SITUASJONEN
I sin store profeti om sitt nærvær henviste Jesus til en bestemt generasjon (genea) som ikke skulle forsvinne. Medlemmene av det styrende rådhar publisert en tolkning av denne profetien. I min bok My Beloved Religion — And The Governing Body, kapittel 1, har jeg kommentert denne profetien. Flere personer har reist spørsmål om det styrende råds tolkning. Derfor skal jeg nå drøfte denne saken.
Vakttårnet for 15. januar, 2014, side 31, sier:
15 I sin detaljerte profeti om avslutningen på denne tingenes ordning sa Jesus at «denne generasjon slett ikke skal forsvinne før alt dette skjer». (Les Matteus 24:33–35.) Vi forstår det slik at «denne generasjon», som Jesus nevnte, omfatter to grupper av salvede kristne. Den første gruppen opplevde 1914, og de så at tegnet på Kristi nærvær begynte i det året. De som utgjorde denne gruppen, var ikke bare i live i 1914, men de var også blitt åndssalvet som «Guds sønner» i det året eller før. – Rom 8:14–17.
16 Den andre gruppen som «denne generasjon» omfatter, er salvede som en tid har levd samtidig med noen i den første gruppen, og som dessuten ble salvet med hellig ånd mens noen i den første gruppen fremdeles var på jorden. Det er altså ikke slik at alle salvede som lever nå, er en del av «denne generasjon» som Jesus snakket om. De som tilhører den andre gruppen, begynner nå å komme opp i årene. Men Jesu ord i Matteus 24:34 gjør oss sikre på at i hvert fall noen fra «denne generasjon slett ikke skal forsvinne» før de opplever begynnelsen på den store trengsel. Dette bør styrke vår overbevisning om at det er kort tid igjen før Kongen i Guds rike går til handling for å tilintetgjøre de onde og innføre en rettferdig, ny verden. – 2. Pet 3:13.
Den vanligste innvendingen mot denne tolkningen, er ordene om at generasjonen «omfatter to grupper salvede kristne». Hvordan kan det være mulig at én generasjon kan omfatte to grupper som overlapper hverandre? I drøftelsen i min bok argumenterte jeg for at ideen om en overlapping er utmerket, fordi den samsvarer med betydningen av det greske ordet genea og det hebraiske ordet dōr. Men mye av medlemmene av det styrende råds tolkning må justeres. Jeg siterer sammenhengen til ordene i 24:32-35:
32 Lær nå dette av fikentreet som en illustrasjon: Så snart dets unge gren blir myk og skyter blad, vet dere at sommeren er nær. 33 Likeså skal dere også, når dere ser alt dette, vite at han er nær ved dørene. 34 Jeg sier dere i sannhet at denne generasjon slett ikke skal forsvinne før alt dette skjer. 35 Himmel og jord skal forsvinne, men mine ord skal slett ikke forsvinne.
Disiplene spurte om et tegn på at Jesus hadde kommet tilbake og var nærværende. I 24: 4-22 nevnte Jesus flere begivenheter som tilsammen skulle utgjøre tegnet på at han var nærværende. Den første begivenhet skulle være at hele nasjoner skulle føre krig mot hverandre, og den siste begivenheten skulle være den store trengsel som var større en noen tidligere trengsel.
Jesus brukte illustrasjonen om fikentreet. Når bladene kommer, vet de som ser dette, at sommeren er her eller kommer snart. På samme måte skulle de som så tegnet, vite at alle begivenhetene som utgjorde tegnet, skulle skje i løpet av «denne generasjon». Det viktige spørsmålet er derfor: Hva refererer “denne generasjon” til?
BETYDNINGEN AV ORDET «GENERASJON»
Da jeg ble et Jehovas vitne i året 1961, ble ordene i Salme 90:10 anvendt på ordet genea:
10 Våre års dager, de er sytti år; og hvis de på grunn av spesiell styrke er åtti år,
Det hebraiske ordet dōr («generasjon») blir nevnt i vers 1, og vi så det som sannsynlig at den store trengsel ville komme innen 80 år fra året 1914, da den første delen av tegnet kunne sees. Men dette skjedde ikke. Det var to feil i vårt resonnement:
- Vi hadde ikke foretatt et grundig studium av ordene genea og dōr.
- Vi brukte ordet «generasjon» som en spesifikk tidsmåler for å finne tiden fra begynnelsen av Jesu nærvær til den store trengsel.
ORDENE GENEA OG DŌR REFERER IKKE TIL TID, MEN TIL MENNESKER
Akkurat som på norsk, kan ord på gresk og hebraisk har forskjellige betydninger og forskjellige referanser. Det greske ordet genea og det hebraiske ordet dōr referrer ikke til tid, men til en gruppe mennesker. Eksempler er Daniel 9:1 (over) og Matteus 1:17 (under):
1 I Dareios’, Ahasvẹrus’ sønns, første år — han som var av medernes ætt (zera‘, genea) og var blitt gjort til konge over kaldeernes rike.
17 Alle generasjonene fra Abraham til David var altså fjorten generasjoner, og fra David til bortførelsen til Babylon fjorten generasjoner, og fra bortførelsen til Babylon og til KRISTUS fjorten generasjoner.
I Daniel 9:1 blir det hebraiske ordet zera‘ med betydningen «ætt» brukt. Septuaginta-oversettelsen har genea («generasjon») som en oversettelse av zera‘. I Matteus 1.17 referer genea til grupper av mennesker hvis livsløpt overlapper andre grupper av mennesker. Ordet «generasjon» kan bli brukt på samme måte på norsk.
Den grunnleggende definisjonen av ordene dōr og genea er «en stor gruppe mennesker hvis livsløp overlapper hverandre». Dette betyr at en generasjon har ingen spesifikk begynnelse og ingen spesifikk slutt.
DE DELENE AV EN GENERASJON SOM OVERLAPPER HVERANDRE
Det spørsmål vi drøfter, er innholdet av og betydningen av ordene «denne generasjon»; hva som er innbefattet i denne generasjon (genea, dōr), hva ordene referer til.
“DENNE ONDE GENERASJON” PÅ MOSE TID
Jeg skal først finne den måten Moses brukte ordet «generasjon» (dōr) på. Jeg siterer 5. Mosebok 1:35, 36 (over) og 4. Mosebok 32:10-13 (under):
35 ’Ikke én av disse menn i denne onde generasjon (dōr) skal få se det gode landet som jeg sverget at jeg skulle gi DERES fedre, 35unntatt Kạleb, Jefụnnes sønn. Han skal få se det, og til ham og hans sønner skal jeg gi det landet som han trådte på, fordi han har fulgt Jehova helt og fullt.
10 Derfor blusset Jehovas vrede opp på den dagen, slik at han sverget og sa: 11 ’De mennene som drog opp fra Egypt, fra tjueårsalderen og oppover, skal ikke se den jord som jeg har tilsverget Abraham, Isak og Jakob, for de har ikke fulgt meg helt og fullt, 12 med unntak av Kạleb, kenisitten Jefụnnes sønn, og Josva, Nuns sønn, for de har fulgt Jehova helt og fullt.’ 13 Jehovas vrede blusset da opp mot Israel, og han lot dem flakke omkring i ødemarken i førti år, helt til hele den generasjonen som gjorde det som var ondt i Jehovas øyne, fikk sin ende.
Moses brukte ordene «denne onde generasjon» i 5. Mosebok 1:35. Hvem var innbefattet i «denne onde generasjon»? Femte Mosebok 32:11 sier at «denne onde generasjon» innbefattet alle menn (’īsh) fra 20 år og oppover som gikk ut av Egypt.
Det var 600 000 sterke menn som gikk ut av Egypt. Enden på den nevnte generasjon kom i løpet av den 40-årige ørkenvandringen da alle disse menn var døde. Men hva var begynnelsen? Flere tusen av de 600 000 menn var gamle, opp til ett hundre år eller mer, og alle som var over 20 år tilhørte «denne onde generasjon». Det betyr at begynnelsen på «denne onde generasjon» var minst 140 år før den endte, noe som betyr at generasjonen var minst 140 år lang.
Definisjonen av en generasjon er «en stor gruppe mennesker hvis livslengder overlapper hverandre». Et viktig punkt her er at «denne onde generasjon» besto av de tusenvis av overlappende livslengder av de nevnte 600 000 menn, minus de som var under 20 år.
| Moses kalte israelittene som vandret i ørkenen i 140 år for «denne onde generasjon». Denne generasjonen var minst 140 år lang. |
«DENNE GENERASJON» I JOSVAS DAGER
Josva og Kaleb og de som var under 20 år da de forlot Egypt, var de eneste som kom inn i det lovte land. Josva ble Israels leder, og han tjente Jehova og folket på en utmerket måte. I forbindelse med hans død lærer vi noe om ordet «generasjon» (dōr). Jeg siterer Dommerne 2:6-10 (over) og Josva 23:1-14 (under):
1 Og mange dager etter at Jehova hadde gitt Israel ro for alle deres fiender rundt omkring, da Josva var gammel og langt oppe i årene, 2 da begynte Josva å kalle hele Israel til seg, de eldste og overhodene og dommerne og oppsynsmennene, og å si til dem: «Jeg for min del er blitt gammel; jeg er kommet langt opp i årene. 1 Og dere har selv sett alt det Jehova DERES Gud har gjort med alle disse nasjonene for DERES skyld, for det var Jehova DERES Gud som kjempet for dere. 4 Se, jeg har ved loddkasting tildelt dere disse nasjonene som er tilbake, som en arv for DERES stammer, og også alle de nasjonene som jeg har utslettet, fra Jordan til Storhavet mot solnedgangen.
Josva var en del av den generasjonen som er nevnt i dommerne 2:10, og han ble 110 år gammel. I tillegg til ham tilhørte alle de eldste som er nevnt i Josva 31:2 denne generasjonen. Hvis noen eldste ble født 40 år før Josva døde, og de ble så gamle som ham, så ville den siste dø 70 år etter Josvas død. Det betyr at den nevnt generasjon var minst 180 år lang, fordi den endte når den siste av de eldste døde. Igjen ser vi at overlappingen av en stor mengde personers livslengde er den grunnleggende betydning av ordet «generasjon».
| Han som skrev Dommerne, viser den generasjonen som innbefattet Josva og de eldste, og denne generasjonen var minst 180 år lang. |
«DEN ONDE OG UTRO GENERASJON» PÅ JESU TID
Jesus dro omkring i landet Israel, og han forkynte om Guds rike. Men evangelistenes beretninger viser at det var svært få mennesker som trodde på ham. På grunn av folkets mangel på tro og onde gjerninger, ble de fordømt av Jesus. Han brukte følgende ord:
«En ond generasjon»: Lukas 11:29.
«Denne onde generasjon»: Matteus 12.45.
«En ond og utro generasjon»: Matteus 12:39; 16:4.
«Denne utro og syndige generasjon»: Markus 8:38.
«Du vrange generasjon uten tro»: Matteus 17:17 og Lukas 9:41.
Hvilke mennesker er innbefattet i den «generasjon» Jesus snakker om? Jeg siterer Lukas Luke 11:29-32:
29 Da folkeskarene stimlet sammen, begynte han å si: «Denne generasjon er en ond generasjon; den ser etter et tegn. Men det skal ikke bli gitt den noe tegn, bortsett fra Jonas tegn. 30 For akkurat som Jona ble et tegn for ninivittene, slik skal Menneskesønnen bli det for denne generasjon. 31 Sydens dronning skal bli oppreist i dommen sammen med mennene i denne generasjon og fordømme dem; for hun kom fra jordens ender for å høre Salomos visdom, men se, her er mer enn Salomo. 32 Nịnives menn skal stå opp i dommen sammen med denne generasjon og fordømme den; for de angret på grunn av det Jona forkynte; men se, her er mer enn Jona.
Denne onde generasjon innbefattet folkeskarene som stimlet sammen. Jesus kjente ikke hver enkelt av menneskene i folkeskarene, og hans generelle bemerkning om at de var onde, viser at «denne onde generasjon» innbefattet alle jødene i Israel. Dette støttes av Jesu ord in Matteus 17:17 og Lukas 9:41 om «du vrange generasjon uten tro».
Alle jøder i Israel unntatt noen få var uten tro, og derfor tilhørte de «denne onde og utro generasjon», som Jesus nevner. Når jeg sier «alle jøder», så refererer jeg til jødene generelt. For det var også noen få som ikke tilhørte «denne onde og utro generasjon». Situasjonen er akkurat den samme som den jeg har referert, som er nevnt i 5. Mosebok 1:35, hvor Moses kalte de jødene som vandret omkring i ørkenen i 40 år for «denne onde generasjon.
Hvor lang er «den onde og utro generasjon»? Profetinnen Anna var 84 år da hun så Jesus som barn i templet. (Lukas 2:37) Vi må anta at det var mang mennesker i Israel som var eldre enn Anna, og som var hundre år eller mer. Barn som ble født i samme år som Jesus, ville være 33 år da han fordømte denne onde og utro generasjon. Noen av disse ville utvilsomt leve til de var hundre år, og det betyr at lengden på «den onde og utro generasjon i det minste var 200 år.
Men hvordan kan vi forene ordene i Matteus 23:29-36 med den konklusjon at “den onde og utro generasjon» er minst 200 år?:
29 Ve dere, skriftlærde og fariseere, hyklere! for dere bygger profetenes graver og utsmykker de rettferdiges minnegraver, 30 og dere sier: ’Hvis vi hadde levd i våre forfedres dager, ville vi ikke ha vært delaktige med dem i profetenes blod.’ 31 Altså vitner dere mot dere selv at dere er sønner av dem som myrdet profetene. 32 Så fyll da DERES forfedres mål.
33 Slanger, hoggormyngel, hvordan skal dere kunne flykte fra Gehẹnnas dom? 34 Derfor, se, jeg sender profeter og vismenn og offentlige lærere til dere. Noen av dem kommer dere til å drepe og pælfeste, og noen av dem kommer dere til å piske i synagogene DERES og forfølge fra by til by; 35 for at alt det rettferdige blod som er utøst på jorden, skal komme over dere, fra den rettferdige Abels blod til blodet av Sakạrja, Barakịas sønn, som dere myrdet mellom helligdommen og alteret. 36 Jeg sier dere i sannhet: Alt dette skal komme over denne generasjon.
Noen av fariseerne og de skriftlærde hadde blodskyld, og de ville bli straffet for dette. Jesus sa at «alle disse ting» (inkludert straffen) ville komme over denne generasjon. Og dette kom da Jerusalem ble ødelagt i år 70 evt. Hvis Jesus talte disse ordene i år 33, ville dommen komme 37 år senere. Vil ikke dette vise at «den onde og utro generasjon» er mye kortere enn 200 år?
Svaret er nei. Jeg har understreket at en generasjon er en stor gruppe mennesker hvis livsløp overlapper hverandre. I situasjonen med «den onde og utro generasjon» på Jesu tid var det titusener av livsløp som overlappet hverandre. Denne generasjonen kunne derfor ikke ha vært bare 37 år lang. Poenget her er at den dommen som Jesus sa skulle komme over denne generasjon, kom 37 år etter at Jesus uttalte ordene og ikke ved slutten av denne generasjon.
Det er sant at en stor del av den jødiske befolkning ble drept da Jerusalem ble ødelagt i år 70. Men et stort antall av “denne onde og utro generasjon levde fremdeles. Denne begivenheten ville derfor ikke forkorte den generasjon som jeg har beregnet å være på minst 200 år.
| Jesus kalte innbyggerne i Israel på sin tid, unntatt noen få som trodde, for «denne onde og utro generasjon», og «du vrange generasjon uten tro». Lengden på denne generasjonen var minst 200 år. |
«DENNE GENERASJON» I JESUS STORE PROFETI
Jeg nærmer meg nå klimaks på denne drøftelsen, hva Jesus mente med ordene «denne generasjon» i Matteus 24:34. Jeg siterer Matteus 24:32-36:
32 Lær nå dette av fikentreet som en illustrasjon: Så snart dets unge gren blir myk og skyter blad, vet dere at sommeren er nær. 33 Likeså skal dere også, når dere ser alt dette, vite at han er nær ved dørene. 34 Jeg sier dere i sannhet at denne generasjon slett ikke skal forsvinne før alt dette skjer. 35 Himmel og jord skal forsvinne, men mine ord skal slett ikke forsvinne. 37 Om den dag og time vet ingen, verken himlenes engler eller Sønnen, men bare Faderen.
Jeg skal nå analysere disse ordene.
DE DEMONSTRATIVE ORDENE I MATTEUS KAPITTEL 24
En side ved kapittel 24, som er en stor hjelp for å forstå Jesu ord, er alle de demonstrative (påpekende) ordene i kapitlet. Det demonstrative adjektivet/substantivet ekeinos («dette») forekommer ti ganger, og det demonstrative pronomenet houtos («dette») forekommer åtte ganger. Når et demonstrativt ord blir brukt sammen med et substantiv, vet vi at substantivet allerede er nevnt enten direkte eller indirekte. Vi må derfor se på sammenhengen for å finne antecedenten (det som ordet viser tilbake til) for det demonstrative ordet.
Antecedenten kan være leksikalsk eller tematisk. Når antecedenten er det samme ordet som er nevnt tidligere, er den leksikalsk. Når antecedenten er den samme ideen, men ikke det samme ordet, er antecedenten tematisk.
To leksikalske antecendenter er: «den slaven» i 24:46, som er «den tro og kloke slave» i vers 45, og antecedenten for «dette gode budskap om riket» i 24:14 er «det gode budskap om riket» som Jesus forkynte. Peter, Paulus, Johannes og andre forkynte om Guds rike som skulle komme i fremtiden. Men Jesus forkynte at riket var her, det var i deres midte. Og «dette gode budskap om riket — riket er kommet, det er her — skulle bli forkynt som en del av tegnet på Jesu nærvær.
To tematiske antecedenter er: Antecedenten til «alt dette» (houtos) i 24:2 er templets bygninger i vers 1, som skulle ødelegges. Antecedenten til «disse dager» (ekeinos) i 24:22 er den store trengsel i vers 21, fordi trengselen består av dager.
IDENTIFIKASJONEN AV «DENNE GENERASJON» SOM ER NEVNT I MATTEUS 24:34
Jesus sa at «denne (houtos) generasjon (genea)» skal slett ikke forsvinne. Det finnes ingen leksikalsk antecedent, for ordet genea er ikke brukt tidligere. Antecedenten må derfor være tematisk. Som jeg allerede har vist, så refererer ordet genea til en stor gruppe mennesker hvis livsløp overlapper hverandre. Dette betyr at mens genea ikke referer til tid, men til mennesker, så er en viss tid underforstått, fordi de overlappende livslengdene refererer til den tid hver enkelt lever.
Antecedenten til «denne generasjon» er derfor til en situasjon som foregår i tiden. Vers 33 har setningen: «når dere ser alt dette», og pronomenet «dere» må være antecedenten til denne generasjon — den generasjon som dere tilhører, den generasjon hvor deres livsløp overlapper hverandre.
Det er også en underforstått begynnelse og ende for «denne generasjon», nemlig «alle disse ting» som medlemmene av «denne generasjon» skulle se (vers 33), og som ville finne sted mens «denne generasjon» eksisterte (vers 34).
Det viktige spørsmålet er derfor: Hva er antecedenten til «alle disse ting»? Denne antecedenten må være tematisk og ikke leksikalsk. Antecedenten til «alle disse ting» må være alle de begivenheter som skulle utgjøre det tegnet som Jesus snakket om i 24:4-22. Den første begivenheten i dette tegnet var at «nasjon skal reise seg mot nasjon og rike mot rike» (vers 7), og den siste begivenheten skulle være den store trengsel (vers 21). Dette betyr at denne generasjon skulle eksistere hele den tid da begivenhetene som utgjorde tegnet, skulle finne sted.
På grunn av alle de millioner av overlappende livsløp til dem som utgjorde generasjonen, måtte generasjonen begynne før den første begivenheten og slutte etter den siste begivenheten.
For at vi fullt ut skal forstå hva denne generasjon, som vi nå identifiserer, refererer til, må vi forstå rammen omkring Jesu store profeti. Disiplene spurte om et tegn på at Jesus hadde kommet tilbake og var nærværende. Og de forbandt dette med ødeleggelsen av templet. De begivenheter som Jesus beskrev, ville i mindre målestokk skje i det første århundre evt. frem til ødeleggelsen av templet i år 70. men den større oppfyllelsen ville finne sted under Jesu nærvær. Dette blir vist av ordene i 24:21 om at den store trengsel er større enn noen trengsel som har vært eller vil komme, og av ordene i vers 30 om Menneskesønnens tegn som vil vise seg på himmelen. Disse ting skjedde ikke i det første århundre evt.
I min bok My Beloved Religion — And The Governing Body, kapittel 1, og i mange artikler har jeg argumentert for at Jesu nærvær og endens tid begynte i året 1914 evt.[1] Dette stemmer med ordene i Matteus 24:6, 7, fordi den første verdenskrig begynte i det året. Jeg har understreket at ordet geneaikke referer til en tidsperiode med en bestemt begynnelse og en bestemt ende. Men på grunn av alle de overlappende livsløp vil ordet være knyttet til tid. Det første hendelsen som Jesus refererte til, var den store krigen i 1914, og «denne generasjon» ville fra dette året vare inntil den siste begivenheten som er den store trengsel.
Vi kan ikke vite den nøyaktige lengden på den generasjonen. Men vi kan bruke informasjon fra Bibelen om hvordan det hebraiske ordet dōr og det greske ordet genea blir brukt. Generasjonen på Mose tid var minst 140 år, generasjonen på Josvas tid var mist 180 år, og generasjonen på Jesu tid var minst 200 år lang. Som jeg har understreket, refererer “generasjon til en stor gruppe mennesker hvis livsløp overlapper hverandre, og lengden på en generasjon blir i Bibelen vist å være mellom 140 og 200 år. Dette betyr at den siste begivenhet, som Jesus nevner, vil senest hende 140 til 200 år, eller mer, etter året 1914.
| Ifølge lengden av en generasjon, som er vist i Bibelen, så kan «denne generasjon», som er nevnt i Matteus 24:34, vare mellom 140 og 200 år. |
Det er også en annen viktig antecedent i Matteus 24:36:
36 Om den dag og time vet ingen, verken himlenes engler eller Sønnen, men bare Faderen.
De greske ordene for dag og time har ikke blitt nevnt tidligere i kapitlet. Derfor må antecedenten være tematisk. Vers 33 sier at «han (Menneskesønnen) er nær ved dørene», og vers 30 referer til hans komme ved dørene, at de «skal se Menneskesønnen komme på himmelens skyer». Dette «komme» må være antecedenten til «den dag og time. Dette støttes av versene 38-42 hvor Menneskesønnens komme blir sammenlignet med at den store flommen i Noas dager kom.
Hvis vi nå vender tilbake til sammenhengen for «denne generasjon», så viste Jesus at den store trengsels komme ville skje innen en grense på mellom 140 og 200 år fra året 1914. Men datoen for selve enden, for den store trengsel, er det ingen som vet, unntatt Jehova Gud.
[1]. Se tre artikler om nasjonenes fastsatte tide rog det profetiske året 1914:
DEN GENERASJON SOM SLETT IKKE SKAL FORSVINNE
Når vi leser Guds ord, er det viktig at vi leser teksten nøye og gjør vårt ytterste for å forstå detaljene.
REFERANSEN TIL PRONOMENET «DERE»
Jeg begynner med å sitere Matteus 24:32–37:
32 Lær nå dette av fikentreet som en illustrasjon: Så snart dets unge gren blir myk og skyter blad, vet dere at sommeren er nær. 33 Likeså skal dere også, når dere ser alt dette, vite at han er nær ved dørene. 34 Jeg sier dere i sannhet at denne generasjon slett ikke skal forsvinne før alt dette skjer. 35 Himmel og jord skal forsvinne, men mine ord skal slett ikke forsvinne. 36 Om den dag og time vet ingen, verken himlenes engler eller Sønnen, men bare Faderen. 37 For akkurat som Noahs dager var, slik skal Menneskesønnens nærvær være.
Hvem refererer pronomenet «dere» (flertall) til? For det første refererer det til disiplene som stilte spørsmålene, og til personer som var Jesu elever, som ikke hadde blitt døpt og salvet med hellig ånd. For det andre refererer pronomenet til alle Jesu salvede etterfølgere som levde i det første århundre e.Kr. før Jerusalems ødeleggelse. For det tredje refererer det til Jesu etterfølgere som lever under hans nærvær og avslutningen på tingenes ordning. Dette er først og fremst personer som ser frem til å leve i det jordiske paradiset, og sekundært, de få salvede Jesu etterfølgere som lever i denne tiden.[1]
| Pronomenet «dere» i Matteus 24:33 refererer til alle Jesu disipler som lever under hans nærvær. Det inkluderer Jesu etterfølgere med håp om å leve i det jordiske paradiset og de få salvede disiplene med håp om å regjere sammen med Jesus i himmelen. |
FORKYNNELSEN OM RIKET HJELPER FOLK Å «SE OG FORSTÅ»
Jesus sa ingenting om lengden av livet til dem pronomenet «dere» er rettet mot. Men han sa noe om deres øyne og deres sinn – de skulle se og forstå. Hvordan kunne det skje? Jesu profeti står skrevet i De kristne greske skrifter. Men de fleste vanlige mennesker som leser denne profetien, vil ikke «se og forstå». Årsaken er at for å forstå profetien trengs en tidsramme å sette profetien inn i (nasjonenes fastsatte tider), og kunnskap om Guds rike og Jesu regjeringstid.
UTEN FORKYNNELSE VIL INGEN Å «SE OG FORSTÅ»
Det viktige poenget er at ingen kan «se og forstå» hvis de ikke får riktig hjelp. Paulus understreker dette poenget i Romerne 10:12–15.
12 Det er nemlig ingen forskjell på jøde og greker, for over alle er det den samme Herre, som er rik overfor alle som påkaller ham. 13 For «enhver som påkaller Jehovas navn, skal bli frelst». 14 Men hvordan kan de påkalle ham som de ikke har kommet til tro på? Og hvordan kan de komme til tro på ham som de ikke har hørt om? Og hvordan kan de høre uten at noen forkynner? 15 Og hvordan kan de forkynne hvis de ikke er blitt utsendt? Som det står skrevet: «Hvor vakre er ikke føttene til dem som forkynner et godt budskap om gode ting!» Hvem er det som forkynner?
Daniel 7:27 snakker om «det hellige folket» og 12:7 snakker om «det hellige folket». De eneste som forkynner det gode budskap om det opprettede riket over hele verden i dag, er Jehovas vitner. Det er umulig å «se og forstå», eller som Paulus sa: «Hvordan skal de da høre uten at noen forkynner?», hvis vi ikke lærer av disse menneskene. Dette betyr at vi bare kan se tegnet ved hjelp av den litteraturen Selskapet Vakttårnet utgir.
Et poeng å huske på er at Daniel 12:9–10 sier at viktige deler av Daniel ville være forseglet inntil endens tid. Da vil de som har innsikt, forstå. Ethvert forsøk på å forstå de forseglede delene av Daniel før endens tid ville mislykkes. Og engelen sier at forståelsen vil komme i endens tid, ikke nødvendigvis i begynnelsen av endens tid. Et eksempel som kan illustrere situasjonen er 2. Tessaloniker 2:1–3:
1 Men, brødre, med hensyn til vår Herre Jesu Kristi nærvær og vår samling hos ham anmoder vi dere 2 om ikke hurtig å bli brakt ut av fatning eller å bli oppspilt, verken av en inspirert uttalelse eller av et muntlig budskap eller av et brev, som om det var fra oss, om at Jehovas dag er her.
3 La ingen forlede dere på noen måte, for den vil ikke komme uten at frafallet først kommer og lovløshetens menneske, tilintetgjørelsens sønn, blir åpenbart.
Medlemmene av menigheten i Tessalonika trodde at Jesu nærvær var en realitet eller ville skje umiddelbart. Paulus måtte korrigere deres synspunkter. Oppriktige mennesker som leser Bibelen, vil ikke være i stand til å identifisere alle hendelsene i tegnet, men de trenger noen til å forkynne for dem og veilede dem. Situasjonen i Tessalonika tyder på at selv de som forkynner, av og til kan ta feil og trenger å justere sine synspunkter. Punktene som følger, vil vise hvordan sanne kristne gradvis har forstått forskjellige sider av tegnet på Jesu nærvær.
GUDS RIKE HAR BLITT OPPRETTET
Tegnet var knyttet til «folkeslagenes fastsatte tider» (Lukas 21:24). Året 1914 var et viktig år for Bibelstudentene. De trodde at folkeslagenes fastsatte tider ville ende, og at det ville bli en stor omveltning i menneskesamfunnet med Jesu tusenårige regjering kort tid etter. Dette ble forstått så tidlig som i år 1876, tre år før det første Vakttårnet ble utgitt. Det er tydelig at folk som leste Bibelen, ikke kunne beregne folkeslagenes fastsatte tider på egenhånd. Det samme gjaldt også andre hendelser som var en del av tegnet. Bibellesere kunne ikke på egen hånd se det sammensatte tegnet som Jesus nevnte.
La oss se videre på sannheten i Paulus’ ord: «Hvordan skal de da høre uten at noen forkynner?» i forhold til å se og å forstå tegnet.
Jeg siterer The Watchtower for 1. mars 1920, side 76 (over) og Watchtower for 1. juli 1920, sidene 195, 196 (under):
Den lange perioden med straff, tjuefem hundre og tjue år, begynte da kronen ble tatt fra kong Sidkia i år 606 f.Kr. (Esekiel 21:25–27). I løpet av hele denne tiden var ikke Israel en uavhengig nasjon. Som Herren hadde erklært gjennom sine profeter, var Sidkia den siste i Davids slektslinje som skulle herske inntil Messias’ rike var opprettet. Slutten på hedningenes tid i 1914 markerer dermed begynnelsen på Messias’ rike. Fem dager før Mesterens korsfestelse, mens han satt på siden av Oljeberget, kom disiplene hans bort til ham i fred og spurte: «Si oss … hva skal tegnet [beviset] være på din gjenkomst [nærvær] og verdens ende?» (Matteus 24:3) … Herrens andre nærvær …
Vi finner at hendelsene som faktisk fant sted, stemmer nøyaktig overens med beregningen slik den er beskrevet i bibelsk kronologi, og beviser definitivt at hedningenes tid juridisk og kronologisk sluttet høsten 1914, da nasjonene ble vrede og Guds vrede begynte å ramme dem. Jesus svarte at nasjon ville reise seg mot nasjon og rike mot rike; og dette finner vi hadde begynnelsen på sin oppfyllelse i år 1914 i den store verdenskrig. Så ville det komme, sa han, «hungersnød og pest og jordskjelv [revolusjoner] på forskjellige steder». (Matteus 24:7)
Det er flere viktige poenger i disse sitatene fra året 1920. Nasjonenes (hedningenes) tider sluttet i året 1914, og verdenskrigen startet i det året som bevis på at beregningen av de 2520 årene var riktig. Tidligere hadde bibelstudentene sett etter en oppfyllelse av hendelsene i tegnet før 1914. Men disse sitatene viser at tegnet ville bli sett fra 1914 og fremover. Og viktigst av alt, verdenskrigen, som den første delen av tegnet, og de andre hendelsene viste at Guds rike var opprettet. Dette ble understreket i flere artikler etter 1920, inkludert artikkelen «En nasjons fødsel» i Vakttårnet for 1. mars 1925.
Personer som leste Bibelen, kunne se på verdenskrigen i 1914 og spanskesyken i 1918 og 1919 som en oppfyllelse av tegnet. Men de kunne ikke sette disse hendelsene inn i en større kronologisk ramme, og de ville ikke konkludere ut fra disse hendelsene at Guds rike var opprettet i himmelen. For å forstå dette måtte folk få hjelp av «noen til å forkynne» – i dette tilfellet Vakttårnets litteratur.
AVSKYELIGHETEN SOM ØDELEGGER
En annen del av tegnet er uttrykt i Matteus 24:15:
15 Derfor, når dere får se den avskyelighet som forårsaker ødeleggelse, den som det er talt om gjennom profeten Daniel, stå på et hellig sted (la leseren bruke skjelneevne).
Hvordan kunne oppriktige bibellesere bruke skjelneevne? I det første århundre evt. var dette relativt enkelt, fordi Jesus hadde, som det er uttrykt i Lukas 21:20, 21, identifisert vederstyggeligheten som de romerske hærene som omringet Jerusalem og sto på tempelets hellige grunn. Så Jesu etterfølgere måtte bare lete etter situasjonen med disse hærene. I moderne tid ville dette være mye vanskeligere. Det var behov for «noen som forkynte».
Jeg skal nå vise hvordan lederne for Guds folk arbeidet hardt med dette spørsmålet og gjorde forskjellige anstrengelser for å forstå denne delen av tegnet. Den størrelse som ville oppfylle 24:15, ville være en avskyelighet som sto på et hellig sted. Og på et tidspunkt ville den forårsake ødeleggelse av en annen størrelse. Avskyeligheten viste seg å være Folkeforbundet, og jeg skal beskrive hvordan Guds folk gradvis kom til denne konklusjonen.
Fredskonferansen som la grunnlaget, ble holdt i Paris i januar 1919, og Folkeforbundet ble opprettet 10. januar 1920. I årene 1919 og 1920 kritiserte Vakttårnet forsøkene på å opprette Folkeforbundet og selve Folkeforbundet ved flere anledninger. Den grunnleggende årsaken til dette sees i Vakttårnet for 1. januar 1921, side 15 (over) og Vakttårnet 1. november 1922, side 335 (under):
At dette er tanken til dem som dannet Folkeforbundet, vises tydelig av deres ord. For de geistlige hyller Folkeforbundet som «det politiske uttrykk for Guds rike på jorden». Medlemmer av fredsdelegasjonen utpekte det som verdens frelser; og den som ble valgt som dens første president, Mr. Woodrow Wilson, erklærte høylytt at folket måtte akseptere Folkeforbundet som menneskets siste og eneste håp.
Finansfyrstene og jordens mektige herskere samlet seg i Paris til en fredskonferanse, og presteskapet i den nominelle kristenheten sluttet seg til dem; og resultatet var fremveksten av Folkeforbundet, djevelens siste erstatning for Messias’ rike.
Nasjonenes fastsatte tider sluttet i 1914, og Guds rike ble opprettet. I stedet for å akseptere dette riket, opprettet jordens nasjoner Folkeforbundet. Noen geistlige kalte Folkeforbundet «det politiske uttrykket for Guds rike på jorden», og den amerikanske presidenten Woodrow Wilson kalte det «menneskets siste og eneste håp». På denne bakgrunn konkluderte Vakttårnet med rette med at Folkeforbundet var «djevelens endelige erstatning for Messias’ rike».
Første gang en profeti blir anvendt på Folkeforbundet, er i Vakttårnet for 1. januar 1921, side 11:
Åpenbaringen (13:11) fortsetter: «Og det [det andre dyret, Storbritannia] hadde makt til å gi liv til dyrets bilde, for at dyrets bilde skulle tale og sørge for at alle som ikke ville tilbe dyrets bilde, skulle bli drept». Med andre ord utøvde Storbritannia, på samme måten som et lam, sin makt til å gi liv til den vanhellige alliansen, Folkeforbundet – de kombinerte elementene av finansfolk, politikere og utro presteskap – og på samme måte som et dyr forårsaket de at alle som ikke ville rette seg etter dets påbud, skulle ble erklært som hors de combat [tatt ut av kamp] – gjort ubrukelige, uten evne til å utøve makt.
Folkeforbundet var identisk med dyrets bilde. Dette er noe Jehovas vitner fortsatt tror, men de tror ikke på alle detaljene i sitatet. Den neste identifikasjonen finnes i Vakttårnet for 15. juli 1926, side 215 (over), og Vakttårnet for 15. november 1927, side 341 (nedenfor):
FORBUNDET FORUTSAGT
Gud forutsa de sju verdensmaktene, nemlig Egypt, Assyria, Babylon, Medo-Persia, Hellas, Roma og det britiske imperiet, og forutsa også at det åttende skulle vokse frem av de sju. Sistnevnte er også symbolisert som et «dyr» (i 17:3), fordi dets formål er å herske og kontrollere jordens folk. Herren forutsa dets fødsel, dets korte eksistens og dets evige ende. – Åpenbaringen 17:10,11; Jesaja 8:9, 10.
Det britiske imperiet er derfor den sjuende verdensmakten; og Folkeforbundet, som er den kombinerte kristenheten, inkludert selvfølgelig det britiske imperiet, som er den virkelige livgiveren til Folkeforbundet, er den åttende; og både den syvende og den åttende fungerer samtidig, og begge synes bestemt til samme skjebne.
Folkeforbundet identifiseres som den åttende verdensmakten som er nevnt i Åpenbaringen 17:10, 11. Dette er også synet i dag. Åpenbaringen 13:1, 2 beskriver et villdyr som er identisk med villdyret i 17:3, bortsett fra at det sistnevnte dyret er skarlagenrødt. Dette skarlagenrøde dyret kan sees på som et bilde av villdyret i Åpenbaringen 13:1, 2. Den nåværende forståelsen er at det skarlagenrøde villdyret, som er et bilde av villdyret i Åpenbaringen 13:1, 2, symboliserer Folkeforbundet og De forente nasjoner. I 1926 eksisterte bare Folkeforbundet.
Første gang Folkeforbundet identifiseres som den avskyelighet som forårsaker ødeleggelse, er i Vakttårnet for 15. august 1931, side 245:
I dag ser Guds «trofaste tjener»-klasse «den avskyelighet som forårsaker ødeleggelse», omtalt av profeten Daniel og av Herren Jesus Kristus, stående på det hellige sted. (Matt 24:15) Det er Djevelens produkt, hans organisasjon, og det er «dyrets bilde», Folkeforbundet. Det har sitt sete i det hellige stedet for organisert religion som kaller seg Guds hellige navn og hevder å være Jehova Guds begunstigede; og dermed blir Jehovas navn hånet og vanhelliget. Dets fremste promotører og støttespillere er nasjonene som kaller seg «kristne nasjoner».
Denne identifikasjonen betyr at Folkeforbundet er avskyeligheten som forårsaker ødeleggelse, nevnt i Matteus 24:15, og bildet av villdyret i Åpenbaringen 13:1-2, som er det skarlagenrøde villdyret i Åpenbaringen 17:3. Dette er også Jehovas vitners nåværende syn, og de inkluderer også De forente nasjoner.
La oss vende tilbake til Paulus’ ord i Romerne 10:14: «Hvordan skal de da høre uten at noen forkynner? Hvordan kan vi anvende disse ordene?» Det ville vært umulig for enhver oppriktig leser av Bibelen å bruke dømmekraft og identifisere «avskyeligheten som forårsaker ødeleggelse». Grunnen til at de ledende brødrene kunne gjøre denne identifikasjonen var at de hadde identifisert Guds folk, forstått den kronologiske rammen for Jesu nærvær og erkjent at riket ble opprettet i 1914. I forhold til denne informasjonen kunne de ledende brødrene gjøre den nevnte identifikasjonen når de kombinerte sin kunnskap om Bibelen med dagens verdenshistorie. De som ikke hadde denne informasjonen om de tre punktene, ville ikke klare å identifisere avskeligheten.
Det kan ikke være noen tvil om at oppriktige mennesker trenger noen til å forkynne for dem, for å identifisere avskyeligheten som forårsaker ødeleggelse.
FORKYNNELSEN OM DET OPPRETTEDE RIKE
På den tredje siste dagen av Bibelstudentenes stevne i Cedar Point i USA i dagene 5. til 13. september 1922 holdt J. F. Rutherford en tale, og hans siste ord var: «Forkynn, forkynn, forkynn kongen og hans rike.» Dette var starten på oppfyllelsen av en del av tegnet som er uttrykt i Matteus 24:14.
14 Og dette (houtos) gode budskap om riket skal forkynnes på hele den bebodde jord til et vitnesbyrd for alle nasjoner; og så skal enden (telos) komme.
Merk dere at dette skriftstedet ikke refererer til en generell forkynnelse av det gode budskap om riket. Det demonstrative pronomenet houtos («dette») viser at det er en spesiell type godt budskap om riket. Et demonstrativt pronomen må referere tilbake til noe, så hva refererer «dette» til? Det refererer til det samme budskapet som Jesus forkynte: «Guds rike er kommet nær», «Guds rike er midt iblant dere».
Ikke bare er Jehovas vitner de eneste som forkynner at Guds rike ble opprettet i 1914, men de er også den eneste gruppen der alle medlemmer er forkynnere og sprer dette gode budskapet om riket til alle nasjoner. Denne verdensomspennende forkynnelsen har funnet sted i det 20. og 21. århundre, men ikke i tidligere århundrer. Dette er en oppfyllelse av tegnet på Jesu nærvær og endens tid. «Å se og forstå» dette tegnets natur kan bare oppnås gjennom andres forkynnelse.
I det følgende vil jeg vise den sanne naturen til denne hendelsen som er en del av tegnet.
Vi legger merke til at det gode budskapet om riket som ville bli forkynt som en del av tegnet, bestemmes av det demonstrative pronomenet houtos (dette). Et demonstrativt pronomen må referere tilbake til noe, så hva refererer «dette» til? Det var en forskjell mellom forkynnelsen av Jesu og disiplenes angående Guds rike da han var på jorden og forkynnelsen av riket av hans etterfølgere etter at han hadde steget opp til himmelen.
Matteus 4:17 forteller at Jesus forkynte at «himlenes rike er kommet nær, det var midt iblant dem. Han befalte apostlene sine å forkynne det samme budskapet.» Som jeg allerede har vist, viser Lukas 17:21 hva grunnen til denne forkynnelsen var, at Jesus, kongen i Guds rike, var midt iblant dem.
Matteus 4:17
17 Fra da av begynte Jesus å forkynne og si: «VIS anger, for himlenes rike er kommet nær.»
Matteus 10:7
7 Når dere går av sted, skal dere forkynne og si: ’Himlenes rike er kommet nær.’
Lukas 17:20, 21
20 Men da han ble spurt av fariseerne om når Guds rike skulle komme, svarte han dem og sa: «Guds rike kommer ikke på en iøynefallende måte; 21 heller ikke kommer folk til å si: ’Se her!’, eller: ’Der!’ For se, Guds rike er midt iblant dere.»
Da Jesus hadde steget opp til himmelen, kunne ikke hans etterfølgere forkynne at Guds rike var kommet nær, fordi han ikke var iblant dem. Men som det fremgår av de fem sitatene fra Apostlenes gjerninger nedenfor, forkynte hans etterfølgere om det kommende Guds rike etter Jesu død. Hva forkynte de?
I følge 2. Timoteus 4:1 visste de at Guds rike ville komme i fremtiden fordi det kommende riket er knyttet til Jesu fremtidige tilkjennegivelse. 2. Peter 1:11 viser at et viktig aspekt ved å forkynne Guds rike var at personer som omvendte seg og begynte å tjene Gud, kunne få adgang til Guds rike. Jeg siterer syv passajer som viser til forkynnelsen av Guds rike, men ikke at riket var kommet nær:
Apostlenes gjerninger 8:12
12 Men da de trodde Filip, som forkynte det gode budskap om Guds rike og om Jesu Kristi navn, lot de seg døpe, både menn og kvinner.
Apostlenes gjerninger 19:8
8 Og han gikk inn i synagogen og talte med frimodighet i tre måneder, idet han holdt foredrag og talte overbevisende om Guds rike.
Apostlenes gjerninger 20:25
25 Og nå, se, jeg vet at dere ikke mer skal se mitt ansikt, alle dere som jeg gikk og forkynte riket iblant.
Apostlenes gjerninger 28:23
23 De avtalte nå en dag med ham, og de kom i større antall til ham der han bodde. Og han forklarte saken for dem, idet han avla et grundig vitnesbyrd om Guds rike og talte overbevisende med dem om Jesus ut fra både Moseloven og Profetene, fra morgen til kveld.
Apostlenes gjerninger 28:31
31 og forkynte Guds rike for dem og underviste om de ting som gjelder Herren Jesus Kristus, med den største frimodighet i tale, uten hindring.
- Timoteus 4:1
1 Jeg pålegger deg høytidelig overfor Gud og Kristus Jesus, som skal dømme de levende og de døde, og ved hans tilkjennegivelse og hans rike.
2 Peter 1:11
11 Ja, slik skal det i rikt mål bli gitt dere adgang til vår Herre og Frelser Jesu Kristi evige rike.
Nå kan vi forstå bestemmelsen om «dette» i «evangeliet om riket». Det var Jesus som ga tegnet. Dette gode budskapet om riket, det gode budskapet om riket som Jesus forkynte: «riket er kommet nær»; «riket er midt iblant dere», skulle igjen forkynnes som en del av tegnet på hans nærvær og avslutningen på tingenes ordning. Og som vi har sett, støttes dette av Lukas 21:31:
31 Slik skal dere også, når dere ser disse ting skje, vite at Guds rike er nær.
Når Jesu etterfølgere så alle hendelsene som til sammen utgjorde tegnet, ville de vite at Guds rike var nær. Og det var dette budskapet de skulle forkynne. De eneste som forkynner det samme budskapet som Jesus forkynte, at riket er her, at riket er opprettet, er Jehovas vitner.
VI KAN FORTSATT SE TEGNET
Jesus sa at «nasjon skal reise seg mot nasjon og rike mot rike.» Dette skjedde for første gang i første verdenskrig i 1914, og det skjedde for andre gang med andre verdenskrig i 1945. Da denne krigen begynte, var mange av Jesu etterfølgere i tvil om denne store krigen ville føre til den store trengsel.
Mellom 18. og 20. september 1942 ble «Den nye verdens teokratiske stevne» holdt i Cleveland, Ohio og i andre byer. På den siste dagen holdt N. H. Knorr talen «Freden – kan den vare?» Han tok utgangspunkt i Folkeforbundet og viste at krigen ville ta slutt, og at det ville komme en periode da det gode budskap om riket skulle forkynnes før den store trengsel. Jeg siterer Åpenbaringen 17:8–11:
8 Villdyret som du så, det var, men er ikke og skal likevel til å stige opp av avgrunnen, og det skal gå bort til tilintetgjørelse. Og når de som bor på jorden, ser at villdyret var, men ikke er, og likevel kommer til å være nærværende, skal de undre seg med beundring, men deres navn er ikke fra verdens grunnleggelse blitt skrevet i livets bokrull.
9 Her er det den forstand som har visdom, kommer inn: De sju hoder betyr sju fjell, som kvinnen sitter på. 10 Og det er sju konger: Fem har falt, én er, den andre er ennå ikke kommet, men når han kommer, skal han bli en kort tid. 11 Og villdyret som var, men ikke er, det er også selv en åttende konge, men utspringer fra de sju, og det går bort til tilintetgjørelse.
Knorr påpekte at villdyret (den åttende kongen) – Folkeforbundet – nå var dødt og i avgrunnen. Men profetien viser at villdyret ville stige opp fra avgrunnen og være til stede igjen. Dette krever at krigen tar slutt, at Folkeforbundet igjen begynner å fungere, og at det vil bli en periode med fred.
I løpet av det 21. århundre har det vært minst 150 væpnede konflikter hvert år, og syv millioner mennesker døde av covid-19 under pandemien fra 2020 til 2024. Siden 1914 har det også vært mange store jordskjelv, noe som også er en del av tegnet.Men hvor lenge skal vi se hendelser som er knyttet til tegnet på Jesu nærvær?
[1] Se min artikkel: «Sign 9: “Cutting short the days of the great tribulation on account of the chosen ones. » Denne artikkelen viser at «the chosen ones» som er nevnt i 24:22, ikke er salvede kristne, men de som vil overleve den store trengsel og som vil leve i det jordiske paradiset.
TIDSGRENSEN FOR «DENNE GENERASJON»
Fordi det hebraiske ordet dōr og det greske ordet genea, som begge blir oversatt med «generasjon», og refererer til overlappende livsløp av et stort antall uidentifiserte personer, ser det ut til at vi ikke kan sette en grense for slutten på «denne generasjon». La oss se nærmere på spørsmålet.
MEDLEMMENE AV DET STYRENDE RÅDS FEILAKTIGE TOLKNING
De nåværende medlemmene av det styrende råd har forsøkt å sette en grense for lengden på «denne generasjonen som ikke skal forsvinne». Jeg siterer Vakttårnet av 15. januar 2014, side 31, én gang til:
15 I sin detaljerte profeti om avslutningen på denne tingenes ordning sa Jesus at «denne generasjon slett ikke skal forsvinne før alt dette skjer». (Les Matteus 24:33–35.) Vi forstår det slik at «denne generasjon», som Jesus nevnte, omfatter to grupper av salvede kristne. Den første gruppen opplevde 1914, og de så at tegnet på Kristi nærvær begynte i det året. De som utgjorde denne gruppen, var ikke bare i live i 1914, men de var også blitt åndssalvet som «Guds sønner» i det året eller før. – Rom 8:14–17. (Ordene «i live» og «åndssalvet» er i kursiv i originalen)
16 Den andre gruppen som «denne generasjon» omfatter, er salvede som en tid har levd samtidig med noen i den første gruppen, og som dessuten ble salvet med hellig ånd mens noen i den første gruppen fremdeles var på jorden. Det er altså ikke slik at alle salvede som lever nå, er en del av «denne generasjon» som Jesus snakket om. De som tilhører den andre gruppen, begynner nå å komme opp i årene. Men Jesu ord i Matteus 24:34 gjør oss sikre på at i hvert fall noen fra «denne generasjon slett ikke skal forsvinne» før de opplever begynnelsen på den store trengsel. Dette bør styrke vår overbevisning om at det er kort tid igjen før Kongen i Guds rike går til handling for å tilintetgjøre de onde og innføre en rettferdig, ny verden. – 2. Pet 3:13
Det styrende råds tolkning er at «denne generasjonen» refererer til to grupper av Jesu salvede etterfølgere: Én gruppe levde i året 1914, og de så den første delen av tegnet, som var første verdenskrig. Livsløpet til den andre gruppen av salvede overlapper livsløpet til den første gruppen. Og den store trengsel vil komme mens noen av denne andre gruppen av salvede fortsatt levde på jorden. Denne tolkningen er feil av to grunner:
1) Det greske ordet genea refererer ikke til de overlappende livene til to personer eller to bestemte grupper av personer. Men ordet refererer til de overlappende livene til alle de milliarder av mennesker som lever på en bestemt tid.
2) Når Jesus snakker om «dere», refererer han ikke bare til de salvede kristne, men til alle sine etterfølgere som vil se de forskjellige hendelser som utgjør tegnet.Jeg har allerede drøftet punkt 1, og i det følgende vil jeg drøfte punkt 2. Jeg begynner med å sitere Matteus 24:32–37:
32 Lær dette av fikentreet som en illustrasjon. Så snart dets unge gren blir myk og skyter blad, vet dere at sommeren er nær. 33 Likeså skal dere også, når dere ser (horaō) alt dette, vite at han er nær ved dørene. 34 Jeg sier dere i sannhet at denne generasjon slett ikke skal forsvinne før alt dette skjer. 35 Himmel og jord skal forsvinne, men mine ord skal ikke forsvinne. 36 Om den dag og time vet ingenuity, verken himlenes engler eller Sønnen, men bare Faderen. For akkurat som Noahs dager var, slik skal Menneskesønnensnærvær være.
Jeg gjentar svaret på spørsmålet om hvem pronomenet «dere» (flertall) referer til. For det første refererer det til disiplene som stilte spørsmålene, og til personer som var Jesu disipler, som ikke hadde blitt døpt og salved med hellig ånd. For det andre refererer det til alle Jesu salvede etterfølgere som levde i det første århundre evt. før Jerusalems ødeleggelse. For det tredje referer det til Jesu etterfølgere som lever under hans nærvær og avslutningen på tingenes ordning. Dette er først og fremst personer som ser fram til å levei det jordiske paradis, dernest er det de få salvede Jesu etterfølgere som lever i denne tiden.
Dette betyr at argumentet til medlemmene av det styrende råd om at «denne generasjon» inkluderer to grupper av salvede kristne, og at tiden er kort fordi medlemmene av den andre gruppen har en høy alder, helt klart er feil.
GENERASJONENS TIDSBEGRENSNING BASERT PÅ JUBELÅRETS KRONOLOGI
Jeg har vist at fordi en generasjon representerer overlappingen av levetiden til alle som lever på et bestemt tidspunkt, og at generasjoner i fortiden på grunn av dette kan være 200 år eller mer. Den første delen av tegnet som Jesus nevnte, som var knyttet til generasjonen som «slett ikke skal forgå» før den store trengsel kommer, var første verdenskrig, som startet i 1914. Antyder dette at «denne generasjonen» kan strekke seg over så mye som 200 år? Svaret er nei!
Jubelårets kronologi setter en begrensning på lengden på «denne generasjonen». I min artikkel, «Betydningen av året 1914 – å forstå nasjonenes fastsatte tider (del III)», demonstrerer jeg at Jesu Kristi tusenårige styre er den motbillelige sabbat, som er den sjuende perioden av Jehovas 7000 år lange hviledag. På den sjette dagen skapte Jehova Adam, og senere skapte han Eva. Ifølge denne jubelårskronologien vil Jesu tusenårige styre begynne 6000 år etter at Jehova endte sin gjerning ved å skape Eva.[1]
Vi vet at det i år 1975 hadde gått 6000 år fra Adams skapelse. Men siden vi ikke vet hvor mye tid som gikk mellom Adam og Evas skapelse, kan vi ikke fastslå dagen og timen når Jesus kommer som dommer i den store trengsel. (Matteus 24:36) Men hva vet vi? Det er en grense for tiden som gikk mellom Adam og Eva, som vi ser i 1. Mosebok 4:25 (over) og 5:3 (nedenfor):
25 Så hadde Adam igjen omgang med sin hustru, og deretter fødte hun en sønn og gav ham navnet Set, for, som hun sa: «Gud har innsatt en annen ætt for meg i Abels sted, fordi Kain drepte ham.»
3 Og Adam levde så i hundre og tretti år. Da ble han far til en sønn som var ham lik, som et bilde av ham, og han gav ham navnet Set.
Fordi Set ble født da Adam var 130 år gammel, ble Eva skapt mindre enn 130 år etter Adams skapelse. Dette betyr at den tusenårige regjering vil komme mindre enn 130 år etter 1975.
I dag har det gått 50 år siden 1975. Fordi det tusenårige styret ikke har begynt, vet vi at det gikk minst 50 år mellom skapelsen av Adam og Eva. Dette åpner et vindu på 80 år (til Sets fødsel) for når Eva ble skapt.
Hva skjedde etter Evas skapelse og før Sets fødsel? Kain og Abel ble født, de vokste opp og ble voksne, og deretter drepte Kain Abel. Tiden for at dette skulle skje må trekkes fra de nevnte 80 årene for å finne tidsperioden da Eva ble skapt.
Konklusjonen er at året 1975 er det siste sikre året vi kjenner til i tidens strøm – 6000 år etter Adams skapelse. På grunn av dette vet vi at jubelårssabbaten, som er Jesu Kristi tusenårige regjering, vil starte mye mindre enn 80 år fra nå. Og dette betyr at generasjonen «som aldri skal forgå» før jubelårssabbaten begynner, også slutter mye mindre enn 80 år før det året vi lever i.
| Vi vet at tidsgrensen for «denne generasjonen» er 130 år fra året 1975 eller 80 år fra det året vi lever i. På grunn av den kronologiske informasjonen i De hellige skrifter vet vi at vi kan forvente begynnelsen av det motbilledlige jubelåret, Jesu Kristi tusenårige regjering, mye mindre enn 80 år fra det året vi lever i. |
AVSLUTTENDE BEMERKNINGER
Når folk som snakker norsk og bruker ordet «generasjoner», refererer de ofte til en far som får et barn, og dette barnet som får et barn – dette er tre generasjoner. Dette er en naturlig måte å bruke ordet «generasjon» på, og det hebraiske ordet dōr og det greske ordet genea brukes også på denne måten i Bibelen. En mer vanlig bruk av «generasjon» i Bibelen er «en stor gruppe mennesker med overlappende levetid». Tre eksempler fra Bibelen der denne definisjonen brukes, har blitt drøftet, og jeg har vist at lengden på «generasjon» i disse beretningene var mellom 140 og 200 år.
På grunn av kronologien til det motbilledlige jubelåret, vil «denne generasjon» som er nevnt i Matteus 24:34, være mindre enn 200 år, til og med mindre enn 140 år. Vi vet at året 1975 representerer 6000 år fra Adams skapelse, og vi vet også at «denne generasjon» vil slutte mindre enn 130 år fra 1975. Vi kjenner ikke tidspunktet og timen for Jesu komme som dommer og for begynnelsen av Jesu Kristi tusenårige regjeringstid. Men på grunn av grensen på mindre enn 130 år fra 1975, vet vi at «denne generasjonen» vil slutte lenge før det har gått 80 år fra det året vi lever i.
[1]. https://mybelovedreligion.no/2025/06/23/the-appointed-times-of-the-great-jubilee-the-importance-of-the-year-1975-part-iii/
