KOMMENTARER TIL SISTE DAG AV RETTSFORHANDLINGENE MELLOM JEHOVAS VITNER OG STATEN I OSLO 3.-14. FEBRUAR 2025
I sin prosedyre sa Liv Inger Gjone Gabrielsen at dømmende utvalg ofte stiller detaljerte og intime spørsmål til en ungdom som har vært intime med en annen ungdom. Jehovas vitners advokat, Anders Ryssdal, benektet med styrke dette og sa: «Vi benekter at dette har funnet sted.» Og han sa at de som hadde fortale om slike intime spørsmål, må ha husket feil.
Kåre Sæterhaug, som er en av vitnenes ledere, sa at regelen er at eldste ikke skal stille detaljerte spørsmål. Eldsteboken 16.5 sier:
Utvalget bør først gå inn for å få fram sakens fakta og finne ut hvilken holdning den anklagede har. Det innebærer at det må stilles gode og taktfulle spørsmål. Domsutvalget bør være grundig, men ikke gå unødig i detalj, spesielt ikke når det gjelder overtredelser på det seksuelle område.
Poenget her er «unødig i detalj». Som jeg vil vise, er det i svært mange saker behov for å gå i detaljer. Når to personer har vært intime, så krever det styrende råd at de eldstes oppgave er å finne ut om de er skyldige i grov urenhet, urenhet med grådighet, skamløs oppførsel, løsaktig oppførsel eller utukt. Det er umulig å finne ut dette uten å stille mange detaljerte og intime spørsmål. Min erfaring er at de eldste stiller en mengde spørsmål angående bruken av kjønnsorganene og angående det som har funnet sted, når de forhører et medlem av menigheten.
På den siste dag av rettsforhandlingene oppsto det en disputt mellom Jehovas vitners advokat, Anders Ryssdal, og statens advokat, Liv Inger Gjone Gabrielsen. Ifølge en rapport fra en tilhører argumenterte Gabrielsen med at de eldste i et domsutvalg ofte stilte detaljerte og intime spørsmål om den gale handlingen. Ryssdal benektet dette bestemt og sa: «Vi benekter at slike spørsmål har blitt stilt.»
Kåre Sæterhaug ble spurt om eldste i utvalgene stilte slike detaljerte spørsmål om den gale handlingen. Han benektet dette og sa at veiledningen var at de ikke skulle stille detaljerte spørsmål.
Rettens formann, dommer Jørgen Monn, henviste til vitner som hadde fortalt om at de hadde fått ubehagelige og intime spørsmål av de eldste i domsutvalget. Han stilte spørsmålet: «Kan det være at noen har opplevd ubehagelige spørsmål fra domsutvalget?» Sæterhaug svarte: «Det ville ikke være i samsvar med den veiledning de eldste har fått. Han sa også at han aldri hadde hørt om slike situasjoner.
Jeg vil ikke beskylde Sæterhaug for løgn i forbindelse med det han her sa. Men han ga ganske vage svar for å hindre at eldste kunne bli beskyldt for å ha handlet galt. Flere av statens vitner beskrev detaljerte spørsmål om deres seksuelle handlinger. Og det de fortalte, er noe som virkelig skjer. La oss se på noen detaljer:
Kapitlet «Fremgangsmåte for utvalgsmøter», kapittel 16, punkt 5 i boken «Vær hyrder for Guds hjord» sier:
Utvalget bør først gå inn for å få fram sakens fakta og finne ut hvilken holdning den anklagede har. Det innebærer at det må stilles gode og taktfulle spørsmål. Domsutvalget bør være grundig, men ikke gå unødig i detalj, spesielt ikke når det gjelder overtredelser på det seksuelle område. Men når det oppstår spørsmål om en person er bibelsk sett fri til å skille seg og gifte seg på nytt, eller når det skal avgjøres hva slags ubibelske handlinger det dreier seg om, kan det være nødvendig å få klarhet i visse detaljer.
Ordene om «ikke gå unødig i detalj» kunne for den som ikke kjenner vitnene, støtte det Sæterhaug sa om at detaljerte og intime spørsmål ikke forekommer på møtene i et domsutvalg. Men ordet «unødig» åpner for den mulighet at det kan være situasjoner hvor det er nødvendig å stille mange spørsmål. Den ene grunnen for dette er å finne detaljene i de «ubibelske handlinger» (som slett ikke er ubibelske). Den andre grunnen er å finne innstillingen og holdningen til den som har handlet galt.
| Noen av eksklusjonsgrunnene, spesielt de som har med det seksuelle å gjøre, krever at det stilles detaljerte og intime spørsmål. |
«GROV URENHET» OG «URENHET MED GRÅDIGHET»
Medlemmene av det styrende råd har funnet opp begrepene i overskriften. Det første uttrykker graden av urenhet, en stor del kontra en liten del. Det andre retter oppmerksomheten mot motivene til synderen.
BEGREPET «GRÅDIGHET» FINNES VERKEN I GRESK ELLER HEBRAISK
Jeg skal først drøfte begrepet «grådighet» (gresk: pleonexia (10), pleonektēs (4), pleonekteō (5)). Tallene vise hvor mange ganger hver form forekommer i De kristne greske skrifter. Flertallsformen av pleonektēs i 1. Korinter 5:10 blir oversatt med «som er grådige» i NV18. Andre oversettelser har også en form av ordet «grådig». Men jeg nøler ikke med å si at dette er feilaktige oversettelser.
Bare det faktum at pleonektēs i 1. Korinter 5:10 er en eksklusjonsgrunn, reiser tvil om oversettelsen «grådig». Ordet «grådighet» defineres i Studiebibelen som:
«grådighet: Eller: «begjærlighet». Det greske ordet pleoneksịa betyr bokstavelig «det å ville ha mer» og betegner et umettelig begjær.
Begrepet «grådighet» er følelse eller en innstilling. En kristen kan ikke bli ekskludert på grunn av en følelse eller innstilling, for de eldste kan ikke lese tankene til andre mennesker.
Jeg har foretatt et grundig stadium av de tre nevnte greske ordene i De kristne greske skrifter og Septuaginta, og av de tilsvarende hebraiske ordene i Den hebraiske bibel.[1] Ingen av de sammenhenger som disse ordene står i, har noe å gjøre med grådighet «et umettelig begjær». Det betyr at det ikke er noe ord på gresk eller hebraisk som har betydningen «grådighet» («et umettelig begjær»).
De nevnte sammenhenger i gresk og hebraisk uttrykker imidlertid tanken om å utnytte noen med makt på en urett måte. Jeg vil derfor oversette pleonektēs i 1. Korinter 5:10, «som utnytter andre på en uærlig måte» istedet for «som er grådige». Min oversettelse viser en handling og ikke en følelse eller en innstilling.
BEHOVET FOR DETALJERTE SPØRSMÅL I UTVALGSSAKER
Å stjele er en eksklusjonshandling. Når et domsutvalg skal vurdere en slik sak, er situasjonen enkel og klar. De vil spørre vedkommende om det er noe i beskyldningen. Dette er en ja/nei-situasjon. Enten er det en bekjennelse eller bevis for at vedkommende er en tyv eller ikke.
Men la oss se på en annen eksklusjonsgrunn, som er nevnt i kapittel 12, punkt 15 (1) i boken «Vær hyrder for Guds». Denne situasjonen er absolutt ikke enkel og klar:
Flyktig berøring av intime kroppsdeler eller kjærtegning av bryster: Hvis slike handlinger har forekommet noen få, enkeltstående ganger, kan det være snakk om mindre alvorlig urenhet, særlig hvis det dreier seg om to som har følge og har tenkt å gifte seg. I så fall kan det være tilstrekkelig at to eldste gir veiledning. De eldste bør informere koordinatoren for eldsterådet om situasjonen. Men hvis slike handlinger har forekommet mange ganger og er blitt stadig mer alvorlige og hyppige, kan det være snakk om grov urenhet med grådighet, noe som betyr at det er nødvendig å nedsette et domsutvalg. Den urette handlemåten kan innebære skamløs oppførsel hvis overtrederne viser at de har en frekk og respektløs holdning til Guds lover. Det kan for eksempel være at de ikke har noen planer om a gifte seg.
Sitatet ovenfor viser at domsutvalget må vurdere om den handling at personen har vært intim med en annen person, er:
grov urenhet
urenhet med grådighet
skamløs oppførsel
Men det er flere ting de eldste må ta i betraktning, noe som de tre følgende sitatene viser: Vakttårnet for 15. februar 1974, side 87 (over) og Vakttårnet for 15. juli 2006, side 30 (under):
Selv om deres lidenskapelige erotiske lek ikke når det punkt at det er snakk om «utukt» (gresk: por·nei’a) i Bibelens betydning av ordet, kan det likevel dreie seg om «urenhet» (gresk: a·ka·thar·si’a), en uanstendig, uren handlemåte. «Urenhet» står oppført etter «utukt» i apostelens liste over det falne kjøds gjerninger, og han kommer med den advarsel at de som uten å angre, «gjør sådant, skal ikke arve Guds rike». (Gal. 5: 19, 21) Ikke nok med dette, men slike urene handlinger kan også gradvis bli av mer alvorlig art eller gripe om seg til de når det punkt da de med rette kan stemples som «utukt» (por·nei’a). Slik er det fordi dette ordet bibelsk sett ikke bare henspiller på en seksuell forening av ugifte personer, men til alle former for grov umoral eller skammelig oppførsel, den slags som finner sted blant prostituerte.
Sett at et forlovet par en rekke ganger har kjælt intenst med hverandre på en måte som tenner lidenskapene. De eldste kan vurdere det slik at selv om dette paret ikke har hatt den frekke holdning som kjennetegner løsaktig oppførsel, har deres oppførsel likevel vært forbundet med en viss grad av griskhet. Det kan derfor være at de eldste vil nedsette et domsutvalg fordi det er snakk om grov urenhet. Det kan også være nødvendig å behandle en sak på grunnlag av grov urenhet hvis en person gjentatte ganger har slibrige telefonsamtaler med en annen, særlig hvis han tidligere har fått veiledning i denne forbindelse. (Min kursiv)
Sitatene ovenfor viser at domsutvalget også må vurdere om den intime kontakten mellom de to er:
løsaktig oppførsel
utukt
Mange spørsmål må bli stilt for å finne ut om de unge har «kjælt intenst med hverandre»? Og hva ligger det i begrepet «en rekke ganger»? Så har vi begrepet «løsaktig oppførsel». For å finne ut om det har skjedd, må flere spørsmål stilles. Og så er det er noe som er knyttet til «løsaktig oppførsel», nemlig en «frekk holdning». Hvordan kan de eldste finne ut om de unge har lagt for dagen «den frekke holdning som kjennetegner løsaktig oppførsel»? Så har vi igjen begrepet «griskhet». Det er nok med «en viss grad» av griskhet. Og hvor mye griskhet er «en viss grad»? Her må det igjen stilles spørsmål, slik at de eldste kan vurdere graden av griskhet.
Når domsutvalget skal vurdere de fem alvorlige syndene (i blå skrift), må de også ha i tankene at slike urene handlinger kan også gradvis bli av mer alvorlig art. Hvis to ungdommer har vært intime med hverandre flere ganger, er det klart at medlemmene av domsutvalget må stille en mengde detaljerte og intime spørsmål om hvordan personene berørte de intime kroppsdelene, hva de gjorde med dem, og hvor mange ganger forskjellige uren ting hendte etc.
I tillegg til å finne ut hva som detaljert hendte, er utvalget også pålagt å finne ut om handlingene er et uttrykk for grådighet. Dette krever mange andre spørsmål. Hele denne situasjonen er direkte absurd. Ført og fremst må vi tenke på at begrepet «grådighet» ikke finnes på gresk og hebraisk. Det er noe som er funnet opp av medlemmene av det styrende råd. Men selv om et slikt begrep eksisterte, så kan ikke de eldste lese andres tanker. Og det vil ikke være mulig for de eldste å finne ut om ungdommene hadde dårlige eller onde motiver, eller om det at de var intime, var et uttrykk for den naturlige tiltrekning mellom kjønnene.
| Poenget er at når de eldste forsøker å finne ut om de intime handlinger mellom to av motsatt kjønn, er grov urenhet, urenhet med grådighet, skamløs oppførsel, løsaktig oppførsel eller utukt, når det forsøker å finne graden av disse handlinger, og syndernes holdninger, er det helt nødvendig å stille mange detaljerte og intime spørsmål. |
HVORDAN PERSONER SOM HAR VÆRT INTIME MED HVERANDRE, BLIR BEHANDLET
Kåre Sæterhaug sa i retten at de eldste ikke er politifolk, men hyrder. Dette er både riktig og galt. I året 1974 blandet medlemmene av det styrende råd seg inn i den seksuelle omgang mellom ektefeller. De definerte forskjellige måter å ha seksuell omgang på innenfor ekteskapet som utuktig, og dette var porneia («utuktig omgang»). På grunn av dette ble en mengde ektemenn ekskludert på grunn av sin seksuelle omgang med sin kone, og mange ekteskap ble oppløst i strid med den eneste bibelske grunnen for skilsmisse. Menn, kvinner og barn opplevde store lidelser!
I året 1978 innrømte det styrende råd at deres avgjørelse om utukt innenfor ekteskapet var feilaktig, og avgjørelsen ble opphevet. I forbindelse med denne innrømmelsen sa Vakttårnet at måten ektefolk skulle ha seksuell omgang på, ikke var nevnt i Bibelen, og derfor hadde ingen rett til å lage regler for dette. Denne artikkelen nevnte også at de eldste ikke måtte oppføre seg som politifolk. Grunnen til dette var at det hadde de gjort i forbindelse med reglene om seksuell omgang innenfor ektskapet, som det styrende råd hadde bestemt.
På tross av at Bibelen ikke sier noe om hvordan ektefellers seksuelle omgang skal foregå, introduserte det styrende råd igjen begrepet «utukt» innenfor ekteskapet i året 1983. Nå kunne ikke de «utuktige» handlingene før til oppløsning av ekteskapet. Men de kunne føre til eksklusjon. Nå fikk de eldste igjen oppgaven å være politifolk, og denne polititjenesten ble utvidet når det styrende råd introduserte begrepene «grov urenhet» og «urenhet med grådighet». Dette ville kreve at de eldste var politifolk som etterforsket vitnene ved å stille mange intime spørsmål.
Jeg husker at da de eldste fikk oppgaven å etterforske vitnene i forbindelse med de to nevnte begrepene, sa jeg til meg selv at jeg aldri ville være med på å etterforske ektefolks seksuelle omgang eller ungdommer som hadde vært intime med hverandre. Det har jeg heller aldri gjort.
Tiltrekningen mellom kjønnene er sterk. Og den store fokus på dette i media gir barn og unge impulser til å tenke på dette. Det er ikke uvanlig at barn i Jehovas vitners menigheter tidlig i tenårene får seg en kjæreste. Foreldrene er sterkt imot dette. Men det er vanskelig å hindre denne utviklingen.
Blant barn og ungdom er det tre grupper: de som ikke er døpt, udøpte forkynnere, og døpte forkynnere. Hvis en mindreårig i en av disse gruppene har intim kontakt med en av det annet kjønn, vil de eldste undersøke saken.
Det første skrittet er at to eldste har en samtale med den mindreårige. Hvis to ungdommer bare har kysset hverandre ved et par anledninger, er det ikke behov for å stille mange spørsmål. Disse vil da få veiledning om ikke å være intime med hverandre. Men fordi de eldste må undersøke om en av de fem alvorlige syndene er begått, i andre situasjoner hvor det er mer enn kyssing et par ganger, vil det være nødvendig å stille mange intime spørsmål.
I mange situasjoner finner de to eldste som foretar undersøkelsen, at handlingene til ungdommene kan være alvorlige brudd på det styrende råds lover, og da vil et domsutvalg bli dannet. Utvalgets medlemmer vil stille spørsmål for å få fram alle detaljene i ungdommenes handlinger, om berøringen av de intime kroppsdeler og kjærtegningen av brystene, hvordan dette skjedde, hva de gjorde med de intime kroppsdelene, og hvor lenge de holdt på med dette. Dette er nødvendig for å vurdere om ungdommenes handlinger innebærer at de er skyldige i en av de fem alvorlige syndene, og for å finne ut hva som er ungdommenes holdning til det de gjorde, er.
Domsutvalget skal vurdere om ungdommene skal bli ekskludert eller ikke, og dette krever enda flere spørsmål. Det styrende råds veiledning er at hvis en overtreder angrer sine handlinger, skal han eller hun ikke bli ekskludert. Men hvis overtrederen sier at han angrer det han har gjort, krever de eldste at han skal vise til handlinger som beviser at han angrer. Dessuten krever det styrende råd at de eldste må være helt overbevist om at den unge viser den rette form for anger for at de ikke skal ekskludere ham. Disse to punktene krever enda flere spørsmål.
Jeg har ingen statistikk, men min erfaring er at i de fleste situasjoner hvor to eldste må snakke med en ungdom, eller når det blir nedsatt et domsutvalg, gjelder handlingen intime handlinger eller seksuelle handlinger. Og det er i slike tilfeller at det er behov for mange detaljerte og intime spørsmål.
Jeg vil derfor konkludere med at det som statens advokat sa, at de eldste ofte stiller detaljerte intime spørsmål, er riktig. Og Ryssdals benektelse av dette er feil.
| Regelen er at når to eldste eller et domsutvalg har et møte med en ungdom, som har vært intim med en annen ungdom, så vil de eldste stille en mengde detaljerte og intime spørsmål angående det som fant sted. |
[1]. https://mybelovedreligion.no/2024/11/21/de-11-eksklusjonsgrunnene-1-ikke-griskhet-men-uaerlig-utnyttelse/?lang=no.
KONKLUSJON
Sæterhaugs og Ryssdals benektelse av at de eldste stiller deltaljerte intime spørsmål når de undersøker en alvorlig synd, føyer seg inn i mønstret av lignende benektelser i tingretten og i lagmannsretten.
Motivet for dette er klart å fremstille behandlingen av ekskluderte og utmeldte på en mye bedre måte enn virkeligheten, slik at de kan vinne saken.
TILLEGG
I mine 59 år som et av Jehovas vitner har jeg kjent flere hundre vitner. Det finnes ikke flottere mennesker enn vitnene. De studerer Bibelen, og i all oppriktighet anstrenger de seg for å følge de normene som Bibelen har. Kontrasten til dette er det styrende råd, som har brukt sin ditatoriske makt på en måte som har ødelagt livet til titusener av Jehovas vitner. Etter saken i tingretten i januar 2024 skrev jeg en artikkel som pekte på endel av de problemer som det styrende råd hadde skapt. Denne ble trykket i avisen Dagen den 13.mars 2024. Artikkelen følger nedenfor.
DE HAR TATT BIBELENS PLASS
Medlemmene av Jehovas Vitners styrende råd har ubegrenset diktatorisk makt. Jehovas vitner er en stor verdensomfattende familie hvor medlemmene anstrenger seg for å følge Bibelens normer og ta vare på hverandre og vise hverandre kjærlighet.
Da jeg ble medlem for 64 år siden, hadde hver enkelt full frihet. Vi ble opplært og oppmuntret til å studere Bibelen grundig, treffe våre egne avgjørelser. og ikke la andre lage lover for oss. I dag er situasjonen helt annerledes. De elleve medlemmene av det styrende råd har ubegrenset makt, og de har laget 200+ lover og regler som ikke er basert på Bibelen.
De som ikke følger det som Rådet sier og skriver, blir ekskludert. Rådet har i stor grad tatt Bibelens plass.
Det styrende råd ble opprettet i 1971, og det gikk ikke lang tid før Rådet begynte å lage lover som alle måtte følge for ikke å bli ekskludert. Jeg skal gi noen få eksempler:
1972: Rådet forbød injeksjoner av koagulasjonsfaktorene VIII og IX mer enn én gang. Dette kunne føre til store smerter og til døden for blødere. Forbudet ble opphevet i 1975.
1973: Rådet forbød å bruke tobakk, og det forbudet gjelder fremdeles. Det kan ikke benektes at bruk av tobakk er en uren vane. Men Bibelen sier ikke noe om tobakk.
1973: Rådet forbød bruk av metadon. Dette hadde enorme konsekvenser for narkomane. Mange vitner har blitt stoffmisbrukere, og det er ekstremt vanskelig å slutte med harde stoffer uten hjelp.
Det er tre ting som kan hjelpe: Det er støtte fra nær familie, støtte fra nære venner og tilførsel av metadon. Siden misbrukere blir ekskludert, er det ikke lov å ha noen kontakt med dem for familie og venner, og bruk av metadon var ikke lov. Forbudet mot metadon ble opphevet i 2013. I de 40 år da det sto ved makt, var det mange tusen ekskluderte vitner som var stoffmisbrukere, som døde, som kunne ha levd videre hvis de kunne ha brukt metadon. Jeg var selv involvert med en ungdom som anstrengte seg kraftig for å slutte. Han klarte det en stund. Men han døde av en overdose. Hvis han kunne ha brukt metadon, ville han sannsynligvis ha levd.
1974: Rådet bestemte at visse former for seksuell omgang innenfor ekteskapet, var porneia (seksuell umoral) Å være skyldig i porneia kan oppløse ekteskapet og føre til eksklusjon, ifølge NT. Resultatet var at en stor mengde ektemenn ble ekskludert på grunn av seksuell omgang med sin ektefelle og en stor mengde ekteskap ble oppløst i strid med Bibelen. Dette førte til store lidelser for menn, kvinner og barn.
I 1978 ble dette forbudet opphevet, og Vakttårnet skrev at siden Bibelen ikke sier noe om hvordan det seksuelle samvær mellom ektefolk skal være, kan ingen andre bestemme dette. Men i 1983 bestemte allikevel Rådet at de nevnte seksuelle handlingene innenfor ekteskapet skulle være eksklusjonsgrunner, men disse handlingene kunne ikke oppløse ekteskapet. Dette gjelder fremdeles.
I 1980-årene og 1990-årene var det en maktkamp innad i det styrende råd, og det ble ikke laget så mange nye lover. Men dette forandret seg i det 21. århundre.
Bibelen nevner 11 handlinger som er eksklusjonsgrunner, og Rådet har laget 37 andre eksklusjonsgrunner som ikke har grunnlag i Bibelen. Her følger noen eksklusjonsgrunner:
Å røyke eller bruke snus.
Flyktig berøring av intime kroppsdeler eller kjærtegning av bryster.
Å se bestemte typer av pornografi.
Tekstmeldinger som oppfattes som seksualiserte.
Dating når man ikke er fri til å gifte seg.
Oppførsel som oppfattes av de eldste som frekk.
Overnatting i samme leilighet, selv om det ikke er bevis for seksuell kontakt.
Rådet har også laget lover om å sky ekskluderte og utmeldte. Her har igjen Rådet tatt Bibelens plass. Begrunnelsen for at ekskluderte medlemmer skal skys, er to skriftsteder.
Det ene er 2. Johannes 10, 11: «Hvis noen kommer til dere og ikke forkynner denne læren, så ta ikke imot ham i deres hjem og hils ikke på ham. For den som hilser på ham, blir medskyldig i det onde han gjør.» Disse versene gjelder ikke ekskluderte, men vers 7 viser at de man skal sky, er «forførere» og «antikrist», «slike som ikke bekjenner at Jesus Kristus er kommet i kjøtt og blod».
Rådet vet at de som skal skys ifølge disse versene, ikke er ekskluderte, og det innrømmes i Vakttårnet for 15. september 1986. I en online artikkel på jw.org står det at disse var gnostikere.
Allikevel brukes disse versene som bevis for at ekskluderte skal skys. Begrunnelsen står i Vakttårnet for 15. september 1974, som sier at «de som blir ekskludert, er lik dem som kalles for «antikrist», og derfor skal de skys. Det er et direkte misbruk av Bibelen å anvende en tekst på ekskluderte som ikke gjelder ekskluderte.[1]
Men hva er begrunnelsen for at de utmeldte skal skys? Fram til 1981 kunne et vitne melde seg ut uten sanksjoner. Men da bestemte Rådet at de utmeldte også skulle skys.
Vakttårnet for 15. november 1981 sier: «Personer som velger ikke å være ‘av oss’ ved at de med overlegg forkaster Jehovas vitners tro og lære bør med rette betraktes og behandles på samme måte som dem som er blitt utstøtt fordi de har handlet galt.»
Hvorfor skulle de utmeldte skys? Vakttårnet for 15. september 1986 sier: «De som med overlegg forlater den kristne menighet, blir en del av ‘antikrist’. (1. Joh. 2: 18, 19)» Også her ser vi at det ikke er Bibelen som sier at ekskluderte og de utmeldte skal skys, men dette er bestemt av Rådet.
Det andre skriftstedet er 1. Korinter, 5:11: «Men nå skriver jeg til dere at dere skal slutte med å omgås enhver som kalles en bror, og som likevel praktiserer seksuell umoral eller er grådig, tilber avguder, håner andre, er en dranker eller presser andre for penger. Dere skal ikke engang spise sammen med et slikt menneske.»
Uttrykket «slutte med å omgås», er oversatt fra det greske ordet synanamignymi, som betyr «å blande sammen». Ordet forekommer bare tre steder, og det eneste stedet hvor sammenhengen viser hva ordet referer til, er 2. Tessaloniker 3:14-15:
«Og hvis noen ikke er lydig mot det vi sier i dette brevet, da skal dere merke dere ham og slutte med å omgås ham, for at han kan skamme seg. Se likevel ikke på ham som en fiende, men fortsett å rettlede ham som en bror.»
Her blir det vist at å «slutte med å omgås» refererer til privat sosial omgang, slik som å invitere vedkommende hjem på et måltid mat.
Man skal likevel behandle vedkommende på en human måte. Paulus ber menighetens medlemmer om å «rettlede ham som en bror», noe som vil innbefatte at man hilser på ham, snakker med ham og på ingen måte skyr ham.
Alle de eksempler jeg har drøftet, viser hvordan medlemmene av det styrende råd har laget egne lover, som ikke er basert på Bibelen. Men de fremstiller det slik at alt det de gjør, er det Bibelen sier.
I dag er de enkelte vitners lojalitet overfor det styrende råd så sterk at de tror at alt det som Rådet sier og skriver, kommer fra Gud. Derfor godtar de alt uten å stille spørsmål.
Resultatet er at Bibelen har kommet i bakgrunnen. Vakttårnets litteratur har ikke lenger grundige analyser av bibeltekster, og medlemmene blir verken opplært til eller oppmuntret til grundig bibelstudium. Det styrende råd har i stor grad tatt Bibelens plass.
Jeg snakker ikke om forskjellige tolkninger av Bibelen, men å sette seg over Bibelen.
[1] Vakttårnet for august 2024 innrømmer at 2 Johannes 10 gjelder antikristene som ikke var ekskludert fra kristne menigheter. Allikevel sier bladet at verset gjelder én gruppe av ekskluderte, de som kalles «frafalne» eller «motstandere». Dette er også et misbruk av skriftstedet.
