Det er tre feil i nyhetsrapporten på jw.org om Jehovas vitners seier i lagmannsretten (https://www.jw.org/no/nyheter/region/norge/Enstemmig-ankedomstol-omgj%C3%B8r-grunnlovsstridig-rettsavgj%C3%B8relse-i-Norge/):
IKKE NOE KRAV OM Å ENDRE PRAKSIS
Nyhetsrapporten sier:
Staten baserte sin avgjørelse på det grunnlaget at vi burde endre praksisen i forbindelse med det at overtredere som ikke angrer, blir fjernet fra menigheten.
Lagmannsrettens redegjørelse for dommen sier det motsatte på side 23:
Staten har presisert at Jehovas vitners praksis med å bryte kontakten med voksne medlemmer på andre grunnlag enn utmelding, for eksempel eksklusjon som følge av normbrudd, ikke inngår som en del av statens begrunnelse for vedtakene. (kursiv i originalen)
Staten hadde ingen innvending mot fjerning fra menigheten av voksne som ikke angret, eller mot behandlingen av dem. Statens innvending var imidlertid mot fjerning av døpte mindreårige fra menigheten og behandlingen av dem. Statens innvending gjaldt også behandlingen av dem som meldte seg ut, en behandling som inkluderer at de blir skydd og fullstendig isolert.
TINGRETTENS DOM VAR IKKE GRUNNLOVSSTRIDIG
Nyhetsrapporten sier:
Denne siste dommen omgjør den lavere domstolens grunnlovsstridige avgjørelse.
Ved å bruke adjektivet «grunnlovsstridig» hevdes det i rapporten at lagmannsrettens dom var at tingrettens dom om godkjenning av tap av registrering og statstilskudd, som var besluttet av Statsforvalteren, var et brudd på Grunnloven. Dette er helt feil! Det var Jehovas vitner som hevdet at Statsforvalterens vedtak var et brudd på Grunnloven. Lagmannsretten fattet imidlertid sin avgjørelse basert på Trossamfunnsloven og ikke på Grunnloven. Vi leser på side 34:
Det er etter dette ikke nødvendig for lagmannsretten å ta stilling til de øvrige spørsmål i saken, herunder om vedtakene er ugyldige som følge av saksbehandlingsfeil eller om vedtakene er i strid med Grunnloven utgjør krenkelse av menneskerettighetsforpliktelser Norge er bundet av.
Både tingretten og lagmannsretten dømte ut fra prinsippet om «sannsynlighetsovervekt»; gitt bevisene som presenteres, hva den mest sannsynlige konklusjonen er i forhold til Trossamfunnsloven. Tingretten vurderte med andre ord bevisene som ble fremlagt av staten og bevisene som ble fremlagt av Jehovas vitner, og konklusjonen var at «sannsynlighetsovervekten» viste at Fylkesmannens avgjørelse skulle opprettholdes. Lagmannsretten vurderte de samme bevisene og kom til at «sannsynlighetsovervekten» viste at Fylkesmannens vedtak ikke skulle opprettholdes. Situasjonen er ikke slik at lagmannsretten fant at tingretten hadde brutt den norske Grunnloven. Avgjørelsene fra begge domstolene var basert på vurderingene av «sannsynlighetsovervekt.» Nå vil Høyesterett, hvis den godtar anken, avsi den endelige dommen, også basert på «sannsynlighetsovervekt».
JEHOVAS VITNERS LØGN OM BEHANDLINGEN AV EKSKLUDERTE OG UTMELDTE
De to sitatene fra nyhetsrapporten som er omtalt ovenfor, er direkte i strid med hva lagmannsrettens skriftlige dom sier. Jeg skal nå komme med noen kommentarer til en uttalelse i nyhetsrapporten, som er basert på en løgn som Jehovas vitner kom med både i tingretten og i lagmannsretten:
I motsetning til det staten hevdet, avgjorde lagmannsretten at det å ha begrenset kontakt med en overtreder som ikke angrer, og som blir fjernet fra menigheten, ikke er en krenkelse av hans eller hennes rettigheter. (min kursiv)
Ordene «å ha begrenset kontakt» representerer en løgn. Det er ikke sant at Jehovas vitner begrenser kontakten med ekskluderte og utmeldte medlemmer. Men kravet fra det styrende råd er at alle slike personer skal skys og fullstendig isoleres, bortsett fra i situasjoner der kontakt er uunngåelig. Påstanden om at kontakten med ekskluderte og utmeldte medlemmer er begrenset, men at disse personene ikke er skydd og fullstendig isolert, ble fremsatt av Jehovas vitners representant, Kåre Sæterdal, for tingretten og for lagmannsretten. At denne løgnen går igjen i nyhetsrapporten viser at det er en institusjonell løgn som går helt opp til medlemmene av det styrende råd. Lagmannsrettens avgjørelse sier på side 17:
Jehovas vitner har imidlertid gjort gjeldende at det er en personlig avgjørelse for hvert enkelt Jehovas vitne, ut fra ens egen samvittighet, hvor strengt man praktiserer reglene om å unngå/begrense kontakt med ekskluderte eller utmeldte medlemmer. Jehovas vitner harher blant annet vist til en artikkel fra avisen Vårt Land fra 27. april 2024, hvor en talsmann for Jehovas vitner uttaler at graden av «unødvendig kontakt» med ekskluderte familiemedlemmer er en personlig avgjørelse basert på den enkeltes samvittighet. Lagmannsretten kan imidlertid ikke se at denne muligheten for mer samvær med ekskluderte eller utmeldte medlemmer ut fra ens egen samvittighet, er nedfelt i de av Jehovas vitners skriftlige tekster som ble gjennomgått under ankeforhandlingen.
Selv om dommerne ikke kunne finne bevis for Sæterdals påstand, viser det de skrev, at de ikke fullt ut forsto hvor dårlig behandlingen av ekskluderte og utmeldte vitner er. Dette kan ha bidratt til deres avgjørelse om at «sannsynlighetsovervekten» var til fordel for Jehovas vitner og at de derfor opphevet avgjørelsen fra Statsforvalteren.
