, og min intellektuelle nysgjerrighet, som har ført til en magistergrad og en doktorgrad, ble vakt av denne litteraturen. Denne gode situasjonen varte i to tiår. Men så satte det styrende råd foten ned, og litteraturen kom med sterke advarsler mot utdannelse, særlig høyere utdannelse.

I tillegg til at foreldrene underviser sine barn, spiller troen en svært positiv rolle både i foreldrenes liv og i barns og unges utvikling. I 2017 ble jeg innbudt til å bidra med et paper til en vitenskapelig kongress om JV i Antwerpen i Belgia. Det hadde vært noen artikler som påsto at den psykiske tilstand blant JV var svært dårlig, og jeg bestemte meg for å undersøke. Resultatet ble en solid studie av 15 000 vitner i 15 land. Jeg fant at den psykiske tilstand blant JV var mye bedre enn i befolkningen ellers. Frekvensen av psykose var 35,9 % av forekomsten i befolkningen, bipolar lidelse 37,9 % og dyp depresjon var 17,2 % av frekvensen i befolkningen. Selvdrap blant JV i Norge de siste 20 år var 36,5 % av frekvensen i befolkningen. Studien ble publisert i Acta Comparanda Subsidia III.

Hva var årsaken til den gode psykiske tilstanden? Det var to forhold som dro i motsatte retninger. Mange klarer ikke å holde alle de regler som er laget av det styrende råd. For dem som faller gjennom, er det en belastning på deres psykiske tilstand. Det som trekker i motsatt retning, er troen. Det å vite at man har noe verdifullt, det å ha en hensikt med livet, det å vite at om man dør, vil man få en oppstandelse, har en enorm god innvirkning på ens psykiske tilstand. Jeg er ikke i tvil om at troen er den vesentlige årsak til at den psykiske tilstand er mye bedre blant vitnene enn i befolkningen.

Troen har også stor betydning for barn som vokser opp. Å ha noe å leve for, noe å se fram til, er en stor hjelp når man vokser opp og skal finne seg selv. Problemet i dag er at det styrende råd har innført så mange krav som virker negativt på barn som vokser opp. Men foreldrene kan ikke lastes for dette.

Min konklusjon er at på tross av utøvelsen av det styrende råds diktatoriske makt, og på tross av de forferdelige ting som mange har opplevd, finnes det ikke noe bedre sted å vokse opp enn blant Jehovas vitner.