Anne-Sissel ble født 16. august 1946, og hun døde 23. mars 2023. Vi giftet oss 1. mars 1969, og vi fikk 54 år sammen.
Siden vi begge tilba Jehova, og hele vårt liv dreide seg om tjenesten for ham, hadde vi et godt fundament for vårt ekteskap. Når vi skulle treffe en avgjørelse, satte vi oss ned og drøftet de forskjellige muligheter.
Ofte trakk vi den samme konklusjonen. Men noen ganger var vi uenige. Da hadde vi noe jeg ikke vil kalle «en regel», men heller «en underforstått holdning». Hvis min kone skjønte at det var noe som betydde mye for meg, sa hun: «Da gjør vi det», selv om hun ikke syntes det var den beste løsningen.
Og på samme måte med meg. Hvis jeg skjønte at det var noe som betydde mye for henne, sa jeg: «Da gjør vi det», selv om jeg ikke syntes det var den beste løsningen. At vi begge satte den andres interesser før våre egne, førte til at vi hadde et lykkelig ekteskap i 54 år uten tretter.
Jesus sa at i den nye tingenes ordning vil det ikke være ekteskap. (Lukas 20:35). Men Jehova sa også at det ikke er godt for mennesket å være alene. (1. Mosebok 2:18) På Anne-Sissels gravstein står det «Møtes i oppstandelsen». Jeg venter at jeg får møte henne i den nye tingenes ordning, og at vi kan leve sammen der som de aller beste venner.
Like etter at jeg var blitt ekskludert fra menigheten, men før min kone visste det, hadde jeg en operasjon, som jeg ikke kjente utfallet av. Jeg skrev da et brev til henne som lå på mitt skrivebord, som jeg gjengir nedenfor:
Til Sissel min elskede venn
Når du får dette brevet, er jeg borte. Men det er bare for en stund. Jeg er sikker på at jeg er i Jehovas minne, og at vi får se hverandre i oppstandelsen.
Du er høyt elsket, og når jeg ser tilbake på de 50 år vi har vært gift, har det vært en fantastisk tid. Du har alltid vært fullstendig lojal, og jeg kan ikke huske en eneste gang da du har gjort noe negativt. Du må huske på at det er fordi du har anstrengt deg og støttet meg fullstendig, at jeg har kunnet studere ved universitetet og skrive bøker. Din lojalitet mot meg og mot Jehova har mange sett, og du får lese brevet fra L.. S… en gang til.
Vi har hatt et fantastisk liv sammen i sannheten. Da du var 19 år, var du sjef for en avdeling i Bøes Varehus i Sandefjord. Da sluttet du, og du var først pioner i Molde i ett år, og deretter var du spesialpioner i Stavanger i tre år. I 1969 giftet vi oss, og vi reiste da i kretstjenesten. Deretter var vi i områdetjenesten i to år, og så hadde jeg kurs for de eldste i 18 måneder. Da vi måtte slutte i heltidstjenesten på grunn av din helse, slo vi oss ned i Oslo. I 20 år fra 1990 hadde sykehuskontaktutvalget sine møter hos oss, og du og jeg var svært aktive med å hjelpe syke venner. Det er fint å tenke på hva vi har gjort for Jehova, og han vil aldri glemme den kjærlighet vi har vist for hans navn. (Hebreerne 6:10)
For en stund siden sa du at jeg er en person som tør å gjøre noe når andre ikke tør. Vi har begge tjent Jehova i over 60 år, og vi er begge helt overbevist om hva som er sannheten. Det er imidlertid slik at det styrende råd i den senere tid har gjort flere ting som ikke er i samsvar med Bibelen og som har ført til problemer for mange. Jeg har tatt opp disse tingene, og derfor har jeg blitt ekskludert.
Ingen mennesker kan komme mellom meg og mitt forhold til Jehova. Men fordi jeg er ekskludert, vil det ikke bli noen tale i menigheten. Jeg har tidligere skrevet til T…E…, som er vår advokat, og sagt at det ikke blir noen minnestund i Rikets sal, men at jeg skal begraves stille og rolig. Men Jehova er med oss. Jeg foreslår at når du får dette brevet, skal du ringe til T…K… i Oslo og be ham komme ned til Stavern for å hjelpe deg med forskjellige ting. Du kan vise ham dette brevet.
På grunn av din fysiske situasjon kan du ikke fortsette å bo i huset vårt. Du må derfor ta kontakt med T…E… som vil hjelpe deg med å selge det, og som vil hjelpe deg til å få et annet sted å bo som vil passe til din situasjon. Du bør også ta kontakt med H…W…, slik at han kan hjelpe deg med ulike praktiske ting. For en stund siden snakket jeg med ham om dette, og han lovte å gi deg hjelp hvis jeg skulle bli borte.
Jeg setter meget stor pris på deg som min elskede kone og som min aller beste venn.
Rolf
HER FØLGER DE TO SANGENE SOM VI SKREV TIL HVERANDRE I VÅRT BRYLLUP
ROLFS SANG MED BAKGRUNN I SALOMOS HØYSANG (MELODI LOCH LOMOND):
Ved kilden i skogen på grønneste eng
står en lilje så hvit og så vakker.
Den ynde er stor, der den hviler i sin seng,
for gleden ved å se den vi takker.
Når liljen så ren i sin skjønneste skrud
beundring og glede alltid vinner,
da tenker vår brudgom på sin ene, kjære brud,
på den beste han har funnet blant kvinner.
En blomst gir et menneske skjønnhet og fred,
som varmer så mildt i hans hjerte.
En brud gir sin brudgom den største kjærlighet,
som vil fjerne all sorg og all smerte.
Sann kjærlighet er som den sterkeste ild,
mange vann kan ikke slukke dens flamme.
Men samtidig er den for den andre øm og mild,
dens nidkjærhet er alltid den samme.
Gi alt hva du eier og alt hva du har,
For kjærlighet —og bare bli foraktet.
Egg aldri kjærligheten før dens flamme fenget har,
Ingen mann har dette vågestykket maktet.
Men når kjærlighet springer ut i fullt flor,
en kraft sterk som døden for dem begge.
Den lykke den gir ei beskrives kan med ord
hele livet trygt på den de kan legge.
Når jeg nå i dag har fått deg som min brud,
det store i livet har hendt meg.
Da gir jeg meg selv dette ene, stor bud,
At min kjærlighet jeg alltid vil gi deg.
Hvis en gang i skogen ved kilden jeg går,
en lilje meg alltid vil minne.
Om løftet om kjærlighet som jeg en gang ga
til den brud som jeg klarte å vinne.
SISSELS SANG (MELODI: DET BLIR ATTER SOL OG SOMMER):
Denne dag som nå blir feiret,
i vårt sinn den vil stå fast.
Kjærligheten den har seiret,
den har fått oss i sin makt
Vi har kjent hverandre lenge,
du og jeg min kjære skatt.
Og det kan vi også trenge
i den fremtid som står att.
Ekteskapet er blitt stiftet
av den ene stor Gud.
Når vi fullt ut det erkjenner,
vil vi holde all hans bud.
Mannen er jo kvinnens hode,
men hun bliver ei forsmådd,
For når kjærlighet får råde,
vil vi dele liv og lodd.
Ekteskapet er blitt lignet
medet skip som kaster loss,
Det er du som står ved roret,
som tar ledelsen for oss.
Når jeg nå er blitt din kone,
jeg deg gjerne takke vil.
For all trofasthet, all godhet,
for at du har vært så snill.
Ja, det er så mange tanker
i en høytidsstund som nå.
Hjertet mitt for deg nå banker,
vi skal alltid sammen gå.
Så i dag vi har gitt løfte
om en evig trofasthet.
Du for meg er blitt den ene
Som vil få min kjærlighet.
